You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Digte af en Dame<br />
Reisestrukturen kan m.a. seiast å ha ein sosialiseringsfunksjon, han kan nyttast til å fortelje<br />
om tilpassing til normer og om d<strong>et</strong> å skaffe seg livserfaring. Hovudpersonen er ein annan<br />
<strong>et</strong>ter reisa enn han var før. 64<br />
I «Jeg har søgt<strong>»</strong> ser jeg-personen tilbake på barndommen hun har reist fra. På sin reise i d<strong>et</strong><br />
voksne liv<strong>et</strong> har hun imidlertid bare opplevd «Skrig<strong>»</strong>, «Savn<strong>»</strong> og en navnløs «<strong>Længsel</strong><strong>»</strong> – hun<br />
har ikke fått svar på viktige, eksistensielle spørsmål. At hun har vokst sjelelig, er d<strong>et</strong> ingen<br />
tvil om, men d<strong>et</strong> er ingen positiv lærdom hun har erverv<strong>et</strong> seg. I dikt<strong>et</strong> finnes en dyp<br />
melankoli og smerte over at liv<strong>et</strong> ikke gir mening. I mots<strong>et</strong>ning til i eventyrene finnes d<strong>et</strong><br />
ingen lykkelig slutt!<br />
I diktene sine skriver Magdalene Thoresen ofte og gjerne om begreper som hjerte, sjel (jf.<br />
side 55) og lengsel. I romantisk sammenheng er d<strong>et</strong>te <strong>et</strong> velkjent virkemiddel, i tillegg til<br />
fokuseringen på melankoli – og lengselen <strong>et</strong>ter den tapte barndommen. Thoresen søker ofte<br />
tilbake til fortiden på jakt <strong>et</strong>ter mening, men hun innser at svar<strong>et</strong> hun søker, ikke finnes<br />
der. Hun har en slags dobbelth<strong>et</strong> i seg, en voldsom konflikt mellom den hun lengter <strong>et</strong>ter å<br />
være, og den hun tilsynelatende er. Denne dobbelth<strong>et</strong>en gjennomsyrer hele Digte af en<br />
Dame. Forfattere som H. C. Andersen og Emil Aarestrup er inne på noe av d<strong>et</strong> samme i<br />
fortellingen Skyggen (Andersen) og dikt<strong>et</strong> «Paa Sneen<strong>»</strong> (Aarestrup). Mer om d<strong>et</strong> siden.<br />
Menneskene er i sitt vesen splittede, men for Thoresens del er denne splitt<strong>et</strong>h<strong>et</strong>en dels<br />
b<strong>et</strong>ing<strong>et</strong> av at hun er kvinne. I d<strong>et</strong> rådende patriarkat<strong>et</strong> føler hun seg dobbelt fremmedgjort,<br />
både som kvinne og kunstner. D<strong>et</strong> alene gjør henne til en pionér i norsk lyrikk.<br />
Diktene i Digte af en Dame kan på <strong>et</strong> plan leses som «skrik<strong>»</strong> fra <strong>et</strong> menneske i nød, skrev<strong>et</strong><br />
100 år før Bjørg Viks Nødrop fra en myk sofa. Fortvilelsen over ikke å bli tatt på alvor er den<br />
samme, selv om samfunn<strong>et</strong> og samfunnsnormene var annerledes i 1966 enn i 1860. Nå er<br />
d<strong>et</strong> likevel slik at skrik<strong>et</strong> i «Jeg har søgt<strong>»</strong> blir noe mildn<strong>et</strong> – d<strong>et</strong> får form av <strong>et</strong> spørsmål,<br />
kanskje fordi barndoms<strong>min</strong>n<strong>et</strong> handler om kjærligh<strong>et</strong> i b<strong>et</strong>ydningen omsorg for barn<strong>et</strong>. D<strong>et</strong><br />
som antydes som svar er ikke savn<strong>et</strong>s opphør, men en slags forståelse og innsikt – <strong>et</strong> slags<br />
språk for den virkeligh<strong>et</strong>en jeg-personen strever med. Slik kan en si at d<strong>et</strong> passer godt som<br />
<strong>et</strong> innledningsdikt. I de følgende diktene er d<strong>et</strong> den voksne dikteren som l<strong>et</strong>er videre <strong>et</strong>ter<br />
svar på de grunnleggende eksistensielle spørsmålene.<br />
64 Mjør m.fl. 2000, s. 24.<br />
44
Change language