Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

More documents

Recommendations

Info

FRA FIRE KOMMUNER TIL EN Arealene Christian Kvart hadde til disposisjon da han anla byen i 1641, var gårdene Grim og Eg. I øst gikk bygrensen ved Otra og i vest ved Falconbridge. Sanden var nesten ubebygd, bare noen få hus lå ved Øvre Ferjested. I løpet av 250 år utviklet byen seg på disse arealene. Rundt hele byen lå Oddernes kommune. For å hjelpe litt på byens klaustrofobiske forhold vedtok Stortinget i 1921 at Lundssiden fra Klynga og sørover og Kongsgårdjordene skulle innlemmes i Kristiansand. På denne måten kom Oddernes kommunehus til å bli liggende i byen. I dag kalles bygget like sør for Lundsbroa for Filialen, fordi Rasmus Tallaksen en gang hadde sin Lundsfilial her. Oddernes kommune kunne i tiden som fulgte tilby gode, billige boligtomter. Dette førte til at mange unge kristiansandere så seg nødt til flytte ut. Nabokommunene ekspanderte, mens byen stagnerte til tross for at det var i sentrum at kulturtilbudene og de viktige institusjoner hadde sitt tilhold. Andre storbyer slet med det samme problemet. Etter krigen ble det satt i gang et arbeid nasjonalt med å slå sammen kommuner for å kunne effektivisere offentlig administrasjon. En komité med Nicolai Schei som formann fikk i oppdrag å gå inn i problematikken og gi råd til Stortinget. Oddernes og Kristiansand var etter hvert på mange tekniske områder blitt sterkt bundet til hverandre. Det gjaldt brannberedskap, vannforsyning, kloakkvesen og strømforsyning. En kommunesammenslåing syntes helt naturlig, men Oddernes kommunestyre ville ikke være med på det. Et sitat fra forhandlingene der sier sitt: ”Jeg vil frabe meg en okkupasjon av kommunen vår, helt eller delvis, verken av kristiansandere eller av tyskere”. Varoddbroa ble åpnet i 1956. Dermed ble byen tettere knyttet til Randesund, og kommunestyret her var positiv til en fusjon med Kristiansand. Kommunestyret i Tveit ønsket helst en Grensestein mellom Oddernes og Kristiansand i Gimleveien sammenslåing av alle de fire kommunene. I 1964 vedtok Stortinget (mot 9 stemmer) å slå sammen de fire kommunene til én med virkning fra 1. januar 1965. Det ble et etterspill om navnet på storkommunen. Ordføreren i Oddernes mente det var mest naturlig å kalle kommunen for Otrunes. Dette var det opprinnelige navnet på distriktet og derfor mer naturlig enn å ta i bruk et dansk kongenavn. Han viste også til parallellene: I 1924 tok hovedstaden Kristiania tilbake sitt opprinnelige navn - Oslo. Nidaros ble i 1931 til Trondheim. Hos oss ble navnet som kjent Kristiansand. Tidligere kommunehus i Tveit Dette bygget var en gang Oddernes kommunehus Tidligere kommunehus i Randesund Kristiansand rådhus Kristiansands byvåpen med inskripsjonene CAUSA TRIUMPHAT TANDEM BONA som betyr “Den gode sak seirer til slutt”. Initialene i kongekronen R•F•P (Regna Firmat Pieta). Det betyr “gudstro styrker rikene”. 64 kulturminner i kristiansand / 65
MINNESMERKER følgENDE 21 miNNESmErkEr Blir BEkraNSEt vED HvEr 17. maifEiriNg: miNNESmErkE ovEr EiDSvollSmENNENE Kristiansand kirkegård Avduket ved 100 års jubileet i 1914. Steinen bærer 6 navn: D. Hegermann O. C. Mørch H. F. A. Sibbern P. Johnsen C. Bendeke H. Ely miNNESmErkE ovEr falNE fra kriStiaNSaND 1940 – 1945 Kristiansand kirkegård Kristiansand kommune reiste merket i 1951 til minne om de 120 falne fra Kristiansand. Navnene er preget på en plate. Laget av billedhugger Kjell Rasmussen etter tegning av byarkitekt Alf Erikstad. ruSSiSkE og BritiSkE krigSgravEr Kristiansand kirkegård Minnelund over allierte som mistet livet i vårt distrikt under Andre verdenskrig. Russergravene ble bekranset av en frigitt fange allerede 17. mai 1945. Steinene er reist med bistand fra de aktuelle land. miNNESmErkE ovEr falNE på oDDErøya Kristiansand kirkegård Avduket 29. oktober 1941. Merket er laget av billedhugger Ingemund Berulvson og gjelder de 8 menn som falt under kampene på Odderøya 9. april 1940. Odderøyas kommandant i 1940 tok initiativet til minnesmerket. miNNESmErkE ovEr falNE fra oDDErNES Ved Oddernes kirke Reist av Oddernes kommune i 1949 til minne om dem som mistet livet. Det står 14 navn på tavlen. Merket er laget av Ingemund Berulvson. ”målEt Er NåDD” kriStiaNSaND StaDioN Den landsomfattende idrettsstreiken mot naziregimet hadde sitt utspring i Kristiansand. Idrettsorganisasjonene i byen tok initiativ til statuen. Vår fremste idrettsmann på den tiden, Håkon Tranberg, sto modell for skulptør Ingemund Berulvson. Avduket i 1953. koNgEStatuEN På Øvre torv Avduket i juni 1951 i forbindelse med byens forsinkede 300-års jubileum. Statuen av Håkon 7. er laget av Per Palle Storm over temaet ”Eik i storm”. HENrik WErgElaND I Wergelandsparken Avduket på vårt bysbarns 100 årsdag 17. juni 1908. Et av Gustav Vigelands tidligste og fineste kunstverk.. Camilla CollEt I Østerhavna Ble reist i 1964 etter initiativ fra Kristiansand og Omegn kvinneråd som en hyllest til forfatteren og likestillings- pioneren fra Kristiansand. Av Ingemund Berulvson. 66 kulturminner i kristiansand / 67
Page 1 and 2: kulturminner i kristiansand kulturm
Page 3 and 4: EN OVERSIKT INNHOLDSFORTEGNELSE Kri
Page 5 and 6: det nesten umulig å komme til kirk
Page 7 and 8: B. BOSETTING - GÅRDSDRIFT I Tveit,
Page 9 and 10: Egne ankringsmerker ble markert med
Page 11 and 12: Lasarettene var sentrale i den mest
Page 13 and 14: E. KVERN - SAGBRUKSDRIFT - VANNVERK
Page 15 and 16: G. INDUSTRI - HÅNDVERK Pottemakerg
Page 17 and 18: Garveriet i Kongsgårdbukta med fly
Page 19 and 20: Bilde fra Boen i eldre tid saga og
Page 21 and 22: Rester etter giller ved Ådnevigsbu
Page 23 and 24: Minnestein vest for Grønn slette p
Page 25 and 26: Malakov på Gimlemoen Spicheren er
Page 27 and 28: Den gamle Kristiansands-furua som v
Page 29 and 30: Fra utgravingen på Hamresanden hø
Page 31 and 32: Høylandshola i Baneheia Nokkedalsh
Page 33: P. FAUNA Terne Asbjørn Lie Topogra
Page 37 and 38: HVILKE KULTURINNTRyKK VIL VI ETTERL
Page 39 and 40: kart 37 BaNEHEia Bk 004.5.1 utm 32
Page 41 and 42: Pudretthuset ble antakelig bygd sam
Page 43 and 44: E3.7 fErDSEl a7 Her var landingspla
Page 47: ISBN: 978-82-992385-5-7 9 788299 23

Kulturminner i kristiansand 2011 (6 MB) - Kristiansand kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?