Gamle kolleger fra Shellraffineriet treffes jevnlig. På kreftavdelingen.

«Denne saken er som
røykeskader er for
tobakksindustrien:
En erstatning vil føre
til et ras av andre krav.
De kan ikke innrømme
Paulsen noen ting.
Jeg er toppen av et isfjell.»
ken er som røykeskader er for tobakksindustrien:
Én erstatning vil føre til et ras
av andre krav. De kan ikke innrømme
Paulsen noen ting. Jeg er toppen av et isfjell.
– Hvorfor snakker ikke andre fra raffineriet
like fritt som deg?
– Fordi jeg har sluttet i Shell. Jeg var anleggsgartner
og maskinsjef før jeg ble syk.
Andre har fine pensjoner, Shell har et tak
på dem. Selskapet er kjent for å ha en lojal
bedriftskultur.
Vi stanser bilen like utenfor den gamle
hovedporten. Et falmet skilt minner fremdeles
om alle de strenge forbudene: Røyking,
fotografering, alkohol og hastigheter
over 30 forbudt.
Bilbelte påbudt.
– Her var den gamle evakueringsveien.
Her var det treningssenter. Her lå kontoret.
Paulsen er fremdeles en sikker guide,
selv om raffineritomta nå bare er en
eneste stor anleggsplass.
– Der sto pipa.
PIPA FALT 3. MAI 2001. Det samme året fikk
Paulsen konstatert blærekreft.
Svulsten ble oppdaget under en operasjon,
etter at han i en tid hadde hatt ulike
plager som legene mente kunne relateres
til prostatakjertelen. Svulsten satt i blæreveggen
og viste seg å være av den hissige
typen.
– Kirurgen som opererte meg spurte:
16 pluss
25. mai
2007
Alv Harald Paulsen,
tidligere raffineriarbeider
De første årene fikk raffineriet råolje fra Nigeria, Oman, Iran og Irak.
Paulsen, har du arbeidet
mye med bensin?
– Jeg har vasset i bensin.
Alv Harald Paulsen peker
på de fire lagringstankene
som er sprengt inn i fjellet.
Maskiner fra T. Stangeland
arbeider fremdeles for fullt
rundt dem.
Hver av tankene rommet
55.000 kubikkmeter. Det var
her den første olja ble pumpet
opp en oktober dag i
1967. Råolja lå alltid en
stund i tankene for å utskille
vann før oppvarmingen.
– Vi fikk olje fra Nigeria,
Oman, Iran, Irak og Venezuela
den første tiden. Olje
med veldig høyt benzeninnhold
i forhold til nordsjøoljen
– opptil 10 prosent,
opplyser Paulsen.
Råolje fra Nordsjøen, som
ifølge Shell er blant de reneste
i verden, tok anlegget
imot først ut på 1970-tallet.
– Inn i de fjelltankene
gikk vi for å tørke opp vann
etter at de var blitt spylt
innvendig. Går du slik i 5-6
timer, blir du bra...
– Ruset?
– Ja.
– Hadde dere ikke beskyttelse?
– Ingenting.
– Hadde ikke – eller brukte
ikke?
– Hadde ikke. Vi hadde
hansker, men det var lærhansker
og med en gang vi
fikk bensin på dem, trakk
det gjennom. Nevene var
helt hvite og tørket inn når
vi sølte.
Til andre oppgaver disponerteraffineriarbeiderne
også hjelm, slipebriller
og øreklokker.
FERSKE forskningsresultater
fra arbeidsmedisinere
ved Universitetet i Bergen
viser at tankarbeiderere
offshore har nesten tre ganger
så stor risiko for å utvikle
visse typer kreft, særlig
leukemi, som andre
yrkesgrupper. En av gruppens
teorier er at dette har
skjedd på grunn av eksponering
for benzen – som
er en naturlig bestanddel i
råolje. Fysisk aktivitet øker
eksponeringen.
Disse målingene ble gjort
på arbeidere som hadde åndedrettsvern
og spesialdrakter.
Gruppen som gjorde arbeid
i oljetanker, fikk også
merkbart svekket immunforsvar.
Dette er kroppens
forsvar, også mot kjemiske
stoffer. Stoffer som dermed
kommer lettere til og kan
skade DNA i cellekjernene.
I råolje finnes også en rekke
polyaromatiske hydrokarboner
(PAH). Mange av disse
forbindelsene er kreftframkallende,
og
eksponering skjer gjennom
inhalasjon, spising eller
hudkontakt.
Det franske forskningsinstituttet
International
agency for research on cancer
har påvist at det finnes
kreftframkallende stoffer i
en lang rekke produkter i
en raffineristrøm. Noen av
dem som går igjen er nafta,
kerosen, foruten selve råoljen.
Blant krefttypene som
er påvist er nyre-, lunge-,
lymfe-, blære- og magekreft.
Også en del svovelforbindelser
regnes i dag som
kreftframkallende.