Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

kart 37
BaNEHEia Bk 004.5.1
utm 32 (EurEf 89)
Litt historikk om Baneheia – vi siterer fra Karl Leewy:
Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider: Lokalitet.
E6.3
”Det var først opp mot vår egen tid, at byens folk riktig forstod
hvilket klenodie de eide i Baneheia. Ennå så sent som i 1864
omtales den som den fæle hei, hvortil byen nu i over 200 år
har lænet sitt døsige hode.
I tidligere tider hadde man ikke sans for fjellknausidyllene der
oppe og heller ikke den vidunderlige utsikten over byen og
skjærgården. Baneheia var nærmest et sted hvor man tok
brensel så lenge det var noe å ta. Og senere lot man sauer
og geiter besørge den videre rasering. Hvilket navn heia har
hatt opprinnelig, vet vi ikke. Det nåværende navnet skriver seg
selvfølgelig fra den omkring 1700 anlagte reperbane. Men det
tok lang tid før navnet Baneheia kom i alminnelig bruk.
I en beskrivelse av Østerbyens kreaturvei i 1790 nevnes
ikke navnet, idet det bare står ”det høye fjell”, og Nicolay
Wergeland bruker i begynnelsen av 1800-årene betegnelsen
”byens nordlige fjell”. Ennå så sent som i 1833 har vi funnet
uttrykket ”Den såkalte Banehei, og først etter 1850 kan man
si at navnet Baneheia var trengt helt i gjennom.”
I 1862 la Christianssands Byselskab ved formann general
Oscar Wergeland, frem planen om å ”klæ Baneheien med
skog”. Og bystyret vedtok – mot bistre protester – å forby
beiting i østre del av Baneheia, foreløping for en 20-års periode.
Senere ble fredningen utvidet til å gjelde hele Baneheia.
Husdyrene måtte gå på beite fra uthusene i byen på helt
bestemte veier, eks Naudeveien. Gamle kart sier Quegvejen.
For hindre dyrene på Egsområdet i å komme inn i Baneheia,
ble det bygd et ”233 favner langt sten- og torvgjerde fra
plassen Solberg og over Grimsjordet”. Det var Byselskabet
og kommunen som bekostet gjerdet, som snart fikk navnet
”Generalens gjerde” eller ”Fredningsgjerdet”. Gjerdet er synlig
i dag. Se lokalitet D.4.2.
Generalen satt også i gang et storstilt kultiveringsarbeid –
matjord ble båret opp – han bokstavelig talt kledde fjellet.
Senere ble det plantet.
Byens første vannledning ble i 1843 lagt fra Stampene ned
til en vannpost på Torvet. Det er satt opp en liten stein med
inskripsjon som forteller hvor ledningen gikk.
74 kulturminner i kristiansand / 75