Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Litterære strømninger og epoker<br />
D<strong>et</strong> er så å si umulig å gi helt presise definisjoner på litterære epoker. Til d<strong>et</strong> er<br />
avgrensningsmuligh<strong>et</strong>ene for store og forskersynene for mange. Og så er jo slike klare<br />
avgrensninger ikke alltid like hensiktsmessige. D<strong>et</strong> kan likevel være fruktbart å gi noen<br />
karakteristikker.<br />
Ord<strong>et</strong> modernisme (fra senlat. modernus til d<strong>et</strong> italienske adverb<strong>et</strong> modo (nylig)) kan forstås<br />
både som en idéhistorisk b<strong>et</strong>egnelse og som en b<strong>et</strong>egnelse på en litterær stil eller epoke. Lest<br />
på den første måten innebærer modernismen en ny måte å tenke på i forhold til<br />
samfunnsendringer som sekularisering, industrialisering, teknologisering, urbanisering,<br />
demokratisering og individualisering. D<strong>et</strong>ronisering av jeg-<strong>et</strong> og fokus på driftsliv<strong>et</strong> er<br />
andre stikkord: Mennesk<strong>et</strong> er ikke «herre i eg<strong>et</strong> hus<strong>»</strong> – jf. Sigmund Freuds teorier om at<br />
tanker, ord og handlinger blir styrt av ubevisste krefter i sinn<strong>et</strong>. Lest slik, gir modernismen<br />
også uttrykk for en sterk reaksjon mot ukritisk framtidstro, og den stiller spørsmålstegn ved<br />
mennesk<strong>et</strong> som fornuftsvesen. Eller for å sitere Kunnskapsforlag<strong>et</strong>s litteraturvitenskapelige<br />
leksikon: «Når modernismen blir forklart idéhistorisk, legges d<strong>et</strong> ofte vekt på følgende<br />
tendenser: En sterk mistillit til opplysningsidealene, særlig fremtidsoptimismen, og en<br />
oppløsning av subjekt<strong>et</strong> såvel i psykologien som i litteraturen<strong>»</strong>. 41 D<strong>et</strong> modernistiske<br />
verdensbild<strong>et</strong> er altså <strong>et</strong> splintr<strong>et</strong> bilde, der mennesk<strong>et</strong> står fremmed både overfor seg selv og<br />
en eventuell Gud.<br />
Litteraturhistorisk kan vi kanskje si at ord<strong>et</strong> modernisme har utspring i modernit<strong>et</strong>en, som får<br />
<strong>et</strong> gjennombrudd i poesien ved midten av 1850-tall<strong>et</strong>. Men – og d<strong>et</strong> er vesentlig – selve<br />
begrep<strong>et</strong> modernisme oppsto ikke før senere, i forbindelse med Ezra Pound og T. S. Eliots<br />
lyriske produksjon rundt den første verdenskrigen. D<strong>et</strong> er altså først i <strong>et</strong>tertid en har s<strong>et</strong>t at<br />
noen av de lyrikerne som tidligere ble kalt symbolister kanskje også kunne beskrives ved<br />
hjelp av en «modernisme-skala<strong>»</strong> – der utgangspunkt<strong>et</strong> var de franske symbolistene (se neste<br />
side) – eller sågar også en dikter som Lord Byron.<br />
Begrep<strong>et</strong> modernit<strong>et</strong> trenger også en nærmere forklaring: D<strong>et</strong> er vanlig å omtale<br />
modernit<strong>et</strong>en som en allmennhistorisk epoke, som strekker seg fra renessansen til vår egen<br />
tid. Modernit<strong>et</strong>en blir på den måten «en b<strong>et</strong>egnelse for den moderne sekulariserte kulturens<br />
kjenn<strong>et</strong>egn og b<strong>et</strong>ingelser <strong>et</strong>ter renessansen<strong>»</strong>. 42 Begrep<strong>et</strong> modernit<strong>et</strong> i b<strong>et</strong>ydningen<br />
moderniseringsprosessen er altså atskillig eldre enn modernismebegrep<strong>et</strong>.<br />
41 Lothe m.fl. 1997, s. 162.<br />
42 Ibid. s. 163.<br />
30
Change language