ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

AKTUELT: STUDENTER I DUELL
DRAPSVÅPEN: I dag brukes pistolene på Luftkrigsskolen til vennskapelig
konkurranse. 20 skudd fyres av i kampen om poengene.
→
Bernt Bergersen er ikke mer optimistisk.
Han tar seg ikke engang bryet med å sjekke
skyteskiva for hull.
– Jeg skjønner ikke at det skal være så jævla
vanskelig å treffe den lille flekken.
Sjefen hans, Christine Huseby, kom hakket mer
hederlig fra øvelsen.
– Jeg havna på litt over 70 poeng. Jeg hadde
to kjempedårlige runder og to kjempebra,
konkluderer hun.
Nervøs
Christine er ferdig skolert og jobber som instruktør
på idrettslinja på Luftkrigsskolen. Men i dag
stiller alle på lik linje. Kadetter konkurrerer mot
sine lærere på skolen og mot uteksaminerte
kolleger fra alle landets flystasjoner. Totalt møtes
117 personer på startstreken i «Fly-3-Kamp».
Ferdigheter som presisjon, konsentrasjon, teknikk
og utholdendhet settes på prøve. Men
Norgesmesterskap eller ei, «Fly-3-Kamp» er ikke
bare kamp på kniven. Vinnerinstinktet varierer i
22 Reportasje
luftkrigernes egne olympiske leker.
– Om vi skal vinne? Nei, det klarer vi nok ikke,
sier Bernt avslappet.
Kanskje mest av alt handler «Fly-3-Kamp» om
sosiale ferdigheter.
– Offiserskorpset i Norge er ikke så stort, de
fleste kjenner hverandre. Mange kommer nok hit
mest for det sosiale, sier Morten Celius.
Sammen med Per Steinar Trøite er han
«informasjonsvert» under det to dager lange
arrangementet. For de som ikke konkurrerer på
klasselagene er «Fly-3-Kamp» også et ledd i
utdanningen.
Ikke som andre studenter
– Arrangementet er et prosjekt for å lære
lederskap, forteller kadett Eivind Moen.
Prosjektgruppa har stort sett frie tøyler og ser
ut til å bestå sin øvelse i ledelse og administrasjon.
Nettopp lederskap er nemlig en hovedingrediens
i utdannelsen på Luftkrigsskolen.
– Lederskap og Luftmakt er de to store
blokkene i utdannelsen, forteller Morten.
Kadettene bærer uniform på forelesninger, har
30 timer undervisning i uka og beregnet
arbeidsmengde 60 timer i uka.
– Men da skal du være bra flink. Likevel; vi
har ikke akkurat fritt oppmøte som på Dragvoll,
smiler Morten.
Hverdagen forøvrig er lite militær.
– Jeg ser på dette som en helt vanlig utdanning.
Krig er noe du håper du aldri skal være med på.
Men akkurat som politi og ambulansefolk trener
vi på ting som er fælt. Poenget er å være forberedt.
Vi må jo ha et forsvar, sier Per Steinar Trøite.
Årslønnen for studentene ligger på rundt
200.000 kroner. Hver dag serveres frokost, lunsj
og middag som går hotellkost en høy gang. På
skolen finnes de fleste fasciliteter, fra bibliotek
og bar til idrettsbygg og skytebane.
Luftkrigsskolens kadetter er ikke akkurat som
andre studenter.
– Det blir jo en egen verden her oppe, for vi
har alt vi trenger på skoleområdet, sier Eivind
DUELL: Bernt Bergersen er student, Christine Huseby
er læreren hans. I dag kjemper de på lik linje.
FETT: Morten Celius og Per Steinar Trøite ser på Luftkrigsskolen som en ganske vanlig
utdanning. Bortsett fra at de tjener rundt 200.00 kroner i året på skolebenken.
Moen.
Men kadettene vil gjerne være litt mer synlige
og litt mindre mytebefengte.
– Jeg tror det verserer mye fordommer om oss.
Særlig blant jenter som ikke har vært innom
Forsvaret, sier Morten.
Rødsprengt
Informasjonsvertene Morten og Per Steinar frakter
oss velvillig videre til neste post på programmet,
hindersvømming på Heimdal. Bernt fra
skytebanen er allerede på plass, mellomfornøyd
etter skyteøvelsen. Men bassenget, se det er
Bernts hjemmebane.
– Han er klassens håp, han har svømt aktivt,
sier klassekameratene forventningsfullt.
Christine, derimot, føler seg på bølgende
grunn og biter seg spent i hånda på vei inn til
arenaen.
– Jeg er så dritnervøs at jeg holder på å dø!
Forberedelsene i den fuktige hinderløypa
bærer preg av varierende ambisjonsnivå. Mens
noen plasker bedagelig i boblebadet, pisker
enkelte muskelgutter opp og ned av bassenget
for å trene vendinger rundt en bom på land. Atter
andre finpusser stupeteknikken - med varierende
hell. Rødsprengte mageregioner trår opp av
vannet, omfavner håndkledet og kaster skeptiske
blikk mot bassenget. Femti meter svøm, deretter
nye femti meter der man skal komme seg under
flere meter lange hindre med pusten i behold.
På sidelinjen står klassekameratene, deriblant
Jørn Hole med tommelen klar på stoppeklokka.
Sporty badedrakter, stramme badebukser, trendy
boxerutgaver og behagelige badeshortser står i
kø for å starte i runder på tre og tre. Eller «heat»,
som det heter på fagspråket.
Frode Andreassen viser kjekt muskler og hoier
hei til tribunen før startskuddet går. Enkelte
padler seg i familiefart bortover med brystsvøm,
men de som kan kunsten å crawle har større hell.
Blant dem sorterer Bernt, som får sin revansj. Med
tiden 1.10.75 leder han an så langt og er rimelig
fornøyd.
– Det var bedre enn tiden min ifjor, men dette
er tøffere enn det ser ut som. Etter de første femti
meterne har du ikke så mye pust igjen når du
skal under hinderne, fastslår Bernt.
Christine har slått sin personlige rekord med
ti sekunder.
– Det er så slitsomt, herregud. Jeg hadde håpet
det skulle gå enda fortere, sier hun, duppende i
bassengkanten med pusten på slep.
Fyllesjuk
Etter første dags strabaser venter et bredt sosialt
program på fredagskvelden. Underholdningsgruppa
har forberedt videosketsjer, og det èn dag
gamle husbandet serverer konsert. Noen
konkurransedeltakere tar avslutningsfesten på
forskudd, noe som straffer seg neste morgen
klokka ni. Vi befinner oss på det høyeste punktet
på Persaunet, på toppen av en bunker fra 2.
verdenskrig. Der er det hinderløype samme hvor
mye du svetter og skjelver. Stålbratte vegger, høye
hindre, skeive balansebommer og åletrange
ganger er utfordringen. En av de kvinnelige
kadettene uttrykker påtrengende kvalme og
klamrer seg til isostar-flaska.
– Å, som det frister med orienteringsløp nå,
utbryter hun ironisk etter endt løp.
Andre har hatt morgendagen i hukommelsen
og møter uthvilt til dyst. Bernt, for eksempel.
– Krabbehinderet ser enklest ut, men er faktisk
det verste. Du tapper så jævlig mye krefter på
alle fire, så det er der jeg får smellen, forteller
Bernt.
Etter den avsluttende styrkeprøven,
orienteringsløpet, venter Mesterskapsmiddag med
påfølgende festligheter og premiering av vinnerne.
Men selv på Luftkrigsskolen er visst det viktigste
å delta.
Av Kjersti Nipen
og Siv Dolmen (Foto)
Fly-3-Kamp
Norgesmesterskap i «Fly-3-kamp» arrangeres hvert
år på Luftkrigsskolen i Trondheim. Årets konkurranse
ble arrangert 22. og 23. september. Disiplinene er
«duell» (pistolskyting), hindersvømming og «escape»
(hinderløype og orienteringsløp). Deltakerne
konkurrerer både individuelt og i lag på fire personer.
Utøverne kommer fra hele landet og konkurrerer på
tvers av grader og avdelingsstrukturer i Luftforsvaret.
Arrangementet ledes av kadettene (studentene) ved
skolen. Konkurransen ble i år arrangert for 44. gang.