Last ned - Røde Kors

Tema: Gatemegling 

magasinet 

Panto 

Gir inntekter 

til omsorg 

asylsøkere 

Får ikke være 

frivillige 

Haiti 

Desperat 

landmangel 

etter finanskrisen: 

Europa roper 

ut om sosial nød 

Islendingene er blant dem 

som rammes av en ny 

sosial krise i Europa. Unge, 

eldre, arbeidsledige og 

innvandrere har det spesielt 

vanskelig. 

22010

Sicilia og Sør-Italia 

8 dager inkl. fly, hotell, båttur, 

guide og mange utflukter 

Sicilia - en av Middelhavets perler! 

”Italia uten Sicilia etterlater intet bilde i sjelen: Her ligger 

nøkkelen”. Slik skrev den tyske dikteren Goethe i 1788 om 

Sicilia. Og slik er det fortsatt. Øya er nøkkelen som passer 

i det italienske nøkkelhullet. Sicilia er ganske enkelt 

REISEMÅLET med store bokstaver for den som vil oppfylle 

sine ønsker om kultur, historie, natur og livsnytelse i et 

mildt Middelhavsklima. 

Sicilia er Middelhavets største øy, og her fornemmes virkelig 

historiens vingesus. Dens strategiske beilgghenhet har 

gjennom tidene gjort den til et mål for de mange folkeslag 

som ønsket herredømme i Middelhavs-området. Grekere, 

romere, arabere, normannere, franskmenn og spanjoler 

- alle har de vært her - og alle har satt hvert deres spesielle 

preg på øya. Derfor kan Sicilia og øyas innbyggere av 

idag, by på en kultur med mangfoldige og særegne trekk 

- og det samtidlig i et vakkert og betagende landskap. 

Bestill hos DTF travel på tlf.: 800 30 850 

Opplys eller tast inn annonsekoden Røde Kors 

Avreise: Fredag 22. oktober 2010 

Bestill program på tlf. 800 300 98. 

Tillegg for dobbeltrom med havutsikt på Sicilia kr. 250,- per person. 

Tillegg for lugar med vindu på båten kr. 300,- per person. 

Enkeltromstillegg kr. 1.200,-. 

Avbestillingsforsikring per voksen kr. 475,-. 

Ekspedisjonsgebyr kr 89,- 

Avgift til Reisegarantifonden kr. 30,- per person. 

Reiseforsikring kan kjøpes hos DTF travel tlf. 

800 300 98. 

Kontakt kundeservice på tlf. 800 30 850 

for bestilling av lugar med vindu på båten 

eller noter dette i “bemerkningsfeltet” 

når du booker reisen online. 

Denne fantastiske reisen arrangeres av 

Best Travel i Danmark. 

Best Travel er et danskeid reisebyrå og 

er medlem av DTF konsernet. 

Med forbehold om 

utsolgte datoer og trykkfeil. 

Inkl. 

7 frokoster, 

7 middager 

og 5 lunsj 

9.795,- 

Per person i i dobbeltrom 

Det meste er inkludert: 

• Rutefly t/r Oslo-Roma 

(med Norwegian). 

• Alle skatter og avgifter. 

• 2 overnatting i to-personers innenbords lugar. 

• 2 overnattinger på ★★★★hotell 

på Sicilias østkyst. 

• 2 overnattinger på ★★★hotell 

på Sicilias nordkyst. 

• 1 overnatting på ★★★hotell i Frascati. 

• 7 frokoster. 

• 7 middager. 

• 5 lunsj (1., 2., 5., 6. og 7. dagen). 

• Alle utflukter og entreer i programmet. 

• Skandinavisktalende reiseleder 

på hele reisen.

innhold 

n innspill 

Børge Brende: Fra finanskrise til sosial krise 

n en sosial krise rammer europa 

5 

Spania: Neste stopp er gata 8 

Island: Uvirkelighet blir virkelighet 10 

Grønland: Gjenbruk er en hit 12 

Norge: Brukte møbler mot fattigdom 

n Portrettet 

14 

Alle kjenner Kjetil og Kjetil kjenner alle 

n tema: gatemegling 

16 

Fredsmegling på gateplan til hele Norge 18 

Ungdom megler bort volden 20 

Krig mot gatevold 22 

En dans i El Limón 

n røde kors-aksjonen 

23 

Verdens største menneskelige kors 24 

Røde Kors-aksjonen landet rundt 

n Frivillighet 

26 

Asylsøkere: Får ikke være frivillig i Røde Kors 

n omsorg 

28 

Trofaste trilledamer 

n ildsjelene 

30 

Alexander Eik og Elin Aamot 

n Haiti 

32 

Desperat mangel på boliger 

n Delegatbrevet 

34 

Konflikthåndtering i Rwanda 

n Panto 

37 

Panto-penger gir skyss til eldretreff 

n levende historie 

38 

Nansens største bragd 

n kryssord 

40 

Kryssord nummer 2/2010 46 

23 

28 

34 

FOTO: OLAV A. SALTBONES 

FOTO: BJøRN ERIK OLSEN 


røDe kors-magasinet 02.10 

89. ÅRGANG 

Pant 

en flaske for 

røde kors 

i sommer! 

38 

Utgiver: Røde Kors i Norge 

President: Sven Mollekleiv 

generalsekretær: Børge Brende 

ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland 

redaktør: Jon Martin Larsen 

i redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, 

Astrid Arnslett, Nevruz Ebru Aksu, Linda Yvonne Bekkevold, 

Beatriz Jaquotot Rivera, Marianne Wellén, Lene Vendelbo, 

Siri R. Svendsen, Line Fransson 

Forsidefoto: Reuters/Scanpix 

redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo 

Tlf. 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40 

E-post: jon.martin.larsen@rodekors.no 

annonser: Ole Jørgen Strømberg, tlf. 41 27 10 75 

Design og layout: Millimeterpress as, www.milli.no 

korrektur: Slett og rett, www.slettogrett.no 

trykk: Artko as. ISSN 0804-9807 

Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. 

Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket 

eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på 

tlf. 815 33 833 eller send en e-post til medlem@redcross.no. 

Besøk oss gjerne på www.rodekors.no. 

FOTO: LINE FRANSSON

Ikke tilbring ferien her... 

Udo`s Choice aldersspesifikk probiotika: 

På reiser i utlandet 

Ved fordøyelsesbesvær 

For å styrke immunforsvaret 

Under og etter antibiotikakurer 

Ved ubalanser i tarmen og ved lett 

blærekatarr 

Udo’s Choice probiotika - et kraftig tilskudd av melkesyrebakterier som bidrar til å opprettholde 

balansen i tarmfloraen, og Bitterstern - en blanding av 17 ulike urter som er gunstige for fordøyelsen 

og et ”must” i ferien. Probiotika-tilskuddet tar du før, under og etter ferien for å unngå 

magetrøbbel, mens Bitterstern brukes når du har spist eller drukket for mye og føler deg uvel. 

Comrade - din mobile venn 

Trenger du litt hjelp i hverdagen? 

Da kan CityMaid være noe for deg! 

Passer for alle som trenger et praktisk 

kjøretøy for å gjøre daglige ærend Ta og kontakt 

ikke minst til turer og vennebesøk. i dag! 

Comrade krever ikke førerkort og 

- Få rabatt på 

kan benyttes på vanlig vei, fortau og i 

vindusvask! 

fotgjengerområder. Mange modeller. 

Bestill NÅ! 

kan betjenes med 1 hånd. Har du lagt 

bilkjøring på hyllen, kan denne brukes. 

Tlf.:Hjemmeservice: 4000 6330 

For mer informasjon: www.soma.no tlf: 69 23 27 70 

www.citymaid.no 

- Hjemmeservice, husvask m.m 

- Storrengjøring - fl yttevask - vindusvask m.m 

- Hjemmehjelpstjenester som: 

- Innkjøp og enklere matlaging, følge til lege, sosialt samvær, og andre 

oppgaver som du har behov for. Velkommen til oss! 

Med hjemmehjelpsvedtak, lik egenandel som kommunen. Enkelt å bytte hjemmehjelp. 

Tlf.: Hjemmehjelpstjenester direkte: 

Hjemmehjelp Oslo/Akershus: tlf.: 46 44 55 10 Stavanger: 98 07 37 90 

Hjemmehjelp Bergen: tlf.: 98 29 77 80 

For å få tilsendt brosjyre: hjemmehjelp@citymaid.no 

Oslo Akershus Drammen Østfold Bergen Stavanger Trondheim 

Tilbud 

Kjøp valgfri Probiotika: 

og få med GRATIS 

reiseveske og 

10 ml. Bitterstern 

(Verdi kr 97,-) 

Frisk mage før, under og 

etter ferien! 

FOR - GODT Enkel å manøvrere VOKSNE 

- Svingbart kapteinsete 

Vitaltour er Norges - Kjørelys ledende arrangør foran av og Trivsels- bak og Langtidsreiser. 

Hos oss blir - du Bremselys alltid tatt godt vare og på. blinklys Vi gir deg assistanse med 

bagasjen og 

- 

tilbyr 

Varsellyd 

et fullpakket 

ved 

aktivitetsprogram, 

rygging 

alt for at du skal trives. 

- Kjørehastighet 10 km/t 

Bo flott på et - av Kjørelengde våre utvalgte hotell 30-40 eller leilighetshotell. km 

Vi har reiser - til Stor Kypros, motorkraft 

Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to 

uker, eller hvorfor - Kraftige ikke feriere batterier 

på Kypros eller Mallorca hele vinteren? 

Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren. 

- Priser fra 10.000,- inkl. mva 

Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og 

Kristiansand. 

FG Handel AS 

Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50 

Tlf: 33 30 48 35 

eller www.vitaltour.no 

Fossåsveien 19 

N-3132 Husøysund 

www.comrade.no 

Mob: 908 907 49 

E-post: knut@fghandel

I to av tre EU-land deler Røde 

Kors nå ut mat som følge av 

en økende sosial krise som 

rammer barn og unge, eldre, 

arbeidsledige og innvandrere 

spesielt hardt. Samtidig opplever 

Røde Kors i Europa en 

betydelig svikt i inntektene fra 

myndigheter og næringslivet. 

Vi står overfor en ny type 

fattigdom – rett utenfor vår 

egen stuedør. En fattigdom 

som øker etter finanskrisen, 

og som nå skyver middelklassen 

ut i arbeidsledighet. Det er 

nå flere arbeidsledige i Spania 

enn det er nordmenn i Norge! 

Siden finans krisen traff Spania 

i 2008, har antall arbeidsledige 

nærmest doblet seg. Det er en 

dramatisk økning for den fjerde 

største økonomien i eurosonen. 

På få måneder har svært mange gått fra å kunne 

forsørge familien sin til arbeidsløshet og store økonomiske 

utfordringer. Inntil videre klarer familier 

seg blant annet med mathjelp fra Røde Kors, men 

vi vet om familier som risikerer å ende på gaten. 

Arbeids ledigheten blant unge er på over 40 prosent, 

og mange må flytte tilbake til foreldrene for i det 

hele tatt å kunne berge seg. 

Med rekordhøy arbeidsledighet har det spanske 

Røde Kors sett seg nødt til å iverksette en rekke nye 

tiltak og programmer som nå når mer enn 600 000 

mennesker. Blant de største er matutdeling. I Spania 

som Italia, som også har store innvandringsgrupper, 

ser Røde Kors også at den sosiale krisen fører migrantene 

ut i en særdeles vanskelig situasjon. 

Italia og Ungarn er også andre land hvor Røde 

Kors opplever en økende etterspørsel etter mat, 

mest i urbane strøk. Stadig flere mennesker trenger 

hjelp til å betale gjeld og elektrisitetsregninger. Derfor 

har Ungarns Røde Kors startet et samarbeid med 

elektrisitetsselskapene for å unngå at strømmen kuttes 

fordi regningene ikke er betalt. 

Røde Kors i Norge har også tilsvarende fattigdomstiltak 

både nasjonalt og internasjonalt. I blant 

annet Bodø har Røde Kors en bruktbutikk hvor også 

Børge Brende 

Generalsekretær 

i Røde Kors 

Fra finanskrise til sosial krise 

Vi står overfor en ny type fattigdom – rett utenfor vår egen stuedør. 

frivillige får arbeidstrening. 

Røde Kors i Norge har også 

et tett samarbeid med Russland. 

Sovjetunionens kollaps i 1991 

førte til massearbeidsledighet 

og fattigdom, og Røde Kors 

bidro umiddelbart med nødhjelpsendinger 

til blant annet 

Nordvest-Russland. Fra 2001 

har vi bidratt til at to hundre 

kantiner har sørget for ett daglig, 

varmt måltid til mer enn sju 

tusen russiske barn. 

Vi akter å fortsette med matutdeling 

til sårbare barn i Russland. 

Etter finanskrisen i 2009 

fokuserer vi også på sosiale 

programmer for barn i fattige 

familier, som ofte er preget av 

rusmisbruk. 

Myndighetenes respons til 

finans krisen har primært vært fokusert på den 

finan sielle sektoren og stabilisering av den makroøkonomiske 

situasjonen. Langt mindre oppmerksomhet 

er blitt viet konsekvensene for enkeltindividet 

og samfunnets sårbare grupper. Ut fra 

Røde Kors sin erfaring, har disse gruppene båret en 

uforholdsmessig stor byrde av effektene av økonomisk 

nedgang. Røde Kors er forpliktet til å stille opp 

for de mest sårbare og fattige – også i vår egen del 

av verden. 


RøDE KORS-MAGASINET 02.10 5 

innspill

FOTO MARKEL REDONDO/VIA 

6

En sosial krise 

rammer Europa 

n I denne spanske landsbyen er 8 av 10 arbeidsledige 

n I to av tre EU-land må Røde Kors dele ut mat 

n Unge som gamle trenger hjelp til å leve et normalt liv 

 

7 

sosial krise

SOSIAL KRISE 

Neste stopp er gata 

Djeda Lakhdar (44) er en 

av Spanias nye fattige. Her er 

hver femte arbeids løs – de 

fleste som en konsekvens 

av finans krisen. 

Tekst og foto lene Vendelbo 

SEVILLA: Fattigdommen har to ansikter i den 

sydspanske provinsen Andalucia. Det er den velkjente, 

hvor rumenere og andre utstøtte sitter foran 

kirker og supermarkeder med skilt hvor det står 

«Vær så snill og gi noen kroner, jeg er sulten». Og så 

er det den nye fattigdommen. 

En fattigdom som er en konsekvens av finanskrisen, 

og som nå skyver middelklassen ut i arbeids- 

8 

RøDE KORS-MAGASINET 02.10 

ledighet. På få måneder har Djeda Lakhdar gått fra å 

kunne forsørge familien sin til arbeidsløshet og store 

økonomiske utfordringer. Inntil videre klarer familien 

seg blant annet med mathjelp fra Røde Kors, 

men banken truer med å sette familien på gata. 

Lakhdar kom til Spania for tolv år siden som 

flyktning fra Algerie, med et håp om fast arbeid 

og lønn for å kunne forsørge kona og deres sønn. 

Med førerkort i hånden ble Djeda Lakhdar ønsket 

velkommen til sydspanske Sevilla, hvor han har hatt 

fast arbeid siden dagen han satte føttene på europeisk 

jord. Men i mai i fjor fikk Lakhdar oppsigelsen 

i hånden. Tolv år med en hverdag på spanske landeveier 

var over, og etter det har det ikke vært noen 

forespørsler etter hans arbeidskraft. 

– Jeg er i en veldig vanskelig situasjon, forteller 

han. 

Ikke minst går det ut over barneflokken på fem 

sønner. Yngstemann er kun to år gammel. 

– Det verste er å måtte si nei når barna ber meg 

om å kjøpe den minste ting. Det gjør meg så vondt. 

Uten JoBB: over 40 prosent 

av de unge i spania 

er nå arbeidsledige. nedgangen 

i byggeindustrien 

etter at skandinavere ikke 

lenger har råd til feriehus 

er bare en av mange 

faktorer. 

mistet JoBBen Djeda lakhdar er 44 år. Han er 

opprinnelig fra algerie, men har bodd de siste 

12 årene i spania, hvor han har hatt fast jobb alle 

årene. som en konsekvens av finanskrisen har han 

mistet jobben, og er avhengig av mathjelp for å 

kunne forsørge sin kone og sønnene deres på 2, 6, 

7, 8 og 12 år. 

FOTO SUSANA VERA/REUTERS

Støtt 

nabobarn i 

nød via Røde 

Kors Fadderprogram 

– Jeg er ikke flau over 

å motta mat fra Røde 

Kors. Hvordan kan 

jeg være det, når jeg 

risikerer at barna mine 

sulter i morgen? 

Djeda Lakhdar 

en halv million får mathjelp 

Lakhdar er en av et økende antall vanlige mennesker 

som har henvendt seg til Røde Kors i Spania 

etter at finanskrisen satte inn. Bare i 2009 har 

en halv million mennesker fått utlevert mat som 

mel, pasta, kornblandinger og melk, samt tepper 

og morsmelkserstatning hvis de har spedbarn. 

– Vi har tidligere delt ut mat til narkomane, 

alkoholikere og hjemløse, men i løpet av det siste 

året har vi opplevd en helt ny type mennesker 

som henvender seg til oss, forteller Maria Carmen 

Tomas, som står for matprogrammet i Sevilla. 

– Det er helt vanlige mennesker, som pleier å 

være i jobb, men som etter finanskrisen har fått 

sparken. Noen av dem har måttet flytte hjem til 

sine foreldre eller besteforeldre. 

Den muligheten har ikke Djeda Lakhdar. 

– Hvis jeg ikke får meg en jobb veldig snart, ender 

vi på gata, forteller han med en trist mine og en 

tommelfinger vendt nedover som et uttrykk for 

fremtidsutsiktene. Og de ser ikke gode ut. 

sosialt sikkerhetsnett med store hull 

Arbeidsledighetsprosenten i Spania stiger med 

lynets hastighet. Over fire millioner er arbeidsledige. 

Det tilsvarer hver femte spanjol over 

16 år. Nesten en million av dem faller utenfor 

dagpengesystemet og må ta til takke med de 

hjelpe pakkene som regjeringen han innført. 

Men hjelpe pakkene er reelt veldig, veldig små. I 

fjor ble det vedtatt å utbetale rundt 3100 kroner 

i måned en til arbeidsløse. Men det rekker ikke 

langt, hvis man som Djeda Lakhdar skal forsørge 

kone og fem barn i et land hvor en liter melk koster 

10 kroner. 

Det er en lang vei igjen til lysere tider for den 

spanske økonomien og de nødende innbyggerne, 

siden nedturen i stor grad omhandlet økonomien 

basert på turisme og byggebransjen. Flere steder, 

også i Andalucia, er det meldinger om svært 

lav aktivitet. Store, tomme, nybygde satellittbyer 

utenfor hovedstaden Madrid og tusener av 

usolgte ferieboliger på sørkysten taler sitt tydelige 

språk: Man var for optimistisk. 

kutter matporsjonene 

Optimistisk er noe også Djeda Lakhdar forsøker 

å være. Han går på kurs av ulike slag. Men veien 

mot en månedlig lønnsslipp er fylt med hindringer 

og millioner av konkurrenter med samme 

mål som han. I det spanske Røde Kors forventer 

man at den eksplosive økningen av folk som søker 

hjelp vil fortsette uforminsket det kommende 

året. 

– Det kommer stadig flere og flere mennesker 

og søker hjelp – spesielt fra den nye gruppen 

mennesker som Djeda Lakhdar, som vi aldri har 

vært i kontakt med tidligere. Vi har vært nødt til å 

kutte ned på porsjonene, så vi har kunnet gi flere 

mat, sier Maria Carmen Tomas. 

Og Lakhdar er glad for at han er en av dem 

som er blitt utvalgt til å motta mat. 

– Jeg er ikke flau over å motta mat fra Røde 

Kors. Hvordan kan jeg være det, når jeg risikerer 

at barna mine sulter i morgen? n 

topp 4 over arbeidsledighet 

i eU 

n■Estland (20,9 %) 

n■Spania (19,3 %) 

n■Irland (6,9 %) 

Kilde: Eurostat – EUs statistiske kontor 

Unge ledige 

Arbeidsledighet i aldersgruppen 15–24 år 

i noen utvalgte land: 

EU (27 land) 20,6 % 

Latvia 44,9 % 

Spania 41,2 % 

Slovakia 33,3 % 

Estland 32,0 % 

Ungarn 28,4 % 

Irland 27,9 % 

Italia 27,7 % 

Hellas 27,5 % 

Kroatia 26,7 % 

Sverige 26,0 % 

Belgia 24,2 % 

Polen 23,6 % 

Finland 23,4 % 

Frankrike 22,1 % 

Tsjekkia 21,7 % 

Portugal 21,4 % 

Storbrit. 19,8 % 

USA 18,8 % 

Danmark 14,2 % 

østerrike 10,1 % 

Tyskland 10,0 % 

Norge 8,4 % 

Nederland 7,9 % 

Elena deler ut mat 

når vanlige sultne og arbeidsløse spanjoler 

tar kontakt med røde kors i sevilla, møter 

mange av dem 28 år gamle elena romera. 

Hun er også selv uten arbeid, men får bo 

hjemme hos foreldrene. 

Tekst lene Vendelbo 

SpAnIA: 28 år gamle Elena Romera 

har de siste fem årene vært 

frivillig i det spanske Røde Kors’ 

lokalavdeling i Sevilla. Som frivillig 

står hun for den praktiske 

delen av mathjelpen til den nye 

målgruppen. Hun mottar lister 

fra sosialkontoret over de som 

har størst behov for hjelp. 

– De fleste er veldig takknemlige 

over at de kan motta mat. 

De er sjelden flaue. De spør 

seg hvordan de kan være flaue 

når de risikerer at barna sulter i 

morgen? 

Barna blir glade 

Røde Kors i Spania regner 

med at antall henvendelser fra 

den nye målgruppen vil fortsette 

å stige det kommende 

året, og håper på at bevilgningen 

av matvarer som kommer 

fra EU via staten vil økes. Ele- 

na står nå på for å få låne flere 

lagerbygninger av kommunen 

til matutdelingene. Det trengs 

når antallet av de som trenger 

mathjelp øker så raskt. 

– De fleste mottakerne er 

unge mennesker, mellom 30 

og 40 år, og enslige mødre. 

Selv føles det aller best å kunne 

hjelpe familier med små 

barn, sier hun. n 

nAVn Elena Romera 

ALdEr 28 

Jobb Arbeidsløs. Har en 

universitetsgrad i turisme 

og snakker også fransk 

og engelsk, ved siden av 

spansk. 

En typISk 

frIVILLIg I SpAnIA 

• er kvinne 

• er 21–30 år 

• har gymnasutdannelse 

RøDE KORS-MAGASINET 02.10 9

SOSIAL KRISE 

Uvirkelighet blir virkelig 

Landets økonomi kollapser, pengene dine er nesten 

null verdt, verdien på huset ditt tilsvarende, mens 

renten på huslånet stiger – og forresten, du mister 

jobben din også. 

Tekst siri r. svendsen 

ISLAnd: Dette kunne ha vært teksten på et sjansekort 

i brettspillet Monopol, men dessverre er det veldig 

10 


nært virkeligheten for islandske Armann Johannesson. 

Den 57 år gamle sivilingeniøren mistet jobben 

sin som konsulent i et byggevarefirma for ett år siden 

fordi mange av firmaets kunder hadde gått konkurs. 

– De fleste var forvirret med en gang den islandske 

kronen sank. Mange benektet situasjonen og 

noen ble deprimerte. Det er en forferdelig tid, sier 

Armann. 

Armann har en solid utdannelse og tung erfaring 

som teknisk direktør for to islandske kommuner, i 

tillegg til konsulentstillingen i byggevarefirmaet. Erfaring 

og ansiennitet har dessverre ingenting å si når 

en hel nasjons økonomi kollapser. 

Fortsatt arbeidsledig 

I dag er Armann fortsatt arbeidsledig, men isteden-

het 

Demonstrerer: 

islendere roper ut sitt 

sinne i demonstrasjon 

etter demonstrasjon 

etter tidenes finanskollaps 

på øya. 

for å være hjemme uten arbeid, jobber han som frivillig 

på Røde Kors-huset i Reykjavik. 

– Dette huset er et drop-in-senter hvor både 

enkelt personer og familier kan få psykologisk og 

psykososial støtte og rådgivning. Huset blir besøkt 

av om lag 80 til 120 gjester om dagen, og flertallet 

av disse har mistet jobbene sine på grunn av den 

økonomiske krisen, sier Solveig Olafsdottir, kommunikasjonsdirektør 

i Røde Kors på Island. 

Tjenestene huset tilbyr er gratis, og senteret blir 

drevet av frivillige som Armann. De holder kurs og 

arbeidsmøter som kan hjelpe de arbeidsløse videre. 

FOTO EPA/OLAFS/ScANPIx 

– Heldigvis har jeg kunnet jobbe med min egen 

skjebne, og jeg har det veldig bra. Jeg får mye igjen 

for mitt frivillige arbeid i Røde Kors samt de kursene 

og arrangementene jeg kan delta på, sier Armann. 

arbeidsledighet på 10 prosent 

På samme tidspunkt som Armann mistet jobben, 

hadde Island en inflasjon på 12,2 prosent og 

arbeids ledigheten var på 10 prosent. På grunn 

av den lave verdien på den islandske kronen ble 

import varer svært dyre, og flere av islendingene 

hadde ikke økonomisk mulighet til å kjøpe ordinære 

matvarer. Tusenvis av Islands drøye 300 000 

innbyggere har siden høsten 2008 forlatt øya i håp 

om å finne arbeid i et annet land. 

– Mine inntekter er blitt redusert med 25 prosent. 

Jeg har stoppet å betjene huslånet mitt, men det gjør 

at gjelden øker. Jeg kan ikke fortsette med betalingsstopp 

veldig mye lenger. Min totale gjeld har steget 

med 27 prosent og prisen på huset mitt er redusert 

med 17 prosent, sier Armann. 

Armann er dessverre ikke den eneste som har 

opplevd at huslånet har økt betraktelig siden finanskrisen 

rammet Island. 

– Umiddelbart etter den økonomiske kollapsen 

merket vi en høy økning av henvendelser til vår 

24-timers åpne telefonlinje. Fra oktober 2008 til 

i dag har det vært en økning på nærmere 50 prosent 

på innkommende samtaler, de fleste relatert til 

økonomiske spørsmål. Vi har økt bemanningen på 

denne tjenesten, sier Solveig Olafsdottir. 

mentorprogram 

I februar i år startet Røde Kors på Island med et 

mentorprogram, der arbeidsledige blir organisert i 

par slik at de kan støtte hverandre med å finne nytt 

arbeid. Røde Kors økte også bemanningen i forbin- 

– Mange benektet 

situa sjonen og noen ble 

depri merte. Det er en 

forferdelig tid. 

Armann Johannesson 

delse med matutdeling julen 2008 og 2009. Samtidig 

har de økt distribusjonen av klær og de har startet 

et nytt program for bytting av klær til barn. Røde 

Kors arrangerer også jobbprogrammer på hele øya i 

samarbeid med de lokale kommunene og islandske 

myndigheter. Et av programmene heter «Ungdom i 

aksjon», som innebærer at ungdom må utføre enkle 

frivillige aktiviteter for å motta arbeidsledighetsgoder. 

– Dette programmet har vi satt i gang for å holde 

unge personer aktive istedenfor at de sitter hjemme 

og blir isolerte, sier Olafsdottir. 

Sist sommer arrangerte Røde Kors gratis sommerarrangementer 

for barn samt åpne sentere for ungdom 

i Reykjavik. Røde Kors tilbyr også seminarer, 

arbeidsmøter og psykososial støtte kontinuerlig til 

de islandske innbyggerne. 

Armann er ikke i tvil om hvor stor betydning 

Røde Kors sitt arbeid har hatt for ham i tiden etter 

at han ble arbeidsledig. 

– Jeg er sikker på at mitt engasjement i Røde Kors 

har hjulpet meg betydelig, sier Armann. n 

nettVerk: i aktivitetshuset hjelper armann Johannesson (i lys skjorte) andre som er arbeidsledige. 

FOTO ISLAND RøDE KORS 


SOSIAL KRISE 

sosial krise 

n slovenia 

Hadde to store matutdelinger i 2009 og har høynet beredskap 

på dette i alle sine 56 lokalforeninger. 

n østerrike 

Jobber sammen med myndighetene om matutdelingsprogrammer 

til de områdene i landet som trenger det mest. 

n Ungarn 

Jobber med familie- og barnprogrammer hvor man kan 

få hjelp til å finne ny jobb, få økonomisk støtte og få mat 

og klær til familien. De deler ut store mengder mat, og har 

en økende forespørsel etter økonomisk hjelp til å betale 

strømregninger og lån. De jobber sammen med de største 

strømselskapene i Ungarn for å finne en måte å forhindre at 

strømmen slås av hos de som sliter med å betale. 

n serbia 

Jobber med utdeling av klær og mat i tillegg til ferieleirer 

for barn fra familier som trenger det. 

n island 

Jobber på spreng med å hjelpe familier etter vulkanutbruddet, 

men har også siden 2008 jobbet med etterdønningene 

etter finanskrisen. De har en 24-timers hjelpetelefon 

hvor folk kan ta kontakt, de deler ut mat og klær 

og jobber systematisk på det psykososiale feltet. De har i 

tillegg sentre hvor folk kan komme for å få hjelp med å klare 

seg gjennom hverdagen. 

n tyskland 

Røde Kors holder blant annet åpen barnehage for alenemødre, 

som slik kan jobbe for å tjene penger. 

n italia 

Jobber spesielt opp mot den nye fattigdommen i byområdene. 

De jobber innenfor helse og sosial velferd, og deler 

nå ut mat rundt de fleste store byene i Italia. Behovet for 

utdeling av mat er voksende, og de vil i løpet av året utvide 

matutdeling til de fleste av sine nesten 1000 lokalforeninger. 

n Finland 

Bli 

Røde Korsfadder 

og støtt 

barn i nød. Send Fadder 

til 2221 og gi 200 kr 

i måneden, eller se 

www.rodekors.no/ 

fadder 

12 

Nettverkstjenester for arbeidsløse og sosiale sentre er 

under full oppbygging en rekke steder. Arbeidsledighet 

har spesiell stor innvirkning på unge mennesker i Finland. 

44 sosialsentre er blitt etablert for å kunne rådgi arbeidsledige 

om helse og sosiale utfordringer. 

n russland 

I Nordvest-Russland er etterdønningene 

etter finans krisen store – i et område som 

allerede før finanskrisen satte inn hadde 

stort behov for hjelp. Nordvest-Russland 

er ett av områdene Røde Kors i Norge har 

bilateralt samarbeid med, og gir støtte til 

blant annet aktivitetsentre for barn der de 

får omsorg og mat. De jobber også opp mot 

familier som får støtte til mat og klær. 

n Hviterussland 

Har programmer for matutdeling og driver hjemme besøk 

hos familier i faresonen. 


Gjenbruk 

Gjenbruksbutikkene til 

Røde Kors er popu lære, 

men også en nød- 

vendighet for mange 

familier på Grønland. 

For en billig penge 

kan familier med store 

barne flokker kle seg 

opp hos Røde Kors. 

Tekst og foto marianne Wellén 

grØnLAnd: –Det er stor arbeidsløshet 

her på øya, matvareprisene er høye og det 

er lave lønninger for de som har et arbeid, 

forteller Kunnuungauq Olsen, Røde Kors’ 

lokalforeningsleder i Maniitsoq, en by med 

rundt 3000 innbyggere nordvest på øya. 

– Mange har svært dårlig råd, og kommer 

derfor til gjenbruksbutikken vår, forteller 

han. 

– Mange er blitt oppmerksomme på 

butikk en og kommer innom med klær og 

andre bruksting nesten hver dag, forteller 

Sofiaaraq Møller, som har hovedansvaret 

for driften. – Det eneste vi krever er at 

klærne er vasket og i orden. Vi ser at flere 

barnefamilier er innom og finner klær og 

sko, men også andre som er på jakt etter 

andre bruksting, sier Møller, som har vært 

med i Røde Kors og stått i bresjen for butikken 

i et års tid. 

Finanskrisen 

Det er flere grunner til at Grønland har 

store sosiale utfordringer. Verdens største 

øy trenger ikke lenger så mange fiskere og 

fangstfolk, men flere leger, jurister og bygningsarbeidere. 

Innbyggerne bryter med 

den tradisjonelle livsstilen, og stadig flere 

barn vokser opp i gigantiske boligblokker 

i byene som nå preges av mye sosial nød. 

Etter krakket i verdensøkonomien er 

sParer milJøet: i tillegg til at gjenbruksbutikkene 

er et miljøvennlig tiltak, 

gir det også penger i kassen til røde 

kors. lokalforeningsleder kunuunnguaq 

olsen (t.h) i maniitsoq røde kors og en 

frivillig forteller at gjenbruksbutikken 

blir flittig brukt. 

prisen på selskinn, fisk og krabbe dårlig. 

Grønland prøver å bøte på dette med inntekter 

fra turismen, men krakket rammet 

også denne næringen. 

sosial fattigdom 

– Det er sterkt fokus på holdningsarbeid 

og oppvekstvilkår til barn og unge, og 

Røde Kors vil gå inn i relevante prosjekter 

som støtter dette arbeidet, forteller Kirsten 

Mortensen. Hun er sekretariatsjef i Grønland 

Røde Kors, som holder til i Nuuk, 

hoved staden på Grønland. Hun mener at 

levevilkårene generelt ikke er blitt verre, 

men forskjellene i samfunnet er blitt større 

og det er mer fokus på ulikheter og sosial 

fattigdom nå enn tidligere. 

– Dårlig råd gir seg utslag i dårlige mat-

er en hit 

– Dårlig råd gir seg utslag 

i dårlige matvaner, som på 

sikt fører til mangelsykdommer 

blant barn og unge. 

Kunnuungauq Olsen 

vaner, som på sikt fører til mangelsykdommer blant 

barn og unge. Kunuunnguaq Olsen forteller at også 

hjerte- og karsykdommer er mer utbredt blant be- 

folkningen nå enn tidligere, og at man ser at tuberkulose 

også er på vei tilbake. 

– På 1950-tallet sluttet man med vaksine, men nå 

begynner det å blusse opp igjen. Olsen, som jobber 

som lærer i Maniitsoq, bekrefter at alkoholforbruket 

er høyt også blant unge mennesker og at hasj er mer 

utbredt enn man tror. Statistikker for vold, seksuelle 

overgrep og selvmord viser faretruende høye tall, og 

13 prosent av befolkningen er spillavhengige. 

– Dette går ut over omsorgen blant barn, mener 

Olsen. – Det omsettes for 180 millioner danske kroner 

i spill i året, spill som drives av staten, der blant 

annet minibingo er svært populært blant grønlenderne, 

forteller han. 

god butikk 

– Det Røde Kors tjener på gjenbruksbutikkene, 

går til ulike formål og aktiviteter som for eksempel 

grønland mot nye tider 

n■Nasjonaldagen 21. juni 2009 er blitt en helt 

spesiell merkedag i Grønlands nyere historie. 

Da sa grønlenderne farvel til 30 års styring 

fra Danmark og ja til selvstyre. Selvstyreordningen 

betyr at Grønland får mulighet til 

å overta en rekke nye ansvarsområder – ikke 

minst i forhold til inntekter fra en forventet 

olje- og gassutvinning som på sikt kan skape 

det økonomiske fundamentet for total selvstendighet. 

n■Selvstyreavtalen anerkjenner for første gang 

grønlendere som et selvstendig folk i forhold 

til FN, og det anbefales at grønlandsk får 

status som offisielt språk. 

n■Flere ansvarsområder blir imidlertid liggende 

hos danske myndigheter, som blant annet 

utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. 

juletrefester og gratis sommerleirer for barn, sier 

Kunuunnguaq Olsen, som sammen med rundt 15 

medlemmer utgjør Røde Kors-avdelingen i Maniitsoq. 

Grønland Røde Kors (Kalaallit Røde Korsiat) 

er en selvstendig organisasjon under Dansk Røde 

Kors. Rundt 170 medlemmer er fordelt på fem lokalforeninger 

på øya: Ilulissat, Sisimiut, Maniitsoq, 

Qaqortoq og Nuuk. Sekretariatsleder Kirsten Mortensen 

forteller at i tillegg til gjenbruksbutikkene, er 

hovedaktivitetene førstehjelpsundervisning, opplæring 

av førstehjelpsinstruktører og årlige ferieleirer 

for barn som ellers ikke ville ha kommet på ferie. 

– Hovedaktiviteten vår er helt klart gjenbruksbutikkene, 

og lokalforeningenes aktiviteter er sterkt 

knyttet til disse butikkene, forteller hun. n 


SOSIAL KRISE 

Brukte møbler 

mot fattigdom 

Frivillig innsats i Bodø 

gir store inntekter til det 

loka le Røde Kors gjennom 

en bruktbutikk. Samtidig er 

butikken sentral i kampen 

mot fattig dom. 

Tekst og foto astrid arnslett 

14 


bodØ: Under finanskrisen steg antallet annonser 

på nettstedet Finn.no til nye høyder. Ekspertene 

trodde annonsene ville forsvinne når krisen la seg, 

men fremdeles settes det nye rekorder i brukthandel. 

Det hjelper både de som ikke har råd til nye 

møbler – og Røde Kors. 

– Det var en ung dame som var innom her flere 

ganger og så på et spisebord. Prisen var satt til 150 

kroner, forteller Kjetil Skogen som jobber som frivillig 

i bruktbutikken til Røde Kors. 

– Vi spurte henne om hun ikke skulle ha bordet, 

siden hun viste slik interesse. Hun kunne da fortelle 

at hun og kjæresten vurderte å kjøpe det, men at 

de måtte ha flere samtaler om hvorvidt de kunne 

ta seg råd til å bruke 150 kroner. Det var en hjerteskjærende 

historie, fortsetter han. 

skriVeBorD: 

Jan bærer inn et skrivebord 

som blir avlevert 

etter stengetid. 

Bruktbutikken innbringer 1,4 millioner kroner til 

Bodø Røde Kors hvert år. I tillegg fungerer den på 

mange måter både som en møteplass og som navet i 

aktivitetene til lokalforeningen. 

Hit kommer folk for å finne billige møbler og hit 

kommer de som sitter på asylmottaket for å skaffe 

seg tallerkener, kopper og glass til rommet sitt for 

en billig penge. 

– Vi ser at det kommer mange som ikke har råd til 

andre ting, og som handler her på grunn av det. Det 

er sårt å se når de som kommer og ser på møbler har 

lange diskusjoner om de kan ta seg råd til noe som 

koster en hundrelapp, forteller Kjetil. 

litt lenger åpen 

Klokken er kvart over fem en torsdags ettermiddag. 

Egentlig stengte butikken for et kvarter siden, men 

fremdeles er det full fart og de siste kundene bærer 

dagens bruktkupp ut i ventende biler. 

Åsmund Danielsen (82) holder til i kaffekroken. 

Han holder øye med de som tar seg kaffe og vafler, 

og passer på at alle betaler for seg. Det er ifølge ham 

selv ikke noe problem; alle som kommer innom 

oppfører seg pent og slår gjerne av en prat. 

– Jeg bruker å si at jeg er her for å holde de frivillige 

med selskap, sier Åsmund, som etter at kona 

gikk bort er i butikken hver eneste dag. 

Åsmund kjørte sykebil i 40 år, og har alltid vært

portrettet 

Alle kjenner Kjetil 

og Kjetil kjenner alle 

Besøksvenn, visitor, asylmottak, leksehjelper og butikkfrivillig. 

Da har man helt sikkert glemt noe. Kjet il Skogen 

(57) i Bodø Røde Kors er en aktiv mann. 

Tekst og foto astrid arnslett 

bodØ: Historien hans starter med et sykehusbesøk. 

Kjetil brakk ryggen for litt over fem år siden og ble 

liggende en lang stund lenket til en sykehusseng. 

– Etter ulykken kom det besøksvenner fra Røde 

Kors på sykehuset. De hadde med en tralle der 

jeg fikk VG og kryssord. Der og da bestemte jeg meg 

for å gjenoppta engasjementet for Røde Kors, forteller 

han selv. 

Kjetil, som opprinnelig er fra Stavanger, var aktiv i 

hjelpekorpset der i sin ungdom, men etter flyttingen 

nordover forsvant nettverket til frivilligheten. 

Ulykken, der Kjetil brakk ryggen, gjorde ham 

uføre trygdet. 

– Da jeg kom opp av sykesengen og oppdaget at jeg 

ikke lenger kunne jobbe, tok jeg kontakt med Røde 

Kors og spurte om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg 

tenkte at jeg kanskje kunne bidra til å gjøre noe for 

noen, på samme måte som besøksvennene på sykehuset 

gjorde noe for meg. 

Ifølge ham selv engasjerer han seg nå litt i bruktbutikken 

til Bodø Røde Kors. Han er omsorgs ansvarlig 

i Bodø, litt besøksvenn og litt visitor. Dette viser seg å 

være et beskjedent utdrag av sannheten. Leksehjelpansvarlig 

i Bodø forteller nemlig en annen historie: 

– Han Kjetil, han er med på det meste hos oss, han, 

hjelper til, arrangerer møter og tar ansvar, forteller Linda 

Fredrikke Martinussen. Det nevnte han ikke selv. 

16 


Heltidsfrivillig 

Å møte Kjetil Skogen en dag i Bodø er et heltidsprosjekt. 

Før vårt møte har han allerede tilbrakt noen 

timer på kontorene til Røde Kors for å organisere og 

kvalitetssikre alle arrangementer i ukene framover. 

– Jeg bruker alltid å stikke innom en tur i løpet av 

dagen for å forsikre meg om at jeg får med meg det 

som skal skje framover, forteller han. 

Han stiller selv på flyplassen for å fungere som 

guide rundt i Bodø, og han er stadig opptatt av at 

man har det bra. Det er ingen problem å forstå hvorfor 

alle man møter i Røde Kors har en liten historie, 

et minne eller litt skryt om Kjetil. 

På bruktbutikken til Bodø Røde Kors møter vi 

Inger Rapp, en av de frivillige i butikken. – Er du 

her i dag igjen, utbryter hun når hun får øye på Kjetil 

i kaffekroken. – Uansett når jeg kommer hit, er 

han her, like blid og full av engasjement for alle han 

møter. Noen ganger lurer jeg på om han sniker seg 

til å sove her, ler hun. 

På barrikadene 

Kjetil Skogen står på barrikadene for aktivitetene på 

asylmottaket, og har nettopp engasjert seg i urettferdigheten 

ved at asylsøkere ikke får være frivillige 

mens de venter på opphold – for hva skal de gjøre da? 

– Nå sitter de bare på mottaket uten å ha en 

aktivi tet å gå til. Jeg tror ikke det er bra for noen, 

sier Kjetil. Som om engasjement burde være den 

naturligste ting i verden for alle. 

Det er lett å undre seg over hvor han får all energien 

fra, og ikke minst tiden han bruker på å være frivillig. 

– Kona jobber, og dagene blir lange hvis jeg ikke har 

noe å gjøre, er Kjetils forklaring på alt han er med på. 

– For meg er det viktigste å få lov til å møte nye 

mennesker og lære nye ting om andre nesten hver 

dag. Jeg føler egentlig at det er jeg som får noe, mer 

enn at jeg gir. 

kong salomon og Jørgen Hattemaker 

Låser kassen seg i butikken, er det Kjetil de ringer. 

Bingo for de eldre? Ikke bli overrasket over at det er 

Kjetil som kommer kjørende med bingomaskinen 

og gjennomfører arrangementet. Han har vært særdeles 

aktiv i fem år nå, og ikke overraskende dukker 

han også opp på fagskoleringer Røde Kors har i helgene 

– for å lære nye ting. 

– Kjetil er fantastisk inspirerende å ha rundt seg, 

forteller Mona Lisa Skipnes, som jobber i Nordland 

Røde Kors. 

– Han har en lun måte å være på, behandler alle 

likt og kan snakke med de fleste. Han gjør aldri forskjell 

på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Jeg 

tror det er det som gjør at Kjetil kjenner alle og alle 

kjenner Kjetil, sier Skipnes. 

Kjetil tar oss med til fengselet i Bodø for å vise 

hvor han er som visitor. Fengselet er et hus ikke langt 

unna bykjernen; den eneste synlige forskjellen fra 

bygningene rundt er det høye nettinggjerdet. 

– Jeg skal bare høre om det er greit at vi tar bilder i

porten, sier 

Kjetil, og drar opp et eget 

nøkkel kort. Også her kjenner alle 

Kjetil, og han forsvinner inn på gårdsplassen 

mens han vinker og hilser i øst og vest. 

gode møter 

Kjetil Skogen definerer fredag som den kjedeligste 

dagen i uken. Da er ikke bruktbutikken åpen, noe 

han synes er trist. 

– Men det er ofte andre ting jeg kan bruke fredagene 

på i Røde Kors. Det er alltid noe å ta seg til, 

forklarer han. 

Kjetil mener at uten et frivillig virke å gå til, kunne 

han fort blitt sittende alene og stirre i veggen. 

– Det tror jeg ingen har spesielt godt av. Det er 

utrolig viktig for meg å komme ut og møte mennesker, 

og når jeg i tillegg får lov til å bety noe for andre 

mens jeg gjør det, er det fantastisk, forteller han. 

I møtet mellom Kjetil og Jan, som nå er i overgangshjem 

mellom fengsel og frihet, kommer omsorgspersonen 

Kjetil til syne. Etter en kaffe og en lang 

prat, skal vi gå hvert til vårt. 

– Du, nå kjører vi denne veien for å passe på at han 

kommer seg trygt hjemover, sier Kjetil, etter å ha satt 

seg i bilen. Han kjører en liten omvei for å passe på 

at de par hundre meterne Jan har mellom vårt møtested 

og overgangshjemmet går uten problemer. 

FriVillig i Bodø røde kors, kjetil 

skogen, i munter prat med Jan, 

som er i overgangshjem etter 

soning. Han hjelper også til med 

henting og bringing av varer i 

bruktbutikken i Bodø. 

– Jeg er egentlig ikke besøksvenn eller visitor for 

Jan, men vi har mange gode samtaler i løpet av en 

uke, smiler han. 

Han mener det er det fine med møteplasser hvor 

ulike aktiviteter i Røde Kors møtes. – Da får man liksom 

pratet med litt ulike folk. 

Kjetil tror han kommer til å bruke mye tid resten 

av livet på Røde Kors. 

– Det gir meg så uendelig mye tilbake å vite at jeg 

er der for andre mennesker, sier han. De nære samtalene, 

de hyggelige menneskene og engasjementet 

alle her i Bodø Røde Kors viser, er det som gjør at 

jeg er kommet for å bli, avslutter Kjetil Skogen. n 

– Jeg føler egentlig at det 

er jeg som får noe mer 

enn at jeg gir. 

Kjetil Skogen 


18 

gatemegling 

n■Målgruppen er ungdom 

fra 13–25 år. 

n■50 voksne instruktører og 30 

ungdomsinstruktører ble utdannet 

i 2009. 

n■En gatemeglingsenhet består av 

et visst antall frivillige og ansatte 

instruktører, ungdomsinstruktører 

og gatemeglere (ungdom som 

har gjennomført konflikt- og 

meglings verksted), og skal kontinuerlig 

tilby opplæring i konflikthåndtering 

i nærmiljøet. Skal også 

gjennomføre ung-ung-megling

generalsekretær 

Børge Brende er stolt 

over at gatemegling 

foregår i 11 av oslos 

15 bydeler. nå tar 

han gatemegling ut 

i hele norge. Foto: 

olav a. saltbonest 

og tilrettelegge for forsoningsprosesser 

og fredssirkler. 

n■Gatemeglingsenheter i Oslo: 

Mortensrud, østensjø, Groruddalen, 

Minhaj, Hovseter, Orkis, 

Alna, Nordstrand, Frogner, Nordre 

Aker, VIF, Grorud, Grunerløkka og 

Islamic cultural centre. 

n■Totalt 240 voksen- og ungdomsinstruktører 

er kurset siden starten 

i 2005. 

n■I løpet av 2010 vil rundt 400 

ungdom ha fått utdannelse i 

konflikthåndtering. 

Fredsmegling på 

gateplan til hele Norge 

Etter fem år har Røde Kors’ gatemegling blitt en 

suksess i Oslo. Nå trener Røde Kors ungdom over hele 

landet i gatemegling slik at de kan løse sine egne 

konflikter. 

Av ole martinus Breivik og line Fransson Foto olav a. saltbones 

– Vi vet at det er økende grad av vold og konflikter i barne- 

og ungdomsmiljøene. Når man går tom for argumenter, 

tyr man til vold. Skal denne negative trenden snus, må vi 

ta i bruk utradisjonelle virkemidler – og det er her Røde 

Kors’ gatemegling kommer inn, sier generalsekretær Børge 

Brende. 

– Barn og ungdom forteller oss at de føler de kan snakke 

med oss. Røde Kors er ikke barnevernet eller politiet, men 

frivillige som går inn i ungdomsmiljøene for å gjøre ungdommer 

i stand til å dempe motsetninger selv. Det handler 

først og fremst om at barn og unge får verktøy for å løse 

sine egne konflikter før disse eskalerer i vold, rusmisbruk 

og kriminalitet, sier Brende. 

Han understreker betydningen av at Røde Kors er en 

nøytral og uavhengig organisasjon. 

– Vi satser på vold- og konfliktløsing. Vårt tradisjonelle 

arbeid med 600 frivillige som besøker innsatte i over 30 

fengsler hver uke og nettverk etter soning tas nå videre i et 

forebyggende perspektiv, sier Brende. 

Denne våren startet de første gatemeglingskursene i 

Tromsø. Neste stopp blir Akershus. 

Færre konflikter 

Bjørnholt skole er en av Oslo-skolene som har benyttet seg 

av gatemeglingstilbudet. Sommeren 2007 vokste skolen fra 

400 til 1300 elever, da Oslo kommune bygget en videregående 

skole ved siden av den tidligere ungdomsskolen 

og slo disse sammen. Det førte til en periode med flere 

konflikter enn tidligere. Skolen satte derfor ekstra fokus på 

konflikthåndtering. 

En rekke lærere og elever har vært på kurs i elevmegling 

i regi av Oslo kommune og gatemegling i regi av Røde 

Kors. Hvert år kommer nye elever til skolen, og gate- og 

elev meglingskurs er et behov skolen har i år etter år, ifølge 

rektor Petter Yttereng. 

– Vi opplever mindre og mindre konflikter ved skolen 

vår. Gatemegling er en del av årsaken. Det er viktig at ungdom 

kan gå inn og megle på et tidlig stadium, sier rektoren. 

samarbeid 

Oslo kommune og Oslo-politiet samarbeider i det såkalte 

SaLTo-prosjektet, som står for «Sammen lager vi et trygt 

Oslo». Her samarbeider de blant annet med Røde Kors’ 

gatemegling. 

– Røde Kors har en nøytralitet og kompetanse som har 

mange fordeler. Vi er sikre på at gatemeglingen gjør en 

viktig jobb for at unge skal forebygge og minske konflikter 

i hovedstaden, og vil samarbeide med dem i årene framover, 

sier leder for SaLTo-sekretariatet i Oslo kommune, 

Ove Kristoffersen. 

Leder for forebyggende avdeling ved Grønland politistasjon 

i Oslo, Geir Tveit, verdetter også gatemegling: 

– Politiet kan ikke være i nærmiljøet i stor nok grad. Det 

beste er at alt blir ordnet ute i miljøene, før det blir politisaker. 

Utekontaktene og gatemeglingsfolkene er ute og fanger 

opp strømningene. 

ikke supermenn 

Gatemeglerne Inam Ghous (21) og Kristian Taylor (18) ble 

selv med for å komme ut av et miljø og konflikter. 

– Veien fra at alt er bra til at alt er fryktelig, er kort. Mye 

kortere enn den motsatte veien. Å reagere med sinne om 

noen fornærmer eller sårer deg, er et system de fleste har 

innebygd i kroppen. Ingen har et apparat til å roe seg. Det 

må læres, og meglerens rolle skal være å få i gang en samtale 

med partene, sier Inam Ghous. 

Kristian Taylor overtar: – Vi skal ikke være supermenn, 

vi skal være tilretteleggere. 

– I tyngre konflikter går vi også inn med egne team med 

erfarne gatemeglere. Da vil alltid voksne være med, sier 

gatemegler leder Thomas Dorg. n 

 


19 

tema

GATEMEGLING 

tema 

Ungdom megler bort 

– Vi trenger å lære å 

hjelpe oss selv før det går 

skikkelig galt, sier Michelle 

(17). Hun merker effekten 

av gatemegling på gata i 

Tromsø. 

Tekst og foto Beatriz Jaquotot 

tromSØ: I skolegården på Breivang videregående 

skole sitter 17-åringene Sunniva og Michelle og 

sminker seg mens de diskuterer ungdomsmiljøet de 

er en del av. De kjenner at Tromsøs ungdomsmiljø 

er mer voldelig og konfliktfylt enn hva de voksne 

tror. Utfordringen er at det meste foregår i skjul. 

20 


– Unge får ikke være unge i en så liten by. Påvirkningskraften 

her er vanvittig, sier Michelle. 

Med knærne godt presset mot brystet, forteller 

hun om et skjult rusmiljø som vokser seg sterkere 

blant ungdommer helt ned til 14-årsalderen. Stadig 

flere av hennes nærmeste venner og bekjente 

innrømmer narkotikamisbruk, uten at hun selv 

har klart å mistenke noen. Hun er ikke i tvil om at 

rusmentaliteten i Tromsø er en avgjørende faktor 

bak konfliktene som oppstår i ungdomsmiljøene. 

– Du blir aggressiv når du er rusa. Når konflikter 

da dukker opp, er en fremmed autoritetsperson 

som blander seg inn det siste du trenger, sier Michelle 

og tenker på politi og barnevern. 

Derfor etterspør hun gatemegling som et bredere 

tilbud flere steder i kommunen. Hun har troen 

på at det ville gått mye lettere hvis det var noen av 

ungdommene selv som løste konfliktene. 

– Vi hører jo om ekte gjenger og alvorlige krangler 

mellom ungdom i andre byer. Vi trenger å lære 

BrUk ørene: 

Frivillig magnus 

lønneberg gjerde 

viser nødvendig- 

heten av å bruke 

ørene i gatemegling. 

å hjelpe oss selv før det går skikkelig galt her også, 

sier hun. 

involverer ungdom 

På ungdomshuset TVIBIT i Tromsø har ti ungdommer 

samlet seg for å lære gatemegling. To og 

to spiller de rollespill for å lære seg kommunikasjon 

som verktøy i konfliktløsing. Joakim (19) er 

ulv, Iselin (18) er sjiraff. Joakim angriper med påstander 

og karakteristikker: 

– Du er udugelig, du klarer aldri noen ting! Han 

kjefter så brillene nesten faller av nesetippen. 

Iselin står med hodet hevet og prøver å få kontroll 

over situasjonen. 

– Man klarer som oftest ikke å få på seg de riktige 

sjirafførene før det er for sent. Da har man 

sagt så mye dumt at man ikke kan ta det tilbake, 

forteller hun. 

Noen av deltakerne er blitt tipset gjennom engasjement 

hos Røde Kors, mens andre har oppsøkt

tilbudet selv fordi de vil bidra posi tivt til 

Tromsøs ungdomsmiljø. 

– Det vil alltid være konflikter der det er 

ungdom. Vi er her fordi vi vil lære andre 

ungdommer å løse opp i flokene selv, gjerne 

før de utløser «krig», sier Joakim. 

Ber om megling 

For det skjer altfor ofte. På Lilletorget, 

midt i sentrum, står Kine Skoglund (17) 

omringet av medruss og forteller om natt 

til 1. mai i år. De var på fest, og en nabo 

klagde over støynivået. Verten ba om unnskyldning, 

og ante derfor fred og ingen 

fare. En time senere lå han på en slitt sofa 

i venteværelse på Legevakten, etter mange 

spark mot hodet. 

– Hadde vi fått opplæring i konfliktløsing, 

ville ikke halvparten av situasjonene 

eskalert som de har gjort. Alle blander seg 

inn i krangler, men i stedet for å løse dem, 

forstørres de, sier Kine. 

Derfor mener hun megling burde bli en 

obligatorisk del av pensum på skolen. Det 

er ikke alle som har mulighet til å stille opp 

på fritiden, selv om de måtte ønske det. 

røde kors er der 

I Røde Kors i Tromsø sitter frivillig Magnus 

Lønneberg Gjerde med to nyut dannede 

gate meglere. Selv om Tromsø per dags 

dato ikke er blant de mest utsatte byene for 

ungdoms kriminalitet, har Magnus sett be- 

volden 

– Du er udugelig, du 

klarer aldri noen ting! 

hovet for å bringe meglingen nordover. 

– Gatemegling i Tromsø et forebyggende 

tiltak. Alt ligger til rette for at den samme 

negative utviklingen som har skjedd i Oslo 

kan skje her, forteller han. 

I januar i år holdt han derfor sitt første 

kurs i byen for voksne. Målet er å klare å 

utdanne 50 voksne til samt 10 ungdommer 

i løpet av året. 

engasjerte frivillige 

De nyutdannede gatemeglerne, ekteparet 

Håkon og Lise, er allerede i gang med kurs 

for ungdom. Da Håkon bestemte seg for å 

bli megler, insisterte Lise på å være med. 

Hun hadde lenge villet bidra med noe positivt 

for ungdommene i Tromsø, men ikke 

helt funnet ut hvordan. Gatemegling ble 

svaret. 

– Håkon måtte trygle Magnus om å få 

plass til meg på kurset. Lise ler, og innrømmer 

at hun personlig har lært mye selv av 

utdannelsen. 

– Vi prøver å bruke gatemeglingen hjemme, 

og så forteller vi ungdommene hvordan det 

går. Vi har innsett at vi egentlig er ganske flinke, 

men ser stadig eksempler på steder der sjiraffen 

burde vært bedre kjent. Det er godt å vite at 

du bidrar med noe viktig, forteller hun. n 

se video på 

video.rodekors.no 

Joakim (19) 

skJUlte konFlikter: 17-åringene michelle og sunniva forteller at bak smilene til ungdom i 

tromsø, kan det skjule seg mye vondt og vanskelig. 

meglere: nesoddens ordfører Christian Hintze Holm og 

lokal foreningsleder morten rosef. 

Voksenopplæring 

etter voldsøkningen i ungdomsmiljøet på 

nesodden i fjor, gikk kommunen og røde 

kors sammen for å forhindre en reprise. 

løsningen ble gatemegling. 


nESoddEn: Fjoråret brakte ikke mye godt nytt når det gjaldt 

tiltak mot vold og hærverk på denne idylliske odden i Oslofjorden. 

Bursdagsfester ble stormet av gjenger, unge og gamle 

ble slått ned og nesten ukentlig ble skoler og barnehager utsatt 

for hærverk. For å forhindre en reprise, har kommunen satset 

store ressurser på forebyggende arbeid. 

– Vi vet at ungdom snakker best med ungdom. Ved å lære 

dem gatemegling, får de metoder som kan brukes til å løse 

konflikter, forteller ordfører Christian Hintze Holm. Kommunen 

bidrar både økonomisk og med egne ansatte som jobber 

sammen med det lokale Røde Kors og vel forbundet. 

– Det er mange flinke folk på Nesodden, så vi har nok å ta 

av, smiler ordføreren. 

lokallederen elev 

Lokalforeningsleder i Røde Kors på Nesodden, Morten Rosef, 

håper å kunne bidra til en positiv utvikling i ungdomsmiljøet. 

– Gatemegling er et ufattelig godt pedagogisk verktøy. Jeg 

trodde virkelig ikke jeg skulle lære så mye som jeg har gjort, 

forteller han, og mener nøytralitetsprinsippet til Røde Kors ligger 

til grunn for mye av tilliten fra ungdommene. 

– Når de innser at vi verken er politi, lærer eller foresatt – og 

ikke minst at vi gjør dette frivillig – åpner det for dialog. Og det 

er det som er det grunnleggende i gatemegling, forteller han. 

Derfor har han sterk tro på at det gode samarbeidet mellom 

Røde Kors og Nesodden kommune vil bidra til positive 

forandringer. 

– I offentlige sammenhenger blir det ofte mye svada. Mye 

blir lovet, men lite blir faktisk gjort. Nesodden kommune har 

virkelig stilt opp med noe konkret her. Det skal de ha skryt for, 

forteller han. n 


I Rio de Janeiro satser 

Røde Kors på gate megling 

og skolering i flere av byens 

600 favelaer for å minske 

kriminaliteten. 

Kamp mot gatevolden 

Tekst Beatriz Jaquotot Foto Patricia santos/iCrC 

brASIL: – Det er dominerende gjenger og narkotikamiljøet 

som fungerer som bydelenes myndigheter. 

Politiet har ingen rettigheter her, forteller Marcus 

Mora es i Røde Kors i Rio de Janeiro. 

Denne sommeren satser den lokale foreningen 

for fullt på å forbedre tilstandene i den brasilianske 

hoved stadens slumområder. Blant annet gjennom 

kommunikasjon med gjengledere, konflikthåndteringskurs 

av byens politistyrker og samarbeid med 

landets kunnskapsdepartement, forsøker de å gjøre 

livene til innbyggerne tryggere. 

en krig 

Siden 1991 har Røde Kors jobbet med å promotere 

menneskerettigheter og integrering i Brasils favelaer. 

Nå utvider det lokale Røde Kors tilbudene i hovedstaden, 

med sterkt fokus på psykososial støtte. 

kUnnskaP: Barna formidler det de har lært til sine 

foreldre når de kommer hjem. 

22 


– Konfliktene i miljøene her kan lett sammenlignes 

med væpnede konflikter i krig. Stadig flere sliter med 

posttraumatisk stress på grunn av den økende volden. 

Det er ofte mer alvorlig enn fysiske skader, forteller 

Marcus Moraes. 

Skuddvekslinger på åpen gate, offentlig narkotikahandel, 

gjengoppgjør og rekruttering er bare eksempler 

på hva som påvirker befolkningen. Verst går det 

ut over de som virkelig trenger hjelp. Flere undersøkelser 

Røde Kors har utført, viser at legebesøk utsettes 

på grunn av frykt. Mobile sykehus har derfor vært 

en midlertidig løsning. 

– Å flytte legene nærmere favelaene, er noe vi jobber 

med. I 2008 tilbød vi kurs innenfor grunnleggende 

helse, førstehjelp og seksuelt overførbare sykdommer 

i fire ulike favelaer. I år utvides det til syv favelaer, sier 

han. 

nøytralitetsprinsippet avgjørende 

Men legenes sårbarhet i områdene, krever også forsterkede 

sikkerhetstiltak. Bare å få tilgang til de mest 

utsatte områdene er en pågående kamp Røde Kors 

kjemper flere steder, og samtlige ganger har de måttet 

bevise sin plass. 

– I Rochina, en av byens største favelaer, jobbet vi 

ekstra hardt med å bli akseptert. Det var ikke før en 

av gjenglederne fikk hjelp med sin syke sønn på en av 

helsestasjonene våre at det ble en mulighet. Nøytralitetsprinsippet 

til Røde Kors er fullstendig avgjørende, 

og langt ifra noe innbyggerne i et så korrupt land tar 

for gitt, forteller Marcus Moraes. 

Åpner for humanitær plass 

Derfor har dialoger med de kriminelle lederne spilt 

en sentral rolle. For å kunne hjelpe innbyggerne, har 

aksePt: røde kors er 

akseptert i de lokalmiljøene 

der aktivitetene 

skjer. lek og moro 

er verktøy for å formidle 

budskap om helse. 

aksept fra gjengene vært en naturlig prioritering for 

Røde Kors. Men for å få det gjennomført, må også 

poli tiet inn i samarbeidet. 

– Når væpnede konflikter møtes med flere våpen, 

øker det bare sjansen for at flere sivile blir skadd. Vi er 

derfor i stadig dialog med politiet, og forsøker å endre 

handlingsmønstrene omkring bruk av vold i konfliktløsninger 

i områdene, forteller Marcus Moraes. 

I samarbeid med landets kunnskapsdepartement, 

har også syv skoler fått «Safe ground»-opplæring. Her 

læres elevene til ikke å oppsøke konfliktene eller se ut 

av vinduene når noe skjer utenfor, men i stedet søke 

dekning. 

– Vi tror det er viktig å nå innbyggerne i tidlig alder. 

Forhåpentligvis kan vi sammen forbedre fremtiden 

deres, smiler han håpefullt. 

nærkontakt 

Oppfølging av mor og barn står som det høyeste av 

tre punkter på Røde Kors sin prioriteringsliste i Rio de 

Janeiro fra 2010. Gjennom hjemmebesøk, nettverksbygning 

og samtalegrupper skal de komme i nærmere 

kontakt med befolkningen, og dermed lettere kartlegge 

de største behovene i de ulike bydelene. 

– Vi ønsker og avdemonisere favelaene, forteller 

Marcus Moraes. 

Stemplet som livsfarlig og truende, får bydelene 

sjelden besøk utenfra. Dermed får heller ikke befolkningen 

den stimuleringen og interaksjonen de trenger 

med verden utenfor for å utvikle seg i positiv retning. 

– Når du ikke ser eller opplever annet over så lang 

tid, begynner du til slutt å miste troen på noe bedre. 

Styrke og mot gjennom hat er det mye av her. Men 

håp? Det kan nok føles som Gud glemte denne delen 

av verden for lenge siden, avslutter Moraes. n

En dans i El Limón 

mestring: luis (11) trener 

for å bli en best mulig danser 

på ungdoms senteret 

til røde kors i bydelen el 

limón. 

Rytmene fra den norske duoen Madcon 

dirrer i veggene på skuret. Melodien «Beggin’» 

spilles i loop mens guttene breaker på matta. 

Tekst og foto olav a. saltbones 

guAtEmALA: Bydelen El Limón (sitronen) 

er en av de verste bydelene i Guatemala by. 

Bak en låst port ligger ungdomsklubben. 

Utenfor porten er volden en del av hverdagen. 

Inne på senteret lærer ungdommene å finne 

alternativer til vold – et alternativ til gjengene 

som rekrutterer barn fra 10-årsalderen. 

– Vi har et sted hvor barn og unge kan 

være seg selv, uten å være redde. Vi stiller 

ingen vanskelige spørsmål, men de 

kan spørre om hva de vil, sier Juan Pablo 

Fernan dez fra Røde Kors. 

Da fredsavtalen ble signert i 1996, ble 

en 36 år lang borgerkrig avsluttet. Men 

Guatemala er fremdeles et ekstremt voldelig 

samfunn. Voldskriminaliteten rammer 

brutalt og uten å diskriminere. 96 prosent 

av alvorlig kriminelle handlinger blir aldri 

noen dømt for. 

Guatemala ligger blant de øverste 10 

landene på drapsstatistikken, med 45 drap 

per 100 000 innbyggere. På motsatt ende av 

statistikken ligger Norge, med 0,71 drap per 

100 000.* 

Farlige gjenger 

De tre kompisene Luis, Fredy og Jason danser 

breakdance sammen med noen litt eldre 

gutter. De ble introdusert for ungdomssenteret 

av en venn. I et annet hjørne står 

noen jenter og lager ting av modelleire. En 

tredje gruppe øver på et teaterstykke – om 

vold i relasjoner. 

– Hva gjorde dere før dere oppdaget dette 

stedet? spør Sven Mollekleiv. 

– Vi brukte å leke et annet sted, men det 

var ganske farlig der, så etter at en kompis 

fortalte om Røde Kors-senteret har vi alltid 

kommet hit for å danse. Det er bra å bo i 

dette området, men av og til er det farlig på 

Besøk: sven mollekleiv prater med de tre 

kompisene luis (11), Fredy (13) og Jason (12), 

som sier at de føler seg trygge på senteret. 

grunn av gjenger og slikt. Her inne føler vi 

oss trygge, sier Luis (11). 

et sted å være trygg 

Presidenten i Røde Kors i Norge besøkte 

Guate mala Røde Kors i mai for å studere 

deres forebyggende arbeid mot vold. 

– Dette er et fantastisk prosjekt i et land 

som er uendelig voldssutsatt, hvor mennesker 

blir drept, mishandlet og voldtatt hver eneste 

dag. I et område som er såkalt «rød sone» – 

det vil si at det er kun de som bor der som 

tør å være der – skaper Røde Kors en lomme 

av trygghet der folk får anledning til å utvikle 

seg, til å ha det gøy og til å kjenne at de kan 

være trygge. Det skaper framtidshåp i et land 

som dette, sier Sven Mollekleiv. 

Mange kommer og spør om hjelp til lekser, 

andre snakker om problemer de har 

hjemme eller på skolen. Gjennom drama og 

teater lærer de om problemstillinger som angår 

dem i hverdagen. 

– Det vi ønsker, er at de unge skal forstå 

at de kan gjøre egne valg. Andre valg enn 

eldre søsken eller foreldrene har gjort, sier 

Juan Pablo Fernandez. n 

*Kilde: Wikipedia. Tall fra 2006 


tema

RøDE KORS-AKSJONEN 

Verdens største me

oSLo: 935 mennesker og en hund satte verdensrekord da de dannet 

verdens største menneskelige røde kors på taket av Operaen i Oslo før 

den nasjonale innsamlingsaksjonen. 

– Dette er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på i Røde 

Kors, jublet Ingrid Gauden, frivillig i Oslo Røde Kors og initiativtaker til 

verdensrekorden. 

Det var så vidt Røde Kors i Oslo hadde nok røde ponchoer til alle. 

– Vi hadde bestilt inn 1000 røde ponchoer, men hadde ikke turt å 

håpe på at alle skulle være i bruk under rekordforsøket. Den gamle, 

uoffisielle rekorden har vi hørt om var på 500 mennesker, sier Gauden. 

I sin appell framholdt generalsekretær i Røde Kors, Børge Brende, at 

verdenskrekorden var en viktig markering av humanitær innsats. Han 

gikk selv med bøsse i Kirkenes. 

– Jeg er kjempeglad for at jeg kunne få være med på å bidra til 

denne verdensrekorden. Dette er med på å sette fokus på arbeidet 

vi gjør, både i lokalsamfunnene rundt i Norge og ikke minst internasjonalt 

som i Haiti, hvor både unge og gamle vil trenge oss i lang tid 

framover, fortetter han. 

Ordfører i Oslo, Fabian Stang, var til stede for å sørge for at alt gikk 

riktig for seg. 

– Takk for at dere er med og viser fram medmennesker i Oslo, sa 

Stang, før han telte ned de 10 siste sekundene folk sto i korset. Og så 

var verdensrekorden et faktum. 

se video på 


nneskelige kors 

FOTO: cORNELIUS POPPE/ScANPIx

RøDE KORS-AKSJONEN 

oppland i 305 

med 305 bøssebærere over hele 

oppland, var det ikke mange 

steder uten bøssebærere 8. mai. 

Tekst astrid arnslett 

– Vi hadde aldri klart dette uten støttemedlemmene 

våre, forteller leder i Otta Røde Kors Hjelpekorps, 

Svein Grindstuen. Oppland Røde Kors kjørte konkurranse 

mellom lokalforeningene sine under aksjonen 

om hvem som klarte det beste resultatet per innbygger. 

Hjelpekorpset i Otta endte med å toppe denne 

med 11,30 kroner innsamlet per innbygger. 

– Den viktigste faktoren for oss var at vi fikk med 

bøssebærere som bruker å gå for TV-aksjonen. Det 

viste seg at direkte kontakt over telefon var det 

som skulle til, fortsetter han. Grindstuen skryter av 

engasje mentet medlemmer og innsamlerne viste for 

Røde Kors under aksjonen. – De er gull verdt for oss. 

Røde Kors i Otta er et rent hjelpekorps, og 

pengene de samlet inn kommer lokalbefolkningen 

til gode gjennom økt beredskap og nytt utstyr til 

hjelpekorpset. 

Satt på liste 

I nabokommunen Nord-Fron hadde de også stor 

suksess med verving av bøssebærere. 

– Vi hadde to stykker som fikk i oppdrag å sette 

opp lister med bøssebærere. De tok med både frivillige 

og ikke-medlemmer og delte ut rodelister til 

dem. Det var utrolig moro at så mange møtte opp, 

forteller lokalforeningsleder Magne Mathisen. 

Nord-Fron valgte å gå fra dør til dør i kommunen, 

og satte starttidspunktet til kl 13.00 den lørdagen. 

– Vi valgte å starte litt utpå dagen for å sikre oss 

at det var flere som var hjemme, fortsetter Mathisen. 

Han tror at det å møte folk hjemme istedenfor å stå 

på ett sted, er noe av årsaken til at de fikk inn mye 

penger på aksjonen. 

– Vi vil gjerne takke alle som hjalp oss den dagen. Vi 

kjenner mye folk i kommunen, men allikevel vet man 

aldri hvor mange som møter opp, avslutter Mathisen. 

Nå skal foreningen sette seg ned for å se på 

hvor pengene fra aksjonen kan gjøre best nytte i 

lokalsamfunnet. 

26 

Ordfører i front 

På Andøya i Nordland allierte Røde Kors seg med 

ordfører Jonni Solsvik og oppfordret alle i lokalsamfunnet 

både til å være bøssebærere og å gi i 

bøssene når de kom. Dette gjorde at det kom inn 

over 25 000 kroner i bøssene der 8. mai. 

I Andøy er det litt kaldt, så de satte opp et telt 

der de serverte rømmegrøt og kaffe. 

– Tross været, er dagen en suksess. Folk er 

storfornøyde med å gi, selv om det ikke er lenge 

siden Haiti-aksjonen. Jeg ser både 100- og 

200-lapper gå ned i bøssene våre, kunne Sonja 

Lian fortelle. 


Hønefoss fikk Lars 

Etter å ha vunnet den landsdekkende skolestafetten 

om verving av bøssebærere til Røde Kors-aksjonen, 

fikk Hønefoss videregående skole intimkonsert med 

rapperen Lars Vaular. 


Til tross for heldagsprøver og utplasseringer, var det 

ikke lite oppmøte da elevene ved Hønefoss videregående 

skole skulle innhente premien sin. Med seier i 

alle skolestafettens tre kategorier – beste skole, klasse 

og elev – var det ikke ufortjent å få Bergens-rapperen 

Lars Vaular på besøk. 

– Det er en dødskul premie, jeg gleder meg skikkelig! 

sier Kristine Nordås Toska (17) og smiler bredt. 

Stolte vinnere 

Etter å ha klart å verve 63 bøssebærere under stafetten, 

gikk Kristine overlegent av med seieren som beste elev 

i landet. Men det har ikke vært lett. Klassebesøk på 

tvers av trinn og skoler har vært fremgangsmåten, og 

nå ser hun frem til å nyte resultatet: En intimkonsert 

med Lars Vaular og ett år sponset på Sundt folkehøgskole. 

– FN- eller U-landslinja hadde vært en drøm. Jeg studerer 

til å bli sykepleier, og kunne tenke meg å jobbe 

for Røde Kors senere, forteller hun. 

Men først skal det danses, og synges med. Sammen 

med venninnene Solveig, Tatsiana, Alina og Kristine har 

hun nå funnet plass nærmest scenen for å få med seg 

hiphop-artisten på nært hold. 

Også skolens rektor, Tore Midtbø, har funnet plass 

blant publikummet. 

– At elevene våre har engasjert seg så mye og for en 

så viktig sak, varmer meg om hjertet. Vi er veldig stolte. 

Og særlig gøy er det når Røde Kors også premierer dem 

for den gode innsatsen, smiler han.

Vaular 

rett opp og ned 

Benker blir båret ut på plassen, vinduer åpnes for de 

som sitter inne med tentamener, og allerede under lydprøvene 

er skolens bakgård nærmest fullsatt av elever 

som gleder seg til konsert. 

– Fett at dere faktisk har satt dere foran scenen her 

med mat. Rene pikniken, det liker vi. Vaular ler i mikrofonen, 

og det jubles i respons. 

Etter en tidlig flytur fra Bergen til Oslo, skal han 

tilbake til hjembyen igjen allerede dagen etterpå. Rett 

opp og ned, som hitlåten hans, forteller han – men 

først skal han fremføre den for elevene ved Hønefoss 

videregående. 

Til tross for regnværet, som har tatt over den tidligere 

solfylte bakgården, synger elevene ivrig med gjennom 

hele konserten. Etterfulgt av armer i været, hyling og 

upresis klapping, avslutter Vaular med en hyllest til 

vinnerskolen. 

– Det er kult at det er ungdom som har engasjert seg 

og virkelig gjort jobben i stafetten her. Dere har gjort 

en bra jobb, så vær stolte! sier han. 

se video på 


Gatefest 

I Kverndalen i Telemark bidro gatefest og 

lokale helter til stor giverglede. Malena Sljivo i 

Røde Kors i Telemark forteller at folk var glade 

for at det skjedde noe i denne delen av Skien. 

Spesielt mange ungdom er begeistret for 

rebusløpene som blir arrangert. 

– Det passet godt med sol og varmt vær i 

dag. Buer blomsterforretning overrasket oss 

med 50 røde planter som de danderte til et 

kors på en gressplen utenfor kontoret vårt. Så 

nå er det så fint her, sier Sljivo. 

Alle var med 

Ålen kommune er et lite sted i 

sør-trøndelag med litt over 2000 

innbyggere. kommunen gikk 

høyt på banen i forkant av røde 

kors-aksjonen og lovte at hele 

bygda skulle være i sving. 

– Hovedtanken vår denne dagen er at ingen skal 

slippe unna bøssene! Om de virkelig vil slippe, 

må de i så fall springe til skogs, sier Tom christian 

Håpnes, leder i Ålen Røde Kors Hjelpekorps, i forkant 

av aksjonen. 

Med 2000 innbyggere og en lokal bank som bare 

holder åpent to ganger i uka, er det ikke selvsagt at 

Ålen kommune kan klare å opprettholde aktivitet 

og omfang på samme nivå som større steder. Likevel 

har kommunen hele 260 Røde Kors-medlemmer, 

og har tidligere fått omtale i media som kommunen 

der innbyggerne får medlemskap i Røde Kors 

i dåpsgave. Med 63 bøssebærere og nesten 40 000 

innsamlede kroner blant sine 2000 innbyggere, 

holdt Ålen det de lovet – og litt til. 

– Det er et helt vanvittig stort engasjement i kommunen. 

Vi har 33 ungdommer som er med i rekrutteringsarbeidet, 

og vi mener at Røde Kors er med på 

å utvide fritidstilbudene for innbyggerne, både for 

de voksne og de unge, sier Håpnes. 

I Trondheim syklet charlott Nordstrøm og Ragnhild 

Vik Solberg frem og tilbake fra Trondheim og Hell for 

å skape blest rundt sin elektroniske bøsse. Her kan du 

lese deres opplevelse fra turen: 

«to Hell – and back!» 

Da Ragnhild og jeg troppet opp på Rotvoll kl. 11.00, 

ventet hele åtte sykkelentusiaster fra Syklistenes Landsforbund 

i Trondheim på oss! Vi konkluderte raskt at vi 

hadde det minst «highteche» utstyret, men de desidert 

feteste syklene ;) Vi konkluderte også raskt at det her, 

det var en knakendes hyggelig gjeng. En flott flokk 

å tilbringe de kommende syv milene sammen med! Turløypen 

var det heller ikke noe å si på; det var vanskelig 

å kjøre rett med så fantastisk natur å se på :D 

Etter ca. tre mil var det lagt opp til rast på café 

Rampa før de siste «helvetesbakkene» til Hell. Kafeen 

er en restaurant som tidligere er blitt endevendt av Hr 

Hellstrøm. Et riktig koselig sted! Menyen snakket rett til 

meg, med bl.a. «soyasmør» å finne på menyen. 

Vel fremme i Hell ble det utdelt diplom, gruppebilde 

ble tatt foran Hell-skiltet, intervju ble gitt til NRK P2 – og 

så ringte jammen meg TV-Adressa og ville komme for 

å filme! Stive og slitne traff vi Adressa-mannen midt i 

de verste oppoverbakkene. Det ble filmet fra alle bauer 

og kanter, kampanje-T-skjortene ble vist frem, og forhåpentligvis 

klarte vi å klemme ut noe vettugt om Røde 

Kors Ungdom også! 

Da vi nådde Rampa, fant vi Richard Sanders og noen 

av de andre som ventet. Halvparten av gjengen hadde 

skrudd opp på racernivå og forsvunnet etter bakkene. 

Den lange turen hjem var ikke så ille som fryktet. Utfordringen 

med kun tre gir er at første gir er – til tross for 

at det er det første – meget 

tungt i oppoverbakker! På 

dette tidspunktet omdøpte 

vi syklistene til Landsforening 

for solidariske 

syklister. Richard og de 

andre holdt følge med oss 

i baktroppen under hele 

turen, holdt motivasjonen 

oppe – og i ekte Røde Korsånd 

ga de en hjelpende 

hånd til andre syklister som 

trengte det på veien! 

Plutselig kom vi forbi 

Malvik Røde Kors! Vi gledet 

oss til å hilse på våre kjære naboer, men lokalet var 

leid ut til dåp og vi fikk nøye oss med bildet. (Vel forbi 

Malvik fikk Ragnhild og jeg «is i rubben»og pauset på 

et gate kjøkken. Ikke bare fikk vi fylt på med sjokkis – vi 

fikk også delt ut kondomer til lokalungdommen! 

Med sjokkis i lomma og hverandres gode selskap, 

gikk resten av hjemveien smertefritt. Tusen takk til 

Syklistenes Landsforening for at vi fikk være med! Vi 

hadde det knallartig, vi er såre og slitne i hele kroppen 

og vi GLEDER oss til neste tur – forhåpentligvis med litt 

flere gir på sykkelen ;) 

CHeCk! may 9, 2010 by trondheim røde kors 

Ungdom 

Sykkelhilsen fra Ragnhild og Charlott õ-ó 


FRIVILLIGHET 

Får ikke være frivillig i R 

En lov hindrer asylsøkere i å gjøre frivillig arbeid. Det 

går ut over Mashod Taheri og lokalsamfunnet i Bodø. 

Tekst Vivian Paulsen Foto Bjørn erik olsen 

bodØ: – Jeg gråt mye da jeg ble fortalt at jeg ikke 

kunne være frivillig lenger, forteller den afghanske 

asylsøkeren Mashod Taheri i Bodø til Røde Korsmagasinet. 

Mashod jobbet som frivillig i bruktbutikken til 

Røde Kors i Bodø i flere måneder. Det var en velkommen 

aktivitet etter måneder med passivitet på 

asylmottaket. 

– Det var fint å kunne hjelpe folk i butikken, sier 

Mashod. – Gamle mennesker som kom dit, klarte 

ikke å bære tunge ting, og jeg hjalp dem ofte med 

det. Det var veldig hyggelig å møte folk og prate med 

dem. 

De nesten 15 månedene i Norge har ikke vært 

preget av at folk har snakket spesielt mye til unggutten. 

Overgangen fra en liten landsby i Gaznyprovinsen, 

to timers kjøretur sør for Kabul i Afghanistan, 

har vært stor. Han sier at han liker å ha 

mange folk rundt seg, men det er få som prater til 

ham når han går på gaten. 

– Jeg blir så glad når noen snakker med meg. 

Det er en helt annen kultur her i Norge. Hele dagen 

går jeg rundt i byen, og ingen snakker med meg. 

Noen sa til meg at jeg bare skulle hilse på folk, så 

det gjør jeg. Det er jo litt rart, kanskje? Noen hilser 

tilbake, mens andre ikke sier noe. En mann sa til 

meg: «Kjenner vi hverandre?» Jeg sa nei, at jeg bare 

hilste på ham. Da sa han at det var greit, vi kunne 

hilse neste gang også, forteller Mashod. – Når jeg 

var i butikken, var det veldig bra. Da hilste jeg og 

pratet med folk. 

Forbud mot frivillig arbeid 

Mashod Taheri og andre asylsøkere har ifølge Utlendingsloven 

ikke lov til å jobbe som frivillig, noe 

Røde Kors nylig oppdaget. Loven, som forbyr lønnet 

eller ulønnet arbeid for asylsøkere i venteperioden, 

definerer også frivillig aktivitet som ulovlig. 

Dette er først og fremst for å forhindre svart arbeid. 

– Dette betyr i praksis at alle uten oppholdstillatelse 

som ønsker å ta del i lokalt idrettsliv, kulturliv 

eller annen frivillig aktivitet, ikke har mulighet til 

dette. Det er synd for den det rammer, men like mye 

for lokalsamfunnet som går glipp av frivillige ressurser, 

sier president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. 

Røde Kors har sammen med paraplyorganisasjonen 

Frivillighet Norge jobbet med å få forandret 

28 


lovgivningen i over et år. I regjeringens fireårsplan, 

Soria Moria II-erklæringen, heter det at man skal 

«legge til rette for økt deltakelse og plikt til aktivitet 

for asylsøkere på asylmottak». 

– Det å utøve frivillig arbeid for en organisasjon, 

burde derfor være midt i blinken, mener Mollekleiv. 

For mange kan det å gjøre en frivillig innsats være 

en god måte å aktivisere seg på og finne innhold i 

hverdagen når man ikke har muligheten til å jobbe. 

I tillegg utgjør frivilligheten et viktig bidrag i lokalsamfunn 

over hele Norge. 

– Røde Kors tar ikke standpunkt til avgjørelsen 

om noen får opphold eller ikke, men det er vår plikt 

å hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon, 

sier Mollekleiv videre. – Det at vi kan tilby dem en 

aktivitet, at de kan få være en del av samfunnet, betyr 

utrolig mye for dem, og samfunnet får jo igjen 

for det. Jeg finner det meningsløst at de ikke får anledning 

til å være hjelpsomme, kunne bry seg, kort 

og godt ta del i det frivillige arbeidet som alle andre 

i samfunnet. 

nedstemt 

Da Røde Kors ble klar over at lovens omfang, fikk 

Mashod Taheri beskjed om at han dessverre ikke 

kunne hjelpe til mer i butikken. 

– Da gråt jeg, sier Mashod. – Røde Kors ringte 

meg mange ganger og sa at jeg bare måtte komme til 

butikken og være der. Men jeg ville ikke bare sitte og 

se på, jeg ville hjelpe, så derfor har jeg ikke vært der 

mye siden. Jeg må respektere og akseptere reglene, 

men har jo veldig lyst til å hjelpe til. 

Ifølge asylmottaket hvor han bor, var han veldig 

langt nede psykisk før han begynte i Røde Kors-butikken. 

Etter månedene som frivillig, har han blitt 

totalt annerledes, men nå er han nedstemt igjen. 

Han prøver å få tiden til å gå nå når han ikke er i 

butikken fire dager i uken. 

– Jeg drar på biblioteket og låner bøker og hører 

på norske lydbøker. To ganger i uken er jeg på norskkurs 

og én gang på leksehjelp. Så har jeg jo Markus, 

som hjelper meg med norsken, sier Mashod. 

knyttet bånd 

Et støttepunkt i tilværelsen er den pensjonerte læreren 

Markus Lieng, som han møtte på torget i Bodø 

i fjor sommer. 

– Jeg må respektere og 

akseptere reglene, men 

har jo veldig lyst til å 

hjelpe til. 

Mashod Taheri

øde Kors 

– Vi møttes da jeg først kom hit til Bodø. Vi snakket 

litt sammen, og han sa at han kanskje kunne 

hjelpe meg med å lære litt norsk, sier Mashod Taheri 

på imponerende brukbart norsk. 

Siden det har de tilbrakt mye tid sammen, og møtes 

rundt to ganger i uken. Markus synes Mashod 

lærer fort. 

– Vi låner bøker på biblioteket, men det er mange 

vanskelige ord som vi må gå gjennom. Han leser 

også mye norske aviser på nettet. Han har en del 

venner som han møter og spiller biljard med, og han 

trener mye. I vinter lånte han skiene mine og gikk 

på fjellet. Julaften var han hjemme hos min søster 

og familien vår, slik at det ble en spesiell dag for oss 

alle. Jeg synes han klarte seg veldig bra. Han er flink 

asylsøker: mashod 

taheri får ikke være 

frivillig fordi han er 

asylsøker. 

til å sysselsette seg slik at han ikke sover bort dagen, 

forteller Lieng. 

Han er imponert over hvor aktiv Mashod er. 

– Han er veldig integrert i samfunnet allerede, selv 

om han ikke får lov til å gjøre noe. Det er bedrøvelig 

at han ikke får lov til å være frivillig. Han liker å 

ha omsorg for folk; det bor en god sykepleier i ham, 

mener Lieng. 

Mashod synes det er en vanskelig tid, siden 

han nylig fikk avslag på søknaden om midlertidig 

arbeids tillatelse. Oppholdstillatelsen har han også 

fått avslag på. 

– Det er jo en usikker hverdag; jeg kan bli kastet ut 

når som helst. Røde Kors og læreren prøver jo å hjelpe, 

men det er veldig usikkert for meg, forteller han. 

asylsøkere 

til norge 

n■Asylsøkere til Norge i 2009 var 17 170. 

n■De fleste kommer fra Afghanistan, Irak, 

Eritrea og Somalia. 

n ■ ca. 70 % menn, 30 % kvinner. 

n■I 2009 oppga 2400 personer at de var enslige 

mindreårige, noe som er en økning på 

400 personer (1374 enslige mindreårige i 

2008, 403 i 2007). 2010 har sett en nedgang 

i søknader fra denne gruppen. 

n■Totalt var det registrert 150 asylmottak i 

Norge fordelt på 129 kommuner ved utgangen 

av 2009. 

n■Røde Kors samarbeider med 44 asylmottak. 

Kilder: www.udi.no, www.imdi.no 

innVanDrer- 

BeFolkningen 

i norge 

n■Det er 508 000 personer som nå er bosatt i 

Norge som enten har innvandret selv eller er 

født i Norge av innvandrerforeldre. Til sammen 

utgjør disse 10,6 % av befolkningen (mot 

460 000 eller 9,7 % i 2008). 

n■Gruppene er fordelt på 214 nasjonaliteter. 

n■ca. 233 000 personer har bakgrunn fra 

Europa. 

n■1 av 3 er i jobb. 

For mer informasjon, se www.ssb.no 

Markus, som han kaller bestefar, skyter inn: – Det 

er en tung periode både for ham og meg for tiden. 

Vi er blitt veldig knyttet til hverandre. Advokaten 

hans mener han kan anke oppholdstillatelsen. Det 

finnes jo håp, mener Markus Lieng. 

Selv har Taheri Mashod en drøm for framtiden: 

– Bestefar sier jeg kunne blitt en god sykepleier. 

Hvis jeg får bli i Norge, kan jeg kanskje studere til 

det? n 


OMSORG 

Trofaste tralledamer 

To ganger i uken i over 40 år har 

Pat Olsen og Sonja Ramm trillet 

boktrallen på Martina Hansens 

Hospital i Bærum. Nå høster de 

to damene heder og ære. 

30 


Tekst marianne Wellén 

Foto nevruz ebru aksu 

bÆrum: – Vi begynte med boktrallen i 

1986, forteller Pat Olsen. Da spurte daværende 

overlege dr Paus om Besøkstjenesten 

i Bærum Røde Kors kunne tenke seg å starte 

med utlån av bøker til pasientene. – Vi førte 

alle bøkene med forfatter, tittel og tema for 

hånd inn i et register, husker hun. Sonja 

Ramm begynte i Besøkstjenesten i Bærum 

Røde Kors i 1967. – De første årene var jeg 

pasient venn på Bærum sykehus, men så 

kom jeg etter hvert hit til Martina Hansens 

Hospital, forteller hun. 

Pat Olsen og Sonja Ramm ble tidligere i år 

tildelt Røde Kors’ 40-årsnål i gull for lang og 

tro tjeneste i Besøkstjenesten i Bærum og for 

innsatsen for Pasientbiblioteket på Martina 

Hansens Hospital spesielt. 

korter VentetiDen: 

Pasient knut erik 

evensen blir anbefalt 

lesestoff av ranveig 

anderssen (t.v.) og 

Harriet Frogh. 

Fornøyde pasienter 

– Dette er et veldig flott tilbud, smiler pasient 

Knut Erik Evensen fra sykesengen. Han 

venter på operasjon og korter ned tiden med 

å lese bøker. Han velger et par bøker og noen 

blader fra den velfylte trallen, mest for å kikke 

i. Han regner ikke med at det er mange dagene 

etter operasjonen han skal være her. 

– Da jeg begynte i Pasientbiblioteket i 2002, 

fikk vi vår egen datamaskin av sykehuset, og 

nå er rundt 3000 titler lagt inn på data, forteller 

nåværende leder for Pasientbiblioteket på 

Martina Hansens Hospital, Ranveig Anderssen. 

– Vi har et veldig bra system som vi gjerne 

stiller til disposisjon og deler med andre 

Røde Kors-foreninger, sier hun. 

Bøkene ligger også på hjemmesiden til 

Martina Hansens Hospital og kan vises på 

skjermene over sengene til pasientene, i tillegg 

til at listene ligger i permer på venterommene.

– Mest populært er krim og 

kjærlighet, i tillegg til biografier 

og krigshistorie. 

– Vi er seks besøksvenner som går 

med trallene to ganger i uken, sier 

hun, og legger til at de låner ut rundt 

2000 bøker hvert år i tillegg til blader 

og tidsskrifter som jevnlig byttes ut. 

krim og kjærlighet 

– Vi må holde oss oppdatert og leser 

mye selv, forteller Sonja Ramm. 

– Biblio tektjenesten får tilskudd av 

sykehuset til å kjøpe inn nye titler, og 

vi leser omtaler og tråler mammututsalgene, 

forteller hun. 

– Mest populært er krim og kjærlighet, 

i tillegg til biografier og krigshistorie. 

Og selvsagt blader, tidsskrifter 

og ikke minst lydbøker, legger 

Ranveig Anderssen til. 

– Tralledamene fra Røde Kors gjør 

en fantasisk jobb, forteller personaldirektør 

ved sykehuset, Ingvard Helland. 

– De deler ikke bare ut gode 

bøker eller selger snacks fra trallene, 

men sprer masse menneskelig varme 

og glede her på sykehuset, sier han, 

og inviterer alle Røde Kors-damene 

Ranveig Anderssen 

til festlig samvær en kveld i nærmeste 

framtid. – Det fortjener de virkelig, 

poengterer personaldirektøren. n 

Flere tilBUD: Det er ikke bare bøker 

som trilles rundt til pasientene; kiosktrallen 

er også et populært innslag. 

HeDret: Pat olsen (t.v.) og sonja ramm ble tildelt røde kors’ 40-årsnål i gull for 

sin innsats i Besøkstjenesten i Bærum røde kors. 

sUPertilBUD 

til deg med 

røde kors masterCard 

Avslappende spa 

i Sandefjord 

ANNONSE 

kun kr 

1495,- 

pr. person 

rica Park Hotel sandefjord ligger idyllisk til i hjertet av 

sandefjord, og er hotellet for deg som liker å nyte livet. 

Hotellet har en flott badeavdeling med et deilig oppvarmet 

saltvannsbasseng. Du finner også fasiliteter som tørrbadstue, 

steambadstue, solarier, fitness-senter, egen sPa-avdeling og 

bar med alle rettigheter. 

I helgene (fredag–mandag) i perioden august t.o.m. oktober 2010 tilbyr vi 

Røde Kors sine medlemmer spesialpris på SPA-pakke hos oss til kr 1495,- 

per person i dobbeltrom. 

prisen inkluderer 

• 1 overnatting i oppgradert rom 

• Herlig frokostbuffé 

• Lunsj inkl. kaffe 

for bestilling, kontakt hotellet på telefon 33 44 74 00 

eller send e-post til rica.park.hotel.sandefjord@rica.no 

Oppgi bookingkode: Røde Kors 

• 30 min. facial behandling 

• 25 min. ryggmassasje 

• Fri inngang til badeavdelingen

ildsjelene 

På rekordtid ble 

Kultur-Norge stablet 

på bena, NRK sendte 

live fra Operaen og 

folk ringte inn en 

halv million kroner 

i minuttet til Haiti! 

Ekstremdugnaden 

Tekst marianne Wellén Foto olav a. saltbones 

n■Hvorfor ble dere så engasjerte i å hjelpe etter 

jordskjelvet i Haiti? 

Elin: Jeg ble grepet av TV-bildene, og det var så urettferdig 

at en så stor katastrofe skulle ramme et land som 

hadde så lite fra før. Man hadde så lyst til å forsøke å 

hjelpe. 

Alexander: Det brast da jeg så bildene på fjernsynet 

av barna som gikk alene rundt i ruinene. Og som firebarnsfar 

utløste det et ønske om å gjøre noe. 

n■Har dere gjort noe lignende før? 

Elin: Nei, jeg hadde ingen erfaring med bistand eller lignende 

arrangementer. Det var nytt. 

Alexander: Nei, ikke en veldedighetskonsert. Jeg har laget 

gratis reklamefilmer for Røde Kors og andre organisasjoner 

og en dokumentarfilm for Kirkens Nødhjelp i 

Afrika i forbindelse med at moren min jobbet i Guinea. 

32 

nAVn Elin Aamodt (35), jurist, daglig 

leder i GramArt (Artistenes Interesse- 

organisasjon), og Alexander Eik (38), 

regissør, jobber nå med en ny 

Varg Veum-film. 

AktuELLE Prosjektledere i aksjonsgruppe 

n for «Dugnad for Haiti», som 

samlet inn 22,7 millioner kroner til ofrene 

etter jordskjelvet i Haiti 12. januar. Ble 

hedret med Presidentens Plakett for 

initiativet og engasjementet. 


n■Hvorfor valgte dere kirkens nødhjelp og 

røde kors? 

Elin: Fordi disse to organisasjonene har vært i Haiti i 

mange år og har et nettverk der. Røde Kors er best til 

å rykke ut raskt med feltsykehus og medisinsk hjelp 

til skadde og sårede. 

Alexander: Jeg ringte moren min, som har jobbet 

med bistand i 20 år, og det var disse to hun nevnte 

først. Men når det er sagt, ga vi også til Unicef og 

Flyktningehjelpen ut fra UDs liste over kvalifiserte 

bistandsorganisasjoner i Haiti. Organisasjonene ble 

selv enige om fordelingsnøkkelen dem imellom. 

n■Hva mener dere selv dere hadde å bidra 

med? 

Elin: Det var vårt engasjement, vår sterke entusiasme 

for prosjektet og vårt nettverk. Vi var ni personer som 

fordelte oppgavene mellom oss, og til sammen var 

det mange hundre personer som jobbet frivillig. 

Alexander: Nettverk, organisering og en stor dose 

entusiasme. Dagen etter at ideen var lansert, satt ni 

nøkkelpersoner rundt et bord og var i gang. 

n■Hvordan greide dere å få så mange på et så 

stort arrangement på så kort tid? 

Elin: Det var meningsfylt! Alle bidro, og det var en 

flott ting at alle gjorde det sammen. Vi ønsket også 

å gi mer enn penger; å gi Haiti en stemme. Og det 

gjorde vi ved å tromme sammen det beste Norge har 

å tilby av artister, sang og musikk. 

Alexander: Vi oppdaget fort at det lå en stor velvilje 

til prosjektet ute blant folk. Vi satte datoen for konserten 

kun ti dager fram i tid for å utnytte momentum. 

Hadde vi ventet en uke lenger, hadde nok ikke 

resultatet blitt det samme, tror jeg. 

n■Hva var den største utfordringen? 

Elin: Tiden var den største utfordringen. Vi visste

aleXanDer eik 

besøkte blant annet det 

psykososiale arbeidet i 

leirene. Her er han sammen 

med elin aamodt 

og ole Paus. 

at giverviljen henger sammen med medieoppmerksomheten 

og presseoppslagene om jordskjelvet. Og 

etter 14 dager stilnet det. 

Alexander: Det var å få det vist på fjernsynet på så 

kort tid, ettersom det krever et enormt stort apparat. 

Generelt var logistikken en utfordring. 

n■Hva var den største positive overraskelsen? 

Elin: Den enorme givergleden og velviljen fra hele 

Kultur-Norge, fra Operaen, NRK og Telenor som 

stilte med alt gratis. Dugnadsånden var magisk, og 

som Ane Brun sa det: Det er så godt med dugnad å se 

at det faktisk nytter! 

Alexander: At vi fikk Operaen og at NRK bestemte 

seg for å sende live, hvilket innebar at aksjonen 

fikk inn utrolige 22,7 millioner kroner. Jeg 

trodde jeg skulle gå i bakken da Telenor ringte 

etter konserten og fortalte resultatet. En stund 

kom det inn en halv million kroner i minuttet! 

n■Dere var nylig i Haiti og så selv ødeleggelsene 

etter jordskjelvet. Hva var de første, umiddelbare 

reaksjonene? 

Elin: At ødeleggelsene faktisk var større enn jeg kunne 

forestille meg. I Port-au-Prince, der det bor to millioner 

mennesker, var halvparten av alle husene totalt 

knust. Det å komme tett på de menneskelige lidel- 

sene, snakke med folk som hadde sett sine nære bli 

drept. Samtidig gjorde det inntrykk å se håpet og 

livsgleden. De bor i telt, men har tro på framtiden 

og takker for at hjelpeorganisasjonene er der. 

Alexander: Allerede i flyet før vi landet, da jeg så 

alle leirene med presenningene tett i tett. Det var 

rett og slett sjokkerende. Nede på bakken kom vi 

i kontakt med enkeltskjebnene, alle de som hadde 

mistet det lille det hadde fra før. Barn som mistet 

foreldre, foreldre som mistet barn ... 

n■Hva var inntrykkene av hjelpearbeidet? 

Elin: Enormt positivt og mer konkret enn jeg hadde 

trodd. Det var også positivt å se hvordan Røde 

Kors involverer lokalbefolkningen og bidrar til at 

de kan hjelpe seg selv. Det imponerte meg hvordan 

Røde Kors arbeider og hvor den langsiktige planen 

er å overlate driften av sykehuset til lokalbefolkningen 

i Haiti. Jeg ble også bergtatt av alle frivillige som 

hadde mistet sine nære, men som likevel ville bidra 

til å få ut hjelpen til sitt folk. 

Alexander: Mitt inntrykk er at bistandsorganisasjonene 

gjør en fantastisk innsats, men det er tydelig 

at det vil ta utrolig lang tid å få samfunnet opp 

og stå igjen. Jeg grøsser ved tanken på hvordan 

situa sjonen ville vært i Petite Goave hvis ikke Røde 

Kors hadde etablert feltsykehuset sitt der. Det er det 

eneste helsetilbudet befolkningen i det området har. 

Der blir flere liv reddet hver eneste dag. 

n■Hvordan var det å se de innsamlede pengene 

etter «Dugnad for Haiti» bli omsatt til å 

hjelpe jordskjelvofrene? 

Elin: Det var enormt stort, og viste at det er mulig 

å hjelpe. Hvis alle gjør litt, betyr det mye. 

Alexander: Det var bra. Samtidig så vi at behovet 

var stort, og selv om innsatsen er enorm, gjorde 

det sterkt inntrykk at ikke alle får hjelp. Det var 

provoserende å se at myndighetene ikke vil dele ut 

mat til de som sulter. Når alt kommer til alt, er det 

tyde lig at Haitis største utfordringer ligger på et 

– Det brast da jeg så 

bildene på fjernsynet av 

barna som gikk alene 

rundt i ruinene 

Alexander Eik 

politisk plan. Haitis største fiende er ikke naturen, 

men korrup sjonen. 

n■Ble dere trygge på at pengene kommer dit 

de skal og at «hver krone nytter»? 

Elin: Absolutt, nå er jeg helt trygg på at hver krone 

kommer fram til de som virkelig trenger det. Det 

eneste er at man har lyst til å gjøre så mye mer, nå 

som man ser at det virkelig nytter! 

Alexander: Ja, uten å ha sett noe regnskap, er det 

tydelig at hjelpen kommer fram. Nå er jo Røde Kors 

og Kirkens Nødhjelp innstilt på et langvarig engasjement 

på Haiti, og jeg er overbevist om at det er 

det eneste rette. 

■n■Vil dere gjøre noe tilsvarende hvis en lignende 

(forhåpentligvis ikke) katastrofe skjer? 

Elin: Mitt hjerte og engasjement er i Haiti nå, og jeg 

har jobbet masse med dette siden januar og planlegger 

å reise tilbake i juli. Det er så mye ugjort der. Men jeg 

håper at det vi satte i gang kan inspirere andre til å gjøre 

noe når noe skjer. Det viktigste er at man gjør noe. 

Alexander: Det har jo tatt mye tid og krefter, men med 

familiens og jobbens velsignelse så: Ja! I tilfelle ny katastrofe, 

har vi tilrettelagt for å stable en organisasjon 

raskt på bena – en slags ABC i ad hoc-innsamling. n 

elin aamoDt ble 

barnas favoritt – 

og motsatt.

HAITI 

leVer tett: i de midler- 

tidige leirene står teltene 

tett. noen tåler regn, andre 

skjermer kun for sola. Åpne 

bål brukes til matlaging, 

og det er veldig trangt, 

overbefolket og kummerlig 

i leirene. 

Desperat mangel 

Mangelen på sikre landområder 

skaper svært 

vanskelige leveforhold for 

over en million hjemløse 

som bor i teltleirer. 

Tekst Ståle Wig Foto olav A. Saltbones 

34 


HAItI: Nesten et halvt år etter det katastrofale jordskjelvet 

i Haiti, bor mennesker fortsatt under presenninger 

og i telt. Det er totalt 1300 slike leirer i Haiti, 

over 900 av disse bare i hovedstaden Port-au-Prince. 

– Behovet for å intensivere byggingen av nye hus 

blir enda tydeligere med regntiden som nå har satt inn 

for fullt. Kraftige regnskyll legger de enorme teltleirene 

under vann. Enkelte av leirene klarer seg relativt bra, 

mens andre steder fører vannmassene til ulevelige forhold. 

Vannet samler seg opp og blir fort en hekkeplass 

for malariamygg og vannbårne sykdommer, sier Sven 

Mollekleiv, president i Røde Kors, som besøkte Haiti 

i mai. 

Røde Kors har siden jordskjelvet jobbet med å 

bedre leveforholdene i leirene, og skal samtidig bygge 

30 000 nye, solide boliger. Røde Kors i Norge har bestemt 

seg for å bidra til å ta ansvar for dette. 

– Dessverre møter vi i flere tilfeller utfordringer når 

det gjelder å få tilgang til land å bygge på, sier Mollekleiv. 

Eiendomsretten til de sikre landområdene er fordelt 

på få hender i Haiti, og det er vanskelig å finne 

trygge steder å bygge. 

– Vi jobber nå derfor hardt for at myndighetene og 

privatpersoner som eier eiendommene signerer en 

avtale som gir oss rett til å bygge, slik at menneskene

– Materialene og mannskapene 

er klare. Nå er 

det helt avgjørende at vi 

får mulighet til å hjelpe 

de hjemløse med trygge 

boliger før orkansesongen 

tiltar. 

Sven Mollekleiv 

på boliger 

som trenger det får lov til å bo der og har papirer på at 

de ikke kan forvises, sier Mollekleiv videre. 

– Materialene og mannskapene er klare. Nå er det 

helt avgjørende at vi får mulighet til å hjelpe de hjemløse 

med trygge boliger før orkansesongen tiltar utover 

sommeren og høsten, sier Mollekleiv. 

Vedvarende behov 

Mollekleiv understreker at bidragene fra tusenvis av 

nordmenn har ført til stor forskjell i Haiti. Norges 

Røde Kors sitt sykehus i Petit Goave har behandlet 

over 5000 mennesker, og driften blir nå forlenget. 

Fortsatt får rundt 2000 mennesker behandling daglig 

moDell: På sykehusområdet 

i Petit goave har 

røde kors satt opp en variant 

av overgangsbolig. en 

enkel, men solid treramme, 

kledd med presenninger. 

Det finnes ulike varianter 

av disse husene. 

av Røde Kors-bevegelsen. Samlet sett har Røde Kors 

hjulpet hundretusener med medisinsk bistand og det 

aller mest basale. 

Samarbeidet for de hjemløse, som ledes av Røde 

Kors-bevegelsen, har gitt 900 000 mennesker nødly 

eller materiell til å sette opp nødly, som telt, byggematerialer 

og presenninger. 

– Samtidig vet vi at de desperate behovene hos de 

hjemløse vedvarer. Voksne og barn trenger psykososial 

oppfølging, slik at de kan få sjanse til å tro på 

morgendagen. De trenger hver dag rent vann, mat og 

solide tak over hodet, sier Mollekleiv. n 

leir: President i 

røde kors, sven 

mollekleiv, i en 

leir i Petit goave. 

BrannskaDD: På 

sykehuset i Petit goave. 

De vanskelige boforholdene 

gjør at mange barn 

ramler i bålet.

Ikke glem Irak 

– Det drepes dessverre nesten like mange i irak som i 

Pakistan og afghanistan, selv om de landene oftere når 

nyhetsbildet, sier magne Barth, leder for iCrC i irak. 

Tekst line Fransson Foto olav a. saltbones 

IrAk: Terroraksjoner og vold er fremdeles 

hverdagen for befolkningen mange 

steder i Irak. Hver dag eksploderer 

det bomber og folk angripes, uten at det 

lenger når særlig langt ut i nyhetsbildet. 

Men det er langt igjen før innbyggerne 

overalt i Irak kan føle seg trygge når de 

går til butikken eller til jobb og skole. 

Av nettopp den grunn er det bare den 

internasjonale Røde Kors-delegasjonen 

(ICRC) som opererer for fullt som uavhengig 

organisasjon i det krigsherjede 

landet. 

– Sikkerhetsmessig er 

Irak et av de vanskeligste 

stedene vi kan være 

i verden, sier nordmannen 

Magne Barth, leder 

for ICRC-delegasjonen 

i Irak. 

kampen om Bagdad 

Det er spesielt i hovedstaden 

Bagdad sikkerheten er vanskelig og 

ustabil, der det i gjennomsnitt er fire til 

fem terrorangrep daglig. 

– Det er farlig og vanskelig å jobbe i 

Bagdad. Men så lenge vi tror og mener 

at vi kan gjøre en meningsfull innsats 

som balanserer for risikoen, fortsetter 

vi vårt arbeid, sier Barth. 

Magne Barth er sjef for ICRCs Irakdelegasjon, 

som er den nest største 

36 

leDer: magne Barth 

jobber i irak for iCrC. 

ICRC-operasjonen i verden, etter Afghanistan. 

Her leder han 106 internasjonale 

delegater og 650 nasjonalt ansatte. 

– En av årsakene til at det er så viktig 

for oss å fortsette arbeidet i Irak, er at 

ICRC er den eneste internasjonale, uavhengige, 

nøytrale, humanitære organisasjonen 

som har et betydelig feltnærvær. 

FN har veldig store begrens ninger 

på egen sikkerhet og bevegelsesfrihet på 

grunn av sin vanskelige historie i Irak, 

sier Barth. 

iCrC-prosjekt i irak: 

Hovedsakelig prosjekt 

innenfor vann, helse og sanitær 

fra Bagdad og nordover. 

Kvinneprosjekt: Støtte til 

kvinnelige forsørgere på 

ulike måter. Et sted mellom 

én til tre millioner familier i 

Irak har en kvinne som familieoverhode 

etter at mannen er drept eller 

forsvunnet. I et tradisjonelt mannsdominert 

samfunn som Irak, gir dette 

sosiale og økonomiske problemer. 

Fangebesøk: 30 000 fanger ble besøkt i 

fjor. Samarbeid med irakiske og iranske 

myndigheter med søking etter savnede 

etter Iran/Irak-krigen og samarbeid 

med Irak og Kuwait om savnede etter 

Gulf-krigen i 1991. n 

Endelig 

gift 

etter mange års kamp for homofiles rett til 

ekteskap, seiret endelig kjærligheten. Josè maria 

Di Bello og alejandro Freyre ble sør-amerikas 

første homofile ektepar. 

Tekst Beatriz Jaquotot og linda Bekkevold Foto Privat 

ALLErEdE i 2007 presenterte Josè 

Maria Bello og Alejandro Freyre 

et forslag til endring av ekteskapsloven, 

fordi de mente den gikk imot 

loven om like rettigheter for alle. 

Men det skulle ta tre lange, krevende 

år før rettferdigheten seiret. Støtten 

fra kollegaene i Røde Kors, hvor de 

begge jobber, har vært uvurderlig. 

– Vi hadde ikke klart å kjempe 

denne kampen uten støtten fra våre 

nærmeste og kollegaene våre i Røde 

Kors, forteller Di Bello. 

I tillegg til å ha jobbet i Røde Kors 

i syv år, har han vært med i ledelsen 

for «Jobb med helse og HIV» og 

koordinert det nasjonale HIV-programmet. 

Etter det første avslaget, ble lovforslaget 

på nytt avslått i oktober 2009. 

To dager senere så derimot lykken ut 

til å snu. En domstol i Buenos Aires 

hevdet at loven som hindret ekteskapet 

mellom personer av samme 

kjønn var grunnlovsstridig. Dermed 

godkjente doms tolen ekteskapet. 

ALLE KAN SEILE MED CHRISTIAN RADICH! 

Regattaene* og øvrige seilaser er for alle aldergrupper og begge kjønn: 

Stord - Trondheim 27.06. - 01.07. 

Trondheim - Antwerpen 03.07. - 10.07. 

Antwerpen - Ålborg* 13.07. - 21.07. 

Ålborg - Kristiansand 24.07. - 29.07. 

Kristiansand - Hartlepool* 01.08. - 07.08. 

Hartlepool - Oslo 10.08. - 15.08 

Priser fra kr 4400,-, alt inkludert. 

Gi deg selv en opplevelse for livet! 

Se www.radich.no eller ring oss på 22 47 82 70. 


Endelig kunne Di Bello og Freyre 

begynne å planlegge bryllup – som 

egentlig skulle falle på verdens aidsdag, 

1. desember 2009. 

– Vi har begge HIV, og syntes at å 

legge bryllupet på denne dagen var 

en fin mulighet til å vise andre at det 

finnes håp, forteller Di Bello. 

ekteskapet sperret 

Men lykkerusen fikk en brå slutt. 

Dommer Marta Gomez Alsina hevdet 

det hadde skjedd en feil, og sperret 

ekteskapet i påvente av en gjennomgåelse 

fra Høyesterett. 

– Det var nok den tøffeste dagen i 

livet mitt. Vi begynte å miste håpet, 

innrømmer Bello. 

Men kjærligheten seiret til slutt. 

28. desember 2009 fikk paret medhold 

i en domstol i Ushuaia i provinsen 

Tierra del Fuego. Provinsens 

guvernør ba byfogden om å gjennomføre 

vielsen og registrere ekteskapet. 

n

Konflikthandtering i Rwanda 

JAnuAr 2010: I praksis har dette betydd 

å treffe igjen gode vener her i Butare, 

samt arrangering av fire fulle dagar 

og tre kveldar med workshop i konflikthandtering 

og mekling, maaaaange 

timar planlegging på kvardag og helg, 

12 fornøgde deltakarar, mykje artige 

aktivitetar og to stykk ganske så slitne 

ungdomsdelegatar dagen etter kursavslutning. 

Temaet for verkstaden var konfliktforståelse, 

følelsar i konflikt, kommunikasjon, 

mekling og instruktøropplæring, 

og er direkte henta frå 

Gatemeklings-eininga i Oslo Røde 

Kors, som har som formål å lære opp 

ungdom til å handtere eigne og andre 

sine konfliktar utan å bruke vald. 

Eg har også teke kurs om mekling og 

konflikthandtering på universiteta i 

Oslo og Cape Town, så dette er noko eg 

brenn masse for og er skikkelig glad for 

å ha fått gjennomført, med super hjelp 

frå Sigri som skal ha stor honnør for å 

kaste seg uti det! 

Opplegget er basert på ein god blanding 

av forskjellige metodar, inkludert 

individuelt, par- og gruppearbeid, 

masse leikar, noko tavlebasert, rolle spel, 

testar og så vidare. Denne variasjonen 

gjer det lettare både for deltakarane og 

for oss å halde fokus og ha det artig, 

samt forhåpentligvis å få til mykje læring. 

Slik at sjølv om me merkar at det 

er ein del kulturforskjellar – kanskje 

ikkje minst i ein uvanthet med det å 

snakke om og fokusere på følelsar – så 

er det kjekt å få oppmuntrande kommentarar 

som «the best methodology I 

have ever seen» frå deltakarar. 

Spesielt spanande er det å ha konfliktverkstad 

i eit land med ei historie 

som Rwanda. Eit av ynskja deltakarane 

kom med i byrjinga av kurset, var å 

bruke konflikten i heimlandet som eit 

eksempel, noko både me og deltakarane 

kom inn på. Kurset fokuserer først 

og fremst på konfliktar i nærmiljøet og 

i ungdomskretsar, men mykje av konflikt- 

og meklingsteorien me brukar er 

meint å vere ganske universell opp til 

statsnivå og i internasjonale relasjonar. 

Det er ganske utfordrande å diskutere 

konflikt knytt opp til historia i landet 

Delegat: Eg heiter Harald Viken, er 28 år, frå 

Bud/Fræna/Møre og Romsdal, og eg er fram til juni 

2010 i Rwanda som Røde Kors Ungdomsdelegat 

saman med Sigri Aurora Stokke Nilsen. For øvrig 

har eg akkurat fullført ein mastergrad i Peace and 

conflict Studies ved Universitetet i Oslo, har haiketommel 

og er nybyrjar på munnspel. 

Etter ei tid heime i Norge med familie og vener, kjennest det veldig bra å raskt ha 

komme inn i livet som ungdomsdelegat i Rwanda igjen, både sosialt og ikkje minst 

med Røde Kors-arbeid. 

rollesPel: «inn i ringen», ein artig øvelse som set kreativiteten på prøve, 

der deltakarane utforskar utfordringa som ligg føre. 

FOTO: SIGRI STOKKE NILSEN 

her, særlig når mange av dei me kjenner 

har mista både foreldre og søsken 

i folkemordet. 

Samtidig er det veldig sterkt, men 

positivt, når deltakarar opnar seg litt 

og deler sine syn og erfaringar på konflikten. 

Ikkje minst var det spanande å 

høyre om forskjellige måtar konfliktar 

har blitt løyst på her i landet. I familien 

har ei løysing tradisjonelt sett vore at 

svigerfar fungerar som meklar mellom 

ektefellar; i konfliktar mellom privatpersonar 

på landsbygda har eit råd av 

eldre gjerne samla seg for å vurdere 

saken, og der løysinga går ut på at den 

som forårsaka problemet symbolsk 

vartar opp dei andre med sorghum-øl 

som dei deler etter prosessen for å setje 

strek; og ikkje minst den svært interes- 

sante praksisen gacaca – ein tradisjonell 

metode brukt etter folkemordet som 

legg opp til at offer og gjerningsmenn 

fortel sine historier offentleg, for så at 

anerkjennelse og samfunnsarbeid blir 

tildelt, med fokus på at begge partane 

skal kunne gå tilbake til samfunnet og 

leve saman igjen. At folk her i dag lever 

så tett og fredeleg saman berre 15 år etter 

folkemordet, er noko det kan takast 

stor lærdom frå – også her i Norge, kvar 

kven som var ven og kven som var fiende 

under krigen kanskje endå ikkje 

har blitt gløymt. 

Etter fullført kurs skal det no bli 

spanande å sjå kva desse deltakarane 

får til av opplæring av andre, og eventuell 

mekling av konfliktar i sine miljø. 

Engasjementet har iallfall vore stort, 

og deltakarane sjølve har fokusert rett 

mykje på viktigheita av slikt arbeid her 

i landet for å dempe både fortidige og 

eventuelt framtidige motsetningar mellom 

folk. 

Juni 2010: No kan eg legge til at me 

no har byrja 12 timars Non-Vio lent 

Communication workshops på to secondary 

schools (ungdoms- og videregående 

skole) her i Butare, der sju av 

våre workshop-deltakarar no trenar 

opp til saman 24 yngre ungdommar i 

å handtere sine konfliktar på ein konstruktiv 

måte. Veldig spanande å sjå dei 

halde kurs på sitt eige språk, og eg blir 

jo litt stolt av at dei er så flinke! n 


delegatblogg

Bidrar 

Panto-penger til 

omsorg i din lokalforening? 

Meld fra til 

astarn@redcross.no 

– Uten denne samlingen 

hadde mange vært helt 

isolert. Flaskepant bringer 

Nøtterøys pensjonist kvinner 

til og fra ukas høydepunkt: 

Eldretreffet hos Røde Kors. 

Panto-penger gir skyss til el 

Tekst og foto line Fransson 

nØttErØy: Allerede 20 minutter før eldretreffet starter, 

stavrer ti kvinner i alderen 80–99 år seg fra taxien 

og inn til Nøtterøy Røde Kors sine romslige lokaler. 

Det er tid for ukas høydepunkt, som har pågått i 38 år. 

Det handler om å prate, spille bingo og spise hjemmesmurte 

smørbrød. 

Aashild Jacobsen (78) har ledet eldretreffet de siste 

19 årene. Arrangementet fanger opp de som ikke er på 

eldrehjem og som ikke får så mye besøk. For mange av 

kvinnene er dette den ene dagen i uka de kommer seg 

ut, sier Jacobsen. 

Bingo og kokekaffe 

Kokekaffe, nysmurte smørbrød med røykelaks, rekesalat 

og brunost. Hjemmebakte kaker og kringler. 

Samt bingo og loddsalg. De to og en halv timene har et 

tettpakket program. 

87-årige Frida Knudsen har gått på eldretreffet i 

16–17 år. Hun har vinnerlykke og går stadig hjem med 

gevinst, melder flere. 87-åringen savner tida de strikket 

sokker til trengende ute i verden. 

38 


– Men vi er for gamle til det nå, vet du, ler Knudsen. 

– Vi har strikket mange poser sokker, ja. Jeg skal 

fortelle deg det, at vi er så takknemlige for å være 

her. Det gir oss noe å se fram til, i stedet for å sitte 

alene hjemme. Det bryter opp hverdagen og gir 

glede, sier hun. 

Panto-penger 

Inntil nylig ble kvinnene hentet i buss av kommunen. 

Men kommunekassa måtte slankes, og 

busstilbudet til Røde Kors’ ukentlige eldretreff ble 

kuttet. Penger fra Røde Kors sin Panto-aksjon ble 

redningen. Kvinnene hentes nå i taxi, finansiert 

av pengene som Røde Kors Nøtterøy får inn gjennom 

sine tre Panto-automater samt en symbolsk 

sum fra deltagerne. 

– At ikke kommunen sponser skyss er dårlige 

greier. Å være her er forebyggende. Vi slipper å 

bli isolert eller havne på pleiehjem, sier 89-årige 

Marie Stangeby. 

Hun møtte Borghild Rossing på eldretreffet for 

flere tiår siden. Siden den gang har de vært gode 

venner. Praten går i ett. Latteren likeså. 

søskenFlokk: 89-årige 

marie stangebye (t.v) og 

99-årige Borghild rossing 

ble kjent med hverandre 

via nøtterøy røde kors’ 

ukentlige eldretreff. 

– Ukas høydepunkt. Vi er 

som en stor søskenflokk 

og kan ikke ha det bedre, 

sier rossing. 

– Treffet betyr mye for meg. Vi er som en 

søsken flokk og kan ikke ha det bedre. Jeg gleder 

meg hver uke til å komme hit. Alle gjør det, sier 

Rossing. 

Treffets eldste kvinne har deltatt på tirsdagsmøtet 

siden hun sluttet på meieriet som 67-åring. 

Nå er hun 99. Fremdeles i fullt vigør, med stokk 

eller gåstol som eneste hjelpemiddel. 

– Vi har det herlig her. Du vet, det er jo vanskeligere 

å komme ut når vi er så langt opp i åra. Vi 

får deilig mat og godt selskap, sier Rossing. 

En kvinne på andre siden av bordet overtar ordet: 

– Jeg husker nøyaktig den dagen da jeg begynte 

i Røde Kors. Da var sønnen min tre år. Det 

var 60 år siden. Her har vi det bra, sier hun. 

Panto-pris 

Panto-prisen for 2010 gikk til Nøtterøy Røde Kors. 

Begrunnelsen var at de var gode på markedsføring 

og hadde oppnådd en høy markeds andel. 

Røde Kors Nøtterøy har tre Panto-automater, 

som de regner med å få rundt 20 000 kroner i inntekter 

fra i året.

dretreff 

Sommeren er høysesong for panting, og 

jeg håper vi klarer å øke inntjeningen. Og vi 

bygger stadig ut, sier lederen i Nøtterøy Røde 

Kors, Daniel Arnesen. n 

Ukas HøyDePUnkt: Hver tirsdag samles 

et titalls kvinner fra nøtterøy i øyas røde 

kors-lokale r. kommunen sluttet nylig å kjøre 

kvinnene til og fra treffet. Penger fra Panto 

ble redningen. nå hentes og kjøres kvinnene i 

innleid taxi, betalt av flaskepant. 

Fem tusen 

Panto-kroner rikere 

Etter to år som aktiv Panto-spiller, vant Kurt Einar 

Olsen fra Svolvær fem tusen kroner. 

Tekst Beatriz Jaquotot 

SVoLVÆr: – Jeg har vunnet flere ganger. Alt fra 

småpenger til 200–300 kroner. En gang vant jeg 500 

kroner også! Jeg koser meg godt ved pantemaskinen, 

forteller uførepensjonist Kurt Einar Olsen. 

Til tross for lang panteerfaring, måtte likevel den 

ivri ge støttespilleren få forklart at beløpet virkelig 

stemte, da en mye lengre kvittering enn vanligvis 

snek seg ut av automaten. Den inneholdt nemlig en 

ekstra null, og vinneren trodde han var blitt utsatt for 

en spøk. 

– Jeg løp bort til kassa for å spørre om det var sant. 

Fem tusen kroner! Det betyr ganske mye for en mann 

som meg, det, ler Olsen. 

smitteeffekt 

Helt siden Panto ble innført på alle Rema 1000 og 

utvalgte ICA og RIMI i 2008, har den 59 år gamle 

uførepensjonisten vært en trofast spiller. Hver eneste 

boks og flaske han har kommet over, har gått direkte 

til lotte riet. Noe som har sikret ham mange gevinster 

– og god samvittighet. 

– Kona og jeg er enige om Panto-ordningen, og 

vi syns det er en god sak at overskuddet går til Røde 

Kors. Det er jo en vinn-vinn-situasjon, fastslår Kurt 

Einar Olsen. 

Og nå har engasjementet også smittet over på sønnen. 

– Han er helt vill, samler hver eneste flaske han 

kommer over og skal pante, pante, pante, forteller han. 

Men foreløpig har ingen Olsen kjenner slått premierekorden 

hans. 

Hva han derimot skal bruke den store gevinsten til, 

er han usikker på. Daglig nyter han livet som pensjonist, 

og sørger for både god middag og husarbeidet. 

Men som tidligere bankmann forsikrer han at pengene 

vil gå til en god sak. 

– Kanskje jeg skal spandere en ordentlig middag ute 

på kona. Det hadde vært flott. Ellers fyller jeg jo 60 år i 

mars, og da kommer de nok godt med, sier han. 

god nytte 

Røde Kors i Svolvær er aktive i mange områder utenom 

Panto-innsamlingen. Distriktsleder Marit Olsen 

håper flere vil smittes av vinnerens engasjement, slik 

at lokalforeningen får inn litt ekstra ressurser og dermed 

kan styrke aktivitetene sin. 

– Vi har mange ulike aktiviteter og utstyr vi trenger 

penger til, og i tillegg har vi to hytter som sårt trenger 

vedlikehold, forteller hun. 

Lokalforeningen driver blant annet flyktninge guide, 

og ønsker å kunne arrangere flere fellesaktiviteter for 

flyktninger og nordmenn for å styrke personlige bånd 

og kompetanse om hverandre. Svolvær kommune 

har også nylig fått et mottak for enslige, mindreårige 

flyktninger. Dette er en gruppe som Røde Kors også 

ønsker å kunne gi flere tilbud til. 

– Men selv om økte økonomiske ressurser kan hjelpe, 

er det ikke nok alene, fastslår Olsen. – Alle aktivitetene 

våre er basert på frivillig innsats, så i tillegg til 

penger, trenger vi også flere frivillige, sier hun. n 

Vant: kurt einar olsen og distriktsleder marit 

olsen.

LEVENDE HISTORIE 

Nansens største bragd 

I 1921 viste Fridtjof Nansen 

verden den russiske 

hungersnødens sanne 

ansikt. Men Vest-Europas 

regjeringer løftet knapt 

en finger for å hjelpe. 

Tekst Carl emil Vogt 

«Jo dypere jeg trenger inn i denne elendigheten, desto 

lengre og mørkere synes jeg det blir til bunnen, – jeg 

tør nesten ikke slippe erindringen og fantasien løs på 

alle de redsler jeg har sett med disse mine egne øine» 

skrev forskeren, forfatteren og polfareren Fridtjof 

Nansen (1861–1930) julen 1921. 

Han var akkurat kommet hjem fra en ekspedisjon 

40 


gjennom is og snø – kanskje den aller farligste han 

noensinne gjennomførte. Ekspedisjonen denne gang 

hadde ikke gått gjennom arktiske strøk, men i de russiske 

vinterlandskapene langs den mektige elva Volga, 

der en av de verste sultkatastrofer i moderne tid herjet. 

Ble vitne til ufattelig lidelse 

I arbeidet med sine notater den julen, bearbeidet han 

inntrykkene – lettet over å være tilbake i Kristiania i 

god behold. Å snakke med døende og syke, å se likhauger, 

å gå gjennom tilsynelatende øde landsbyer 

– alt dette hadde vært forbundet med smitte-risiko. 

I menneskemengdene trivdes den smitte bærende 

lusa. To av Nansens reisefeller hadde pådratt seg 

flekktyfus og døde kort tid etter. Likevel var det ikke 

smittefaren, men det han hadde sett, som den 60 år 

gamle nordmannen forsøkte å beskrive: 

«Endeløse skarer av uthungrede mennesker, 

hjælpe løst, idiotisk stirrende, vandrende skeletter 

som sanseløst vakler ind i døden, deres eneste redning, 

mænd og kvinder, – men værst av alt: barn; 

sUlt: et russisk tog har 

ankommet med forsyninger, 

og sultne mennesker 

stimler rundt for å sikre 

seg sin del av matvarene. 

stakkars smaa utmagrede skabninger, stabbende 

omkring i sine filler paa gaterne eller landeveiene, 

uten maal og med – bare øine, søkende, bedende, 

anklagende, uforglemmelige øine!» 

Lidelsene var knapt mulig å skildre. Fridtjof 

Nansen forsøkte. Han ville ta opp kampen mot de 

mange og mektige motstanderne av Lenins (1870– 

1924) kommuniststat – og det var de fleste av Vest- 

Europas regjeringer – som nektet å hjelpe de sultende. 

Vestens nye fiende – kommuniststyret som 

var i ferd med å ta makten i Russland etter den 

blodige revolusjonen i 1917 – måtte først bekjempes, 

og deretter kunne sulten avhjelpes. Resul tatet 

var at millioner av mennesker måtte dø for sine 

lederes politiske synder. 

Fridtjof Nansen tenkte helt motsatt. I en tid da 

antikommunismen sto sterkt, var ikke det enkelt. 

russisk telegram med bønn om hjelp 

Engasjementet hans for sultofrene hadde begynt et 

halvt år tidligere, i juli 1921, da han mottok et tele-

gram fra Maksim Gorkij (1868–1936). Den russiske 

forfatteren hadde fått lov av Lenins regime 

til å be om hjelp utenfra: «Sørøst-Russlands 

kornåkre på steppen rammet av avlingssvikt etter 

tørke. Katastrofen truer millioner av russere 

med sultedød. [...] Jeg ber alle ærlige europeere 

og amerikanere om rask hjelp til det russiske 

folk. Gi brød og medisiner.» 

Nansen sendte appellen videre. Fordi sovjetregjeringen 

fram til få uker før hadde holdt tragedien 

skjult, slo nyheten ned som en bombe i 

verdenspressen. Samtidig svarte Nansen Gorkij 

at han skulle gjøre alt han kunne, men at bare 

amerikanerne kunne gi bistand som monnet. 

Med det tenkte Nansen på den senere presidenten 

Herbert Hoover (1874–1964) og hans 

regjeringsstøttede organisasjon American Relief 

Administration, som sto bak omfattende bistand 

til et nedkjørt Europa etter første verdenskrig. 

Hoover ønsket å bekjempe nøden i Russland og 

på den måten rive grunnen vekk under kommunistregimet. 

Det er derfor ikke til å undres over 

at Lenins kommunister i det lengste hadde villet 

unngå å be omverdenen om hjelp. 

Men etter hvert hadde de ikke lenger noe valg. 

Våren 1921 var situasjonen kritisk. Hungersnøden 

som bredte om seg vest og øst for Volga, i 

store deler av Ukraina og i Kaukasus, truet regimets 

diktatoriske makt. Selve revolusjonsverket 

fra 1917, da tsarveldet ble avskaffet, sto i fare. 

Bøndenes grusomme skjebne 

I 1921 var 80 prosent av Russlands befolkning 

fattige bønder. Siden skuddene i Sarajevo 

28. juni 1914, hadde de gjennomlevd verdenskrig, 

revolusjon og borgerkrig. 1917-revolusjonen 

førte til kaotiske omveltninger på 

landsbygda. Gods ble plyndret og brent, jord 

beslaglagt fra fattige bønder, og mange døde i 

voldelige sammenstøt. Under verdenskrigen 

endte hundretusener av russiske bondegutter 

i fangenskap i Tyskland og Østerrike-Ungarn, 

noe som førte til mangel på arbeidskraft og 

ytter ligere forverring av forholdene. Også den 

brutale borgerkrigen mellom kommunistenes 

røde armé og tsarvennlige styrker fra 1918 til 

1920 rammet landsbygda spesielt hardt. 

Under borgerkrigen beslagla røde styrker 

korn for å sikre forsyninger til byene, der folk 

sultet. Dette var en del av «krigskommunismen». 

Lenin forsto til fulle hva som kunne være 

konsekvensene: «Vi tok fra bøndene alt deres 

overskudd, og noen ganger til og med det som 

ikke var overskudd, men deler av det som var 

nødvendig for å gi bøndene mat.» Denne praksisen 

tok ikke slutt før godt etter innføringen av 

en mer liberal økonomisk politikk i mars 1921. 

anklager politikerne i sitt livs tale 

Samtidig rammet tørken sentrale deler av Russland, 

Ukraina og Nord-Kaukasus – først i 1920, 

så i 1921. Kanskje var så mange som 30 mil- 

lioner mennesker rammet av matmangel. Betydelig 

hjelp kom raskt fra USA, men i Europa 

hadde Røde Kors og Nansen problemer med å 

få regjeringene til å bidra. 

30. september 1921 holdt Nansen sitt livs 

tale. Stedet var Folkeforbundets forsamling i 

Genève, opprettet i 1919 og forløperen til De 

forente nasjoner (FN). Fra podiet i Salle de la 

Reformation slynget nordmannen sine anklager 

mot politikerne: «Fra dette sted appellerer 

jeg til regjeringene, til Europas folk, til hele verden 

om hjelp. Skynd dere å handle, før det er 

for sent å angre!» 

Stormende bifall fra tilhørerne på tribunene 

til tross: Regjeringslånene som skulle finansiere 

nødhjelpen uteble. Etter nederlaget i Folkeforbundet 

måtte Nansen og medarbeiderne velge 

en ny strategi. Det var da det ble besluttet at 

Nansen skulle reise til sultområdene. 

I Russland ble han vitne til et samfunn i fullstendig 

moralsk oppløsning. Foreldre etterlot 

døende barn. Når husdyrene var fortært, spiste 

folk gress og bark. Til og med kannibalisme 

forekom. Tomme hus ble revet ned planke for 

planke, fordi naboene trengte ved. 

Tørken tidligere på året hadde forvandlet de 

fruktbare jordbruksdistriktene til ødemark med 

svidde avlinger og sprukken jord. I byene samlet 

tusener av flyktninger seg på jernbanestasjoner 

eller ved elvebreddene i håp om å komme 

seg til et sted der det fantes mat. Sanitærforholdene 

var elendige, sykdommene herjet. 

Og så kom vinteren – den ubarmhjertige russiske 

vinteren. Inn i dette hvite infernoet gikk 

Fridtjof Nansens ekspedisjon. Han ville se nøden 

og dokumentere lidelsen for å fortelle vesteuropeerne 

hva han hadde sett. 

Drar på nødhjelpturné i europa 

5. januar 1922 er det premiere på Nansens 

foredrag om sultkatastrofen. I Calmeyergatens 

Missionshus, Kristianias største forsamlingslokale, 

skildrer han for publikum de grusomme 

forholdene i de russiske områdene. Millioner 

av mennesker kan allerede være døde. Det er 

en moralsk plikt å handle: Europas regjeringer 

må tvinges til å bevilge penger. Og folk må gi så 

det monner. 

Det er ikke bare publikum som reagerer på 

de sterke lysbildene og filmopptakene gjort under 

reisen i Volga-området. Den norske regjering 

bestemmer seg – som første og, skal det 

vise seg, eneste europeiske land – for å hjelpe 

de sultrammede gjennom store lån slik Nansen 

ønsket. Andre regjeringer bidro gjennom private 

organisasjoner. 

Det hardtslående foredraget er starten på 

Nansens Europa-turné. Hovedslaget skal stå i 

Storbritannia, der Nansen allerede har heltestatus 

for sine arktiske bragder. Kan den britiske 

regjeringen overtales til å bidra, vil sann- 

 

synligvis andre stater følge etter. 

arven 

etter 

Fridtjof 

nansen 

nansens innsats og nansen- 

passet la grunnlaget for dagens 

internasjonale flyktninge- 

lovgivning. 

Parallelt med hjelpearbeidet med hungersnøden i 

Russland og Ukraina, arbeidet Fridtjof Nansen i regi 

av Folkeforbundet (FNs forløper) med hjemsendelsen 

av krigsfanger etter første verdenskrig. 430 000 krigsfanger 

kunne vende hjem under hans ledelse. Nansen 

ble også Folke forbundets første høykommissær for 

flyktninger i 1921. 

I 1922 ble Nansen-passet til – et identitetsdokument 

som ga statsløse flyktninger grunnleggende 

juridiske rettigheter og mulighet til å reise. Etter hvert 

anerkjente så godt som alle verdens regjeringer passet, 

og det ligger til grunn for vår moderne internasjonale 

flyktningelovgivning. Til å begynne med arbeidet 

Nansen og hans høykommissariat utelukkende for 

russiske flyktninger i Europa, men etter hvert ble mandatet 

utvidet og nye flyktningegrupper inkludert. 

Etter Nansens død i 1930 brøt Folkeforbundets 

flyktningearbeid sakte sammen. Det ble for eksempel 

gjort lite eller ingenting for jødiske flyktninger 

fra Tyskland. Først med FNs flyktningekonvensjon 

av 1951, ble det laget en allmenn definisjon av 

flyktninge begrepet og slått fast hvilke rettigheter og 

plikter en flyktning har i vertslandet. Både konvensjonen 

og FNs Høykommissær for flyktninger – organet 

som skal sikre at flyktninger behandles i tråd med 

internasjonale regler – bygger på Fridtjof Nansens 

innsats i mellomkrigstiden. 

fortsatt hjelp til russland 

Nesten 90 år etter Fridtjof Nansens innsats for 

sultofre i Sovjet-Russland, er det fortsatt et stort 

fattig domsproblem i landet. Sovjetunionens kollaps i 

1991 førte til massearbeidsledighet og fattigdom, og 

Norges Røde Kors bidro umiddelbart med engangsforsendelser 

av nødhjelp til Nordvest-Russland. 

Fra 1998 har Norges Røde Kors etablert et samarbeid 

med Russisk Røde Kors med fokus på matvarehjelp 

til vanskeligstilte barn. Nesten 200 kantiner fra 

Murmansk i nord til Kaliningrad i sør har sørget for ett 

daglig, varmt måltid til opptil 7000 russiske barn. 

Arbeid mot rusmisbruk og forebygging av HIV/ 

AIDS er også en del av hjelpearbeidet. 

Disse hjelpeprogrammene fortsetter i dag, mens 

aktivitetstilbud og annen støtte til sårbare familier 

trappes opp. n 


Nansens status hadde helt siden 

1890-tallet gitt ham tilgang til ledende 

britiske politikere, og paradoksalt nok 

– for den liberale Nansen – særlig i 

det konservative partiet. Nå fikk han 

mindre støtte hos mange av sine tradisjonelle 

kontakter. De oppfattet Nansens 

hjelpearbeid i Sovjet-Russland 

som «mat til bolsjevikene». Bolsjevik 

var navnet på medlemmer av Lenins 

kommunistparti, men var raskt blitt et 

skjellsord i Europa. 

Den liberale statsministeren David 

Lloyd George (1863–1945) viste derimot 

sympati for Nansens prosjekt ved 

å ta imot ham til lunsj i Downing Street 

nr. 10, men hadde kun moralsk støtte å 

tilby. Finansiell støtte måtte nordmannen 

selv skaffe ved å påvirke parlamentet. 

Og for å få til det, måtte den 

britiske opinionen vinnes. 

Foredragsturneen ble en triumf. Den 

startet i Londons Queen’s Hall 31. januar, 

og gikk derfra til en lang rekke byer. 

Seansen i Liverpool 2. februar ble skildret 

slik i en rapport: «Hundrevis av 

personer klarte ikke komme inn i forsamlingssalen. 

Filmene og lysbildene 

måtte fremvises to ganger. Det var en 

slik suksess at tilhørerne ga bort sine 

smykker ved utgangen, og dr. Nansens 

bil ble i lengre tid oppholdt av en jublende 

folkemengde.» 

I Manchester talte han ved ankomsten 

for 1100 skolegutter og senere 

på dagen for mer enn 3000 tilhørere. 

15 000 sto i mer enn to timer i håp om å 

komme inn, og et ekstranummer måtte 

arrangeres. 16. februar ble turneen i 

Storbritannia avsluttet i Westminsters 

Central Hall i London. Etter det ventet 

Paris, Haag, København, Stockholm 

og Genève. Den norske avisen Tidens 

Tegn slo fast at Nansen nå var blitt «en 

av verdens forgrundsfigurer». 

tidenes humanitære aksjon 

Innsatsen til tross – Nansen fikk ikke 

parlamentet i London til å bevilge 

kreditter. Planen han og hans medarbeidere 

hadde lagt for å redde ofrene 

for katastrofen, kunne ikke gjennomføres 

siden ingen andre regjeringer 

enn den norske ga lån. 

Nansens medarbeidere måtte fortsette 

med innsamlede midler. De fikk 

hjelp fra en rekke organisasjoner som 

Røde Kors og Redd Barna og store 

britiske organisasjoner. På denne 

måten klarte Nansen og organisasjonene 

han samarbeidet med å levere 

77 000 tonn korn til sultområdene, 

eller omtrent 13 prosent av de totale 

leveransene fra utlandet i perioden 

HUngersnøD en sju år gammel gutt, funnet på jernbanestasjonen i samara, 

døende av sult og utmattelse. Fra nansens reise i området langs elva Volga i 1921. 

42 


1921–1923. Mer enn 80 prosent av 

hjelpen kom fra American Relief Administration. 

Da hjelpeoperasjonen var på sitt 

mest intense, ga amerikanerne mat til 

mer enn elleve millioner mennesker 

daglig. Nansen og organisasjonene 

han samarbeidet med sørget på det 

meste for mat til flere hundre tusen 

mennesker – også det en formidabel 

innsats. Det er umulig å sette tall på 

hvor mange menneskeliv som ble 

reddet, men amerikanernes engasjement 

skal være den største nødhjelpsopera 

sjon til dags dato. 

Å beregne antall dødsofre innebærer 

stor usikkerhet. Nyere tall tyder 

på at fem millioner kan ha omkommet 

av sult og hungersrelaterte sykdommer. 

Tragedien blir ikke mindre når 

vi tenker på at sultkatastrofen langt 

på vei var menneskeskapt. Lenins bolsjeviker 

ignorerte lenge nøden. Da de 

etter hvert slapp inn utenlandsk hjelp 

og opprettet egne hjelpekomiteer, var 

det i seneste laget. 

Fredsprisen var moralsk støtte 

Nansen gjorde sitt beste for å få regjeringer 

til å hjelpe. I dette mislyktes 

han, hvis man ser bort fra den norske 

regjeringens bidrag. Men hans heroiske 

innsats huskes med rette. Han er 

fremdeles et symbol for humani tære 

organisasjoner. 

FriVillige: i saratov i russland 

blir det losset mat ved matlageret 

til redd Barna i 1922. til venstre 

står Fridtjof nansen, utnevnt av det 

internasjo nale røde kors til å lede 

hjelpe arbeidet i landet. 

Vår moderne flyktningelovgivning 

og FNs Høykommissær for flyktninger 

er resultater av arbeidet Nansen 

deltok i på 1920-tallet. Og det var 

hungersnøden i Russland som for 

alvor unnfanget humanisten Nansen. 

Da ble hans berømte slagord til: 

«Neste kjærlighet er realpolitikk». 

Da Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels 

fredspris for 1922, var den i stor 

grad ment som moralsk støtte til hans 

arbeid mot hungersnøden – et arbeid 

han sto midt oppe i. Prisen det året 

minner slik sett om fjorårets. Som 

Barack Obama (1961–), fikk Nansen 

prisen for arbeid verden ikke kunne 

ane utgangen av. Ettertiden viste at 

pristildelingen til Nansen var en riktig 

beslutning. 

De ti siste årene av sitt liv brukte 

Nansen sin status som internasjonal 

berømthet til å arbeide for mennesker 

i nød – flyktninger, sultofre og krigsfanger. 

Han fortjener å bli husket som 

internasjonalist og humanist, minst 

like mye som han huskes som den 

unge våghalsen som gjorde kar stykker 

i isødet. n

magetrøbbel, mens Bitterstern brukes når du har spist eller drukket for mye og føler deg uvel. 

Trenger du litt hjelp i hverdagen? 

Da kan CityMaid være noe for deg! 

erien her... 

For mer informasjon: www.soma.no tlf: 69 23 27 70 

Ta kontakt 

i dag! 

- Få rabatt på 

vindusvask! 

Bestill NÅ! 

Frisk mage www.citymaid.no 

før, under og 

etter ferien! 

e aldersspesifikk probiotika: 

i utlandet 

yelsesbesvær 

ke immunforsvaret - Hjemmeservice, husvask m.m 

etter antibiotikakurer 

- Storrengjøring - fl yttevask - vindusvask m.m 

anser i tarmen - Hjemmehjelpstjenester og ved lett 

som: 

- Innkjøp og enklere matlaging, følge til lege, sosialt samvær, og andre 

arr oppgaver som du har behov for. Velkommen til oss! 

Med hjemmehjelpsvedtak, lik egenandel som kommunen. Enkelt å bytte hjemmehjelp. 

som bidrar til å opprettholde 

ter som er Tlf.:Hjemmeservice: gunstige for for- 

4000 6330 

r og etter ferien for å unngå 

Tlf.: Hjemmehjelpstjenester direkte: 

for mye og Hjemmehjelp føler deg uvel. Oslo/Akershus: tlf.: 46 44 55 10 Stavanger: 98 07 37 90 

Hjemmehjelp Bergen: tlf.: 98 29 77 80 

For å få tilsendt brosjyre: hjemmehjelp@citymaid.no 

on: www.soma.no tlf: 69 23 27 70 

Tilbud 

Kjøp valgfri Probiotika: 

og få med GRATIS 

reiseveske og 

10 ml. Bitterstern 

(Verdi kr 97,-) 

Oslo Akershus Drammen Østfold Bergen Stavanger Trondheim 

FOR GODT VOKSNE 

Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. 

Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med 

bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. 

Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell. 

Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to 

uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren? 



Kristiansand. 



Spesialtilbud 

til medlemmer 

av Røde Kors 

FOR GODT VOKSNE 

Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser. 

Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med 

bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives. 

Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell. 

Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to 

uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren? 



Kristiansand. 



Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde Kors. Vi gir 

deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende. 

For historien er like sammensatt og spennende som en roman: 

overraskende, forførende, vakker – og dessverre – grusom. 

Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss. 

Tegn 1-års spesialabonnement i 

dag for Røde Kors-medlemmer: 

kun kr 295, normalpris kr 545. 

Kommer ut 6 ganger per år. 

Send bestilling på e-post til: 

inlunde@online.no 

Bestilling per post: legg kupongen 

under i konvolutt og send til: 

Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo 

✓ 

✁ 

Klipp ut kupong og send til Levende Historie 

Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295. 

Navn: ....................................................................................................................... 

Adresse: .................................................................................................................. 

Postnr.: .................. Poststed: ................................................................................ 

Tlf.: ........................ E-post: .................................................................................... 

www.levendehistorie.no 

Spar 

kr 250!

Endelig kan du få tilgang til investeringsmulighetene som har 

vært forbeholdt de rikeste. 

Endelig kan du få tilgang til investeringsmulighetene som har 

vært forbeholdt de rikeste. 

Suksess! 

Vi kan dokumentere hemmeligheten bankene ikke vil du skal se! 

Vi kan dokumentere hemmeligheten bankene ikke vil du skal se! 

Ønsker du å få informasjon om hvordan 

du kan få investert dine penger riktig, 

Ønsker eller ønsker du å få du informasjon i tillegg å starte om hvordan din 

egen du kan bedrift få investert slik at du dine kan penger jobbe hjemme- riktig, 

fra eller når ønsker du vil du og i tjene tillegg en å liten starte årslønn din 

egen på ett bedrift par måneder? slik at du Vi kan ønsker jobbe å hjemme- komme 

fra i kontakt når du med vil og deg tjene som en liker liten utfordringer, årslønn 

på ønsker ett par personlig måneder? utvikling Vi ønsker og liker å komme 

i å kontakt reise. Vi med har deg konferanser som liker og utfordringer, seminarer 

ønsker over hele personlig verden i utvikling tillegg til og Norge. liker 

å reise. Vi har konferanser og seminarer 

over Lyst å hele bli med verden til Jamaica i tillegg til i juli Norge. hvor 

noen av verdens rikeste mennesker 

Lyst holder å bli foredrag med til og Jamaica forteller i juli sine hvor 

noen hemmeligheter av verdens til rikeste suksess? mennesker 

holder foredrag og forteller sine 

hemmeligheter til suksess? 

Internett: 

www.DinSuksess.com 

Internett: 

Mail: 

www.DinSuksess.com 

info@dinsuksess.com 

Mail: 

Telefon: 

info@dinsuksess.com 

99 55 11 79 

Julia Navarsete 

Telefon: 

99 55 11 79 

Julia Navarsete 

«Den eneste veien til virkelig rikdom 

er å ha sin egen bedrift og investere 

«Den smart» eneste veien til virkelig rikdom 

er å ha sin egen Donald bedrift Trump og & investere Robert Kiyosaki 

smart» 

Vi har samlet sammen Donald Trump de & beste Robert av Kiyosaki de 

beste i verden innen sin bransje for å 

Vi kunne har samlet gi deg de sammen beste mulighetene de beste av de for 

beste å virkelig i verden lykkes. innen sin bransje for å 

kunne gi deg de beste mulighetene for 

å Vi virkelig er ikke lykkes. suksessrike før du er det! 

Vi I dag er er ikke din suksessrike mulighet for før å gjøre du er det! 

forandringene du vet du fortjener. 

I dag er din mulighet for å gjøre 

forandringene du vet du fortjener. 

ANNONSER

De tre første som blir 

trukket ut, vinner en 

førstehjelpspose. 

løsning kryssord 1/2010: 

Vinnere av 

kryssord 1/2010 ble: 

Gerd Dybdahl 

Haugomgt. 6 

1811 Askim 

Anne Berit Kronborg 

Vikersundgt. 28 

3370 Vikersund 

Borghild M. H. Brennekåsa 

Moen 

3697 Tuddal 

nAVn 

AdrESSE 

poStnr/StEd 

46 

kryssord 


LØSnIngEn SEndES 

innen 1. juli 2010 til: 

Røde Kors-magasinet 

Norges Røde Kors 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo 

Merk konvolutten «Kryssord 2/2010»

ludensreklame.no 

ALLE KAN SEILE MED CHRISTIAN RADICH! 

Regattaene* og øvrige seilaser er for alle aldergrupper og begge kjønn: 

Stord - Trondheim 27.06. - 01.07. 

Trondheim - Antwerpen 03.07. - 10.07. 

Antwerpen - Ålborg* 13.07. - 21.07. 

Ålborg - Kristiansand 24.07. - 29.07. 

Kristiansand - Hartlepool* 01.08. - 07.08. 

HVER FABIA Hartlepool HAR SIN - Oslo EGEN HISTORIE 10.08. Å FORTELLE - 15.08 

Nye Fabia Priser GreenLine fra forteller kr 4400,-, om å alt ta ansvar, inkludert. om å tenke langsiktig på miljø og økonomi, og om ny teknologi som gir et CO2-utslipp på 

bare 89 g/km. Er det din historie? Den nye Fabia-familien byr på mange muligheter, til priser fra 159.900 kroner. Det finnes en Fabia for alle. 

På fabia.no får du hjelp til å velge den riktige for deg. Bruk gjerne mobilen. 

Gi deg selv en opplevelse for livet! 

Prisen er veiledende levert Oslo inkludert frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Škoda Finans. 

Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Forbruk og CO2 utslipp: 0,38 - 0,59 l/mil og 89 – 139 g/km 

Se www.radich.no eller ring oss på 22 47 82 70. 

NYE FABIA GREENLINE 

NATURELSKEREN 

USMINKET 

BEST ØKONOMI 

TENKE LANGSIKTIG 

MILJØ 

GLOBAL 

SMART 

LAVT UTSLIPP 

FREMTID 

VERDIER 

SIMPLY CLEVER 

Gi deg selv 

muligheter 

Har du opparbeidet en økonomisk plattform du 

ønsker å bevare inn i alderdommen? 

Vi hjelper deg å finne spareformen som gir best 

avkastning tilpasset dine fremtidsplaner. 

Sjekk mulighetene på Landkredittbank.no 

eller ring 815 52 244. 

ANNONSER

Originalen 

- et steg videre! 

Nye RAV4 Vanguard 

Den originale 4X4 har tatt skrittet enda videre. RAV4 Vanguard 

er en kraftpakke av en bil, med et attraktivt utseende og gode 

kjøreegenskaper. Den er perfekt for både by og landevei, har 

intelligente kupéløsninger og omfattende sikkerhetsutstyr. 

*Toyota er nr. 1 i AutoIndex 2010. Norges og Skandinavias største eiertilfredshetsundersøkelse. 

Det er 4. gangen vi vinner. 

www.toyota.no 

Veil pris lev. Oslo: RAV4 fra kr 366 100,-. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.500,-. Forbruk blandet kjøring: fra 0,60 l/mil utslipp CO2 fra 159 g/km. 

Gjelder 2.2 l D-4D.Avbildet modell er med ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. 

B-Blad 

returadresse: 

Norges Røde Kors 

Medlemsservice 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo 

Med et stort utvalg motorer med Toyota Optimal Drive, er du 

garantert å finne en som passer ditt behov perfekt. Kom innom din 

lokale Toyota-forhandler og prøvekjør i dag, så vil du raskt skjønne 

hvorfor originalen fremdeles er her, bedre enn noensinne. 

INDEX 2010

Last ned - Røde Kors

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?