Last ned - Innomed

RAPPORT 

Forprosjekt: Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter 

20. november 2007

RAPPORT - Forprosjekt 

Prosjekttittel: Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter 

Prosjektområde: KOLS - hjemmesituasjon 

Dato: 20 november 2007 

Utarbeidet av: Jarl Reitan & Kristine Holbø 

Status: Åpen 

InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim 

Telefon: +47 93 00 88 78, Fax: +47 93 07 08 00, www.innomed.no

Innhold 

1 SAMMENDRAG.......................................................................................................................... 3 

2 SYKDOMMEN KOLS ................................................................................................................ 4 

3 MÅLSETTING MED PROSJEKTET....................................................................................... 5 

4 ORGANISERING AV PROSJEKTET...................................................................................... 6 

5 RESULTATET FRA PROSJEKTET ........................................................................................ 7 

5.1 FOKUSGRUPPE......................................................................................................................... 7 

5.2 BEHOVSANALYSE.................................................................................................................... 8 

5.2.1 Metodebeskrivelse.............................................................................................................. 8 

5.2.2 Uttalelser fra brukere....................................................................................................... 10 

5.2.3 Etisk komité og datatilsynet ............................................................................................. 11 

5.3 TEKNOLOGIANALYSE ............................................................................................................ 12 

5.3.1 Konsentratorsystemer ...................................................................................................... 13 

5.3.2 Bærbare oksygenhjelpemidler ......................................................................................... 15 

5.3.3 Metoder for tilførsel av oksygen ...................................................................................... 18 

5.4 KONSEPTUTVIKLING ............................................................................................................. 20 

5.4.1 O² system - behov......................................................................................................... 21 

5.4.2 O² system – idé A.......................................................................................................... 22 

5.4.3 O² system – idé B.......................................................................................................... 23 

5.4.4 O² system – idé C ......................................................................................................... 24 

5.4.5 O² innpakning - behov.................................................................................................. 25 

5.4.6 O² innpakning – idé D.................................................................................................. 26 

5.4.7 O² tilførsel - behov ....................................................................................................... 27 

5.4.8 O² tilførsel – idé E........................................................................................................ 28 

5.4.9 O² tilførsel – idé F........................................................................................................ 29 

5.4.10 O² regulering - behov................................................................................................... 30 

5.4.11 O² regulering – idé G................................................................................................... 31 

5.5 VIDEREFØRING AV IDEER ...................................................................................................... 32 

5.5.1 Aktuelle industrielle partnere........................................................................................... 32 

5.5.2 Gjennomførte møter ......................................................................................................... 33 

5.6 KOST-NYTTE ANALYSE......................................................................................................... 34 

6 KONKLUSJON.......................................................................................................................... 35 

7 VEDLEGG.................................................................................................................................. 37 

2

1 Sammendrag 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller 

sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. I dag har 200 000 sykdommen KOLS i 

Norge, og tallet er økende. KOLS er en av de mest forekommende og raskest økende sykdommene, og 

hvert år får 9000 mennesker sykdommen. Sykdommen er en av de hyppigste dødsårsakene i USA. 

Hovedmålsettingen med prosjektet er å gi styret i InnoMed et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for om 

det eksisterer behov for videreføring av prosjekter, knyttet til hjelpemidler som benyttes av KOLS - 

pasienter i hjemmet. 

Prosjektet er gjennomført ved at brukernes behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet er kartlagt. 

Videre er det gjennomført en teknologianalyse som sammen med brukerbehovene danner utgangspunkt 

for etablering av krav som grunnlag for generering av nye tenkte løsninger. Det er gitt en presentasjon av 

ideer, og en oversikt over mulige samarbeidspartnere. 

3

2 Sykdommen KOLS 


sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. Ved denne tilstanden er pasienten 

tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi 

konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt. 

Hordalandsundersøkelsen (gjennomført 1996-97) viser at èn av 14 nordmenn i alderen 26-82 år har 

KOLS. Hvis vi antar at forekomsten er den samme i resten av landet, innebærer det at om lag 200 000 

voksne personer har KOLS (ref Folkehelseinstituttet). Tallet øker med 9000 pr år i Norge, og WHO 

antar at innen år 2020 vil KOLS være den sjette til den tredje hyppigste dødsårsaken i verden. 

Alvorlig KOLS kjennetegnes ved stadium 3 og 4, hvor målt FEV1 er 50 prosent eller dårligere. Dette i 

følge GOLD kriteriene, som er en global metode for å dele inn sykdommen (ref Folkehelseinstituttet). 

Beregninger fra Europa og Nord-Amerika tyder på at mellom fire og ti prosent av den voksne 

befolkningen har KOLS i ulike land, dette samsvarer med undersøkelsen fra Hordaland (ref Halbert RJ 

2003). Med utgangspunkt i folketallet på 300 millioner i USA, kan en anslå at 1.6 millioner har tilstanden 

alvorlig KOLS, hvor det selges apparater for oksygenbehandling til hjemmebruk for over 2 milliarder 

USD pr år. Dette gir en snittpris på 10 000 NKR pr pasient som har alvorlig KOLS. 

Hordalandsundersøkelsen viser i tillegg at mer enn ni av ti har mild eller moderat KOLS i Norge. Dette 

tilsier at av de 200 000 som en antar har KOLS i Norge i dag, vil snaut 20 000 ha alvorlig sykdom. 

Regner en med at det selges tilsvarende oksygenapparatur i Norge som i USA, kan en forvente et totalt 

salg på 200 millioner NKR. (20 000 pasienter * 10 000 NKR). 

I Sverige er det beregnet at totale kostnader pga KOLS er om lag ni milliarder SEK i året. Alvorlige 

symptomer står for 30 prosent av totalkostnadene. Dersom tilsvarende forhold gjelder for Norge, kan en 

regne med at KOLS koster om lag 5 milliarder kr per år for det norske samfunn. Dette tilsvarer en 

kostnad på 1,5 milliarder kr alene for alvorlig stadium av KOLS i Norge. 

4

3 Målsetting med prosjektet 

InnoMed har gjennomført et forprosjekt knyttet til hjelpemidler KOLS pasienter. 


det eksisterer behov for videreføring av prosjekter, knyttet til hjelpemidler som benyttes av KOLS - 

pasienter i hjemmet. 

Gjennom prosjektet har det vært generert konsepter som kan hjelpe KOLS pasienter som benytter 

oksygen i hjemmebehandling av sykdommen. Konseptene skal løse viktige behov for brukergruppen, og 

ha potensialer for videreføring i utviklings- eller forskningsprosjekter i samarbeid med Norsk industri. 

Forprosjektet omfatter en konseptutviklingsprosess med følgende 6 delmål / aktiviteter: 

Aktivitet 1: Organisering og etablering prosjektgruppe og fokusgruppe 

Aktivitet 2: En grundig behovskartlegging i forhold til brukte KOLS hjelpemidler i hjemmet 

Aktivitet 3: En kartlegging av eksisterende løsninger og anvendt teknologi 

Aktivitet 4: Resultatet av teknologianalysen sammen med brukerbehov skal danne utgangspunktet for 

etablering av en produktkravspesifikasjon for generering av nye tenkte løsninger. 

Aktivitet 5: En kartlegging av mulige bedrifter og en aktiv dialog med aktuelle bedrifter. Målet er 

gjennom forprosjektet å få på plass den industrielle partneren(ene) for et potensielt større 

hovedprosjekt (OFU-prosjekt) 

Aktivitet 6: En kost-nytte analyse av effektene for helsesektoren ved å erstatte dagens løsninger med 

tenkte nye løsninger for hjelpemidler for KOLS-pasienter til bruk i hjemmet. 

5

4 Organisering av prosjektet 

Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF, LHL, InnoMed, SHdir. og Senter for 

statlig økonomistyring v/ faggruppe for samfunnsøkonomiske analyser. 

Prosjekteier: St. Olavs Hospital HF 

Prosjektansvarlig: St. Olavs Hospital, Lungeavdelingen v/ overlege Anne Hildur Henriksen 

Prosjektleder: InnoMed v/ SINTEF Helse, Jarl Reitan 

Prosjektgruppe: 

St. Olavs Rolf Walstad, overlege, Lungeavdelingen 

Heidi Hareide, oksygensykepleier, Lungeavdelingen 

Steinar Nausthaug, teknikker, Medisinsk teknisk avdeling, 

InnoMed Jarl Reitan, Forsker/produktdesign v/ SINTEF Helse 

Kristine Holbø, Forsker/produktdesign v/ SINTEF Helse 

NTNU 2 mastergradsstudenter fra Institutt for Produktutvikling og Materialer 

SHdir. Kjartan Sælensminde, adv. for helse- og velferdsøkonomi - prosjektleder for kostnytte 

analysen 

SFSO Espen Frøyland, Gruppeleder for samfunnsøkonomiske analyser 

6

5 Resultatet fra prosjektet 

5.1 Fokusgruppe 

Det ble dannet en fokusgruppe for prosjektet med representanter fra flere fagmiljø. 

• Prosjektleder og produktdesigner fra InnoMed v/SINTEF Helse, representert ved Jarl Reitan og 

Kristine Holbø 

• primærlege i Trondheim Kommune, representert ved Torgeir Fjermestad 

• lungespesialister ved St. Olavs Hospital, representert ved klinikksjef Anne Hildur Henriksen og 

overlege Rolf Walstad 

• medisinsk teknisk personell ved St. Olavs Hospital, representert ved Steinar Nausthaug 

• oksygensykepleiere ved St. Olavs Hospital, representert ved Heidi Hareide 

• lekmenn fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. 

Hovedhensikten med en fokusgruppe er å koble ulik kompetanse for å få en oversikt over alle 

interessenters behov knyttet til en problemstilling. I tillegg ønsker en å benytte fokusgruppen til å 

evaluere og diskutere ideer som oppstår underveis. 

SINTEF Helse har gjennom hele prosjektet koordinert arbeidet, hvor prosjektleder har jevnlig 

rapporterer til fokusgruppen. Fokusgruppen har bidratt med innspill om bl.a. problemstillinger og 

løsninger underveis i prosjektet. 

Fokusgruppen har ikke vært forankret som en nasjonal fokusgruppe. Fokusgruppen har kun vært 

forankret i Helse-midt Norge. I tillegg har det vært kontakter både med Glitreklinikken og 

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Med bakgrunn i dette føler enn at fokusgruppen også 

representerer nasjonale behov. 

7

5.2 Behovsanalyse 

5.2.1 Metodebeskrivelse 

For å bli kjent med brukernes omgivelser og kartlegge alle krav til nye løsninger blir det benyttet en egen 

metodikk for informasjonsinnhenting (Burchill et al. 1992). Metoden tar utgangspunkt i brukernes behov 

og sikrer at disse blir optimalt ivaretatt i utviklingen av produktene. Brukernes ønsker og behov er derfor 

styrende i produktutviklingsprosessen. Metoden fokuserer på de viktigste brukerkrav som må 

tilfredsstilles av nye og/eller forbedrede løsninger. 

For å kunne vurdere hva som er viktig for brukerne ved oksygenbehandling, er det nødvendig å 

gjennomføre intervjuer og observasjoner av brukere som benytter dagens utstyr. Det er gjennomført 15 

intervjuer hvor målet med intervjuene var å få en best mulig oppfatning av hvilke fordeler og ulemper 

brukerne forbinder med dagens løsninger. 

Intervjuene er knyttet til aktivitetsanalyser, som hjelper brukeren med å utrykke behov og utfordringer 

for alle aktiviteter som gjennomføres i løpet av en dag. Det tas utgangspunkt i dagligdagse oppgaver som: 

å sove, gå til badet, gå til senga, stå opp osv. På denne måten oppmuntres brukeren til å utrykke behov 

for alle aktivitetene for en normal dag. Hva som fungerer greit og hva som er store utfordringer. 

sove 

spise 

gå til badet gå til senga sove videre stå opp 

gå ut etter avisa 

gå til kjøkkenet 

dusje 

rydde kjøkkenet gå ut på tur 

Figur: Aktivitetsanalyse 

8

For å få et bredest mulig bilde ble det gjennomført intervjuer med brukere av forskjellig utstyr. Det er 

blitt gjennomført intervjuer med følgende brukere: 

• Bruker med KOLS som benytter halskanyle kombinert med flytende oksygentank i hjemmet 

• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med flytende oksygentank i hjemmet 

• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator i hjemmet 

• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator med påfylling av 

flasker i hjemmet 

• Bruker med KOLS som nylig har startet oksygenbehandling, og som har både flytende og 

komprimert gass hjemme for utprøving. 

• Brukere med KOLS som ikke benytter oksygenbehandling i hjemmet 

Til sammen representerer disse brukerne et variert spekter av brukere; både med tanke på tidligere 

røkevaner, alder og bruk av forskjellig utstyr. 

Intervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i metoden for ”Concept engineering” (Burchill et al. 

1992). Ved alle intervjuene var det minst to intervjuere til stede. Den ene hadde ansvar for å stille 

spørsmål og snakke med vedkommende. Den andre noterte og lyttet. På denne måten slapp 

intervjuobjektet å forholde seg til to personer og det ble lettere å holde en samtale. 

I tilfeller der det var mer enn to intervjuere hadde én hovedansvar for selve samtalen. Den tredje 

personen hadde mulighet til å bryte inn og stille ytterligere spørsmål dersom det var behov for det. Etter 

intervjuet ble intervjuene umiddelbart skrevet om til referater for å ikke miste verdifull informasjon. 

Intervjuobjektene snakket fritt, og ble kun ledet med spørsmål ved behov. Samtaleemner og spørsmål var 

diskutert og planlagt på forhånd av intervjuerne. Dette var for å gi muligheten til å lede brukeren inn på 

de mest aktuelle temaene, for å få mest mulig nyttig informasjon. I tillegg til spørsmål knyttet til 

aktivitetsanalysen, sentrerte de fleste spørsmålene seg rundt fordeler og ulemper ved oksygenutstyret 

utstyret og ønsker om eventuelle forbedringer. 

I tillegg til å tilføre verdifull informasjon om bruken av utstyr og hvilke krav de stiller til utstyret, kunne 

intervjuobjektene komme med informasjon om hvordan det er å leve med selve sykdommen. Mye av 

denne informasjonen er vanskelig for leger å formidle, selv om de er spesialister på området. Ofte må 

slike erfaringer komme fra en som opplever sykdommen selv. Denne ekstra informasjonen viste seg å 

være nyttig senere i prosessen. Et eksempel på slik informasjon om livet med KOLS, er beskrivelse av 

sterk skam knyttet til sykdommen, og en ledsagende frykt for å vise seg fram med oksygenutstyret. 

Under intervjuene ble det tatt bilder i samsvar med produktutviklingsprosessen ”VALiD” for å kunne få 

et godt bilde av bruken av utstyret. Bildene ble senere brukt for å bekrefte eller avkrefte ideer. 

9

5.2.2 Uttalelser fra brukere 

Intervjuene og observasjonene resulterte i flere uttalelser fra brukerne. Uttalelsene ble så kategorisert 

under konsentrator, tanker og flasker, vesker, sekker og traller, nesekateter og regulering av 

oksygentilførsel. Tabellen nedenfor representerer ikke samtlige uttalelser men hovedtrekkene fra 

samtalene. 

Område Uttalelser 

Konsentratorer, tanker og flasker 

Vesker, sekker, traller 

Nesekateter 

Regulering av O2 

Figur: Uttaleser fra brukere 

Konsentratoren bråker mye, kan ikke ha den på soverommet 

Flytende oksygen tanker må leveres jevnlig 

Lett å snuble i ledning 

Ledningen begrenser aksjonsradius 

Skulle gjerne hatt en ledning som drar seg inn automatisk 

Flasker er svært tunge å bære for KOLS pasienter 

Flaskene inneholder mer O2 enn nødvendig på korte turer 

Tungt over brystet og skuldre når jeg bærer - vanskelig å puste 

Vanskelig å sitte 

Veskene ser rare ut 

Tungvindt å putte flasker oppi, og å regulere tilførsel 

Nesekateter er ubehagelig å bruke. Presser og gir gnagsår 

Vanskelig å få nesekateteret til å sitte stabilt uten at det strammer 

Nesekatetrenes form passer ikke til alle neser 

Brukerne reagerer på at nesekatetre er så synlige - føler ubehag 

ved at andre ser at de er syke 

Glemmer å regulere tilbake etter høy aktivitet 

Tungvindt å gå inn på soverommet for å regulere. 

Vanskelig å regulere på grunn av liten skrift og små brytere 

10

5.2.3 Etisk komité og datatilsynet 

Etter gjennomført intervjurunde med KOLS pasienter, ble prosjektgruppen oppmerksom på at alle 

medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale, må 

søke godkjenning av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk(REK), og meldes til 

datatilsynet. Det ble besluttet å sende en søknad til REK for Midnorge i ettertid, for å få en vurdering i 

ettertid av den etiske framgangsmåten i prosjektet. 

Søknaden skal gi komiteen en kortfattet beskrivelse av prosjektets hensikt og problemstillinger, og drøfte 

de etiske problemstillinger som prosjektet reiser. Beskrivelsen skal vise at forskningen vil utføres i 

henhold til god vitenskapelig standard. Prosjektbeskrivelse, informasjonsskriv, samtykke erklæring, 

intervjuguide og spørreskjema vedlegges søknaden. 

Prosjektet ble godkjent av REK Midt. 

REK Midt har et møte hver måned, og svar kan forventes 3 uker etter dette, så for å unngå lang ventetid 

for gjennomføring av intervjuer ved senere prosjekter, bør søknad utarbeides ved prosjektstart. Siden 

intervjuguide skal vedlegges, innebærer det at prosjektgruppen tidlig må vite hvilke problemstillinger som 

skal tas opp. 

Datainnsamlingen var gjennomført med avpersonifisering og forskriftsmessig lagring av data, men skulle 

egentlig vært meldt til Datatilsynet: 

Siden prosjektet er tilknyttet en institusjon som har avtale om personvernombud, og prosjektet er av 

begrenset omfang (består av færre enn (ca.) 5 000 deltakere) og varighet (kortere enn 15 år), er det 

tilstrekkelig å sende melding til personvernombudet. Prosjektet må meldes 30 dager før datainnsamlingen 

skal starte. 

Personvernombudet vurderer om undersøkelsesopplegget oppfyller kravene i personopplysningsloven og 

helseregisterloven samt vurderer hvorvidt prosjektet er melde- eller konsesjonspliktig. For meldepliktige 

prosjekter avsluttes saksbehandlingen hos personvernombudet og prosjektleder får skriftlig 

tilbakemelding om at prosjektet kan igangsettes. 

11

5.3 Teknologianalyse 

Det finnes 2 prinsipper av surstoff på markedet i dag. Flytende oksygen og oksygen i gassform. I følge 

medisinsk teknisk avdeling ved St. Olavs Hospital, vil oksygen i gassform bli prioritert i fremtiden siden 

dette oppleves som enklere for brukeren. 

Produkter knyttet til oksygen i gassform, er konsentrator og mobile enheter. Konsentratorene produserer 

oksygen, og er tilkoblet 220 V spenning. Bruker må benytte tilkobling til konsentrator med slange. 

Utstyret benyttes i hjemmet som en stasjonær enhet. Mobile enheter er gjerne mindre oksygen flasker, 

som transporteres i ryggsekk. Enhetene er utstyrt med moderator, for å øke brukstiden. Enkelte pasienter 

benytter også disse i hjemmet, pga av at de opplever konsentrator som tungvindt. Pasientene kan selv 

bestille nye flasker til mobil enhet. Disse blir levert til hjemmet. 

I opparbeidelse av grunnkunnskap om hjelpemidler som benyttes i forbindelse med oksygenbehandling 

av KOLS-pasienter, ble det gjort et besøk på Medisinsk teknisk avdeling ved St. Olavs hospital i 

Trondheim. Der viste, demonsterte og fortalte oksygentekniker Steinar Nausthaug om de forskjellige 

hjelpemidlene som pasienter tilknyttet St. Olavs Hospital benytter i dag. 

Hovedsakelig kan hjelpemidlene deles inn i to hovedprinsipper. Det ene er konsentratorsystemer som 

benytter seg av luften i rommet og konsentrerer denne til ren oksygen (>90 %). Det andre er bærbare 

systemer som baseres på forhåndsfylte oksygentanker. Begge de to hovedprinsippene benytter i hovedsak 

nesekateter for tilførsel av oksygen. I enkelte tilfeller benyttes også kanyle gjennom halsen for 

oksygentilførsel. 

12

5.3.1 Konsentratorsystemer 

Konsentrator 

En konsentrator er det mest benyttede hjelpemiddelet for bruk i hjemmet. Det finnes flere produsenter 

av oksygenkonsentratorer, men de benytter seg av samme prinsipp og er generelt relativt like, både av 

utseende, bruk og funksjon. Figur nedenfor viser en typisk konsentrator. 

Som nevnt ovenfor benytter en konsentrator seg av luft. Luft består av ca. 21 % oksygen, 78 % nitrogen 

og 1 % argon. Luften trekkes inn i maskinen, der mesteparten av nitrogen- og argongassen blir isolert 

vekk fra oksygenet slik at maskinen kan levere ut minimum 90 % oksygen. Oksygenet ledes fra 

konsentrator til pasient ved hjelp av en plastikkslange og et nesekateter. 

En konsentrator er relativt enkel i bruk. Den benytter seg av vanlig 

husholdningsvekslestrøm og slås enkelt på ved hjelp av en av- og 

påbryter. Videre kan oksygenstrømmen ut, enkelt reguleres. Enkelte 

konsentratorer kan levere mer oksygen enn andre, avhengig av produsent 

og modell. Noen modeller kan levere opptil 8 liter oksygen per minutt, 

dersom brukeren har behov for det. De fleste konsentratorer leverer fra 1 

til 5 liter, og dette er tilfredsstillende for de fleste brukere. 

En fordel ved bruk av en konsentrator er i hovedsak at den er svært 

pålitelig. I tilegg er den enkel i bruk, med få tekniske finesser, noe som 

appellerer til eldre brukere. Investering i en konsentrator er en 

engangskostnad, ettersom den benytter seg av luften i rommet og kun 

må tilføres strøm. Dette er derfor en rimelig løsning på lang sikt. 

13 

Figur: Konsentrator, fra Polarmed 

Det er også klare ulemper forbundet med dagens konsentratorer, særlig med hensyn på brukerens 

mobilitet. Som beskrevet over er konsentratoren avhengige av strøm for å fungere og er lite mobil selv 

om den har hjul. Brukeren må derfor frakte med seg en lang slange rundt i hjemmet. 

I tillegg til begrensningen av brukerens mobilitet vil en konsentrator alltid gi litt støy. Det er derfor vanlig 

at brukeren har selve apparatet stående i et annet rom, og kun frakter slangen med seg. Ettersom luften 

suges inn i maskinen fra rommet krever den omtrent en halv meters klaring rundt innsuget for å fungere. 

Nitrogen- og argongassen (som skilles fra oksygenet) er blitt varmet opp inni apparatet i løpet av 

prosessen og har utløp under apparatet. Dette gjør at en konsentrator ikke skal stå på teppebelagt gulv. 

Et annet problem som også har forekommet er at det kan oppstå resonans dersom konsentratoren står 

på spesielt glatte gulv. 

Reisekonsentrator 

I tilegg til konsentrator til bruk i hjemmet finnes det et alternativ for reise. Reisekonsentratoren er 

betydelig mindre i størrelse og er derfor mulig å frakte med seg. Den kan benyttes ved 220 V, 115 V og 

12V og i tillegg har den et internt batteri. Problemet med reisekonsentratoren er imidlertid at den kan 

være svært upålitelig og slutte å levere oksygen helt uten videre. Dette er en stor risiko å ta for mange 

brukere, da de er avhengige av konsentrert oksygen for å få puste.

14 

Total Oksygenkonsentrator 

Total konsentratoren fungerer som en vanlig konsentrator, og kan levere fra 1-3 liter oksygen per minutt. 

I tillegg kan Total benyttes til å fylle oksygen direkte på flasker, som brukeren kan benytte til mobile 

systemer. Mobile systemer med oksygenflasker beskrives nedenfor. 

En total oksygenkonsentrator har høy innkjøpspris i forhold til vanlige konsentratorer, og er dermed 

foreløpig forbeholdt brukere i distriktene. På denne måten kan de selv fylle opp oksygentanker til bruk 

utenfor hjemmet, fremfor å være avhengig av å få flasker levert på døren.

5.3.2 Bærbare oksygenhjelpemidler 

Flytende og komprimert oksygen 

Det finnes flere forskjellige typer systemer for bærbar oksygentilførsel. Markedet deler seg inn i to 

grupper; de som benytter flytende oksygen og de som benytter seg av komprimert oksygen. 

Systemer med flytende oksygen støyer mindre enn systemer med komprimert. I tillegg er de drøyere i 

bruk. En tank som rommer 1 l flytende oksygen gir omtrent 800 l oksygen, mens samme tank med 1 l 

komprimert gass kun gir rundt 240 l oksygen. 

En ulempe ved flytende oksygen er at den egner seg svært dårlig til lagring, ettersom væsken koker bort 

over tid må den fylles opp regelmessig selv om den ikke er i bruk. En beholder med komprimert 

oksygen er mer egnet til lagring da den komprimerte gassen ikke fordamper. Det er også fare for at det 

flytende oksygenet kan lekke ut i klærne, slik at de mettes med oksygen og det oppstår 

eksplosjon/antenningsfare. Dette gjør at komprimert gass blir mest benyttet. Komprimert oksygen er 

også vesentlig billigere enn flytende oksygen, ettersom det er enklere å fremstille. 

De fleste brukere av oksygenutstyr får levert oksygen hjem til seg etter behov. Komprimert oksygen 

leveres direkte i små flasker klare til bruk. Flytende oksygen kan i tillegg leveres i store beholdere, som 

brukeren selv fyller over på mindre flasker etter behov. Pasienter i distriktene kan benytte seg av en total 

oksygenkompressor og sørge for påfylling av egne flasker. 

Kontrollenheter 

De fleste bærbare systemer kan ikke benyttes med både flytende og komprimert gass. Nyere apparater gir 

oksygen kun på hvert innpust for å spare oksygen og forlenge brukertiden. 

Figuren til høyre viser en oksygenbesparer til et av de nyere systemene. 

Systemet bespareren inngår i, består i tillegg av en trykkregulator, en 

oksygenbeholder, tilførselslanger og et nesekateter. Oksygenet føres via 

trykkregulatoren og til bespareren, med et volum på 3-4 liter per minutt. 

Ettersom bespareren drives av batterier kan brukeren elektronisk regulere 

sitt minuttvolum. Maksimalt vil dette være på 8 liter. Oksygenbespareren 

består av blant annet en Lcd-skjerm, to knapper til betjening, samt lys og 

høyttaler for alarmmeldinger. Det finnes flere andre systemer som 

fungerer på samme måte. Blant annet har Sunrise Medical flere lignende 

produkter. 

Våre undersøkelser viser at mange eldre brukere av oksygenutstyr ikke 

ønsker å benytte disse nye systemene. Ettersom de ikke er vant til moderne 

teknologi, blir systemene for kompliserte for dem. De har problemer både med 

å benytte knappene og å se hva som står på skjermen. 

PolarMed har derfor kommet med en nyere modell som skal være lettere å 

betjene, figur til høyre. Det har færre deler å forholde seg til, da det kun består 

av en regulator/besparer og en oksygenbeholder. Systemet går ikke på batteri, 

men styres mekanisk ved å vri på et hjul. Dette gjør systemet enkelt å betjene 

og det er ingen fare for at batteriet skal utlades. 

Figur: Bitmos – oxy 200s 

Figur: EasyPulse 5 

15

16 

En ulempe med denne typen regulator er at den ikke har alarm eller lys til å informere om at noe er galt. 

Den krever at brukeren selv må passe på at beholderen og regulatoren fungerer som de skal. Ettersom 

regulatoren sitter direkte på oksygenbeholderen er det ikke mulig for brukeren å justere oksygeninntaket 

uten å stoppe og ta systemet av seg. 

Enkelte apparater er designet kun for bruk av flytende oksygen. Et eksempel på 

dette vises i figuren til høyre. Ved bruk av dette systemet styres også 

oksygeninntaket av en mekanisk besparer slik at det ikke er behov for batteri. 

Ved kun å levere oksygen når det oppstår undertrykk (kun når bruker puster inn), 

kan gi systemet levere oksygen i opptil 10 timer. 

Flytende oksygen er som nevnt ovenfor dyrt i forhold til komprimert gass og 

bruken av slike systemer er derfor ikke like utbredt i Norge som systemer som 

benytter komprimert gass. 

Figur: Escort, PolarMed 

Flere av produsentene av oksygensystemer produserer egne tanker til sine apparater. Dette gjelder 

spesielt beholdere for flytende oksygen, der brukeren selv må fylle på mindre flasker. Disse beholderne er 

utstyrt med forskjellig måleutstyr til trykkmåling for å gjøre det enklere å benytte. Oksygenbeholderne for 

komprimert gass er svært like, uavhengig av produsent. 

Luxfer produserer en type komposittbeholdere til medisinsk bruk. Den er 

laget med en innvendig bekledning, liner, av aluminium innerst for å gjøre 

beholderen tett og lett. Utenpå aluminiumslineren er det viklet karbonfiber, 

blandet med epoxy resin matriks. Det er denne delen som gir beholderen den 

styrken den har. Ytterst på beholderen er det et tynt lag med glassfiber for å 

beskytte hele beholderen mot bruk, korrosjon og skader. En lett 

oksygenbeholder gir brukeren bedre bevegelighet, enn en tyngre beholder. 

Dette bedrer brukerens mulighet til å leve et vanlig liv. 

Figur: Struktur Komposittbeholder 

Figur: Komposittbeholder

17 

Bæresystemer 

Det finnes flere alternative bæremuligheter for de bærbare oksygensystemene. Det vanligste er en avlang 

sekk som er spesialtilpasset oksygenbeholderen og bespareren den skal benyttes med, se figur nedenfor. 

Det er som regel mulig å benytte seg av de forskjellige sekkene, uavhengig av om de originalt er laget til 

et annet merke. Sekkene er laget slik at de skal ligne mest mulig på en vanlig ryggsekk, for ikke å vekke 

oppmerksomhet. Sekkene har ofte flere alternative bæremuligheter. For eksempel kan de festes rundt 

livet eller ved hjelp av en skulderstropp. På denne måten kan brukeren enkelt velge det alternativet som 

er mest optimalt. 

Figur: Sekk for oksygenbeholder 

Det finnes også trillebager konstruert for bærbare oksygensystemer. Figur nedenfor viser at eksempel på 

disse. Disse egner seg godt for brukere som er fysisk svake og har lite styrke og energi. Ved å benytte 

trillebag unngår de å måtte bære systemet på kroppen. Trillebagen er til gjengjeld mer synlig enn de 

alternative sekkene. Det er for øvrig mulig å ta av hjulene og bære bagen over skulderen eller som en 

sekk som kan minske synligheten. 

Figur 2.8, Trillebag for oksygenbeholder

5.3.3 Metoder for tilførsel av oksygen 

Nesekateter 

Både ved bruk av mobile og stasjonære systemer for oksygentilførsel vil oksygenet i de aller fleste tilfeller 

tilføres lungene via nesen. Dette gjøres ved hjelp av et nesekateter. Nesekatetre kan variere i form og 

størrelse, men funksjonen er den samme: ved hjelp av en slange føres oksygenet inn i nesegangene via to 

små rør. 

Varianten som beskrives først nedenfor er den varianten pasienten automatisk får utlevert når de 

begynner med oksygenutstyr. De videre variantene må pasientene be spesielt om, eventuelt skaffe på 

egen hånd. Nesekateteret blir byttet ut med jevne mellomrom. Vanligvis er det i bruk i fra to til fire uker. 

I løpet av denne perioden må det gjøres rent ved behov. 

Et problem ved dagens løsninger er at nesestykket, som består av silikon, stivner mer og mer i løpet av 

bruksperioden, og dermed medfører økt ubehag for brukeren. Selve slangen er laget av mykgjort 

polyvinylklorid (PVC). Dette er i utgangspunktet en relativt myk plast. Likevel kunne slangen, med tanke 

på at den ligger inntil brukerens ansikt, med fordel vært mykere og mer fleksibel. 

Figur til høyre viser det vanligste alternativet av nesekateter der de to små 

rørene som er tilpasset nesen settes på plass og slangen legges bak ørene og 

festes under haken eller bak nakken ved å stramme slangene. Dette er den mest 

synlige varianten av nesekateter og er den varianten pasienten automatisk får 

utlevert ved første bruk av oksygenutstyr. De grå/blå slangene synes tydelig 

mot huden, og nesestykket er stort og synlig under nesen. Brukeren må be 

spesielt om andre typer, eller skaffe disse på egenhånd. 

Det finnes en annen variant der slangen legges inn til pannen og føres ned i 

nesen, se figur til høyre. På samme måte som vanlig nesekateter festes slangen 

under haken eller bak hodet. Dette er en variant som i større grad kan skjules 

ved hjelp av pannelugg og briller. Likevel vil de to slangene som føres ned til 

nesen være synlige. 

Det er utviklet varianter der slangen i stor grad er kamuflert i en brille, se figur 

til høyre. Brillen er konstruert for å skjule slangen mest mulig. Slangen føres via 

innfatningen inn til neseroten og derfra ned til neseborene på siden av nesen. 

Utformingen av selve brillen varierer hos de forskjellige produsentene. Felles 

for disse er at brillen er av en eldre modell, og er stor og umoderne. 

18 

Figur: Standard nesekateter 

Figur: Pannebåndkateter 

Figur: Brillekateter

Videre finnes det varianter der det tilføres oksygen til kun ett av neseborene. 

Fordi slimhinnene i nesen veksler i størrelse i sykluser, vil pasienter av og til 

puste kun med ett nesebor. Dette gjelder spesielt pasienter som må ligge i 

sideleie. Innsetting av nesekateter kun i det ene neseboret kan derfor ha liten 

effekt. I tillegg er denne varianten vanskelig å få til å sitte godt og må for 

eksempel tapes fast i pasienten. 

Kanyle 

I enkelte tilfeller kan brukeren få satt en kanyle i halsen, slik at 

oksygentilførselen kan settes direkte dit. På denne måten begrenses synligheten 

av sykdommen, ettersom det er enklere å dekke til hals enn ansikt. I Norge er 

dette per i dag en metode forbeholdt pasienter som av ulike grunner ikke kan 

benytte nesekateter. 

Dette er likevel ikke en problemfri løsning. Først og fremst vil denne løsningen 

nødvendigvis kreve et kirurgisk inngrep. Operasjonene går ut på å lage et hull i 

trachea, luftrøret, via pasientens halsgrop. Selv om dette i utgangspunktet er en 

liten og enkel operasjon, vil det i de fleste tilfeller påføre pasienten stress og 

bekymring. 

19 

Figur: Kateter til ett nesebor 

Figur: Halskanyle 

Brukeren selv rense kanylen minimum to ganger i døgnet av hygieniske årsaker. I tilfeller der pasienten 

har større slimproduksjon enn vanlig, som ved forkjølelse og infeksjoner vil kanylen måtte renses mye 

oftere. 

Det er viktig å få en ny kanyle raskt på plass ved utskiftning og 

rengjøring. Dersom en ny kanyle ikke er på plass innen en time etter at 

den tas ut skal pasienten oppsøke sykehus, fordi hullet kan begynne å 

gro igjen. I utgangspunktet skal det ikke være noe problem å få på plass 

en kanyle, men ettersom det er mye muskler i halsregionen, kan stress 

føre til at brukeren spenner seg, og dermed gjøre prosessen 

vanskeligere. 

Figur: Halskanyler 

Et sett med to kanyler koster omtrent 5000 NOK. Selv om pasienten ikke må betale dette selv, er en 

direkte konsekvens at et sett kanyler må benyttes i lang tid. Dette gjør det vanskeligere for brukeren å 

holde utstyret hygienisk. Ettersom et sett med kanyler skal benyttes i lengre perioder må de lages solide. 

De produseres i nokså stivt og tykt materiale.

5.4 Konseptutvikling 

Etter å ha gjennomført dybdeintervjuer og observasjoner var det viktig å analysere utsagnene fra 

informantene. De viktigste utsagnene ble derfor plukket ut fra intervjureferatene og notert ned på egne 

ark. For å skille det forskjellige utstyret ble utsagnene inndelt i konsentrator, tanker og flasker, vesker, 

sekker og traller, nesekateter og regulering av oksygentilførsel. 

Utsagnene fra brukerne ble gjort om til tilhørende brukerkrav i samsvar med Concept Engineering. Det 

ble tidlig tydelig at mange punkter gikk igjen hos flere brukere. Hoveddelen av dette gikk på støy, tungt 

utstyr, sjenanse og bedre tilpasset mengde oksygen. Dette ble enda mer fremtredende når utsagnene var 

omgjort til brukerkrav og det viste seg at selv brukere som benyttet ulikt utstyr ofte endte med de samme 

brukerkravene. Dette ga en god indikasjon på hvordan fremtidig utstyr må være, uavhengig av hvordan 

oksygenet er lagret. På en annen side var det også en rekke utsagn som kun var aktuelle for det gitte 

hjelpemiddelet. Dette gjaldt spesielt utsagn som omhandler konsentratorer og mobile systemer med 

flytende oksygen. 

Mange av brukerne har prøvd ulikt utstyr for å finne det som passer best. De kommenterte hvorfor de 

ønsket det ene utstyret fremfor det andre og hadde derfor klare tanker om hva som var galt med det 

utstyret de hadde forkastet. Dette gjaldt også brukere som har gått fra eldre til nyere modeller av mobilt 

utstyr. 

De hyppigste og mest aktuelle brukerkravene ble sett nærmere på ved å gå tilbake til intervjureferatene. 

Ved diskusjon og nøye overveielse ble derfor de viktigste kravene plukket ut. 

På bakgrunn av disse kravene er det så generert flere ideer for løsing av behovet. Disse ideene er også 

brukt som utgangspunkt for møte med bedrift. Det understrekes at dette kun er tenkte løsninger, med 

hensikt i å begeistre industrien i større grad. Ideene er gruppert i områdene: 

• O² system 

• O² innpakning 

• O² tilførsel 

• O² regulering 

20

5.4.1 O² system - behov 

De fleste brukerne kommenterte at de synes at dagens O² systemet er svært tungvindt. De er 

missfornøyde med at de hele tiden må være tilkoblet konsentrator eller flaske. Brukere av konsentrator 

klager i tillegg over at maskinen bråker mye. Alle sier at det er lett å snuble i ledningen, og at ledningen 

begrenser aksjonsradiusen. En løsning som flere nevner er å ha en ledning som automatisk draes inn. 

Et vesentlig brukerkrav som kom frem etter intervjuene, var ønsket om bedre bevegelighet, for å gjøre 

det enklere å være fysisk aktiv 

Tilnærmet alle brukerne kommenterte at de ofte bar på for mye oksygen i forhold til det de trengte til et 

ønsket formål. Ved å se på disse utsagnene er det tydelig at brukerne ønsker å selv kunne variere 

mengden med oksygen de må bære på. 

Med bakgrunn i utsagnene knyttet til oksygen systemet, er det trukket frem fokusområder som 

utgangspunkt for idéutviklingen. Disse er: 

• Større bevegelsesfrihet 

• Mer selvstendighet 

• Økt fysisk aktivitet 

• Økt sosialt liv 

• Enklere i bruk 

Figur: Ulikt typer utstyr av oksygensystem 

21

5.4.2 O² system – idé A 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé A - Konsentrator med flaskepåfylling 

Konsentrator/basestasjon med flaskepåfylling er plassert i teknisk rom i bolig 

Bruker får utlevert flere flasker med ulike størrelser for egen påfylling 

Bruk av små flasker i hjemmet, større på tur 

Konsekvenser: 

Bruker kan ha en liten og lett flaske festet til kroppen, og dermed bevege seg fritt 

rundt i hjemmet- uten snublefare og uten å være begrenset av slangens radius. 

Det blir også enkelt å gå ut på korte turer, da samme flasken kan tas med ut. Ingen 

kopling fra ett system til et annet er nødvendig for å gå en liten tur ut etter posten 

eller på kiosken. 

Fysisk aktivitet vil også bli enklere å gjennomføre fordi oksygentanken er lettere. 

For lengre turer medbringes større flasker. 

Brukeren blir uavhengig av leveranser av flasker 

22

5.4.3 O² system – idé B 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé B - Konsentrator med distribuerte slangekoblinger 

Bolig har flere distribuerte slagekoblinger i hjemmet 

Konsentrator plasseres i teknisk rom i bolig 

Bruker kobler seg på nærmeste uttak, og koblingene har slangetrommel 

Kan også kombineres med idé A, bruk av små flasker i hjemmet, større på tur 

Konsekvenser: 

Bruker beveger seg relativt fritt i hjemmet, har kortere slange å dra rundt, og større 

aksjonsradius ved at koplinger kan distribueres i flere etasjer 

23

5.4.4 O² system – idé C 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé C - Bærbar konsentrator med ladestasjon 

Bærbar konsentrator har slangetrommel for større aksjonsradius 

Bærbar konsentrator har ladestasjoner i mange rom, som gjør det enkelt å lade 

Bærbar konsentrator har ladestasjon på hjul som gjør den lett å dra med seg 

Bærbar konsentrator er så liten at den kan festes til hoftebelte 

Bærbar konsentrator kan stå til ladning i hjemmet med lang slange, eller bæres 

rundt 

Konsekvenser: 

Kun ett system å forholde seg til forenkler bruken betraktelig 

Aksjonsradiusen blir stor, da brukeren kun er avhengig av tilgang til strøm 

24

5.4.5 O² innpakning - behov 

Mange brukere opplever det som vanskelig å ta på seg dagens utstyr. Flere uttaler at de har problemer 

med å ta på seg sekken uten at den gir blåmerker og gjør vondt. Det er derfor viktig at de nye konseptene 

er godt gjennomtenkt både med tanke på festemekanismer for oksygenutstyr men også hvordan den 

ergonomiske opplevelsen er for bruker. 

Utstyret skal benyttes av brukeren hele tiden, spesielt når brukeren er i aktivitet. Det er derfor viktig at 

brukeren har bevegelighet når det mobile utstyret benyttes. Ideelt skal brukeren også kunne sitte med 

utstyret ved bruk i hjemmet eller i bil. 

Brukere som lider av oksygenmangel av ulike årsaker er avhengig av at lungene får mulighet til full 

ekspansjon. Noen av brukerne opplever derfor at sekker med bryststropper, hemmer pustemulighetene. 

Pasienter som lider av oksygenmangel har også en tendens til å puste med skuldrene. Aktivitet kan 

fremprovosere slik pusting, og mye vekt på skuldrene kan da få konsekvenser på pusten og gi brukeren 

stive muskler i nakke og skuldre. 

I tillegg uttrykker mange brukere at de ønsker seg mer valgfrihet i estetisk uttrykk. Mange av dagens 

løsninger oppleves kun som innpakning av medisinsk utstyr, med svært liten frihet til å ta med andre 

eiendeler. Svært mange uttrykker også behov for enklere regulering oksygentilførsel. 

Figur: Ulikt typer vesker for oksygenflasker 

25

5.4.6 O² innpakning – idé D 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé D – Nye ergonomiske transportenheter 

Nye transportenheter som i større grad innfrir ergonomiske krav 

Transportenheter hvor brukeren selv kan bestemme størrelse og type 

avhengig av hvor mye som skal medbringes i tillegg til oksygenutstyr 

Transportenheter som i større grad gir valgfrihet i estetisk uttrykk 

Transportenheter som har løsninger som forenkler regulering av oksygen 

26

5.4.7 O² tilførsel - behov 

Svært mange oksygenbrukere opplever det som svært sjenerende å gå med oksygenutstyr, spesielt på 

offentlige steder. Det uttales at folk stirrer og gir dem uønsket oppmerksomhet. Dette gir ubehag ved at 

andre ser at de er syke. De fleste brukerne uttrykker spesielt ubehag ved bruk av nesekateter. Det 

oppleves som svært sjenerende og det utrykkes at nesekateter er ubehagelig å bruke. Det presser og gir 

gnagsår, og kan være vanskelig å få til å sitte stabilt uten at det strammer. 

Figur: Ulikt typer kateter 

27

5.4.8 O² tilførsel – idé E 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé E – Nesekateter med liten synbarhet 

Slanger er ovale, for å ligge bedre mot kinnet. Dette gir mindre trykk mot huden, 

og mer et diskret uttrykk. 

Slangene leveres halvtransparente, og i flere hudfarger. 

Slanger har hudvennlig tape på undersiden, som fester slangen godt langs kinnet - 

dermed sitter nesekateteret godt uten å stramme, og huden avlastes. 

Nesekateter har kun et innløp for å redusere synbarhet 

Konsekvenser: 

Forbedret løsning mot sårdannelse 

Forbedret uttrykk for bruk ute og i hjemmet 

Forbedret integrering mot brille, da slangen kan tapes slik at den følger brillen 

Figur: Illustrasjon eksisterende kateter 

Figur: Illustrasjon Idé E 

28

5.4.9 O² tilførsel – idé F 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé F – Nesekateter med fremhevet fokus 

De samme egenskapene som Idé E, bare med annet uttrykk 

Nesekateter har uthevet fokus som ”stjeler” oppmerksomhet 



Figur: Illustrasjon eksisterende kateter 

Figur: Illustrasjon Idé F – nytt fokus 

Figur: Illustrasjon Idé F - maksimering 

29

5.4.10 O² regulering - behov 

Behov for oksygen varierer med brukerens aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Det er derfor viktig at 

brukeren har god tilgjengelighet til kontrollenheten som kontrollerer oksygeninntaket. Brukere som 

benytter konsentrator må i dag regulere oksygentilførselen på maskinen. Når konsentratoren står på 

soverommet, kan det være tungvindt å gå inn dit hver gang tilførselen skal reguleres. Ved økning i 

tilførsel på grunn av høy aktivitet, hender det også at man glemmer å regulere tilbake når behovet for 

oksygen blir lavere. Flere brukere klager over at det er vanskelig å regulere på grunn av liten skrift og små 

brytere. 

Ved bruk av mobilt utstyr benyttes regulatorer, som vist nedenfor, som festes på flaskene. Ved behov for 

endring i oksygentilførsel, må bruker som regel ned i sekken eller i beste fall en belteveske for å regulere 

tilførsel. Dette oppleves som tungvindt av flere. Det er behov for en løsning som kontinuerlig måler 

brukerens behov for oksygen, som varsler forslag til endret tilførsel og regulerer tilførsel etter brukerens 

aksept. 

Figur: Regulator fra Yara 

Figur: Regulator fra AGA 

30

5.4.11 O² regulering – idé G 

Idé 

Beskrivelse 

Illustrasjon 

Idé B – Måling og regulering av oksygen 

Løsning nær fremtid 

Brukeren får hjelp til å regulere O2 tilførselen: O2 behovet estimeres kontinuerlig 

og brukeren får beskjed når dosen bør endres. Brukeren endrer selv dosen ved å 

akseptere 

Løsning om 5-10 år 

Brukeren trenger ikke tenke på regulering av O2 tilførselen. Det skjer helt 

automatisk. Systemet registrerer O2 og CO2 nivå i blodet, og regulerer tilførselen 

etter disse verdiene. 

Figur: Elektronisk plaster for måling av fysiologiske parametre 

31

5.5 Videreføring av ideer 

Hensikten med denne aktiviteten har vært å få en god oversikt over mulige samarbeidspartnere, samt å 

komme i dialog med bedriftene som vurderes som mest aktuelle for en videreføring av prosjektet. 

Kartleggingen er en oversikt over bedrifter som i dag leverer/produserer hjelpemidler i nærliggende 

områder til KOLS behandling, men også bedrifter som ikke er en leverandør til helsemarkedet i dag. 

Basert på føringer fra idegenereringen og denne bedriftsoversikten, er det gjennomført møter med de 

mest aktuelle bedriftene, hvor videre samarbeid blir diskutert. 

5.5.1 Aktuelle industrielle partnere 

Behovsområde 

O2 system 

O2 innpakning 

O2 tilførsel 

O2 regulering 

Industrielle partnere 

Linde Gas Therapeutics Norge (AGA), 

Air Liquide Norway AS, 

YARA, 

Sunrice Medical, 

PolarMed 

Linde Gas Therapeutics Norge (AGA), 

YARA, 


PolarMed 

Glaxo Smith Kline, 

AGA, 

YARA, 


PolarMed, 

Laerdal Medical AS, 

Abbott Norge AS, 

WelTech AS, 

Alertis Medical AS, 

Cardio Control AS, 

Diagnostika, 

NorMed AS, 

Promex, 

Norgesplaster AS, 

TTO 

32

5.5.2 Gjennomførte møter 

Det er gjennomført flere møter med aktuelle samarbeidspartnere 

• Møte med SINTEF IKT, ved Frode Strisland om videreføring av ideen for regulering av 

oksygen. SINTEF IKT har med bakgrunn i dette møte, selv etablert et prosjekt på dette. De har 

en idé om å benytte noninvasive sensorer som måler ulike fysiologiske parametere som en 

løsning for å si noe om brukerens fysiske aktivitet til enhver tid. Kan man finne slik informasjon 

nøyaktig nok, kan en se for seg at KOLS pasientene kan benytte et belte, likt dagens puls belte, 

for å måle behov for oksygen. En ser for seg stor grad av eksperimentelt arbeid, i fysiologisk 

laboratorium for å finne en god løsning. 

SINTEF IKT forsøker å videreføre dette arbeidet gjennom egne strategiske satsninger. 

• Det ble i september gjennomført møte med AGA. AGA var interessert i prosjektideene. Siden 

AGA ikke har egen utvikling i Norge, ønsket de at AGAs Europeiske kontakt for 

forretningsutvikling ble koblet inn. InnoMed har takket nei til dette, og forsøker å videreføre 

ideene i et nasjonalt utviklingsforetak som gir verdiskapning i Norge. 

• Det ble i september gjennomført telefonmøte med Carl Christian Christensen ved 

Glitreklinikken for å verifisere behovet for forbedret regulering av O2 tilførsel. Han mener det 

vil være bra for mange pasienter med en overvåking - særlig om natten, da mange sliter med 

søvnapne. Telefonmøtet ble senere fulgt opp av et møte mellom SINTEF IKT og Christensen, 

ved Glittreklinikken 

• Det ble gjennomført møte med Yara 12. November, med Ellen Cathrine Andersen, markedssjef 

og Christine Nynes Strømhylden, segmentansvarlig for spesialgasser. Hensikte var å forsøke å 

videreføre ideene fra prosjektet. Yara uttrykte da spesiell interesse for ideene O² tilførsel og O² 

regulering. I senere telefonmøter har det blitt uttrykt at Yara kun vil involvere seg i O² regulering. 

InnoMed og Yara er i dialog om hvordan dette kan gjennomføres. 

• Torsdag 22. November ble det gjennomført møte med Alertis Medical AS med Tor Inge 

Tønnesen og Stein Lorentzen-Lund, Adm. Dir.. Alertis lager selv små sensor for invasive 

målinger av CO². Videre samarbeid ble diskutert. 

• Møte med WelTech AS. WelTech leverer regulatorer for tilførsel av oksygen opprinnelig til 

mekanisk industri. Bedriften uttrykker selv at deres teknologi er svært nøyaktig, og ønsker å 

videreføre teknologien til medisinske anvendelser. Videresamarbeid er diskutert. 

33

5.6 Kost-Nytte analyse 

Utgangspunktet for aktiviteten var at det i regi av InnoMed skulle utvikles et enkelt verktøy for 

gjennomføring av kost-nytte analyser, for å dokumentere effekten for helsesektoren ved å ta i bruk nye 

tenkte løsninger. I denne sammenheng ble det etablert et samarbeid med Senter for statlig 

økonomistyring (SFSO) under Finansdepartementet, og SHdir. v/avd. for helse- og velferdsøkonomi for 

å bistå InnoMed med egeninnsats for å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser. Forprosjektet i 

InnoMed innefor KOLS ble brukt som et eksempel for dette arbeidet. 

Det har blitt gjennomført flere møter med SFSO, hvor InnoMed har presentert sine aktiviteter. SFSO 

har med bakgrunn i disse møtene laget et første utkast til analysen, hvor det er forsøkt å peke på hvor det 

er behov for at prosjektgruppen i InnoMed bidrar med beskrivelser/vurderinger/tallanslag. 

SFSO har foreslått workshop og spørreundersøkelsen mot pasientene, hvor pasientene skal fylle ut både 

SGRQ og et såkalt generisk (ikke-sykdomsspesifikt) spørreskjema om livskvalitet, for å gi resultatene noe 

større validitet. 

Arbeidet har på grunn av arbeidsmengde ikke blitt videreført, men kan/bør løftes videre i et eget kost– 

nytte prosjekt. 

34

6 Konklusjon 

Hensikten med denne konklusjonen er å fokusere på hindringer og begrensinger i 

prosjektgjennomføringen, for å lære til videre prosjektarbeid. Følgende områder er blitt belyst; 

behovskartlegging og konseptutvikling, etiske betraktninger, involvering av industri, metodeutvikling, 

tidsbruk og økonomi. 

Behovskartlegging og konseptutvikling 

Kartlegging av de eksisterende løsningene og dybdeintervjuer av brukere var med på å skape et godt 

bilde av dagens situasjon rundt KOLS hjelpemidler. Det gav god informasjon om fordeler og ulemper 

ved dagens utstyr, samt informasjon om sykdommen. Strukturerte dybdeintervjuer, og metodikk for 

oversettelse av brukerutsagn til brukerkrav, har lagt et solid grunnlag for den senere utviklingen. 

Tilbakemelding under presentasjon av løsninger for fokusgruppen, bekreftet at konseptene løste viktige 

brukerkrav. 

Uten systematisk bruk av brukerutsagn ville det vært fare for kravspesifikasjonen ikke oppfyller 

brukerens ønsker, men kun produktutviklerens ideer. 

Det er gjennomført 15 intervjuer med brukere med sykdommen KOLS. Et viktig spørsmål er hvor 

mange intervjuer som er nødvendig for å få et tilstrekkelig grunnlag for idéutviklingen. Dette vil variere 

fra område til område, og problemstillingens omfang. For dette tilfellet var det nødvendig å gjennomføre 

dette antallet med intervjuer, siden brukerne benytter ulikt utstyr. Vi fikk likevel stor grad av repetisjon i 

flere av intervjuene. Lærdommen må være å gjennomføre tilstrekkelig antall intervjuer slik at en opplever 

en grad av repetisjon. Først da vet en at en har et representativt utvalg. 

Etiske betraktninger 

Etter gjennomførte intervjuer med KOLS pasienter, ble prosjektgruppen oppmerksom på at alle 

medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale, må 

søke godkjenning av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk(REK), og meldes til 

datatilsynet. Det ble besluttet å sende en søknad til REK for Midt-norge i ettertid, for å få en vurdering i 

ettertid av den etiske framgangsmåten i prosjektet. 

Søknaden skal gi komiteen en kortfattet beskrivelse av prosjektets hensikt og problemstillinger, og drøfte 

de etiske problemstillinger som prosjektet reiser. Beskrivelsen skal vise at forskningen vil utføres i 

henhold til god vitenskapelig standard. Prosjektbeskrivelse, informasjonsskriv, samtykke erklæring, 

intervjuguide og spørreskjema vedlegges søknaden. 

Prosjektet ble godkjent av REK Midt. 

Datainnsamlingen var gjennomført med avpersonifisering og forskriftsmessig lagring av data, men skulle 

egentlig vært meldt til Datatilsynet. Siden prosjektet er tilknyttet en institusjon som har avtale om 

personvernombud, og prosjektet er av begrenset omfang (består av færre enn (ca.) 5 000 deltakere) og 

varighet (kortere enn 15 år), er det tilstrekkelig å sende melding til personvernombudet. Prosjektet må 

meldes 30 dager før datainnsamlingen skal starte. 

Personvernombudet vurderer om undersøkelsesopplegget oppfyller kravene i personopplysningsloven og 

helseregisterloven samt vurderer hvorvidt prosjektet er melde- eller konsesjonspliktig. 

Involvering av industri for videreføring 

35

36 

Et annet spørsmål for forprosjekter er; på hvilket tidspunkt skal man involvere bedrifter i arbeidet? I 

dette prosjektet hadde AGA tidlig kjennskap til prosjektet, men ble ikke invitert fordi de selv var 

importør og ikke produsent av utstyret som ble kartlagt. I prosjekter der det åpenbart er industrielle 

kandidater for videreføring, så kan det være hensiktsmessig at disse er med fra tidlig prosjektstart. I vårt 

tilfelle vår det ingen åpenbare kandidater til dette, siden det ikke eksisterer noen norsk produsent verken 

av konsentratorer, nesekateter eller mobilt utstyr. Hensikten var å også forsøke å involvere industri som 

har en teknologi som passer til behovet, men nødvendigvis ikke er leverandør til helsesektoren i dag. 

Den største utfordringen med behovsdrevne prosjekter, er nettopp å finne riktig aktør for videreføring 

av ideen som er utviklet. Aktiviteten bør derfor få større omfang i nye forprosjekter. 

Metodeutvikling i forprosjektet 

Gjennomføring av metodeutvikling for kost-nytte analyser i et eksisterende forprosjekt kan være 

uhensiktsmessig. I forprosjektet har man fokus på behov, idé og videreføring, og en slik tilleggsaktivitet 

har en helt annen fokus. Det var avsatt 20 000,- av prosjektets budsjett til denne aktiviteten. Dette er for 

lite, i forhold til aktiviteten som skal gjennomføres. Det foreslåes at det opprettes et eget 

metodeutviklingsprosjekt i regi av InnoMed for videreføring av dette arbeidet. 

Tidsbruk 

Prosjektet har vært gjennomført på lengre tid en først planlagt. Dette begrunnes først og fremst i 

gjennomføring av andre prosjekter. Opprinnelig avsatt tid på 6 mnd, bør likevel være et realistisk 

tidsbruk for forprosjekter i denne størrelsen. 

Økonomi 

Gjennomføring av behovskartlegging og konseptutvikling har hatt tilstrekkelig fokus, og derav også 

tilstrekkelig budsjettering. For søknad til etisk komité, så var denne aktiviteten opprinnelig ikke 

budsjettert med egne midler. Dette bør synliggjøres som en egen aktivitet med budsjett i fremtidige 

søknader. Økonomi til kost-nytte analyse er som tidligere beskrevet for lav i forholdt til aktiviteten som 

ble planlagt gjennomført. Slike aktiviteter kan også foregå i egne metodeutviklingsprosjekter i fremtiden. 

Budsjettering av møter med industri, kan også med fordel økes. Dette er en svært viktig aktivitet, hvor en 

bør ha tilstrekkelig fokus for å videreføre ideene. 

Videreføring av ideer 

Så langt er prosjektideen vedrørende O² regulering videreført gjennom SINTEF IKT. 

Forskningsinstituttet har en passende teknologi knyttet til formålet og har egne midler til gjennomføring 

av tidlige tester. Det arbeides fortsatt med en gassleverandør og en medisinsk teknisk utstyrsleverandør 

innenfor det samme behovsområdet. I tillegg vil det arbeides med å også videreføre de andre ideene. 

Spesielt gjelder dette O² tilførsel, hvor flere har uttrykt dette som spennende.

7 Vedlegg 

Vedlegg A – Søknad til etisk komité 

Vedlegg B – Utvalgte brukeruttalelser 

Vedlegg C – Kost-nytte analyse 

Vedlegg D – Presentasjon 

Vedlegg E – Publikasjon 

37

VEDLEGG A 

Søknad til etisk komité

Prosjektnummer REK: 

4.2007.918 

Skjema for etisk vurdering av forskningsprosjekter som 

vedrører forsøkspersoner/pasienter/klienter/informanter. 

(hovedskjema) 

Vurderingen går til Regional komité for medisinsk forskningsetikk Midt-Norge 

Postadresse: 

Det medisinske fakultet, Medisinsk teknisk forskningssenter 

N-7489 Trondheim 

Besøksadresse: 

Røde Kors-bygget 3 etg. rom 328 

St.Olavs Hospital, 

Eirik Jarls g 14 

1. Tittel 

Forskningsprosjektets tittel (kortfattet tittel på norsk) 

Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter 

Beskriv prosjektet med 100-200 ord 

InnoMed har gjennomført en forstudie med mål å kartlegge behov for produktrelaterte forbedringer 

knyttet til diagnostisering, behandling og rehabilitering av KOLS -pasienter. Resultatene fra studien 

viste at hjemmesituasjonen skilte seg ut med flest behovsområder. 


det eksisterer behov for videreføring av prosjekter, knyttet til hjelpemidler som benyttes av KOLS 

-pasienter i hjemmet. 

Prosjektet skal gjennomføres ved at brukernes behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet kartlegges. 

Videre vil det gjennomføres en teknologianalyse som sammen med brukerbehovene danner 

utgangspunkt for etablering av en produktkravspesifikasjon som grunnlag for generering av nye tenkte 

løsninger. Videre skal prosjektet gi en oversikt over mulige samarbeidspartnere, hvor bedrifter som er 

aktuelle for videreføring av prosjektet blir kontaktet. 

Hvis prosjektet henter materiale fra en eksisterende biobank, oppgi navn og enten prosjektnummer i 

REK eller registreringsnummer i Biobankregisteret 

Ikke aktuelt 

Side 1 av 12

2. Prosjektleder 

Etternavn, fornavn Reitan, Jarl 

Akademisk 

grad/utdanning 

Siv.Ing 

Stilling Forsker 

Arbeidssted SINTEF Helse 

Adresse Abelsgt 5 

Postnummer 7465 

Poststed Trondheim 

Telefon 92224653 

Telefaks 

E-postadresse Jarl.Reitan@sintef.no 

Skal denne adressen benyttes ved svar fra REK? Hvis ikke oppgi svaradresse 

SINTEF Helse 

7465 Trondheim 

Medarbeidere (navn, tittel, stilling og arbeidssted) 

St. Olavs Rolf Walstad, Professor, Lungeavdelingen 

SINTEF Helse Jarl Reitan, Forsker/produktdesign 

Mariann Sandsund, Seniorforsker 

Kristine Holbø, Forsker/produktdesign 

SHdir. Kjartan Sælensminde, adv. for helse- og velferdsøkonomi 

SFSO Espen Frøyland, Gruppeleder for samfunnsøkonomiske analyser 

Side 2 av 12

3. Prosjektbeskrivelse 

Prosjektbeskrivelsen må gis i en alminnelig og forståelig språkform på norsk. Det må redegjøres kort for 

hensikt, hypotese, metode, tidsrom og prinsipper for utvelgelse av forsøkspersoner/informanter og 

aldersgrupper. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til protokoll. Fullstendig 

prosjektbeskrivelse/forsøksprotokoll og evt spørreskjemaer etc. skal vedlegges. 

Her beskrives den delen av prosjektet som inneholder intervjuaktiviteter og spørreundersøkelse, 

Aktivitet 2:Brukeranalyse. For hele prosjektbeskrivelsen, se vedlegg4. 

Hensikt: 

Å bli kjent med brukernes behov og omgivelser, og kartlegge alle krav til nye løsninger. 

Metode: 

Det vil bli benyttet en egen metodikk for informasjonsinnhenting (Burchill et al. 1992). Metoden tar 

utgangspunkt i brukernes behov og sikrer at disse blir optimalt ivaretatt i utviklingen av produkter. 

Metoden fokuserer på de viktigste brukerkrav som må tilfredsstilles av nye og/eller forbedrede 

løsninger. 

FASE 1 

Det gjennomføres intervjuer med 12-15 KOLS -pasienter for å samle inn uttalelser vedrørende deres 

behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet. Ved å gjennomføre 12-15 intervjuer vil 90 % av 

brukerutsagnene være dekket (Burchill et al. 1992). Intervjuene gjennomføres av to personer, en som 

intervjuer og en som noterer. 

FASE 2 

Målet er å komme fram til ca. 40 brukerkrav. Prosessen består av utvelgelse av de viktigste utsagnene 

for deretter å omforme utsagnene fra intervjuene i del 1, til brukerkrav. Kravene skal reflektere 

brukernes behov eller problem relatert til produktene. Uttalelsene blir omformet til brukerkrav som 

defineres og klargjøres videre i et samarbeid mellom prosjektgruppen og en representant fra 

sluttbrukerne. 

FASE 3 

I fase 3 testes og vurderes de konkrete kravene opp mot brukerens behov. Et spørreskjema blir utviklet 

på bakgrunn av brukerkravene som kom frem i del 2. Hovedhensikten er å identifisere hvilke 

brukerkrav det bør legges mest vekt på. Brukerkravene inngår i et spørreskjema som sendes ut til et 

større antall KOLS -pasienter, som blir bedt om å prioritere brukerkravene. 

Tidsrom: 

Intervjuene og spørreundersøkelsen gjennomføres innen mai 2007. 

Utvelgelse av informanter: 

Informantene rekruteres via St. Olafs Hospital og LHL. De velges for å få en spredning i aldersgruppe 

(fra unge (ca50 år) til eldre KOLS pasienter) og i type utstyr de bruker. 

4. Vedlegg 

Presiser hvilke dokumenter som vil bli vedlagt. 

1. Informasjon til intervjuobjekter 

2. Samtykkeerklæring 

3. Intervjuguide 

4. Fullstendig prosjektbeskrivelse 

Side 3 av 12

5. Klassifisering av prosjektet 

Prosjektomfang Enkeltinstitusjon 

Nasjonal multisenterstudie 

Internasjonal multisenterstudie 

Prosjektet er Studentprosjekt 

Navn på evt. 

doktorand/student 

Prosjektet er 

Hvis aktuelt, kryss for 

mer enn én 

Dr.gradsprosjekt 

Annet 

Grunnforskning 

Klinisk, anvendt forksning 

Bio- og genteknologisk forskning 

Utprøving av medisinsk utstyr 

Legemiddelutprøving 

Samfunnsmed./epidemiol. forskning 

Psykologisk forskning 

Annen helsefaglig forskning 

Samfunnsvitenskapelig forskning 

Forskning i utviklingsland 

Annen 

Ved annen, hva? Produktutvikling 

Ved legemiddelutprøving, 

hvilken utprøvingsfase? 

I 

II 

III 

IV 

Prosjektet er Terapeutisk 

Ikke-terapeutisk 

Side 4 av 12

6. Prosjektomfang 

Hvem inngår i studien? 

Kryss av alle aktuelle 

Ved andre 

umyndige, hvilke? 

Ved annet humant 

materiale, hvilken 

type? 

7. Inklusjon av begge kjønn 

Kun allerede registrerte data 

Friske personer 

Pasienter/syke 

Voksne 

Barn (under 18 år) 

Andre umyndige 

Kun kvinner/jenter 

Kun menn/gutter 

Innsatte i fengsel 

Soldater 

Minoritetsgrupper 

Fostre 

Lik 

Kun annet humant materiale 

Der det er relevant, må studier dimensjoneres slik at det kan gjøres kjønnsspesifikke analyser av 

resultatene. Dersom ikke begge kjønn inkluderes, må dette begrunnes. Ved inklusjon av fertile kvinner 

skal det redegjøres for evt bruk av prevensjon og prosedyrer ved uforutsett graviditet. Ved inklusjon av 

gravide må prosjektleder vurdere og beskrive mulige konsekvenser for kvinnen og for fosteret og 

redegjøre for hvilken oppfølgning som er planlagt. 

Begge kjønn er inkludert i studien 

8. Hvor mange inngår i studien? 

Antall i Norge 150 

Antall totalt 150 

Begrunn antall forsøkspersoner/informanter. Når det er relevant, gjør rede for styrkeberegning. 

Det gjennomføres intervjuer med 12-15 KOLS -pasienter for å samle inn uttalelser vedrørende deres 

behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet. Ved å gjennomføre 12-15 intervjuer vil 90 % av 

brukerutsagnene være dekket (Burchill et al. 1992). 

Spørreskjema sendes til ca 150 KOLS pasienter for å vekte brukerkrav som fremgår av intervjuene. 

Side 5 av 12

9. Vitenskapelig vurdering 

Studier skal gjennomføres i henhold til god vitenskapelig standard når det gjelder formål, nytte, 

viktighet, relevans og metode. Metodevalg, fremgangsmåte og effektmål må begrunnes. 

Prosjektets hovedmål er å komme fram til konsepter for hjelpemidler til KOLS pasienter. 

Forundersøkelse gjort av INNOMED viser at KOLS pasienter med behov for oksygentilførsel strever 

med blant annet tunge oksygenbeholdere, lange slanger og nesekateter som gir sår i nesen og bak 

ørene. 

Gjennom intervjuer ønsker vi å få vite mer om hvilke problemer de har ved sitt daglige bruk av 

oksygenutstyr. Basert på dette vil vi sende ut spørreundersøkelse, og finne fram til en detaljert 

behovsspesifikasjon. Dette brukes som grunnlag for utvikling av nye konsepter som kan lette 

hverdagen til pasientgruppen. 

Studien skal benytte kvalitative (intervju) og kvantitative (spørreundersøkelse) metoder, som er 

vitenskapelig dokumenterte metoder. 

10. Etisk vurdering 

Vil prosjektet bli utført i 

henhold til retningslinjene 

i Helsinkideklarasjonen 

eller andre relevante 

etiske retningslinjer? 

Ja 

Nei 

Hvis disse på noe punkt ikke følges, må dette begrunnes. 

Drøft etiske spørsmål som prosjektet reiser. Angi spesielt hvilke etiske betenkeligheter det er ved 

prosjektet og begrunn eventuelt hvorfor man kan se bort fra dem eller hvorfor man kan redusere 

betydningen av dem. 

Etter vår vurdering kan vi ikke se at det er noen etiske betenkligheter med denne studien. 

Side 6 av 12

11. Informasjon og samtykke 

Studien inkluderer 

personer med full 

samtykkekompetanse 


personer med redusert 



personer med manglende 


Samtykke skal ikke 

innhentes 

Hvis ja: begrunnelse 

Nei.. 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 

Redegjør for hvordan forsøkspersonene/informantene rekrutteres og gis informasjon om prosjektet, dets 

formål, eventuelle risiki, rett til å avbryte o.a. 

Vi vil få kontakt med informanter gjennom St. Olafs og evnt LHL. De formidler vår forespørsel/ 

informasjonsskriv til sine KOLS pasienter, og vi tar kontakt med de som samtykker. De har full rett til 

å trekke seg fra studien når de måtte ønske. 

12. Prosjektleder/prosjektmedarbeideres forhold til forsøkspersonene/informantene 

Redegjør for prosjektlederens/prosjektmedarbeideres forhold til forsøkspersonene/informantene (f.eks 

lege/pasient, lærer/student, overordnet/underordnet). 

Det er ikke noe avhengighetsforhold mellom prosjektleder og deltakere i studien. 

Side 7 av 12

13. Økonomiske sider ved prosjektet 

A) Oppdragsgiver/sponsor 

Type sponsor (velg fra 

liste og skriv navn) 

Hvem finansierer 

størstedelen av 

prosjektet? 

Sponsor 1 

Egen institusjon 

Legemiddelfirma 

Annet privat firma 

Pasientorganisasjon 

Forskningsinstitusjon 

Norges forskningsråd 

Annen offentlig myndighet 

Annet 

Annen offentlig myndighet 

Navn Innovasjon Norge 

Adresse 

Kontaktperson 

Telefon 

E-post 

Sponsor 2 

Navn SHdir 

Adresse 

Kontaktperson 

Telefon 

E-post 

Sponsor 3 

Navn 

Adresse 

Kontaktperson 

Telefon 

E-post 

Side 8 av 12

B) Ytelser til forsker 

Redegjør for økonomiske ytelser til prosjektleder og medarbeidere fra farmasøytisk industri eller 

utstyrsleverandører i forbindelse med planlegging og gjennomføring av prosjektet. Redegjør også for 

evt. interessekonflikter for prosjektleder. 

Ikke aktuelt 

C) Ytelser til deltakerne 

Redegjør for eventuell honorering/kompensasjon for forsøkspersonene/informantene. 

Ikke aktuelt 

14. Risiko 

Gjør rede for risiki, som f.eks smerter, ubehag, psykiske påkjenninger uhell,komplikasjoner, og tiltak for 

å minske/forebygge disse. 

Vi ser ingen risiko forbundet med intervjuene eller spørreundersøkelsen - utover pasientenes 

personvern. Prosjektet meldes til NSD. 

Redegjør for om metodene er klinisk etablert eller ikke. Hvis de er nye, hvordan har prosjektleder og 

medarbeiderne tilegnet seg klinisk erfaring med dem? 

Kun intervju og spørreundersøkelse. 

På hvilket grunnlag er risiko vurdert (dyreforsøk, pilotstudie, klinisk erfaring, etc.)? 

Kun intervju og spørreundersøkelse, ser ingen risiko forbundet med det. 

Beskriv hvordan komplikasjoner, bivirkninger, uventede hendelser, nye toksiske funn etc. blir registrert. 

Ikke aktuelt 

15. Forsikring 

Forsøkspersonene/ 

informantene er dekket av 

følgende forsikring ved 

eventuelle uhell, 

komplikasjoner 

Om forsikring ikke er aktuelt, gi begrunnelse. 

Pasientskadeerstatningsordningen 

Produktansvarsloven 

Særskilt forsikring 

Forsikring ikke aktuelt (skal begrunnes) 

Det er ingen risiko forbundet med deltakelse i intervju eller spørreundersøkelse. Forsikring er derfor 

ikke aktuelt. 

Side 9 av 12

16. Legemiddelutprøving (gjelder kun for prosjekter med legemiddelutprøving) 

Vil det bli brukt placebo i 

studien? 

Dersom svaret er ja, begrunnelse. 

Vil pasienter bli tatt av 

velregulert behandling? 

Dersom svaret er ja, begrunnelse. 

Ja 

Nei 

Ja 

Nei 

Utførte og planlagte studier og hvor mange pasienter som er inkludert i tidligere faser av utprøvingen. 

Dosevalg av studiepreparatet. 

Begrunnelse for dosevalg. 

Valg av sammenligningspreparat og dosering av dette i forhold til studiepreparatet. 

Hvis sammenligningspreparatet er et annet enn standard behandling, må dette begrunnes særskilt. 

EudraCT-nummer 

17. Beredskap 

Redegjør for beredskap og oppfølging dersom grunnlaget for studien endres underveis, så som ved økt 

risiko, uventede hendelser, nye og/eller mer alvorlige bivirkninger. Drøft evt. behovet for interimanalyse 

og mulige tiltak, så som bruk av stoppgruppe, endring av design, endret informasjon til pasienter etc. 

Ikke aktuelt 

Side 10 av 12

18. Vurdering/godkjenning av andre instanser 

Statens legemiddelverk Er/vil bli søkt/meldt 

Er vurdert/godkjent av 

Er ikke aktuelt 

Datatilsynet/Personvernombud Er/vil bli søkt/meldt 

Helse- og 

omsorgsdepartementet 

Sosial- og 

helsedirektoratet 



Er/vil bli søkt/meldt 



Er/vil bli søkt/meldt 



Andre Er/vil bli søkt/meldt 

Ved andre, hvem? 

19. Publisering og sluttrapport 

Vil prosjektleder 

publisere eller gjøre 

allment tilgjengelig 

negative så vel som 

positive resultater, i 

henhold til 

Helsinkideklarasjonen? 



Ja 

Nei 

Dersom svaret er nei, må dette begrunnes særskilt. 

Er det 

publiseringsrestriksjoner i 

prosjektet, for eksempel 

fra sponsor? 

Avslutningsår for 

prosjektet 

2007 

Ja 

Nei 

Side 11 av 12

Underskrift 

Sted: Dato: 

Underskrift: 

Side 12 av 12

SINTEF Helse 

Postadresse: 

7465 Trondheim/ 

Pb 124, Blindern, 0314 Oslo 

Telefon: 

40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) 

Telefaks: 

22 06 79 09 (Oslo) 

930 70 500 (Trondheim) 

Foretaksregisteret: 

NO 948 007 029 MVA 

Deres ref.: Vår ref.: Direkte innvalg: Trondheim, 

40217189 2007-03-21 

Bakgrunn 

Forespørsel om å delta i en vitenskapelig undersøkelse: 

”Konseptutvikling av hjelpemidler for KOLS pasienter” 

Informasjon til deltakere i intervju 

En studie gjennomført av InnoMed viste at det er et behov for forbedring av oksygen produkter som 

KOLS pasienter bruker i hjemmet. Nesekateter, halskanyle, konsentratorer, bærbare enheter er 

eksempler på slike produkter. 

I dette prosjektet ønsker vi derfor å kartlegge brukernes behov i forhold til hjelpemidler i hjemmet. 

Dette vil sammen med en teknisk vurdering av produktene danne utgangspunkt for design av nye 

produkter. 

Mål 

Gjennom intervjuer ønsker vi å finne mer ut om hverdagen til KOLS pasienter. Denne kunnskapen 

vil vi bruke til å lage forslag til nye hjelpemidler. Det er derfor viktig for oss å få informasjon om: 

A. Hvordan hverdagen er nå og hvordan dagene før KOLS sykdommen var. 

B. Hvordan fungerer hjelpemidlene, hva er bra og hva kunne vært annerledes. 

Basert på dette vil vi: 

1. Utvikle brukerkrav 

2. Lage forslag til produkter som tilfredsstiller brukerkravene

Metoder 

Ved bruk av intervju og spørreskjema kartlegges behovene til brukere av oksygenutstyr. Dette skal 

brukes som grunnlag for å utvikle en liste over prioriterte behov og krav, og gi oss svar på hva 

brukerne faktisk har behov for. 

1) Det gjennomføres intervju med 10-15 oksygenbrukere for å samle inn informasjon om deres 

behov. 

2) Et spørreskjema blir utviklet på bakgrunn av informasjonen i del 1. Et større utvalg personer blir 

forespurt om å svare på skjemaet. 

Risiko/ubehag 

Ingen, men du må regne med å sette av 30 minutter – 1 time til intervju. 

Eventuelle fordeler ved deltakelse 

Bidra til at vi får viktig informasjon om behov, slik at nytt utstyr blir bedre og enklere å bruke. 

Samtykke/konfidensialitet 

All informasjon vil bli behandlet konfidensielt, uten mulighet til å spore datamaterialet tilbake til 

enkeltpersoner (anonymisert). 

Frivillighet 

Som deltaker har du rett til å trekke deg fra prosjektet av hvilken som helst grunn når du måtte ønske 

det uten å angi begrunnelse. 

Økonomi 

Det gis ingen honorar for deltakelse. 

Etisk og faglig vurdering 

Vi ser ingen etiske betenkeligheter med deltakelse i prosjektet. 

Med vennlig hilsen for 

SINTEF Helse 

Kristine Holbø 

Forsker/Produktdesigner 

Tlf. 40217189 

e-mail: kristine.holbo@sintef.no 

2

SAMTYKKEFORMULAR 

Jeg melder meg frivillig til å delta i følgende studie: 


Jeg har lest informasjonsskrivet og har hatt anledning til å stille spørsmål. Jeg 

samtykker i å delta i prosjektet. 

Sted:…………………………. Dato…………………………………… 

Signatur…………………………………………………………………..

SAMTYKKEFORMULAR 

Jeg melder meg frivillig til å delta i følgende studie: 


Jeg har lest informasjonsskrivet og har hatt anledning til å stille spørsmål. Jeg 

samtykker i å delta i prosjektet. 

Sted:…………………………. Dato…………………………………… 

Signatur…………………………………………………………………..

VEDLEGG B 

Utvalgte brukerutalelser

Bruk av O2 hjelpemidler. 

Nesekateter 

Jeg ville hovedsakelig bytte til transtracheal på grunn av hvor sjenerende det var med 

synlighet og lyd. 

Jeg følte bruk av nesekateter som veldig psykisk belastende. 

Jeg fikk sår i nese og bak ørene av nesekateter. 

Det er begge deler. Du blir sår i nesen av det. Har sett at det finnes nesekateter som er 

festet til briller, det var mindre slange. 

Folk ser på meg på to forskjellige måter med og uten slange. Uten slange er jeg 

normal, i andres øyne. Med denne blir jeg sett på som syk. I rullestol blir jeg oversett 

som både døv og blind, det er rart med disse holdningene. 

En kanal ned? Kan godt være, vet ikke. 

Det kunne vært mindre containere som du kunne fylt på selv, kunne hatt den i lomma. 

Transtracheal 

Valg av trastracheal, opersjon. 

Jeg fikk transtracheal etter å ha vært misfornøyd med nesekateteret over en tid. 

Jeg synes operasjonen gikk fort og uten å gjøre vondt. 

Jeg er generelt svært fornøyd med å få transtracheal fremfor nesekateter. 

Bruk av transtracheal 

Scoop: 

Jeg har erstattet jernlenken som fester scoopet med en gullenke for å minske 

synligheten. 

Jeg ønsker meg en bedre lukkefunksjon der scoopet går inn i halsen, evt. at scoopets 

festedel sitter nærmere hullet. 

Jeg er redd den store åpningen også er en stor kilde til bakterieinnførsel til systemet. 

Slange: 

Slangen festes til den lange slangen som sitter oksygentanken. 

Jeg har hatt problemer med at dette festepunktet mellom ledningene går ifra 

hverandre. 

Jeg tar derfor stikktester for å være sikker på at oksygentilførselen går som den skal. 

Jeg fester scoopslangen på tre steder. Først i bukselinningen for å hindre at trekk fra 

slangen drar ut scoopet. Den er også festet i BHen for å holde scoopet på plass, men 

fordi scoopet har en tendens til å bue seg og dermed hoppe ut har jeg festet det med 

tape på brystet. 

For å skjule mest mulig av utstyret har jeg sydd på blonder på genseren min. 

Jeg synes ikke slangen til oksygenbeholderen er sjenerende eller problematisk selv 

om den ligger rundt på gulvet. Jeg blitt vant til det og tenker derfor ikke så mye over 

det lengre. Samboeren sier det samme. 

Rengjøring og bytte av scoop

Vasking av vask og kran med sprit. 

Vasking av hender. 

Scoopet kobles fra oksygenet og tas ut fra pusterøret. 

Tilsetter så bedøvelsesagent på det ferdigvaskete scoopet fra settet for å gjøre det 

enklere å få det til å skli ned og hindre evt. smerte 

Det brukte scoopet vaskes i rennende vann, ved hjelp av en metalltråd med 

plastikkhåndtak som følger med i settet. Det dytter ut det slimet som evt. skulle sitte i 

det. 

Scoopet skyldes til slutt i saltløsning før det settes til tørking. 

Det er ikke mulig å vaske scoopet med sprit når det skal inn i pusterøret og det 

rennende vannet er ikke helt rent og gir derfor store muligheter til bakterievekst. 

Tiden det tar å vaske scoopet ikke er kritisk for meg ettersom jeg har mye tid 

Jeg må vaske scoopet minst morgen og kveld, 

Når jeg er forkjøla eller har mye slimdannelse kan scoopet måtte vaskes opptil to 

ganger i timen for å hindre hoste og sikre oksygentilførselen 

Jeg kjenner ingen smerte ved bytting av scoop, 

Jeg har ikke opplevd å måtte dra til sykehuset fordi jeg ikke får scoopet på plass. 

Jeg føler at vaskeprosedyren er et problem ettersom det forårsaker stor bakterievekst 

på scoopet. 

Scoopet skal gå veldig langt ned i halsen og medfører dermed at jeg fort blir angrepet 

av bakterier og smittet av sykdommer. 

Jeg ønsker da allikevel ikke gjenbruk av, men engangs scoop for å hindre 

bakterievekst og sikre sterilitet. 

Ved engangs scoop kunne scoopet være mykere og mindre solid. 

Bestilling 

Jeg får scoopene og slangene på apoteket. 

Konsentrator 

Har slange inn til soverommet. Grei nok, men jeg kunne tenkt meg mer fuktighet. 

Lang slange gjør at jeg ikke kan bruke fukten på den. 

Den bråker noe sånn vanvittig. 

Betjening 

Fikk kurs/opplæring for opplæring av konsentrator av firma. Selv mor kan bruke den. 

Rengjøring 

Bestilling 

Flytende O2 hjemme 

Jeg har fått tilbud om utstyr som benytter seg av komprimert gass også, men er 

fornøyd med flytende. 

Jeg vil ikke bruke konsentratorer fordi de lager mye lyd og jeg stoler ikke på at den 

gir meg ren oksygen. 

Konsentratorer gjør meg tørr i halsen fordi den gir meg tørrere luft. 

Jeg har en stor tank med flytende oksygen og en lang slange for å få bevegelighet. 

Den lager ingen lyd og er enkel i bruk.

Rengjøring 

Bestilling 

Tanken blir byttet annenhver uke av RECO. Dette er hovedsakelig for å ta prøver av 

tanken og for å fylle den opp igjen med oksygen. 

Bærbart Trykkflaske 

Flasker? 

Trykkflasker, 1 liter. Jeg syntes det var litt tungvint, men de flytende greiene var 

dumt, det passet ikke meg i det hele tatt. Den flaska tømmer du og må fylle opp 1 

gang per dag, den må stå, kan ikke ligge. 

Denne kan jeg ha med meg på bassengtrening, i bilen, kan hive den fra meg. 

Den er litt tyngre, men skit au. Vekta plager meg kun når jeg er sliten nok. 

Jeg har den som en skulderveske, det fungerer fint for meg. Om1 flaske varer er helt 

avhengig av hva jeg gjør. 

Jeg bestiller 4-5 flasker om gangen, 1-2 ganger per uke. Ringer inn og får flaskene 

dagen etter. 

15 m ledning er ikke lang nok, når jeg skal i kjelleren rekker det ikke fram når den 

står på loftet. 

Dersom man kunne fylle etter behov, da er man mer selvhjulpen. 

Bærbart system - flytende 

Brukeren hadde tidligere brukt en eldre modell av et mobilt flytende oksygen system 

som ikke er veldig brukervennelig. 

Denne brukes fortsatt ved noen anledninger hvor det er praktisk med to apparater. 

Brukeren kommenterer at den eldre modellen alltid må stå oppreist for at gassen ikke 

skal sive ut. Noe som er veldig upraktisk. 

Samtidig er det gamle systemet tungt. 

Brukeren har derfor nylig fått et nytt mobilt system som heter Escort O2. 

Dette er i følge brukeren lettere å bruke og har ikke den samme ulempen hvor 

apparatet alltid må stå oppreist. 

Den nye tanken holder i mellom 7 og 8 timer med brukerens oksygenforbruk, noe 

som er mindre enn den gamle, men dette plager ikke brukeren i og med at det nye 

systemet er lettere. 

Det er mulig å få enten konstant eller pulserende tilførsel av oksygen med det bærbare 

systemet, men ettersom brukeren har transtracheal må hun benytte seg av konstant 

oksygentilførsel. 

Noen av disse funsjonene på det nye apparatet ser ut til å ikke fungere slik det skal og 

en av knappene er svært lett for brukeren å komme borti. 

Escort O2 kan bæres med skulderstropp, sekk eller belte. Brukeren benytter seg som 

oftest av beltealternativet, men synes det kan bli svært ubehagelig til tider ettersom 

apparatet slår inn i benet. 

Brukeren har nylig brukket benet og dette kan derfor være smertefullt. Dette medfører 

at brukeren synes det er slitsomt å bevege seg ute over lengre tid. 

Brukeren og mannen hennes kunne evt. tenkt seg en løsning med belte rundt magen 

hvor vekten er bedre fordelt.

Bruk av O2 hjelpemidler - beskrevet gjennom daglige gjøremål 

Aktiviteter inne et typisk døgn. Muligheter, begrensninger, trygghet, usikkerhet, 

Akt: (Stå opp, spise, lese, se TV, rydde, gå, sitte, ligge, sove …) 

O2: (Betjening, rengjøring, bestilling, …) 

Jeg bruker ”prekestol”, med brems. 

Jeg synes det er tungt å sitte å puste. 

Jeg liker mye bedre å koble seg til O2 etter behov. 

Det kunne vært aktuelt å bruke et mobilt system i hjemmet også hvis det ga henne 

beveglighet og var lett. Spesielt er hun da inne på mindre enheter. 

Hun bruker også nå det mobile systemet hjemme til tider på sommeren. 

Alt brukeren skal gjøre må planlegges og hun kan ikke regne med å få gjort noe før 

klokken 10 om morgenen. Hun føler selv at hun er på topp på kvelden, kanskje fordi 

hun da har fått alle medisiner. 

Jeg bruker 1 flaske om dagen avhengig av hva jeg trenger. Basseng 4 l, hjemme 2 l 

Når jeg ser på tv kan jeg ta den bort 

Jeg bruker konsentrator om natta, denne bærbare kan jeg ikke bruke den om natta, den 

piper om jeg ikke puster 

Aktiviteter på veranda/i hage etc. Muligheter, begrensninger, trygghet, usikkerhet, 

Akt: (Hente post, sitte i stol, ordne m/blomster…) 

O2: (Bærbar/slange, Væravhengig?) 

Aktiviteter ute. Muligheter, begrensninger, trygghet, usikkerhet, 

Akt: (Gå, kjøre, buss/tog/fly, Trening, handle, besøk, langtur, hvor ofte…) 

O2: (Betjening, Størrelse på tank, væravhengig?) 

Jeg føler litt angst hvis jeg blir kortpustet ute (Bruker ikke O2 ute) 

Skulle gjerne hatt mobilt utstyr med meg ut for å føle meg trygg. 

Vil heller bruke konsentrator, enn ventolin. Mer naturmåte. 

SOS brikke, navn og opplysning om blodtype og medisinering, sykdom. Kjent blant 

ambulansepersonell og politi. 

Jeg får ofte infeksjoner når jeg er i store forsamlinger der det er flere smittekilder. 

Jeg prøver også å holde seg unna steder der det er røyk siden det gjør meg dårligere. 

Den mobile løsningen holder ikke til en dagstur til Trondheim og tilbake. 

Jeg pleier å bruke det gamle apparatet i bilen ved å ha det hengende over 

nakkestøtten. 

Jeg kunne tenkt meg å evt. hatt et en litt større tank som kan kombineres med flere 

mindre tanker til for eksempel butikkbesøk. 

Til lengre turer benytter brukeren seg av en weekendtank som utleveres fra RECO på 

bestilling. Det er ikke mulig å fly med flytende oksygen, da må brukeren benytte seg

av komprimert gass og søke om tillatelse til å ta det ombord. Det er derimot ikke noe 

problem med lengre turer med bil i Norge. Brukeren har fått utgitt en liste over de 

som er ansvarlig for oksygenlevering de andre stedene i landet, slik at når hun skal 

reise bort er det bare å ringe disse. Da får hun levert oksygenet på døren der hun er. 

Brukeren er fortsatt med på blåbær- og multeturer. Hun mener derfor at det er mye 

som fortsatt kan gjøres. 

Det er tungvint når jeg skal reise bort. En reisekonsentrator koster 500 for å låne, den 

bråker mye, og jeg kan ikke bruke den om natta,- med åpen munn går alarmen 

Legebesøk/Sykehus 

Jeg har tidligere vært innlagt på sykehus til tider, - like mye pga. angsten som var 

forbundet med sykdommen i begynnelsen. 

Uplassert 

Brukeren opplever ofte å bli hes. Mest sannsynlig pga oksygenet. 

Brukeren etterlyser en måte å informere andre om at hun lider av KOLS, for eksempel 

et slikt kjede som eplepsipasientene har. Hun har tidligere hatt problemer med å måtte 

overtale ambulansepersonell om at hun har egen oksygen. 

Brukeren har tidligere spurt legen om hvilken fase av KOLS hun er i, men legen 

mener at dette er noe som pasientene ikke trenger å vite. 

Brukeren er sjelden innlagt på sykehus nå, men var innlagt en del før. Mener selv at 

dette kommer av de psykiske påkjenningene som kommer med sykdommen. 

Kommenterer også at halve sykdommen går på de psykiske begrensningene man 

setter seg. 

Hun er veldig opptatt av hvor lite informasjon de får utdelt. Så å si all informasjon om 

sykdommens hjelpemidler må komme via eget initiativ fra brukeren. Opplæringen har 

derimot vært som forventet.

VEDLEGG C 

Kost - nyte analyse

Innholdsfortegnelse 

Samfunnsøkonomisk analyse av 

hjelpemidler for KOLS-pasienter 

til bruk i hjemmet og på reise 

Utarbeidet av InnoMed, Sosial- og helsedirektoratet og Senter for statlig 

økonomistyring 

Utkast 18.juni 2007 

Teksten er merket i gult der det ønskes at InnoMed presiserer/utfyller/kvalitetssikrer



Sammendrag...................................................................................................................................................... 1 

1 Innledning ................................................................................................................................................. 2 

1.1 Bakgrunn for analysen ..................................................................................................................... 2 

1.2 Bidragsytere ..................................................................................................................................... 2 

1.3 Metode for samfunnsøkonomiske analyser...................................................................................... 2 

1.4 Disposisjon....................................................................................................................................... 3 

2 Problem- og målbeskrivelse...................................................................................................................... 5 

2.1 Beskrivelse av problemstilling og basisalternativ............................................................................ 5 

2.2 Målet med tiltak på området ............................................................................................................ 8 

3 Spesifisering av tiltak...............................................................................................................................10 

4 Spesifisering av nytte- og kostnadsvirkninger.........................................................................................12 

4.1 Hvilke grupper blir berørt ...............................................................................................................12 

4.2 Virkning på pasientenes helserelaterte livskvalitet .........................................................................12 

4.3 Velferdsgevinster for pårørende......................................................................................................15 

4.4 Sparte kostnader til behandling, pleie og medisiner .......................................................................15 

4.5 Produksjonsgevinster og tidsbesparelser.........................................................................................16 

4.6 Kostnader til utvikling samt økte kostnader til drift av løsning......................................................16 

4.7 Skattekostnad ..................................................................................................................................17 

4.8 Datakilder........................................................................................................................................17 

5. Sammenstilling av virkningene ...............................................................................................................18 

5.1. Verdsatte virkninger – beregning av netto nåverdi .........................................................................18 

5.2. Oppsummering av ikke-verdsatte virkninger..................................................................................18 

6. Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger....................................................................................19 

6.1. Usikre forutsetninger.......................................................................................................................19 

6.2. Følsomhetsanalyse ..........................................................................................................................19 

6.3. Risikoreduserende tiltak..................................................................................................................19 

6.4. Fordelingsvirkninger.......................................................................................................................19 

7. Beslutningsgrunnlag og sentrale forutsetninger for realisering av gevinstene ........................................20 

8. Referanser ................................................................................................................................................21 

9. Vedlegg. Forutsetninger for analysen......................................................................................................22

Error! Style not defined. 

Sammendrag 

(Skrives til slutt) 

Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 1


1 Innledning 

1.1 Bakgrunn for analysen 

Mer enn 250 000-300 000 personer i Norge lider av lungesykdommen KOLS, og 9000 nye nordmenn får 

sykdommen hvert år. Kostnadene for den enkelte pasient og dennes pårørende, samt for samfunnet som 

helhet, er betydelige. 

InnoMed (Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren) skal bidra til å utvikle nye og 

bedre produkter og løsninger med utgangspunkt i behovene i helsesektoren. Målet er økt kvalitet og 

effektivitet i helsesektoren samt nye markedsmuligheter for norske bedrifter. Som ett av fire 

satsningsområder har InnoMed valgt å ta for seg nye og bedre hjelpemidler for pasienter som lider av 

KOLS. 1 Man nedsatte i 2006 en forstudie, som har gjennomført en omfattende behovskartlegging. Det er 

gjennomført intervjuer med pasienter, pårørende, helsepersonell og teknisk personell, med utgangspunkt i 

hele behandlingsforløpet fra diagnose til behandling og rehabilitering, også i pasientens hjemmesituasjon. 

Resultatene viste at det største potensialet for nyvinninger som kan hjelpe KOLS-pasienter, ligger i 

hjelpemidler til bruk i hjemmet og på reise. 

Videre har prosjektet gjennomført en teknologianalyse, og det har utkrystallisert seg en ”pakke” av nye 

hjelpemidler som det kan være aktuelt å vurdere med tanke på utvikling og kommersialisering. I denne 

forbindelse ønsker InnoMed å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse for å anslå gevinstpotensialet 

relativt til anslåtte kostnader. 

I en analyse vil man også belyse risikomomenter og eventuelle fordelingsvirkninger som kan være relevante 

for en beslutningstaker. 

Kravet til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser er forankret i Utredningsinstruksen, som retter 

seg mot alle departementer og underliggende virksomheter i deres arbeid med utredninger, reformer, tiltak 

mv. Ifølge pkt. 2.3.1. skal en analyse av de økonomiske og administrative konsekvensene alltid inngå i 

saken. I nødvendig utstrekning skal det inngå grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser. 

I denne rapporten gjennomgås en ”tidligfase-analyse” (dvs. på nokså overordnet nivå, hvor virkningene er 

lite detaljerte og gjerne usikre) av de identifiserte hjelpemiddeltiltakene. Rapporten er imidlertid også ment å 

fungeres om en mal for gjennomføring av slike analyser på KOLS-området mer generelt. 

1.2 Bidragsytere 

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har hatt hovedansvaret for denne analysen. Deltakere fra SSØ har 

vært Espen Frøyland, Trude Gunnes og Gro Holst Volden (prosjektleder). SSØ skal bidra til å heve 

kompetansen og gi råd til statlige virksomheter om hvordan samfunnsøkonomiske analyser bør 

gjennomføres, se www.sfso.no for nærmere informasjon. 

For øvrig har Kjartan Sælensminde fra SH-direktoratet bistått som kvalitetssikrer av arbeidet. XXX fra 

InnoMed, Sintef Helse…. har bidratt tungt med opplysninger og faglige vurderinger. 

1.3 Metode for samfunnsøkonomiske analyser 2 

Samfunnsøkonomisk analyse er en måte å systematisere informasjon om nytte- og kostnadsvirkninger av 

potensielle tiltak eller regelverksendringer på. Slik kan man klarlegge og synliggjøre alle relevante 

virkninger av et tiltak, for alle grupper som vil kunne bli berørt, før tiltaket iverksettes. Figur 1.1 nedenfor 

viser de seks trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse, samt et oppfølgingstrinn etter at tiltaket er iverksatt 

og hvor gevinstene faktisk skal realiseres. 

1 

De tre andre satsningsområdene er fremtidens eldreboliger, hjerneslag og medikamenthåndtering. 

2 

For en nærmere beskrivelse av det metodiske grunnlaget, se veilederen om gjennomføring av samfunnsøkonomiske 

analyser utviklet av Finansdepartementet (2005). 



Figur 1.1. Trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse 

1. 

Problemogmål- 

beskrivelse 

2. 

Spesifisering 

av tiltak 

3. 

Spesifisering 

av virkninger 

4. 

Sammenstilling 

av 

nytte og 

kostnad 

5. 

Synliggjøring 

av 

usikkerhet 

og fordelingsvirkninger 

6. 

Samlet 

vurdering 

og 

gevinstplan 

7. 

Gevinstrealisering 

og evaluering 

Metoden innebærer at man på trinn 3 forsøker å verdsette alle virkninger i kroner så langt det er forsvarlig. 

Kostnadene skal måles opp mot ressursenes verdiskaping i beste alternative anvendelse. Nyttevirkningene 

settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Dersom summen er positiv er tiltaket 

samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør iverksettes. Dersom to tiltak er lønnsomme, men gjensidig 

utelukkende, bør en velge det tiltaket hvor differansen mellom nytte- og kostnadsvirkninger er størst. 

Avhengig av hvor langt det er mulig og etisk forsvarlig å gå mht verdsetting i kroner, kan vi snakke om en 

rekke ulike analysetyper. 3 Dersom alle fordeler og ulemper ved tiltaket kan verdsettes i kroner, kan vi 

benytte en fullstendig nytte-kostnadsanalyse. Dette innebærer at sammenstilling av virkningene skjer ved 

hjelp av nåverdimetoden, og man vil komme frem til et tall hvis fortegn forteller om tiltaket er 

samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. 

Fordi verdsetting av helsegevinster blir sett på som problematisk, har man tradisjonelt innen helseøkonomi 

gjennomført såkalte kostnads-effektivitetsanalyser. I slike analyser måles de helsemessige gevinstene i en 

annen passende måleenhet. Vanligst har vært å bruke medisinske endepunkter (sparte leveår, sparte tilfeller 

av hjerteinfarkt mv), men man kan også trekke inn effekt på livskvalitet i vurderingen. Da benyttes QALY 

(kvalitetsjusterte leveår) som måleenhet. Dette målet fanger opp endring av livskvalitet, målt ved et såkalt 

helsestatusinstrument (spørreskjema som måler livskvalitet), samt varighet på endringen. En gevinst lik èn 

QALY kan både oppnås ved å vinne ett leveår ved full helse (helsestatus lik 1 på en skala fra 0 til 1) eller 

f.eks. fire leveår med helserelatert livskvalitet lik 0,75. Idet en slik analyse kun fokuserer på ”kostnad per 

QALY” får man imidlertid ikke så lett fanget opp andre nyttevirkninger enn de helserelaterte, eksempelvis 

produktivitetsgevinster eller tidsbesparelser. 

Det er mulig å også gå et skritt videre og tillegge QALY en kroneverdi. Verdsetting av liv og leveår i kroner 

er vanlig i en del andre sektorer, f.eks. transportsektor. Sosial- og helsedirektoratet (2007) 4 anbefaler at man 

så langt det er mulig benytter samme metodikk og samme monetære verdsetting av helseeffekter ved 

helsetiltak som ved tiltak innenfor andre sektorer. Dette innebærer å tillegge en kroneverdi per QALY og 

således kan man gjennomføre en fullstendig nytte-kostnadsanalyse. 

(Utdype disse tingene i vedlegg) 

Virkninger som det er etisk eller praktisk svært vanskelig å forsøke å sette en prislapp på, skal likevel også 

inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. I Finansdepartementet (2005) foreslås en enkel metode for å 

systematisere slike ikke-prissatte virkninger. Konsekvensen av en gitt virkning anslås ut fra en nidelt skala. 

Denne går fra meget stor negativ konsekvens (– – – – ), via ingen konsekvens (0), til meget stor positiv 

konsekvens (+ + + +). 

1.4 Disposisjon 

De påfølgende kapitlene er strukturert etter trinnene i en samfunnsøkonomisk analyse jf. figur 1.1. 

I kapittel 2 gis en kortfattet beskrivelse av problemstillingen og hva en ønsker å oppnå. I tillegg presenteres 

hva som er basisalternativ i analysen, dvs. en beskrivelse av nåværende situasjon på helseområdet og 

hvordan utviklingen antas å ville forløpe uten noen form for tiltak. 

3 Se Statens Legemiddelverks ”Retningslinjer til refusjonssøknad” hvor man oppsummerer de mest vanlige 

analysemetodene på det helseøkonomiske området. 

4 Merknad, ikke utgitt ennå. 



I kapittel 3 spesifiseres alternative hjelpemiddeltiltak for KOLS-pasienter i hjemmet og på reise. 

I kapittel 4 drøftes fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Der det er faglig forsvarlig tallfestes 

virkningene i fysiske størrelser eller QALYs, og verdsettes deretter i kroner. 

I kapittel 5 sammenstilles virkningene 

I kapittel 6 gjøres det en følsomhetsanalyse der vi undersøker hvordan den samfunnsøkonomiske 

lønnsomheten av tiltakene påvirkes av endringer i sentrale forutsetninger. Vi drøfter også 

fordelingsvirkninger. 

I kapittel 7 gjøres en vurdering av resultatet og det gis en anbefaling 

Rapporten inneholder et vedlegg (kap. 8), som utdyper metodiske og empiriske deler av arbeidet. 



2 Problem- og målbeskrivelse 

Første trinn i en samfunnsøkonomisk analyse er å beskrive dagens situasjon og behov for forbedringer i 

denne, samt mest mulig konkrete målformuleringer som aktuelle tiltak skal vurderes opp mot i neste trinn. 

2.1 Beskrivelse av problemstilling og basisalternativ 

(Her har jeg forsøkt å skrive noe. Må bearbeides videre og kvalitetssikres. Skulle gjerne hatt sikre tall) 

2.1.1 Kort om sykdommen 


sammenfall av mindre luftveier fører til luftveismotstand og gradvis tap av lungefunksjon. Den viktigste 

årsaken til KOLS er røyking, men også forurensning, astma mv. kan være risikofaktorer. 

Hos en KOLS-pasient vil produksjonen av slim i luftveiene øke, flimmerhårene ødelegges og bakterier 

formerer seg lett. Pasienten hoster, har nærmest kronisk sammentrekning og muskellaget i luftrørsveggen 

vokser kraftig. Dette reduserer hulrommet og vanskeliggjør luftpassasjen. I tillegg ødelegges vevet rundt 

luftveiene og veggene mellom de små lungeblærene. Lungene blir dermed stivere og reduserer evnen til å 

forsyne kroppen med oksygen. 

Sykdommen er vanligvis progressiv, og man skiller mellom fire stadier. De fleste pasienter er i stadiene 1-2, 

og mange av disse kan leve i årevis med den tro at de har en ufarlig røykhoste e.l. KOLS mistenkes ved 

symptomer som vedvarende hoste og økt slimproduksjon og tung pust (særlig ved anstrengelse) for pasienter 

som er i risikogruppen. Symptomene likner astma, men går aldri helt tilbake til normaltilstanden. 

Sykdommen utløses gjerne en vanlig forkjølelse, og typisk hos en 40-60-åring som har røykt i mange år. Det 

kan også være vanskelig å skille KOLS fra kronisk astma. For å diagnostisere KOLS objektivt samt vurdere 

alvorlighetsgrad, utføres en såkalt spirometri, som er en test på hvor raskt og effektivt lungene kan fylles og 

tømmes, mens pasienten puster hardt ut i en slange. 5 

I stadium 3 vil pasienten merke at pusten blir et problem i hverdagen, også i hvile. KOLS-pasienten har da 

gjerne utviklet kronisk bronkitt og/eller emfysem 6 . Akutte forverringer er også vanlig, typisk utløst av 

luftveisinfeksjoner eller økt luftforurensning. Slike forverringsperioder kan vare i uker eller måneder, og 

ledsages typisk av tungpustethet, pipelyder, hoste med oppspytt, feber og uvelhet. Noen kommer seg aldri 

helt etter en slik forverring. Det er ikke uvanlig at en KOLS-pasient i stadium 3 har 2-3 sykehusinnleggelser i 

løpet av året. 

I stadium 4 har symptomene en svært stor negativ innvirkning på dagliglivet, og mange pasienter har store 

lidelser, herunder søvnproblemer pga hoste og pusteproblemer om natten. Det er også vanlig å få andre 

sykdommer som diabetes og hjertesykdom, i tillegg til vekttap, dårlig muskulatur og store smerter. I tillegg 

sliter mange generelt med angst, sosial isolasjon og lav livskvalitet. Mange har hyppige og langvarige 

5 Det som måles er: 

• FVC (forsert vitalkapasitet): samlet luftstrøm, dvs. maksimal volum (liter) luft som kan blåses ut når man har fullt 

lungene maksimalt og presser alt ut 

• FEV1 (forsert ekspirasjonsvolum på ett sekund): lufttrykk, dvs. volum som kan pustes ut i løpet av det første 

sekundet 

• FEV1/FVC som et mål på grad av forsnevring i lungene. Denne raten bør ligge på 70-85 % hos friske voksne (noe 

avhengig av kjønn, alder, høyde mv), mens verdi under 70 % indikerer obstruksjon i luftveien og mulig KOLS. 

De fire stadiene av KOLS, avhengig av luftstrømsobstruksjon målt ved spirometri: 

1. Fortsatt normal lungefunksjon 

2. FEV1/FVC80% av forventet volum. 

3. FEV1/FVC kan være under 50% og FEV1 mellom 30-80 % av forventet. 

4. FEV1< 30% av forventet. 

6 Kronisk bronkitt defineres som kronisk hoste og oppspytt minst 3 mnd i strekk i to påfølgende år. Emfysem defineres 

som ødeleggelse av lungeblærene. Begge disse lidelsene kan fås uavhengig av KOLS, men som del av KOLS forsterker 

de hverandre. 



sykehusopphold i denne fasen. I endestadiet oppstår lungesvikt med kronisk surstoffmangel. Ved dette 

stadiet kan akutte forverringer (særlig slike som medfører lungebetennelse) medføre død. 

En gjennomsnittlig pasient i stadium 3 og 4 har et betydelig behov for kommunal hjemmebasert 

omsorgstjeneste. Hvor stor andel av disse pasientene ligger på institusjon? (Vil tro målgruppen primært er 

pasienter som bor hjemme, derfor bør disse skilles ut.) 

2.1.2 Dagens behandlingsmetoder 

KOLS kan ikke reverseres selv med den beste medisinske behandling. Med forandringer i livsstil og 

medisiner kan symptomer imidlertid lindres og utviklingen stoppes eller forsinkes. 

• Røykeslutt og fysisk aktivitet. Det klart viktigste tiltaket i forhold til livsforlengelse og begrensning av 

omfang og plager, er å få pasienten til å slutte å røyke. Ved røykestopp i en tidlig fase vil ikke pasientens 

forventede gjenværende levetid reduseres vesentlig, og plagene kan begrenses. 

• Fysisk aktivitet er svært nyttig for å øke pasientens kondisjon, fysiske styrke og velvære, selv om det i 

liten grad hjelper på lungefunksjonen. 

• Farmakologisk behandling. Det finnes også medikamenter som er nyttige i behandling av KOLS, enten 

hver for seg eller i kombinasjon. Disse likner medisinene som brukes i behandling av astma. Medisinene 

påvirker ikke sykdom eller dødelighet, men kan minske symptomene, redusere antall og alvorlighetsgrad 

av akutte forverringer, bedre den generelle helsetilstanden og gi større toleranse ved anstrengelse. De 

mest aktuelle medikamentene mot KOLS er: 

- Medisiner som utvider luftveiene (bronkodilatatorer) 

- Medikamenter som hemmer betennelsene og dermed slimproduksjonen i luftveiene (kortison) 

- Kombinasjonspreparater: kombinasjon av kortison og bronkodilatatorer i samme medisin har vist seg 

å bedre lungefunksjonen og også redusere antall alvorlige forverringer. 

- Antibiotika, ved forverring i form av akutt bakteriell infeksjon. 

- Influensavaksinering, kan hindre alvorlige forverringer og død hos KOLS-pasienter med langt 

fremskreden sykdom. 

• Ergoterapi Hvor relevant er det?? En ergoterapeut hjelper KOLS-pasienten til å mestre hverdagen 

bedre. Han veileder i praktisk arbeidsteknikk (hvordan ”økonomisere” med kreftene), fremhever 

lystbetonte aktiviteter og bidrar med tilrettelegging av bolig, herunder bedring av inneklima. 

• Langtids oksygenbehandling. Ved akutt forverring eller i siste stadium, når heller ikke medisiner hjelper, 

kan tilførsel av ekstra surstoff være aktuelt. Langvarig oksygenbehandling (over 15 t i døgnet) har vist 

seg å ha gunstig effekt på overlevelse, lungefunksjon, kondisjon og mental helse. Behandlingen kan skje 

i pasientens hjem. Slik behandling forutsetter at pasienten er røykfri, ikke minst pga brannfaren. 

• Kirurgiske inngrep. Hos et fåtall pasienter, bl.a. de som har alfa-1 antitrypsinmangel og dermed medfødt 

sårbarhet for å utvikle emfysem (også selv om man ikke røyker), kan operasjon med utskiftning av den 

ene lungen være aktuelt. 

2.1.3 Resultat av behovsanalyse 

InnoMed har ved hjelp av intervjuer og observasjon kartlagt behovet for produktrelaterte forbedringer. Man 

har sett på hele pasientforløpet, fra diagnostisering til behandling og rehabilitering, både ved sykehus og i 

pasientens hjemmesituasjon (forebygging er imidlertid holdt utenfor). 

Konklusjonen er at de store udekte behovene finnes i pasientens hjemmesituasjon. Situasjonen på 

diagnostisering er i samråd med spesialister og primærbrukere av diagnoseutstyr vurdert som god nok. 

Utstyret leverer tilstrekkelig nøyaktighet, reproduserbarhet og er rask nok i bruk. For behandling på sykehus 

er medisinering hovedmetode, og dette faller utenfor ”produktutvikling”. I tillegg gjennomføres behandling 

med oksygentilførsel også ved sykehusene, men dette kan ses under ett med hjemmesituasjonen. 

Med hjelpemidler i hjemmet vil typisk menes utstyr knyttet til oksygentilførsel for pasienter som behøver 

dette (typisk i stadium 3 og 4). Det finnes i dag to prinsipper for surstoff på markedet – flytende oksygen og 

oksygen i gassform. Det siste prioriteres ofte fordi det betraktes som enklest for brukeren (betyr det at vi ser 

bort fra flytende?). Oksygenenhetene finnes både som stasjonære og mobile enheter, og oksygenet overføres 

Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 6 

Comment [grvo1]: Mulig at 

vi kan vurdere å flytte dette til 

kap. 3 om tiltak, hvor vi sier at 

dette er bredden i tiltak som kan 

rettes mot KOLS-pasienter, men 

at vi snevrer oss inn…


til pasient via slanger fra oksygenenhet til nesekateter som sikrer oksygentilførsel gjennom nesen. Fire klare 

forbedringsområder er identifisert: 

1. O2 system – behov for nye konsepter for oksygenproduksjon. 

Pasientene har en stasjonær konsentrator i hjemmet, som produserer oksygen ved å trekke denne ut fra 

lufta, og som er tilkoblet 220 V spenning. Mange opplever at konsentrator gir liten bevegelsesfrihet – 

pasienten må være tilkoblet slanger på 7-15 meter for å kunne forflytte seg rundt i boligen. Dermed blir 

man lite fysisk og sosialt aktiv, og ofte svært avhengig av andre. Det medfører også bl.a. fare for fall, 

spesielt ved forflytning mellom etasjer. Kan vi si noe om antall fallulykker per år? Konsentrator er 

dessuten nokså støyende og må derfor i mange tilfeller plasseres i et annet rom enn pasienten oppholder 

seg. 

Til bruk utenfor hjemmet har pasientene mobile oksygenenheter (flasker) som varer til noen timers bruk. 

Den vanligste varianten er enheter som pasienten bestiller etter behov og får levert til hjemmet. Dette er 

en kostbar løsning, da fylling skjer ved at flaskene sendes til Oslo (kun en bedrift i Norge som tilbyr 

dette). Mange brukere (hvor mange, hva er dette utsagnet basert på?) finner de mobile flaskene altfor 

tunge og lite hensiktsmessige å bære med seg. Det er også tungvint å måtte ”plugge om” mellom fast og 

mobil enhet bare man skal ut og hente posten e.l. Det finnes også en type bærbar konsentrator som 

trekker oksygen ut av lufta, og som derfor kan brukes også på lengre reiser, men denne har for dårlig 

driftssikkerhet. 

2. O2 innpakning – behov for nye løsninger for transport av oksygen utenfor hjemmet. De mobile 

oksygenenhetene transporteres i ryggsekk, trilleveske e.l. når pasienten er ute på tur. De 

transportenhetene som finnes er lite ergonomiske, de fleste er også lite pene, og det er ikke plass til andre 

eiendeler enn oksygenflasken. Pasientene (hvor mange, hva er dette utsagnet basert på?) ser det også 

som problematisk at utstyret, sammen med nesekateteret, gjør sykdommen så ”synlig” for andre 

mennesker. 

3. O2 tilførsel – behov for nye løsninger for tilføring av oksygen til bruker (slanger og nesekateter). Som 

nevnt er synlighet et problem for mange pasienter. I tillegg er dagens kateter laget av hardt materiale som 

lett skaper sår i nesegang. (Noe om omfang av sårdannelser og hvor stort problemet er) Det er også 

ønske om halskanyle som ikke behøver rengjøring. 

4. O2 regulering – behov for nye løsninger som sikrer riktig dosering av oksygen i forhold til 

behandlingsbehov. Det er et generelt behov for enklere brukergrensesnitt, og spesielt er det behov for en 

enklere (helst automatisk) løsning for å regulere dosering etter behov hos bruker. Behovet for oksygen 

kan forandres raskt etter hva pasienten foretar seg (hvile versus gange osv) og hvilket terreng han 

beveger seg i. 

Vi bør si noe om regelverket – hva har de krav på fra det offentlige. 

2.1.4 Forventet utvikling 

I Norge lider mer enn 250 000-300 000 personer i Norge lider av KOLS, herunder 45-50 000 i stadium 3 og 

4 7 . Minst 9 000 nye nordmenn får sykdommen hvert år, og det er grunn til å tro at utbredelsen vil øke i årene 

fremover (mener å huske at Walstad hadde en tabell med prognose over sykdomstilfeller i årene fremover?), 

som følge av at befolkningen eldes og spesielt at flere kvinner i risikoalder har røyket i mange år. Mange 

kaller KOLS for ”den nye kvinnesykdommen”, og det viser seg at kvinner har en større sårbarhet for 

sykdommen enn menn. KOLS er en av de raskest voksende sykdommene i verden, og er i dag den sjette 

hyppigste dødsårsak globalt. Hva med Norge? 

Det er imidlertid et økende fokus på KOLS fra leger og annet helsepersonell, og med dagens restriktive 

røykelov samt omfattende informasjon om sigarettrøykens skadevirkninger, er det sannsynlig at mange i 

risikogruppen eller med mildere stadier av KOLS vil slutte å røyke i tide, slik at utviklingen mot stadium 3 

over tid vil kunne utsettes???? Det antas også at færre unge begynner å røyke og at antall som utvikler på 

KOLS på lang sikt dermed vil falle. ??? 

Når det gjelder hjelpemidler til bruk i hjemmet, finnes det to store, internasjonale leverandører av oksygent 

utstyr: Sunrise Medical (en av verdens største produsenter av hjelpemidler for funksjonshemmede) og 

PolarMed (med i ResMed gruppen og markedsledende i Norge på oksygenutstyr). 

7 83 prosent av pasientene er i stadium 1-2, 13 prosent er i stadium 3 og kun 4 prosent er i stadium 4. 



Disse aktørene driver omfattende forskning og utvikling på området??, og det er sannsynlig at nye og 

forbedrede hjelpemidler vil utvikles også uten offentlige tiltak. Det er likevel et generelt problem at 

forskning og utvikling har positive eksternaliteter, dvs. at bedrifter som investerer i produktutvikling ikke vil 

kunne beholde hele gevinsten selv fordi det raskt kommer konkurrenter og kopiere produktene. Dermed vil 

det bli investert mindre i FoU enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Dette kan i noen grad unngås 

gjennom patentlovgivningen. Et tilgrensende problem er imidlertid den store risikoen knyttet til investeringer 

i FoU, som gjør at særlig små bedrifter ikke vil ta den risikoen det er å investere. Dette kan betraktes som en 

markedssvikt som tilsier at det offentlige bør gå inn med virkemidler for å stimulere til økt FoU, gjennom å 

legge til rette for nettverk, kompetanseutveksling, risikodeling eller yte direkte økonomiske tilskudd, 

skattefradrag e.l. (jf. Skattefunnordningen). Dette er da også noe av bakgrunnen for InnoMeds virksomhet. 

Merknad. I den videre fremstillingen har jeg foreløpig lagt til grunn at produktene ellers ikke ville blitt 

utviklet i markedet. Er imidlertid i tvil om det egentlig er dette som er basisalternativet, kan vi legge til grunn 

at InnoMeds tiltak er så effektive? 

Man bør også beskrive gjeldende regelverk mht f.eks. godkjenningsprosess for den aktuelle typen 

helseprodukt, anskaffelses-/beslutningsprosess ved sykehus, hjelpemiddelsentralen mv., samt 

refusjonssystem. Alt dette er faktorer som spiller en rolle for hvor raskt produktutviklingen vil skje og 

kanskje også hvilke aktører som typisk når frem. 

2.2 Målet med tiltak på området 

Målet med InnoMeds virksomhet generelt er økt kvalitet og effektivitet i helsesektoren samt nye 

markedsmuligheter for norske bedrifter. Det er sannsynlig at det vil kunne oppstå konflikt mellom disse to 

målene, og dette bør løses ved å rangere dem etter viktighet. I det videre skal vi legge til grunn at økt kvalitet 

og effektivitet i helsesektor er det primære målet, mens nye markedsmuligheter for norske bedrifter er et 

sekundært mål. (Er dette ok?) 

Ifølge Den norske lægeforening (2002) har behandling av KOLS følgende målsettinger: (Relevant å vise til 

dette?) 

- Hindre utvikling av sykdommen 

- Lindre symptomer 

- Bedre arbeidskapasitet og kondisjon 

- Bedre livskvalitet 

- Forebygge og behandle komplikasjoner 

- Forebygge og behandle akutte forverringer 

- Minske dødeligheten 

- Forebygge eller minimere bivirkninger av behandlingen 

Tiltak for å bedre kvaliteten og effektiviteten i behandlingen vil dermed omfatte hele sykdomsforløpet og 

alle typer tiltak: fra større satsning på pasientopplæringsprogrammer (røykestopp, trening, kosthold mv.), 

tiltak mot angst og depresjon, utvikling av nye medisiner, bedre opplæring av helsepersonell, og også 

produktrelaterte forbedringer. 

InnoMeds virkemidler knytter seg kun til en liten del av dette handlingsrommet. InnoMed skal bidra til 

utvikling av produkter og løsninger som er til nytte for brukerne, knyttet til diagnostisering, behandling og 

rehabilitering, i sykehus eller i pasientens hjemmesituasjon. Det er likevel viktig å påpeke at effekten av slik 

produktutvikling må ses i sammenmeng med andre ovennevnte forhold. For det første kan det være behov 

for opplæring eller evt. bistand fra andre, for å sikre at hjelpemidlet virkelig brukes på tiltenkt måte og i 

riktig dosering mv. For det andre avhenger effekten av de forbedrede produktene sterkt av om pasienten 

fortsatt røyker, men også i noen grad av kosthold, om pasienten følger et treningsopplegg, om øvrig 

medisinering skjer i riktig og effektiv dosering osv. Man bør generelt vurdere effektene av de analyserte 

hjelpemidlene under konkrete forutsetninger om utviklingen i disse andre faktorene. 

Det er foretatt en kartlegging av behovet for hjelpemidler som viser at det er et særlig potensial for bedre 

hjelpemidler i hjemmet og på reise. Dette avgrenser målområdet ytterligere, og målgruppen blir i praksis kun 

pasienter i stadium 3 og 4 med behov for langvarig oksygentilførsel. 



En passende målformulering kan være: (Kun forslag) 

• Prosjektet skal gjennom utvikling av hjelpemidler bidra til å skape en bedre hverdag for KOLS-pasienter 

med langt fremskreden sykdom, som bor hjemme og har behov for oksygentilførsel. Målet er å øke 

pasientens helserelaterte livskvalitet, herunder lindre symptomer, redusere fare for komplikasjoner og 

akutte forverringer samt tidlig død, og øke evnen til å delta i dagligdagse aktiviteter. 

• Sekundært mål er at tiltaket skal bidra til å gi norske bedrifter nye markedsmuligheter. 

Andre føringer: 

• Det er viktig at produktene har stor grad av brukervennlighet, da de skal kunne håndteres av pasienten 

selv, som typisk er eldre og sterkt svekket. 

• Målet skal nås med minst mulig ressursbruk. 

Videre kan også momentene fra avsnitt 2.1.3 om identifiserte behov knyttet til hjelpemidler i hjemmet, legge 

føringer på hva løsningen må/bør oppfylle i en konkret analyse. 



3 Spesifisering av tiltak 

På trinn 2 i en samfunnsøkonomisk analyse vil man spesifisere det eller de tiltakene som det skal gjøres en 

analyse av. De tiltak som settes opp, må være relevante i forhold til angitte behov, mål og krav jf. trinn 1. 

Hvor detaljert tiltakene kan spesifiseres, vil avhenge av hvor langt man har kommet i 

produktutviklingsprosessen. 

På nåværende tidspunkt eksisterer det ikke noen helt konkret beskrivelse av tekniske løsning for hjelpemidler 

til bruk for KOLS-pasienter i hjemmet. I det følgende vil vi derfor fokusere mest på de funksjoner og 

effekter produktene skal gi. 

Vi omtaler de fire forbedringsområdene fra avsnitt 2.1.3. hver for seg nedenfor. Til sammen utgjør de nye 

produktene på de fire områdene en ”pakke” av tiltak, og produktutvikling innen de ulike områdene er altså 

ikke å betrakte som gjensidig utelukkende tiltak. Det er likevel interessant å skille områdene i den videre 

analysen, for å kunne peke på deres respektive bidrag til de ulike nytte- og kostnadsvirkningene. 

Det er ønskelig at InnoMed tar et ansvar for å spesifisere omtalen av de fire punktene nærmere: 

1. O2 system – nye konsepter for oksygenproduksjon. Her er det foreløpig utviklet fire ideer, som skiller 

seg noe fra hverandre, men som likevel ikke er å anse som forskjellige konsepter. Er dette riktig tolket, 

eller er det slik at man ønsker en analyse av disse fire ideene opp mot hverandre?? 

• A: Konsentrator med selvbetjent flaskepåfylling. Pasienten bruker flasker både hjemme og ute, 

hhv små og noe større flasker. 

• B: Konsentrator med distribuert flaskepåfylling. Pasienten bruker flaske som han/hun kan fylle 

på i definerte soner i hjemmet. (Samme flaske brukes også ute?) 

• C: Konsentrator med distribuert slangekoblinger. Pasienten bruker tilførsel med slanger som før 

hjemme, men flasker ute. Selvbetjent påfylling fra konsentrator. 

• D: Bruk av bærbar konsentrator hele tiden (mer driftssikker enn dagens løsning), men hjemme 

kan denne stå til lading og være tilkoblet pasienten med en lang slange. 

2. O2 innpakning – ny løsning for transport av oksygen utenfor hjemmet: Utvikling av nye, ergonomiske, 

og mindre synlige varianter med tanke på transport av utstyret. 

3. O2 tilførsel – ny løsning for tilføring av oksygen til bruker (slanger og nesekateter): Redusert synlighet, 

bl.a. integrasjon med brille. Mykere materiale, og halskanyle som ikke trenger rengjøring. 

4. O2 regulering – ny løsning som sikrer riktig dosering av oksygen i fht behandlingsbehov: Automatisk 

registrering av behov og dermed regulering av oksygeninntak. På kort sikt en løsning med oximeter på 

øret som registrerer O2-behovet. På noe lengre sikt kan man tenke seg utvikling av et plaster med denne 

funksjonen. 

NB. Noen flere stikkord mht hva beskrivelsene bør inneholde: 

- hvilken definert pasientgruppe hjelpemidlet skal rettes mot, hva som skal være kriterium for å 

kunne få tildelt hjelpemidlet 

- praktisk bruk, herunder opplæring, brukervennlighet, behov for bistand fra helsepersonell eller 

andre, 

- hvor ofte må apparat e.l. skiftes ut 

- behov for endring i regelverk e.l. 

- når kan man forvente at produktet er tilgjengelig i markedet 

- sentrale forutsetninger/risikofaktorer, f.eks. formell godkjenning, hvem er beslutningstaker 

(helsepersonell, sykehusledelse, pasienten selv) 

Utfallsrommet bør helst også spennes ut langs to andre dimensjoner (InnoMed vurdere dette): 

- Ulike typer virkemidler/stimulering overfor privat sektor. Det vil også i praksis være et spørsmål om 

InnoMed skal rette sine støttetiltak mot gitte segmenter i markedet. (Følg opp dette i virkningskapitlet. 

Kan også ha betydning for konkurransen i markedene) 

- Valg av finansieringsmodell, hvor full skattefinansiering, egenandel og full brukerfinansiering vil være 

de tre hovedalternativene. (Utbredelse av løsningene, og dermed effektene jf. neste kap., kan være sterkt 

avhengig av dette) 



Eksempel på formulering: I denne analysen legges det til grunn at InnoMed bidrar med (…..) tiltak overfor 

potensielle produsenter. Videre legges det til grunn at alle tiltakene skal være tilgjengelig for alle KOLSpasienter 

med et definert behov for oksygen, og at de skal være gratis for pasientene. 



4 Spesifisering av nytte- og kostnadsvirkninger 

Trinn 3 i analysen er på mange måter det viktigste, men også det mest utfordrende. Her drøftes hvilke 

grupper som ventes å bli berørt av tiltakene og hvilke fordeler (nytte) og ulemper (kostnader) det forventes å 

medføre for dem. Både nytte- og kostnadsvirkningene kvantifiseres og verdsettes så langt det er mulig. For 

virkninger hvor dette ikke er mulig, benytter vi den metoden som Finansdepartementet anbefaler for ikkeverdsatte 

virkninger. 

Gitt at man er i en tidlig fase av prosjektet, vil anslagene nødvendigvis være nokså grove og usikre. 

Anslagene vil reflektere såkalte forventningsverdier 8 , og usikkerheten rundt disse drøftes nærmere i kap. 6. 

Vi tar kun for oss de antatt mest sentrale virkningene. Det samme metodeverket kan imidlertid også brukes i 

senere faser av prosjektet, når virkningene kan spesifiseres langt mer detaljert. 

Alle virkningene sammenholdes med basisalternativet. 

4.1 Hvilke grupper blir berørt 

Tiltakene som skal vurderes er satt opp med utgangspunkt i målet som ble foreslått i avsnitt 2.2. I henhold til 

dette vil den primære målgruppen som man ønsker skal få effekter av tiltakene, være KOLS-pasienter i 3. og 

4. stadium med et langvarig behov for oksygentilførsel, men som i hovedsak bor hjemme??. Indirekte vil 

også pasientenes pårørende og omgangskrets kunne påvirkes i betydelig grad. 

Andre grupper som vil bli, direkte eller indirekte, påvirket av tiltakene er: 

- Spesialisthelsetjenesten/sykehus 

- Primærhelsetjenesten, herunder fastlege, hjemmesykepleie mv. 

- Bedrifter som utvikler og produserer hjelpemidler for KOLS-pasienter, til bruk i behandling og 

rehabilitering. Skille mellom (norske) bedrifter som vil kunne få støtte av InnoMed i forbindelse med 

produktutvikling, og andre konkurrenter som ikke får tilsvarende bistand. 

- Aktører som bidrar med støttetjenester i forhold til leveranse av produktene (transport av mobile 

oksygenenheter mv.) 

- Skattebetalerne 

I tillegg vil helsemyndighetene, ved HOD og SH-direktoratet, kunne bli involvert i arbeidet. 

Helsemyndighetene har utviklet ”Nasjonal strategi for KOLS 2006-2011”, som først og fremst fokuserer på 

forebygging, men også på behandling og økt livskvalitet. I tillegg til at InnoMed vil ha en viktig rolle overfor 

bedriftene, kan også andre aktører som Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd spille komplementære 

roller med sine støttetiltak. 

4.2 Virkning på pasientenes helserelaterte livskvalitet 

Et svært viktig formål med de foreslåtte tiltakene er å medvirke til helsemessige forbedringer for pasienten, i 

form av redusert fare for komplikasjoner/forverringer og forbedring i livskvalitet i hverdagen mer generelt. I 

avsnitt 4.2.1. nedenfor (InnoMed) gis en beskrivelse og drøfting av de helsemessige nyttevirkningene for 

pasientene. I avsnitt 4.2.2. tar vi dette et skritt videre og beregner hvordan de kan oppsummeres i 

kvalitetsjusterte leveår (QALYs). 

4.2.1 Beskrivelse av helsemessige nyttevirkninger 

Bør finne en god måte å inndele helsemessige nyttevirkninger som er aktuelle (punktene nedenfor er kun et 

forslag), og deretter beskrive og tallfeste disse så detaljert som mulig. 

• Redusert fare for fallulykker, herunder frykt for slike ulykker 

8 Forventningsverdien er gjennomsnittet av alle mulige verdier, vektet med respektive sannsynligheter. Dersom f.eks. 

produktutviklingskostnadene kan bli 1 mill. kroner med 80 % sannsynlighet og 5 mill. kroner med 20 % sannsynlighet, 

er forventningsverdien 1 mill. kr*0,8 + 5 mill. kr*0,2 = 1,8 mill. kroner. Dette illustrerer viktigheten av å korrigere 

”mest sannsynlige verdi” for å hensynta mindre sannsynlige, men mulige utfall som evt. kan slå ut i en ”ekstrem” 

retning. Mest mulig realistiske anslag på forventningsverdier er en viktig forutsetning for en god samfunnsøkonomisk 

analyse. 



• Redusert fare for brukerfeil som kan medføre farlige situasjoner 

• Redusert sannsynlighet for andre driftsproblemer som kan medføre helsefare 

• Reduserte støyplager 

• Synlighet/ utseende 

• Redusert sårdannelse (nese) 

• Økt fysisk kapasitet og kondisjon 

• Forebygging av komplikasjoner, forverringer og sykehusinnleggelser 

• Forlenget levealder 

• Redusert avhengighet av andre 

• Økt mulighet til å komme ut 

• Sosial kontakt med hjelpere, inkl. ansatte i transportfirma som leverer oksygenenheter 

• ……. 

En mulig måte å gi en kjapp oversikt over antatt bidrag fra de enkelte tiltaksområdene – og samlet virkning 

for pasienten – er å sette opp en tabell som nedenfor, hvor vi bruker (----,0,++++) skalaen. Ta med 

pasienter/pårørende på råd. 

Tiltaksområde/ 

1. Stasjonær 

oksygen-enhet 

2. Mobil 

enhet 


3. Tilførsel av 

oksygen 

4. Regulering 

oksygenmengde 

Hele tiltakspakken 

samlet 

nyttevirkning 

Redusert fare for fallulykker, 

herunder frykt for slike ulykker 

+ + 0 0 0 + + 

Redusert fare for brukerfeil som 

kan medføre farlige situasjoner 

- 0 0 + (+) 

Redusert sannsynlighet for 

andre driftsproblemer som kan 

medføre fare 

0 + 0 + + (+) 

Reduserte støyplager + 0 0 0 + 

Synlighet/ utseende 0 + + + 0 + 

Redusert sårdannelse (nese) 0 0 + 0 (+) 

Økt fysisk kapasitet og 

kondisjon 

+ + + 0 0 + + 

Forebygging av 

komplikasjoner, forverringer og 

sykehusinnleggelser 

0 (+) 0 + + 

Forlenget levealder 0 ((+)) 0 0 0 

Redusert avhengighet av andre + + 0 (+) + + 

Økt mulighet til å komme ut (+) + + (+) (+) + + 

Sosial kontakt med hjelpere - - 0 0 0 - - 

Husk – kun effekt for pasient her, ikke sparte kostnader for det offentlige e.l. 

4.2.2 Beregning av forventet antall sparte QALYs 

For å kunne gjennomføre en nytte-kostnadsanalyse, ønsker vi å oppsummere ovennevnte nyttevirkninger for 

pasienten i sparte QALYs. Dette krever at man kan måle pasientenes subjektivt opplevde økning i 

livskvalitet som følge av tiltakene, langs en skala fra (0,1). Videre kreves at man har et anslag på varigheten 

av denne økningen. 

Økning i livskvalitet måles typisk ved et spørreskjema konstruert for dette formålet, et såkalt 

helsestatusinstrument. Det finnes både generiske og diagnosespesifikke instrumenter. Generiske instrumenter 

er ment å fange de vanligste dimensjonene ved livskvalitet generelt, mens diagnosespesifikke instrumenter er 

konstruert for å fange opp endringer langs de dimensjonene som er viktige for en bestemt pasientgruppe på 

en særlig god måte. Det mest brukte diagnosespesifikke instrumentet ved alvorlig lungesykdom, herunder 

KOLS, er ”St. George respiratory questionary” (SGRQ). Vi skal velge å benytte SGRQ i denne analysen, 

bl.a. fordi denne metodikken allerede er kjent i InnoMeds prosjektgruppe og dokumentert i en rekke studier


av tiltak på området (spesielt ved effekt av medisinering). Samtidig nevner vi at man ideelt sett også burde 

benytte et generisk helsestatusinstrument, i det minste som en følsomhetsanalyse (mulig at vi bør foreslå å 

bruke begge). Generiske instrumenter har langt bedre mulighet til å sammenlikne helseforbedringer på tvers 

av diagnoser. Generelt vil QALY-metodikkens validitet som grunnlag for å prioritere mellom tiltak øke når 

man benytter samme måleinstrument på alle samfunnsområder med helsemessige konsekvenser. 9 

Én vanlig måte å bruke et helsestatusinstrument på, er å be to pasientgrupper fylle ut skjemaet før og etter, 

hvor den ene gruppen gis en behandling/tilbys et hjelpemiddel mens den andre ikke gjør det. I dette tilfellet 

har vi ikke et ferdig utviklet produkt klart til uttesting, og må derfor sammenlikne livskvalitet med og uten 

den nye pakken av hjelpemidler på følgende måte: 

1. Pasientene fyller ut skjemaet på grunnlag av sin tilstand i dagens situasjon. 

2. Pasientene gis en detaljert beskrivelse av de aktuelle tiltakene og hva disse vil innebære for dem (jf. 

avsnitt 4.2.1) og fyller deretter ut skjemaet på nytt, på grunnlag av den hypotetiske situasjonen med 

tiltak. 

Merknad. Trolig får vi bare sammenliknet dagens situasjon med situasjonen hvor ”hele pakken” av tiltak er 

satt inn. Dersom man skulle finne effekt av hvert enkelt tiltaksområde, måtte pasienten fylle ut skjemaet 6 

ganger, og det er for mye. 

På bakgrunn av en utfylt profil kan man enkelt beregne en ”verdi” for pasienten i den aktuelle tilstanden. 

Dette skjer på bakgrunn av en tabell med tallverdier for alle de ulike svaralternativene. SGRQ har en 

totalscore som går fra 0 til 100 hvor 0 er best og 100 er dårligst helsestatus (har jeg forstått dette riktig?). 

Derfra må vi omregne til den måleskalaen som QALY er basert på, nemlig fra 0 til 1 hvor 0 er dårligst og 1 

best. Dersom SGRQ-verdien er X, gjøres dette enkelt ved formelen (100-X)/100. 

Her må vi etter hvert omtale selve undersøkelsen. Noen foreløpige vurderinger om utvelgelse: 

- Utvalget bør være representativt, helst stratifisert, dvs. at vi tilstreber samme andel av viktige 

undergrupper, i utvalget som i hele populasjonen. Viktig her er alder, muligens kjønn og viktigst: 

sykdomsutvikling. Usikker på hvordan best måle sykdomsutvikling. Enklest er kanskje å kun skille 

mellom pasienter i stadium 3 og 4, evt. inndele i finere kategorier etter FEV-verdi og hvis mulig også 

bruke andre indikatorer som f.eks. antall sykehusinnleggelser siste år. Poeng: må skille de ”relativt 

friske” fra de ”virkelig dårlige” pasientene. 

- Trolig OK å avgrense til pasienter i Trondheim, det gjør jo undersøkelsen langt mer overkommelig. 

Skjønt det bør følge med en argumentasjon om at verken pasientene eller omgivelsene (klima, 

forurensning osv) er annerledes her. 

- Antall: Det ble antydet at populasjonen er ca. 150 personer i Trondheim. Nødvendig utvalgsstørrelse 

avhenger bl.a. av homogenitet (her ønsker vi helst å bryte ned til ulike dimensjoner jf. over) og krav til 

nøyaktighet. Det ideelle er selvsagt å inkludere alle 150, men kanskje ikke mulig. 

- InnoMed bør tenke over hvordan man kan oppnå best svarprosent og færrest feil og misforståelser. 

Trolig best å ta personlig kontakt med hver respondent og gå igjennom skjemaet sammen med 

vedkommende. Men denne fremgangsmåten er tids- og ressurskrevende. Kan undersøkelsen gjøres i 

forbindelse med legebesøk e.l.? Det tar ca. 15 minutter å fylle ut selve skjemaet (SGRQ). 

Så må vi kort drøfte resultatene. KOLS-pasienter har generelt langt dårligere livskvalitet enn friske 

personer, jeg har snappet opp at i andre studier har SGRQ-scoren ligget på ca. 50, dvs. i QALY-forstand ca. 

0,5. Det er lite sannsynlig at de foreslåtte tiltakene vil ha veldig stor effekt, i alle fall ikke på lang sikt jf. 

nedenfor. 

For å beregne sparte QALY må vi i tillegg vurdere varighet på forbedringene. Dette blir mer usikkert, siden 

vi ikke kan be pasientene vurdere dette. Her må prosjektgruppen i InnoMed og evt. andre fagpersoner rett og 

slett bruke sitt beste skjønn, i tillegg til resultatene av spørreundersøkelsen. Dersom f.eks. pasienter i 

stadium 3 viser en økning på 0,05, mens pasienter i stadium 4 ikke viser noen økning (er så dårlig at de 

uansett ikke går ut osv), gir dette indikasjoner på at effekten kun varer inntil man når stadium 4, noe som i 

snitt tar XX år. 

9 Blant de vanligste generiske helsestatusinstrumentene finner vi EQ-5D, 15D og SF-36. Se f.eks. Olsen (2006). 


Comment [grvo2]: Sjekk 

også en norsk forsker, Randi 

Andenæs (dr. sykepleievitenskap) 

som har forsket på KOLSpasienters 

livskvalitet under og 

etter sykehusopphold pga akutt 

forverring. Fulgte både 

utviklingen i SGRQ, en egen test 

for psykisk stress samt et generisk 

helsestatusinstrument WHO-QoL- 

Bref (WHO Quality of Life Bref). 

Kan vi finne en generell 

sammenheng mellom 

instrumentene?


Til slutt, når man har beregnet et antall vunne QALYs, bringes kalkulasjonspris inn. Ta utgangspunkt i SHdirektoratets 

beste anslag 500 000 kr. 

4.3 Velferdsgevinster for pårørende 

Bedre hjelpemidler til den KOLS-syke, som reduserer risikoen for komplikasjoner og som gjør den syke 

mindre isolert og med større ”livsgnist”, vil nødvendigvis også innvirke positivt på de nærmeste pårørende. 

Eventuelle innsparinger i tidsbruk eller andre ressurser for disse omtales lengre ned, her ser vi kun på den 

såkalte velferdsgevinsten. De pårørende ventes å få økt sin egen livskvalitet, i form av redusert stress, 

bekymringer og det å måtte se en av sine nærmeste sitte isolert og ulykkelig med sin sykdom. (Kan man gi 

en mer detaljert beskrivelse av denne nytteverdien? Si noe mer om hvem de pårørende typisk er osv.) 

En mulig metode for å måle velferdsgevinsten til de pårørende kvantitativt, er å legge den til som et 

prosentvis påslag på den sykes velfredsgevinst, slik bl.a. Statens Vegvesen gjør i sine samfunnsøkonomiske 

analyser for å ivareta sorg og savn hos pårørende av trafikkdrepte 10 . Vi finner dette litt spekulativt i tilfellet 

KOLS, da det ikke finnes studier (?) på hvor mange pårørende som berøres og i hvilken grad. Vi velger 

derfor å inkludere gevinsten for de pårørende kun kvalitativt, ved metodikken for ikke-verdsatte virkninger: 

Tiltaksområde 

Nyttevirkning for 

pårørende 

1. Stasjonær 

oksygen-enhet 


2. 

Mobil enhet 

3. 

Tilførsel av 

oksygen 

4. Regulering 

oksygenmengde 

Hele tiltakspakken 

samlet 

+ + (+) (+) + (+) 

Trolig ikke veldig stor gevinst siden KOLS-pasientene sjelden er omsorgspersoner med forsørgeransvar for 

barn e.l. 

4.4 Sparte kostnader til behandling, pleie og medisiner 

De foreslåtte tiltakene ventes også å ha kunne ha visse innsparingsgevinster for offentlige budsjetter. Det 

største potensialet ligger trolig i å kunne forebygge komplikasjoner og forverringer som krever akutt 

sykehusinnleggelse og -behandling. Nedenfor har vi satt opp anslag på besparelsene for de berørte offentlige 

myndigheter: 

Listen er kun et forslag. Må videre fylle ut med beskrivelse og dokumentasjon så langt som mulig. 

- Færre sykehusinnleggelser – antall døgn per år som kan spares * døgnpris. 

- Utsatt innleggelse på sykehjem/institusjon – antall døgn som kan spares * døgnpris 

- Redusert behov for hjemmebasert omsorg?? 

- Sparte kostnader til rehabilitering? 

- Spart medisinbruk, både KOLS-medisiner og evt. redusert behov for andre medisiner? 

Foreslår også her (NB. hvis mulig!) at man forsøker å spre gevinstene ut på de ulike tiltaksområdene. 


1. Stasjonær 2. 

3. 

4. Regulering Hele tiltaks- 

oksygen-enhet Mobil enhet Tilførsel av oksygenpakken Besparelse 

oksygen mengde samlet 

Færre sykehusinnleggelser (xx kr) (xx kr) (xx kr) xx kr 

Utsatt innleggelse på 

sykehjem/institusjon 

(xx kr) (xx kr) xx kr 

Redusert behov for 

hjemmebasert omsorg 

(xx kr) xx kr (xx kr) xx kr 

Sparte kostnader til 

rehabilitering 

xx kr 

Spart medisinbruk (xx kr) xx kr 

10 Statens Vegvesen bruker 12 prosent


4.5 Produksjonsgevinster og tidsbesparelser 

De fleste?? av pasientene i stadium 3 og 4 med behov for langvarig oksygenbehandling er trygdede. XX 

prosent har uansett gått av med alderspensjon når de kommer i denne sykdomsfasen. Blant de øvrige vil den 

fysiske tilstanden uansett være så pass dårlig at det er liten sannsynlighet for at tiltakene som her foreslås kan 

medføre at pasienten kommer tilbake i jobb igjen. Vi velger derfor å se bort fra eventuelle 

produksjonsgevinster hos pasientene selv. (Enig?) 

Derimot kan det være relevant å ta hensyn til at pårørende sparer noe tid som de ellers måtte bruke til å bistå 

pasienten (gå ærender, handle, stelle for pasienten mv). Det er stor usikkerhet rundt størrelsen på denne 

gevinsten. Et moment som taler i motsatt retning er dessuten at fraværet av transportører som jevnlig 

kommer innom med nye oksygenenheter, kan medføre at pasienten blir noe mer avhengig av de pårørende. 

Spesielt gjelder dette dersom man ikke lykkes med å gjøre den nye, stasjonære enheten med selvbetjent 

flaskepåfylling, tilstrekkelig brukervennlig til at pasienten kan håndtere denne helt på egen hånd. Alt i alt 

antar vi (grunnlag for å gi konkrete anslag, f.eks. etter samtaler med pårørende?) at XX prosent av 

pasientene har pårørende som er i arbeidslivet og som sparer ca. 1 time hver per uke som følge av de 

foreslåtte tiltakene. Til sammen spares dermed XX timer per år. Dersom vi antar at ½ av tiden går på 

bekostning av arbeid og ½ på bekostning av fritid, og dermed bruker en kalkulasjonspris per time som er et 

gjennomsnitt av før- og etter-skatt-lønn (SSB-data), kan vi verdsette denne besparelsen til XX kr. 

Vi bør muligens også verdsette spart fritid for ektefelle og andre pårørende som selv er pensjonister 

(usikker). Kalkulasjonspris må være lavere enn nettolønn for en yrkesaktiv. 

4.6 Kostnader til utvikling samt økte kostnader til drift av løsning 

Den viktigste kostnadsvirkningen ved de foreslåtte tiltakene er nødvendigvis de utviklingskostnadene som 

påløper ved planlegging, utvikling, uttesting og oppstart produksjon av de nye produktene 

(investeringskostnadene). Her inngår også ressursbruk hos InnoMed og evt. andre instanser som bistår i 

denne prosessen. I tillegg tar vi med økte opplæringskostnader hos brukere, pårørende og hjelpepersonell, 

som vil være nødvendig i en overgangsperiode når man skal bytte ut ”kjent” utstyr med nye og uvante 

produkter, 

Her spesifiseres anslag på samlede investeringskostnader 

Videre vil det påløpe løpende kostnader til produksjon, bruk og etter hvert utskifting av produktene. Disse 

kostnadene må imidlertid sammenholdes med de løpende kostnadene som allerede påløper i basisalternativet. 

Herunder må det tas hensyn til endret levetid på produktene og dermed endret reinvesteringstakt. Det må 

videre tas hensyn til sparte kostnader i form av redusert behov for transport av oksygenenheter til og fra 

pasientene og påfylling i Oslo. 

Forsøke å spesifisere tall i matrisen nedenfor 


Kostnadselement 

Produksjonskostnad per stykk 

(basis) 

Antall som behøves per pasient 

(basis) 

Levetid før reinvestering 

(basis) 

Kostnader knyttet til bruk inkl. 

frakt, per år 

(basis) 

1. Stasjonær 

oksygen-enhet 

80.000 kr 

(13.000 kr) 

1 

(1) 

XX år 

(XX år) 

XX kroner 

(XX kroner) 


2. 

Mobil enhet 

XX kr 

(XX kr) 

X 

(X) 

XX år 

(XX år) 

XX kroner 

(XX kroner) 

3. 

Tilførsel av 

oksygen 

XX kr 

(XX kr) 

X 

(X) 

XX år 

(XX år) 

XX kroner 

(XX kroner) 

4. Regulering 

oksygen-mengde 

XX kr 

(XX kr) 

X 

(X) 

XX år 

(XX år) 

XX kroner 

(XX kroner)


(NB. Dersom man i matrisen legger til grunn produsentenes utsalgspriser i stedet for deres ”ressursbruk”, 

vil prisene trolig inneholde et påslag for ta høyde for investeringskostnadene. Således kan man risikere å 

dobbelttelle denne kostnaden. Dette kan tale for å se bort fra produsentenes utviklingskostnader lenger oppe) 

Presentere samlet regnestykke på grunnlag av dataene i tabellen 

Merknad. Mulig at vi også bør ha et avsnitt om evt. negative virkninger på konkurransen i markedet. 

4.7 Skattekostnad 

Alle virkninger som medfører endring i utgifter på offentlige budsjetter, bør også hensynta den såkalte 

skattekostnaden. Innkreving av skatter påfører samfunnet både indirekte og direkte kostnader. De direkte 

kostnadene er selve de administrative kostnadene knyttet til å kreve inn skatt. De indirekte kostnadene 

skyldes vridninger i ressursbruken som innebærer et effektivitetstap. Finansdepartementet (2005) anbefaler 

at skattekostnaden i samfunnsøkonomiske analyser settes til 20 øre pr. krone. 

I denne analysen har vi lagt til grunn at produktene som utvikles skal tilbys brukerne gratis, noe som 

innebærer at alle kostnader til utvikling og drift (jf. avsnitt 4.6) belastes offentlige budsjetter. På den annen 

side vil også sparte kostnader til behandling, pleie og medisiner (jf. avsnitt 4.4) i all hovedsak komme de 

offentlige budsjettene til gode. Det er følgelig nettoeffekten av disse to elementene som er utgangspunktet 

for å beregne skattekostnaden. 

Differansen mellom de to – XX kroner – multipliseres med 0,2 for å finne skattekostnaden. 

4.8 Datakilder 

For at analysen skal kunne etterprøves, er det viktig å gjøre rede for den dokumentasjon den bygger på, 

forutsetninger man har gjort osv. (kan evt. legges ved analysen) 



5. Sammenstilling av virkningene 

(trenger trolig ikke bistand fra InnoMed til dette. Kapitlet skrives mer ut senere) 

5.1. Verdsatte virkninger – beregning av netto nåverdi 

Oversiktstabell som viser virkninger i X år fremover 

5.1.1. Analyseperiode 

Tidsperspektiv må tilsvare varighet på de viktigste konsekvensene. Foreslår 15-20 år 

5.1.2. Kalkulasjonsrenten 

Fremtidige nytte- og kostnadsvirkninger skal neddiskonteres med en kalkulasjonsrente slik at alle virkninger 

måles i dagens verdi. Kalkulasjonsrenten kan tolkes som et avkastningskrav til prosjektet. ”Normal” rente er 

4 prosent og kan trolig benyttes her 

5.1.3. Nåverdi 

Nedenfor vises metoden for beregning av netto nåverdi (mer om dette i vedlegg). 

n U t 

NNV0 

= −I 

0 + ∑ hvor I er samlede engangsvirkninger (typisk ”investeringskostnad”), U er 

t 

t= 

1 ( 1+ 

k) 

nettoverdien på de årlige virkningene, k er kalkulasjonsrenten og n er analyseperioden. 

På grunnlag av de verdsatte virkningene, skattekostnad, valg av kalkulasjonsrente og antakelse om levetid, 

kan vi beregne følgende netto nåverdi ved de ulike alternativene: 

(Merknad. Drøft resultatet kort) 

Vi understreker imidlertid at disse tallene er basert på en del skjønnsmessige forutsetninger og at de ikke 

nødvendigvis er veldig informative alene, all den tid en rekke viktige virkninger ikke er verdsatt, samt at en 

ikke har drøftet fordelingsvirkninger og usikkerhet/risiko. 

5.2. Oppsummering av ikke-verdsatte virkninger 

Sette opp oversikt over virkninger som ikke kan verdsettes i kroner 

(----,0,++++) matrise 



6. Vurdering av usikkerhet og fordelingsvirkninger 

I dette kapitlet drøftes virkninger som er usikre, og som kan slå ut annerledes enn det som beregningene i 

analysen ovenfor skulle tilsi. Dette har betydning for vurderingen av hvor robust lønnsomheten av de ulike 

alternativene er. Vi har særskilt sett på endringer som medfører mindre gunstige resultater. 

6.1. Usikre forutsetninger 

Bak de anslag og beregninger som er gjort i kapittel 4-5 ligger en rekke forutsetninger og risikomomenter. 

Generelle usikkerhetsfaktorer i analysen, som rettferdiggjør gjennomføring av en usikkerhetsanalyse, er: 

• Helt nye produkter som ikke er utprøvd og testet på forhånd, stor usikkerhet rundt de faktiske 

nyttevirkningene som vil realiseres 

• Trolig vil det være betydelige opplæringsbehov for bruker – usikkert hvor mye, og dessuten usikkert i 

hvilken grad han faktisk vil lære å bruke utstyret riktig på egen hånd 

• Betydelig investeringsbeløp 

• ”Små” velferdsgevinster for mange legges til grunn, men det kan være stor usikkerhet ved måling av i 

hvilken grad disse opplever at de får en merkbar gevinst 

Konkrete tall og anslag som det er knyttet særlig stor usikkerhet til: 

Gå igjennom de tall som er angitt i kap. 4-5 og identifiser de mest sentrale usikkerhetsmomentene. For hver 

virkning må en spørre ”Hvor sikker er jeg på denne virkningens fortegn og størrelse?” 

6.2. Følsomhetsanalyse 

For de mest sentrale usikkerhetsfaktorene: vurder hva som er realistisk usikkerhetsspenn rundt 

forventningsverdiene. En grei regel er å anslå et ”lavt anslag” og et ”høyt anslag”. 

Følsomhetsanalysen går ut på at en gjør nåverdiberegningen på nytt med hhv lav og høy forutsetning, og ser 

hvor stort utslag dette vil ha på netto nåverdi, særlig: er den fremdeles positiv? 

For ikke-verdsatte forutsetninger kan en slik vurdering gjøres kvalitativt 

6.3. Risikoreduserende tiltak 

(Merknad. Vurder om det er mulig å unngå eller redusere risiko og usikkerhet i de ulike alternative tiltakene. 

Det kan f. eks. gjøres ved å unngå irreversible avgjørelser, gjennomføre pilotstudier, legge inn fleksibilitet 

ved oppstart av tiltaket, unngå for stort innslag av uprøvd teknologi eller andre forsiktighetstiltak) 

6.4. Fordelingsvirkninger 

- Hvilke interessekonflikter er evt. knyttet til de ulike alternativene? 

- Kan uønskede fordelingsvirkninger motvirkes via alternative prosjektutforminger eller særlige 

kompensasjons-/avhjelpingstiltak rettet mot de som rammes? (Trolig ikke relevant her) 

Peke på hvilke grupper som er vinnere og tapere. Her: en svak gruppe (KOLS-pasientene) får nytteverdiene, 

kostnadene spres på mange (skattebetalerne), evt. noe egenbetaling kan legges til grunn. Ulike undergrupper 

av KOLS-pasienter? F.eks. har gruppen som får oksygenbehandling tross alt et nokså godt tilbud 

sammenliknet med andre KOLS-grupper? 



7. Beslutningsgrunnlag og sentrale forutsetninger for realisering av 

gevinstene 

Oppsummering av resultater fra kap. 5 og 6: 

- sammenstilling av virkninger 

- usikkerhet 

- fordelingsvirkninger 

Eventuell anbefaling 

Peke på viktige forutsetninger for at nyttevirkningene lar seg realisere, og sentrale faktorer som bør måles 

og følges opp når prosjektet igangsettes. Tilrettelegging for evaluering underveis og etter iverksettelse. 

Ta tak i de konkrete anslagene fra 4.2.1. og mål i ettertid om de faktisk er realisert. Er det registret færre 

fallulykker, sykehusinnleggelser osv? Er livskvaliteten faktisk endret? (be dem fylle ut SGRQ-spørreskjema i 

ettertid og se faktisk endring). 



8. Referanser 

Den norske lægeforening (2002): Veileder til diagnose, behandling og forebygging av kronisk obstruktiv 

lungesykdom 

Finansdepartementet (2005): Behandling av diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad i 

samfunnsøkonomiske analyser. Rundskriv R-109/2005. 

http://odin.dep.no/filarkiv/258215/rundskriv_109_2005_.pdf 

Finansdepartementet (2005). Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. 

http://odin.dep.no/filarkiv/266324/Veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf 

Giæver, Petter (2002): Lungesykdommer, Universitetsforlaget 

InnoMed (2006): Behovskartlegging av KOLS – Forstudie 

Helse- og omsorgsdepartementet (2006): Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011 

http://www.regjeringen.no/Upload/kilde/hod/rap/2006/0041/ddd/pdfv/299286nasjonal_strategi_for_kols_24-11-06_forord.pdf 

Olsen, Jan Abel (2006): Helseøkonomi – effektivitet og rettferdighet, Cappelen akademisk forlag 

Diverse informasjon om KOLS på internett: 

www.helse-bergen.no/avd/ergoterapi/diagnose/KOLS.htm 

www.forskning.no/Artikler/2005/desember/1135079822.64 

www.helsenytt.no/artikler/kols.htm 

www.astmainfo.no 

www.lommelegen.no 



9. Vedlegg. Forutsetninger for analysen 

I dette vedlegget gjennomgås noen viktige metodiske begreper og forutsetninger som må ligge til grunn for 

analysen. 

Kalkulasjonspriser 

Ved verdsetting av samfunnsøkonomiske virkninger skal det benyttes kalkulasjonspriser. I godt fungerende 

markeder er disse lik prisene som observeres i markedet. I noen tilfeller må markedsprisene korrigeres noe, 

og andre ganger må vi finne kalkulasjonspriser uten å ta utgangspunkt i markedspriser. 

Dersom offentlig bruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, varer) fortrenger private aktørers bruk av 

innsatsfaktorene, skal det benyttes like priser som private møter. Det vil si at man både i offentlig og privat 

sektor skal inkludere skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidskraft, men trekke fra mva på innkjøpte varer. 11 

Fritid verdsettes til lønn eksklusive skatt, arbeidsgiveravgift og overhead-kostnader. 

Ved ufullkommen konkurranse vil markedsprisen typisk være høyere enn i tilfellet med fri konkurranse. Det 

anbefales likevel at man benytter den observerte markedsprisen som kalkulasjonspris, da det ellers vil være 

svært vanskelig å anslå ”riktig” pris. 

Dersom det ikke finnes markeder for de aktuelle godene er det utviklet en rekke ulike verdsettingsteknikker 

for å finne en kroneverdi på samfunnets betalingsvilje, se Finansdepartementet (2005). 

Nåverdimetoden 

Ofte vil nytte- og kostnadsvirkningene av et tiltak oppstå på ulike tidspunkt – ved et investeringsprosjekt 

påløper gjerne en større investeringskostnad ved oppstart og deretter høstes overskudd i en rekke perioder 

fremover. Nåverdien er kroneverdien i dag av en virkning som påløper på et annet tidspunkt, f.eks. om tre år. 

Framtidige effekter blir diskontert med en positiv kalkulasjonsrente, og følgelig verdsettes virkningene 

mindre jo lenger fram i tid de kommer. På denne måten kan vi ved nåverdimetoden sammenstille og 

summere nyttevirkninger og kostnader som påløper på ulike tidspunkt. 

n U t 

Formelen for beregning av netto nåverdi (NNV) er NNV0 

= −I 

0 + ∑ hvor I0 er en 

t 

t= 

1 ( 1+ 

k) 

investeringsutgift som påløper i år 0, Ut er prosjektoverskudd (det vil si nytte minus kostnader i år t), k er 

kalkulasjonsrenten som her forutsettes å være konstant i analyseperioden og n er antall år prosjektet varer. 

Alle prosjekter med positiv NNV er lønnsomme. Fordelene er imidlertid ofte i form av fellesgoder, og dette 

kan gjøre det vanskelig å hente inn betalingsviljen for å dekke kostnadene. Offentlige budsjetter er knappe, 

og derfor kan ikke alle lønnsomme tiltak gjennomføres dersom de i sin helhet skal belastes offentlig 

budsjetter. I slike situasjoner kan man vurdere muligheten for ulike former for brukerbetaling. 

Kalkulasjonsrente 

Kalkulasjonsrenten består av en risikofri rente samt et risikotillegg. Risikotillegget skal gjenspeile det 

aktuelle tiltakets systematiske risiko, dvs. i hvilken grad usikkerheten rundt tiltakets lønnsomhet samvarierer 

med inntekten i samfunnet for øvrig. Dette i motsetning til mer prosjektspesifikk risiko, som omtales som 

usystematisk. 

Teoretisk sett bør hvert prosjekt ha sin egen kalkulasjonsrente, for å ta hensyn til den usystematiske risikoen 

i akkurat det prosjektet. De analyser da påkreves er imidlertid vanskelige og ressurskrevende i praksis. 

Finansdepartementet (2005) anbefaler at en ved normale statlige tiltak (dvs. lav til moderat systematisk 

usikkerhet) benytter en kalkulasjonsrente på 4 %. Ved betydelig systematisk risiko bør en benytte en høyere 

11 Dersom den offentlige virksomheten ikke har konkurranseflate mot private aktører, og importerer toll- og 

avgiftsbelagte varer til bruk som innsatsfaktorer, skal det benyttes pris ”ved grensen” eksklusive toll og avgifter. Disse 

betales uansett til det offentlige og er således bare overføringer. 



rente, og Finansdepartementet (2005) anbefaler at 6 % kan være et passende alternativ. Tiltakets 

konjunkturfølsomhet og andel faste (irreversible) kostnader er viktige ledetråder for vurderingen av om et 

tiltak har betydelig systematisk risiko. 

Skattekostnad: 

De betalbare kostnadene ved et offentlig prosjekt kan dekkes ved generell beskatning og/eller ved 

brukerbetaling. 

Innkreving av skatter påfører samfunnet både indirekte og direkte kostnader. De direkte kostnadene er selve 

de administrative kostnadene knyttet til å kreve inn skatt. De indirekte kostnadene skyldes vridninger i 

ressursbruken som innebærer et effektivitetstap. Vridninger oppstår fordi det blir en kile mellom prisen til 

tilbyder og prisen til etterspørrer 12 . Økonomiske utredninger av statlige tiltak skal derfor inkludere 

kostnadene ved skattefinansiering, se Finansdepartementet (2005), og skattekostnaden settes da til 20 øre pr. 

krone. Grunnlaget for beregning av skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, 

dvs. det offentlige finansieringsbehovet. 

Brukerbetaling vil, i motsetning til generell beskatning, kun berøre de individene som benytter den aktuelle 

varen eller tjenesten. De samfunnsøkonomiske virkningene av visse former for brukerbetaling kan imidlertid 

i mange tilfeller ha likhetstrekk med virkningene av generell beskatning. Også brukerfinansiering fører til 

effektivitetstap så lenge brukerfinansieringen ikke står i forhold til bruksavhengige kostnader. 

Kvalitetsjusterte leveår 

(Fylle ut) 

12 Grunnen til at skatter gir et effektivitetstap, kan illustreres med et enkelt eksempel. Dersom person A er villig til å 

utføre en tjeneste for person B for 100 kroner og B synes tjenesten er verdt 110 kroner, er det til begges fordel at 

tjenesten blir utført. Dersom A har en marginalskatt på 50 pst., mottar han imidlertid bare 55 kroner av de 110 kronene 

B er villig til å betale. Tjenesten blir derfor ikke utført, og den potensielle gevinsten på 10 kroner blir ikke realisert. 


VEDLEGG D 

Presentasjon

Behov for nye hjelpemidler for KOLS pasienter 

Jarl Reitan@sintef.no, Forsker/Siv.ing, Produktdesign 

Kristine.Holbo@sintef.no, Forsker/Siv.ing, Produktdesign

InnoMed 

Nasjonal nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren 

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet 

Forankret i RHFene 

Helse Midt-Norge RHF har det operative ansvaret nasjonalt

Formål 

InnoMed skal utvikle ideer forankret i nasjonale behov, som kan ha internasjonale 

markedsmuligheter, som bidrar til forbedringer for pasienten og økt kvalitet og 

effektivitet i helsesektoren.

KOLS – prioritert av 

styringsgruppe 

KOLS – satsningsområde i InnoMed 

Prioritering Behovskartlegging Konseptutvikling 

Behovskartlegging 

med utgangspunkt i 

pasientforløp 

Flere behovsområder 

identifisert 

Idéutvikling av 

hjelpemidler for 

oksygenbrukere 

Idèformidling 

4 behovsområder skal 

forsøkes videreført

KOLS 

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk 

innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. 

I dag har minst 200 000 sykdommen KOLS i Norge, og tallet er økende. 

Hvert år får 9000 mennesker i Norge sykdommen. 

Mellom 4 og 10% av befolkningen i ulike land har KOLS. Ca 10% av pasientene har behov 

for oksygenterapi. 

I USA kan vi anslå at 1,6 millioner har tilstanden alvorlig KOLS. 

Det selges utstyr til oksygenbehandling for 2 milliarder USD hvert år i USA.

Screening av behov 

Intervju med spesialist x 2 

Intervju med spesialist 

Intervju med oksygensykepleier 

Intervju med fysioterapeut 

Intervju med oksygenteknikker 

Intervju med 1 pasient 

Intervju med leder for Reh.senter 

Intervju med 4 pasienter 

Observasjon hos 3 pasienter 

Intervju med pårørende

Identifiserte behovsområder 

Behov for nye løsninger for forebyggende arbeid 

Behov for nye løsninger for tidlig diagnostisering 

Behov for nye løsninger for oksygenbrukere i hjemmet 

Behov for nye løsninger for behandling i hjemmet

Nye løsninger for oksygenbrukere i hjemmet 

Informasjonsinnhenting Idéutvikling 


(Intervju, Observasjon, 

Aktivitetsanalyse) 

Valg av behovsområder 

Analyse av eksisterende 

ideer 

Idé evaluering 

Evaluering i fokusgruppe 

-Brukere 

-Spesialister 

Forslag til videreføring

Informasjonsinnhenting 

Identifiserte behovsområder i hjemmet 

O2 system - nye konsepter for oksygenproduksjon i hjemmet 

O2 innpakning - behov for nye løsninger for transport av oksygen utenfor hjemmet 

O2 tilførsel - behov for nye løsninger for tilføring av oksygen til bruker 

O2 regulering - behov for nye løsninger som sikrer riktig dosering av oksygen i forhold til 

behandlingsbehov



O2 system 

O2 innpakning 

O2 tilførsel 

O2 regulering 

Konsentratorer, tanker og flasker 

Konsentratoren bråker mye, kan ikke ha den på soverommet 

Flytende oksygen tanker må leveres jevnlig 

Lett å snuble i ledning 

Ledningen begrenser aksjonsradius 

Skulle gjerne hatt en ledning som drar seg inn automatisk 

Flasker er svært tunge å bære for KOLS pasienter 

Flaskene inneholder mer O2 enn nødvendig på korte turer 

Vesker, sekker, traller 

Tungt over brystet og skuldre når jeg bærer - vanskelig å puste 

Vanskelig å sitte 

Veskene ser rare ut 

Tungvindt å putte flasker oppi, og å regulere flow. 

Nesekateter 

Nesekateter er ubehagelig å bruke. Presser og gir gnagsår 

Vanskelig å få nesekateteret til å sitte stabilt uten at det strammer. 

Nesekatetrenes form passer ikke til alle neser 

Brukerne reagerer på at nesekatetre er så synlige - føler ubehag ved at andre ser at de er syke 

Regulering av O2 

Glemmer å regulere tilbake etter høy aktivitet 

Tungvindt å gå inn på soverommet for å regulere. 

Vanskelig å regulere på grunn av liten skrift og små brytere


Aktivitetsanalyse 

sove gå til badet gå til senga sove videre stå opp 

spise 

gå ut etter avisa 

gå til kjøkkenet 

dusje 

rydde kjøkkenet gå ut på tur

Idéutvikling 

O2 system 

Behov 

Større bevegelsesfrihet 

Mer selvstendig 

Økt fysisk aktivitet 

Økt sosialt liv 

Enklere i bruk

O2 system 

8t 

2t 

Idé A 

Konsentrator med flaskepåfylling 

Bruk av små flasker i hjemmet, større på tur. 

Kan bevege seg fritt i hjemmet 

Enkelt ågåut påkorte turer 

Lettere å trene 

Lav vekt på små flasker 

Blir uavhengig av leveranser

Idéutvikling 

O2 system 

Idé A 


Bruk av små flasker i hjemmet, større på tur.

O2 system 

sove 

spise 

rydde 

kjøkkenet 

Idé A 

gå ut 

etter 

avisa 

gå på 

badet 


Bruk av små flasker i hjemmet, større på tur. 

gå til 

kjøkkenet 

gå ut på tur 

dusje 

stå opp

O2 system 

Idé B 

Konsentrator med distribuert slangekoblinger 

Bruk av slange hjemme, bruk av flasker ute 

.

O2 system Bærbar konsentrator med ladestasjoner 

Idé C 

Konsentratoren brukes hele døgnet 

Kan stå til ladning i hjemmet med lang slange, eller bæres rundt 

Slangetrommel i lader gir større aksjonsradius 

Ladestasjoner i mange rom gjør det enkelt å lade. 

Ladestasjon på hjul gjør den lett å dra med seg. 

Så liten at den kan festes til hoftebelte.

O2 innpakning Behov 

Ergonomiske transportenheter 

Pene transportenheter 

Plass til andre eiendeler 

Enkel tilgang til regulering

O2 innpakning Idé 

Nye ergonomiske transportenheter 

Valg av transportenhet etter behov 

.

O2 tilførsel Behov 



Forbedret integrering mot brille 

Halskanyle trenger ikke rengjøring

O2 tilførsel Idé A 

Minimere synbarhet 

.

O2 tilførsel Idé B 

Endre fokus 

.

O2 tilførsel Idé C 

Maksimere synbarhet 

.

O2 regulering Behov 

Løsninger som gir forenklet regulering av oksygen 

Løsninger som viser behov for oksygen hos bruker 

Løsninger som tilfører nødvendig oksygen automatisk

O2 regulering Riktig dosering på en enkel måte 

Idé 

Løsning nær fremtid 

Brukeren får hjelp til å regulere O2 

tilførselen: O2 behovet estimeres 

kontinuerlig og brukeren får beskjed 

når dosen bør endres. Brukeren 

endrer selv dosen ved å akseptere 

Løsning om 5-10 år 

Brukeren trenger ikke tenke på 

regulering av O2 tilførselen. Det 

skjer helt automatisk. Systemet 

registrerer O2 og CO2 nivå i blodet, 

og regulerer tilførselen etter disse 

verdiene.


Idé 

Brukerkrav: 

Økt O2 tilførsel: 

Ved høy aktivitet 

Ved sykdom (perioder da de er dårligere) 

Når det er vanskelig å puste gjennom nesen, som f.eks når de prater 

Kontinuerlig måling 

Utstyret må tåle enkle daglige aktiviteter 

Bevege seg, bøye seg, strekke seg,…. 

Sove 

Dusje, 

Eksponeres for kulde 

Eksponeres for varme


Idé 

Fysiologiske 

målinger

Nye løsninger for oksygenbrukere i hjemmet 

1. Gassflasker 

2. Bærbar konsentrator 

3. Kateter 

4. Vesker, sekker med mer. 

5. O2 regulering 

Videre muligheter: 

BIA 

OFU

VEDLEGG E 

Publikasjon

Brannfarlige madrasser 6 

Kampen 

mot kols 

Jarl Reitan jobber med nytt 

utstyr som kan hjelpe 

nordmenn med 

ødelagte lunger. 

s. 30 

Tøft for turbiner 9 

Lager papphus 38 

FORSKNINGSNYHETER FRA NTNU OG SINTEF • NR. 5 • OKTOBER 2007

KOLS 

30 

Kampen 

Stadig flere får lungesykdommen kols. 

Dette kan kvele norske sykehus. 

Men forskerne har et alternativ: 

å la pasientene bli hjemme. 

Tekst: Christina B. Winge Foto: Getty Images 

gemini • nr. 5 • oktober 2007

mot kols 

■ 300 000 nordmenn har kols, og årlig dør 2000 

personer av sykdommen. I 2020 vil kols bli den 

tredje viktigste dødsårsaken i vår del av verden. 

gemini • nr. 5 • oktober 2007 31

Foto: Geir Mogen 

KOLS 

Han puster tungt etter å ha gått opp trappa, 

og må hente seg igjen i stresslessen 

på stua, før han tar en slurk av formiddagskaffen, 

Arne Sæter. Men ellers er det ikke 

mye som røper at 60-åringen fra Leksvik utenfor 

Trondheim er syk og uføretrygdet på grunn 

av kols. I den røde generasjonsboligen hvor 

han og kona Karin bor, er det god plass til både 

lekende barnebarn og for frivillig organisasjonsarbeid 

på mange plan, ikke minst for lokallaget 

til Landsforeningen for hjerte- og 

lungesyke (LHL) og for Fellesorganisasjonen 

for funksjonshemmede (FFO). 

Til tross for dette er Arne fullt klar over at 

han aldri kommer tilbake til yrkeslivet. Til det 

er sykdommen for omfattende – selv om han 

32 

■ BEHANDLING I HJEMMET 

Jarl Reitan på SINTEF Helse jobber 

med å få til bedre samhandling i helse - 

sektoren og å utvikle nytt og bedre 

utstyr så pasientene kan behandles 

hjemme i stedet for på sykehus. 

langt fra er blant de sykeste i denne pasientgruppa. 

Hver morgen og kveld tar han et titalls 

tabletter for å holde insulinnivået i sjakk. 

Diabetes er en sykdom som har kommet i 

kjølvannet av det rolige livet han nå er tvunget 

til å leve. Stress kan føre til anfall av pustebesvær 

– å ta seg en svingom med kona er 

ikke lenger en mulighet. Astmamedisin må 

han alltid ha tilgjengelig, og en forkjølelse 

setter mannen helt ut av spill. Men det synes 

ikke utenpå. 

– At man er nødt til å holde et rolig tempo, 

er faktisk en belastning for mange. Man blir 

sett på som lat, og det får mange til å holde seg 

hjemme. Isolasjon er i grunnen det verste som 

kan skje med oss kolspasienter, sier Arne, som 

har vært syk i 20 år, men ikke fikk diagnosen 

før i 1997. 

Han retter på brillene, trekker i treningstrøya 

og lener seg litt fram i godstolen med 

bestemt blikk: 

– Med en slik diagnose må man lære seg å 

leve på nytt. Man kan ikke stue samme krav 

til livet som før. Det meste må planlegges i 

god tid, og man må jobbe hardt for å holde 

sykdommen i sjakk. Livskvaliteten blir ikke 

den samme. 

Det Arne forteller, bekreftes av forskning. 

SINTEF Helse har med utgangspunkt i en levekårsundersøkelse 

fra Statistisk sentralbyrå analysert 

og undersøkt levekårene for kolsrammede. 

Undersøkelsen viser at de i gjennomsnitt har 

svakere levekår enn mange andre grupper. På en 

levekårsskala fra null til en skårer personer med 

kols i gjennomsnitt om lag halvparten av det 

friske personer gjør, og vesentlig lavere enn personer 

som har andre kroniske sykdommer. 

Sjøl har Arne vært bevisst på å unngå isolasjon: 

– Når man ikke kommer seg ut, senker man 

aktivitetsnivået og sjukdommen blir enda 

verre og mange blir deprimerte. Det er en ond 

sirkel. Man må komme seg ut, ta en tur på 

kafeen på Domus og treffe folk. Jeg er nok 

blant de heldige som har sluppet unna den 

psykologiske nedturen – er vel for frittalende 

og for sosial til å holde meg innendørs, sier 

han og ler litt, før han igjen blir alvorlig. 

SVINGDØRPASIENTENE • På den andre siden 

av Trondheimsfjorden arbeider SINTEF-forsker 

Tommy Haugan. Han er ansatt ved Avdeling 

for epidemiologi, og er opptatt av det samme 

som Arne: å forebygge og behandle kols. Verktøyet 

hans er imidlertid ikke frivillig organisasjonsarbeid, 

men tall, statistikk og pasientjournaler. 

På pulten foran ham ligger bunker 

med papirer. Tallkolonnene i forskningsmaterialet 

hans avslører både utbredelse og antall 

sykehusinnleggelser. De forteller om når i livet, 

og hvordan, pasientene får diagnosen, om 

hvor ofte de besøker sine fastleger, legevakten 

gemini • nr. 5 • oktober 2007 

eller sykehuset – og om hvordan sykdommen 

medisineres. 

Tallene til Tommy Haugan viser at de fleste 

kolspasientene ikke er som Arne. De hoper seg 

opp på norske sykehus, og kommer ofte tilbake 

flere ganger etter at de er utskrevet. Det er 

en tøff situasjon både for dem som stadig blir 

innlagt og for helsevesenet. Dessuten har det 

skjedd en kjønnsmessig vridning når det gjelder 

denne sykdommen: Mens kols til nå har 

vært en mannsdominert lidelse, kommer kvinnene 

etter. 

– Det blir stadig flere eldre i befolkningen, 

noe som gjør at forekomsten av kols vil øke i 

årene framover – og særlig blant kvinner, sier 

Haugan. – Kvinnene har tatt over både menns 

røykevaner og menns livsstil – og det gir seg utslag 

i dårligere kvinnehelse og en økning i kols. 

HJEMME BEST • For å få bukt med de hyppige 

sykehusinnleggelsene har St. Olavs Hospital 

og Trondheim kommune gått sammen med 

SINTEF i et prosjekt som skal øke livskvaliteten 

til kolspasientene. Dette skal skje gjennom 

mer samhandling i helsesektoren, men også 

gjennom utvikling av nytt teknologiske utstyr 

som gjør det mulig å behandle pasientene 

hjemme i stedet for på sykehuset. 

– Vi vet at hver femte norske akuttpasient 

har kols. De kommer tilbake relativt kort tid etter 

at de er utskrevet, sier Anne Hildur Henriksen, 

klinikksjef ved Lungeavdelingen ved St. 

Olavs Hospital. 

Hun håper og tror at prosjektet skal bidra til 

å endre på dette, og at arbeidet skal resultere i 

en ny organisering som kan gjøre livet lettere 

for dem som har alvorlig kols. 

Henriksen mener at samhandling mellom 

sykehuset og hjemmetjenesten i kommunen 

må til dersom vi skal lykkes i å skape en bedre 

hverdag for kolspasientene. At man kan utvikle 

nye teknologiske løsninger som kan gjøre 

denne samhandlingen lettere, synes klinikksjefen 

er spennende. 

Et av målene til Trondheim kommune er å 

utdanne eget personell med spesiell kompetanse 

på sykdommen. De skal tilhøre hjemmetjenesten, 

og få opplæring i både diagnostisering 

og oppfølging av kols, samt den nye teknologien 

som blir tatt i bruk. 

SYKEHUS I STUA • SINTEF-forsker og produktutvikler 

Jarl Reitan har ansvaret for den tekniske 

delen av prosjektet. Dette skjer på oppdrag 

fra InnoMed, som er Sosial- og helsedirektoratets 

nettverk for behovsdrevet innovasjon. 

Et av målene hans er å finne ut hva som 

trengs for å måle ulike fysiologiske parametere 

som for eksempel O 2 -metning i blodet, 

forsnevringen i bronkiene, puls og temperatur 

og respirasjonsfrekvens i pasientens egen 

stue. I tillegg trengs kommunikasjonstekno-

logi som kan overføre dataene til sykehuset. 

En viktig del av denne jobben er å kartlegge 

de løsningene som benyttes ved kommunikasjon 

i behandling av kroniske sykdommer i 

dag – både nasjonalt og internasjonalt. 

– Valg av løsning for kommunikasjon og registrering 

av data vil danne grunnlaget for hva 

vi skal gjøre videre i prosjektet, sier Reitan. 

LETTER HVERDAGEN • Sammen med kollega 

Kristine Holbø har Jarl Reitan i tillegg arbeidet 

med nye hjelpemidler for kolspasientene. Prosjektet 

er et tverrfaglig samarbeid mellom medisinere, 

IKT-forskere, designere og produktutviklere. 

Og ikke minst pasienter og pårørende. 

– Dette er et klassisk eksempel på brukerstyrt 

produktutvikling, mener Reitan. 

Bakgrunnen for uttalelsen er at forskerne 

her gjennomførte en behovskartlegging, som 

tar utgangspunkt i hele behandlingsforløpet, 

hvor pasienter, pårørende, leger, sykepleiere og 

teknisk personell ble intervjuet, for å finne ut 

om det er behov for nye og bedre hjelpemidler. 

Resultatene viste at det er i hjemmet og på 

reise kolspasientene har størst behov for nyvinninger. 

– Vi ser et stort behov for å endre på oksygensystemet 

som mange pasienter er helt avhengig 

av. I dag er pasienten som regel koblet 

til en konsentrator eller en gassbeholder i 

hjemmet. Pasienten er altså fysisk tilkoblet utstyret 

hele døgnet. Det er som å være lenket til 

veggen, sier Reitan. 

I tillegg får pasienten flasker med oksygen, 

for utendørsbruk, levert hjem til seg. 

– På sett og vis kan en si at kolspasientene 

får utlevert en dose sosialt liv pr uke. 

Nå vil forskerne finne nye løsninger, slik at 

pasienten kan bevege seg fritt i hjemmet, og 

gjør det enkelt å gå ut på korte turer. 

BLOTTLEGGER SYKDOMMEN • Et annet problem 

som er mer åpenbart for omgivelsene, er 

katetersystemet – de blanke plastslangene 

som mange kolspasienter bruker for å føre oksygen 

inn i nesen. 

– Mange føler at de blottlegger sykdommen 

sin med å gå med den utenfor sin egen 

stue, og unngår å gå ut på grunn av slangene 

de har midt i ansiktet. Dette er jo et syke - 

husredskap som blir dyttet på pasientene i 

det offentlige rom og som de fleste føler 

ubehagelig å vise seg med utendørs, forklarer 

produktutvikleren. 

Forskernes mål er å utvikle et katetersystem 

som ikke er så synbart, og som kanskje kan løses 

med en enkel og diskret slange som kommer 

inn fra en side, omtrent som den mikrofonen 

man ser programlederne på tv har. Det vil 

heve livskvaliteten til mange, og kanskje gjøre 

det lettere å komme seg ut, noe som igjen har 

store positive konsekvenser for både den psy- 

Stor nytte av styrketrening 

■ Arne Sæter i Leksvik har arbeidsrelatert kols og fikk 

streng beskjed om å trene da han fikk diagnosen. Med 

egen tid og egne krefter, og med støtte fra både lokal - 

laget i LHL og kommunen i Leksvik, har han nå etablert 

et treningssenter i Leksvik. 

kiske og fysiske helsa til denne pasientgruppa. 

Samtidig er noe av det viktigste for kolspasientene 

å få regulert oksygenet på det 

nivået som kroppen trenger. For dette varierer 

i forhold til aktivitet og dagsform. Derfor 

må dette måles fortløpende for at oksygentilførselen 

skal bli optimal. I dag, derimot, 

måles oksygenbehovet med et stikk i finge- 

ren en gang om dagen, og det gir ikke indikasjoner 

som er presise nok. 

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med 

lungeavdelingen ved St. Olavs Hospital, og 

også her er det InnoMed som står bak. 

InnoMeds ønske er at det skapes nye 

løsninger i norsk næringsliv, som kan løse et 

faktisk utløst behov i sektoren. Vi ønsker der- 

gemini • nr. 5 • oktober 2007 33 

Foto: Christina B. Winge 

w

w 

Foto: Jan Helgerud, Inst. for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU 

KOLS 

for at norsk industri som opplever disse områdene 

som sentrale til å ta kontakt, oppfordrer 

produktutviklerne. 

MORGENDUSJ – NEI TAKK • På Fosen er det 

blitt ettermiddag. Arne pakker bagen og gjør 

seg klar for dagens treningsøkt. Slikt er ingen 

selvfølge for Arne og hans medpasienter. En 

varm dusj om morgenen og en spasertur til 

butikken er heller ikke normalt. 

– Jeg føler ofte en kraftløshet som brer seg 

langt ned i bena, det gir en rar følelse av tomhet, 

forklarer han. – Å ta en varm dusj om morgenen 

kan jeg for eksempel ikke, den varme 

vanndampen slår meg helt ut og gjør det svært 

tungt å puste. 

– Det meste i livet må planlegges i god tid, 

både fordi stress kan gi anfall og fordi det meste 

tar lenger tid enn før. Å bære inn en handlepose, 

eller hente ved fra kjelleren, blir et prosjekt. 

Man må ha viljestyrke for ikke å bli passivisert. 

Allikevel har han brukt mye tid og krefter på 

å etablere et treningssenter i Leksvik. 

Det har han fått til sammen med kona Karin, 

og med støtte fra både lokallaget i LHL og 

kommunen i Leksvik. 

Da han fikk sykdommen, fikk Arne streng 

beskjed om å trene. Problemet var bare at det 

nærmeste helsestudioet lå på Levanger, åtte mil 

unna. Det ble en hel treningsøkt å komme seg 

dit – og hjem igjen. Han holdt ut noen måneder, 

før det sa stopp. Han bestemte seg for 

heller å bruke kreftene på å etablere et helse- 

■ BEINTUNG TRENING 

BRA MOT KOLS 

Kolspasienter har stor nytte av å trene 

muskelgruppene i beina, viser forskning 

ved NTNU. Forsøkspersonene med kols 

opplevde kraftig økning i styrke og 

utholdenhet etter bare åtte uker med 

femten minutters tung beintrening tre 

ganger i uka. Overraskende økte også 

lungefunksjonen til forsøkspersonene. 

Dette henger sammen med at man 

stabiliserer kroppen og holder pusten 

når man trener tungt beinpress. Dermed 

trenes også respirasjonsmusklene. 

34 

studio i hjembygda. For han var jo ikke alene om 

å savne et innendørs treningstilbud i Leksvik. 

I dag, tre år senere, har helsestudioet 6000 

besøkende i året, og det på et tettsted med 

2500 innbyggere. Her er Arne hver ettermiddag. 

Både for å jobbe litt i resepsjonen og for å 

trene selv. Dessuten er økonomien Arnes ansvar. 

Og alt skjer på frivillig basis – her er det 

ingen som tar ut lønn. Men det bekymrer ikke 

vår entusiastiske pasient. 

– I dag føler jeg meg tross alt heldig. Selv 

om det er slitsomt, og har tatt mye tid og krefter, 

føler jeg at jeg gjør mer nytte for meg i dag, 

enn da jeg jobba i industrien. 

UROKRÅKA FRA LEKSVIK • Arne Sæter i 

Leksvik snakker gjerne om sykdommen sin og 

er ikke redd for å si hva han mener. Det er nok 

forklaringen på at han en stund ble sett på 

som urokråke da han deltok på møtene i LHL. 

Men svært mange kvier seg for å fortelle at de 

har fått kols. Det er en lavstatussykdom, fordi 

den i stor grad kommer av røyking – og derfor 

er selvforskyldt i manges øyne. 

Det er imidlertid ikke hele sannheten. Ti til 

femten prosent av dem som har kols, er blitt 

syke på grunn av jobben sin. Murere, gruvearbeidere, 

sveisere og andre som har jobbet i lokaler 

med støv og gasser. Arne er en av dem, og 

det er en sak som engasjerer ham sterkt. 

Mange av hans tidligere arbeidskolleger ved 

Fosen Mekaniske Verksteder er også blitt syke. 

– På den tida røykte nesten alle, både kontorister 

og vi «gutta på gølvet». I ettertid ser jeg at 

det er de som jobba på verkstedene i støv, skitt 

og røyk, som er blitt syke, og som i dag er uføre. 

For en verkstedarbeider var arbeidsplassen 

gjerne på innsida på skipstanker, noen så små 

og trange at det bare var en drøy meter fra gulv 

til tak. Oljerester, skitt og sur sveisetråd ga 

røykutvikling, og gjorde det vanskelig å puste. 

– Da stakk de ned slanger med luft så vi ikke 

skulle stryke med, men den lufta virvla jo opp 

enda mer støv og røyk, sier Arne. 

Asbestisolasjon og avgasser var også en 

del av arbeidsmiljøet. At sigarettene de tok i 

pausen, alene er årsaken til den dårlige helsa, 

er han ikke enig i. 

– Ingen ville arbeidet under slike forhold i 

dag. Arbeidstilsynet ville stengt butikken 

tvert, sier Arne. – Men det er klart at røykinga 

ikke er bra, og at kombinasjonen av de to faktorene 

sikkert gjorde ting enda verre. 

Men det har tatt tid å få aksept for at arbeidsmiljøet 

gjennom et nesten 40 års langt 

arbeidsliv har vært en viktig faktor for at lungene 

i dag ikke er som de skal. Selv i Arnes egen 

interesseorganisasjon, Landsforeningen for 

Hjerte- og lungesyke, LHL. 

Han husker spesielt en episode på LHL sitt 

regionsmøte i Molde for tre år siden. Temaet er 

kols, og alt handler om tobakk som årsak til syk- 


■ GENETISK DISPONERT? 

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 

(HUNT) er verdens største 

folkehelseundersøkelse og har fulgt 

befolkningen i Nord- Trøndelag i over 20 

år. Et viktig spørsmål HUNT-undersøkelsen 

håper å gi svar på, er hvorfor 

noen får kols og andre ikke – til tross for 

at de er eksponert for de samme forurensende 

faktorene. En teori er at 

genetisk disposisjon gjør oss mer eller 

mindre sårbare for skadelig påvirkning 

fra miljøfaktorer. 

dommen. Arne sitter i salen og tenker på alle de 

årene han har jobbet under elendige luftforhold, 

og kjenner at han ikke klarer å la være å 

snakke. Han ber om ordet, og foran flere hundre 

tilhørere forteller han om yrkeslivet sitt. Om 

gassen. Støvet. Røyken. Og om da han ringte arbeidstilsynet 

en gang på 70-tallet, og fortalte 

om arbeidsforholdene ved verftet han jobbet 

på, og fikk til svar at det var klart at bedriftene 

måtte tjene penger. Såpass måtte han forstå. 

– Det var en tale som kom fra hjertet og 

levra, og den pressa seg fram på impuls, her 

var det ikke snakk om noe manus, nei, sier 

han og humrer. 

I ettertid tror han at det hjalp. Gradvis har 

Foto: Elin Fugelsnes/NTNU Info

han opplevd å få gehør for at arbeidsmiljøet er 

en viktig årsak til at mange har sykdommen. 

Og han har fått støtte av arbeidsmedisinere 

som jobber med kols. 

– I dag har også LHL større fokus på arbeidsrelatert 

kols, og det er viktig, sier han. – Og nå 

er jo du er her og vil skrive om det, sier han til 

meg og smiler forsiktig. 

ARBEIDSSKADE – MEN INGEN ERSTATNING • Men 

at Arne faktisk kan ha rett på yrkesskadeerstatning, 

har han allikevel aldri tenkt på. 

– Ingen har engang fortalt meg at det er mulig 

å få en slik erstatning, eller hvordan og til 

hvem jeg skulle søke. Dessuten ville jeg nok 

tenkt mye på hvordan andre ville reagert om 

jeg plutselig skulle søke om erstatning, sier 

den sindige leksvikingen ettertenksomt. 

– Men det er klart at mange har fått kols på 

grunn av jobben. Jøss. Jeg skulle gjerne ha kartlagt 

det selv om jeg hadde råd. 

UNDERRAPPORTERT • At så få kolspasienter 

søker arbeidsskadeerstatning, er et tema som 

opptar overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling 

ved St. Olavs Hospital, Håkon Lasse Leira. 

-- Jeg mener bestemt at antallet pasienter 

med arbeidsrelatert kols er underrapportert i 

Norge. Det vi vet, er at 30 000 nordmenn har fått 

kols på jobben, og mange av dem har rett til 

yrkesskadeerstatning i 100 000-kronersklassen. 

Men ikke mer enn en håndfull har fått dette vurdert. 

Dette må den norske staten gjøre noe med. 

Ifølge Leira har 15 prosent av dem som er 

rammet av kols, fått sykdommen på grunn av 

arbeidsmiljøet. 

– Skal vi tro tallene til vår familie- og helseminister, 

Sylvia Brustad, får 20 000 nordmenn 

kols i løpet av et år. Det vil si at 3000 av disse har 

fått kols på grunn av arbeidet, og det er jo en 

hel skokk med folk! I gjennomsnitt får 15 personer 

arbeidsrelatert kols på norske arbeidsplasser 

– hver dag, sier Leira. 

Det er alvorlig fordi kols er en kronisk sykdom 

med klar tendens til forverring – og hvor 

behandling ikke har stor effekt på forløp og 

prognose. 

I november i fjor fikk Norge en nasjonal strategi 

mot kols. Den nevner ikke hva som skal 

skje med dem som har arbeidsrelatert kols 

– eller vil få det – med et ord. Det er helt uakseptabelt, 

mener Leira. Derfor har foreslått at 

arbeidstilsynet får øremerkede midler til å 

arbeide med forebygging av kols sammen med 

den utsatte delen av industri og jordbruk, hvor 

røyk, gass, damp og støv er en del av arbeidsmiljøet. 

Spesielt utsatte yrker er sveisere, bønder, 

ansatte i bygg og anlegg og i smelteverksindustrien. 

Men også yrkesdykkere og sprøytemalere 

har økt risiko for å få sykdommen. 

– De aktuelle bransjene må trekkes inn i et 

langsiktig program for å få redusert ekspone- 

Lenket til veggen 

■ I dag er ofte kolspasienter fysisk koblet til en konsentrator 

eller en gassbeholder i hjemmet. Det er som å være 

lenket til veggen. I tillegg får pasienten flasker med oksygen, 

for utendørsbruk, levert hjem til seg. Nå vil forskerne 

finne nye løsninger, slik at pasienten kan bevege seg fritt i 

hjemmet, og gjøre det enkelt å gå ut på korte turer. 

ringen av skadelige stoffer, og for å fange opp 

kolstilfeller på et tidlig stadium, sier Leira. 

Her trenger Norge et betydelig løft. Des - 

suten bør alle voksne med astma eller kols 

bli spurt om eksponeringer av farlige stoffer i 

yrkessammenheng. 

Så langt har han ikke fått gjennomslag for 

forslaget sitt. 

SAMFUNNSKOSTNADER • Samtidig som kols 

fører til store personlige kostnader, er samfunnskostnadene 

i milliardklassen. I Norge har 

man ikke gjort noen undersøkelser på samfunnskostnadene 

av kols. Men det har våre naboer 

i øst. I Sverige har forskerne konkludert 

med at totalkostnaden knyttet til kols er på 

ni milliarder kroner. Tallene er ikke medregnet w 


Ill.foto: Thor Nielsen

w 

Foto: Morguefile 

KOLS 

yrkesskadeerstatning, men tar høyde for direkte 

kostnader knyttet til legehjelp og tap av produksjon. 

Det vil, om man tar høyde for folketallet 

og kronekursen, tilsvare omtrent fire 

milliarder kroner i Norge – og dermed 600 millioner 

kroner direkte knyttet til den arbeidsrelaterte 

delen av sykdommen. 

– Det viser at økt innsats knyttet til yrkesbetinget 

kols også vil gi en stor økonomisk gevinst 

for samfunnet, sier arbeidsmedisineren. 

LUFTBLÆRER I KRISE • Som klinikksjef ved 

lungeavdelingen på St. Olavs Hospital møter 

Anne Hildur Henriksen ofte pasienter som har 

kols. Og hun er klar i sin tale: Flere bør gjøre 

som Arne: Røykeslutt, trening og et sunt kosthold 

er det viktigste for å holde sykdommen i 

sjakk. Selv om det finnes medisiner som lindrer 

symptomene, er det ingen som kurerer den. 

Henriksen forklarer at årsaken til pusteproblemene 

som er så karakteristiske for kols, er 

at lungene har fått en fysisk skade på grunn av 

røyk eller skadelige partikler. Det ender med 

en betennelsesliknende situasjon i slimhinnene 

som kler luftveiene på innsiden. 

Betennelsen øker blant annet slimproduksjonen, 

og fordi flimmerhårene ødelegges ved 

kols, blir ikke dette slimet transportert vekk, 

men hoper seg opp og hindrer lufta i å strømme 

som den skal. Samtidig gjør de kroniske 

betennelsesforandringene at veggene i bronkier 

og bronkioler fortykkes, og dermed mister 

de sin elastisitet; fleksibiliteten lungene trenger 

for å trekke seg sammen eller utvide seg etter 

behov. 

Men selve lungevevet brytes også ned: 

– Lungeblærene ser nesten ut som drueklaser, 

med små blærer med luft i. Det er i blod - 

årene i veggene på disse blærene gassutvekslingen 

skjer. Bretter man de ut, tilsvarer arealet 

i lungene størrelsen på en halv tennisbane, forklarer 

Henriksen. 

Hos alvorlig syke kolspasienter er disse veggene 

delvis brutt ned, slik at det blir flere store 

blærer i stedet for mange små. Dermed reduseres 

«tennisbanen» til et mye mindre areal, og 

gassutvekslingen blir tilsvarende mindre. 

OPPSIKTSVEKKENDE TRENINGSRESULTATER • At 

lungevevet er skadd, er årsaken til at Arne og andre 

med sykdommen har vanskelig for å trene 

kondisjon. Men det er allikevel håp: Et forsker - 

team ved NTNU har avdekket at pasientgruppen 

har stor nytte av maksimal styrketrening. 

Mange sigaretter – dårlig 

kapasitet 

■ Spirometri er en målemetode som avslører en persons 

lungekapasitet. Pasienten fyller først lungene maksimalt 

med luft, for deretter å blåse den ut så hurtig og kraftig 

som mulig gjennom et måleapparat. For en som har langt 

framskreden kols, vil lungene bare klare å blåse ut mindre 

enn 50 prosent av det som er normalt for en person 

med samme alder, høyde og kjønn. 

36 


For muskelmasse kan bygges og forbedres, 

uten at man trener klassisk kondisjonstrening. 

Øker man styrken i musklene, blir man mer utholdende, 

og hverdagen blir lettere selv om 

pusten er dårlig. 

– Vi fant ut at det koster en kolspasient mer 

krefter å gå, enn en frisk på samme hastighet. 

De bruker mer energi, men har mindre av energien 

på grunn av de svake musklene, kombinert 

med at det fraktes lite oksygen ut til musklene 

hos disse pasientene. Arbeidskapasiteten deres 

blir altså dobbelt hemmet i forhold til hos friske, 

forklarer professor Jan Hoff ved Institutt for 

sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU. 

Derfor satte forskerne i gang med en studie 

for å avdekke om tung trening av muskelgruppene 

i bena til pasientene ville hjelpe dem. 

Det viste seg å være riktig vei å gå – bokstavelig 

talt. Etter bare åtte uker med femten minutters 

trening tre ganger i uka med tung belastning, få 

repetisjoner og høy intensitet, opplevde forsøkspersonene 

i NTNUs testpanel en kraftig økning i 

styrke og utholdenhet. Dette var nok til å normalisere 

styrken og gangfunksjonen til pasientene. 

Men det mest overraskende var kanskje at 

styrketreningen også økte lungefunksjonen til 

pasientene. 

– Når man trener musklene i beina med 

beinpress, maksimal belastning og fire repetisjoner, 

er dette utrolig tungt. Det krever at 

man stabiliserer kroppen, og det vil si at man 

holder pusten mens man løfter. Da trenes også 

respirasjonsmusklene! Det betyr at lunge - 

kapasiteten faktisk forbedres gjennom slik 

trening, påpeker Hoff. 

Funnet var så oppsiktsvekkende at det ble 

publisert i den anerkjente medisinske journalen 

Medicine and Science in Sports and Exercise i 

USA i mai i år. 

– Innsatsen førte faktisk til at de som trente, 

beveget seg fra å bli klassifisert som alvorlig 

syke til å bli klassifisert som moderat syke av 

kols, og det er svært gode nyheter for denne 

pasientgruppen, sier professoren. 

NY HJERTESAK FOR LUNGEPASIENTEN • Tilbake 

i Leksvik er Arne Sæter ferdig med 

dagens treningsøkt, og er så smått i ferd 

med å planlegge helgen. Da skal han delta på 

en konferanse i regi av FFO (Funksjons - 

hemmedes Fellesorganisasjon). På programmet 

står blant annet en debatt om offentlig 

informasjon. Organisasjonen skal se på om 

den informerer eller forvirrer. 

Når det gjelder offentlig informasjon om 

yrkesskadeerstatning, rettet mot kolspasientene, 

synes den å være temmelig fraværende. 

Men Arne har bestemt seg. Det er en sak han 

vil sette seg inn i. Ikke på grunn av sin egen 

situasjon, men fordi han så godt vet at han 

ikke er alene om å betale en høy pris for dårlige 

arbeidsforhold i yrkeslivet. ■

■ Kols som samfunnsproblem dukket opp allerede i 1952. 

Men det store sykdomsomfanget vi ser i dag, har sammenheng 

med røykevanene hos nordmenn for ca 30 år siden, skriver 

Ane Johannessen, forskningsrådgiver ved Kompetanse senter 

for klinisk forskning, Helse Bergen. 

FOR TI ÅR SIDEN var det få som hadde hørt 

om kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). 

I dag er denne alvorlige sykdommen prosjektert 

til å bli verdens tredje hyppigste 

dødsårsak innen år 2020. 

At vi relativt plutselig har blitt klar over 

at kols finnes, og at den finnes i så stort omfang 

verden over, er imidlertid ikke det samme 

som å si at sykdommen er ny og at den 

kommer som kastet over oss. Første gang 

folk for alvor fikk opp øynene for kols som 

et samfunnsproblem, var i 1952 i London, 

når ekstrem smog (tåke forårsaket av luftforurensning) 

førte til at flere tusen personer 

fikk lungebetennelse og kronisk bronkitt, 

med påfølgende dødsfall. Dette førte til 

en omfattende bølge av forskning på det vi i 

dag kjenner som kols, men som fram til nylig 

gikk under mange andre navn – kronisk 

bronkitt, emfysem, kronisk ikke-spesifikk 

lungesykdom og kronisk luftveis-obstruksjon 

bare for å nevne noen. 

RØYKING GIR STØRST RISIKO • Grovt sett 

kan man si at kols er relatert til den samlede 

mengde skadelige partikler et menneske inhalerer 

i lungene i løpet av et liv. Passiv røyking, 

langvarig yrkesmessig eksponering 

for støv eller kjemikalier og luftforurensning, 

både innendørs og utendørs er alle risikofaktorer 

for kols. I tillegg spiller genetiske 

faktorer en rolle. Men uansett hvordan 

man vrir og vender på det, er egen røyking 

den aller viktigste risikofaktoren. Hele to av 

tre kols-tilfeller kan tilskrives aktiv sigarettrøyking. 

Det er også et klart dose-respons 

forhold mellom kols og røyking – jo mer 

man røyker jo, større er sjansen for å utvikle 

kols. Man estimerer at mens ca 1 av 14 nord- 

Snart verdens tredje 

hyppigste dødsårsak 

menn har kols totalt sett, har 1 av 5 storrøykende 

nordmenn kols (storrøykende er her 

definert som å ha røykt 20 sigaretter om dagen 

i minst 20 år). 

Kols er en sykdom med varig innsnevring 

av luftveiene, betennelse og ødeleggelse av 

alveolene i lungene. For pasienten selv kan 

det føles som å konstant puste gjennom et 

sugerør, noe som sammen med omfattende 

hosting gjør det vanskelig å føre et normalt 

liv. Personer med kols vegrer seg ofte for å 

være med på sosiale aktiviteter, både på 

grunn av fysiske begrensninger og på grunn 

av en sterk psykisk belastning. Vissheten 

om hyppige hosteanfall kan være tilstrekkelig 

til at en person med kols vegrer seg for å 

oppsøke for eksempel kino eller teater. 

Forskning har vist at kolspasienter i større 

grad enn befolkningen generelt går inn i sosial 

isolasjon og depresjoner som følge av 

sin sykdom. 

VIL ØKE HOS KVINNER • I dag regner vi med 

at ca 200 000 nordmenn har kols, men at 

mindre enn halvparten av disse har fått diagnosen. 

Dette har å gjøre med at sykdommen 

utvikler seg langsomt over tid, og folk 

ikke oppsøker lege på bakgrunn av tidlige 

symptomer slik som hoste og tung pust. 

Man avfeier lett disse symptomene som generell 

dårlig form, tegn på at man blir eldre 

eller røykhoste. Dette er synd siden tidlig 

diagnostisering gir bedre og mer effektiv 

behandling. Selv om kols aldri kan kureres, 

kan tidlig medikamentell behandling sammen 

med røykeslutt og en generell endring 

i livsstil bremse sykdomsutviklingen. 

I et samfunnsperspektiv kan vi til dels se 

kols i sammenheng med nasjonens røyke- 

vaner. Siden kols er et resultat av langvarig 

eksponering for skadelige inhalerte partikler, 

kan vi i stor grad relatere det sykdomsomfanget 

vi ser i dag, til røykevanene hos 

nordmenn for ca 30 år siden. Dette er mye av 

grunnen til at kols i dag, er mer utbredt 

blant menn enn blant kvinner – for 30 år siden 

var det langt flere menn enn kvinner 

som røykte. Fram til i dag har imidlertid røyking 

blitt vanligere blant kvinner og gått 

ned blant menn, hvilket nok vil føre til at 

sykdommen vil øke i omfang blant kvinner 

i løpet av de kommende årene. 

EKSPLOSJON I U-LAND • Men et samfunnsperspektiv 

bør ikke begrenses til et nasjonalt 

nivå. At kols er prosjektert til å bli verdens 

tredje hyppigste dødsårsak i år 2020, 

har ikke hovedsakelig med norske røykevaner 

å gjøre. Hvis vi får et scenario i kjølvannet 

av røykeloven, hvor stadig færre begynner 

å røyke og stadig flere lykkes i å slutte, 

kan vi om en 30 års tid sågar gå inn i en ny 

fase hvor kols i Norge minker i omfang. I utviklingsland, 

derimot, er det forventet at 

kols kommer til å eksplodere i omfang i løpet 

av de kommende 20-30 år. Dette har dels 

med røyking å gjøre, men i stor grad også 

med innendørs luftforurensning forårsaket 

av fossile brennstoffer i dårlig ventilerte 

rom – dette er særlig et problem for kvinner 

som fremdeles har hovedansvar for matlaging 

i ikke-vestlige land. Kampanjer for å 

øke bevisstheten blant folk om sammenhengen 

mellom skadelige partikler i lufta 

og kols bør således rettes mot både i-land 

og u-land i tiden framover, for på sikt å få 

bukt med det som snart er verdens tredje 

hyppigste dødsårsak. 


■ FORSKERKOMMENTAREN

Last ned - Innomed

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?