Shell: – Raffineri-ansatte lever lenger AVDRAMATISERER: – Det er viktig for meg og Shell først å få uttrykke medfølelse med dem som har fått kreft, sier kommunikasjonssjef i AS Norske Shell, Geir Haug. – Dersom det lar seg dokumentere at vi har gjort noe galt, vil vi ta ansvar for det. – Samtidig konkluderer sammenstilling av internasjonale helsestudier ved raffinerier, såkalte metaanalyser, med at raffineriarbeidere lever lenger enn normalbefolkningen og at de i mindre grad får kreft enn andre, sier bedriftslege i Shell, Joao Leitao. Han har lenge fulgt godt med på det han kaller «verdenslitteraturen» om raffineriarbeid og helse. – Disse undersøkelsene omfatter 350.000 raffineriansatte og går helt tilbake til 1950-60 tallet. Noe av forklaringen er at gode sosiale forhold, som mer utdanning og bedre helseoppfølging enn gjennomsnittet, gjerne kompenserer for eventuell økt eksponering. LEITAO PÅPEKER at noen mindre undersøkelser er kommet til andre, «litt merkelige» konklusjoner, som overrepresentasjon av hudkreft og hjernekreft. – Hvordan reagerer dere da på at så pass mange raffineripionerer har fått kreft? – Etter 1970 er det skjedd en forskyvning der færre og færre dør av hjerte- og karsykdommer. De lever dermed lenger og det er naturlig at samfunnet vil se flere tilfeller av kreft – den andre store dødsårsaksgruppen – hos den generasjonen som i dag er 60-70 år, sier bedriftslegen. – Så holdningen deres er altså at krefttilfellene følger en slags naturlig variasjon? – Som en generell kommentar vil jeg si at det ikke er unaturlig at flere dør av kreft. – Men det er vel ingen tvil om at raffineriarbeiderne var eksponert for kreft<strong>fra</strong>mkallende stoffer? – Alle blir eksponert for kreft<strong>fra</strong>mkallende stoffer hver dag, i større eller mindre grad. – Raffineriarbeiderne gjerne i større grad? – Det er riktig at råolje inneholder blant annet benzen. Men på den tiden var det lett å måle benzen men vanskelig å måle eksponeringsgraden. Nøyaktig ble det ikke før vi innførte biomarkører og tok urinprøver av våre operatører som vi sendte til Holland. Vi var trolig de første som gjorde dette i Norge, i 1991. – I MIN TID kjenner jeg ikke til at det er gjort målinger av verdier over den administrative normen. Leitao legger til at det er vanskelig å si eksakt hva raffineripionerene er blitt eksponert for, fordi mange hadde andre jobber før de kom til Shell. Noe kan også relateres til livsstil, mener han. – Jeg ville være mer bekymret dersom vi sto overfor fem eller ti tilfeller av en bestemt kreftform. Jeg har ikke fått noen henvendelser <strong>fra</strong> sykehus, <strong>fra</strong> fylkeslegen, <strong>fra</strong> Kreftregisteret eller tidligere leger. Et- 24 pluss 25. mai 2007 Det er ikke unaturlig at flere og flere dør av kreft. Joao Leitao, bedriftslege i Shell <strong>Shellraffineriet</strong> var langt <strong>fra</strong>mme på flere områder og fungerte som et utstillingsvindu for andre Shell-raffinerier. Særlig på området internkontrollrutiner, ifølge Shell. ter det jeg har hørt, dreier det seg her om litt forskjellige typer kreft som du finner også ellers i befolkningen, sier Leitao. – Men av de første på QMI-avdelingen har fem av åtte fått kreft? Er ikke det en overhyppighet? – DETTE HAR GJORT INNTRYKK på oss som bedrift og på de gamle arbeidskollegene. Det er også foranledningen til at vi har satt oss så grundig inn i dette, sier Geir Haug. – For å kunne fastslå om det har vært noen klanderverdige forhold. – Ut i<strong>fra</strong> det materialet vi sitter på, lar det seg ikke dokumentere at det er en 1:1sammenheng mellom eksponering og disse krefttilfellene. Men dersom det kan påvises at krefttilfellene kan tilbakeføres til forhold ved raffineriet, tar Shell det ansvaret vi bør ta i den sammenheng, sier Haug. En større granskning av krefttilfellene som går så langt tilbake i tid, anses imidlertid av eksperter som nesten umulig, ifølge Leitao. – Flere påpeker at det den første tiden ikke var noe egnet verneutstyr utover hjelm og lærhansker og at eksponeringen var ekstrem, særlig i forbindelse med vedlikehold, rengjøring og prøvetaking? – Vi vil ikke gå ut og si at eksponering ikke har forekommet. Det finnes sikkert enkelttilfeller, som at man vasket seg i bensin. At det forekom, vil jeg tro. Men om det var regelen eller ikke, er vanskeligere å si. Det er heller ikke alltid arbeidsstokken retter seg etter reglene som er innført, påpeker Haug. – Men vi er ydmyke i forhold til det som kan ha skjedd. Shell har hele tiden drevet raffineriet i henhold til gjeldende regler og ret- Tips oss i denne saken! ningslinjer. Kan noe annet dokumenteres, skal vi ta ansvar, gjentar Haug. HAN LEGGER TIL AT LOVER og regler har også utviklet seg enormt i denne perioden. Shell har fått mulighet til å svare på påstandene i hovedartikkelen, men vil ikke kommentere enkelttilfeller i denne saken. Prinsipielt mener selskapet at erstatninger skal gis i henhold til lov om yrkesskadeforsikring – som trådte i kraft i 1990. – Det ville være urettferdig av selskapet å eventuelt plukke ut noen som skal få erstatning ut over dette, sier Joao Leitao. Leitao avviser at Shell er blitt kontaktet av arbeidsmedisinere ved Universitetet i Bergen i forbindelse med en større benzen- og kreftstudie offshore. Han sier at selskapet ser positivt på slike henvendelser. Mobil: 48024673 eller tommas.t.skretting@aftenbladet.no
annonse good for your skin GREAT FOR YOUR LOOK BYGGER GRADVIS EN NATURLIG SOMMERFARGE Lys til normal og normal til mørk hud 3-07 NYHET DOVE SUMMER GLOW FACE ANSIKTSKREM MED SELVBRUNING Gir en naturlig sommerfarge samtidig som den pleier huden ▲▲
Change language