«Giv min Længsel et Navn!» - Nordicae

Biografi
og ønsket kanskje også å være i nærheten av Bjørnstjerne Bjørnson. Fra 1870 og til hun
døde i 1903 hadde hun imidlertid fast base i København. Hun dro riktignok på flere lange
studie- og rekreasjonsturer, blant annet til München, Roma og Firenze, og hun bodde noen
år i Zürich mens yngstesønnen Axel studerte der. Etter at Axel døde av tuberkulose i 1881,
dro Magdalene til yngstedatteren Dorothea Falsen i Vardø – for å hvile, og for å være
sammen med datteren og familien. Likefullt skrev hun sitt kanskje mest kjente verk der, det
før nevnte Billeder fra Midnatsolens Land (1884–86).
Reiseskildringen var en romantisk genre, og forbildet den gang var Johann Wolfgang von
Goethe (1749–1832) og hans berømte Italische Reise (1816–29). Mange fulgte etter, blant
andre eventyrdikteren H. C. Andersen (1805–75) og den svenske forfatteren Frederika
Bremer (1801–65). Men mens de fleste forfatterne valgte å skildre sydlige og eksotiske
reisemål, dro Magdalene Thoresen den motsatte veien – mot nord. Noen år tidligere hadde
hun hatt stor suksess med reiseskildringer fra Vestlandet – Billeder fra Vestkysten av Norge
(1872). Om denne skriver den svenske kritikeren Sophie Adlersparre (1823–1895) i
Tidskrift för Hemmet XV (1872) at Magdalene Thoresen med sin «vidtomfattande
världsåskådning», sine «djupsinniga naturbetraktelser», «djuptgående själsanalyser» og
«mäktig skapande ande» er «för närvarande ojemförligt den största i Norden»! 24 Også
kvinnesaksforkjemperen og forfatteren Ellen Key (1849–1926) berømmet Magdalene
Thoresen for hennes vidsyn. Da hun anmeldte Billeder fra Midnatsolens Land i Tidsskrift för
Hemmet XXVII (1885), skrev hun at Thoresen hadde stått åpen for «tänkandets nya baner
och litteraturens nya former». 25 I tillegg påpekte hun at Thoresen sto midt mellom
idealismen og realismen, og kom på dette punktet med en viktig karakteristikk når det
gjaldt kravet om forsoning mellom ideal og virkelighet: Magdalene Thoresen hadde «lika
litet som någon annan i vår tid, åstadkommit en objektiv försoning mellan de båda
åskådningarna». 26 Dette kommer jeg tilbake til i del 4 av denne avhandlingen.
Også Alexander Kielland og Knut Hamsun roste Magdalene Thoresens skildringer av natur
og miljø. «Den [boken] var så fri fra annen hensikt enn den å fortelle», mente Hamsun, i
motsetning til fortellere som hele tiden måtte sette «problemer under debatt». 27
Siden denne avhandlingen i all hovedsak dreier seg om Digte af en Dame, som jo kom ut i
1860, nøyer jeg meg med en kortfattet beskrivelse av Magdalene Thoresens liv og
24
Sitert etter Linneberg 1992, s. 214.
25
Ibid.
26
Sitert etter Linneberg 1992, s. 214.
27
Sitert etter Anker 1969, s. 254.
24