You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Og Kindens varme Blus sig hurtig tænder,<br />
og Mundens Træk er aldrig r<strong>et</strong> i Ro,<br />
og Væxten er saa fin, de spæde Hænder,<br />
o, de er mageløse begg<strong>et</strong>o! –<br />
Digte af en Dame<br />
Jeg <strong>min</strong>ner her om Min Bedstemoders Historie, der Thoresen beskriver en kvinne som<br />
åpenlyst begjærer en mann, (jf. diskusjonen i kap. 2). Slik er d<strong>et</strong> også i d<strong>et</strong>te dikt<strong>et</strong>: I strofe<br />
12–16 er d<strong>et</strong> <strong>et</strong> sterkt kvinnelig subjekt som taler, og mål<strong>et</strong> – objekt<strong>et</strong> – er en mann.<br />
Så begynner eventyr<strong>et</strong>: Jeg-personen trekker gutten «hen til Højens Blomsterklæde<strong>»</strong> og viser<br />
ham «den hele Overflod<strong>»</strong>. I neste strofe (strofe 17) skildrer Thoresen hybenbusken<br />
(nypebusken), som «lokker og brænder skamfuld i den hede Kveld!<strong>»</strong> Nype er som kjent<br />
frukten på rosenbusken, både på ville og dyrkede roser, og rosen har fra gammelt av vært<br />
symbol på kjærligh<strong>et</strong> og skjønnh<strong>et</strong>. I gresk mytologi h<strong>et</strong>er d<strong>et</strong> for eksempel at<br />
kjærligh<strong>et</strong>sgudinnen Afrodite lot røde roser vokse fram av sin elskede Adonis' blod da han<br />
ble drept.<br />
I kristen tid ble rosen <strong>et</strong>terhvert symbol på Jesu blod. Jesus hadde en tornekrone på hod<strong>et</strong>,<br />
og en forestilte seg at den var fl<strong>et</strong>t<strong>et</strong> av rosengreiner. En legende forteller også at Jesu blod<br />
ble forvandl<strong>et</strong> til røde roser.<br />
I dikt<strong>et</strong> «Eros<strong>»</strong> er erotikken hellig. I «En Drøm<strong>»</strong> skildres den ved hjelp av en rekke vakre og<br />
sanselige bilder, der de to elskende er en del av Guds skaperverk, naturen: De flyr avsted i<br />
«kaade Dandse / i aldrig trætt<strong>et</strong> Sommerfugleleg!<strong>»</strong>, (strofe 18) mens lerken slår sine triller<br />
og frosken kvekker, (strofe 19). Lerken svømmer på «Luftens Ætherhav<strong>»</strong>. D<strong>et</strong>te dirrende<br />
lufthav<strong>et</strong> står i sterk mots<strong>et</strong>ning til d<strong>et</strong> virkelige hav<strong>et</strong> i strofe 20. Her sammenligner<br />
Thoresen hav<strong>et</strong> med en «slumrende Tyran<strong>»</strong>, som skjuler redselsfulle <strong>min</strong>ner, men som<br />
likevel mildt kjærtegner den hvite stranden. Naturen er, som menneskesinn<strong>et</strong>, full av<br />
mots<strong>et</strong>ninger. Vi kan si at havbild<strong>et</strong> antesiperer d<strong>et</strong> som senere skal skje, både når d<strong>et</strong><br />
gjelder den ytre handlingen og i forhold til sjelelige konflikter i jeg-personens indre. Jeg<br />
kommer tilbake til hav<strong>et</strong> som symbol i Thoresens diktning.<br />
Byen høres med sin «fjerne, dumpe Summen<strong>»</strong> i bakgrunnen, og kirkeklokken «brummer<strong>»</strong> i<br />
bakgrunnen og slår «Tidens Skifte mellem Sorg og Fryd<strong>»</strong>, (strofe 21). Også i kulturen<br />
48
Change language