Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

7. SAMMENDRAG OG SUMMASJON AV INDIKASJONSSTILLINGENE Det samlede antall pasienter (barn og voksne) som vi med dagens kunnskap og erfaring vurderer som aktuelle for allogen SCT, blir omtrent som i tabellen nedenfor. Vi skiller her ikke mellom kondisjonering i form av MAC eller RIC. Både benmarg, PBSC og navlestrengsblod kan benyttes som stamcellekilde. SB KM UB* Samlet Barn 15 5 20 Voksne 40 60 30 130 SAMLET 55 65 30 150 *Dette tallet vil variere avhengig av tilgjengelige protokoller. Da ikke alle pasientene har en egnet giver eller navlestrengsblod, vil antallet pasienter med egnet donor eller NSB per år være 100 – 130, avhengig av hvor mange pasienter som faller i kategorien KM og UB. Til orientering har antall allogene SCT de siste årene ligget på om lag 65 totalt (barn og voksne) per år, men i 2008 ser det ut til at antallet allogene SCT bare hos voksne alene kan kommer opp i om lag 70 pasienter, altså allerede en betydelig økning. Konklusjon: Gruppen vurderer at det er behov for å utføre 100-130 allogene SCT på norske pasienter hvert år. Om lag 20-25 av disse utføres på barn, resten på voksne (15-16 år og eldre). Både benmarg og PBSC, ved flere tilfeller også navlestrengsblod, kan benyttes. Dette innebærer en nær dobling av dagens allogene stamcelletransplantasjonsaktivitet i Norge. Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 26 av 34
8. Mandatets andre ledd – Organisering og ressursforbruk 8.1. Ressursbehov I 2007 ble det utført til sammen 38 allogene SCT ved Rikshospitalet HF og 15 ved Haukeland universitetssykehus på pasienter over 16 år, dvs. til sammen 53 allogene SCT hos voksne. Det ble utført 15 allogene SCT hos barn. Barn blir bare transplantert ved Rikshospitalet. Samlet ble det altså utført 68 allogene SCT i Norge i 2007. Det er bred enighet om at utredning av pasient og donor, gjennomføring av allogen SCT og oppfølging av denne typen pasienter er ressurskrevende. Det finnes også relativt ferske beregninger av utgiftene for transplantasjonssentrene etter hele behandlingsforløpet fra utredning til ett års oppfølging fra Norge (V. Mishra et al. Bone Marrow Transpl 2001; 28: 1111-16). Det er ingen grunn til å tro at kostnadene er blitt lavere siden 2001. Våre kostnader er sammenlignbare med data fra utlandet. I tillegg kommer de ressurser som går med til oppfølging og eventuell behandling av komplikasjoner på andre sykehus som følger opp pasientene. Det kreves både avanserte laboratorieressurser, klinisk medisinsk ekspertise, kostbare medikamenter og blodprodukter og betydelige personalressurser. Virksomheten er av regional, flerregional, nasjonal og internasjonal karakter. Dette skyldes ikke at transplantasjonsprosedyren i seg selv er teknisk komplisert, men at prosedyren er biologisk kompleks (avstøtningsreaksjoner / immundefekter, infeksjoner, toksisk effekt av tung forbehandling med cytostatika / stråler / vevstyping og utredning av potensielle givere). I tillegg uttak av celler, transport, kvalitetssikring av stamcelleprodukter m.m. forbundet med betydelige kostnader. Behandlingen for å forebygge og behandle komplikasjoner er medikamentkrevende. Behandlingen kan føre til at ganske mange pasienter blir livstruende syke, og den er derfor også svært personal- og ressurskrevende. Enkelte pasienter trenger også intensivmedisinsk behandling i perioder. Virksomheten skal – i tillegg til den daglige driften – administreres, kvalitetssikres og kvalitetsstyres. Det er videre allerede krav til volum og kvalitet for å kunne transplantere med stamceller fra ubeslektet giver og navlestrengsblod, og man må regne med som sikkert at det i løpet av få år vil bli et krav at transplantasjonssentrene også er formelt akkreditert for å kunne utføre transplantasjoner med ubeslektede givere og navlestrengsblod. Dette innebærer blant annet at sentrene skal underlegges et ”quality management program”, som krever ressurser for å implementeres og følges opp etter at man eventuelt blir akkreditert. I det hele tatt vil kvalitetssikring, koordinering og rapportering måtte bli en meget stor del av et utvidet transplantasjonsprogram. Endelig øker kravene til og behovet for sykehushygienisk overvåking, kontroll og oppfølging, både relatert til enkeltpasienter og til bygningsmessige forhold (inklusive isolater). Konklusjon pkt. 8.1 En dobling av transplantasjonsvirksomheten, som gruppen foreslår, vil kreve en betydelig økning av de kliniske, laboratoriemessige og kvalitets- og rapporteringsmessige ressursene ved begge transplantasjonssykehusene samt ved henvisende og oppfølgende sykehus. Det forslås derfor at det snarest lages en opptrappingsplan for den samlede virksomheten (se kapittel 8.2 og 8.3). Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 27 av 34
Page 1 and 2: RAPPORT FORSLAG TIL REVISJON AV DET
Page 3 and 4: Gruppen har hatt ett møte i Helsed
Page 5 and 6: 3. MEDISINSKE INDIKASJONSSTILLINGER
Page 7 and 8: Studietype Kunnskap som bygger på
Page 9 and 10: Noen få utvalgte pasienter med pri
Page 11 and 12: Estimert antall aktuelle pasienter
Page 13 and 14: RIC-allo, enten det gjelder beslekt
Page 15 and 16: • Ubeslektet giver etter 1998: 57
Page 17 and 18: 4.9.4. Diffuse storcellete B-cellel
Page 19 and 20: 4.9.7. Burkitt- og Burkitt-liknende
Page 21 and 22: 5. ALLOGEN SCT AV BARN (I HOVEDSAK
Page 23 and 24: 5.4. Benmargssvikt Allogen SCT er s
Page 25: 6. TRANSPLANTASJONSIMMUNOLOGISKE VU
Page 29 and 30: Ved enhver transplantasjon vil et b
Page 31 and 32: for nevnte rammer samt i henhold ti
Page 33 and 34: 9.3. Endring i organisering To endr

Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?