You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tema: Gatemegling<br />
magasinet<br />
Panto<br />
Gir inntekter<br />
til omsorg<br />
asylsøkere<br />
Får ikke være<br />
frivillige<br />
Haiti<br />
Desperat<br />
landmangel<br />
etter finanskrisen:<br />
Europa roper<br />
ut om sosial nød<br />
Islendingene er blant dem<br />
som rammes av en ny<br />
sosial krise i Europa. Unge,<br />
eldre, arbeidsledige og<br />
innvandrere har det spesielt<br />
vanskelig.<br />
22010
Sicilia og Sør-Italia<br />
8 dager inkl. fly, hotell, båttur,<br />
guide og mange utflukter<br />
Sicilia - en av Middelhavets perler!<br />
”Italia uten Sicilia etterlater intet bilde i sjelen: Her ligger<br />
nøkkelen”. Slik skrev den tyske dikteren Goethe i 1788 om<br />
Sicilia. Og slik er det fortsatt. Øya er nøkkelen som passer<br />
i det italienske nøkkelhullet. Sicilia er ganske enkelt<br />
REISEMÅLET med store bokstaver for den som vil oppfylle<br />
sine ønsker om kultur, historie, natur og livsnytelse i et<br />
mildt Middelhavsklima.<br />
Sicilia er Middelhavets største øy, og her fornemmes virkelig<br />
historiens vingesus. Dens strategiske beilgghenhet har<br />
gjennom tidene gjort den til et mål for de mange folkeslag<br />
som ønsket herredømme i Middelhavs-området. Grekere,<br />
romere, arabere, normannere, franskmenn og spanjoler<br />
- alle har de vært her - og alle har satt hvert deres spesielle<br />
preg på øya. Derfor kan Sicilia og øyas innbyggere av<br />
idag, by på en kultur med mangfoldige og særegne trekk<br />
- og det samtidlig i et vakkert og betagende landskap.<br />
Bestill hos DTF travel på tlf.: 800 30 850<br />
Opplys eller tast inn annonsekoden <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
Avreise: Fredag 22. oktober 2010<br />
Bestill program på tlf. 800 300 98.<br />
Tillegg for dobbeltrom med havutsikt på Sicilia kr. 250,- per person.<br />
Tillegg for lugar med vindu på båten kr. 300,- per person.<br />
Enkeltromstillegg kr. 1.200,-.<br />
Avbestillingsforsikring per voksen kr. 475,-.<br />
Ekspedisjonsgebyr kr 89,-<br />
Avgift til Reisegarantifonden kr. 30,- per person.<br />
Reiseforsikring kan kjøpes hos DTF travel tlf.<br />
800 300 98.<br />
Kontakt kundeservice på tlf. 800 30 850<br />
for bestilling av lugar med vindu på båten<br />
eller noter dette i “bemerkningsfeltet”<br />
når du booker reisen online.<br />
Denne fantastiske reisen arrangeres av<br />
Best Travel i Danmark.<br />
Best Travel er et danskeid reisebyrå og<br />
er medlem av DTF konsernet.<br />
Med forbehold om<br />
utsolgte datoer og trykkfeil.<br />
Inkl.<br />
7 frokoster,<br />
7 middager<br />
og 5 lunsj<br />
9.795,-<br />
Per person i i dobbeltrom<br />
Det meste er inkludert:<br />
• Rutefly t/r Oslo-Roma<br />
(med Norwegian).<br />
• Alle skatter og avgifter.<br />
• 2 overnatting i to-personers innenbords lugar.<br />
• 2 overnattinger på ★★★★hotell<br />
på Sicilias østkyst.<br />
• 2 overnattinger på ★★★hotell<br />
på Sicilias nordkyst.<br />
• 1 overnatting på ★★★hotell i Frascati.<br />
• 7 frokoster.<br />
• 7 middager.<br />
• 5 lunsj (1., 2., 5., 6. og 7. dagen).<br />
• Alle utflukter og entreer i programmet.<br />
• Skandinavisktalende reiseleder<br />
på hele reisen.
innhold<br />
n innspill<br />
Børge Brende: Fra finanskrise til sosial krise<br />
n en sosial krise rammer europa<br />
5<br />
Spania: Neste stopp er gata 8<br />
Island: Uvirkelighet blir virkelighet 10<br />
Grønland: Gjenbruk er en hit 12<br />
Norge: Brukte møbler mot fattigdom<br />
n Portrettet<br />
14<br />
Alle kjenner Kjetil og Kjetil kjenner alle<br />
n tema: gatemegling<br />
16<br />
Fredsmegling på gateplan til hele Norge 18<br />
Ungdom megler bort volden 20<br />
Krig mot gatevold 22<br />
En dans i El Limón<br />
n røde kors-aksjonen<br />
23<br />
Verdens største menneskelige kors 24<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-aksjonen landet rundt<br />
n Frivillighet<br />
26<br />
Asylsøkere: Får ikke være frivillig i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
n omsorg<br />
28<br />
Trofaste trilledamer<br />
n ildsjelene<br />
30<br />
Alexander Eik og Elin Aamot<br />
n Haiti<br />
32<br />
Desperat mangel på boliger<br />
n Delegatbrevet<br />
34<br />
Konflikthåndtering i Rwanda<br />
n Panto<br />
37<br />
Panto-penger gir skyss til eldretreff<br />
n levende historie<br />
38<br />
Nansens største bragd<br />
n kryssord<br />
40<br />
Kryssord nummer 2/2010 46<br />
23<br />
28<br />
34<br />
FOTO: OLAV A. SALTBONES<br />
FOTO: BJøRN ERIK OLSEN<br />
FOTO: OLAV A. SALTBONES<br />
røDe kors-magasinet 02.10<br />
89. ÅRGANG<br />
Pant<br />
en flaske for<br />
røde kors<br />
i sommer!<br />
38<br />
Utgiver: <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge<br />
President: Sven Mollekleiv<br />
generalsekretær: Børge Brende<br />
ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland<br />
redaktør: Jon Martin Larsen<br />
i redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen,<br />
Astrid Arnslett, Nevruz Ebru Aksu, Linda Yvonne Bekkevold,<br />
Beatriz Jaquotot Rivera, Marianne Wellén, Lene Vendelbo,<br />
Siri R. Svendsen, Line Fransson<br />
Forsidefoto: Reuters/Scanpix<br />
redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo<br />
Tlf. 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40<br />
E-post: jon.martin.larsen@rodekors.no<br />
annonser: Ole Jørgen Strømberg, tlf. 41 27 10 75<br />
Design og layout: Millimeterpress as, www.milli.no<br />
korrektur: Slett og rett, www.slettogrett.no<br />
trykk: Artko as. ISSN 0804-9807<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-magasinet går til medlemmer i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge.<br />
Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket<br />
eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på<br />
tlf. 815 33 833 eller send en e-post til medlem@redcross.no.<br />
Besøk oss gjerne på www.rodekors.no.<br />
FOTO: LINE FRANSSON
Ikke tilbring ferien her...<br />
Udo`s Choice aldersspesifikk probiotika:<br />
På reiser i utlandet<br />
Ved fordøyelsesbesvær<br />
For å styrke immunforsvaret<br />
Under og etter antibiotikakurer<br />
Ved ubalanser i tarmen og ved lett<br />
blærekatarr<br />
Udo’s Choice probiotika - et kraftig tilskudd av melkesyrebakterier som bidrar til å opprettholde<br />
balansen i tarmfloraen, og Bitterstern - en blanding av 17 ulike urter som er gunstige for fordøyelsen<br />
og et ”must” i ferien. Probiotika-tilskuddet tar du før, under og etter ferien for å unngå<br />
magetrøbbel, mens Bitterstern brukes når du har spist eller drukket for mye og føler deg uvel.<br />
Comrade - din mobile venn<br />
Trenger du litt hjelp i hverdagen?<br />
Da kan CityMaid være noe for deg!<br />
Passer for alle som trenger et praktisk<br />
kjøretøy for å gjøre daglige ærend Ta og kontakt<br />
ikke minst til turer og vennebesøk. i dag!<br />
Comrade krever ikke førerkort og<br />
- Få rabatt på<br />
kan benyttes på vanlig vei, fortau og i<br />
vindusvask!<br />
fotgjengerområder. Mange modeller.<br />
Bestill NÅ!<br />
kan betjenes med 1 hånd. Har du lagt<br />
bilkjøring på hyllen, kan denne brukes.<br />
Tlf.:Hjemmeservice: 4000 6330<br />
For mer informasjon: www.soma.no tlf: 69 23 27 70<br />
www.citymaid.no<br />
- Hjemmeservice, husvask m.m<br />
- Storrengjøring - fl yttevask - vindusvask m.m<br />
- Hjemmehjelpstjenester som:<br />
- Innkjøp og enklere matlaging, følge til lege, sosialt samvær, og andre<br />
oppgaver som du har behov for. Velkommen til oss!<br />
Med hjemmehjelpsvedtak, lik egenandel som kommunen. Enkelt å bytte hjemmehjelp.<br />
Tlf.: Hjemmehjelpstjenester direkte:<br />
Hjemmehjelp Oslo/Akershus: tlf.: 46 44 55 10 Stavanger: 98 07 37 90<br />
Hjemmehjelp Bergen: tlf.: 98 29 77 80<br />
For å få tilsendt brosjyre: hjemmehjelp@citymaid.no<br />
Oslo Akershus Drammen Østfold Bergen Stavanger Trondheim<br />
Tilbud<br />
Kjøp valgfri Probiotika:<br />
og få med GRATIS<br />
reiseveske og<br />
10 ml. Bitterstern<br />
(Verdi kr 97,-)<br />
Frisk mage før, under og<br />
etter ferien!<br />
FOR - GODT Enkel å manøvrere VOKSNE<br />
- Svingbart kapteinsete<br />
Vitaltour er Norges - Kjørelys ledende arrangør foran av og Trivsels- bak og Langtidsreiser.<br />
Hos oss blir - du Bremselys alltid tatt godt vare og på. blinklys Vi gir deg assistanse med<br />
bagasjen og<br />
-<br />
tilbyr<br />
Varsellyd<br />
et fullpakket<br />
ved<br />
aktivitetsprogram,<br />
rygging<br />
alt for at du skal trives.<br />
- Kjørehastighet 10 km/t<br />
Bo flott på et - av Kjørelengde våre utvalgte hotell 30-40 eller leilighetshotell. km<br />
Vi har reiser - til Stor Kypros, motorkraft<br />
Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to<br />
uker, eller hvorfor - Kraftige ikke feriere batterier<br />
på Kypros eller Mallorca hele vinteren?<br />
Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren.<br />
- Priser fra 10.000,- inkl. mva<br />
Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og<br />
Kristiansand.<br />
FG Handel AS<br />
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50<br />
Tlf: 33 30 48 35<br />
eller www.vitaltour.no<br />
Fossåsveien 19<br />
N-3132 Husøysund<br />
www.comrade.no<br />
Mob: 908 907 49<br />
E-post: knut@fghandel
I to av tre EU-land deler <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> nå ut mat som følge av<br />
en økende sosial krise som<br />
rammer barn og unge, eldre,<br />
arbeidsledige og innvandrere<br />
spesielt hardt. Samtidig opplever<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Europa en<br />
betydelig svikt i inntektene fra<br />
myndigheter og næringslivet.<br />
Vi står overfor en ny type<br />
fattigdom – rett utenfor vår<br />
egen stuedør. En fattigdom<br />
som øker etter finanskrisen,<br />
og som nå skyver middelklassen<br />
ut i arbeidsledighet. Det er<br />
nå flere arbeidsledige i Spania<br />
enn det er nordmenn i Norge!<br />
Siden finans krisen traff Spania<br />
i 2008, har antall arbeidsledige<br />
nærmest doblet seg. Det er en<br />
dramatisk økning for den fjerde<br />
største økonomien i eurosonen.<br />
På få må<strong>ned</strong>er har svært mange gått fra å kunne<br />
forsørge familien sin til arbeidsløshet og store økonomiske<br />
utfordringer. Inntil videre klarer familier<br />
seg blant annet med mathjelp fra <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, men<br />
vi vet om familier som risikerer å ende på gaten.<br />
Arbeids ledigheten blant unge er på over 40 prosent,<br />
og mange må flytte tilbake til foreldrene for i det<br />
hele tatt å kunne berge seg.<br />
Med rekordhøy arbeidsledighet har det spanske<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sett seg nødt til å iverksette en rekke nye<br />
tiltak og programmer som nå når mer enn 600 000<br />
mennesker. Blant de største er matutdeling. I Spania<br />
som Italia, som også har store innvandringsgrupper,<br />
ser <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> også at den sosiale krisen fører migrantene<br />
ut i en særdeles vanskelig situasjon.<br />
Italia og Ungarn er også andre land hvor <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> opplever en økende etterspørsel etter mat,<br />
mest i urbane strøk. Stadig flere mennesker trenger<br />
hjelp til å betale gjeld og elektrisitetsregninger. Derfor<br />
har Ungarns <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> startet et samarbeid med<br />
elektrisitetsselskapene for å unngå at strømmen kuttes<br />
fordi regningene ikke er betalt.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge har også tilsvarende fattigdomstiltak<br />
både nasjonalt og internasjonalt. I blant<br />
annet Bodø har <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> en bruktbutikk hvor også<br />
Børge Brende<br />
Generalsekretær<br />
i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
Fra finanskrise til sosial krise<br />
Vi står overfor en ny type fattigdom – rett utenfor vår egen stuedør.<br />
frivillige får arbeidstrening.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge har også<br />
et tett samarbeid med Russland.<br />
Sovjetunionens kollaps i 1991<br />
førte til massearbeidsledighet<br />
og fattigdom, og <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
bidro umiddelbart med nødhjelpsendinger<br />
til blant annet<br />
Nordvest-Russland. Fra 2001<br />
har vi bidratt til at to hundre<br />
kantiner har sørget for ett daglig,<br />
varmt måltid til mer enn sju<br />
tusen russiske barn.<br />
Vi akter å fortsette med matutdeling<br />
til sårbare barn i Russland.<br />
Etter finanskrisen i 2009<br />
fokuserer vi også på sosiale<br />
programmer for barn i fattige<br />
familier, som ofte er preget av<br />
rusmisbruk.<br />
Myndighetenes respons til<br />
finans krisen har primært vært fokusert på den<br />
finan sielle sektoren og stabilisering av den makroøkonomiske<br />
situasjonen. Langt mindre oppmerksomhet<br />
er blitt viet konsekvensene for enkeltindividet<br />
og samfunnets sårbare grupper. Ut fra<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sin erfaring, har disse gruppene båret en<br />
uforholdsmessig stor byrde av effektene av økonomisk<br />
<strong>ned</strong>gang. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er forpliktet til å stille opp<br />
for de mest sårbare og fattige – også i vår egen del<br />
av verden.<br />
FOTO: OLAV A. SALTBONES<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 5<br />
innspill
FOTO MARKEL REDONDO/VIA<br />
6
En sosial krise<br />
rammer Europa<br />
n I denne spanske landsbyen er 8 av 10 arbeidsledige<br />
n I to av tre EU-land må <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> dele ut mat<br />
n Unge som gamle trenger hjelp til å leve et normalt liv<br />
<br />
7<br />
sosial krise
SOSIAL KRISE<br />
Neste stopp er gata<br />
Djeda Lakhdar (44) er en<br />
av Spanias nye fattige. Her er<br />
hver femte arbeids løs – de<br />
fleste som en konsekvens<br />
av finans krisen.<br />
Tekst og foto lene Vendelbo<br />
SEVILLA: Fattigdommen har to ansikter i den<br />
sydspanske provinsen Andalucia. Det er den velkjente,<br />
hvor rumenere og andre utstøtte sitter foran<br />
kirker og supermarkeder med skilt hvor det står<br />
«Vær så snill og gi noen kroner, jeg er sulten». Og så<br />
er det den nye fattigdommen.<br />
En fattigdom som er en konsekvens av finanskrisen,<br />
og som nå skyver middelklassen ut i arbeids-<br />
8<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
ledighet. På få må<strong>ned</strong>er har Djeda Lakhdar gått fra å<br />
kunne forsørge familien sin til arbeidsløshet og store<br />
økonomiske utfordringer. Inntil videre klarer familien<br />
seg blant annet med mathjelp fra <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>,<br />
men banken truer med å sette familien på gata.<br />
Lakhdar kom til Spania for tolv år siden som<br />
flyktning fra Algerie, med et håp om fast arbeid<br />
og lønn for å kunne forsørge kona og deres sønn.<br />
Med førerkort i hånden ble Djeda Lakhdar ønsket<br />
velkommen til sydspanske Sevilla, hvor han har hatt<br />
fast arbeid siden dagen han satte føttene på europeisk<br />
jord. Men i mai i fjor fikk Lakhdar oppsigelsen<br />
i hånden. Tolv år med en hverdag på spanske landeveier<br />
var over, og etter det har det ikke vært noen<br />
forespørsler etter hans arbeidskraft.<br />
– Jeg er i en veldig vanskelig situasjon, forteller<br />
han.<br />
Ikke minst går det ut over barneflokken på fem<br />
sønner. Yngstemann er kun to år gammel.<br />
– Det verste er å måtte si nei når barna ber meg<br />
om å kjøpe den minste ting. Det gjør meg så vondt.<br />
Uten JoBB: over 40 prosent<br />
av de unge i spania<br />
er nå arbeidsledige. <strong>ned</strong>gangen<br />
i byggeindustrien<br />
etter at skandinavere ikke<br />
lenger har råd til feriehus<br />
er bare en av mange<br />
faktorer.<br />
mistet JoBBen Djeda lakhdar er 44 år. Han er<br />
opprinnelig fra algerie, men har bodd de siste<br />
12 årene i spania, hvor han har hatt fast jobb alle<br />
årene. som en konsekvens av finanskrisen har han<br />
mistet jobben, og er avhengig av mathjelp for å<br />
kunne forsørge sin kone og sønnene deres på 2, 6,<br />
7, 8 og 12 år.<br />
FOTO SUSANA VERA/REUTERS
Støtt<br />
nabobarn i<br />
nød via <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> Fadderprogram<br />
– Jeg er ikke flau over<br />
å motta mat fra <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>. Hvordan kan<br />
jeg være det, når jeg<br />
risikerer at barna mine<br />
sulter i morgen?<br />
Djeda Lakhdar<br />
en halv million får mathjelp<br />
Lakhdar er en av et økende antall vanlige mennesker<br />
som har henvendt seg til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Spania<br />
etter at finanskrisen satte inn. Bare i 2009 har<br />
en halv million mennesker fått utlevert mat som<br />
mel, pasta, kornblandinger og melk, samt tepper<br />
og morsmelkserstatning hvis de har spedbarn.<br />
– Vi har tidligere delt ut mat til narkomane,<br />
alkoholikere og hjemløse, men i løpet av det siste<br />
året har vi opplevd en helt ny type mennesker<br />
som henvender seg til oss, forteller Maria Carmen<br />
Tomas, som står for matprogrammet i Sevilla.<br />
– Det er helt vanlige mennesker, som pleier å<br />
være i jobb, men som etter finanskrisen har fått<br />
sparken. Noen av dem har måttet flytte hjem til<br />
sine foreldre eller besteforeldre.<br />
Den muligheten har ikke Djeda Lakhdar.<br />
– Hvis jeg ikke får meg en jobb veldig snart, ender<br />
vi på gata, forteller han med en trist mine og en<br />
tommelfinger vendt <strong>ned</strong>over som et uttrykk for<br />
fremtidsutsiktene. Og de ser ikke gode ut.<br />
sosialt sikkerhetsnett med store hull<br />
Arbeidsledighetsprosenten i Spania stiger med<br />
lynets hastighet. Over fire millioner er arbeidsledige.<br />
Det tilsvarer hver femte spanjol over<br />
16 år. Nesten en million av dem faller utenfor<br />
dagpengesystemet og må ta til takke med de<br />
hjelpe pakkene som regjeringen han innført.<br />
Men hjelpe pakkene er reelt veldig, veldig små. I<br />
fjor ble det vedtatt å utbetale rundt 3100 kroner<br />
i må<strong>ned</strong> en til arbeidsløse. Men det rekker ikke<br />
langt, hvis man som Djeda Lakhdar skal forsørge<br />
kone og fem barn i et land hvor en liter melk koster<br />
10 kroner.<br />
Det er en lang vei igjen til lysere tider for den<br />
spanske økonomien og de nødende innbyggerne,<br />
siden <strong>ned</strong>turen i stor grad omhandlet økonomien<br />
basert på turisme og byggebransjen. Flere steder,<br />
også i Andalucia, er det meldinger om svært<br />
lav aktivitet. Store, tomme, nybygde satellittbyer<br />
utenfor hovedstaden Madrid og tusener av<br />
usolgte ferieboliger på sørkysten taler sitt tydelige<br />
språk: Man var for optimistisk.<br />
kutter matporsjonene<br />
Optimistisk er noe også Djeda Lakhdar forsøker<br />
å være. Han går på kurs av ulike slag. Men veien<br />
mot en må<strong>ned</strong>lig lønnsslipp er fylt med hindringer<br />
og millioner av konkurrenter med samme<br />
mål som han. I det spanske <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> forventer<br />
man at den eksplosive økningen av folk som søker<br />
hjelp vil fortsette uforminsket det kommende<br />
året.<br />
– Det kommer stadig flere og flere mennesker<br />
og søker hjelp – spesielt fra den nye gruppen<br />
mennesker som Djeda Lakhdar, som vi aldri har<br />
vært i kontakt med tidligere. Vi har vært nødt til å<br />
kutte <strong>ned</strong> på porsjonene, så vi har kunnet gi flere<br />
mat, sier Maria Carmen Tomas.<br />
Og Lakhdar er glad for at han er en av dem<br />
som er blitt utvalgt til å motta mat.<br />
– Jeg er ikke flau over å motta mat fra <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>. Hvordan kan jeg være det, når jeg risikerer<br />
at barna mine sulter i morgen? n<br />
topp 4 over arbeidsledighet<br />
i eU<br />
n■Estland (20,9 %)<br />
n■Spania (19,3 %)<br />
n■Irland (6,9 %)<br />
Kilde: Eurostat – EUs statistiske kontor<br />
Unge ledige<br />
Arbeidsledighet i aldersgruppen 15–24 år<br />
i noen utvalgte land:<br />
EU (27 land) 20,6 %<br />
Latvia 44,9 %<br />
Spania 41,2 %<br />
Slovakia 33,3 %<br />
Estland 32,0 %<br />
Ungarn 28,4 %<br />
Irland 27,9 %<br />
Italia 27,7 %<br />
Hellas 27,5 %<br />
Kroatia 26,7 %<br />
Sverige 26,0 %<br />
Belgia 24,2 %<br />
Polen 23,6 %<br />
Finland 23,4 %<br />
Frankrike 22,1 %<br />
Tsjekkia 21,7 %<br />
Portugal 21,4 %<br />
Storbrit. 19,8 %<br />
USA 18,8 %<br />
Danmark 14,2 %<br />
østerrike 10,1 %<br />
Tyskland 10,0 %<br />
Norge 8,4 %<br />
Nederland 7,9 %<br />
Elena deler ut mat<br />
når vanlige sultne og arbeidsløse spanjoler<br />
tar kontakt med røde kors i sevilla, møter<br />
mange av dem 28 år gamle elena romera.<br />
Hun er også selv uten arbeid, men får bo<br />
hjemme hos foreldrene.<br />
Tekst lene Vendelbo<br />
SpAnIA: 28 år gamle Elena Romera<br />
har de siste fem årene vært<br />
frivillig i det spanske <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’<br />
lokalavdeling i Sevilla. Som frivillig<br />
står hun for den praktiske<br />
delen av mathjelpen til den nye<br />
målgruppen. Hun mottar lister<br />
fra sosialkontoret over de som<br />
har størst behov for hjelp.<br />
– De fleste er veldig takknemlige<br />
over at de kan motta mat.<br />
De er sjelden flaue. De spør<br />
seg hvordan de kan være flaue<br />
når de risikerer at barna sulter i<br />
morgen?<br />
Barna blir glade<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Spania regner<br />
med at antall henvendelser fra<br />
den nye målgruppen vil fortsette<br />
å stige det kommende<br />
året, og håper på at bevilgningen<br />
av matvarer som kommer<br />
fra EU via staten vil økes. Ele-<br />
na står nå på for å få låne flere<br />
lagerbygninger av kommunen<br />
til matutdelingene. Det trengs<br />
når antallet av de som trenger<br />
mathjelp øker så raskt.<br />
– De fleste mottakerne er<br />
unge mennesker, mellom 30<br />
og 40 år, og enslige mødre.<br />
Selv føles det aller best å kunne<br />
hjelpe familier med små<br />
barn, sier hun. n<br />
nAVn Elena Romera<br />
ALdEr 28<br />
Jobb Arbeidsløs. Har en<br />
universitetsgrad i turisme<br />
og snakker også fransk<br />
og engelsk, ved siden av<br />
spansk.<br />
En typISk<br />
frIVILLIg I SpAnIA<br />
• er kvinne<br />
• er 21–30 år<br />
• har gymnasutdannelse<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 9
SOSIAL KRISE<br />
Uvirkelighet blir virkelig<br />
Landets økonomi kollapser, pengene dine er nesten<br />
null verdt, verdien på huset ditt tilsvarende, mens<br />
renten på huslånet stiger – og forresten, du mister<br />
jobben din også.<br />
Tekst siri r. svendsen<br />
ISLAnd: Dette kunne ha vært teksten på et sjansekort<br />
i brettspillet Monopol, men dessverre er det veldig<br />
10<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
nært virkeligheten for islandske Armann Johannesson.<br />
Den 57 år gamle sivilingeniøren mistet jobben<br />
sin som konsulent i et byggevarefirma for ett år siden<br />
fordi mange av firmaets kunder hadde gått konkurs.<br />
– De fleste var forvirret med en gang den islandske<br />
kronen sank. Mange benektet situasjonen og<br />
noen ble deprimerte. Det er en forferdelig tid, sier<br />
Armann.<br />
Armann har en solid utdannelse og tung erfaring<br />
som teknisk direktør for to islandske kommuner, i<br />
tillegg til konsulentstillingen i byggevarefirmaet. Erfaring<br />
og ansiennitet har dessverre ingenting å si når<br />
en hel nasjons økonomi kollapser.<br />
Fortsatt arbeidsledig<br />
I dag er Armann fortsatt arbeidsledig, men isteden-
het<br />
Demonstrerer:<br />
islendere roper ut sitt<br />
sinne i demonstrasjon<br />
etter demonstrasjon<br />
etter tidenes finanskollaps<br />
på øya.<br />
for å være hjemme uten arbeid, jobber han som frivillig<br />
på <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-huset i Reykjavik.<br />
– Dette huset er et drop-in-senter hvor både<br />
enkelt personer og familier kan få psykologisk og<br />
psykososial støtte og rådgivning. Huset blir besøkt<br />
av om lag 80 til 120 gjester om dagen, og flertallet<br />
av disse har mistet jobbene sine på grunn av den<br />
økonomiske krisen, sier Solveig Olafsdottir, kommunikasjonsdirektør<br />
i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> på Island.<br />
Tjenestene huset tilbyr er gratis, og senteret blir<br />
drevet av frivillige som Armann. De holder kurs og<br />
arbeidsmøter som kan hjelpe de arbeidsløse videre.<br />
FOTO EPA/OLAFS/ScANPIx<br />
– Heldigvis har jeg kunnet jobbe med min egen<br />
skjebne, og jeg har det veldig bra. Jeg får mye igjen<br />
for mitt frivillige arbeid i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> samt de kursene<br />
og arrangementene jeg kan delta på, sier Armann.<br />
arbeidsledighet på 10 prosent<br />
På samme tidspunkt som Armann mistet jobben,<br />
hadde Island en inflasjon på 12,2 prosent og<br />
arbeids ledigheten var på 10 prosent. På grunn<br />
av den lave verdien på den islandske kronen ble<br />
import varer svært dyre, og flere av islendingene<br />
hadde ikke økonomisk mulighet til å kjøpe ordinære<br />
matvarer. Tusenvis av Islands drøye 300 000<br />
innbyggere har siden høsten 2008 forlatt øya i håp<br />
om å finne arbeid i et annet land.<br />
– Mine inntekter er blitt redusert med 25 prosent.<br />
Jeg har stoppet å betjene huslånet mitt, men det gjør<br />
at gjelden øker. Jeg kan ikke fortsette med betalingsstopp<br />
veldig mye lenger. Min totale gjeld har steget<br />
med 27 prosent og prisen på huset mitt er redusert<br />
med 17 prosent, sier Armann.<br />
Armann er dessverre ikke den eneste som har<br />
opplevd at huslånet har økt betraktelig siden finanskrisen<br />
rammet Island.<br />
– Umiddelbart etter den økonomiske kollapsen<br />
merket vi en høy økning av henvendelser til vår<br />
24-timers åpne telefonlinje. Fra oktober 2008 til<br />
i dag har det vært en økning på nærmere 50 prosent<br />
på innkommende samtaler, de fleste relatert til<br />
økonomiske spørsmål. Vi har økt bemanningen på<br />
denne tjenesten, sier Solveig Olafsdottir.<br />
mentorprogram<br />
I februar i år startet <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> på Island med et<br />
mentorprogram, der arbeidsledige blir organisert i<br />
par slik at de kan støtte hverandre med å finne nytt<br />
arbeid. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> økte også bemanningen i forbin-<br />
– Mange benektet<br />
situa sjonen og noen ble<br />
depri merte. Det er en<br />
forferdelig tid.<br />
Armann Johannesson<br />
delse med matutdeling julen 2008 og 2009. Samtidig<br />
har de økt distribusjonen av klær og de har startet<br />
et nytt program for bytting av klær til barn. <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> arrangerer også jobbprogrammer på hele øya i<br />
samarbeid med de lokale kommunene og islandske<br />
myndigheter. Et av programmene heter «Ungdom i<br />
aksjon», som innebærer at ungdom må utføre enkle<br />
frivillige aktiviteter for å motta arbeidsledighetsgoder.<br />
– Dette programmet har vi satt i gang for å holde<br />
unge personer aktive istedenfor at de sitter hjemme<br />
og blir isolerte, sier Olafsdottir.<br />
Sist sommer arrangerte <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> gratis sommerarrangementer<br />
for barn samt åpne sentere for ungdom<br />
i Reykjavik. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> tilbyr også seminarer,<br />
arbeidsmøter og psykososial støtte kontinuerlig til<br />
de islandske innbyggerne.<br />
Armann er ikke i tvil om hvor stor betydning<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sitt arbeid har hatt for ham i tiden etter<br />
at han ble arbeidsledig.<br />
– Jeg er sikker på at mitt engasjement i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
har hjulpet meg betydelig, sier Armann. n<br />
nettVerk: i aktivitetshuset hjelper armann Johannesson (i lys skjorte) andre som er arbeidsledige.<br />
FOTO ISLAND RøDE KORS<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 11
SOSIAL KRISE<br />
sosial krise<br />
n slovenia<br />
Hadde to store matutdelinger i 2009 og har høynet beredskap<br />
på dette i alle sine 56 lokalforeninger.<br />
n østerrike<br />
Jobber sammen med myndighetene om matutdelingsprogrammer<br />
til de områdene i landet som trenger det mest.<br />
n Ungarn<br />
Jobber med familie- og barnprogrammer hvor man kan<br />
få hjelp til å finne ny jobb, få økonomisk støtte og få mat<br />
og klær til familien. De deler ut store mengder mat, og har<br />
en økende forespørsel etter økonomisk hjelp til å betale<br />
strømregninger og lån. De jobber sammen med de største<br />
strømselskapene i Ungarn for å finne en måte å forhindre at<br />
strømmen slås av hos de som sliter med å betale.<br />
n serbia<br />
Jobber med utdeling av klær og mat i tillegg til ferieleirer<br />
for barn fra familier som trenger det.<br />
n island<br />
Jobber på spreng med å hjelpe familier etter vulkanutbruddet,<br />
men har også siden 2008 jobbet med etterdønningene<br />
etter finanskrisen. De har en 24-timers hjelpetelefon<br />
hvor folk kan ta kontakt, de deler ut mat og klær<br />
og jobber systematisk på det psykososiale feltet. De har i<br />
tillegg sentre hvor folk kan komme for å få hjelp med å klare<br />
seg gjennom hverdagen.<br />
n tyskland<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> holder blant annet åpen barnehage for alenemødre,<br />
som slik kan jobbe for å tjene penger.<br />
n italia<br />
Jobber spesielt opp mot den nye fattigdommen i byområdene.<br />
De jobber innenfor helse og sosial velferd, og deler<br />
nå ut mat rundt de fleste store byene i Italia. Behovet for<br />
utdeling av mat er voksende, og de vil i løpet av året utvide<br />
matutdeling til de fleste av sine nesten 1000 lokalforeninger.<br />
n Finland<br />
Bli<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>fadder<br />
og støtt<br />
barn i nød. Send Fadder<br />
til 2221 og gi 200 kr<br />
i må<strong>ned</strong>en, eller se<br />
www.rodekors.no/<br />
fadder<br />
12<br />
Nettverkstjenester for arbeidsløse og sosiale sentre er<br />
under full oppbygging en rekke steder. Arbeidsledighet<br />
har spesiell stor innvirkning på unge mennesker i Finland.<br />
44 sosialsentre er blitt etablert for å kunne rådgi arbeidsledige<br />
om helse og sosiale utfordringer.<br />
n russland<br />
I Nordvest-Russland er etterdønningene<br />
etter finans krisen store – i et område som<br />
allerede før finanskrisen satte inn hadde<br />
stort behov for hjelp. Nordvest-Russland<br />
er ett av områdene <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge har<br />
bilateralt samarbeid med, og gir støtte til<br />
blant annet aktivitetsentre for barn der de<br />
får omsorg og mat. De jobber også opp mot<br />
familier som får støtte til mat og klær.<br />
n Hviterussland<br />
Har programmer for matutdeling og driver hjemme besøk<br />
hos familier i faresonen.<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
Gjenbruk<br />
Gjenbruksbutikkene til<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er popu lære,<br />
men også en nød-<br />
vendighet for mange<br />
familier på Grønland.<br />
For en billig penge<br />
kan familier med store<br />
barne flokker kle seg<br />
opp hos <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
Tekst og foto marianne Wellén<br />
grØnLAnd: –Det er stor arbeidsløshet<br />
her på øya, matvareprisene er høye og det<br />
er lave lønninger for de som har et arbeid,<br />
forteller Kunnuungauq Olsen, <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’<br />
lokalforeningsleder i Maniitsoq, en by med<br />
rundt 3000 innbyggere nordvest på øya.<br />
– Mange har svært dårlig råd, og kommer<br />
derfor til gjenbruksbutikken vår, forteller<br />
han.<br />
– Mange er blitt oppmerksomme på<br />
butikk en og kommer innom med klær og<br />
andre bruksting nesten hver dag, forteller<br />
Sofiaaraq Møller, som har hovedansvaret<br />
for driften. – Det eneste vi krever er at<br />
klærne er vasket og i orden. Vi ser at flere<br />
barnefamilier er innom og finner klær og<br />
sko, men også andre som er på jakt etter<br />
andre bruksting, sier Møller, som har vært<br />
med i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og stått i bresjen for butikken<br />
i et års tid.<br />
Finanskrisen<br />
Det er flere grunner til at Grønland har<br />
store sosiale utfordringer. Verdens største<br />
øy trenger ikke lenger så mange fiskere og<br />
fangstfolk, men flere leger, jurister og bygningsarbeidere.<br />
Innbyggerne bryter med<br />
den tradisjonelle livsstilen, og stadig flere<br />
barn vokser opp i gigantiske boligblokker<br />
i byene som nå preges av mye sosial nød.<br />
Etter krakket i verdensøkonomien er<br />
sParer milJøet: i tillegg til at gjenbruksbutikkene<br />
er et miljøvennlig tiltak,<br />
gir det også penger i kassen til røde<br />
kors. lokalforeningsleder kunuunnguaq<br />
olsen (t.h) i maniitsoq røde kors og en<br />
frivillig forteller at gjenbruksbutikken<br />
blir flittig brukt.<br />
prisen på selskinn, fisk og krabbe dårlig.<br />
Grønland prøver å bøte på dette med inntekter<br />
fra turismen, men krakket rammet<br />
også denne næringen.<br />
sosial fattigdom<br />
– Det er sterkt fokus på holdningsarbeid<br />
og oppvekstvilkår til barn og unge, og<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> vil gå inn i relevante prosjekter<br />
som støtter dette arbeidet, forteller Kirsten<br />
Mortensen. Hun er sekretariatsjef i Grønland<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, som holder til i Nuuk,<br />
hoved staden på Grønland. Hun mener at<br />
levevilkårene generelt ikke er blitt verre,<br />
men forskjellene i samfunnet er blitt større<br />
og det er mer fokus på ulikheter og sosial<br />
fattigdom nå enn tidligere.<br />
– Dårlig råd gir seg utslag i dårlige mat-
er en hit<br />
– Dårlig råd gir seg utslag<br />
i dårlige matvaner, som på<br />
sikt fører til mangelsykdommer<br />
blant barn og unge.<br />
Kunnuungauq Olsen<br />
vaner, som på sikt fører til mangelsykdommer blant<br />
barn og unge. Kunuunnguaq Olsen forteller at også<br />
hjerte- og karsykdommer er mer utbredt blant be-<br />
folkningen nå enn tidligere, og at man ser at tuberkulose<br />
også er på vei tilbake.<br />
– På 1950-tallet sluttet man med vaksine, men nå<br />
begynner det å blusse opp igjen. Olsen, som jobber<br />
som lærer i Maniitsoq, bekrefter at alkoholforbruket<br />
er høyt også blant unge mennesker og at hasj er mer<br />
utbredt enn man tror. Statistikker for vold, seksuelle<br />
overgrep og selvmord viser faretruende høye tall, og<br />
13 prosent av befolkningen er spillavhengige.<br />
– Dette går ut over omsorgen blant barn, mener<br />
Olsen. – Det omsettes for 180 millioner danske kroner<br />
i spill i året, spill som drives av staten, der blant<br />
annet minibingo er svært populært blant grønlenderne,<br />
forteller han.<br />
god butikk<br />
– Det <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> tjener på gjenbruksbutikkene,<br />
går til ulike formål og aktiviteter som for eksempel<br />
grønland mot nye tider<br />
n■Nasjonaldagen 21. juni 2009 er blitt en helt<br />
spesiell merkedag i Grønlands nyere historie.<br />
Da sa grønlenderne farvel til 30 års styring<br />
fra Danmark og ja til selvstyre. Selvstyreordningen<br />
betyr at Grønland får mulighet til<br />
å overta en rekke nye ansvarsområder – ikke<br />
minst i forhold til inntekter fra en forventet<br />
olje- og gassutvinning som på sikt kan skape<br />
det økonomiske fundamentet for total selvstendighet.<br />
n■Selvstyreavtalen anerkjenner for første gang<br />
grønlendere som et selvstendig folk i forhold<br />
til FN, og det anbefales at grønlandsk får<br />
status som offisielt språk.<br />
n■Flere ansvarsområder blir imidlertid liggende<br />
hos danske myndigheter, som blant annet<br />
utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken.<br />
juletrefester og gratis sommerleirer for barn, sier<br />
Kunuunnguaq Olsen, som sammen med rundt 15<br />
medlemmer utgjør <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-avdelingen i Maniitsoq.<br />
Grønland <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> (Kalaallit <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>iat)<br />
er en selvstendig organisasjon under Dansk <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>. Rundt 170 medlemmer er fordelt på fem lokalforeninger<br />
på øya: Ilulissat, Sisimiut, Maniitsoq,<br />
Qaqortoq og Nuuk. Sekretariatsleder Kirsten Mortensen<br />
forteller at i tillegg til gjenbruksbutikkene, er<br />
hovedaktivitetene førstehjelpsundervisning, opplæring<br />
av førstehjelpsinstruktører og årlige ferieleirer<br />
for barn som ellers ikke ville ha kommet på ferie.<br />
– Hovedaktiviteten vår er helt klart gjenbruksbutikkene,<br />
og lokalforeningenes aktiviteter er sterkt<br />
knyttet til disse butikkene, forteller hun. n<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 13
SOSIAL KRISE<br />
Brukte møbler<br />
mot fattigdom<br />
Frivillig innsats i Bodø<br />
gir store inntekter til det<br />
loka le <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> gjennom<br />
en bruktbutikk. Samtidig er<br />
butikken sentral i kampen<br />
mot fattig dom.<br />
Tekst og foto astrid arnslett<br />
14<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
bodØ: Under finanskrisen steg antallet annonser<br />
på nettstedet Finn.no til nye høyder. Ekspertene<br />
trodde annonsene ville forsvinne når krisen la seg,<br />
men fremdeles settes det nye rekorder i brukthandel.<br />
Det hjelper både de som ikke har råd til nye<br />
møbler – og <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
– Det var en ung dame som var innom her flere<br />
ganger og så på et spisebord. Prisen var satt til 150<br />
kroner, forteller Kjetil Skogen som jobber som frivillig<br />
i bruktbutikken til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
– Vi spurte henne om hun ikke skulle ha bordet,<br />
siden hun viste slik interesse. Hun kunne da fortelle<br />
at hun og kjæresten vurderte å kjøpe det, men at<br />
de måtte ha flere samtaler om hvorvidt de kunne<br />
ta seg råd til å bruke 150 kroner. Det var en hjerteskjærende<br />
historie, fortsetter han.<br />
skriVeBorD:<br />
Jan bærer inn et skrivebord<br />
som blir avlevert<br />
etter stengetid.<br />
Bruktbutikken innbringer 1,4 millioner kroner til<br />
Bodø <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> hvert år. I tillegg fungerer den på<br />
mange måter både som en møteplass og som navet i<br />
aktivitetene til lokalforeningen.<br />
Hit kommer folk for å finne billige møbler og hit<br />
kommer de som sitter på asylmottaket for å skaffe<br />
seg tallerkener, kopper og glass til rommet sitt for<br />
en billig penge.<br />
– Vi ser at det kommer mange som ikke har råd til<br />
andre ting, og som handler her på grunn av det. Det<br />
er sårt å se når de som kommer og ser på møbler har<br />
lange diskusjoner om de kan ta seg råd til noe som<br />
koster en hundrelapp, forteller Kjetil.<br />
litt lenger åpen<br />
Klokken er kvart over fem en torsdags ettermiddag.<br />
Egentlig stengte butikken for et kvarter siden, men<br />
fremdeles er det full fart og de siste kundene bærer<br />
dagens bruktkupp ut i ventende biler.<br />
Åsmund Danielsen (82) holder til i kaffekroken.<br />
Han holder øye med de som tar seg kaffe og vafler,<br />
og passer på at alle betaler for seg. Det er ifølge ham<br />
selv ikke noe problem; alle som kommer innom<br />
oppfører seg pent og slår gjerne av en prat.<br />
– Jeg bruker å si at jeg er her for å holde de frivillige<br />
med selskap, sier Åsmund, som etter at kona<br />
gikk bort er i butikken hver eneste dag.<br />
Åsmund kjørte sykebil i 40 år, og har alltid vært
portrettet<br />
Alle kjenner Kjetil<br />
og Kjetil kjenner alle<br />
Besøksvenn, visitor, asylmottak, leksehjelper og butikkfrivillig.<br />
Da har man helt sikkert glemt noe. Kjet il Skogen<br />
(57) i Bodø <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er en aktiv mann.<br />
Tekst og foto astrid arnslett<br />
bodØ: Historien hans starter med et sykehusbesøk.<br />
Kjetil brakk ryggen for litt over fem år siden og ble<br />
liggende en lang stund lenket til en sykehusseng.<br />
– Etter ulykken kom det besøksvenner fra <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> på sykehuset. De hadde med en tralle der<br />
jeg fikk VG og kryssord. Der og da bestemte jeg meg<br />
for å gjenoppta engasjementet for <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, forteller<br />
han selv.<br />
Kjetil, som opprinnelig er fra Stavanger, var aktiv i<br />
hjelpekorpset der i sin ungdom, men etter flyttingen<br />
nordover forsvant nettverket til frivilligheten.<br />
Ulykken, der Kjetil brakk ryggen, gjorde ham<br />
uføre trygdet.<br />
– Da jeg kom opp av sykesengen og oppdaget at jeg<br />
ikke lenger kunne jobbe, tok jeg kontakt med <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> og spurte om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg<br />
tenkte at jeg kanskje kunne bidra til å gjøre noe for<br />
noen, på samme måte som besøksvennene på sykehuset<br />
gjorde noe for meg.<br />
Ifølge ham selv engasjerer han seg nå litt i bruktbutikken<br />
til Bodø <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>. Han er omsorgs ansvarlig<br />
i Bodø, litt besøksvenn og litt visitor. Dette viser seg å<br />
være et beskjedent utdrag av sannheten. Leksehjelpansvarlig<br />
i Bodø forteller nemlig en annen historie:<br />
– Han Kjetil, han er med på det meste hos oss, han,<br />
hjelper til, arrangerer møter og tar ansvar, forteller Linda<br />
Fredrikke Martinussen. Det nevnte han ikke selv.<br />
16<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
Heltidsfrivillig<br />
Å møte Kjetil Skogen en dag i Bodø er et heltidsprosjekt.<br />
Før vårt møte har han allerede tilbrakt noen<br />
timer på kontorene til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> for å organisere og<br />
kvalitetssikre alle arrangementer i ukene framover.<br />
– Jeg bruker alltid å stikke innom en tur i løpet av<br />
dagen for å forsikre meg om at jeg får med meg det<br />
som skal skje framover, forteller han.<br />
Han stiller selv på flyplassen for å fungere som<br />
guide rundt i Bodø, og han er stadig opptatt av at<br />
man har det bra. Det er ingen problem å forstå hvorfor<br />
alle man møter i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har en liten historie,<br />
et minne eller litt skryt om Kjetil.<br />
På bruktbutikken til Bodø <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> møter vi<br />
Inger Rapp, en av de frivillige i butikken. – Er du<br />
her i dag igjen, utbryter hun når hun får øye på Kjetil<br />
i kaffekroken. – Uansett når jeg kommer hit, er<br />
han her, like blid og full av engasjement for alle han<br />
møter. Noen ganger lurer jeg på om han sniker seg<br />
til å sove her, ler hun.<br />
På barrikadene<br />
Kjetil Skogen står på barrikadene for aktivitetene på<br />
asylmottaket, og har nettopp engasjert seg i urettferdigheten<br />
ved at asylsøkere ikke får være frivillige<br />
mens de venter på opphold – for hva skal de gjøre da?<br />
– Nå sitter de bare på mottaket uten å ha en<br />
aktivi tet å gå til. Jeg tror ikke det er bra for noen,<br />
sier Kjetil. Som om engasjement burde være den<br />
naturligste ting i verden for alle.<br />
Det er lett å undre seg over hvor han får all energien<br />
fra, og ikke minst tiden han bruker på å være frivillig.<br />
– Kona jobber, og dagene blir lange hvis jeg ikke har<br />
noe å gjøre, er Kjetils forklaring på alt han er med på.<br />
– For meg er det viktigste å få lov til å møte nye<br />
mennesker og lære nye ting om andre nesten hver<br />
dag. Jeg føler egentlig at det er jeg som får noe, mer<br />
enn at jeg gir.<br />
kong salomon og Jørgen Hattemaker<br />
Låser kassen seg i butikken, er det Kjetil de ringer.<br />
Bingo for de eldre? Ikke bli overrasket over at det er<br />
Kjetil som kommer kjørende med bingomaskinen<br />
og gjennomfører arrangementet. Han har vært særdeles<br />
aktiv i fem år nå, og ikke overraskende dukker<br />
han også opp på fagskoleringer <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har i helgene<br />
– for å lære nye ting.<br />
– Kjetil er fantastisk inspirerende å ha rundt seg,<br />
forteller Mona Lisa Skipnes, som jobber i Nordland<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
– Han har en lun måte å være på, behandler alle<br />
likt og kan snakke med de fleste. Han gjør aldri forskjell<br />
på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker. Jeg<br />
tror det er det som gjør at Kjetil kjenner alle og alle<br />
kjenner Kjetil, sier Skipnes.<br />
Kjetil tar oss med til fengselet i Bodø for å vise<br />
hvor han er som visitor. Fengselet er et hus ikke langt<br />
unna bykjernen; den eneste synlige forskjellen fra<br />
bygningene rundt er det høye nettinggjerdet.<br />
– Jeg skal bare høre om det er greit at vi tar bilder i
porten, sier<br />
Kjetil, og drar opp et eget<br />
nøkkel kort. Også her kjenner alle<br />
Kjetil, og han forsvinner inn på gårdsplassen<br />
mens han vinker og hilser i øst og vest.<br />
gode møter<br />
Kjetil Skogen definerer fredag som den kjedeligste<br />
dagen i uken. Da er ikke bruktbutikken åpen, noe<br />
han synes er trist.<br />
– Men det er ofte andre ting jeg kan bruke fredagene<br />
på i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>. Det er alltid noe å ta seg til,<br />
forklarer han.<br />
Kjetil mener at uten et frivillig virke å gå til, kunne<br />
han fort blitt sittende alene og stirre i veggen.<br />
– Det tror jeg ingen har spesielt godt av. Det er<br />
utrolig viktig for meg å komme ut og møte mennesker,<br />
og når jeg i tillegg får lov til å bety noe for andre<br />
mens jeg gjør det, er det fantastisk, forteller han.<br />
I møtet mellom Kjetil og Jan, som nå er i overgangshjem<br />
mellom fengsel og frihet, kommer omsorgspersonen<br />
Kjetil til syne. Etter en kaffe og en lang<br />
prat, skal vi gå hvert til vårt.<br />
– Du, nå kjører vi denne veien for å passe på at han<br />
kommer seg trygt hjemover, sier Kjetil, etter å ha satt<br />
seg i bilen. Han kjører en liten omvei for å passe på<br />
at de par hundre meterne Jan har mellom vårt møtested<br />
og overgangshjemmet går uten problemer.<br />
FriVillig i Bodø røde kors, kjetil<br />
skogen, i munter prat med Jan,<br />
som er i overgangshjem etter<br />
soning. Han hjelper også til med<br />
henting og bringing av varer i<br />
bruktbutikken i Bodø.<br />
– Jeg er egentlig ikke besøksvenn eller visitor for<br />
Jan, men vi har mange gode samtaler i løpet av en<br />
uke, smiler han.<br />
Han mener det er det fine med møteplasser hvor<br />
ulike aktiviteter i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> møtes. – Da får man liksom<br />
pratet med litt ulike folk.<br />
Kjetil tror han kommer til å bruke mye tid resten<br />
av livet på <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
– Det gir meg så uendelig mye tilbake å vite at jeg<br />
er der for andre mennesker, sier han. De nære samtalene,<br />
de hyggelige menneskene og engasjementet<br />
alle her i Bodø <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> viser, er det som gjør at<br />
jeg er kommet for å bli, avslutter Kjetil Skogen. n<br />
– Jeg føler egentlig at det<br />
er jeg som får noe mer<br />
enn at jeg gir.<br />
Kjetil Skogen<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 17
18<br />
gatemegling<br />
n■Målgruppen er ungdom<br />
fra 13–25 år.<br />
n■50 voksne instruktører og 30<br />
ungdomsinstruktører ble utdannet<br />
i 2009.<br />
n■En gatemeglingsenhet består av<br />
et visst antall frivillige og ansatte<br />
instruktører, ungdomsinstruktører<br />
og gatemeglere (ungdom som<br />
har gjennomført konflikt- og<br />
meglings verksted), og skal kontinuerlig<br />
tilby opplæring i konflikthåndtering<br />
i nærmiljøet. Skal også<br />
gjennomføre ung-ung-megling
generalsekretær<br />
Børge Brende er stolt<br />
over at gatemegling<br />
foregår i 11 av oslos<br />
15 bydeler. nå tar<br />
han gatemegling ut<br />
i hele norge. Foto:<br />
olav a. saltbonest<br />
og tilrettelegge for forsoningsprosesser<br />
og fredssirkler.<br />
n■Gatemeglingsenheter i Oslo:<br />
Mortensrud, østensjø, Groruddalen,<br />
Minhaj, Hovseter, Orkis,<br />
Alna, Nordstrand, Frogner, Nordre<br />
Aker, VIF, Grorud, Grunerløkka og<br />
Islamic cultural centre.<br />
n■Totalt 240 voksen- og ungdomsinstruktører<br />
er kurset siden starten<br />
i 2005.<br />
n■I løpet av 2010 vil rundt 400<br />
ungdom ha fått utdannelse i<br />
konflikthåndtering.<br />
Fredsmegling på<br />
gateplan til hele Norge<br />
Etter fem år har <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’ gatemegling blitt en<br />
suksess i Oslo. Nå trener <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> ungdom over hele<br />
landet i gatemegling slik at de kan løse sine egne<br />
konflikter.<br />
Av ole martinus Breivik og line Fransson Foto olav a. saltbones<br />
– Vi vet at det er økende grad av vold og konflikter i barne-<br />
og ungdomsmiljøene. Når man går tom for argumenter,<br />
tyr man til vold. Skal denne negative trenden snus, må vi<br />
ta i bruk utradisjonelle virkemidler – og det er her <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>’ gatemegling kommer inn, sier generalsekretær Børge<br />
Brende.<br />
– Barn og ungdom forteller oss at de føler de kan snakke<br />
med oss. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er ikke barnevernet eller politiet, men<br />
frivillige som går inn i ungdomsmiljøene for å gjøre ungdommer<br />
i stand til å dempe motsetninger selv. Det handler<br />
først og fremst om at barn og unge får verktøy for å løse<br />
sine egne konflikter før disse eskalerer i vold, rusmisbruk<br />
og kriminalitet, sier Brende.<br />
Han understreker betydningen av at <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er en<br />
nøytral og uavhengig organisasjon.<br />
– Vi satser på vold- og konfliktløsing. Vårt tradisjonelle<br />
arbeid med 600 frivillige som besøker innsatte i over 30<br />
fengsler hver uke og nettverk etter soning tas nå videre i et<br />
forebyggende perspektiv, sier Brende.<br />
Denne våren startet de første gatemeglingskursene i<br />
Tromsø. Neste stopp blir Akershus.<br />
Færre konflikter<br />
Bjørnholt skole er en av Oslo-skolene som har benyttet seg<br />
av gatemeglingstilbudet. Sommeren 2007 vokste skolen fra<br />
400 til 1300 elever, da Oslo kommune bygget en videregående<br />
skole ved siden av den tidligere ungdomsskolen<br />
og slo disse sammen. Det førte til en periode med flere<br />
konflikter enn tidligere. Skolen satte derfor ekstra fokus på<br />
konflikthåndtering.<br />
En rekke lærere og elever har vært på kurs i elevmegling<br />
i regi av Oslo kommune og gatemegling i regi av <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>. Hvert år kommer nye elever til skolen, og gate- og<br />
elev meglingskurs er et behov skolen har i år etter år, ifølge<br />
rektor Petter Yttereng.<br />
– Vi opplever mindre og mindre konflikter ved skolen<br />
vår. Gatemegling er en del av årsaken. Det er viktig at ungdom<br />
kan gå inn og megle på et tidlig stadium, sier rektoren.<br />
samarbeid<br />
Oslo kommune og Oslo-politiet samarbeider i det såkalte<br />
SaLTo-prosjektet, som står for «Sammen lager vi et trygt<br />
Oslo». Her samarbeider de blant annet med <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’<br />
gatemegling.<br />
– <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har en nøytralitet og kompetanse som har<br />
mange fordeler. Vi er sikre på at gatemeglingen gjør en<br />
viktig jobb for at unge skal forebygge og minske konflikter<br />
i hovedstaden, og vil samarbeide med dem i årene framover,<br />
sier leder for SaLTo-sekretariatet i Oslo kommune,<br />
Ove Kristoffersen.<br />
Leder for forebyggende avdeling ved Grønland politistasjon<br />
i Oslo, Geir Tveit, verdetter også gatemegling:<br />
– Politiet kan ikke være i nærmiljøet i stor nok grad. Det<br />
beste er at alt blir ordnet ute i miljøene, før det blir politisaker.<br />
Utekontaktene og gatemeglingsfolkene er ute og fanger<br />
opp strømningene.<br />
ikke supermenn<br />
Gatemeglerne Inam Ghous (21) og Kristian Taylor (18) ble<br />
selv med for å komme ut av et miljø og konflikter.<br />
– Veien fra at alt er bra til at alt er fryktelig, er kort. Mye<br />
kortere enn den motsatte veien. Å reagere med sinne om<br />
noen fornærmer eller sårer deg, er et system de fleste har<br />
innebygd i kroppen. Ingen har et apparat til å roe seg. Det<br />
må læres, og meglerens rolle skal være å få i gang en samtale<br />
med partene, sier Inam Ghous.<br />
Kristian Taylor overtar: – Vi skal ikke være supermenn,<br />
vi skal være tilretteleggere.<br />
– I tyngre konflikter går vi også inn med egne team med<br />
erfarne gatemeglere. Da vil alltid voksne være med, sier<br />
gatemegler leder Thomas Dorg. n<br />
<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
19<br />
tema
GATEMEGLING<br />
tema<br />
Ungdom megler bort<br />
– Vi trenger å lære å<br />
hjelpe oss selv før det går<br />
skikkelig galt, sier Michelle<br />
(17). Hun merker effekten<br />
av gatemegling på gata i<br />
Tromsø.<br />
Tekst og foto Beatriz Jaquotot<br />
tromSØ: I skolegården på Breivang videregående<br />
skole sitter 17-åringene Sunniva og Michelle og<br />
sminker seg mens de diskuterer ungdomsmiljøet de<br />
er en del av. De kjenner at Tromsøs ungdomsmiljø<br />
er mer voldelig og konfliktfylt enn hva de voksne<br />
tror. Utfordringen er at det meste foregår i skjul.<br />
20<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
– Unge får ikke være unge i en så liten by. Påvirkningskraften<br />
her er vanvittig, sier Michelle.<br />
Med knærne godt presset mot brystet, forteller<br />
hun om et skjult rusmiljø som vokser seg sterkere<br />
blant ungdommer helt <strong>ned</strong> til 14-årsalderen. Stadig<br />
flere av hennes nærmeste venner og bekjente<br />
innrømmer narkotikamisbruk, uten at hun selv<br />
har klart å mistenke noen. Hun er ikke i tvil om at<br />
rusmentaliteten i Tromsø er en avgjørende faktor<br />
bak konfliktene som oppstår i ungdomsmiljøene.<br />
– Du blir aggressiv når du er rusa. Når konflikter<br />
da dukker opp, er en fremmed autoritetsperson<br />
som blander seg inn det siste du trenger, sier Michelle<br />
og tenker på politi og barnevern.<br />
Derfor etterspør hun gatemegling som et bredere<br />
tilbud flere steder i kommunen. Hun har troen<br />
på at det ville gått mye lettere hvis det var noen av<br />
ungdommene selv som løste konfliktene.<br />
– Vi hører jo om ekte gjenger og alvorlige krangler<br />
mellom ungdom i andre byer. Vi trenger å lære<br />
BrUk ørene:<br />
Frivillig magnus<br />
lønneberg gjerde<br />
viser nødvendig-<br />
heten av å bruke<br />
ørene i gatemegling.<br />
å hjelpe oss selv før det går skikkelig galt her også,<br />
sier hun.<br />
involverer ungdom<br />
På ungdomshuset TVIBIT i Tromsø har ti ungdommer<br />
samlet seg for å lære gatemegling. To og<br />
to spiller de rollespill for å lære seg kommunikasjon<br />
som verktøy i konfliktløsing. Joakim (19) er<br />
ulv, Iselin (18) er sjiraff. Joakim angriper med påstander<br />
og karakteristikker:<br />
– Du er udugelig, du klarer aldri noen ting! Han<br />
kjefter så brillene nesten faller av nesetippen.<br />
Iselin står med hodet hevet og prøver å få kontroll<br />
over situasjonen.<br />
– Man klarer som oftest ikke å få på seg de riktige<br />
sjirafførene før det er for sent. Da har man<br />
sagt så mye dumt at man ikke kan ta det tilbake,<br />
forteller hun.<br />
Noen av deltakerne er blitt tipset gjennom engasjement<br />
hos <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, mens andre har oppsøkt
tilbudet selv fordi de vil bidra posi tivt til<br />
Tromsøs ungdomsmiljø.<br />
– Det vil alltid være konflikter der det er<br />
ungdom. Vi er her fordi vi vil lære andre<br />
ungdommer å løse opp i flokene selv, gjerne<br />
før de utløser «krig», sier Joakim.<br />
Ber om megling<br />
For det skjer altfor ofte. På Lilletorget,<br />
midt i sentrum, står Kine Skoglund (17)<br />
omringet av medruss og forteller om natt<br />
til 1. mai i år. De var på fest, og en nabo<br />
klagde over støynivået. Verten ba om unnskyldning,<br />
og ante derfor fred og ingen<br />
fare. En time senere lå han på en slitt sofa<br />
i venteværelse på Legevakten, etter mange<br />
spark mot hodet.<br />
– Hadde vi fått opplæring i konfliktløsing,<br />
ville ikke halvparten av situasjonene<br />
eskalert som de har gjort. Alle blander seg<br />
inn i krangler, men i stedet for å løse dem,<br />
forstørres de, sier Kine.<br />
Derfor mener hun megling burde bli en<br />
obligatorisk del av pensum på skolen. Det<br />
er ikke alle som har mulighet til å stille opp<br />
på fritiden, selv om de måtte ønske det.<br />
røde kors er der<br />
I <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Tromsø sitter frivillig Magnus<br />
Lønneberg Gjerde med to nyut dan<strong>ned</strong>e<br />
gate meglere. Selv om Tromsø per dags<br />
dato ikke er blant de mest utsatte byene for<br />
ungdoms kriminalitet, har Magnus sett be-<br />
volden<br />
– Du er udugelig, du<br />
klarer aldri noen ting!<br />
hovet for å bringe meglingen nordover.<br />
– Gatemegling i Tromsø et forebyggende<br />
tiltak. Alt ligger til rette for at den samme<br />
negative utviklingen som har skjedd i Oslo<br />
kan skje her, forteller han.<br />
I januar i år holdt han derfor sitt første<br />
kurs i byen for voksne. Målet er å klare å<br />
utdanne 50 voksne til samt 10 ungdommer<br />
i løpet av året.<br />
engasjerte frivillige<br />
De nyutdan<strong>ned</strong>e gatemeglerne, ekteparet<br />
Håkon og Lise, er allerede i gang med kurs<br />
for ungdom. Da Håkon bestemte seg for å<br />
bli megler, insisterte Lise på å være med.<br />
Hun hadde lenge villet bidra med noe positivt<br />
for ungdommene i Tromsø, men ikke<br />
helt funnet ut hvordan. Gatemegling ble<br />
svaret.<br />
– Håkon måtte trygle Magnus om å få<br />
plass til meg på kurset. Lise ler, og innrømmer<br />
at hun personlig har lært mye selv av<br />
utdannelsen.<br />
– Vi prøver å bruke gatemeglingen hjemme,<br />
og så forteller vi ungdommene hvordan det<br />
går. Vi har innsett at vi egentlig er ganske flinke,<br />
men ser stadig eksempler på steder der sjiraffen<br />
burde vært bedre kjent. Det er godt å vite at<br />
du bidrar med noe viktig, forteller hun. n<br />
se video på<br />
video.rodekors.no<br />
Joakim (19)<br />
skJUlte konFlikter: 17-åringene michelle og sunniva forteller at bak smilene til ungdom i<br />
tromsø, kan det skjule seg mye vondt og vanskelig.<br />
meglere: nesoddens ordfører Christian Hintze Holm og<br />
lokal foreningsleder morten rosef.<br />
Voksenopplæring<br />
etter voldsøkningen i ungdomsmiljøet på<br />
nesodden i fjor, gikk kommunen og røde<br />
kors sammen for å forhindre en reprise.<br />
løsningen ble gatemegling.<br />
Tekst og foto Beatriz Jaquotot<br />
nESoddEn: Fjoråret brakte ikke mye godt nytt når det gjaldt<br />
tiltak mot vold og hærverk på denne idylliske odden i Oslofjorden.<br />
Bursdagsfester ble stormet av gjenger, unge og gamle<br />
ble slått <strong>ned</strong> og nesten ukentlig ble skoler og barnehager utsatt<br />
for hærverk. For å forhindre en reprise, har kommunen satset<br />
store ressurser på forebyggende arbeid.<br />
– Vi vet at ungdom snakker best med ungdom. Ved å lære<br />
dem gatemegling, får de metoder som kan brukes til å løse<br />
konflikter, forteller ordfører Christian Hintze Holm. Kommunen<br />
bidrar både økonomisk og med egne ansatte som jobber<br />
sammen med det lokale <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og vel forbundet.<br />
– Det er mange flinke folk på Nesodden, så vi har nok å ta<br />
av, smiler ordføreren.<br />
lokallederen elev<br />
Lokalforeningsleder i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> på Nesodden, Morten Rosef,<br />
håper å kunne bidra til en positiv utvikling i ungdomsmiljøet.<br />
– Gatemegling er et ufattelig godt pedagogisk verktøy. Jeg<br />
trodde virkelig ikke jeg skulle lære så mye som jeg har gjort,<br />
forteller han, og mener nøytralitetsprinsippet til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> ligger<br />
til grunn for mye av tilliten fra ungdommene.<br />
– Når de innser at vi verken er politi, lærer eller foresatt – og<br />
ikke minst at vi gjør dette frivillig – åpner det for dialog. Og det<br />
er det som er det grunnleggende i gatemegling, forteller han.<br />
Derfor har han sterk tro på at det gode samarbeidet mellom<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og Nesodden kommune vil bidra til positive<br />
forandringer.<br />
– I offentlige sammenhenger blir det ofte mye svada. Mye<br />
blir lovet, men lite blir faktisk gjort. Nesodden kommune har<br />
virkelig stilt opp med noe konkret her. Det skal de ha skryt for,<br />
forteller han. n<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 21
I Rio de Janeiro satser<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> på gate megling<br />
og skolering i flere av byens<br />
600 favelaer for å minske<br />
kriminaliteten.<br />
Kamp mot gatevolden<br />
Tekst Beatriz Jaquotot Foto Patricia santos/iCrC<br />
brASIL: – Det er dominerende gjenger og narkotikamiljøet<br />
som fungerer som bydelenes myndigheter.<br />
Politiet har ingen rettigheter her, forteller Marcus<br />
Mora es i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Rio de Janeiro.<br />
Denne sommeren satser den lokale foreningen<br />
for fullt på å forbedre tilstandene i den brasilianske<br />
hoved stadens slumområder. Blant annet gjennom<br />
kommunikasjon med gjengledere, konflikthåndteringskurs<br />
av byens politistyrker og samarbeid med<br />
landets kunnskapsdepartement, forsøker de å gjøre<br />
livene til innbyggerne tryggere.<br />
en krig<br />
Siden 1991 har <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> jobbet med å promotere<br />
menneskerettigheter og integrering i Brasils favelaer.<br />
Nå utvider det lokale <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> tilbudene i hovedstaden,<br />
med sterkt fokus på psykososial støtte.<br />
kUnnskaP: Barna formidler det de har lært til sine<br />
foreldre når de kommer hjem.<br />
22<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
– Konfliktene i miljøene her kan lett sammenlignes<br />
med væp<strong>ned</strong>e konflikter i krig. Stadig flere sliter med<br />
posttraumatisk stress på grunn av den økende volden.<br />
Det er ofte mer alvorlig enn fysiske skader, forteller<br />
Marcus Moraes.<br />
Skuddvekslinger på åpen gate, offentlig narkotikahandel,<br />
gjengoppgjør og rekruttering er bare eksempler<br />
på hva som påvirker befolkningen. Verst går det<br />
ut over de som virkelig trenger hjelp. Flere undersøkelser<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har utført, viser at legebesøk utsettes<br />
på grunn av frykt. Mobile sykehus har derfor vært<br />
en midlertidig løsning.<br />
– Å flytte legene nærmere favelaene, er noe vi jobber<br />
med. I 2008 tilbød vi kurs innenfor grunnleggende<br />
helse, førstehjelp og seksuelt overførbare sykdommer<br />
i fire ulike favelaer. I år utvides det til syv favelaer, sier<br />
han.<br />
nøytralitetsprinsippet avgjørende<br />
Men legenes sårbarhet i områdene, krever også forsterkede<br />
sikkerhetstiltak. Bare å få tilgang til de mest<br />
utsatte områdene er en pågående kamp <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
kjemper flere steder, og samtlige ganger har de måttet<br />
bevise sin plass.<br />
– I Rochina, en av byens største favelaer, jobbet vi<br />
ekstra hardt med å bli akseptert. Det var ikke før en<br />
av gjenglederne fikk hjelp med sin syke sønn på en av<br />
helsestasjonene våre at det ble en mulighet. Nøytralitetsprinsippet<br />
til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er fullstendig avgjørende,<br />
og langt ifra noe innbyggerne i et så korrupt land tar<br />
for gitt, forteller Marcus Moraes.<br />
Åpner for humanitær plass<br />
Derfor har dialoger med de kriminelle lederne spilt<br />
en sentral rolle. For å kunne hjelpe innbyggerne, har<br />
aksePt: røde kors er<br />
akseptert i de lokalmiljøene<br />
der aktivitetene<br />
skjer. lek og moro<br />
er verktøy for å formidle<br />
budskap om helse.<br />
aksept fra gjengene vært en naturlig prioritering for<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>. Men for å få det gjennomført, må også<br />
poli tiet inn i samarbeidet.<br />
– Når væp<strong>ned</strong>e konflikter møtes med flere våpen,<br />
øker det bare sjansen for at flere sivile blir skadd. Vi er<br />
derfor i stadig dialog med politiet, og forsøker å endre<br />
handlingsmønstrene omkring bruk av vold i konfliktløsninger<br />
i områdene, forteller Marcus Moraes.<br />
I samarbeid med landets kunnskapsdepartement,<br />
har også syv skoler fått «Safe ground»-opplæring. Her<br />
læres elevene til ikke å oppsøke konfliktene eller se ut<br />
av vinduene når noe skjer utenfor, men i stedet søke<br />
dekning.<br />
– Vi tror det er viktig å nå innbyggerne i tidlig alder.<br />
Forhåpentligvis kan vi sammen forbedre fremtiden<br />
deres, smiler han håpefullt.<br />
nærkontakt<br />
Oppfølging av mor og barn står som det høyeste av<br />
tre punkter på <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sin prioriteringsliste i Rio de<br />
Janeiro fra 2010. Gjennom hjemmebesøk, nettverksbygning<br />
og samtalegrupper skal de komme i nærmere<br />
kontakt med befolkningen, og dermed lettere kartlegge<br />
de største behovene i de ulike bydelene.<br />
– Vi ønsker og avdemonisere favelaene, forteller<br />
Marcus Moraes.<br />
Stemplet som livsfarlig og truende, får bydelene<br />
sjelden besøk utenfra. Dermed får heller ikke befolkningen<br />
den stimuleringen og interaksjonen de trenger<br />
med verden utenfor for å utvikle seg i positiv retning.<br />
– Når du ikke ser eller opplever annet over så lang<br />
tid, begynner du til slutt å miste troen på noe bedre.<br />
Styrke og mot gjennom hat er det mye av her. Men<br />
håp? Det kan nok føles som Gud glemte denne delen<br />
av verden for lenge siden, avslutter Moraes. n
En dans i El Limón<br />
mestring: luis (11) trener<br />
for å bli en best mulig danser<br />
på ungdoms senteret<br />
til røde kors i bydelen el<br />
limón.<br />
Rytmene fra den norske duoen Madcon<br />
dirrer i veggene på skuret. Melodien «Beggin’»<br />
spilles i loop mens guttene breaker på matta.<br />
Tekst og foto olav a. saltbones<br />
guAtEmALA: Bydelen El Limón (sitronen)<br />
er en av de verste bydelene i Guatemala by.<br />
Bak en låst port ligger ungdomsklubben.<br />
Utenfor porten er volden en del av hverdagen.<br />
Inne på senteret lærer ungdommene å finne<br />
alternativer til vold – et alternativ til gjengene<br />
som rekrutterer barn fra 10-årsalderen.<br />
– Vi har et sted hvor barn og unge kan<br />
være seg selv, uten å være redde. Vi stiller<br />
ingen vanskelige spørsmål, men de<br />
kan spørre om hva de vil, sier Juan Pablo<br />
Fernan dez fra <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
Da fredsavtalen ble signert i 1996, ble<br />
en 36 år lang borgerkrig avsluttet. Men<br />
Guatemala er fremdeles et ekstremt voldelig<br />
samfunn. Voldskriminaliteten rammer<br />
brutalt og uten å diskriminere. 96 prosent<br />
av alvorlig kriminelle handlinger blir aldri<br />
noen dømt for.<br />
Guatemala ligger blant de øverste 10<br />
landene på drapsstatistikken, med 45 drap<br />
per 100 000 innbyggere. På motsatt ende av<br />
statistikken ligger Norge, med 0,71 drap per<br />
100 000.*<br />
Farlige gjenger<br />
De tre kompisene Luis, Fredy og Jason danser<br />
breakdance sammen med noen litt eldre<br />
gutter. De ble introdusert for ungdomssenteret<br />
av en venn. I et annet hjørne står<br />
noen jenter og lager ting av modelleire. En<br />
tredje gruppe øver på et teaterstykke – om<br />
vold i relasjoner.<br />
– Hva gjorde dere før dere oppdaget dette<br />
stedet? spør Sven Mollekleiv.<br />
– Vi brukte å leke et annet sted, men det<br />
var ganske farlig der, så etter at en kompis<br />
fortalte om <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-senteret har vi alltid<br />
kommet hit for å danse. Det er bra å bo i<br />
dette området, men av og til er det farlig på<br />
Besøk: sven mollekleiv prater med de tre<br />
kompisene luis (11), Fredy (13) og Jason (12),<br />
som sier at de føler seg trygge på senteret.<br />
grunn av gjenger og slikt. Her inne føler vi<br />
oss trygge, sier Luis (11).<br />
et sted å være trygg<br />
Presidenten i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge besøkte<br />
Guate mala <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i mai for å studere<br />
deres forebyggende arbeid mot vold.<br />
– Dette er et fantastisk prosjekt i et land<br />
som er uendelig voldssutsatt, hvor mennesker<br />
blir drept, mishandlet og voldtatt hver eneste<br />
dag. I et område som er såkalt «rød sone» –<br />
det vil si at det er kun de som bor der som<br />
tør å være der – skaper <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> en lomme<br />
av trygghet der folk får anledning til å utvikle<br />
seg, til å ha det gøy og til å kjenne at de kan<br />
være trygge. Det skaper framtidshåp i et land<br />
som dette, sier Sven Mollekleiv.<br />
Mange kommer og spør om hjelp til lekser,<br />
andre snakker om problemer de har<br />
hjemme eller på skolen. Gjennom drama og<br />
teater lærer de om problemstillinger som angår<br />
dem i hverdagen.<br />
– Det vi ønsker, er at de unge skal forstå<br />
at de kan gjøre egne valg. Andre valg enn<br />
eldre søsken eller foreldrene har gjort, sier<br />
Juan Pablo Fernandez. n<br />
*Kilde: Wikipedia. Tall fra 2006<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 23<br />
tema
RøDE KORS-AKSJONEN<br />
Verdens største me
oSLo: 935 mennesker og en hund satte verdensrekord da de dannet<br />
verdens største menneskelige røde kors på taket av Operaen i Oslo før<br />
den nasjonale innsamlingsaksjonen.<br />
– Dette er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på i <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>, jublet Ingrid Gauden, frivillig i Oslo <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og initiativtaker til<br />
verdensrekorden.<br />
Det var så vidt <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Oslo hadde nok røde ponchoer til alle.<br />
– Vi hadde bestilt inn 1000 røde ponchoer, men hadde ikke turt å<br />
håpe på at alle skulle være i bruk under rekordforsøket. Den gamle,<br />
uoffisielle rekorden har vi hørt om var på 500 mennesker, sier Gauden.<br />
I sin appell framholdt generalsekretær i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, Børge Brende, at<br />
verdenskrekorden var en viktig markering av humanitær innsats. Han<br />
gikk selv med bøsse i Kirkenes.<br />
– Jeg er kjempeglad for at jeg kunne få være med på å bidra til<br />
denne verdensrekorden. Dette er med på å sette fokus på arbeidet<br />
vi gjør, både i lokalsamfunnene rundt i Norge og ikke minst internasjonalt<br />
som i Haiti, hvor både unge og gamle vil trenge oss i lang tid<br />
framover, fortetter han.<br />
Ordfører i Oslo, Fabian Stang, var til stede for å sørge for at alt gikk<br />
riktig for seg.<br />
– Takk for at dere er med og viser fram medmennesker i Oslo, sa<br />
Stang, før han telte <strong>ned</strong> de 10 siste sekundene folk sto i korset. Og så<br />
var verdensrekorden et faktum.<br />
se video på<br />
video.rodekors.no<br />
nneskelige kors<br />
FOTO: cORNELIUS POPPE/ScANPIx
RøDE KORS-AKSJONEN<br />
oppland i 305<br />
med 305 bøssebærere over hele<br />
oppland, var det ikke mange<br />
steder uten bøssebærere 8. mai.<br />
Tekst astrid arnslett<br />
– Vi hadde aldri klart dette uten støttemedlemmene<br />
våre, forteller leder i Otta <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> Hjelpekorps,<br />
Svein Grindstuen. Oppland <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> kjørte konkurranse<br />
mellom lokalforeningene sine under aksjonen<br />
om hvem som klarte det beste resultatet per innbygger.<br />
Hjelpekorpset i Otta endte med å toppe denne<br />
med 11,30 kroner innsamlet per innbygger.<br />
– Den viktigste faktoren for oss var at vi fikk med<br />
bøssebærere som bruker å gå for TV-aksjonen. Det<br />
viste seg at direkte kontakt over telefon var det<br />
som skulle til, fortsetter han. Grindstuen skryter av<br />
engasje mentet medlemmer og innsamlerne viste for<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> under aksjonen. – De er gull verdt for oss.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Otta er et rent hjelpekorps, og<br />
pengene de samlet inn kommer lokalbefolkningen<br />
til gode gjennom økt beredskap og nytt utstyr til<br />
hjelpekorpset.<br />
Satt på liste<br />
I nabokommunen Nord-Fron hadde de også stor<br />
suksess med verving av bøssebærere.<br />
– Vi hadde to stykker som fikk i oppdrag å sette<br />
opp lister med bøssebærere. De tok med både frivillige<br />
og ikke-medlemmer og delte ut rodelister til<br />
dem. Det var utrolig moro at så mange møtte opp,<br />
forteller lokalforeningsleder Magne Mathisen.<br />
Nord-Fron valgte å gå fra dør til dør i kommunen,<br />
og satte starttidspunktet til kl 13.00 den lørdagen.<br />
– Vi valgte å starte litt utpå dagen for å sikre oss<br />
at det var flere som var hjemme, fortsetter Mathisen.<br />
Han tror at det å møte folk hjemme istedenfor å stå<br />
på ett sted, er noe av årsaken til at de fikk inn mye<br />
penger på aksjonen.<br />
– Vi vil gjerne takke alle som hjalp oss den dagen. Vi<br />
kjenner mye folk i kommunen, men allikevel vet man<br />
aldri hvor mange som møter opp, avslutter Mathisen.<br />
Nå skal foreningen sette seg <strong>ned</strong> for å se på<br />
hvor pengene fra aksjonen kan gjøre best nytte i<br />
lokalsamfunnet.<br />
26<br />
Ordfører i front<br />
På Andøya i Nordland allierte <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> seg med<br />
ordfører Jonni Solsvik og oppfordret alle i lokalsamfunnet<br />
både til å være bøssebærere og å gi i<br />
bøssene når de kom. Dette gjorde at det kom inn<br />
over 25 000 kroner i bøssene der 8. mai.<br />
I Andøy er det litt kaldt, så de satte opp et telt<br />
der de serverte rømmegrøt og kaffe.<br />
– Tross været, er dagen en suksess. Folk er<br />
storfornøyde med å gi, selv om det ikke er lenge<br />
siden Haiti-aksjonen. Jeg ser både 100- og<br />
200-lapper gå <strong>ned</strong> i bøssene våre, kunne Sonja<br />
Lian fortelle.<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
Hønefoss fikk Lars<br />
Etter å ha vunnet den landsdekkende skolestafetten<br />
om verving av bøssebærere til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-aksjonen,<br />
fikk Hønefoss videregående skole intimkonsert med<br />
rapperen Lars Vaular.<br />
Tekst og foto Beatriz Jaquotot<br />
Til tross for heldagsprøver og utplasseringer, var det<br />
ikke lite oppmøte da elevene ved Hønefoss videregående<br />
skole skulle innhente premien sin. Med seier i<br />
alle skolestafettens tre kategorier – beste skole, klasse<br />
og elev – var det ikke ufortjent å få Bergens-rapperen<br />
Lars Vaular på besøk.<br />
– Det er en dødskul premie, jeg gleder meg skikkelig!<br />
sier Kristine Nordås Toska (17) og smiler bredt.<br />
Stolte vinnere<br />
Etter å ha klart å verve 63 bøssebærere under stafetten,<br />
gikk Kristine overlegent av med seieren som beste elev<br />
i landet. Men det har ikke vært lett. Klassebesøk på<br />
tvers av trinn og skoler har vært fremgangsmåten, og<br />
nå ser hun frem til å nyte resultatet: En intimkonsert<br />
med Lars Vaular og ett år sponset på Sundt folkehøgskole.<br />
– FN- eller U-landslinja hadde vært en drøm. Jeg studerer<br />
til å bli sykepleier, og kunne tenke meg å jobbe<br />
for <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> senere, forteller hun.<br />
Men først skal det danses, og synges med. Sammen<br />
med venninnene Solveig, Tatsiana, Alina og Kristine har<br />
hun nå funnet plass nærmest scenen for å få med seg<br />
hiphop-artisten på nært hold.<br />
Også skolens rektor, Tore Midtbø, har funnet plass<br />
blant publikummet.<br />
– At elevene våre har engasjert seg så mye og for en<br />
så viktig sak, varmer meg om hjertet. Vi er veldig stolte.<br />
Og særlig gøy er det når <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> også premierer dem<br />
for den gode innsatsen, smiler han.
Vaular<br />
rett opp og <strong>ned</strong><br />
Benker blir båret ut på plassen, vinduer åpnes for de<br />
som sitter inne med tentamener, og allerede under lydprøvene<br />
er skolens bakgård nærmest fullsatt av elever<br />
som gleder seg til konsert.<br />
– Fett at dere faktisk har satt dere foran scenen her<br />
med mat. Rene pikniken, det liker vi. Vaular ler i mikrofonen,<br />
og det jubles i respons.<br />
Etter en tidlig flytur fra Bergen til Oslo, skal han<br />
tilbake til hjembyen igjen allerede dagen etterpå. Rett<br />
opp og <strong>ned</strong>, som hitlåten hans, forteller han – men<br />
først skal han fremføre den for elevene ved Hønefoss<br />
videregående.<br />
Til tross for regnværet, som har tatt over den tidligere<br />
solfylte bakgården, synger elevene ivrig med gjennom<br />
hele konserten. Etterfulgt av armer i været, hyling og<br />
upresis klapping, avslutter Vaular med en hyllest til<br />
vinnerskolen.<br />
– Det er kult at det er ungdom som har engasjert seg<br />
og virkelig gjort jobben i stafetten her. Dere har gjort<br />
en bra jobb, så vær stolte! sier han.<br />
se video på<br />
video.rodekors.no<br />
Gatefest<br />
I Kverndalen i Telemark bidro gatefest og<br />
lokale helter til stor giverglede. Malena Sljivo i<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Telemark forteller at folk var glade<br />
for at det skjedde noe i denne delen av Skien.<br />
Spesielt mange ungdom er begeistret for<br />
rebusløpene som blir arrangert.<br />
– Det passet godt med sol og varmt vær i<br />
dag. Buer blomsterforretning overrasket oss<br />
med 50 røde planter som de danderte til et<br />
kors på en gressplen utenfor kontoret vårt. Så<br />
nå er det så fint her, sier Sljivo.<br />
Alle var med<br />
Ålen kommune er et lite sted i<br />
sør-trøndelag med litt over 2000<br />
innbyggere. kommunen gikk<br />
høyt på banen i forkant av røde<br />
kors-aksjonen og lovte at hele<br />
bygda skulle være i sving.<br />
– Hovedtanken vår denne dagen er at ingen skal<br />
slippe unna bøssene! Om de virkelig vil slippe,<br />
må de i så fall springe til skogs, sier Tom christian<br />
Håpnes, leder i Ålen <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> Hjelpekorps, i forkant<br />
av aksjonen.<br />
Med 2000 innbyggere og en lokal bank som bare<br />
holder åpent to ganger i uka, er det ikke selvsagt at<br />
Ålen kommune kan klare å opprettholde aktivitet<br />
og omfang på samme nivå som større steder. Likevel<br />
har kommunen hele 260 <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-medlemmer,<br />
og har tidligere fått omtale i media som kommunen<br />
der innbyggerne får medlemskap i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
i dåpsgave. Med 63 bøssebærere og nesten 40 000<br />
innsamlede kroner blant sine 2000 innbyggere,<br />
holdt Ålen det de lovet – og litt til.<br />
– Det er et helt vanvittig stort engasjement i kommunen.<br />
Vi har 33 ungdommer som er med i rekrutteringsarbeidet,<br />
og vi mener at <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er med på<br />
å utvide fritidstilbudene for innbyggerne, både for<br />
de voksne og de unge, sier Håpnes.<br />
I Trondheim syklet charlott Nordstrøm og Ragnhild<br />
Vik Solberg frem og tilbake fra Trondheim og Hell for<br />
å skape blest rundt sin elektroniske bøsse. Her kan du<br />
lese deres opplevelse fra turen:<br />
«to Hell – and back!»<br />
Da Ragnhild og jeg troppet opp på Rotvoll kl. 11.00,<br />
ventet hele åtte sykkelentusiaster fra Syklistenes Landsforbund<br />
i Trondheim på oss! Vi konkluderte raskt at vi<br />
hadde det minst «highteche» utstyret, men de desidert<br />
feteste syklene ;) Vi konkluderte også raskt at det her,<br />
det var en knakendes hyggelig gjeng. En flott flokk<br />
å tilbringe de kommende syv milene sammen med! Turløypen<br />
var det heller ikke noe å si på; det var vanskelig<br />
å kjøre rett med så fantastisk natur å se på :D<br />
Etter ca. tre mil var det lagt opp til rast på café<br />
Rampa før de siste «helvetesbakkene» til Hell. Kafeen<br />
er en restaurant som tidligere er blitt endevendt av Hr<br />
Hellstrøm. Et riktig koselig sted! Menyen snakket rett til<br />
meg, med bl.a. «soyasmør» å finne på menyen.<br />
Vel fremme i Hell ble det utdelt diplom, gruppebilde<br />
ble tatt foran Hell-skiltet, intervju ble gitt til NRK P2 – og<br />
så ringte jammen meg TV-Adressa og ville komme for<br />
å filme! Stive og slitne traff vi Adressa-mannen midt i<br />
de verste oppoverbakkene. Det ble filmet fra alle bauer<br />
og kanter, kampanje-T-skjortene ble vist frem, og forhåpentligvis<br />
klarte vi å klemme ut noe vettugt om <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> Ungdom også!<br />
Da vi nådde Rampa, fant vi Richard Sanders og noen<br />
av de andre som ventet. Halvparten av gjengen hadde<br />
skrudd opp på racernivå og forsvunnet etter bakkene.<br />
Den lange turen hjem var ikke så ille som fryktet. Utfordringen<br />
med kun tre gir er at første gir er – til tross for<br />
at det er det første – meget<br />
tungt i oppoverbakker! På<br />
dette tidspunktet omdøpte<br />
vi syklistene til Landsforening<br />
for solidariske<br />
syklister. Richard og de<br />
andre holdt følge med oss<br />
i baktroppen under hele<br />
turen, holdt motivasjonen<br />
oppe – og i ekte <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>ånd<br />
ga de en hjelpende<br />
hånd til andre syklister som<br />
trengte det på veien!<br />
Plutselig kom vi forbi<br />
Malvik <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>! Vi gledet<br />
oss til å hilse på våre kjære naboer, men lokalet var<br />
leid ut til dåp og vi fikk nøye oss med bildet. (Vel forbi<br />
Malvik fikk Ragnhild og jeg «is i rubben»og pauset på<br />
et gate kjøkken. Ikke bare fikk vi fylt på med sjokkis – vi<br />
fikk også delt ut kondomer til lokalungdommen!<br />
Med sjokkis i lomma og hverandres gode selskap,<br />
gikk resten av hjemveien smertefritt. Tusen takk til<br />
Syklistenes Landsforening for at vi fikk være med! Vi<br />
hadde det knallartig, vi er såre og slitne i hele kroppen<br />
og vi GLEDER oss til neste tur – forhåpentligvis med litt<br />
flere gir på sykkelen ;)<br />
CHeCk! may 9, 2010 by trondheim røde kors<br />
Ungdom<br />
Sykkelhilsen fra Ragnhild og Charlott õ-ó<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 27
FRIVILLIGHET<br />
Får ikke være frivillig i R<br />
En lov hindrer asylsøkere i å gjøre frivillig arbeid. Det<br />
går ut over Mashod Taheri og lokalsamfunnet i Bodø.<br />
Tekst Vivian Paulsen Foto Bjørn erik olsen<br />
bodØ: – Jeg gråt mye da jeg ble fortalt at jeg ikke<br />
kunne være frivillig lenger, forteller den afghanske<br />
asylsøkeren Mashod Taheri i Bodø til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>magasinet.<br />
Mashod jobbet som frivillig i bruktbutikken til<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Bodø i flere må<strong>ned</strong>er. Det var en velkommen<br />
aktivitet etter må<strong>ned</strong>er med passivitet på<br />
asylmottaket.<br />
– Det var fint å kunne hjelpe folk i butikken, sier<br />
Mashod. – Gamle mennesker som kom dit, klarte<br />
ikke å bære tunge ting, og jeg hjalp dem ofte med<br />
det. Det var veldig hyggelig å møte folk og prate med<br />
dem.<br />
De nesten 15 må<strong>ned</strong>ene i Norge har ikke vært<br />
preget av at folk har snakket spesielt mye til unggutten.<br />
Overgangen fra en liten landsby i Gaznyprovinsen,<br />
to timers kjøretur sør for Kabul i Afghanistan,<br />
har vært stor. Han sier at han liker å ha<br />
mange folk rundt seg, men det er få som prater til<br />
ham når han går på gaten.<br />
– Jeg blir så glad når noen snakker med meg.<br />
Det er en helt annen kultur her i Norge. Hele dagen<br />
går jeg rundt i byen, og ingen snakker med meg.<br />
Noen sa til meg at jeg bare skulle hilse på folk, så<br />
det gjør jeg. Det er jo litt rart, kanskje? Noen hilser<br />
tilbake, mens andre ikke sier noe. En mann sa til<br />
meg: «Kjenner vi hverandre?» Jeg sa nei, at jeg bare<br />
hilste på ham. Da sa han at det var greit, vi kunne<br />
hilse neste gang også, forteller Mashod. – Når jeg<br />
var i butikken, var det veldig bra. Da hilste jeg og<br />
pratet med folk.<br />
Forbud mot frivillig arbeid<br />
Mashod Taheri og andre asylsøkere har ifølge Utlendingsloven<br />
ikke lov til å jobbe som frivillig, noe<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> nylig oppdaget. Loven, som forbyr lønnet<br />
eller ulønnet arbeid for asylsøkere i venteperioden,<br />
definerer også frivillig aktivitet som ulovlig.<br />
Dette er først og fremst for å forhindre svart arbeid.<br />
– Dette betyr i praksis at alle uten oppholdstillatelse<br />
som ønsker å ta del i lokalt idrettsliv, kulturliv<br />
eller annen frivillig aktivitet, ikke har mulighet til<br />
dette. Det er synd for den det rammer, men like mye<br />
for lokalsamfunnet som går glipp av frivillige ressurser,<br />
sier president i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, Sven Mollekleiv.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har sammen med paraplyorganisasjonen<br />
Frivillighet Norge jobbet med å få forandret<br />
28<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
lovgivningen i over et år. I regjeringens fireårsplan,<br />
Soria Moria II-erklæringen, heter det at man skal<br />
«legge til rette for økt deltakelse og plikt til aktivitet<br />
for asylsøkere på asylmottak».<br />
– Det å utøve frivillig arbeid for en organisasjon,<br />
burde derfor være midt i blinken, mener Mollekleiv.<br />
For mange kan det å gjøre en frivillig innsats være<br />
en god måte å aktivisere seg på og finne innhold i<br />
hverdagen når man ikke har muligheten til å jobbe.<br />
I tillegg utgjør frivilligheten et viktig bidrag i lokalsamfunn<br />
over hele Norge.<br />
– <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> tar ikke standpunkt til avgjørelsen<br />
om noen får opphold eller ikke, men det er vår plikt<br />
å hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon,<br />
sier Mollekleiv videre. – Det at vi kan tilby dem en<br />
aktivitet, at de kan få være en del av samfunnet, betyr<br />
utrolig mye for dem, og samfunnet får jo igjen<br />
for det. Jeg finner det meningsløst at de ikke får anledning<br />
til å være hjelpsomme, kunne bry seg, kort<br />
og godt ta del i det frivillige arbeidet som alle andre<br />
i samfunnet.<br />
<strong>ned</strong>stemt<br />
Da <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> ble klar over at lovens omfang, fikk<br />
Mashod Taheri beskjed om at han dessverre ikke<br />
kunne hjelpe til mer i butikken.<br />
– Da gråt jeg, sier Mashod. – <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> ringte<br />
meg mange ganger og sa at jeg bare måtte komme til<br />
butikken og være der. Men jeg ville ikke bare sitte og<br />
se på, jeg ville hjelpe, så derfor har jeg ikke vært der<br />
mye siden. Jeg må respektere og akseptere reglene,<br />
men har jo veldig lyst til å hjelpe til.<br />
Ifølge asylmottaket hvor han bor, var han veldig<br />
langt <strong>ned</strong>e psykisk før han begynte i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-butikken.<br />
Etter må<strong>ned</strong>ene som frivillig, har han blitt<br />
totalt annerledes, men nå er han <strong>ned</strong>stemt igjen.<br />
Han prøver å få tiden til å gå nå når han ikke er i<br />
butikken fire dager i uken.<br />
– Jeg drar på biblioteket og låner bøker og hører<br />
på norske lydbøker. To ganger i uken er jeg på norskkurs<br />
og én gang på leksehjelp. Så har jeg jo Markus,<br />
som hjelper meg med norsken, sier Mashod.<br />
knyttet bånd<br />
Et støttepunkt i tilværelsen er den pensjonerte læreren<br />
Markus Lieng, som han møtte på torget i Bodø<br />
i fjor sommer.<br />
– Jeg må respektere og<br />
akseptere reglene, men<br />
har jo veldig lyst til å<br />
hjelpe til.<br />
Mashod Taheri
øde <strong>Kors</strong><br />
– Vi møttes da jeg først kom hit til Bodø. Vi snakket<br />
litt sammen, og han sa at han kanskje kunne<br />
hjelpe meg med å lære litt norsk, sier Mashod Taheri<br />
på imponerende brukbart norsk.<br />
Siden det har de tilbrakt mye tid sammen, og møtes<br />
rundt to ganger i uken. Markus synes Mashod<br />
lærer fort.<br />
– Vi låner bøker på biblioteket, men det er mange<br />
vanskelige ord som vi må gå gjennom. Han leser<br />
også mye norske aviser på nettet. Han har en del<br />
venner som han møter og spiller biljard med, og han<br />
trener mye. I vinter lånte han skiene mine og gikk<br />
på fjellet. Julaften var han hjemme hos min søster<br />
og familien vår, slik at det ble en spesiell dag for oss<br />
alle. Jeg synes han klarte seg veldig bra. Han er flink<br />
asylsøker: mashod<br />
taheri får ikke være<br />
frivillig fordi han er<br />
asylsøker.<br />
til å sysselsette seg slik at han ikke sover bort dagen,<br />
forteller Lieng.<br />
Han er imponert over hvor aktiv Mashod er.<br />
– Han er veldig integrert i samfunnet allerede, selv<br />
om han ikke får lov til å gjøre noe. Det er bedrøvelig<br />
at han ikke får lov til å være frivillig. Han liker å<br />
ha omsorg for folk; det bor en god sykepleier i ham,<br />
mener Lieng.<br />
Mashod synes det er en vanskelig tid, siden<br />
han nylig fikk avslag på søknaden om midlertidig<br />
arbeids tillatelse. Oppholdstillatelsen har han også<br />
fått avslag på.<br />
– Det er jo en usikker hverdag; jeg kan bli kastet ut<br />
når som helst. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og læreren prøver jo å hjelpe,<br />
men det er veldig usikkert for meg, forteller han.<br />
asylsøkere<br />
til norge<br />
n■Asylsøkere til Norge i 2009 var 17 170.<br />
n■De fleste kommer fra Afghanistan, Irak,<br />
Eritrea og Somalia.<br />
n ■ ca. 70 % menn, 30 % kvinner.<br />
n■I 2009 oppga 2400 personer at de var enslige<br />
mindreårige, noe som er en økning på<br />
400 personer (1374 enslige mindreårige i<br />
2008, 403 i 2007). 2010 har sett en <strong>ned</strong>gang<br />
i søknader fra denne gruppen.<br />
n■Totalt var det registrert 150 asylmottak i<br />
Norge fordelt på 129 kommuner ved utgangen<br />
av 2009.<br />
n■<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> samarbeider med 44 asylmottak.<br />
Kilder: www.udi.no, www.imdi.no<br />
innVanDrer-<br />
BeFolkningen<br />
i norge<br />
n■Det er 508 000 personer som nå er bosatt i<br />
Norge som enten har innvandret selv eller er<br />
født i Norge av innvandrerforeldre. Til sammen<br />
utgjør disse 10,6 % av befolkningen (mot<br />
460 000 eller 9,7 % i 2008).<br />
n■Gruppene er fordelt på 214 nasjonaliteter.<br />
n■ca. 233 000 personer har bakgrunn fra<br />
Europa.<br />
n■1 av 3 er i jobb.<br />
For mer informasjon, se www.ssb.no<br />
Markus, som han kaller bestefar, skyter inn: – Det<br />
er en tung periode både for ham og meg for tiden.<br />
Vi er blitt veldig knyttet til hverandre. Advokaten<br />
hans mener han kan anke oppholdstillatelsen. Det<br />
finnes jo håp, mener Markus Lieng.<br />
Selv har Taheri Mashod en drøm for framtiden:<br />
– Bestefar sier jeg kunne blitt en god sykepleier.<br />
Hvis jeg får bli i Norge, kan jeg kanskje studere til<br />
det? n<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 29
OMSORG<br />
Trofaste tralledamer<br />
To ganger i uken i over 40 år har<br />
Pat Olsen og Sonja Ramm trillet<br />
boktrallen på Martina Hansens<br />
Hospital i Bærum. Nå høster de<br />
to damene heder og ære.<br />
30<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
Tekst marianne Wellén<br />
Foto nevruz ebru aksu<br />
bÆrum: – Vi begynte med boktrallen i<br />
1986, forteller Pat Olsen. Da spurte daværende<br />
overlege dr Paus om Besøkstjenesten<br />
i Bærum <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> kunne tenke seg å starte<br />
med utlån av bøker til pasientene. – Vi førte<br />
alle bøkene med forfatter, tittel og tema for<br />
hånd inn i et register, husker hun. Sonja<br />
Ramm begynte i Besøkstjenesten i Bærum<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i 1967. – De første årene var jeg<br />
pasient venn på Bærum sykehus, men så<br />
kom jeg etter hvert hit til Martina Hansens<br />
Hospital, forteller hun.<br />
Pat Olsen og Sonja Ramm ble tidligere i år<br />
tildelt <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’ 40-årsnål i gull for lang og<br />
tro tjeneste i Besøkstjenesten i Bærum og for<br />
innsatsen for Pasientbiblioteket på Martina<br />
Hansens Hospital spesielt.<br />
korter VentetiDen:<br />
Pasient knut erik<br />
evensen blir anbefalt<br />
lesestoff av ranveig<br />
anderssen (t.v.) og<br />
Harriet Frogh.<br />
Fornøyde pasienter<br />
– Dette er et veldig flott tilbud, smiler pasient<br />
Knut Erik Evensen fra sykesengen. Han<br />
venter på operasjon og korter <strong>ned</strong> tiden med<br />
å lese bøker. Han velger et par bøker og noen<br />
blader fra den velfylte trallen, mest for å kikke<br />
i. Han regner ikke med at det er mange dagene<br />
etter operasjonen han skal være her.<br />
– Da jeg begynte i Pasientbiblioteket i 2002,<br />
fikk vi vår egen datamaskin av sykehuset, og<br />
nå er rundt 3000 titler lagt inn på data, forteller<br />
nåværende leder for Pasientbiblioteket på<br />
Martina Hansens Hospital, Ranveig Anderssen.<br />
– Vi har et veldig bra system som vi gjerne<br />
stiller til disposisjon og deler med andre<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-foreninger, sier hun.<br />
Bøkene ligger også på hjemmesiden til<br />
Martina Hansens Hospital og kan vises på<br />
skjermene over sengene til pasientene, i tillegg<br />
til at listene ligger i permer på venterommene.
– Mest populært er krim og<br />
kjærlighet, i tillegg til biografier<br />
og krigshistorie.<br />
– Vi er seks besøksvenner som går<br />
med trallene to ganger i uken, sier<br />
hun, og legger til at de låner ut rundt<br />
2000 bøker hvert år i tillegg til blader<br />
og tidsskrifter som jevnlig byttes ut.<br />
krim og kjærlighet<br />
– Vi må holde oss oppdatert og leser<br />
mye selv, forteller Sonja Ramm.<br />
– Biblio tektjenesten får tilskudd av<br />
sykehuset til å kjøpe inn nye titler, og<br />
vi leser omtaler og tråler mammututsalgene,<br />
forteller hun.<br />
– Mest populært er krim og kjærlighet,<br />
i tillegg til biografier og krigshistorie.<br />
Og selvsagt blader, tidsskrifter<br />
og ikke minst lydbøker, legger<br />
Ranveig Anderssen til.<br />
– Tralledamene fra <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> gjør<br />
en fantasisk jobb, forteller personaldirektør<br />
ved sykehuset, Ingvard Helland.<br />
– De deler ikke bare ut gode<br />
bøker eller selger snacks fra trallene,<br />
men sprer masse menneskelig varme<br />
og glede her på sykehuset, sier han,<br />
og inviterer alle <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-damene<br />
Ranveig Anderssen<br />
til festlig samvær en kveld i nærmeste<br />
framtid. – Det fortjener de virkelig,<br />
poengterer personaldirektøren. n<br />
Flere tilBUD: Det er ikke bare bøker<br />
som trilles rundt til pasientene; kiosktrallen<br />
er også et populært innslag.<br />
HeDret: Pat olsen (t.v.) og sonja ramm ble tildelt røde kors’ 40-årsnål i gull for<br />
sin innsats i Besøkstjenesten i Bærum røde kors.<br />
sUPertilBUD<br />
til deg med<br />
røde kors masterCard<br />
Avslappende spa<br />
i Sandefjord<br />
ANNONSE<br />
kun kr<br />
1495,-<br />
pr. person<br />
rica Park Hotel sandefjord ligger idyllisk til i hjertet av<br />
sandefjord, og er hotellet for deg som liker å nyte livet.<br />
Hotellet har en flott badeavdeling med et deilig oppvarmet<br />
saltvannsbasseng. Du finner også fasiliteter som tørrbadstue,<br />
steambadstue, solarier, fitness-senter, egen sPa-avdeling og<br />
bar med alle rettigheter.<br />
I helgene (fredag–mandag) i perioden august t.o.m. oktober 2010 tilbyr vi<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sine medlemmer spesialpris på SPA-pakke hos oss til kr 1495,-<br />
per person i dobbeltrom.<br />
prisen inkluderer<br />
• 1 overnatting i oppgradert rom<br />
• Herlig frokostbuffé<br />
• Lunsj inkl. kaffe<br />
for bestilling, kontakt hotellet på telefon 33 44 74 00<br />
eller send e-post til rica.park.hotel.sandefjord@rica.no<br />
Oppgi bookingkode: <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
• 30 min. facial behandling<br />
• 25 min. ryggmassasje<br />
• Fri inngang til badeavdelingen
ildsjelene<br />
På rekordtid ble<br />
Kultur-Norge stablet<br />
på bena, NRK sendte<br />
live fra Operaen og<br />
folk ringte inn en<br />
halv million kroner<br />
i minuttet til Haiti!<br />
Ekstremdugnaden<br />
Tekst marianne Wellén Foto olav a. saltbones<br />
n■Hvorfor ble dere så engasjerte i å hjelpe etter<br />
jordskjelvet i Haiti?<br />
Elin: Jeg ble grepet av TV-bildene, og det var så urettferdig<br />
at en så stor katastrofe skulle ramme et land som<br />
hadde så lite fra før. Man hadde så lyst til å forsøke å<br />
hjelpe.<br />
Alexander: Det brast da jeg så bildene på fjernsynet<br />
av barna som gikk alene rundt i ruinene. Og som firebarnsfar<br />
utløste det et ønske om å gjøre noe.<br />
n■Har dere gjort noe lignende før?<br />
Elin: Nei, jeg hadde ingen erfaring med bistand eller lignende<br />
arrangementer. Det var nytt.<br />
Alexander: Nei, ikke en veldedighetskonsert. Jeg har laget<br />
gratis reklamefilmer for <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og andre organisasjoner<br />
og en dokumentarfilm for Kirkens Nødhjelp i<br />
Afrika i forbindelse med at moren min jobbet i Guinea.<br />
32<br />
nAVn Elin Aamodt (35), jurist, daglig<br />
leder i GramArt (Artistenes Interesse-<br />
organisasjon), og Alexander Eik (38),<br />
regissør, jobber nå med en ny<br />
Varg Veum-film.<br />
AktuELLE Prosjektledere i aksjonsgruppe<br />
n for «Dugnad for Haiti», som<br />
samlet inn 22,7 millioner kroner til ofrene<br />
etter jordskjelvet i Haiti 12. januar. Ble<br />
hedret med Presidentens Plakett for<br />
initiativet og engasjementet.<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
n■Hvorfor valgte dere kirkens nødhjelp og<br />
røde kors?<br />
Elin: Fordi disse to organisasjonene har vært i Haiti i<br />
mange år og har et nettverk der. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> er best til<br />
å rykke ut raskt med feltsykehus og medisinsk hjelp<br />
til skadde og sårede.<br />
Alexander: Jeg ringte moren min, som har jobbet<br />
med bistand i 20 år, og det var disse to hun nevnte<br />
først. Men når det er sagt, ga vi også til Unicef og<br />
Flyktningehjelpen ut fra UDs liste over kvalifiserte<br />
bistandsorganisasjoner i Haiti. Organisasjonene ble<br />
selv enige om fordelingsnøkkelen dem imellom.<br />
n■Hva mener dere selv dere hadde å bidra<br />
med?<br />
Elin: Det var vårt engasjement, vår sterke entusiasme<br />
for prosjektet og vårt nettverk. Vi var ni personer som<br />
fordelte oppgavene mellom oss, og til sammen var<br />
det mange hundre personer som jobbet frivillig.<br />
Alexander: Nettverk, organisering og en stor dose<br />
entusiasme. Dagen etter at ideen var lansert, satt ni<br />
nøkkelpersoner rundt et bord og var i gang.<br />
n■Hvordan greide dere å få så mange på et så<br />
stort arrangement på så kort tid?<br />
Elin: Det var meningsfylt! Alle bidro, og det var en<br />
flott ting at alle gjorde det sammen. Vi ønsket også<br />
å gi mer enn penger; å gi Haiti en stemme. Og det<br />
gjorde vi ved å tromme sammen det beste Norge har<br />
å tilby av artister, sang og musikk.<br />
Alexander: Vi oppdaget fort at det lå en stor velvilje<br />
til prosjektet ute blant folk. Vi satte datoen for konserten<br />
kun ti dager fram i tid for å utnytte momentum.<br />
Hadde vi ventet en uke lenger, hadde nok ikke<br />
resultatet blitt det samme, tror jeg.<br />
n■Hva var den største utfordringen?<br />
Elin: Tiden var den største utfordringen. Vi visste
aleXanDer eik<br />
besøkte blant annet det<br />
psykososiale arbeidet i<br />
leirene. Her er han sammen<br />
med elin aamodt<br />
og ole Paus.<br />
at giverviljen henger sammen med medieoppmerksomheten<br />
og presseoppslagene om jordskjelvet. Og<br />
etter 14 dager stilnet det.<br />
Alexander: Det var å få det vist på fjernsynet på så<br />
kort tid, ettersom det krever et enormt stort apparat.<br />
Generelt var logistikken en utfordring.<br />
n■Hva var den største positive overraskelsen?<br />
Elin: Den enorme givergleden og velviljen fra hele<br />
Kultur-Norge, fra Operaen, NRK og Telenor som<br />
stilte med alt gratis. Dugnadsånden var magisk, og<br />
som Ane Brun sa det: Det er så godt med dugnad å se<br />
at det faktisk nytter!<br />
Alexander: At vi fikk Operaen og at NRK bestemte<br />
seg for å sende live, hvilket innebar at aksjonen<br />
fikk inn utrolige 22,7 millioner kroner. Jeg<br />
trodde jeg skulle gå i bakken da Telenor ringte<br />
etter konserten og fortalte resultatet. En stund<br />
kom det inn en halv million kroner i minuttet!<br />
n■Dere var nylig i Haiti og så selv ødeleggelsene<br />
etter jordskjelvet. Hva var de første, umiddelbare<br />
reaksjonene?<br />
Elin: At ødeleggelsene faktisk var større enn jeg kunne<br />
forestille meg. I Port-au-Prince, der det bor to millioner<br />
mennesker, var halvparten av alle husene totalt<br />
knust. Det å komme tett på de menneskelige lidel-<br />
sene, snakke med folk som hadde sett sine nære bli<br />
drept. Samtidig gjorde det inntrykk å se håpet og<br />
livsgleden. De bor i telt, men har tro på framtiden<br />
og takker for at hjelpeorganisasjonene er der.<br />
Alexander: Allerede i flyet før vi landet, da jeg så<br />
alle leirene med presenningene tett i tett. Det var<br />
rett og slett sjokkerende. Nede på bakken kom vi<br />
i kontakt med enkeltskjebnene, alle de som hadde<br />
mistet det lille det hadde fra før. Barn som mistet<br />
foreldre, foreldre som mistet barn ...<br />
n■Hva var inntrykkene av hjelpearbeidet?<br />
Elin: Enormt positivt og mer konkret enn jeg hadde<br />
trodd. Det var også positivt å se hvordan <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> involverer lokalbefolkningen og bidrar til at<br />
de kan hjelpe seg selv. Det imponerte meg hvordan<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> arbeider og hvor den langsiktige planen<br />
er å overlate driften av sykehuset til lokalbefolkningen<br />
i Haiti. Jeg ble også bergtatt av alle frivillige som<br />
hadde mistet sine nære, men som likevel ville bidra<br />
til å få ut hjelpen til sitt folk.<br />
Alexander: Mitt inntrykk er at bistandsorganisasjonene<br />
gjør en fantastisk innsats, men det er tydelig<br />
at det vil ta utrolig lang tid å få samfunnet opp<br />
og stå igjen. Jeg grøsser ved tanken på hvordan<br />
situa sjonen ville vært i Petite Goave hvis ikke <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong> hadde etablert feltsykehuset sitt der. Det er det<br />
eneste helsetilbudet befolkningen i det området har.<br />
Der blir flere liv reddet hver eneste dag.<br />
n■Hvordan var det å se de innsamlede pengene<br />
etter «Dugnad for Haiti» bli omsatt til å<br />
hjelpe jordskjelvofrene?<br />
Elin: Det var enormt stort, og viste at det er mulig<br />
å hjelpe. Hvis alle gjør litt, betyr det mye.<br />
Alexander: Det var bra. Samtidig så vi at behovet<br />
var stort, og selv om innsatsen er enorm, gjorde<br />
det sterkt inntrykk at ikke alle får hjelp. Det var<br />
provoserende å se at myndighetene ikke vil dele ut<br />
mat til de som sulter. Når alt kommer til alt, er det<br />
tyde lig at Haitis største utfordringer ligger på et<br />
– Det brast da jeg så<br />
bildene på fjernsynet av<br />
barna som gikk alene<br />
rundt i ruinene<br />
Alexander Eik<br />
politisk plan. Haitis største fiende er ikke naturen,<br />
men korrup sjonen.<br />
n■Ble dere trygge på at pengene kommer dit<br />
de skal og at «hver krone nytter»?<br />
Elin: Absolutt, nå er jeg helt trygg på at hver krone<br />
kommer fram til de som virkelig trenger det. Det<br />
eneste er at man har lyst til å gjøre så mye mer, nå<br />
som man ser at det virkelig nytter!<br />
Alexander: Ja, uten å ha sett noe regnskap, er det<br />
tydelig at hjelpen kommer fram. Nå er jo <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
og Kirkens Nødhjelp innstilt på et langvarig engasjement<br />
på Haiti, og jeg er overbevist om at det er<br />
det eneste rette.<br />
■n■Vil dere gjøre noe tilsvarende hvis en lignende<br />
(forhåpentligvis ikke) katastrofe skjer?<br />
Elin: Mitt hjerte og engasjement er i Haiti nå, og jeg<br />
har jobbet masse med dette siden januar og planlegger<br />
å reise tilbake i juli. Det er så mye ugjort der. Men jeg<br />
håper at det vi satte i gang kan inspirere andre til å gjøre<br />
noe når noe skjer. Det viktigste er at man gjør noe.<br />
Alexander: Det har jo tatt mye tid og krefter, men med<br />
familiens og jobbens velsignelse så: Ja! I tilfelle ny katastrofe,<br />
har vi tilrettelagt for å stable en organisasjon<br />
raskt på bena – en slags ABC i ad hoc-innsamling. n<br />
elin aamoDt ble<br />
barnas favoritt –<br />
og motsatt.
HAITI<br />
leVer tett: i de midler-<br />
tidige leirene står teltene<br />
tett. noen tåler regn, andre<br />
skjermer kun for sola. Åpne<br />
bål brukes til matlaging,<br />
og det er veldig trangt,<br />
overbefolket og kummerlig<br />
i leirene.<br />
Desperat mangel<br />
Mangelen på sikre landområder<br />
skaper svært<br />
vanskelige leveforhold for<br />
over en million hjemløse<br />
som bor i teltleirer.<br />
Tekst Ståle Wig Foto olav A. Saltbones<br />
34<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
HAItI: Nesten et halvt år etter det katastrofale jordskjelvet<br />
i Haiti, bor mennesker fortsatt under presenninger<br />
og i telt. Det er totalt 1300 slike leirer i Haiti,<br />
over 900 av disse bare i hovedstaden Port-au-Prince.<br />
– Behovet for å intensivere byggingen av nye hus<br />
blir enda tydeligere med regntiden som nå har satt inn<br />
for fullt. Kraftige regnskyll legger de enorme teltleirene<br />
under vann. Enkelte av leirene klarer seg relativt bra,<br />
mens andre steder fører vannmassene til ulevelige forhold.<br />
Vannet samler seg opp og blir fort en hekkeplass<br />
for malariamygg og vannbårne sykdommer, sier Sven<br />
Mollekleiv, president i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, som besøkte Haiti<br />
i mai.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> har siden jordskjelvet jobbet med å<br />
bedre leveforholdene i leirene, og skal samtidig bygge<br />
30 000 nye, solide boliger. <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Norge har bestemt<br />
seg for å bidra til å ta ansvar for dette.<br />
– Dessverre møter vi i flere tilfeller utfordringer når<br />
det gjelder å få tilgang til land å bygge på, sier Mollekleiv.<br />
Eiendomsretten til de sikre landområdene er fordelt<br />
på få hender i Haiti, og det er vanskelig å finne<br />
trygge steder å bygge.<br />
– Vi jobber nå derfor hardt for at myndighetene og<br />
privatpersoner som eier eiendommene signerer en<br />
avtale som gir oss rett til å bygge, slik at menneskene
– Materialene og mannskapene<br />
er klare. Nå er<br />
det helt avgjørende at vi<br />
får mulighet til å hjelpe<br />
de hjemløse med trygge<br />
boliger før orkansesongen<br />
tiltar.<br />
Sven Mollekleiv<br />
på boliger<br />
som trenger det får lov til å bo der og har papirer på at<br />
de ikke kan forvises, sier Mollekleiv videre.<br />
– Materialene og mannskapene er klare. Nå er det<br />
helt avgjørende at vi får mulighet til å hjelpe de hjemløse<br />
med trygge boliger før orkansesongen tiltar utover<br />
sommeren og høsten, sier Mollekleiv.<br />
Vedvarende behov<br />
Mollekleiv understreker at bidragene fra tusenvis av<br />
nordmenn har ført til stor forskjell i Haiti. Norges<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sitt sykehus i Petit Goave har behandlet<br />
over 5000 mennesker, og driften blir nå forlenget.<br />
Fortsatt får rundt 2000 mennesker behandling daglig<br />
moDell: På sykehusområdet<br />
i Petit goave har<br />
røde kors satt opp en variant<br />
av overgangsbolig. en<br />
enkel, men solid treramme,<br />
kledd med presenninger.<br />
Det finnes ulike varianter<br />
av disse husene.<br />
av <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-bevegelsen. Samlet sett har <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
hjulpet hundretusener med medisinsk bistand og det<br />
aller mest basale.<br />
Samarbeidet for de hjemløse, som ledes av <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>-bevegelsen, har gitt 900 000 mennesker nødly<br />
eller materiell til å sette opp nødly, som telt, byggematerialer<br />
og presenninger.<br />
– Samtidig vet vi at de desperate behovene hos de<br />
hjemløse vedvarer. Voksne og barn trenger psykososial<br />
oppfølging, slik at de kan få sjanse til å tro på<br />
morgendagen. De trenger hver dag rent vann, mat og<br />
solide tak over hodet, sier Mollekleiv. n<br />
leir: President i<br />
røde kors, sven<br />
mollekleiv, i en<br />
leir i Petit goave.<br />
BrannskaDD: På<br />
sykehuset i Petit goave.<br />
De vanskelige boforholdene<br />
gjør at mange barn<br />
ramler i bålet.
Ikke glem Irak<br />
– Det drepes dessverre nesten like mange i irak som i<br />
Pakistan og afghanistan, selv om de landene oftere når<br />
nyhetsbildet, sier magne Barth, leder for iCrC i irak.<br />
Tekst line Fransson Foto olav a. saltbones<br />
IrAk: Terroraksjoner og vold er fremdeles<br />
hverdagen for befolkningen mange<br />
steder i Irak. Hver dag eksploderer<br />
det bomber og folk angripes, uten at det<br />
lenger når særlig langt ut i nyhetsbildet.<br />
Men det er langt igjen før innbyggerne<br />
overalt i Irak kan føle seg trygge når de<br />
går til butikken eller til jobb og skole.<br />
Av nettopp den grunn er det bare den<br />
internasjonale <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-delegasjonen<br />
(ICRC) som opererer for fullt som uavhengig<br />
organisasjon i det krigsherjede<br />
landet.<br />
– Sikkerhetsmessig er<br />
Irak et av de vanskeligste<br />
stedene vi kan være<br />
i verden, sier nordmannen<br />
Magne Barth, leder<br />
for ICRC-delegasjonen<br />
i Irak.<br />
kampen om Bagdad<br />
Det er spesielt i hovedstaden<br />
Bagdad sikkerheten er vanskelig og<br />
ustabil, der det i gjennomsnitt er fire til<br />
fem terrorangrep daglig.<br />
– Det er farlig og vanskelig å jobbe i<br />
Bagdad. Men så lenge vi tror og mener<br />
at vi kan gjøre en meningsfull innsats<br />
som balanserer for risikoen, fortsetter<br />
vi vårt arbeid, sier Barth.<br />
Magne Barth er sjef for ICRCs Irakdelegasjon,<br />
som er den nest største<br />
36<br />
leDer: magne Barth<br />
jobber i irak for iCrC.<br />
ICRC-operasjonen i verden, etter Afghanistan.<br />
Her leder han 106 internasjonale<br />
delegater og 650 nasjonalt ansatte.<br />
– En av årsakene til at det er så viktig<br />
for oss å fortsette arbeidet i Irak, er at<br />
ICRC er den eneste internasjonale, uavhengige,<br />
nøytrale, humanitære organisasjonen<br />
som har et betydelig feltnærvær.<br />
FN har veldig store begrens ninger<br />
på egen sikkerhet og bevegelsesfrihet på<br />
grunn av sin vanskelige historie i Irak,<br />
sier Barth.<br />
iCrC-prosjekt i irak:<br />
Hovedsakelig prosjekt<br />
innenfor vann, helse og sanitær<br />
fra Bagdad og nordover.<br />
Kvinneprosjekt: Støtte til<br />
kvinnelige forsørgere på<br />
ulike måter. Et sted mellom<br />
én til tre millioner familier i<br />
Irak har en kvinne som familieoverhode<br />
etter at mannen er drept eller<br />
forsvunnet. I et tradisjonelt mannsdominert<br />
samfunn som Irak, gir dette<br />
sosiale og økonomiske problemer.<br />
Fangebesøk: 30 000 fanger ble besøkt i<br />
fjor. Samarbeid med irakiske og iranske<br />
myndigheter med søking etter sav<strong>ned</strong>e<br />
etter Iran/Irak-krigen og samarbeid<br />
med Irak og Kuwait om sav<strong>ned</strong>e etter<br />
Gulf-krigen i 1991. n<br />
Endelig<br />
gift<br />
etter mange års kamp for homofiles rett til<br />
ekteskap, seiret endelig kjærligheten. Josè maria<br />
Di Bello og alejandro Freyre ble sør-amerikas<br />
første homofile ektepar.<br />
Tekst Beatriz Jaquotot og linda Bekkevold Foto Privat<br />
ALLErEdE i 2007 presenterte Josè<br />
Maria Bello og Alejandro Freyre<br />
et forslag til endring av ekteskapsloven,<br />
fordi de mente den gikk imot<br />
loven om like rettigheter for alle.<br />
Men det skulle ta tre lange, krevende<br />
år før rettferdigheten seiret. Støtten<br />
fra kollegaene i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>, hvor de<br />
begge jobber, har vært uvurderlig.<br />
– Vi hadde ikke klart å kjempe<br />
denne kampen uten støtten fra våre<br />
nærmeste og kollegaene våre i <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>, forteller Di Bello.<br />
I tillegg til å ha jobbet i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
i syv år, har han vært med i ledelsen<br />
for «Jobb med helse og HIV» og<br />
koordinert det nasjonale HIV-programmet.<br />
Etter det første avslaget, ble lovforslaget<br />
på nytt avslått i oktober 2009.<br />
To dager senere så derimot lykken ut<br />
til å snu. En domstol i Buenos Aires<br />
hevdet at loven som hindret ekteskapet<br />
mellom personer av samme<br />
kjønn var grunnlovsstridig. Dermed<br />
godkjente doms tolen ekteskapet.<br />
ALLE KAN SEILE MED CHRISTIAN RADICH!<br />
Regattaene* og øvrige seilaser er for alle aldergrupper og begge kjønn:<br />
Stord - Trondheim 27.06. - 01.07.<br />
Trondheim - Antwerpen 03.07. - 10.07.<br />
Antwerpen - Ålborg* 13.07. - 21.07.<br />
Ålborg - Kristiansand 24.07. - 29.07.<br />
Kristiansand - Hartlepool* 01.08. - 07.08.<br />
Hartlepool - Oslo 10.08. - 15.08<br />
Priser fra kr 4400,-, alt inkludert.<br />
Gi deg selv en opplevelse for livet!<br />
Se www.radich.no eller ring oss på 22 47 82 70.<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
Endelig kunne Di Bello og Freyre<br />
begynne å planlegge bryllup – som<br />
egentlig skulle falle på verdens aidsdag,<br />
1. desember 2009.<br />
– Vi har begge HIV, og syntes at å<br />
legge bryllupet på denne dagen var<br />
en fin mulighet til å vise andre at det<br />
finnes håp, forteller Di Bello.<br />
ekteskapet sperret<br />
Men lykkerusen fikk en brå slutt.<br />
Dommer Marta Gomez Alsina hevdet<br />
det hadde skjedd en feil, og sperret<br />
ekteskapet i påvente av en gjennomgåelse<br />
fra Høyesterett.<br />
– Det var nok den tøffeste dagen i<br />
livet mitt. Vi begynte å miste håpet,<br />
innrømmer Bello.<br />
Men kjærligheten seiret til slutt.<br />
28. desember 2009 fikk paret medhold<br />
i en domstol i Ushuaia i provinsen<br />
Tierra del Fuego. Provinsens<br />
guvernør ba byfogden om å gjennomføre<br />
vielsen og registrere ekteskapet.<br />
n
Konflikthandtering i Rwanda<br />
JAnuAr 2010: I praksis har dette betydd<br />
å treffe igjen gode vener her i Butare,<br />
samt arrangering av fire fulle dagar<br />
og tre kveldar med workshop i konflikthandtering<br />
og mekling, maaaaange<br />
timar planlegging på kvardag og helg,<br />
12 fornøgde deltakarar, mykje artige<br />
aktivitetar og to stykk ganske så slitne<br />
ungdomsdelegatar dagen etter kursavslutning.<br />
Temaet for verkstaden var konfliktforståelse,<br />
følelsar i konflikt, kommunikasjon,<br />
mekling og instruktøropplæring,<br />
og er direkte henta frå<br />
Gatemeklings-eininga i Oslo <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>, som har som formål å lære opp<br />
ungdom til å handtere eigne og andre<br />
sine konfliktar utan å bruke vald.<br />
Eg har også teke kurs om mekling og<br />
konflikthandtering på universiteta i<br />
Oslo og Cape Town, så dette er noko eg<br />
brenn masse for og er skikkelig glad for<br />
å ha fått gjennomført, med super hjelp<br />
frå Sigri som skal ha stor honnør for å<br />
kaste seg uti det!<br />
Opplegget er basert på ein god blanding<br />
av forskjellige metodar, inkludert<br />
individuelt, par- og gruppearbeid,<br />
masse leikar, noko tavlebasert, rolle spel,<br />
testar og så vidare. Denne variasjonen<br />
gjer det lettare både for deltakarane og<br />
for oss å halde fokus og ha det artig,<br />
samt forhåpentligvis å få til mykje læring.<br />
Slik at sjølv om me merkar at det<br />
er ein del kulturforskjellar – kanskje<br />
ikkje minst i ein uvanthet med det å<br />
snakke om og fokusere på følelsar – så<br />
er det kjekt å få oppmuntrande kommentarar<br />
som «the best methodology I<br />
have ever seen» frå deltakarar.<br />
Spesielt spanande er det å ha konfliktverkstad<br />
i eit land med ei historie<br />
som Rwanda. Eit av ynskja deltakarane<br />
kom med i byrjinga av kurset, var å<br />
bruke konflikten i heimlandet som eit<br />
eksempel, noko både me og deltakarane<br />
kom inn på. Kurset fokuserer først<br />
og fremst på konfliktar i nærmiljøet og<br />
i ungdomskretsar, men mykje av konflikt-<br />
og meklingsteorien me brukar er<br />
meint å vere ganske universell opp til<br />
statsnivå og i internasjonale relasjonar.<br />
Det er ganske utfordrande å diskutere<br />
konflikt knytt opp til historia i landet<br />
Delegat: Eg heiter Harald Viken, er 28 år, frå<br />
Bud/Fræna/Møre og Romsdal, og eg er fram til juni<br />
2010 i Rwanda som <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> Ungdomsdelegat<br />
saman med Sigri Aurora Stokke Nilsen. For øvrig<br />
har eg akkurat fullført ein mastergrad i Peace and<br />
conflict Studies ved Universitetet i Oslo, har haiketommel<br />
og er nybyrjar på munnspel.<br />
Etter ei tid heime i Norge med familie og vener, kjennest det veldig bra å raskt ha<br />
komme inn i livet som ungdomsdelegat i Rwanda igjen, både sosialt og ikkje minst<br />
med <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-arbeid.<br />
rollesPel: «inn i ringen», ein artig øvelse som set kreativiteten på prøve,<br />
der deltakarane utforskar utfordringa som ligg føre.<br />
FOTO: SIGRI STOKKE NILSEN<br />
her, særlig når mange av dei me kjenner<br />
har mista både foreldre og søsken<br />
i folkemordet.<br />
Samtidig er det veldig sterkt, men<br />
positivt, når deltakarar opnar seg litt<br />
og deler sine syn og erfaringar på konflikten.<br />
Ikkje minst var det spanande å<br />
høyre om forskjellige måtar konfliktar<br />
har blitt løyst på her i landet. I familien<br />
har ei løysing tradisjonelt sett vore at<br />
svigerfar fungerar som meklar mellom<br />
ektefellar; i konfliktar mellom privatpersonar<br />
på landsbygda har eit råd av<br />
eldre gjerne samla seg for å vurdere<br />
saken, og der løysinga går ut på at den<br />
som forårsaka problemet symbolsk<br />
vartar opp dei andre med sorghum-øl<br />
som dei deler etter prosessen for å setje<br />
strek; og ikkje minst den svært interes-<br />
sante praksisen gacaca – ein tradisjonell<br />
metode brukt etter folkemordet som<br />
legg opp til at offer og gjerningsmenn<br />
fortel sine historier offentleg, for så at<br />
anerkjennelse og samfunnsarbeid blir<br />
tildelt, med fokus på at begge partane<br />
skal kunne gå tilbake til samfunnet og<br />
leve saman igjen. At folk her i dag lever<br />
så tett og fredeleg saman berre 15 år etter<br />
folkemordet, er noko det kan takast<br />
stor lærdom frå – også her i Norge, kvar<br />
kven som var ven og kven som var fiende<br />
under krigen kanskje endå ikkje<br />
har blitt gløymt.<br />
Etter fullført kurs skal det no bli<br />
spanande å sjå kva desse deltakarane<br />
får til av opplæring av andre, og eventuell<br />
mekling av konfliktar i sine miljø.<br />
Engasjementet har iallfall vore stort,<br />
og deltakarane sjølve har fokusert rett<br />
mykje på viktigheita av slikt arbeid her<br />
i landet for å dempe både fortidige og<br />
eventuelt framtidige motsetningar mellom<br />
folk.<br />
Juni 2010: No kan eg legge til at me<br />
no har byrja 12 timars Non-Vio lent<br />
Communication workshops på to secondary<br />
schools (ungdoms- og videregående<br />
skole) her i Butare, der sju av<br />
våre workshop-deltakarar no trenar<br />
opp til saman 24 yngre ungdommar i<br />
å handtere sine konfliktar på ein konstruktiv<br />
måte. Veldig spanande å sjå dei<br />
halde kurs på sitt eige språk, og eg blir<br />
jo litt stolt av at dei er så flinke! n<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 37<br />
delegatblogg
Bidrar<br />
Panto-penger til<br />
omsorg i din lokalforening?<br />
Meld fra til<br />
astarn@redcross.no<br />
– Uten denne samlingen<br />
hadde mange vært helt<br />
isolert. Flaskepant bringer<br />
Nøtterøys pensjonist kvinner<br />
til og fra ukas høydepunkt:<br />
Eldretreffet hos <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
Panto-penger gir skyss til el<br />
Tekst og foto line Fransson<br />
nØttErØy: Allerede 20 minutter før eldretreffet starter,<br />
stavrer ti kvinner i alderen 80–99 år seg fra taxien<br />
og inn til Nøtterøy <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sine romslige lokaler.<br />
Det er tid for ukas høydepunkt, som har pågått i 38 år.<br />
Det handler om å prate, spille bingo og spise hjemmesmurte<br />
smørbrød.<br />
Aashild Jacobsen (78) har ledet eldretreffet de siste<br />
19 årene. Arrangementet fanger opp de som ikke er på<br />
eldrehjem og som ikke får så mye besøk. For mange av<br />
kvinnene er dette den ene dagen i uka de kommer seg<br />
ut, sier Jacobsen.<br />
Bingo og kokekaffe<br />
Kokekaffe, nysmurte smørbrød med røykelaks, rekesalat<br />
og brunost. Hjemmebakte kaker og kringler.<br />
Samt bingo og loddsalg. De to og en halv timene har et<br />
tettpakket program.<br />
87-årige Frida Knudsen har gått på eldretreffet i<br />
16–17 år. Hun har vinnerlykke og går stadig hjem med<br />
gevinst, melder flere. 87-åringen savner tida de strikket<br />
sokker til trengende ute i verden.<br />
38<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
– Men vi er for gamle til det nå, vet du, ler Knudsen.<br />
– Vi har strikket mange poser sokker, ja. Jeg skal<br />
fortelle deg det, at vi er så takknemlige for å være<br />
her. Det gir oss noe å se fram til, i stedet for å sitte<br />
alene hjemme. Det bryter opp hverdagen og gir<br />
glede, sier hun.<br />
Panto-penger<br />
Inntil nylig ble kvinnene hentet i buss av kommunen.<br />
Men kommunekassa måtte slankes, og<br />
busstilbudet til <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>’ ukentlige eldretreff ble<br />
kuttet. Penger fra <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> sin Panto-aksjon ble<br />
redningen. Kvinnene hentes nå i taxi, finansiert<br />
av pengene som <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> Nøtterøy får inn gjennom<br />
sine tre Panto-automater samt en symbolsk<br />
sum fra deltagerne.<br />
– At ikke kommunen sponser skyss er dårlige<br />
greier. Å være her er forebyggende. Vi slipper å<br />
bli isolert eller havne på pleiehjem, sier 89-årige<br />
Marie Stangeby.<br />
Hun møtte Borghild Rossing på eldretreffet for<br />
flere tiår siden. Siden den gang har de vært gode<br />
venner. Praten går i ett. Latteren likeså.<br />
søskenFlokk: 89-årige<br />
marie stangebye (t.v) og<br />
99-årige Borghild rossing<br />
ble kjent med hverandre<br />
via nøtterøy røde kors’<br />
ukentlige eldretreff.<br />
– Ukas høydepunkt. Vi er<br />
som en stor søskenflokk<br />
og kan ikke ha det bedre,<br />
sier rossing.<br />
– Treffet betyr mye for meg. Vi er som en<br />
søsken flokk og kan ikke ha det bedre. Jeg gleder<br />
meg hver uke til å komme hit. Alle gjør det, sier<br />
Rossing.<br />
Treffets eldste kvinne har deltatt på tirsdagsmøtet<br />
siden hun sluttet på meieriet som 67-åring.<br />
Nå er hun 99. Fremdeles i fullt vigør, med stokk<br />
eller gåstol som eneste hjelpemiddel.<br />
– Vi har det herlig her. Du vet, det er jo vanskeligere<br />
å komme ut når vi er så langt opp i åra. Vi<br />
får deilig mat og godt selskap, sier Rossing.<br />
En kvinne på andre siden av bordet overtar ordet:<br />
– Jeg husker nøyaktig den dagen da jeg begynte<br />
i <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>. Da var sønnen min tre år. Det<br />
var 60 år siden. Her har vi det bra, sier hun.<br />
Panto-pris<br />
Panto-prisen for 2010 gikk til Nøtterøy <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>.<br />
Begrunnelsen var at de var gode på markedsføring<br />
og hadde oppnådd en høy markeds andel.<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> Nøtterøy har tre Panto-automater,<br />
som de regner med å få rundt 20 000 kroner i inntekter<br />
fra i året.
dretreff<br />
Sommeren er høysesong for panting, og<br />
jeg håper vi klarer å øke inntjeningen. Og vi<br />
bygger stadig ut, sier lederen i Nøtterøy <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>, Daniel Arnesen. n<br />
Ukas HøyDePUnkt: Hver tirsdag samles<br />
et titalls kvinner fra nøtterøy i øyas røde<br />
kors-lokale r. kommunen sluttet nylig å kjøre<br />
kvinnene til og fra treffet. Penger fra Panto<br />
ble redningen. nå hentes og kjøres kvinnene i<br />
innleid taxi, betalt av flaskepant.<br />
Fem tusen<br />
Panto-kroner rikere<br />
Etter to år som aktiv Panto-spiller, vant Kurt Einar<br />
Olsen fra Svolvær fem tusen kroner.<br />
Tekst Beatriz Jaquotot<br />
SVoLVÆr: – Jeg har vunnet flere ganger. Alt fra<br />
småpenger til 200–300 kroner. En gang vant jeg 500<br />
kroner også! Jeg koser meg godt ved pantemaskinen,<br />
forteller uførepensjonist Kurt Einar Olsen.<br />
Til tross for lang panteerfaring, måtte likevel den<br />
ivri ge støttespilleren få forklart at beløpet virkelig<br />
stemte, da en mye lengre kvittering enn vanligvis<br />
snek seg ut av automaten. Den inneholdt nemlig en<br />
ekstra null, og vinneren trodde han var blitt utsatt for<br />
en spøk.<br />
– Jeg løp bort til kassa for å spørre om det var sant.<br />
Fem tusen kroner! Det betyr ganske mye for en mann<br />
som meg, det, ler Olsen.<br />
smitteeffekt<br />
Helt siden Panto ble innført på alle Rema 1000 og<br />
utvalgte ICA og RIMI i 2008, har den 59 år gamle<br />
uførepensjonisten vært en trofast spiller. Hver eneste<br />
boks og flaske han har kommet over, har gått direkte<br />
til lotte riet. Noe som har sikret ham mange gevinster<br />
– og god samvittighet.<br />
– Kona og jeg er enige om Panto-ordningen, og<br />
vi syns det er en god sak at overskuddet går til <strong>Røde</strong><br />
<strong>Kors</strong>. Det er jo en vinn-vinn-situasjon, fastslår Kurt<br />
Einar Olsen.<br />
Og nå har engasjementet også smittet over på sønnen.<br />
– Han er helt vill, samler hver eneste flaske han<br />
kommer over og skal pante, pante, pante, forteller han.<br />
Men foreløpig har ingen Olsen kjenner slått premierekorden<br />
hans.<br />
Hva han derimot skal bruke den store gevinsten til,<br />
er han usikker på. Daglig nyter han livet som pensjonist,<br />
og sørger for både god middag og husarbeidet.<br />
Men som tidligere bankmann forsikrer han at pengene<br />
vil gå til en god sak.<br />
– Kanskje jeg skal spandere en ordentlig middag ute<br />
på kona. Det hadde vært flott. Ellers fyller jeg jo 60 år i<br />
mars, og da kommer de nok godt med, sier han.<br />
god nytte<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> i Svolvær er aktive i mange områder utenom<br />
Panto-innsamlingen. Distriktsleder Marit Olsen<br />
håper flere vil smittes av vinnerens engasjement, slik<br />
at lokalforeningen får inn litt ekstra ressurser og dermed<br />
kan styrke aktivitetene sin.<br />
– Vi har mange ulike aktiviteter og utstyr vi trenger<br />
penger til, og i tillegg har vi to hytter som sårt trenger<br />
vedlikehold, forteller hun.<br />
Lokalforeningen driver blant annet flyktninge guide,<br />
og ønsker å kunne arrangere flere fellesaktiviteter for<br />
flyktninger og nordmenn for å styrke personlige bånd<br />
og kompetanse om hverandre. Svolvær kommune<br />
har også nylig fått et mottak for enslige, mindreårige<br />
flyktninger. Dette er en gruppe som <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> også<br />
ønsker å kunne gi flere tilbud til.<br />
– Men selv om økte økonomiske ressurser kan hjelpe,<br />
er det ikke nok alene, fastslår Olsen. – Alle aktivitetene<br />
våre er basert på frivillig innsats, så i tillegg til<br />
penger, trenger vi også flere frivillige, sier hun. n<br />
Vant: kurt einar olsen og distriktsleder marit<br />
olsen.
LEVENDE HISTORIE<br />
Nansens største bragd<br />
I 1921 viste Fridtjof Nansen<br />
verden den russiske<br />
hungersnødens sanne<br />
ansikt. Men Vest-Europas<br />
regjeringer løftet knapt<br />
en finger for å hjelpe.<br />
Tekst Carl emil Vogt<br />
«Jo dypere jeg trenger inn i denne elendigheten, desto<br />
lengre og mørkere synes jeg det blir til bunnen, – jeg<br />
tør nesten ikke slippe erindringen og fantasien løs på<br />
alle de redsler jeg har sett med disse mine egne øine»<br />
skrev forskeren, forfatteren og polfareren Fridtjof<br />
Nansen (1861–1930) julen 1921.<br />
Han var akkurat kommet hjem fra en ekspedisjon<br />
40<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
gjennom is og snø – kanskje den aller farligste han<br />
noensinne gjennomførte. Ekspedisjonen denne gang<br />
hadde ikke gått gjennom arktiske strøk, men i de russiske<br />
vinterlandskapene langs den mektige elva Volga,<br />
der en av de verste sultkatastrofer i moderne tid herjet.<br />
Ble vitne til ufattelig lidelse<br />
I arbeidet med sine notater den julen, bearbeidet han<br />
inntrykkene – lettet over å være tilbake i Kristiania i<br />
god behold. Å snakke med døende og syke, å se likhauger,<br />
å gå gjennom tilsynelatende øde landsbyer<br />
– alt dette hadde vært forbundet med smitte-risiko.<br />
I menneskemengdene trivdes den smitte bærende<br />
lusa. To av Nansens reisefeller hadde pådratt seg<br />
flekktyfus og døde kort tid etter. Likevel var det ikke<br />
smittefaren, men det han hadde sett, som den 60 år<br />
gamle nordmannen forsøkte å beskrive:<br />
«Endeløse skarer av uthungrede mennesker,<br />
hjælpe løst, idiotisk stirrende, vandrende skeletter<br />
som sanseløst vakler ind i døden, deres eneste redning,<br />
mænd og kvinder, – men værst av alt: barn;<br />
sUlt: et russisk tog har<br />
ankommet med forsyninger,<br />
og sultne mennesker<br />
stimler rundt for å sikre<br />
seg sin del av matvarene.<br />
stakkars smaa utmagrede skabninger, stabbende<br />
omkring i sine filler paa gaterne eller landeveiene,<br />
uten maal og med – bare øine, søkende, bedende,<br />
anklagende, uforglemmelige øine!»<br />
Lidelsene var knapt mulig å skildre. Fridtjof<br />
Nansen forsøkte. Han ville ta opp kampen mot de<br />
mange og mektige motstanderne av Lenins (1870–<br />
1924) kommuniststat – og det var de fleste av Vest-<br />
Europas regjeringer – som nektet å hjelpe de sultende.<br />
Vestens nye fiende – kommuniststyret som<br />
var i ferd med å ta makten i Russland etter den<br />
blodige revolusjonen i 1917 – måtte først bekjempes,<br />
og deretter kunne sulten avhjelpes. Resul tatet<br />
var at millioner av mennesker måtte dø for sine<br />
lederes politiske synder.<br />
Fridtjof Nansen tenkte helt motsatt. I en tid da<br />
antikommunismen sto sterkt, var ikke det enkelt.<br />
russisk telegram med bønn om hjelp<br />
Engasjementet hans for sultofrene hadde begynt et<br />
halvt år tidligere, i juli 1921, da han mottok et tele-
gram fra Maksim Gorkij (1868–1936). Den russiske<br />
forfatteren hadde fått lov av Lenins regime<br />
til å be om hjelp utenfra: «Sørøst-Russlands<br />
kornåkre på steppen rammet av avlingssvikt etter<br />
tørke. Katastrofen truer millioner av russere<br />
med sultedød. [...] Jeg ber alle ærlige europeere<br />
og amerikanere om rask hjelp til det russiske<br />
folk. Gi brød og medisiner.»<br />
Nansen sendte appellen videre. Fordi sovjetregjeringen<br />
fram til få uker før hadde holdt tragedien<br />
skjult, slo nyheten <strong>ned</strong> som en bombe i<br />
verdenspressen. Samtidig svarte Nansen Gorkij<br />
at han skulle gjøre alt han kunne, men at bare<br />
amerikanerne kunne gi bistand som monnet.<br />
Med det tenkte Nansen på den senere presidenten<br />
Herbert Hoover (1874–1964) og hans<br />
regjeringsstøttede organisasjon American Relief<br />
Administration, som sto bak omfattende bistand<br />
til et <strong>ned</strong>kjørt Europa etter første verdenskrig.<br />
Hoover ønsket å bekjempe nøden i Russland og<br />
på den måten rive grunnen vekk under kommunistregimet.<br />
Det er derfor ikke til å undres over<br />
at Lenins kommunister i det lengste hadde villet<br />
unngå å be omverdenen om hjelp.<br />
Men etter hvert hadde de ikke lenger noe valg.<br />
Våren 1921 var situasjonen kritisk. Hungersnøden<br />
som bredte om seg vest og øst for Volga, i<br />
store deler av Ukraina og i Kaukasus, truet regimets<br />
diktatoriske makt. Selve revolusjonsverket<br />
fra 1917, da tsarveldet ble avskaffet, sto i fare.<br />
Bøndenes grusomme skjebne<br />
I 1921 var 80 prosent av Russlands befolkning<br />
fattige bønder. Siden skuddene i Sarajevo<br />
28. juni 1914, hadde de gjennomlevd verdenskrig,<br />
revolusjon og borgerkrig. 1917-revolusjonen<br />
førte til kaotiske omveltninger på<br />
landsbygda. Gods ble plyndret og brent, jord<br />
beslaglagt fra fattige bønder, og mange døde i<br />
voldelige sammenstøt. Under verdenskrigen<br />
endte hundretusener av russiske bondegutter<br />
i fangenskap i Tyskland og Østerrike-Ungarn,<br />
noe som førte til mangel på arbeidskraft og<br />
ytter ligere forverring av forholdene. Også den<br />
brutale borgerkrigen mellom kommunistenes<br />
røde armé og tsarvennlige styrker fra 1918 til<br />
1920 rammet landsbygda spesielt hardt.<br />
Under borgerkrigen beslagla røde styrker<br />
korn for å sikre forsyninger til byene, der folk<br />
sultet. Dette var en del av «krigskommunismen».<br />
Lenin forsto til fulle hva som kunne være<br />
konsekvensene: «Vi tok fra bøndene alt deres<br />
overskudd, og noen ganger til og med det som<br />
ikke var overskudd, men deler av det som var<br />
nødvendig for å gi bøndene mat.» Denne praksisen<br />
tok ikke slutt før godt etter innføringen av<br />
en mer liberal økonomisk politikk i mars 1921.<br />
anklager politikerne i sitt livs tale<br />
Samtidig rammet tørken sentrale deler av Russland,<br />
Ukraina og Nord-Kaukasus – først i 1920,<br />
så i 1921. Kanskje var så mange som 30 mil-<br />
lioner mennesker rammet av matmangel. Betydelig<br />
hjelp kom raskt fra USA, men i Europa<br />
hadde <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og Nansen problemer med å<br />
få regjeringene til å bidra.<br />
30. september 1921 holdt Nansen sitt livs<br />
tale. Stedet var Folkeforbundets forsamling i<br />
Genève, opprettet i 1919 og forløperen til De<br />
forente nasjoner (FN). Fra podiet i Salle de la<br />
Reformation slynget nordmannen sine anklager<br />
mot politikerne: «Fra dette sted appellerer<br />
jeg til regjeringene, til Europas folk, til hele verden<br />
om hjelp. Skynd dere å handle, før det er<br />
for sent å angre!»<br />
Stormende bifall fra tilhørerne på tribunene<br />
til tross: Regjeringslånene som skulle finansiere<br />
nødhjelpen uteble. Etter <strong>ned</strong>erlaget i Folkeforbundet<br />
måtte Nansen og medarbeiderne velge<br />
en ny strategi. Det var da det ble besluttet at<br />
Nansen skulle reise til sultområdene.<br />
I Russland ble han vitne til et samfunn i fullstendig<br />
moralsk oppløsning. Foreldre etterlot<br />
døende barn. Når husdyrene var fortært, spiste<br />
folk gress og bark. Til og med kannibalisme<br />
forekom. Tomme hus ble revet <strong>ned</strong> planke for<br />
planke, fordi naboene trengte ved.<br />
Tørken tidligere på året hadde forvandlet de<br />
fruktbare jordbruksdistriktene til ødemark med<br />
svidde avlinger og sprukken jord. I byene samlet<br />
tusener av flyktninger seg på jernbanestasjoner<br />
eller ved elvebreddene i håp om å komme<br />
seg til et sted der det fantes mat. Sanitærforholdene<br />
var elendige, sykdommene herjet.<br />
Og så kom vinteren – den ubarmhjertige russiske<br />
vinteren. Inn i dette hvite infernoet gikk<br />
Fridtjof Nansens ekspedisjon. Han ville se nøden<br />
og dokumentere lidelsen for å fortelle vesteuropeerne<br />
hva han hadde sett.<br />
Drar på nødhjelpturné i europa<br />
5. januar 1922 er det premiere på Nansens<br />
foredrag om sultkatastrofen. I Calmeyergatens<br />
Missionshus, Kristianias største forsamlingslokale,<br />
skildrer han for publikum de grusomme<br />
forholdene i de russiske områdene. Millioner<br />
av mennesker kan allerede være døde. Det er<br />
en moralsk plikt å handle: Europas regjeringer<br />
må tvinges til å bevilge penger. Og folk må gi så<br />
det monner.<br />
Det er ikke bare publikum som reagerer på<br />
de sterke lysbildene og filmopptakene gjort under<br />
reisen i Volga-området. Den norske regjering<br />
bestemmer seg – som første og, skal det<br />
vise seg, eneste europeiske land – for å hjelpe<br />
de sultrammede gjennom store lån slik Nansen<br />
ønsket. Andre regjeringer bidro gjennom private<br />
organisasjoner.<br />
Det hardtslående foredraget er starten på<br />
Nansens Europa-turné. Hovedslaget skal stå i<br />
Storbritannia, der Nansen allerede har heltestatus<br />
for sine arktiske bragder. Kan den britiske<br />
regjeringen overtales til å bidra, vil sann-<br />
<br />
synligvis andre stater følge etter.<br />
arven<br />
etter<br />
Fridtjof<br />
nansen<br />
nansens innsats og nansen-<br />
passet la grunnlaget for dagens<br />
internasjonale flyktninge-<br />
lovgivning.<br />
Parallelt med hjelpearbeidet med hungersnøden i<br />
Russland og Ukraina, arbeidet Fridtjof Nansen i regi<br />
av Folkeforbundet (FNs forløper) med hjemsendelsen<br />
av krigsfanger etter første verdenskrig. 430 000 krigsfanger<br />
kunne vende hjem under hans ledelse. Nansen<br />
ble også Folke forbundets første høykommissær for<br />
flyktninger i 1921.<br />
I 1922 ble Nansen-passet til – et identitetsdokument<br />
som ga statsløse flyktninger grunnleggende<br />
juridiske rettigheter og mulighet til å reise. Etter hvert<br />
anerkjente så godt som alle verdens regjeringer passet,<br />
og det ligger til grunn for vår moderne internasjonale<br />
flyktningelovgivning. Til å begynne med arbeidet<br />
Nansen og hans høykommissariat utelukkende for<br />
russiske flyktninger i Europa, men etter hvert ble mandatet<br />
utvidet og nye flyktningegrupper inkludert.<br />
Etter Nansens død i 1930 brøt Folkeforbundets<br />
flyktningearbeid sakte sammen. Det ble for eksempel<br />
gjort lite eller ingenting for jødiske flyktninger<br />
fra Tyskland. Først med FNs flyktningekonvensjon<br />
av 1951, ble det laget en allmenn definisjon av<br />
flyktninge begrepet og slått fast hvilke rettigheter og<br />
plikter en flyktning har i vertslandet. Både konvensjonen<br />
og FNs Høykommissær for flyktninger – organet<br />
som skal sikre at flyktninger behandles i tråd med<br />
internasjonale regler – bygger på Fridtjof Nansens<br />
innsats i mellomkrigstiden.<br />
fortsatt hjelp til russland<br />
Nesten 90 år etter Fridtjof Nansens innsats for<br />
sultofre i Sovjet-Russland, er det fortsatt et stort<br />
fattig domsproblem i landet. Sovjetunionens kollaps i<br />
1991 førte til massearbeidsledighet og fattigdom, og<br />
Norges <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> bidro umiddelbart med engangsforsendelser<br />
av nødhjelp til Nordvest-Russland.<br />
Fra 1998 har Norges <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> etablert et samarbeid<br />
med Russisk <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> med fokus på matvarehjelp<br />
til vanskeligstilte barn. Nesten 200 kantiner fra<br />
Murmansk i nord til Kaliningrad i sør har sørget for ett<br />
daglig, varmt måltid til opptil 7000 russiske barn.<br />
Arbeid mot rusmisbruk og forebygging av HIV/<br />
AIDS er også en del av hjelpearbeidet.<br />
Disse hjelpeprogrammene fortsetter i dag, mens<br />
aktivitetstilbud og annen støtte til sårbare familier<br />
trappes opp. n<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10 41
Nansens status hadde helt siden<br />
1890-tallet gitt ham tilgang til ledende<br />
britiske politikere, og paradoksalt nok<br />
– for den liberale Nansen – særlig i<br />
det konservative partiet. Nå fikk han<br />
mindre støtte hos mange av sine tradisjonelle<br />
kontakter. De oppfattet Nansens<br />
hjelpearbeid i Sovjet-Russland<br />
som «mat til bolsjevikene». Bolsjevik<br />
var navnet på medlemmer av Lenins<br />
kommunistparti, men var raskt blitt et<br />
skjellsord i Europa.<br />
Den liberale statsministeren David<br />
Lloyd George (1863–1945) viste derimot<br />
sympati for Nansens prosjekt ved<br />
å ta imot ham til lunsj i Downing Street<br />
nr. 10, men hadde kun moralsk støtte å<br />
tilby. Finansiell støtte måtte nordmannen<br />
selv skaffe ved å påvirke parlamentet.<br />
Og for å få til det, måtte den<br />
britiske opinionen vinnes.<br />
Foredragsturneen ble en triumf. Den<br />
startet i Londons Queen’s Hall 31. januar,<br />
og gikk derfra til en lang rekke byer.<br />
Seansen i Liverpool 2. februar ble skildret<br />
slik i en rapport: «Hundrevis av<br />
personer klarte ikke komme inn i forsamlingssalen.<br />
Filmene og lysbildene<br />
måtte fremvises to ganger. Det var en<br />
slik suksess at tilhørerne ga bort sine<br />
smykker ved utgangen, og dr. Nansens<br />
bil ble i lengre tid oppholdt av en jublende<br />
folkemengde.»<br />
I Manchester talte han ved ankomsten<br />
for 1100 skolegutter og senere<br />
på dagen for mer enn 3000 tilhørere.<br />
15 000 sto i mer enn to timer i håp om å<br />
komme inn, og et ekstranummer måtte<br />
arrangeres. 16. februar ble turneen i<br />
Storbritannia avsluttet i Westminsters<br />
Central Hall i London. Etter det ventet<br />
Paris, Haag, København, Stockholm<br />
og Genève. Den norske avisen Tidens<br />
Tegn slo fast at Nansen nå var blitt «en<br />
av verdens forgrundsfigurer».<br />
tidenes humanitære aksjon<br />
Innsatsen til tross – Nansen fikk ikke<br />
parlamentet i London til å bevilge<br />
kreditter. Planen han og hans medarbeidere<br />
hadde lagt for å redde ofrene<br />
for katastrofen, kunne ikke gjennomføres<br />
siden ingen andre regjeringer<br />
enn den norske ga lån.<br />
Nansens medarbeidere måtte fortsette<br />
med innsamlede midler. De fikk<br />
hjelp fra en rekke organisasjoner som<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong> og Redd Barna og store<br />
britiske organisasjoner. På denne<br />
måten klarte Nansen og organisasjonene<br />
han samarbeidet med å levere<br />
77 000 tonn korn til sultområdene,<br />
eller omtrent 13 prosent av de totale<br />
leveransene fra utlandet i perioden<br />
HUngersnøD en sju år gammel gutt, funnet på jernbanestasjonen i samara,<br />
døende av sult og utmattelse. Fra nansens reise i området langs elva Volga i 1921.<br />
42<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
1921–1923. Mer enn 80 prosent av<br />
hjelpen kom fra American Relief Administration.<br />
Da hjelpeoperasjonen var på sitt<br />
mest intense, ga amerikanerne mat til<br />
mer enn elleve millioner mennesker<br />
daglig. Nansen og organisasjonene<br />
han samarbeidet med sørget på det<br />
meste for mat til flere hundre tusen<br />
mennesker – også det en formidabel<br />
innsats. Det er umulig å sette tall på<br />
hvor mange menneskeliv som ble<br />
reddet, men amerikanernes engasjement<br />
skal være den største nødhjelpsopera<br />
sjon til dags dato.<br />
Å beregne antall dødsofre innebærer<br />
stor usikkerhet. Nyere tall tyder<br />
på at fem millioner kan ha omkommet<br />
av sult og hungersrelaterte sykdommer.<br />
Tragedien blir ikke mindre når<br />
vi tenker på at sultkatastrofen langt<br />
på vei var menneskeskapt. Lenins bolsjeviker<br />
ignorerte lenge nøden. Da de<br />
etter hvert slapp inn utenlandsk hjelp<br />
og opprettet egne hjelpekomiteer, var<br />
det i seneste laget.<br />
Fredsprisen var moralsk støtte<br />
Nansen gjorde sitt beste for å få regjeringer<br />
til å hjelpe. I dette mislyktes<br />
han, hvis man ser bort fra den norske<br />
regjeringens bidrag. Men hans heroiske<br />
innsats huskes med rette. Han er<br />
fremdeles et symbol for humani tære<br />
organisasjoner.<br />
FriVillige: i saratov i russland<br />
blir det losset mat ved matlageret<br />
til redd Barna i 1922. til venstre<br />
står Fridtjof nansen, utnevnt av det<br />
internasjo nale røde kors til å lede<br />
hjelpe arbeidet i landet.<br />
Vår moderne flyktningelovgivning<br />
og FNs Høykommissær for flyktninger<br />
er resultater av arbeidet Nansen<br />
deltok i på 1920-tallet. Og det var<br />
hungersnøden i Russland som for<br />
alvor unnfanget humanisten Nansen.<br />
Da ble hans berømte slagord til:<br />
«Neste kjærlighet er realpolitikk».<br />
Da Fridtjof Nansen ble tildelt Nobels<br />
fredspris for 1922, var den i stor<br />
grad ment som moralsk støtte til hans<br />
arbeid mot hungersnøden – et arbeid<br />
han sto midt oppe i. Prisen det året<br />
minner slik sett om fjorårets. Som<br />
Barack Obama (1961–), fikk Nansen<br />
prisen for arbeid verden ikke kunne<br />
ane utgangen av. Ettertiden viste at<br />
pristildelingen til Nansen var en riktig<br />
beslutning.<br />
De ti siste årene av sitt liv brukte<br />
Nansen sin status som internasjonal<br />
berømthet til å arbeide for mennesker<br />
i nød – flyktninger, sultofre og krigsfanger.<br />
Han fortjener å bli husket som<br />
internasjonalist og humanist, minst<br />
like mye som han huskes som den<br />
unge våghalsen som gjorde kar stykker<br />
i isødet. n
magetrøbbel, mens Bitterstern brukes når du har spist eller drukket for mye og føler deg uvel.<br />
Trenger du litt hjelp i hverdagen?<br />
Da kan CityMaid være noe for deg!<br />
erien her...<br />
For mer informasjon: www.soma.no tlf: 69 23 27 70<br />
Ta kontakt<br />
i dag!<br />
- Få rabatt på<br />
vindusvask!<br />
Bestill NÅ!<br />
Frisk mage www.citymaid.no<br />
før, under og<br />
etter ferien!<br />
e aldersspesifikk probiotika:<br />
i utlandet<br />
yelsesbesvær<br />
ke immunforsvaret - Hjemmeservice, husvask m.m<br />
etter antibiotikakurer<br />
- Storrengjøring - fl yttevask - vindusvask m.m<br />
anser i tarmen - Hjemmehjelpstjenester og ved lett<br />
som:<br />
- Innkjøp og enklere matlaging, følge til lege, sosialt samvær, og andre<br />
arr oppgaver som du har behov for. Velkommen til oss!<br />
Med hjemmehjelpsvedtak, lik egenandel som kommunen. Enkelt å bytte hjemmehjelp.<br />
som bidrar til å opprettholde<br />
ter som er Tlf.:Hjemmeservice: gunstige for for-<br />
4000 6330<br />
r og etter ferien for å unngå<br />
Tlf.: Hjemmehjelpstjenester direkte:<br />
for mye og Hjemmehjelp føler deg uvel. Oslo/Akershus: tlf.: 46 44 55 10 Stavanger: 98 07 37 90<br />
Hjemmehjelp Bergen: tlf.: 98 29 77 80<br />
For å få tilsendt brosjyre: hjemmehjelp@citymaid.no<br />
on: www.soma.no tlf: 69 23 27 70<br />
Tilbud<br />
Kjøp valgfri Probiotika:<br />
og få med GRATIS<br />
reiseveske og<br />
10 ml. Bitterstern<br />
(Verdi kr 97,-)<br />
Oslo Akershus Drammen Østfold Bergen Stavanger Trondheim<br />
FOR GODT VOKSNE<br />
Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser.<br />
Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med<br />
bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives.<br />
Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell.<br />
Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to<br />
uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren?<br />
Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren.<br />
Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og<br />
Kristiansand.<br />
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50<br />
eller www.vitaltour.no<br />
Spesialtilbud<br />
til medlemmer<br />
av <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
FOR GODT VOKSNE<br />
Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og Langtidsreiser.<br />
Hos oss blir du alltid tatt godt vare på. Vi gir deg assistanse med<br />
bagasjen og tilbyr et fullpakket aktivitetsprogram, alt for at du skal trives.<br />
Bo flott på et av våre utvalgte hotell eller leilighetshotell.<br />
Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og Mallorca. Velg mellom en eller to<br />
uker, eller hvorfor ikke feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren?<br />
Allerede nå kan du bestille din reise for høsten og vinteren.<br />
Direktefly fra Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord/Torp og<br />
Kristiansand.<br />
Bestill katalog i dag! Tlf. 56 57 47 50<br />
eller www.vitaltour.no<br />
Magasinet Levende Historie samarbeider med <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>. Vi gir<br />
deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende.<br />
For historien er like sammensatt og spennende som en roman:<br />
overraskende, forførende, vakker – og dessverre – grusom.<br />
Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss.<br />
Tegn 1-års spesialabonnement i<br />
dag for <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-medlemmer:<br />
kun kr 295, normalpris kr 545.<br />
Kommer ut 6 ganger per år.<br />
Send bestilling på e-post til:<br />
inlunde@online.no<br />
Bestilling per post: legg kupongen<br />
under i konvolutt og send til:<br />
Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo<br />
✓<br />
✁<br />
Klipp ut kupong og send til Levende Historie<br />
Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295.<br />
Navn: .......................................................................................................................<br />
Adresse: ..................................................................................................................<br />
Postnr.: .................. Poststed: ................................................................................<br />
Tlf.: ........................ E-post: ....................................................................................<br />
www.levendehistorie.no<br />
Spar<br />
kr 250!
Endelig kan du få tilgang til investeringsmulighetene som har<br />
vært forbeholdt de rikeste.<br />
Endelig kan du få tilgang til investeringsmulighetene som har<br />
vært forbeholdt de rikeste.<br />
Suksess!<br />
Vi kan dokumentere hemmeligheten bankene ikke vil du skal se!<br />
Vi kan dokumentere hemmeligheten bankene ikke vil du skal se!<br />
Ønsker du å få informasjon om hvordan<br />
du kan få investert dine penger riktig,<br />
Ønsker eller ønsker du å få du informasjon i tillegg å starte om hvordan din<br />
egen du kan bedrift få investert slik at du dine kan penger jobbe hjemme- riktig,<br />
fra eller når ønsker du vil du og i tjene tillegg en å liten starte årslønn din<br />
egen på ett bedrift par må<strong>ned</strong>er? slik at du Vi kan ønsker jobbe å hjemme- komme<br />
fra i kontakt når du med vil og deg tjene som en liker liten utfordringer, årslønn<br />
på ønsker ett par personlig må<strong>ned</strong>er? utvikling Vi ønsker og liker å komme<br />
i å kontakt reise. Vi med har deg konferanser som liker og utfordringer, seminarer<br />
ønsker over hele personlig verden i utvikling tillegg til og Norge. liker<br />
å reise. Vi har konferanser og seminarer<br />
over Lyst å hele bli med verden til Jamaica i tillegg til i juli Norge. hvor<br />
noen av verdens rikeste mennesker<br />
Lyst holder å bli foredrag med til og Jamaica forteller i juli sine hvor<br />
noen hemmeligheter av verdens til rikeste suksess? mennesker<br />
holder foredrag og forteller sine<br />
hemmeligheter til suksess?<br />
Internett:<br />
www.DinSuksess.com<br />
Internett:<br />
Mail:<br />
www.DinSuksess.com<br />
info@dinsuksess.com<br />
Mail:<br />
Telefon:<br />
info@dinsuksess.com<br />
99 55 11 79<br />
Julia Navarsete<br />
Telefon:<br />
99 55 11 79<br />
Julia Navarsete<br />
«Den eneste veien til virkelig rikdom<br />
er å ha sin egen bedrift og investere<br />
«Den smart» eneste veien til virkelig rikdom<br />
er å ha sin egen Donald bedrift Trump og & investere Robert Kiyosaki<br />
smart»<br />
Vi har samlet sammen Donald Trump de & beste Robert av Kiyosaki de<br />
beste i verden innen sin bransje for å<br />
Vi kunne har samlet gi deg de sammen beste mulighetene de beste av de for<br />
beste å virkelig i verden lykkes. innen sin bransje for å<br />
kunne gi deg de beste mulighetene for<br />
å Vi virkelig er ikke lykkes. suksessrike før du er det!<br />
Vi I dag er er ikke din suksessrike mulighet for før å gjøre du er det!<br />
forandringene du vet du fortjener.<br />
I dag er din mulighet for å gjøre<br />
forandringene du vet du fortjener.<br />
ANNONSER
De tre første som blir<br />
trukket ut, vinner en<br />
førstehjelpspose.<br />
løsning kryssord 1/2010:<br />
Vinnere av<br />
kryssord 1/2010 ble:<br />
Gerd Dybdahl<br />
Haugomgt. 6<br />
1811 Askim<br />
Anne Berit Kronborg<br />
Vikersundgt. 28<br />
3370 Vikersund<br />
Borghild M. H. Brennekåsa<br />
Moen<br />
3697 Tuddal<br />
nAVn<br />
AdrESSE<br />
poStnr/StEd<br />
46<br />
kryssord<br />
RøDE KORS-MAGASINET 02.10<br />
LØSnIngEn SEndES<br />
innen 1. juli 2010 til:<br />
<strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong>-magasinet<br />
Norges <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
Postboks 1 Grønland<br />
0133 Oslo<br />
Merk konvolutten «Kryssord 2/2010»
ludensreklame.no<br />
ALLE KAN SEILE MED CHRISTIAN RADICH!<br />
Regattaene* og øvrige seilaser er for alle aldergrupper og begge kjønn:<br />
Stord - Trondheim 27.06. - 01.07.<br />
Trondheim - Antwerpen 03.07. - 10.07.<br />
Antwerpen - Ålborg* 13.07. - 21.07.<br />
Ålborg - Kristiansand 24.07. - 29.07.<br />
Kristiansand - Hartlepool* 01.08. - 07.08.<br />
HVER FABIA Hartlepool HAR SIN - Oslo EGEN HISTORIE 10.08. Å FORTELLE - 15.08<br />
Nye Fabia Priser GreenLine fra forteller kr 4400,-, om å alt ta ansvar, inkludert. om å tenke langsiktig på miljø og økonomi, og om ny teknologi som gir et CO2-utslipp på<br />
bare 89 g/km. Er det din historie? Den nye Fabia-familien byr på mange muligheter, til priser fra 159.900 kroner. Det finnes en Fabia for alle.<br />
På fabia.no får du hjelp til å velge den riktige for deg. Bruk gjerne mobilen.<br />
Gi deg selv en opplevelse for livet!<br />
Prisen er veiledende levert Oslo inkludert frakt og leveringsomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Finansiering gjennom Škoda Finans.<br />
Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Forbruk og CO2 utslipp: 0,38 - 0,59 l/mil og 89 – 139 g/km<br />
Se www.radich.no eller ring oss på 22 47 82 70.<br />
NYE FABIA GREENLINE<br />
NATURELSKEREN<br />
USMINKET<br />
BEST ØKONOMI<br />
TENKE LANGSIKTIG<br />
MILJØ<br />
GLOBAL<br />
SMART<br />
LAVT UTSLIPP<br />
FREMTID<br />
VERDIER<br />
SIMPLY CLEVER<br />
Gi deg selv<br />
muligheter<br />
Har du opparbeidet en økonomisk plattform du<br />
ønsker å bevare inn i alderdommen?<br />
Vi hjelper deg å finne spareformen som gir best<br />
avkastning tilpasset dine fremtidsplaner.<br />
Sjekk mulighetene på Landkredittbank.no<br />
eller ring 815 52 244.<br />
ANNONSER
Originalen<br />
- et steg videre!<br />
Nye RAV4 Vanguard<br />
Den originale 4X4 har tatt skrittet enda videre. RAV4 Vanguard<br />
er en kraftpakke av en bil, med et attraktivt utseende og gode<br />
kjøreegenskaper. Den er perfekt for både by og landevei, har<br />
intelligente kupéløsninger og omfattende sikkerhetsutstyr.<br />
*Toyota er nr. 1 i AutoIndex 2010. Norges og Skandinavias største eiertilfredshetsundersøkelse.<br />
Det er 4. gangen vi vinner.<br />
www.toyota.no<br />
Veil pris lev. Oslo: RAV4 fra kr 366 100,-. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.500,-. Forbruk blandet kjøring: fra 0,60 l/mil utslipp CO2 fra 159 g/km.<br />
Gjelder 2.2 l D-4D.Avbildet modell er med ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.<br />
B-Blad<br />
returadresse:<br />
Norges <strong>Røde</strong> <strong>Kors</strong><br />
Medlemsservice<br />
Postboks 1 Grønland<br />
0133 Oslo<br />
Med et stort utvalg motorer med Toyota Optimal Drive, er du<br />
garantert å finne en som passer ditt behov perfekt. Kom innom din<br />
lokale Toyota-forhandler og prøvekjør i dag, så vil du raskt skjønne<br />
hvorfor originalen fremdeles er her, bedre enn noensinne.<br />
INDEX 2010