«Giv min Længsel et Navn!» - Nordicae

4. Digte af en Dame
Digte af en Dame
I denne delen av avhandlingen gir jeg først en foreløpig vurdering av Digte af en Dame som
helhetlig diktsyklus. Deretter gir jeg en grundig strukturell og tematisk analyse av diktene.
Jeg har valgt å gjengi dem i sin helhet i et eget appendiks – først og fremst fordi de bare
finnes på gotisk i et meget begrenset opplag. For å lette lesningen av diktanalysene, har jeg
nummerert strofene. Førsteutgaven av Digte af en Dame kom som nevnt i 1860, men
allerede året etter ble det trykt et nytt opplag. Diktene fikk stor oppmerksomhet, og var
populære blant leserne – man var, som Kristian Elster d.e. skrev i 1870 «enige om deres
æsthetiske Værd». 57 Rettskrivningen i denne avhandlingen følger 1861-utgaven.
Diktene i Digte af en Dame er gode – selv 150 år etter at de ble skrevet. De inneholder
sterke, virkningsfulle bilder, er fulle av moden selvrefleksjon, er godt komponert – og har
en knapphet i formen som Magdalene Thoresen av og til kunne mangle når hun skrev
prosa. I Magdalene Thoresens tidlige dikt finner vi verken melodramatikk, romantisk
overfølsomhet eller omstendelig idealisering. Vi finner derimot en eiendommelig poetisk
kraft og styrke som når langt ut over Magdalene Thoresens egen tid.
Digte af en Dame er på 55 sider, og inneholder i alt 14 dikt. Som jeg skrev i innledningen
til denne avhandlingen, handler de aller fleste av dem om en navnløs lengsel – en lengsel
Thoresen forgjeves søker svar på. Hun søker i dypet av seg selv – hun gransker sin egen sjel
på jakt etter mening.
Jeg skal ikke påstå at Magdalene Thoresen var en formfornyer. Formverket hennes var
relativt tradisjonelt, men hun behersket de formelle teknikkene til fulle. Det som setter
henne i en særstilling, er at hun er en tidlig representant for det fremmedgjorte borgerlige
subjektet – i diktene sine foregriper hun som nevnt både symbolistiske og modernistiske
holdninger. Det som gjør dette ekstra interessant, er at Magdalene Thoresen er en av de
første kvinnene som artikulerer denne fremmedgjøringsprosessen.
Magdalene Thoresen var en tidlig borgerlig intellektuell. Dannelsen hadde hun tilegnet seg
ved grundige studier, ved å forlate de sosiale røttene sine og ved å overskride klassegrenser.
Slik gikk hun, for å sitere Linneberg, over i de frittstående intellektuelles samfunnssjikt:
57 Sitert etter Linneberg 1992, s. 176.
38