«Giv min Længsel et Navn!» - Nordicae

Biografi
På denne tiden skrev Magdalene også teaterkritikker for bergenske aviser og oversatte
utenlandske skuespill for teatret – blant andre Eugène Scribe og Ernest Legouvés franske
tragedie basert på den vakre og talentfulle skuespillerinnen Adrienne Lecouvreurs
(1692–1730) dramatiske liv og død. Da jeg studerte Magdalene Thoresens arbeider i
Håndskriftavdelingen i København, la jeg merke til at hun skrev at hun gjendiktet
skuespillene hun arbeidet med relativt fritt. Hun har altså kunnet fransk så godt at hun ikke
bare var i stand til å oversette stykkene – hun har også kunnet sette sitt personlige preg på
det språklige uttrykket.
I Magdalene Thoresens hjem i Bergen ble det holdt såkalte «litterære salonger», som jo var
datidens viktigste form for litterær offentlighet. Flere av de største kunstnerne og forfatterne
i samtiden var gjester der, blant andre Henrik Ibsen, som en tid var kunstnerisk leder ved
teatret. Han giftet seg med Magdalenes stedatter Susannah, som han hadde truffet i
Thoresens «salong» i januar 1856. Hans Conrad Thoresen hadde vært syk lenge, og døde
like før bryllupet, i juni 1858.
Magdalene Thoresen ble således Ibsens svigermor.
Den 29. november 1857 kom Bjørnstjerne Bjørnson til Bergen for å ta over Henrik Ibsens
stilling som kunstnerisk leder ved teatret. Med tilbudet fra Bergen fikk han mulighet til å
realisere det nasjonale, kulturelle og moralske programmet han lenge hadde kjempet for
som teaterkritiker, og ganske snart traff han Magdalene Thoresen.
Bjørnson ble Magdalene Thoresens venn og nære fortrolige. Han lyttet til henne,
respekterte henne, beundret henne og ble selv beundret. Det siste hadde han neppe noe
imot – Magdalene Thoresen var tross alt tretten år eldre, langt mer erfaren og fremdeles
slående vakker. I et av erindringsbrevene sine skriver Magdalene følgende om det viktige
møtet med Bjørnstjerne Bjørnson:
Jeg har det ved mig, at jeg lige strax veed, om jeg gjør Indtryk paa Andre og faaer Magt
over Dem. Det var Tilfældet med Bjørnson. Vi to forstod strax hinanden, vi havde
Instinkter sammen. Først da jeg traf ham, blev jeg min Naturgrund bevidst; det var, som
om jeg atter mødte min Far og Farmor, og jeg overvældedes deraf. Da blev jeg født paany,
jeg blev klar paa mig selv, jeg blev først egentlig derigennem Forfatterinde. Ingen har været
mig aandeligt saa nær beslægtet som han; han er virkelig min aandelige Fader. Jeg maatte
22