«Giv min Længsel et Navn!» - Nordicae

komisk. 29
Biografi
Denne kritikken fra Clemens Petersen i Fædrelandet nr. 261 den 9. november 1867 viser til
fulle hvilke bastante holdninger og verdisyn Magdalene Thoresen måtte kjempe mot.
Min Bedstemoders Fortælling vakte voldsom oppsikt i samtiden. I Aftenbladet ble det til og
med skrevet en offentlig kvinneprotest mot boka. Her blir Magdalene Thoresen anklaget
for forræderi mot sitt eget kjønn, og for å ha krenket kvinnelig bluferdighet.
Artikkelforfatteren, som vil være anonym, er oppgitt over at fortellingen er blitt kalt
«Forfatterindens heldigste», men skriver videre at det nettopp er derfor hun protesterer:
«Kommer Geniet med sin Magt og Myndighed og fremstilder i et beaandet, kraftigt,
blomstrende Sprog Sort som Hvidt og Hvidt som Sort, da bliver det farligt for Publikum
og navnligen for Ungdommen; da maa der raabes varsko!» 30
Det var da noe – det å bli kalt geni! Verre er det med Bjørnsons reaksjon. Han som bare et
år tidligere hadde skrevet til Henrik Ibsen om fru Thoresen: «Hun er en storslagen Kvinde
og i Slægt med det vi leve for, fyldigt og skjønt i Slægt dermed. Jeg elsker hende», skrev nå
til den samme Ibsen:
«Har du læst Bedstemoderens historie av fru Thoresen? Skrækkelig! – Om Fru Thoresens
Fortælling er jeg fuldstændig enig med Aftenbladets Kvindeprotest: den er mig modbydelig
den samme Fortælling, rent forfærdelig!» 31
I ettertid kan Bjørnsons reaksjon synes underlig. Han – av alle – burde vært stor nok til å
skille kunst fra virkelighet. Han hadde uten tvil sine svin på skogen, men som romantisk
dikterisk geni, mente han antageligvis selv at han hadde en slags særrett til hensynsløs
selvutfoldelse. Som Per Amdam skriver i sin store biografi om Bjørnson: «Goethe, "den
liderlige humanist", var gjerne det paradoksale forbilde». 32 Poenget her er at diktere så å si
kan tillate seg hva som helst privat, bare det de skriver holder høye kunstneriske mål.
Det kan også tenkes at Bjørnson benyttet muligheten til å bryte den jevnlige kontakten han
hadde hatt med Magdalene Thoresen. Karoline var sjalu, og det kunne være praktisk å
holde fru Thoresen på en armlengdes avstand. Det er her likevel interessant å minne om
29 Sitert etter Busk-Jensen 1993, s. 296–297.
30 Anonym forfatter i Aftenbladet nr. 265, 1867.
31 Brev datert 11. juli 1866 og 18. november 1867.
32 Amdam 1993, s. 244.
26