ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

→ mange ble frustrerte da de ble bedt om å improvisere, å skape noe der og da. Noen begynte til og med å gråte. Gjennom kun notelesningsferdighet var studentene uforberedte på improvisasjonselementet i musikken. Kanskje så de på meg som en skikkelig slem lærer som fikk dem til å gjøre slikt. «Øyeforholdet» til musikk blir så dominant at man glemmer å bruke ørene, ja, hele kroppen. Man «ser» så mye på musikken at man rett og slett glemmer å høre. – Alle har et potensiale til å improvisere, sier Alterhaug med overbevisning i stemmen. Det var en del av grunnen til at han ønsket å vise at man improviserer i de fleste hverdagslige sammenhenger. I prosjektet jobber flere sammen med ham, blant annet på områder som økologi, fotball og frikjøring på ski. – Mange stusser litt på akkurat det, og sier «Jamen, går det an da?» Alt kan forskes på, man lærer jo med hele kroppen, ikke sant? Målet for prosjektet er å få en helhetlig forståelse av improvisasjonsfenomenet, noe som kan gi impulser til en ny forståelse av læringsprosesser. Kanskje ønsker de å gjenoppdage det lekende mennesket? – På en måte vil vi nok det. Mange tror at jazz bare er lek og kos, men lek er faktisk dypt alvor. Kanskje er ingenting mer alvorlig. Alt i alt handler prosjektet om å forstå hvordan mennesker omgås hverandre, hvordan vi kommuniserer. Ifølge Alterhaug kan vi få det mye triveligere ved å være bevisst på nettopp dette. –Vi behøver å leke mer, kanskje for å opparbeide en bredere sosial kompetanse. Spesielt her ved universitetet, hvor det er svært lett å kjøre seg inn i en endimensjonal hodekultur. Vi sitter på rompa hver dag, hele tiden. Derfor bør man danse litt hver dag. Minst ett kvarter. «Lek er faktisk dypt alvor. Kanskje er ingenting mer alvorlig.» Alterhaug er litt av en ringrev. Merittlisten er lang, og han har spilt med flere internasjonale jazz-stjerner. Jan Garbarek, Ben Webster, Dexter Gordon og Lee Konitz er bare noen av dem. Han hører til den generasjonen som med respekt kan kalles «gamle jazz-travere». Enkelte av hans samtidige åndsfrender mener det fokuseres for mye på ung jazz i Norge i dag. – Hva mener du om dette? – Jeg synes det er fantastisk bra, men jeg misliker pressens ensidige fokus på disse unge musikerne av en helt enkel grunn. Mange havner i rampelyset alt for tidlig, og på grunn av dette får de kanskje en skjev oppfatning av seg selv. Pressen er med på å skape en oppfatning av at jo yngre du er, jo lettere får du jobb. Det er jo tross alt en tøff bransje og et lite miljø, og når man plutselig ikke er interessant for media lenger, kan man gå seg på en skikkelig smell. Den erfarne musikeren mener det handler om kommunikasjon og generøsitet på tvers av generasjonene. For ham finnes det ikke noe ung eller gammel jazz. Det finnes god og dårlig jazz, men den er ikke aldersbetinget. – Den store strømmen av unge talenter fra jazzlinja her i byen vekker stor oppsikt i internasjonal sammenheng, og det er jeg stolt av å være en del av. Når han blir spurt om å fortelle om sine dårlige sider forteller han spontant at han tar på seg alt for mye. Å ville gå hundre prosent inn for det man engasjerer seg i, trenger ikke alltid å være en positiv egenskap. Spesielt ikke når døgnet har for få timer. Den rause og karismatiske kontrabassisten må nemlig haste videre til kontoret. Forelesninger og flere avtaler venter på tur. Etter det timelange intervjuet ligger fremdeles en bit av smørbrødet igjen på fatet hans. Det hadde nok vært heldig for ham om det var høflig å snakke med mat i munnen, for da hadde han kanskje rukket å spise det opp. Av Karen Moe Møllerop og Kristin Ellefsen (Foto) LITE PENGER OG TOM HYBEL? NTNUI gir deg de beste prisene på skrivebord, stoler, lamper, hyller etc. når vi tømmer NTNU Rosenborg for hobbybenker, kontormøbler og mye mer. Vi garanterer priser du ikke har sett maken til! Møt opp torsdag <strong>28</strong>.09. kl. 12.00-20.00! NTNUI arrangerer loppemarked på NTNU-Rosenborg, Bjørnsonsgt. 12, Torsdag <strong>28</strong>-09-2000 fra 12.00-20.00. Salg vil foregå ved paviljong A, C og D. Trenger du mer info, send mail til erlendag@stud.ntnu.no Studenttinget N T N U Initiativrik? sulten på utfordringer? Vi er en gruppe studenter som jobber for å starte et nytt studentsenter i Kjøpmannsgata 19 (tidl. Studentbrygga). Til dette trenger vi DEG, et initiativrikt menneske som vil være med på oppstarten, gjerne med erfaring innen økonomi. For mer informasjon: simensen@stud.ntnu.no kultur KOMMENTAR Hensikten er å tjene penger på lettlurte tomsinger som deg og meg. Det vil si flere kinoer - ikke nødvendigvis et bredere tilbud. Den svenske ginogiganten SF kino er iferd med å etablere seg som kinooperatør i Trondheim. Trondheim kommune skal om kort tid ta stilling til om SF skal få lov til å bygge sitt flerkinoprosjekt ved det nye senteret på Nedre Elvehavn. Konkurranseutsetting er et begrep i vinden og høres vel og bra ut på papiret. For det skjerper jo kundeservicen, gir kunden et større tilbud og kan gi lavere billettpriser. Problemet er at denne typen konkurranse ikke er til for å være snill mot kinogjengerne. Hensikten er derimot å tjene penger på lettlurte tomsinger som deg og meg. Det vil si flere kinoer - ikke nødvendigvis et bredere tilbud. Den private aktøren kommer inn og gir et bedre tilbud i begynnelsen, med den hensikt å utkonkurrere kommunen med alle mulige midler til de sitter igjen med et reelt monopol. I en slik konkurransesituasjon er det bare hard valuta som teller, så i verste fall risikerer vi dobbelt opp med burger-epos fra Hollywood som Saving Private Ryan 2 og Godzilla the sequal. Smalere film vil bli luket vekk fordi de ikke er kostnadseffektive nok tross store studentmasser her i byen. Kommunen kommer sansynligvis til å si nei til SFs søknad. SF har dermed varslet at de kommer til å saksøke Trondheim kommune fordi de mener at beslutningen strider med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Frp truet tidligere i år med å klage beslutningen om å sette tak på antall kinoseter i byen inn for konkurransetilsynet. Med disse brekkjernsmetodene er det fare for at SF kommer til å etablere seg i byen enten noen protesterer eller ikke. Men det spiller kanskje ikke noen rolle ettersom Trondheim Kino har kastet seg på pengekarusellen og ble aksjeselskap i fjor de også. Dermed er de kun ute etter å redde seg og sitt. Privatiseringskåte Høyre med Anne Katrine Slungård i spissen argumenterer selvfølgelig for at utenlandske aktører skal få kjøpe seg opp i Trondheim Kino. Dette ser rett og slett ut som enda en seier for spekulanter, profittjegere og multinasjonale kjeder. Og enda ett skudd for baugen for alle filmelskere. Hvis det var en styrking av kulturtilbudet man hadde til hensikt å fremme burde man ha bevilget betydelige ressurser til filmklubbene i stedet for å bare la kinomonopolet skifte eier. Henning Wisth og reportasje Industridesign side 36 → Estetiske opplevelser, side 24 Feminisjon side 41 Fokus sportsbiografier. 44
STETIKK Vanskelig skjønn Hvilke skjønnhetskriterier ligger til grunn for Miami Vice og Rema 1000-bygget i Elgesetergate? Estetikk er ikke hva det en gang var. Anne Gjelsvik og Helga Stave Tvinnereims arbeidsdag består i å utvikle studenters sans for estetikk i fagfelt der det som er skjønt er vanskelig å skjønne. – Det er nesten lettere å si hva en estetisk opplevelse ikke er, enn hva det er. Estetikkbegrepet er utrolig vidtfavnende. Innenfor et hvert filmatisk uttrykk møter man estetiske vurderinger. La det være såpeoperaer, filmregissøren Brian de Palmas 24 minutter lange tagninger eller Natural Born Killers, sier Anne Gjelsvik, universitetslektor i filmvitenskap. En estetisk opplevelse betegner ikke lenger bare en opplevelse av det som er pent og skjønt, slik begrepet opprinnelig ble brukt i antikkens Hellas. I dag er det fullstendig stuerent å snakke om estetikken i en mordscene, et parkeringsbygg eller en dongeribukse. Men estetikkbegrepet blir fortsatt brukt for vurdere om et kunstuttrykk oppfattes som bra eller dårlig. Således er det et viktig konsept i kunststudenters vokabular. Grader av skjønnhet – Dersom alt kan være estetisk, hvordan klarer man da å avgrense og klargjøre begrepet i undervisningen? – Veldig mye av estetikkundervisningen i filmvitenskap ligger i koblingen mellom form og innhold, altså mellom filmens form og den historie vi blir fortalt gjennom filmen. Vi forsøker å formidle en forståelse av hvilke formmessige valg som er tatt i forkant av filmens ferdigstillelse. Dette kan være valg av kameravinkel, kostymer, lysbruk eller musikk. Man stiller spørsmål som “Hvilken stemning formidler denne lyssettingen? Hva skjer med dialogen dersom den kun består av nærbilder av skuespillernes ansikt? Hvor gjennomtenkt er filmens forhold mellom form og innhold?” Slik blir det også mulig å vurdere om en film er mer eller mindre estetisk enn en annen. Jeg vil for eksempel si at Lars Von Triers Dancer In The Dark er en sterk estetisk opplevelse, mens kanskje en episode av Dynastiet er mindre estetisk. Estetikk versus etikk De siste tiårene har debatten omkring estetikk innen voldsfilm blitt viet stor plass i mediene. Estetikk settes her opp mot etikk og man vurderer hvordan filmens estetiske form kan gå på bekostning av filmens etikk. – Innenfor mye underholdningsfilm blir vold behandlet som et estetisk element. Opplevelsen av vold fremstilt i filmen The Matrix kan være et estetisk moment uten store etiske konsekvenser. I en film som Natural Born Killers derimot, blir grusomme mord utført av filmens eneste sympatiske karakterer og formidlet gjennom et estetisk formspråk. Ergo glorifiserer filmen drap og stemples som en dårlig film. I vurderingen av en slik film blir koblingen mellom estetikk og etikk svært interessant. Dette fordi at filmen, til tross for en suspekt etikk, har et så eksperimenterende formspråk at den vil kunne gi en god estetisk opplevelse, mener Gjelsvik. Hollywood leder Dagens studenter har få motforestillinger mot at estetikkbegrepet kan omfatte moderne amerikansk action, mord og såpeopera. Verre er det for foreleserne å frembringe interesse for estetiske opplevelser innen eldre europeisk film. – Det er vanskelig å utvide rammene for hva studentene opplever som interessant, å skape interesse for andre estetiske paradigmer enn filmene fra Hollywood. Kanskje grensespreng- ningen av hva som oppfattes som estetiske opplevelser innenfor hollywoodfilmen, er blitt så stor at det er vanskelig å få øye på estetiske opplevelser innenfor mindre kvantitativt dominerende filmparadigmer? spør Gjelsvik. Nytt blikk Grensesprenging av estetikkens felt har satt sine spor på annet enn filmruller og voldsdiskusjon. Innenfor kunsthistorie har det i det siste århundre foregått en enorm ekspandering av hvilke kunstuttrykk som forsvares i lys av estetiske opplevelser. Enhver kunstperiode har sine retningslinjer for hva som oppfattes som estetisk og ikkeestetisk. I middelalderen ble estetikk knyttet til det som kunne ære Gud og kristelige institusjoner. Senere var det de store europeiske akademiene som la kriteriene for kunstens estetikk. Fra midten av 1800-tallet skjedde det imidlertid en stor forandring og oppgjør med tidligere tradisjoner. – Gjennom Det realistiske manifest, som ble framlagt i Paris i 1848 av Gustav Courbet, åpnet man øyene for at alle mulige motiver kunne gi estetiske opplevelser. Det ble etter hvert anerkjent at maleriet av en skitten fabrikkarbeider kunne være en like stor estetisk opplevelse som farger og mønster i maleriet av en greves drakt, forklarer Helga Stave Tvinnereim, førsteamanuensis ved Institutt for kunsthistorie. Ingen skjønnhetsfeil? På slutten av 1800- tallet begynte kunstsalongene i Paris å akseptere kunst som hentet motiv fra vanlige folks hverdag. Slik banet de vei for at vannklosett i dag får stå utstilt ved anerkjente kunstmuseum, og for at bildemanipulasjoner av kronprinsen, palmetrær og porno kan oppnå topp karakter ved et norsk kunstakademi i 1999. – Det er utrolig vanskelig å undervise i hva som i dag kan oppfattes som estetisk kunst eller ikke. Det blir umulig for meg å si til studentene at “Nei, det bildet, eller den bygningen, kan du ikke oppleve som vakker.” Det som likevel blir viktig i undervisningen er å forsøke å trene studentenes blikk. Slik kan de oppnå estetiske opplevelser av kunstuttrykk og bygninger som de før ikke la merke til, mener Tvinnereim. – Har ekspanderingen av estetikkbegrepet nådd et endepunkt nå som «alt» kan gi estetiske opplevelser? – Det er vanskelig å svare med annet enn spekulasjoner på et slikt spørsmål. Sannsynligvis er det fortsatt ting vi i dag opplever som uestetiske, som en om femti år vil regne som estetiske. Trenden i dag synes å være at folks smak beveger seg stadig lengre vekk i fra tradisjonen. Fotografier av uteliggere i New York oppleves som sterkere estetiske opplevelser enn malerier av konger og dronninger, sier Tvinnereim. Av Anita Høyvik og Halldor Gjernes (Foto) «Derfor spiller musikken den største rolle ved oppdragelsen, fordi rytme og harmoni trenger dypt inn i sjelen, griper den kraftigst, bringer skjønnhet og gjør det menneske som får høre den skjønne musikk, edelt – er musikken heslig, er resultatet det motsatte. Den som har fått den rette oppdragelse, vil vel også ha det skarpeste blikk for alt ufullkomment, for kunstens og naturens makkverk; i rettferdig harme over alt slikt skal han prise det fullkomne, glede seg over det, oppta det i sin sjel og suge sin næring av det og selv bli fullkommen...» Det kunstmusikalske hierarki Læren om det skjønne i kunsten er estetikkens kjerne. Det mente en tysk filosof ved navn Baumgarten da han innlemmet ordet i kunstnerisk terminologi rundt 1750. Ordet skulle skille det vakre fra det vederstyggelige, det opphøyde fra det laverestående. Sitatet viser at Sokrates tenkte i de samme banene allerede for noen tusen år siden. Så noe må det vel være i det. I løpet av musikkestetikkens lange liv har klassisk musikktradisjon, eller kunstmusikk som mange har yndet å kalle den, vært utgangspunktet for denne vitenskapens filosofi. Folkemusikk har lenge vært et populært forskningsområde, men har ikke fått en status tilnærmet den klassiske musikktradisjonen før på 1900-tallet. Framdeles eksisterer det et mentalt skille mellom klassisk musikk som kunst og folkemusikk som en folkelig Sokrates Balsam for sjelen? Hva er skjønn musikk? Hvorfor er musikk estetisk? Hvis noe er estetisk må det vel finnes noe uestetisk? tradisjon. Men folkemusikkens rikdom undergraves ikke, etnomusikk er et moderne begrep som til de grader har løftet folkemusikken fram i lyset. Det samme gjelder pop og rock. Man har faktisk kommet så langt som å forske på forskning om rock. Noen musikkhistorikere mener at tiden er inne for å skifte perspektiv på musikkestetikken. Med moderne teknologi og nye uttrykksformer følger også nye verdier og nye måter å tenke musikk på. Det enstemmige svaret er gjerne at estetikken ligger i opplevelsen, og den er det bare du som kan mene noe om. Innen musikken var noe estetisk for Sokrates og for Baumgarten. Noe er estetisk for deg og kanskje er noe helt annet estetisk for meg. Dette er hva en musikkviter og en jazzmusiker legger i begrepet musikalsk estetikk. Musikkviteren På pauserommet ved Musikkvitenskapelig institutt himler de fleste med øynene over temaets tyngende alvor. – Oi! – Nei, her er jeg på tynn is, jeg har nemlig ikke lest min Adorno. Selv får jeg assosiasjoner til den harde kjerne av musikkfilosofer som taler i tunger og lever med en fot i et utilgjengelig univers. Det finnes mange slike, og enkelte av light-utgavene har sin base ved instituttet. Noen studenter peker på ei dør nede i gangen og sier «Her får du nok svar!», mens de går til sine respektive øvingsrom med et skadefro glis om munnen. Jeg tar hintet, banker ikke på døra, men gremmes litt over at dette temaet må være så uhåndgripelig. Det er kun ett menneske som ikke har lest sin Adorno, men som likevel gir et vettugt svar. Vedkommende tror det først og fremst handler om uttrykk og formprinsipp, og ikke om kvalitetsmåling. Musikk er ikke enten stygg eller vakker. I denne sammenhengen kan man snakke om frijazz-estetikk, opera-estetikk og Sputnik-estetikk; En type estetikk for hver sjanger, for hvilken som helst bås man ønsker å plassere musikk i. Jazmusikeren Å tenke, oppleve eller føle noe om musikk krever ingenting annet enn hørsel og følelser. Men én definisjon av ordet, som den Sokrates ga i sitt brev til vennen Godon, innebærer at man må ha tilegnet seg visse kunnskaper om et emne for blant annet å kunne bestemme hva som skjer rent musikalsk. IKKE-TEMA?: Hans Christian Frønes mener estetikk utelukkende er et personlig anliggende. Denne opplevelsen foregår muligens på et annet plan enn ren følelsesmessig absorbering av musikk. Hans Frønes, 21 år og andreårsstudent ved jazzlinja på konservatoriet, tror imidlertid det hele dreier seg om en viss grunnidé for musikken. En Aqua-låt og en jazz-låt er to forskjellige ting, men bygger stort sett på de samme idéene. Det handler om et ønske om å formidle en viss stemning og om det å utnytte et musikalsk materiale. – Egentlig er «estetisk musikk» et ikke-begrep for meg. Alle musikere og komponister har sin estetikk, men et rockeband vil kanskje ikke kalle det de gjør for estetisk. Han synes ordet hovedsaklig blir oppfattet som en fokusering på at noe skal være skjønt, vakkert og balsam for sjelen. Musikk som ikke har disse kvalitetene kan likevel være estetisk. Estetikk er noe individuelt; et sett med preferanser som du opparbeider deg gjennom livet. Slik er man uansett programmert til å gjenkjenne musikk på sine egne premisser. Alle har sine egne barometre for kvalitet. Svaret Det hele kommer an på hvilket fokus man velger å ha på musikken; «intellektuelt» eller følelsesmessig. Uansett utgangspunkt kan man ha en fin opplevelse når man hører en av Bachs cellosuiter, muligens blir opplevelsen annerledes hvis man er rik på forhåndskunskaper om musikken. Men den ene opplevelsen er ikke den andre overlegen. Av Karen Moe Møllerop og Christin Hagen(Foto) Tema 29
Page 1 and 2: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 3 and 4: Populære nettstudier Nettverksuniv
Page 5 and 6: HF-dekan ber om opprydding - Selv o
Page 7 and 8: Teknisk rot på Dragvoll Stadige fe
Page 9 and 10: 09 09 09 10 10 10 10 16 Nyheter Akt
Page 11 and 12: UKA søker: Art Director Billettsje
Page 13: PORTRETTET 24 Portrett Bjørn Alter
Page 17 and 18: STETIKK 32 Tema Fra sjakett til Hel
Page 19 and 20: STETIKK Et århundres form Stoler,
Page 21 and 22: CHICKS ONLY: Bente Maalen i arrang
Page 23 and 24: Kos på håndballbanen Anmeldelse/B
Page 25: Kulturkalender Tirsdag 26. septembe

ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?