Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

Egne ankringsmerker ble markert med sorte og hvite ringer.
I Flekk-erøy havn er ett av disse malt opp på nytt. Flere slike
ringer bør markeres. Det måtte betales avgift for å ligge på
trygge ankringsplasser. Fra før Kristiansand ble anlagt hadde
området flere kjente havner. Vi kan nevne: Flekkerøy havn,
Målsfjorden på Flekkerøya, Hullet på Odderøya og havna mellom
Lyngøya og Smedholmen i Randesund. Inne i Tofdalsfjorden
kjenner vi til Narviga (etter båttypen knarr) og Groviga øst
for Hamresanden i Tveit. Allerede i vikingtid seilte handelsskip,
knarrer, opp til Knarrestad nedenfor Boen. Her har det nok
vært en livlig handelsplass.
Vinterstid kunne det ligge tett i tett med skuter i vinteropplag i
de beste havnene. Det sies at i enkelte år med mye is i Skagerak
lå det så mange skuter at man kunne gå tørrskodd på
skutedekk tvers over Målsfjorden.
Fortøyningsring på Møvig
Restaurert ringmerke på Møvig
Duc d’albe eller ”dikkedaller” som det kalles på lokal dialekt,
er tre eller fire pæler som er slått ned i sjøbunnen og bundet
sammen oventil. Det finnes flere av disse i Brøvigbukta, hvor
de i sin tid ble brukt som fortøyning for tømmerflåtene som
skulle til Lumber. Ordet opptrer i flere lokale varianter, som
”dikdalb”, ”dikedal” eller ”digedall”. Betegnelsen er kjent fra
Nederland og knyttes til Don Fernando Alvarez de Toledo -
hertug av Alba. Han ble sendt til Nederland av spanskekongen
for å stanse frihetsbevegelsen der i 1567. Dette gjorde han på
en så brutal og grusom måte at han ble hatet av et helt folk.
Tradisjonen forteller at når nederlenderne slo ned pæler til duc
d’alber i elvebunnen, tenkte de at det var hertugens hode de
slo på. Når de så festet fortøyningstauet rundt en duc d’albe,
strammet de tauet rundt halsen på den forhatte hertugen.
Duc d’albe (Dikkedall) i Brøvigbukta
Ofte kom skutene over Nordsjøen med ballast (barlast) i lasterommene.
Det var gjerne sand og jord, som måtte losses på
bestemte steder. For at ikke havnene skulle sandes til av all
Fundament til ballastmerke ved Flekkesundet på Flekkerøya
God ballastjord på Myren gård
ballasten som ble lempet overbord, ble spesielle ballaststeder
merket med en stake med to spader i kors. Ennå står restene
at et slikt merke ved Flekkesundet på Flekkerøya.
Fremmede planter og frø kunne ofte følge med ballasten fra
andre breddegrader. Mye av jordsmonnet på Myren gård er
såkalt ballastjord, og hver vår var det spennende å se hvilke
planter som dukket opp.
Enkelte havner var avskjermet med moloer. Vi finner steinmolo
mellom Hestholmen og Lyngøya. De to Fantholmene
i Kuholmen henger også sammen med molo. Den skal gi
beskyttelse når det er storm fra sørvest.
Høsten 1957 ble byen herjet av en kraftig storm. Det var
ekstremt høyvann og tung sjø. De fleste fritidsbåter lå fremdeles
ute. Langfeldts allmenning var spesielt utsatt. Til tross
for iherdig innsats fra frivillige, gikk mange båter ned. Det ble
behov for en ny og kraftigere molo. Det spesielle med den
nye moloen er at den for en stor del er bygget opp av Fjæregranitt.
Disse steinene skulle vært brukt til å bygge Hitlers
seiersmonument i Berlin. Det ble det heldigvis ikke noe av. De
utgjør nå et vern mot naturens krefter.
Moloen ved Langfeldts almenning
Det ble bygget båter flere steder langs kysten. Helt oppe på
Strai var det skipsverft. Her heter det Skibbuvollen den dag
i dag. Ved Skudfidjeodden på Sødal ble skuta ”Emanuel” satt
på vannet så tidlig som i 1737. Flere andre båttyper ble laget
oppover langs Otra.
I gamle dager måtte man ha kjentmann med for å ferdes i
leia langs kysten. Det var lite oppmerking. Gravrøyser, varder
og særegne landskapsformasjoner viste vei. Som regel lå
man til land nattestid. Det var de store fyrene som skulle være
veivisere inn fra havet, og allerede i 1655 ble Lindesnes fyr
anlagt. I 1832 kom det første fyret på Oksøy. Det 24 meter
høye mursteinstårnet ble revet i 1900 og erstattet av et 36
meter høyt støpejernstårn. Fundamentet til det gamle tårnet
er ennå synlig like vest for nåværende fyr. Fyret ble automatisert
og avfolket i 2004. Etter krigen ble Oksøy losstasjon, og
styrehuset til fiskeskøyten ”Agder 2” ble loshytte. Stasjonen
er flyttet til byen, men hytta ble restaurert i 1989 og er nå et
kulturminne.
Fyret på Odderøya ble etablert i 1832. ”Lampen skulde
brende på rapsolje”.
Tåkeklokken som henger i en ”galge” under fyret, er eneste i
slikt slag i landet. Det er Vest-Agder fylkeskommune som nå
har ansvaret for bygningsmassen.
14 kulturminner i kristiansand / 15
Oksøy fyr