Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

10. SAMMENFATNING
Gruppen konkluderer som følger:
1. Det er medisinskfaglig grunnlag for å øke antallet allogene SCT i Norge fra dagens nivå
(2006-2007) på 65-70 per år til nær det dobbelte, dvs. til 100 – 130 transplantasjoner per
år. Av disse vil nær halvparten være transplantasjoner med god indikasjonsstilling
(standard behandling; SB). En omtrent like stor gruppe pasienter må hvert år kunne tilbys
allogen SCT fordi de faller inn under kategorien klinisk mulighet (KM). Den siste
gruppen pasienter vil være de hvor fagmiljøet finner det riktig og viktig at vi deltar i
utprøvende behandling (UB), det være seg nasjonale eller internasjonale protokoller.
2. Gruppen anbefaler at en fortsetter å utføre allogen SCT ved to sykehus i landet, dvs. Rikshospitalet
HF og Haukeland universitetssykehus. Det anbefales en funksjonsfordeling.
Haukeland universitetssykehus kan transplantere pasienter med stamceller fra familiegiver.
Rikshospitalet HF kan transplantere voksne og barn med stamceller fra familiegiver
samt ubeslektede givere og navlestrengsblod. Begge kan delta i utprøvende klinisk
behandling, innenfor nevnte rammer. Rikshospitalet HF kan videre delta i utprøvende
behandling hvor ex vivo celleterapi samtidig inngår.
3. Det nasjonale allogene stamcelletransplantasjonsprogrammet, inklusive vurdering av
inklusjons- og eksklusjonskriterier, arbeidsfordeling og organisering, bør revurderes
jevnlig, slik at programmet opprettholder høy faglig standard og virksomheten til en hver
tid er godt faglig og organisatorisk forankret. Gruppen anbefaler derfor at det snarest lages
en opptrappingsplan for de kliniske avdelingene og laboratoriene på transplantasjonssykehusene
så vel som på henvisende og oppfølgende sykehus, slik at fagmiljøene samlet
er i stand til å ta økningen i aktiviteten uten at den faglige standarden svekkes for verken
transplantasjonspasientene eller for pasienter som er hospitalisert av andre grunner.
Endelig må systemene for kvalitetssikring, organisering og rapportering bygges ut, og
nasjonal og internasjonal akkreditering må tilstrebes snarest mulig.
4. Da det er vanskelig å si hvor lenge gruppens nåværende anbefalinger bør gjelde, mener
gruppen det er viktig at anbefalingene bør være gjenstand for en jevnlig revisjon, f. eks. i
form av varsling til sentral helsemyndighet.
5. Det er viktig at en bred faglig vurdering legges til grunn ved spørsmål om transplantasjon
av enkeltpasienter. Fagmiljøene må sikre seg en bred faglig oppdatering og vedlikehold av
kompetanse. Det er videre viktig at helseregionene opprettholder ensartede tilbud, slik at
like typer pasienter i ulike helseregioner får de samme behandlingstilbudene. Samlet sett
er det derfor behov for at Helsedirektoratet reetablerer en nasjonal gruppe for rådgivning
og faglig vurdering for det allogene stamcelletransplantasjonsprogrammet i Norge, og at
denne får et veldefinert mandat og funksjonsområde. Vi foreslår at gruppen har representanter
fra de to transplantasjonsmiljøene (Rikshospitalet og Haukeland universitetssykehus)
samt to representanter fra hvert regionale helseforetak hvor transplantasjonspasientene
følges opp, f. eks. en hematolog og en onkolog fra hvert sted.
6. Punktene 1-5 vil kreve økte ressurser til så vel transplantasjonssykehusene som til de
henvisende og oppfølgende sykehusene. Dette må tas inn i en opptrappingsplan.
Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 34 av 34