Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

E. KVERN – SAGBRUKSDRIFT
– VANNVERK
Fosser og rennende vann skaffet tidlig energi til kverner,
møllehjul og sagblad – senere også til drift av elektriske dynamoer.
For å skaffe nok vann ble det bygget demninger (stemmer),
og bekkeløp ble endret. Dette arbeidet startet tidlig på
1500-tallet. Den gang var det oppgangssagenes tid. Sirkelsaga
kom så sent som på midten av 1800-tallet. I Kristiansand
er de fleste vann regulert. En rekke av disse anleggene representerer
kulturminner som bør tas vare på.
Bare i Prestebekkvassdraget er det anlagt 12 stemmer og
kunstige bekker, som er knyttet opp mot møller og papirfabrikk
på Jægersberg og garveriet på Kongsgård. Også i Ellesibekken
fra Vollevannet stod det mølle. På møllene ble det malt
korn av ulike slag. Det ble malt bein til lim og stampet ulltøy
til vadmel.
Stem ved Øvre Mølle på Jægersberg
Straisvassdraget var fra gammelt av regulert for å skaffe
energi til sagbrukene og papirfabrikken nede i Strais-Ia.
Kontetjønn, som tidligere var et betydelig reservoar, er nå
nesten borte fordi hovedstemmen delvis er fjernet. Gamle kart
viser at det her var et betydelig vannspeil hvor det i dag bare
er en myrpytt. Ellers finner vi rester etter sager og kverner ved
de fleste av bekkene i kommunen. Langs Glattetrebekken lå
det flere sagbruk og kverner. Også eieren av Kjos gård regulerte
vannene innover i Vågsbygdskauen og bygde mølle og
sag. Velkjente er også industriutbyggingen langs Grimsbekken
fra tidlig på 1600-tallet. Stemmen som engang skapte
Rester etter papirfabrikken i Strais Ia
Møllevannet, står fremdeles. Lenger ned i bekken – like vest
for Grimtunet - sto en annen mølle. Bekken hette opprinnelig
Grobekken. Den har over perioder hatt forskjellige navn – regnet
ovenfra – Møllebekken, Vaskerbekken, Sagbekken og –
ved utløpet Nattmannsbekken.
Via kunstige bekker ble vann overført fra et vassdrag til et
annet. Et flott eksempel på dette finner vi der bekken fra
Salvestjønn ble ledet fra Salvesdalen ned i Kyrtjønn. Fabrikkeier
Jæger skrev kontrakt om dette med grunneiere på Skråstad
og Gill omkring 1810.
Ved Eftevåg i Randesund står ennå et gammelt sagbruksanlegg
i bekken fra Stemvannet. Rundt i kommunen finner vi
mange steder navn som viser til aktiviteter knyttet til bruk av
vannet som energikilde - Savmyra, Sagevann, Kvennhusdalen,
Kvennhusbekken. På Flekkerøya finner vi navn som Kvenneviga
og Stemdalsfjorden, og i Stemdalen innenfor finnes rester
etter en stor jordstem med spor etter kvern.
Kristiansand kommune fikk sitt første vannverk i 1843. Da
ble det anlagte en rørledning av tre fra Stampa, ned gjennom
Festningsgaten og til en vannpost i Torvparken. På
hvert hjørne var det muligheter for å tappe vann. En kraftig
bybrann rammet byen i 1859. Dette ga støttet til å se seg
om etter større og sikrere vannkilder. Til å begynne med ble
det montert en dampdrevet pumpe som pumpet vann fra Otra
opp i 3. stampe. Men dette var ingen suksess. Derfor ble
Kunstig bekk mellom Salvestjønn og Kyrtjønn
Eftevåg sag i Randesund er bavaringsverdig
i 1870-årene Bervannet, Storemyrvann, Lillemyrvann,
Grunnetjønn og Spegedalstjønna demmet opp. Krogtjønn ble
reservevannkilde. For å bedre på trykket ble det i 1907 bygd
et ekstra basseng på Dueknipen. Men byen vokste, og like før
Andre verdenskrig var vannsituasjonen igjen prekær. I 1939
ble det etter en heftig debatt i Bystyret vedtatt å anlegge et
På veien opp til Baneheia ligger en stein som forteller om
den gamle vannledningen fra 1843
For å få godt trykk på vannet ble det i 1907 anlagt et
basseng ved Duekniben
pumpeverk nede i Otra nord for Eg og så pumpe vann opp i Bervannet.
Og i 30 år drakk byens borgere et utspedd elvevann fra
Vennesla renset gjennom renseanlegget på Dalane. Restene
etter dette anlegget med rørgate står ennå og bør bevares.
I dag får Kristiansand vann fra Tronstadvannet og Rossevann.
22 kulturminner i kristiansand / 23