Last ned - Innomed

For å få et bredest mulig bilde ble det gjennomført intervjuer med brukere av forskjellig utstyr. Det er
blitt gjennomført intervjuer med følgende brukere:
• Bruker med KOLS som benytter halskanyle kombinert med flytende oksygentank i hjemmet
• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med flytende oksygentank i hjemmet
• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator i hjemmet
• Brukere med KOLS som benytter nesekateter kombinert med konsentrator med påfylling av
flasker i hjemmet
• Bruker med KOLS som nylig har startet oksygenbehandling, og som har både flytende og
komprimert gass hjemme for utprøving.
• Brukere med KOLS som ikke benytter oksygenbehandling i hjemmet
Til sammen representerer disse brukerne et variert spekter av brukere; både med tanke på tidligere
røkevaner, alder og bruk av forskjellig utstyr.
Intervjuene ble gjennomført med utgangspunkt i metoden for ”Concept engineering” (Burchill et al.
1992). Ved alle intervjuene var det minst to intervjuere til stede. Den ene hadde ansvar for å stille
spørsmål og snakke med vedkommende. Den andre noterte og lyttet. På denne måten slapp
intervjuobjektet å forholde seg til to personer og det ble lettere å holde en samtale.
I tilfeller der det var mer enn to intervjuere hadde én hovedansvar for selve samtalen. Den tredje
personen hadde mulighet til å bryte inn og stille ytterligere spørsmål dersom det var behov for det. Etter
intervjuet ble intervjuene umiddelbart skrevet om til referater for å ikke miste verdifull informasjon.
Intervjuobjektene snakket fritt, og ble kun ledet med spørsmål ved behov. Samtaleemner og spørsmål var
diskutert og planlagt på forhånd av intervjuerne. Dette var for å gi muligheten til å lede brukeren inn på
de mest aktuelle temaene, for å få mest mulig nyttig informasjon. I tillegg til spørsmål knyttet til
aktivitetsanalysen, sentrerte de fleste spørsmålene seg rundt fordeler og ulemper ved oksygenutstyret
utstyret og ønsker om eventuelle forbedringer.
I tillegg til å tilføre verdifull informasjon om bruken av utstyr og hvilke krav de stiller til utstyret, kunne
intervjuobjektene komme med informasjon om hvordan det er å leve med selve sykdommen. Mye av
denne informasjonen er vanskelig for leger å formidle, selv om de er spesialister på området. Ofte må
slike erfaringer komme fra en som opplever sykdommen selv. Denne ekstra informasjonen viste seg å
være nyttig senere i prosessen. Et eksempel på slik informasjon om livet med KOLS, er beskrivelse av
sterk skam knyttet til sykdommen, og en ledsagende frykt for å vise seg fram med oksygenutstyret.
Under intervjuene ble det tatt bilder i samsvar med produktutviklingsprosessen ”VALiD” for å kunne få
et godt bilde av bruken av utstyret. Bildene ble senere brukt for å bekrefte eller avkrefte ideer.
9