Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

P. FAUNA
Terne Asbjørn Lie
Topografi, vegetasjon og klima er de viktigste forutsetninger
for et områdes fauna. Fuglelivet i Kristiansand er rikt og variert.
Det er store sjøfuglkolonier og kystnære fugler i skjærgården
og fugler knyttet til jordbruksområder og skogslandskap. Også
utbygde og urbane distrikter har sine fuglearter.
De største sjøfuglansamlingene finner vi i Kvåsefjorden, på
Grønningen og på Oksøy. Sildemåke er den mest tallrike arten.
Fiskemåken har i de siste årene mer og mer forsvunnet fra de
tidligere hekkeplassene i skjærgården og begynt å bygge sine
reder på industriområder og andre bebygde områder. Ærfugl
er den mest tallrike andearten i skjærgården, og i de siste
årene er grågåsa kommet tilbake som hekkfugl. Makrellterna
er en kjent og kjær art som legger sine reir på holmer og
skjær, men det blir færre av dem – dessverre. For å beskytte
sjøfuglbestanden er det opprettet fuglereservater på noen av
holmene våre. Det vil si at de ikke kan besøkes på sommeren
før etter 15. juli. Knoppsvanene hekker nå i hele skjærgården
og i noen av de største vannene. Første gang de hekket i
Kristiansand var i 1983. Det var på Langøya, som ligger like
øst for Bragdøya.
På våren og høsten trekker store mengder fugl forbi Sørlandet
De beste plassene å observere trekkfuglene på er på Randøya
og på Flekkerøya - siden disse ligger ytterst i skjærgården.
I løpet av et par dager på våren kan flokker på flere tusen
grågås observeres på vei nordover mot Svalbard. På høsten
kan en på klare dager se skarer av ringduer på vei sørover til
varmere strøk.
Svanepar
På jordbruksområdene på Tveit kan vi ennå høre sanglerken
synge, mens vipa er sjeldnere å se og høre. I skogsområdene
kan vi møte storfugl – tiur, røy og orrhane, men det blir lengre
og lengre mellom spillplassene. Mens det tidligere var tett
av fugl på Skråstadheimyra mellom Salvesdalen og Urdalen,
er det nå få fugl igjen som spiller her på tidlige vårmorgener.
Kristiansand har en av landets tetteste bestander av kattugler.
De trives godt i åpne landbruksområder kombinert med
gammel løvskog.
Elgen innvandret til Vest-Agder i årene omkring 1915. Siden
slutten av 1930-årene har det vært drevet elgjakt i Oddernes,
Tveit og Randesund. Jaktretten tilhører grunneieren, og
elgjakta er en viktig sosial aktivitet på høsten for dem som har
tilgang til dette. I 2009 ble det felt 6 elg i Torridal, 16 i Tveit og
2 i Randesund. Til sammenlikning kan nevnes at det i 1984
ble felt 15 elg i Randesund. Bestanden går tilbake, samtidig
med at flere og flere viltbærende arealer blir bebygd.
Heller ikke rådyrene har noen lang historie i byen vår. Det
var først i 1920-årene at arten ble regelmessig observert.
Nå har de spredd seg til mange boområder og til de store
øyene i skjærgården. Det er en stor bestand på Odderøya,
Flekkerøya, Randøya og Torsøya. I 2009 ble det skutt 193
rådyr i kommunen. Harde vintre med mye snø er en påkjenning
for rådyrene. Derfor blir det innført ekstraordinær båndtvang
for hunder.
Hjorten er en ny innvandrer til vår landsdel. Første sikre
påvisning i Kristiansand var tidlig i 1980-årene. Bare nord i
Tveit, på grensen til Birkeland, er det en fast bestand, men
det er sett spor på Gill og i Randesund og i Torridal. I 2009 ble
det felt 2 hjort i Tveit.
Rødreven var tallrik over hele kommunen før reveskabben
spredte seg i 1980- og 90-årene. Nå er skabben stort sett
borte, og bestanden av rev er i vekst. Da reven nesten ble
borte, ble mårbestanden flerdoblet. Lav rovdyrbestand er til
fordel for småviltet. Derfor har det tidligere vært skuddpremie
på rev. En fikk i tillegg godt betalt for reveskinnet. Derfor var
revejakt populært. I dag drives det lite jakt på rev.
Haren avslører seg med sine karakteristiske sportegn.
Den har stor formeringsevne, men er også svært utsatt
for mange farer - jakt, rovdyr og sykdommer. Derfor er det
store svingninger i bestanden. Vinteren 2009/2010 viste et
oppsving i Kristiansand. I 1950-årene og senere ble det satt
ut harer på noen av øyene langs kysten. Harene formerte seg
Beverhytte Foto: Asbjørn Lie
raskt, og mange ble fanget og sluppet ut andre steder. Den
store harebestanden tiltrakk seg både kongeørn og hubro,
som ble årvisse gjester i skjærgården vinterstid.
Beveren er kanskje det eldste dyr i vår sørlandske fauna. Den
vandret nok inn så snart den fant levelige forhold etter siste
istid. Bestanden har variert i størrelse som følge av svingende
beskatning. På Sørlandet nådde bestanden et bunnivå på
slutten av 1800-tallet. Bestanden har vokst gradvis siden.
Samtlige innsjøer og tjern i byen har trolig spor som viser at
beveren en gang har vært her. Det kan være rester etter ei
gammel beverhytte, rester etter demninger, eller gnagmerker
på treleggen eller felte trær. Zoologisk forening i Kristiansand
har talt bebodde beverhytter i kommunen med jevne mellomrom
siden 1970. I 2007/2008 var det 54 bebodde hytter.
Ulv, jerv, gaupe og bjørn møter vi ikke i dag i vår del av landet,
men de har vært her i tidligere tider. Det kan historier og navn
fortelle oss. På Havsåsen i Skråstadheia kan vi besøke et
gammelt bjørnehi.
Dyr og fugler uroes av støy og ferdsel, og det er viktig når det
utarbeides kommuneplaner at det blir spart store nok biotoper
til at vi kan beholde en stor, rik og allsidig fauna i vår kommune.
62 kulturminner i kristiansand / 63