Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

Pudretthuset ble antakelig bygd samtidig med Eg Sykehus i
1880. Bygningen ble revet i 1960-årene. Bare noen store
murer viser stedet hvor Pudretthuset stod. Vi får her et
glimt av tidligere tiders ressursutnyttelse. I stedet for å spyle
“menneskegjødselen” ut som forurensning i elv og sjø, ble den
tatt vare på og resirkulert på en fornuftig måte. Pudretthusets
gamle murer vitner om hvordan menneskene utnyttet alle
tilgjengelige ressurser med omtanke lenge før begrepet
”bærekraftig utvikling” var funnet opp. Kanskje kan vi lære noe
av dette i våre dager med vår bruk - og - kast mentalitet.
E3.6
BoSEttiNg - gårDSDrift B1
Bakstehuset, som også gikk under navnet “Fla’brøhuset”,
ble opprinnelig bygget som smie for gården Eg litt før 1880.
Gården måtte være selvhjulpen med skoing av hester og
reparasjon av vogner, sleder og redskap. Smia lå opprinnelig i
det største rommet (mot nord), som den gang hadde jordgulv.
Det lille rommet var verksted.
litt mEr om BakStEHuSEt
Verkstedrommet ble senere omgjort til bakerom for lefser og
flatbrød. Verkstedet ble da flyttet til det andre rommet, og det
ble lagt gulv. Bakingen tok antagelig slutt ved begynnelsen av
andre verdenskrig.
Under siste verdenskrig bodde det tyske offiserer i huset.
Det lå tidligere et utedo inntil veggen på baksiden av huset.
Det har også vært innlagt vann i tidligere tider, antagelig fra
Revetjønnane. Fra krigens slutt og frem til 1965, da gården
ble forpaktet bort, ble huset benyttet som verksted for gården
og lager for bensin og olje.
I 1995/96 ble huset pusset opp innvendig. Det er satt inn
border og stoler. En gammeldags ovn sørger for varme på
kjølige dager. Vest-Agder Sentralsykehus ønsker å ta vare
på huset som et kulturminne ra den gamle gårdsdriften. Om
søndagene i tursesongen ble en tid ofte servert kaffe og vafler
i Bakstehuset.
E3.7
gEologi – løSmaSSEr N4
Som tidligere nevnt i (C1.4) inneholder kalken i dette området
også en del sjeldne og flotte mineraler. Langs skrenten sitter
noen fine eksemplarer av vesuviankrystaller. Det er vanskelig
å sikre slike lokaliteter mot useriøse steinsamlere. Dette er
nok etter det vi vet i dag, den fineste minerallokaliteten i hele
området.
E3.8
fErDSEl a6
Fra kjerreveien ved Gartneriet på Eg fører 185 trappetrinn
opp til den nederste av Revetjønnene. Trappeanleggene,
stemmene og stiene oppover gjennom denne trange og bratte
dalen er et kulturminne som må tas vare på. ”Tusentrappane”
rammes inn av en frodig edelløvskog. Vannledningen fra
dammene ligger under trappene.
Ved foten av trappeanlegget lå det i sin tid et styrtbad, hvor
pasientene på Eg Asyl ble skrubbet og vasket.
E3.9
fErDSEl a7
Det har gått mange leirras opp gjennom tidene i Torridalen -
enkelte ganger med tap av menneskeliv.
Elvebredden var steinsatt fra Båthuset opp forbi Teglverkstomta.
En fin mur hindret vannet i å grave seg inn i leirebakken. Her
svinger Otra og gjør at stedet var/er meget utsatt for erosjon.
Et kart fra “Kanaldirektøren i Christiania”, datert 1890, forteller
om “Elvebrud (ras) ved Eg Sindsykeasyl på Otteråens høyre
Bred”. Vandrestien langs Otra følger elvebredden.
I løpet av 1997 ble den gamle steinsettingen dekket over
av en stor utfylling i elva og langs elvebredden. Dette for å
forhindre eventuelle utglidninger av leire. Flere rystelser i
grunnen i 1990-årene hadde skaket opp personalet på deler
av sykehuset som lå ut mot Otra. Målinger viste ustabile
leirmasser som kunne gli ut. Derfor denne utfyllingen i elva.
Gamle tegninger fra anlegget av Asylet med dreneringer og
fundamenteringer viser at de som bygde den gang var klar
over faren for leirras.
E3.10 (3. BølgE), E4.1 (2. BølgE)
og E4.2 (1. BølgE)
gEologi – løSmaSSEr N1
Bølgane er navnet på de tre ravinedalene som skjærer seg
ned i den flate elveterrassen som vi kaller Egsområdet. Det har
vært en 4. ravinedal fra Arenfeldts dam ned til Teglverkstomta.
Denne ble tidlig fylt igjen. I forbindelse med utbyggingen av det
nye sentralsykehuset ble 3. bølge omgjort til parkeringsplass.
2. Bølge er også delvis fylt opp av søppel og leiravfall. Dette
ble i sin tid godkjent av fylkesmannens miljøvernavdeling (et
paradoks). Den eneste naturlige ravinedalen som nå er igjen,
er den minste, nemlig 1. Bølge.
Disse ravinedalene dannet en særegen landskapsform som er
velkjent i andre deler av landet med store løsavsetninger under
den marine grense. Men her rundt Kristiansand er de relativt
sjeldne i en slik “rendyrket” form. I tillegg har “Bølgane” en helt
spesiell betydning for mange av Kristiansands innbyggere.
Her lærte mange unge kristiansandere å stå på ski for første
gang. Oddersjaas skiskoler er et begrep i byen. Det flate partiet
mellom 1. og 2. Bølge heter Rundemoen. Her bør det være
en bred grøntpassasje ned mot Otra. Landskapsmessig utgjør
dette en naturlig og viktig sammenheng mellom Ravnedalen
og Bånetjønn ned Grønnebakken og Kulturbeitet til Otra
Elvepark.
E4.4
BoSEttiNg – gårDSDrift B6
Skråningen opp fra Egsjordene mot Bånetjønn ble lagt ut som
kulturbeite i forbindelse med gårdsdriften på Eg. Gamle kart
kaller den omtalte skråningen for Grønnebakken. Her er en
del løsmasser som gir gode vekstvilkår. Før tilgroingen var
dette brukt som slalåmbakke. Byens årlige skoleskirenn ble
avviklet her.
Stedet er ideelt for en slikt framtidig bruk. Den nord-østvendte
beliggenheten gjør at snøen ligger lenge. Det har vært er
planer om å forlenge lysløypa langs Kjærlighetsstien og opp
Kulturbeitet. Her gikk byens første lysløype. Dermed får man
et nytt og utvidet skitilbud til byens befolkning.
E4.5
fErDSEl a3
Kjærlighetsstien (Se også D2.3) er navnet på denne gamle
driftsveien fra Solbergkrogen til Arenfeldts dam. Elveterrassen
på østsiden av stien heter Sletta eller Bårdsens Stykke.
E4.6
forNmiNNEr m4
Det er gjort mange fornminnefunn på Egsområdet, blant
annet steinalderfunn her på Sletta. Det er viktig å hindre at
bebyggelsen brer seg for langt bortover mot 1. Bølge.
E4.7
BoSEttiNg - gårDSDrift B1
Nede på flaten, hvor det er parkeringsplass i dag, lå gården
Krogen eller Solbergkrogen.
E4.8
gruvEDrift f1
På nordsiden av lysløypa vestenfor Solbergkrogen ligger et
større kalkskjerp. Her trives blåveisen godt. Skjerpet kalles
for Gruva.
E4.9
iDrEtt – friluftSliv – forENiNgEr
og lag k2
Lysløype og tursti som fører inn til Bymarka via Bånetjønn og
Revetjønnane. Dette er også en grei vei til Ravnedalen.
E5.1
BoSEttiNg - gårDSDrift B5
Steingjerdet ble bygget av Christianssands Byselskab etter
initiativ av general Oscar Wergeland. Hensikten var å verne
(frede) Baneheia mot beiting. Gjerdet ble bygd i 1860-årene.
Det går fra Solbergkrogen over til Grimsjordet. Hensikten var
å holde kyr, sauer og geiter borte fra nyplantingene i Baneheia.
Gjerdet, som også gikk under navnet ”Fredningsgjerdet”, var
233 favner (ca. 440 m) langt. Gjerdet bør restaureres og
skiltes. Deler av gjerdet er ødelagt av lysløypetraseen.
E5.2
BoSEttiNg - gårDSDrift B3
yngre kristiansandere kjenner løkka under navnet Fant
Olsens Stykke - Olsens stykke er nok det riktige. Allerede
i 1860-årene var Olsens Stykke bortleid til politibetjent
Børre Olsen Hetland, som begynte å dyrke her. Olsen fikk
tillatelse til å sette opp kalkovn her i 1892. Det er en rekke
kalkforekomster i nærheten. Etterspørselen etter murkalk var
stor på grunn av gjenoppbygningen av byen etter bybrannen i
1892. Det ble da innført murtvang i byen.
Nå brukes stedet til forskjellige idrettsarrangementer,
foreninger, fotball og startsted for terrengløpet Bymarka rundt.
78 kulturminner i kristiansand / 79