kultur - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

1 TRANSIT En magisk nøkkel I Bolivia er store deler av befolkningen historieløse. Nøkkelen til framtiden ligger i utdanning, mener bolivianske studenter på trondheimsbesøk. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING sivertfr@underdusken.no – Hvis man har utdanning, har man en stemme i Bolivia. Da kan vi være med å skape vår egen hverdag, sier de bolivianske studentene Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez via tolk. De er på et tre måneder langt besøk i Norge. Studentene kommer hit for å fortelle nordmenn hvordan situasjonen er i hjemlandet, samt for å ta med seg erfaring hjem. I prinsippet kan alle bolivianere studere, men i det offentlige utdanningssystemet er det få plasser. I tillegg må man selv dekke store deler av utgiftene. De fleste som studerer må derfor jobbe på dagtid og studere på kveldstid. Studier uten jobb I mange land gir utdanning gode sjanser til en lukrativ jobb. Slik er det ikke i ! BOLIVIA Bolivia løsrev seg fra Spania i 1825. Siden den tid har landet opplevd nærmere 200 statskupp. Omtrent 87 prosent av landets befolkning kan lese og skrive. Landets president, Evo Morales, jobber for å øke denne prosentandelen. Få har mulighet til å studere i landet, blant annet fordi de ikke har muligheten til å dekke utgifter i forbindelse med studiene. Bolivia har alle forutsetninger for å være et rikt land. Landet byr på enorme mengder råvarer og naturressurser, men likevel har landet stor fattigdom. De siste årene har landet gjenerobret eierskapet til slike ressurser, gjennom omfattende nasjonaliseringsprosesser. Bolivia. – Mange studerer i fem år for å ende opp som taxisjåfører, forteller studentene. Arbeidsmarkedet er mettet, og uoffisielt eller svart arbeid er svært utbredt i landet. Jentene ønsker seg fundamentale endringer, slik at alle landets innbyggere kan få bedre livskvalitet. Nøkkelen for disse fundamentale endringene ligger i kunnskap. – Utdanning er som en magisk nøkkel, sier jentene. Å tilegne seg kunnskap gjennom utdanning er såpass viktig at det å få en god jobb blir uviktig i forhold, mener de bolivianske jentene. – En stor prosentandel av befolkningen aner ingenting om landets historie. Hvis de læres opp vil de få et bedre liv. Kunnskap til massene er derfor en viktig kampsak, forteller Condori og Martinez. Begge bruker deler av fritiden på organisasjonsarbeid for å gi flere muligheten til skolegang og utdanning. I de siste årene har det generelle utdanningsnivået blitt hevet, blant annet på grunn av dette arbeidet. Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) jobber med solidaritets- og informasjonsarbeid i området. Som et ledd i arbeidet sender LAG ungdommer til Latin-Amerika. Gjennom sør-nordprogrammet tar de også imot studenter fra land i Latin-Amerika, og det var BOLIVIA Omtrent halvparten av Bolivias befolkning er etterkommere av quechua og ayamaraindianere. Kilder: CIA World Fact Book og Wikipedia nettopp slik Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa kom til Norge. Et land i endring Bolivias historie har siden europeernes inntog i Sør-Amerika bestått av kolonimakter og militærdiktatur. På sytti- og åttitallet var landet preget av menneskerettighetsbrudd og dårlig økonomistyring, som bidro til store forskjeller mellom folk. På nittitallet fikk Sánchez de Lozada makten, og startet en aggressiv kampanje for å effektivisere økonomien. Flere og flere utenlandske aktører kom på banen, og fikk etter hvert kontroll over Bolivias naturressurser. I 2005 vant Evo Morales presidentvalget med klar margin. Morales begynte å føre en politikk for å renasjonalisere naturressursene. Han annonserte at dette ikke skulle innebære ekspropriering, men benyttet seg likevel av militære styrker, blant annet for å ta kontroll over flere gassfelt. Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez er glade for at Evo Morales sitter ved makten. – Før var det Verdensbanken som satte rammene for utdanningen. Det neo-liberale systemet gjorde ingenting for å endre mentalitetene som eksisterte, som synet på urbefolkningens rolle i samfunnet, sier jentene. Bolivia er det landet i Sør-Amerika som har høyest andel urbefolkning. Morales stammer, i motsetning til sin forgjenger, fra en av Bolivias urbefolkningsgrupper, og jentene mener det gir ham bedre grunnlag for å skape rettferdighet. – Blant annet gir staten nå 500 kroner i året til barnefamilier som sender barna på skolen, sier Condori og Martinez. – Populær president Førsteamanuensis Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo forteller at Bolivias endringer har blitt godt mottatt i hjemlandet. – Regjeringer opplever ofte en dramatisk nedgang i tillit etter noen år i førersetet, men dette har ikke skjedd med Morales, forteller han. Selv om Bolivia også tidligere har hatt statsledere med tilknytning til urbefolkningen, er Morales den første som i Krøvels øyne virkelig vil jobbe for disse folkegruppene. Vestlige medier har i stor grad fokusert på nasjonaliseringsprosessene som 9. oktober - 22. oktober 2007 har blitt igangsatt. Krøvel forteller at disse ikke er så dramatiske som de høres ut som. – For eksempel er de mye mer moderate enn de prosessene som skjedde i oljebransjen i Norge på søttitallet, sier han. Krøvel mener at på kort sikt vil ikke nasjonaliseringen skape problemer for landet, fordi naboland som Brasil og Venezuela byr på støtte. På lang sikt, derimot, er det mye vanskeligere å spå utviklingen. – Utlendinger kan nok bli mindre villige til å investere, tror han. Mye gjenstår Ifølge de bolivianske studentene har Morales' sosialistiske regjering rukket å gjøre mye for de lavere samfunnslag,
www.underdusken.no TRANSIT uRBEFOlKNINg: Omtrent halvparten av Bolivias innbyggere stammer fra en urbefolkningsgruppe. Utdanning er viktig for muligheten til å gjøre fundamentale endringer i samfunnet. Få har imidlertid råd til å studere. (Foto: Scanpix) men mye gjenstår fremdeles. – Professorer og ansatte på universitetene må endre tenkemåte. Mange er fremdeles ukritiske til historien de lærer bort, mener studentene. Det samme gjelder gamle mennesker, som gjerne er den mest konservative delen av befolkningen. – Situasjonen kan endre seg gradvis, men da trenger vi mer kunnskap. De siste årene har Bolivia derfor startet samarbeid med nabolandene om utdanning. Man kan studere i for eksempel Venezuela eller Cuba, forutsatt at man tar med kunnskapen tilbake til hjemlandet. Studentorganisasjoner samarbeider dessuten med lignende organisasjoner i andre land, blant annet Norge. UD PÅ TRONDHEIMSBESØK: De bolivianske studentene Rosmery Quispe Condori og Jimena Ruth Copa Martinez besøkte Norge for å fortelle studentmiljøene om hvordan forholdene er i Bolivia. (Foto: Hans Erik H. Olsen) Fredsprisvinner fordømmer Burma-vold Studentene i Burma har hatt en ledende rolle i den burmesiske demokratibevegelsen, nå sist i opprøret mot militærjuntaen de siste ukene. Studentbevegelsen representerer en motstandskraft militærdiktaturet aldri har klart å kvele, men Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) melder nå at mange studentledere er blitt arresterte. Vinner av Studentenes fredspris i 2007, Charm Tong fra Burma, fordømmer militærjuntaens vold mot munkene og sivilbefolkningen. – Vi fordømmer på det sterkeste den burmesiske militærjuntaens voldelige angrep på fredelige demonstranter. Juntaen har fullstendig ignorert viljen til det burmesiske folk og presset fra det internasjonale samfunnet, sier hun ifølge en pressemelding. Ingen vet hvor de arresterte studentlederne befinner seg eller hvordan de har det. Blant disse er Min Ko Naing, som fikk Studentenes fredspris i 2001. I 2004 ble han løslatt etter 16 års tortur og isolasjon, men er nå arrestert igjen. Min Ko Naing var leder for All Burma Federation of Student Unions (ABFSU), en paraplyorganisasjon for alle studentunioner i Burma. Organisasjonen er nå forbudt, og drives fra eksil. Charm Tong oppfordrer Burmas naboland til å forberede seg på en flyktningstrøm vekk fra volden i landet. – Burmas naboland, inkludert Thailand, må ha en klar politikk og gi flyktningene fra Burma politisk asyl. Vi oppfordrer Kina til å støtte FNs sikkerhetsråd i forsøket på å vedta en bindende resolusjon for å avslutte lidelsene hos vårt folk, sier hun. Charm Tong sier også at hvilken som helst støtte, inkludert investering i militærdiktaturet, er likestilt med å støtte overgrepene mot de fredelige demonstrantene, og må stanses øyeblikkelig. <strong>Under</strong> <strong>Dusken</strong> har tidligere skrevet om at Statens pensjonsfond – utland har aksjer i det sørkoreanske selskapet Daewoo International, som investerer tungt i Burma.UD 19
Page 1 and 2: Smuler Side 12, 28 og 47 STUDENTAVI
Page 3 and 4: LEDER På stedet hvil www.underdusk
Page 5 and 6: www.underdusken.no SIDEN SIST NTNU-
Page 7 and 8: dm byrået www.underdusken.no NYHET
Page 9 and 10: www.underdusken.no utestengning i F
Page 11 and 12: www.underdusken.no Rot i ISFiT-anse
Page 13 and 14: www.underdusken.no for deg - Rom fo
Page 15 and 16: www.underdusken.no NYHETER NTNU åp
Page 17: � ��
Page 21 and 22: edbånd www.underdusken.no BETENKNI
Page 23 and 24: Heine Totland og Gisle Børge Styve
Page 25 and 26: MENINGER Kommersielle krefter og st
Page 27 and 28: REPORTASJE 36 INNHOLD 28 FESTEN ER
Page 29 and 30: kaOS: Kristin Halvorsen og Jens Sto
Page 31 and 32: FOrTviLer: Christer Lorentz Øpstad
Page 34 and 35: ʻʻ at jeg skal materialisere meg
Page 36 and 37: Himmelfall - Er du klar?? Partneren
Page 38 and 39: 38 REPORTASJE TekST: KNUT STEINFELD
Page 40 and 41: 40 TANKESPINN TekST: HANNE STRYPET
Page 42 and 43: 42 KULTUR Norge er verdensener på
Page 44 and 45: 44 KULTUR KOMMENTAR Kaotisk kamp HE
Page 47 and 48: KULTUR Mer musikk - mindre mangfold
Page 49 and 50: Ny filmdirektør nåværende direkt
Page 51 and 52: Historie under hammeren Lørdag 7.
Page 53 and 54: MIN ANBEFALING JONAS SKYBAKMOEM Fro
Page 55 and 56: spill og Steven Spielberg. veldig e
Page 57 and 58: TEATER UKA - 07 Nattforestillingen:
Page 59 and 60: z BOK Johan Harstad - Hässelby - G
Page 61 and 62: Onsdag 10. oktober Coffee Annan: im
Page 63 and 64: Som kunnskapsminister er det veldig

kultur - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?