kultur - Under Dusken

ʻʻ at jeg skal materialisere meg midt på gulvet.
SpøkeLSe OG Tekniker, Tormod får liten tid til hvile.
Et sentralt spørsmål som før eller siden dukker opp er
derfor:
– Hvorfor gidder du?
– Det er med meg som med alle andre som har vært
med i mer enn fem år. Man ønsker å gi noe tilbake for alt
det Samfundet har gitt. I og med at man har vært med i
flere gjenger, brenner man for Samfundet, ikke noen av
gjengene.
– Har du noen gang vært skikkelig lei av alt sammen?
– Neei...
Tormod drar litt på det.
– Man har aldri vært lei av Studentersamfundet, men man
kan bli rimelig lei av personene som har stillingene.
Han er imidlertid ikke den personen som lager bråk
og konflikt.
– Hvis jeg ikke liker gjengsjefen, bytter jeg bare
gjeng.
Han foretrekker dog å bli der han er. Venner har han
mest av i de gjengene hvor sirkulasjonen ikke er så rask.
– Du har to typer folk på Samfundet: De som er med mens
de studerer, og er intense i en tre-fire år, og så er det de
som er med over lengre tid. Ta for eksempel i orkesteret, der
har du Helge Raftevoll, som begynte som trombonist i ’77,
og sluttet først nylig. og på Sanger’n er det folk som bare
synger og synger. Man velger sine gjenger med omhu.
bLanT SaMFUndeTS GaMLe Travere har det alltid vært
en Gjestland. Tormods foreldre har for eksempel hatt lang
fartstid her. opphavet, Truls Tormodssønn Gjestland, hadde
det i sin tid hektisk som Samfundet-mann. Her møtte han
Tormods mor, Marthe, som var like aktiv. De har vært med
siden, og begge har i år UKE-jobb i Supperevyen. Truls er
rimelig klar på hvorfor Tormod har havnet der han har
havnet.
– De aller fleste mennesker gjør og oppfører seg som
foreldrene. Bare se på toppolitikere som Stoltenberg. Jeg
har vært på Samfundet siden 1963, og Tormod var ikke
store karen første gang han ble med. Det var det miljøet
han ble eksponert for, så det er helt naturlig at han ble
værende.
– Spørsmålet alle stiller seg er naturligvis: Ble Tormod T.
Gjestland unnfanget på Studentersamfundet?
– Nei, det kan jeg bestemt si at han ikke ble. Det skjedde
med fullt overlegg, men ikke på Samfundet. Der har det
derimot vært mange andre som det ikke ble noe av.
34
PORTRETTET
Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er konseptet?
MOr MarTHe beskriver Tormod som en veldig pliktoppfyllende
gutt som fant løsninger på det meste. Han begynte tidlig å
spille fiolin, men oppdaget snart at han hadde så store never
at det bare var å gå løs på kontrabassen.
Det ble mye Samfundet med årene, blant annet arbeidsuke
på kjøkkenet i sjuende klasse. Det eneste avbruddet var på videregående,
med ett år sjøfartsfag. Da seilte han med Christian
Radich til USA, og deltok i Colombus-regattaen av 1992.
Men i konkurranse med Studentersamfundet måtte de
sju hav gi tapt. Tormod vendte snart tilbake til hjembyen for
å studere. Han tok sivilingeniør i maskin ved Gløshaugen,
og tjener nå til livets opphold som datasupporter. Han bor
på et rom han leier i familiens hus på Nardo. Hele familien
er travel, men de deler kjøkken, så en sjelden gang er det
felles frokost.
– Hver vår bolle med havregrøt, forteller Marthe.
Men deT er SaMFUndeT som forblir den sentrale institusjonen
i Tormods tilværelse. og nå får han uttelling for all
tida han har brukt: omsider er det utvikling med kassasystemet
til Samfundet.
– Jess!
Det er kontakt mellom alle parter, og det fargekodede
displayet dukker opp på den trykkfølsomme skjermen. Tormod
prøver ut forskjellige funksjoner, og snart tikker en kvittering
ut fra kortterminalen.
– Hva føler du nå?
– Jeg føler at vi har kommet litt nærmere UKA, gliser han
fornøyd.
daGenS vikTiGSTe jObb er unnagjort. Det er tid til å lene
seg tilbake i stolen.
– Hva ville du ha gjort om Samfundet en dag plutselig
forsvant?
– Jeg ville ha engasjert meg i andre ting.
Det blir stille en lang stund.
– Mest sannsynlig ville jeg ha spilt i et orkester. Jeg er
også medlem i Trondhjem Skiklub og Programvareverkstedet.
– Hvordan er det med drømmer og ambisjoner? Kommer
det noe etter Studentersamfundet?
Men så langt har ikke Tormod tenkt.
– Eat, survive, reproduce, er det ikke det som er
konseptet?
– Blir det noe av det siste, da?
– Den tid, den sorg, smiler han.
Det er faktisk ganske mange som har spurt ham om
han har tenkt å gjøre som opphavet; om han har funnet
dame på Samfundet og planlegger en arving til spøkelsestittelen.
– Alle får det samme svaret: Ikke noe svar. Kanskje er
jeg den siste Gjestland på Samfundet.UD
!
TORMOD TRULSSØNN
GJESTLAND
Født 27. mai 1974 på E.C. Dahls stiftelse i
Trondheim.
Tjener til livets opphold gjennom arbeid med
datasupport for ulike oppdragsgivere, deriblant
NTNU.
Har viet store deler av sitt liv til frivillig arbeid
på Studentersamfundet. Er per i dag trafosjef og
spøkelse på huset.
Har på Studentersamfundet vært med i:
Symfoniorkesteret
Salongorkesteret
Akademisk Radioklubb
Videokomiteen
IT-komiteen
Rådet
ISFiT
Har deltatt på samtlige UKEr siden 1995.
Er på UKA07 med som husunderholder i
salongorkesteret.