Last ned - Innomed

Error! Style not defined.
9. Vedlegg. Forutsetninger for analysen
I dette vedlegget gjennomgås noen viktige metodiske begreper og forutsetninger som må ligge til grunn for
analysen.
Kalkulasjonspriser
Ved verdsetting av samfunnsøkonomiske virkninger skal det benyttes kalkulasjonspriser. I godt fungerende
markeder er disse lik prisene som observeres i markedet. I noen tilfeller må markedsprisene korrigeres noe,
og andre ganger må vi finne kalkulasjonspriser uten å ta utgangspunkt i markedspriser.
Dersom offentlig bruk av innsatsfaktorer (arbeidskraft, varer) fortrenger private aktørers bruk av
innsatsfaktorene, skal det benyttes like priser som private møter. Det vil si at man både i offentlig og privat
sektor skal inkludere skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidskraft, men trekke fra mva på innkjøpte varer. 11
Fritid verdsettes til lønn eksklusive skatt, arbeidsgiveravgift og overhead-kostnader.
Ved ufullkommen konkurranse vil markedsprisen typisk være høyere enn i tilfellet med fri konkurranse. Det
anbefales likevel at man benytter den observerte markedsprisen som kalkulasjonspris, da det ellers vil være
svært vanskelig å anslå ”riktig” pris.
Dersom det ikke finnes markeder for de aktuelle godene er det utviklet en rekke ulike verdsettingsteknikker
for å finne en kroneverdi på samfunnets betalingsvilje, se Finansdepartementet (2005).
Nåverdimetoden
Ofte vil nytte- og kostnadsvirkningene av et tiltak oppstå på ulike tidspunkt – ved et investeringsprosjekt
påløper gjerne en større investeringskostnad ved oppstart og deretter høstes overskudd i en rekke perioder
fremover. Nåverdien er kroneverdien i dag av en virkning som påløper på et annet tidspunkt, f.eks. om tre år.
Framtidige effekter blir diskontert med en positiv kalkulasjonsrente, og følgelig verdsettes virkningene
mindre jo lenger fram i tid de kommer. På denne måten kan vi ved nåverdimetoden sammenstille og
summere nyttevirkninger og kostnader som påløper på ulike tidspunkt.
n U t
Formelen for beregning av netto nåverdi (NNV) er NNV0
= −I
0 + ∑ hvor I0 er en
t
t=
1 ( 1+
k)
investeringsutgift som påløper i år 0, Ut er prosjektoverskudd (det vil si nytte minus kostnader i år t), k er
kalkulasjonsrenten som her forutsettes å være konstant i analyseperioden og n er antall år prosjektet varer.
Alle prosjekter med positiv NNV er lønnsomme. Fordelene er imidlertid ofte i form av fellesgoder, og dette
kan gjøre det vanskelig å hente inn betalingsviljen for å dekke kostnadene. Offentlige budsjetter er knappe,
og derfor kan ikke alle lønnsomme tiltak gjennomføres dersom de i sin helhet skal belastes offentlig
budsjetter. I slike situasjoner kan man vurdere muligheten for ulike former for brukerbetaling.
Kalkulasjonsrente
Kalkulasjonsrenten består av en risikofri rente samt et risikotillegg. Risikotillegget skal gjenspeile det
aktuelle tiltakets systematiske risiko, dvs. i hvilken grad usikkerheten rundt tiltakets lønnsomhet samvarierer
med inntekten i samfunnet for øvrig. Dette i motsetning til mer prosjektspesifikk risiko, som omtales som
usystematisk.
Teoretisk sett bør hvert prosjekt ha sin egen kalkulasjonsrente, for å ta hensyn til den usystematiske risikoen
i akkurat det prosjektet. De analyser da påkreves er imidlertid vanskelige og ressurskrevende i praksis.
Finansdepartementet (2005) anbefaler at en ved normale statlige tiltak (dvs. lav til moderat systematisk
usikkerhet) benytter en kalkulasjonsrente på 4 %. Ved betydelig systematisk risiko bør en benytte en høyere
11 Dersom den offentlige virksomheten ikke har konkurranseflate mot private aktører, og importerer toll- og
avgiftsbelagte varer til bruk som innsatsfaktorer, skal det benyttes pris ”ved grensen” eksklusive toll og avgifter. Disse
betales uansett til det offentlige og er således bare overføringer.
Analyse hjelpemidler for KOLS-pasienter Side 22