You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
32<br />
PORTRETTET<br />
TekST: BJØRN GRIMSMo FOTO: ASBJØRN HAMMERVIK FLØ<br />
Samfundets skrømt<br />
På Studentersamfundet finnes det en mann som går i sin fars fotspor.<br />
Gjennom dører som ikke eksisterer.<br />
Tormod Trulssønn Gjestland er fem år. Han sitter høyt<br />
hevet over Storsalen, helt bakerst og ute av syne,<br />
i kinorommet. Han ser med store øyne på UKErevyen<br />
der nede. Mor og far er på huset et sted og jobber, og har<br />
satt ham fra seg her oppe. Han forstår ikke teksten, men<br />
kan allerede revysangen utenat. Det er ikke første gang<br />
han sitter her, og det vil bli veldig lenge til siste.<br />
28 år Har GåTT, og det er to dager til UKA begynner på ny.<br />
Tormod sitter på kontoret til IT-komiteen med en utfordring<br />
i fanget. Kassasystemet til Samfundet har brutt sammen.<br />
I et flettverk av ledninger, tastatur, skjermer og terminaler<br />
sitter han og funderer.<br />
Alle som har vært på Samfundet, har sett ham. Høy,<br />
rødhåret og alltid på farten. Han henger på veggen på<br />
Lyche, avbildet halvt gjennomsiktig mot hyllene i biblioteket,<br />
men dette er det eneste stedet han står stille. Han<br />
har vært med på Samfundet siden han begynte å studere i<br />
1994, men har pensjonert seg fortløpende de siste årene.<br />
Det betyr imidlertid ikke at han er ferdig på huset.<br />
– Jeg ble tvangsinnmeldt i Akademisk Radioklubb 98-<br />
99ish, sier Tormod med ettertrykk.<br />
– Tvangsinnmeldt? Hva betyr det?<br />
Det er som å trykke på den røde knappen. Tormod starter<br />
opp minnet, og leverer en strøm av intern informasjon:<br />
– I radioklubben er det sånn at hvis du henger på<br />
hybelen over lengre tid, så får du innmeldingsskjema og<br />
beskjed om å skrive under. De har «tatt» folk før. Tidligere<br />
IT-komitéleder ble innmeldt i vår. De er for øvrig ikke en<br />
gjeng formelt sett, på samme måte som Sanger’n ikke er<br />
en gjeng, men blir...<br />
Tormod forteller om interne<br />
regler i Akademisk Radioklubb,<br />
ʻʻJeg<br />
har et rykte å ta vare på. Jeg<br />
må oppføre meg som et spøkelse<br />
om hvordan gjengsystemet<br />
fungerer, og om Finansstyrets<br />
rolle. Det går fort en ti-femten<br />
minutter når Tormod begynner<br />
å legge ut om hva han vet.<br />
– Hvor lenge blir du på Samfundet?<br />
– Det blir noen timer. Det er altfor mye dill som burde<br />
vært fikset før UKA.<br />
Men hva med den store sammenhengen? Tormod er<br />
ikke sikker.<br />
– En dag drar jeg. Sier «hei, hallo, hadet», for å se<br />
om det går an.<br />
– Hvor drar du hen da?<br />
Det kommer ikke noe svar. Tormod sitter og ser mystisk<br />
ut.<br />
nOen Har SaTT Fra SeG en stor palle med såpe og tørkepapir<br />
ved trappa på baksida. Eieren må finnes. Samtidig har<br />
NRK kommet for å filme i Storsalen, og skal ha tak i noen<br />
ansvarlige i UKA. Tormod haster på kryss og tvers mellom<br />
de røde murene. Ut på Fengselstomta bærer det, og hoppe<br />
fra palle til palle over søla for å komme til UKA-brakkene.<br />
og så tilbake, opp til kontoret til IT-komiteen igjen.<br />
Han trenger assistanse fra dem som har utviklet<br />
programvaren i kassasystemet, men det er ingen som<br />
svarer på supporttelefonen. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> benytter det<br />
lille åpenrommet til å forsøke å konfrontere ham med et<br />
sitat på internett. Men der hadde vi bommet.<br />
– Det var fetteren min, flirer Tormod.<br />
Når man forholder seg til Tormod Gjestland gjelder<br />
det nemlig å være på vakt. Det er ikke nødvendigvis riktig<br />
Tormod man har huket tak i.<br />
– Jeg heter Tormod T. Gjestland. Jeg har fetter, onkel,<br />
farfar og tippoldefar som heter Tormod.<br />
Han har aldri måttet forholde seg til særlig mange<br />
forskjellige navn i familien. Kanskje har dette gjort jobben<br />
på Samfundet vanskeligere.<br />
– Jeg er dårlig på navn. Jeg tar folk på stilling.<br />
Det holder ikke å fortelle meg hvem du er. Hva er du? Hva<br />
slags informasjon man kan få ut av meg avhenger av hva<br />
slags stilling man har, og hvem av meg man spør.<br />
Tormod beskriver det som at han går med mange forskjellige<br />
hatter, én for hver oppgave han har.<br />
– Det er rene hatte-slalåmen.<br />
Han fikler med et nøkkelknippe. Blant et utall nøkler<br />
er det en som ser ut til å tilhøre en bil. Vi spør hva slags<br />
doning han kommer til Samfundet med.<br />
– Det får du ikke vite, smiler han hemmelighetsfullt.<br />
TOrMOd LeGGer iGjen beskjed på svareren, og farter ut av<br />
kontoret. Pallen med papir står fortsatt på baksida. Ingen<br />
har tatt ansvar. Han haster<br />
avgårde, alltid tre skritt foran<br />
<strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong>. opp trappene<br />
igjen, to trinn av gangen.<br />
– Det er kjempegøy å intervjue<br />
meg, ikke sant, spør han<br />
ironisk over skulderen.<br />
– Du svarer ikke på så mange<br />
av spørsmålene.<br />
– Jess!<br />
Ekkoet gjaller triumferende ned trappegangen ved<br />
nordre sideloft.<br />
– Jeg har et rykte å ta vare på. Jeg må oppføre meg<br />
som et spøkelse.<br />
Her er altså forklaringen på Lyche-fotografiet. Tormod<br />
Gjestland er kjent som spøkelset på Samfundet. Han har til<br />
og med en e-postadresse som henspiller på denne stillingen:<br />
spokelse@samfundet.no.<br />
Men hva menes egentlig med at han er spøkelse? Hva<br />
er det jobben innebærer?<br />
– Jeg går gjennom dører som ikke finnes. Folk ringer<br />
meg når de har gått seg bort. De ser for seg at jeg skal møte<br />
dem i døra der de står, og så kommer jeg inn en helt annen.<br />
Hvis de kontrollerer alle dørene inn i et rom, forventer de
Change language