Last ned - Innomed

w
Foto: Jan Helgerud, Inst. for sirkuasjon og bildediagnostikk, NTNU
KOLS
for at norsk industri som opplever disse områdene
som sentrale til å ta kontakt, oppfordrer
produktutviklerne.
MORGENDUSJ – NEI TAKK • På Fosen er det
blitt ettermiddag. Arne pakker bagen og gjør
seg klar for dagens treningsøkt. Slikt er ingen
selvfølge for Arne og hans medpasienter. En
varm dusj om morgenen og en spasertur til
butikken er heller ikke normalt.
– Jeg føler ofte en kraftløshet som brer seg
langt ned i bena, det gir en rar følelse av tomhet,
forklarer han. – Å ta en varm dusj om morgenen
kan jeg for eksempel ikke, den varme
vanndampen slår meg helt ut og gjør det svært
tungt å puste.
– Det meste i livet må planlegges i god tid,
både fordi stress kan gi anfall og fordi det meste
tar lenger tid enn før. Å bære inn en handlepose,
eller hente ved fra kjelleren, blir et prosjekt.
Man må ha viljestyrke for ikke å bli passivisert.
Allikevel har han brukt mye tid og krefter på
å etablere et treningssenter i Leksvik.
Det har han fått til sammen med kona Karin,
og med støtte fra både lokallaget i LHL og
kommunen i Leksvik.
Da han fikk sykdommen, fikk Arne streng
beskjed om å trene. Problemet var bare at det
nærmeste helsestudioet lå på Levanger, åtte mil
unna. Det ble en hel treningsøkt å komme seg
dit – og hjem igjen. Han holdt ut noen måneder,
før det sa stopp. Han bestemte seg for
heller å bruke kreftene på å etablere et helse-
■ BEINTUNG TRENING
BRA MOT KOLS
Kolspasienter har stor nytte av å trene
muskelgruppene i beina, viser forskning
ved NTNU. Forsøkspersonene med kols
opplevde kraftig økning i styrke og
utholdenhet etter bare åtte uker med
femten minutters tung beintrening tre
ganger i uka. Overraskende økte også
lungefunksjonen til forsøkspersonene.
Dette henger sammen med at man
stabiliserer kroppen og holder pusten
når man trener tungt beinpress. Dermed
trenes også respirasjonsmusklene.
34
studio i hjembygda. For han var jo ikke alene om
å savne et innendørs treningstilbud i Leksvik.
I dag, tre år senere, har helsestudioet 6000
besøkende i året, og det på et tettsted med
2500 innbyggere. Her er Arne hver ettermiddag.
Både for å jobbe litt i resepsjonen og for å
trene selv. Dessuten er økonomien Arnes ansvar.
Og alt skjer på frivillig basis – her er det
ingen som tar ut lønn. Men det bekymrer ikke
vår entusiastiske pasient.
– I dag føler jeg meg tross alt heldig. Selv
om det er slitsomt, og har tatt mye tid og krefter,
føler jeg at jeg gjør mer nytte for meg i dag,
enn da jeg jobba i industrien.
UROKRÅKA FRA LEKSVIK • Arne Sæter i
Leksvik snakker gjerne om sykdommen sin og
er ikke redd for å si hva han mener. Det er nok
forklaringen på at han en stund ble sett på
som urokråke da han deltok på møtene i LHL.
Men svært mange kvier seg for å fortelle at de
har fått kols. Det er en lavstatussykdom, fordi
den i stor grad kommer av røyking – og derfor
er selvforskyldt i manges øyne.
Det er imidlertid ikke hele sannheten. Ti til
femten prosent av dem som har kols, er blitt
syke på grunn av jobben sin. Murere, gruvearbeidere,
sveisere og andre som har jobbet i lokaler
med støv og gasser. Arne er en av dem, og
det er en sak som engasjerer ham sterkt.
Mange av hans tidligere arbeidskolleger ved
Fosen Mekaniske Verksteder er også blitt syke.
– På den tida røykte nesten alle, både kontorister
og vi «gutta på gølvet». I ettertid ser jeg at
det er de som jobba på verkstedene i støv, skitt
og røyk, som er blitt syke, og som i dag er uføre.
For en verkstedarbeider var arbeidsplassen
gjerne på innsida på skipstanker, noen så små
og trange at det bare var en drøy meter fra gulv
til tak. Oljerester, skitt og sur sveisetråd ga
røykutvikling, og gjorde det vanskelig å puste.
– Da stakk de ned slanger med luft så vi ikke
skulle stryke med, men den lufta virvla jo opp
enda mer støv og røyk, sier Arne.
Asbestisolasjon og avgasser var også en
del av arbeidsmiljøet. At sigarettene de tok i
pausen, alene er årsaken til den dårlige helsa,
er han ikke enig i.
– Ingen ville arbeidet under slike forhold i
dag. Arbeidstilsynet ville stengt butikken
tvert, sier Arne. – Men det er klart at røykinga
ikke er bra, og at kombinasjonen av de to faktorene
sikkert gjorde ting enda verre.
Men det har tatt tid å få aksept for at arbeidsmiljøet
gjennom et nesten 40 års langt
arbeidsliv har vært en viktig faktor for at lungene
i dag ikke er som de skal. Selv i Arnes egen
interesseorganisasjon, Landsforeningen for
Hjerte- og lungesyke, LHL.
Han husker spesielt en episode på LHL sitt
regionsmøte i Molde for tre år siden. Temaet er
kols, og alt handler om tobakk som årsak til syk-
gemini • nr. 5 • oktober 2007
■ GENETISK DISPONERT?
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
(HUNT) er verdens største
folkehelseundersøkelse og har fulgt
befolkningen i Nord- Trøndelag i over 20
år. Et viktig spørsmål HUNT-undersøkelsen
håper å gi svar på, er hvorfor
noen får kols og andre ikke – til tross for
at de er eksponert for de samme forurensende
faktorene. En teori er at
genetisk disposisjon gjør oss mer eller
mindre sårbare for skadelig påvirkning
fra miljøfaktorer.
dommen. Arne sitter i salen og tenker på alle de
årene han har jobbet under elendige luftforhold,
og kjenner at han ikke klarer å la være å
snakke. Han ber om ordet, og foran flere hundre
tilhørere forteller han om yrkeslivet sitt. Om
gassen. Støvet. Røyken. Og om da han ringte arbeidstilsynet
en gang på 70-tallet, og fortalte
om arbeidsforholdene ved verftet han jobbet
på, og fikk til svar at det var klart at bedriftene
måtte tjene penger. Såpass måtte han forstå.
– Det var en tale som kom fra hjertet og
levra, og den pressa seg fram på impuls, her
var det ikke snakk om noe manus, nei, sier
han og humrer.
I ettertid tror han at det hjalp. Gradvis har
Foto: Elin Fugelsnes/NTNU Info