22.02.2013 Views

kultur - Under Dusken

kultur - Under Dusken

kultur - Under Dusken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

LEDER<br />

På stedet hvil<br />

www.underdusken.no<br />

I den usedvanlig heldige økonomiske situasjonen<br />

Norge er i nå, er det en selvfølge for<br />

enhver regjering å bruke mye penger på høyere<br />

utdanning. I tillegg har vi en rødgrønn regjering<br />

som «vil sikre frie og uavhengige universiteter<br />

og høyskoler som kan gi studentene en forskningsbasert<br />

undervisning tilpasset et moderne<br />

kunnskapssamfunn». Regjeringens forslag til<br />

statsbudsjett for 2008 er imidlertid alt annet<br />

enn offensivt.<br />

Budsjettet er langt fra tilstrekkelig til å gjenopprette<br />

de skadene hvileskjæret har påført<br />

forskning og utdanningskvalitet det siste året.<br />

Fremdeles mangler 220 stipendiatstillinger om<br />

man skal følge Nifu Steps anbefaling; fremdeles<br />

må utdanningstilbudet slankes ved mange<br />

institusjoner på grunn av pengemangel; og<br />

fremdeles vil studentene ha problemer med å<br />

leve som heltidsstudenter uten å jobbe for å<br />

spe på studielånet.<br />

Noen lyspunkter finnes også i budsjettet.<br />

Tiltak for å bedre boligsituasjonen for studenter<br />

og en realøkning i bemidlingen til sektoren<br />

på to prosent er nok til at kunnskapsminister<br />

Øystein Djupedal føler han fremdeles kan gå<br />

med hodet hevet.<br />

Fint for ham, men det gjør dessverre ikke at<br />

problemet forsvinner: Norge fortsetter å sakke<br />

akterut i konkurransen om å bli en internasjonalt<br />

anerkjent kunnskapsnasjon. Konsekvensene er<br />

ennå ikke så tydelige at regjeringen tar dem<br />

alvorlig, men det vil de bli – og da blir det langt<br />

vanskeligere å snu utviklingen.<br />

Ikke glem Burma<br />

– Ikke se på oss som ofre, sa fredsprisvinner<br />

Charm Tong i sin takketale under Den internasjonale<br />

studentfestivalen i Trondheim (ISFiT)<br />

i vinter.<br />

Hun vant Studentenes Fredspris fordi hun<br />

i eksil har viet sitt liv til å sette søkelys på den<br />

burmesiske militærjuntaens overgrep mot<br />

sivilbefolkningen. Særlig har hun fokusert på<br />

hvordan juntaen bruker voldtekt som våpen. Da<br />

hun talte i Olavshallen var det lett å bli imponert<br />

av hennes styrke og grepet av hennes brutale<br />

gjengivelse av militærjuntaens grusomme overgrep.<br />

Men siden har vi kanskje glemt det?<br />

Når vi følger de siste ukers hendelser i Burma<br />

fra avstand her hjemme, må vi unngå nettopp<br />

det. Vi må huske at Studentenes fredspris ble<br />

gitt til Charm Tong på vegne av oss. Mange av<br />

oss kjente ikke situasjonen i landet før hun kom<br />

til Trondheim, men vi gjør det nå.<br />

Det er vår oppgave å stå for den støtten vi<br />

ga Charm Tong og Burma i fjor. Vi skal ikke se<br />

på det burmesiske folk som ofre, men vi må alle<br />

gjøre det vi kan for at ikke undertrykkingen av<br />

folket i Burma igjen blir glemt.<br />

Likestillingsillusjonen<br />

KOMMENTAR<br />

TALE MOLDESTAD<br />

Nyhetsjournalist<br />

I Norge anno 2007 er det mange som ikke lenger<br />

anser likestillingsspørsmålet som et problem. Derfor<br />

kommer det ikke tydelig nok fram at vi fremdeles<br />

har en skjev fordeling av menn og kvinner i ledende<br />

posisjoner – for slik «skal det jo ikke være». Slik<br />

uvitenhet om virkeligheten er farlig, og skaper et<br />

illusorisk skalkeskjul som gir næring til systematisk<br />

skjevutvikling.<br />

FNs kvinnekomité går nå<br />

åpent ut og kritiserer Norge<br />

for den lave kvinneandelen<br />

i høyere vitenskapelige<br />

stillinger ved universitetene.<br />

Påstanden om en sterk<br />

likestillingsmoral i Norge blir<br />

derfor paradoksal.<br />

Maktutredningens lederskapsundersøkelse viser<br />

likevel sterk oppslutning om likestillingsspørsmålet<br />

blant akademiske ledere. Mannsdominansen blant<br />

professorer er omtrent total, og kjønnsdelingen innen<br />

akademia betydelig. Tendensen er at ledere ansetter<br />

personer som er mest mulig lik dem selv, og når de fleste<br />

lederne er menn, blir situasjonen deretter. Dette blir<br />

problematisk når konsekvensen er et akademisk miljø<br />

med skjev kjønnsbalanse: Skjevrekruttering medfører<br />

tap av viktige ressurser. Likestilling står i fare for å bli en<br />

Illustrasjon: Vegard Stolpnæsseter<br />

Prinsesse Märtha er ikke alene om å tro at vi har oppnådd<br />

full likestilling i Norge. Dessverre.<br />

fjern utopi, begrenset av maktmekanismer som virker<br />

i menns favør. Tall fra Ressursbanken for likestilling i<br />

akademia viser at kvinner fremdeles tjener 15 prosent<br />

mindre enn menn i samme arbeidssituasjon. Da hjelper<br />

et sterkt ideal om et likestilt samfunn lite.<br />

At NTNU går imot tidligere vedtak og åpner for<br />

øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner, er<br />

derfor positivt. Andelen kvinner innenfor de norske<br />

utdanningsarenaene øker, men det er likevel langt<br />

igjen før full likestilling innen utdanning og forskning<br />

er oppnådd. I 2005 var kun 17 prosent av professoratene<br />

besatt av kvinner, til tross for at det nå er 60 prosent<br />

kvinner i høyere utdanning.<br />

Studenttinget NTNU ønsker ikke øremerking<br />

av stillinger til kvinner, og<br />

peker på at denne typen<br />

kjønnskvotering kan så tvil om<br />

kvinners dyktighet. Når vi vet<br />

hvor høy andelen av kvinner<br />

med fullført høyere utdanning<br />

er, blir det imidlertid klart at<br />

årsaken til at kvinner sakker<br />

akterut ikke har noe med akademisk kapasitet å gjøre.<br />

Så lenge menn for det meste rekrutterer likesinnende,<br />

er det riktig å igangsette rekrutteringsmekanismer for<br />

å få flere kvinner til vitenskapelige stillinger. Det er<br />

behov for en praksis som synliggjør for folk flest at<br />

vi faktisk fortsatt har et stort problem når det gjelder<br />

likestilling. Øremerking av stillinger til kvinner vil<br />

kanskje ikke være nok til å ta knekken på de mest<br />

inngrodde holdningene i akademia i dag, men kan<br />

være en viktig metode for å få få bukt med disse<br />

holdningene på sikt.<br />

Likestilling står i fare for å<br />

bli en fjern utopi, begrenset<br />

av maktmekanismer som<br />

virker i menns favør

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!