Forslag til revisjon av det nasjonale allogene ... - Helsedirektoratet

perioden ble utført omkring halvparten så mange allogene SCT som i Finland og Sverige. I
Danmark har transplantasjonsaktiviteten økt og er nå nesten på høyde med Finland og
Sverige. Det som er det faglig optimale tallet kan ikke fastslås med sikkerhet. En tilsvarende
opptrapping har ikke skjedd i Norge.
8.4.2. Organiseringen i Norge
Inntil for to-tre år siden var Rikshospitalet eneste senter for allogen SCT i Norge. På grunn av
forventet økning i transplantasjonsvirksomheten ble det i 2000 gitt råd fra den daværende
stamcelletransplantasjonsgruppen til sentrale helsemyndigheter om at ett sykehus til burde
starte opp med allogene SCT i Norge. På dette tidspunkt hadde Rikshospitalet nådd det antall
allogene SCT per år som var skissert i innstillingen om benmargstransplantasjoner i Norge fra
1992, og som skulle aktualisere spørsmålet om ytterligere ett transplantasjonssenter. I dag er
det Rikshospitalet og Haukeland universitetssykehus som utfører allogen SCT i Norge.
Dersom ambisjonen er å komme opp på tilsvarende nivå som våre naboland, er det nødvendig
med en dobling av antall allogene SCT i Norge sammenholdt med aktiviteten de siste årene,
konferer kapittel 7. Arbeidsgruppen mener at denne allogene SCT bør skje ved høyden to
sentra i Norge. Dette for å ha et stort nok pasientgrunnlag til å opprettholde kvaliteten i
virksomheten i begge sentra. Begge de nåværende sentra har regionsfunksjoner for all hematologi
i sine regioner. Rikshospitalet har videre per i dag nesten bare lands-, flerregionale og
regionale funksjoner, mens Haukeland universitetssykehus har flerregionalt, regionalt-,
område- og lokalsykehusfunksjoner. Ved begge avdelinger drives forskning, undervisning og
opplæring av spesialister.
Hvis transplantasjonsvirksomheten fortsetter å økes uten tilførsel av nye ressurser, vil dette
fortsette å gå utover øvrige funksjoner. Det er urealistisk å øke produksjonen ytterligere uten
at det går utover kvaliteten på dagens arbeid. Ytterligere økt press på personalet gjør det
dessuten vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk til en så krevende virksomhet. Dersom norske
pasienter skal ha et tilbud på høyde med våre naboland, samt behandles og oppfølges i Norge,
må de berørte sykehusene altså få tilført ressurser. Dette gjelder så vel transplantasjonssykehus
som oppfølgende sykehus. Pasienter som eventuelt transplanteres i utlandet kontrolleres
og behandles for komplikasjoner ved norske transplantasjonssykehus eller oppfølgende
sykehus, slik at samme argumentasjon gjelder i denne sammenheng.
I dag utføres knapt 80 % av allogene SCT, inkludert alle barn, og alle med ubeslektet giver og
navlestrengsblod, ved Rikshospitalet. Kun Rikshospitalet har internasjonal godkjennelse for å
benytte ubeslektede givere og navlestrengsblod. Familietransplantasjoner hos voksne utføres
både ved Haukeland universitetssykehus og Rikshospitalet. Kun Rikshospitalet driver organtransplantasjon
og har full infrastruktur som transplantasjonssykehus, inkl. transplantasjonsimmunologisk
laboratorium (IMMI).
Konklusjon pkt. 8.4.2.
Allogen SCT bør skje ved to sykehus i Norge (Rikshospitalet HF og Haukeland universitetssykehus).
Inntil videre bør arbeidsfordelingen være slik at begge sykehusene transplanterer
voksne pasienter med stamcelle fra familiegiver, mens Rikshospitalet i tillegg transplanterer
barna samt transplanterer alle som må ha stamceller fra ubeslektede givere og navlestrengsblod.
Begge sykehusene vil kunne ta del i kliniske utprøvende behandlingsprotokoller, innen-
Forslag revisjon allogen SCT-program.doc Side 30 av 34