Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

Den gamle Kristiansands-furua som vi finner i byvåpenet vårt,
sto mellom domkirken og biblioteket. Det var furumoens siste
store tre. Ved bybrannen i 1880 – den såkalte kirkebrannen – ble
treet så skadet at det måtte felles. Christianssands Sparebank
valgte denne furua som sitt emblem. I en monter i banken ligger
to biter av rota. Av de minst skadede grenene ble det laget
en stol. Den står i kirkens sakristi og kalles for bispestolen. I
1951, i forbindelsen med det forsinkede byjubileum, plantet
Gymnassamfundet Idun en ny Kristiansandsfuru på stedet.
Denne ble noen år senere offer for et hærverk. Da hentet
parkvesenet et nytt lite furutre i Baneheia og plantet på stedet.
Vi får håpet at dette treet får et langt liv.
Rådhuset danner den østre veggen på Torvet. Det
ble bygget i 1856 og har gjennom årene fungert som
rettslokale, politistasjon, fengsel, kommuneadministrasjon og
kommunestyresal. Etter at politi, rettsvesen og fengsel var
flyttet over gaten, ble det gamle fengslet revet og Rådhuset
renovert. Kong Olav foretok den offisielle åpningen i 1985.
Den høye søylepoppelen som nå står midt i Festningsgata,
sto tidligere innenfor fengselsmuren.
Det gamle fengslet var bundet sammen med Rådhuset.
Det ble revet da Festningsgaten ble utvidet.
Midt i Festningsgaten mellom Tinghuset og Rådhuset står
det en meget høy søylepoppel. Den var ett av trærne som
en gang sto inne i fengselsgården. Tidligere var Kristiansand
kretsfengsel bygget sammen med Rådhuset. Da det nye
fengselet ble plassert på toppen av Tinghuset, kunne det
gamle rives. Det ga mulighet for å utvide Festningsgaten.
Fengselsgården hadde høye murer, og øverst lå det tilhogde
granittsteiner. De var formet som halve sylindere. Disse er nå
toppsteiner på muren som omkranser Rådhusparken. Resten
av fengselsmuren ble til nye murer i Tresse. Søylepoppelen
illustrerer hvor smal Festningsgaten en gang var.
I forlengelsen av Kristian 4. gate ned mot Vesterhavna var
det i 1880 en flott allé. I dag står det igjen to trær av denne
alleen – to hestekastanjer - like nord for Tjuvfiskeren. Disse
bør bevares. Det var her Jens Bjørneboe vokste opp. Kanskje
kunne plassen med tiden adoptere forfatterens navn.
Mellom Domkirken og Kirkegaten står det en spesiell lykt som
har fått benevnelsen Den Sorte Dame. Den lyser og pynter
opp, men den er først og fremst nedgangen til en underjordisk
nettstasjon. Det var slik de ansvarlige utformet de elektriske
installasjoner i 20-årene – med respekt for de arkitektoniske
omgivelsene.
Tordenskioldsgate hadde i byens tidligere tid navnet
Hospitalgaten etter Hospitalet, også kalt Dollhuset. Det
ligger i kvartalet mellom Festningsgaten og Kirkegaten.
Østenfor bygningen lå Hospitalkirkegården. Her ble i tidligere
tider byens ”ubemidlede” og utenlandske sjøfolk gravlagt.
Kirkegården er senere blitt til Stener Heyerdahls Park. For
ikke å glemme parkens historie fikk ”Byselskabet” i 1994 satt
opp en minnestein.
Den sorte dame ved Domkirken
Midt i fortauet utenfor restaurant ”Vindmøllen” ser vi litt av
grunnfjellet
Da Kristiansand ble grunnlagt, var det planen at Torvet
skulle ligge midt i byen – på begge sider av Festningsgaten.
Problemet var at nettopp på dette stedet stakk det opp av
sanden noen fjellknauser. På en av dem sto det tidligere en
kagstrykingspåle. Knausen ble derfor hetende Kagfjellet.
Senere ble det bygd en vindmølle på stedet. Den har gitt
navnet til den velkjente restauranten. I fortauet utenfor stikker
det ennå opp en liten bit av fjellet, og den har en innhugget
vindmølle. På det sydvestre hjørnet av Tinghuset ser vi også et
stykke fjell – dessverre med et prosaisk trafikkskilt på. Disse
fjellpartiene var på denne tiden vanskelige å fjerne. Derfor ble
Festningsgaten litt skjev, og Torvet ble flyttet mot vest. Dette
førte til et brudd med det symmetriske renessanseidealet, men
det hadde sine fordeler. Torvet ble knyttet til kirken, og det
kom nærmere det pulserende liv og handelen i Vesterhavna.
Vindkuler førte ofte til at torvhandlerne fikk sand i sine varer. I
tiåret mellom 1690 og 1700 fikk derfor Torvet sin brolegging.
Da byen skulle bygges opp igjen etter bybrannen i 1892, ble
det bestemt at Kvadraturen skulle deles inn i fire kvadranter
med Festningsgaten og Rådhusgaten i dobbelt gatebredde.
Dette førte til at nedre del av Festningsgaten fikk sin bredde
og sin allé. Nedre torv er en del av denne utvidelsen, men
Byens geometriske midtpunkt er markert med et hjerte i stein
Utsiktspunktet på Duekniben er fra 1929
mektige gårdeiere i nederste del av Rådhusgaten klarte å
forhindre videreføringen ned til Vesterhavna.
Byens 300-års jubileum i 1941 ble forbigått i stillhet. Derfor ble
det i 1951 markert et forsinket jubileum. Et av høydepunktene
var kong Haakons besøk, der han kunne besiktige seg selv i
Per Palle Storms versjon i statuen på Torvet.
På slutten av 1980-tallet var det planen å bygge et
parkeringshus med plass til 450 biler under Torvet og
Wergelandsparken. Tegningene var klare, men etter en kort og
emosjonell debatt ble planen avvist med få stemmers margin i
bystyret. Hovedargumentet var uvilje mot å felle trær i parken.
I 1929 anla byselskapet en plattform og en vindhane på byens
flotteste utsiktspunkt, Duekniben.
Ved byens 350-årsjubileum ble det bevilget penger til
opprustning av Torvet med fjerning av asfalten og steinlegging
av plassen. En observant gravemaskinfører oppdaget at
plassen var steinsatt fra før. Dette gjorde han formannskapet
oppmerksom på. Steinleggingen fra 1700-tallet kom dermed
for en dag, og den ble bevart.
50 kulturminner i kristiansand / 51