ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

More documents

Recommendations

Info

Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Nede for telling Hva er galt med studentdemokratiet i Trondheim? Det er betenkelig, nærmest tragisk, at det ikke er større rift om plassene til Kollegiet og Studenttinget. At valgstyret må utsette valgene fordi det ikke finnes kandidater forteller om et studentdemokrati som ikke fungerer. Kollegiet er NTNUs øverste styringsorgan. De 13 representantene i Kollegiet fatter vedtak om viktige saker som angår universitetet, og de tre studentrepresentantene i Kollegiet har store muligheter til å påvirke dagsorden i universitetsmiljøet. Studenttinget er det øverste studentorgan ved NTNU og representerer i overkant av 18 000 studenter. Det i seg selv burde være nok til å tiltrekke seg engasjerte studenter og politikeraspiranter. Men slik er det altså ikke. Det er ikke første gang Under Dusken skriver om krisetilstander i studentdemokratiet. I fjor høst var det bare 6,2 prosent av studentmassen som i det hele tatt gadd å stemme til studenttingsvalget. Det spørs om resultatet blir bedre i år. Studentpolitikerne og valgstyret skylder på at NTNU ikke bevilger nok penger til å markedsføre valgene. Dette har de sikkert rett i, men studentpolitikerne lurer seg selv hvis de tror dette er hovedgrunnen til at kandidatene uteblir. Den egentlige årsaken vil studentpolitikerne først finne når de retter et kritisk blikk mot sin egen virksomhet. Da vil de se at de driver på med noe som totalt mangler appell i studentmassen. Og da vil de kanskje innse at en rekke ting må skje for at dette skal endre seg. For det første må studentpolitikerne vise seg blant studentene. Det bør være et mål at alle studenter vet hvem som sitter i Kollegiet og hvem som leder Studenttinget og Velferdstinget. For det andre bør alle studentpolitikere tenke grundig gjennom hva som betyr noe for den jevne student. Det er viktig at man tar stilling til komplekse spørsmål som Mjøs-utvalgets innstilling, men det er ikke disse tingene som når fram til studentene. Studentpolitikerne må i langt større grad ta tak i spørsmål som busspriser, kantinetilbud, pensumutgifter og eksamensregler. Og da kommer vi til det tredje punktet: Studentpolitikerne må vise, og dokumentere, større grad av handlekraft. Man kan snakke så mye man vil om lobbyisme og taktikkeri, men til sjuende og sist er det resultatene som teller. Og da spørs det om dagens studentpolitikere kan vise til særlig mye. Mer refs nødvendig «Vi har såpass mange søkere at dette ikke innebærer noe problem for oss», sa assisterende universitetsdirektør Peter Lykke da Under Dusken spurte om det var riktig av NTNU å møte sine sommervikarer med arroganse. Utspillet skapte så sterke reaksjoner at saken ble tatt opp i Kollegiet. Der dementerte universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein utspillet og sa at Peter Lykke følte seg feilsitert. Samtidig understreket hun at NTNU ikke sto for en slik holdning som ble tilkjennegitt i Under Dusken. Vi tviler ikke på at Moe Skarstein har et ærlig og ryddig forhold til både ansatte og samarbeidspartnere, men hun har nok mye å gripe fatt i i egen organisasjon. Da hjelper det ikke å skylde på feilsiteringer og tabloid journalistikk for å beskytte sine kolleger. NYHETER 3 18 av 21 er jenter 4 Framtidas universitet 6 Klart for karakterskifte 7 Rot rundt ex.phil. 10 Grunnfag uten grammatikk 11 Rømmer Realfagbygget 12 Teknisk rot på Dragvoll Angriper siv.ing.-studentene INNHOLD 12/2000 8Lederne for studentutvalgene på Dragvoll har lite til overs for det de mener er klaging fra siv.ing.-studentene. - Vi vil gjerne ha mer undervisning og større arbeidsbelastning, men NTNU har ikke råd til å undervise oss, sier Kristin Holmgren og Ivar M. Clausen. REPORTASJE 21 Aktuelt: Studenter i duell 24 Portrett: Bjørn Alterhaug 28 Estetikkbegrep i endring 29 Tusen toner 30 Godt i glasset 32 Klassisk stil 35 Ting som snakker 36 Design i 100 år 28 Tema: Estetiske opplevelser Estetikk er ikke hva det engang var. I dag er det stuerent å snakke om estetikken i en mordscene, en barberhøvel eller en vellagret flaske cognac. Og dagens smaksdommer, det er deg. KULTUR 27 Kulturleder: Kinoproblemet 38 Teater som metode 39 To møre on the road 40 Ny start for SIT 40 HomoUKA 41 Aksjon Feminisjon! 44 Fokus: Sportsbiografier 44 Sportsbiografiene - antilitteratur? De olympiske leker er i gang, og mens dopingantatte nordmenn får en pinlig retur, ser Under Dusken på bøkene som på tilsvarende måte burde ha blitt nullet ut av bibliotekenes innkjøpsordning. ansvarlig redaktør kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig annonser Breidar Mide Solberg Hedda Fredly Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Jan-Are Hansen Jørgen Binningsbø Anders Hanevik Eirik Bjørsnøs Jan-Are Hansen Anita Skagnæs JOURNALISTER Sæba Bajoghli, Eirik Bjørsnøs, Kjetil Fallan, Preben Fonahn, Simen V. Gonsholt, Eivind S. Gransæther, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Erlend Langeland Haugen, Gunn Kari Hegvik, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Moe Møllerop, Alf Isak Nordli, Helge Magnus Opsahl, Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, Sigrid Sandvand, Magne-Petter Sollid, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Christin Hagen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø, Sara Odén, Noralv Pedersen og Camilla Tanem GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl, Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Jostein INTERNETT Stian Strøm og Morten Volan OMSLAG Halldor Gjernes(Foto) og Jostein Syvertsen KORREKTUR Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen, Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 73 89 96 71 (fax) ud@underdusken.no www.underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager 09-16 Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Som om ikke høye bensinpriser var nok, så plyndrer Shell Under Dusken sitt forpleiningsbudsjett. 453 kr for is og litt godteri måtte vi ut med for å holde liv i slitne og ferske grafikere. 86 PROSENT JENTER: NTNU innførte tilleggspoeng for jenter som ville bli sivilingeniører. På teknisk design resulterte det i en jenteboom i år. (Foto: Carl Andre Nørstebø) Kvotering ga jenteboom 18 jenter og tre gutter ble tatt opp på teknisk design i år. Likevel er det jentene som får to tilleggspoeng ved opptaket. AV MAGNE-PETTER SOLLID OG REIDAR MIDE SOLBERG magnepet@underdusken.no reidarmi@underdusken.no På de fleste sivilingeniørstudiene får kvinnelige søkere to ekstrapoeng under opptaket. Dette er fordi NTNU ønsker en jevnere kjønnsfordeling på sivilingeniørstudiene, som tradisjonelt har vært mannsdominert. Årets opptak av studenter til sivilingeniørstudiet i teknisk design på Gløshaugen er imidlertid oppsiktsvekkende. Med 86 prosent jenter er det stor forskjell i kjønnsfordelingen, men med en helt annen ubalanse enn det som er normalt. Til tross for dette ser ikke fakultetsdirektøren noen grunn til å endre på opptaksreglene for teknisk design. – Vi har ikke analysert årets tall, men det er lite sannsynlig praksisen blir endret, forteller direktør Åge Søsveen ved Fakultet for maskinteknikk. Primærvitnemålskvote Teknisk design var i år det mest ettertraktede studiet ved NTNU, med nærmere 1000 søkere og en poenggrense på 65,6. 40 prosent av studentene tas opp på en såkalt primærvitnemålskvote, forbeholdt søkere som kommer rett fra videregående skole. Her gis det ikke tilleggspoeng, og alle som kom inn på denne kvoten på teknisk design var jenter. – Dette forklarer mye. Jentene gjør det bedre på gymnaset og er mer motivert for kreative studier enn gutter, sier førsteamanuensis Johannes Sigurjonsson på Institutt for teknisk design. Han synes det er på tide å fjerne tilleggspoengene for jenter som søker teknisk design. – Det er ingen grunn til å gi jentene fordel ved opptaket hos oss. De klarer greit å kvalifisere seg uten hjelp fra NTNU, mener Sigurjonsson. Nestleder på instituttet, førsteamanuensis Bjørn Baggerud, synes ikke det er noe problem med høy jenteandel i 1. klasse på teknisk design. Han mener at regelen med tilleggspoeng i utgangspunktet er rettferdig fordi guttene får ekstrapoeng for militærtjeneste. – Vi ønsker en jevn kjønnsfordeling på studiet. Men vi vil ikke foreta oss noe aktivt for å endre opptaksreglene på teknisk design, ettersom de bør være like for alle linjer på NTNU, sier Baggerud, som poengterer at han bare har hatt gode erfaringer med årets «jenteklasse». – Det er artig å se at jentene er flinkere enn gutta, kommenterer førsteamanuensen, og sier det må være en utfordring for guttene å gjenerobre tapte plasser ved studiet. Mot sin hensikt Peter Måseide er én av tre gutter i 1. klasse på teknisk design, og dessuten tillitsvalgt. Måseide mener det er på tide å droppe tilleggspoengene for jenter. – Likestillingen på dette studiet har kommet så langt at tilleggspoengene virker mot sin hensikt. Jeg tviler på at dette var intensjonen, sier Måseide. Førsteårsstudentene Silje Evensen og Sofia Husen tror jenter blir mer fristet av teknisk design enn de andre sivilingeniørstudiene. – Jentene tenker generelt mer design og funksjon enn gutta, som er mer tekniske. Gutta i klassen er ettertraktet for tekniske spørsmål, sier jentene. – Men vi tror ikke at jenter som vil bli sivilingeniører trenger de to ekstrapoengene. De som ønsker å bli sivilingeniører har uansett nok poeng, mener Evensen og Husen.UD Nyheter 3
Populære nettstudier Nettverksuniversitetet tilbyr 155 universitets- og høgskolefag over nett. I høst har antall studenter økt med 40 prosent. Nettverket er en sammenslutning av sju høgskoler og to universiteter. Til sammen tilbys 550 vekttall spredt over de fleste fagområder, og så langt har 2650 studenter meldt seg på i høst. – De fleste som studerer hos oss er i en situasjon som gjør det vanskelig å følge vanlig studieopplegg, opplyser daglig leder Kjell Atle Halvorsen. Via internett kan studentene hente inn forelesninger, besvare oppgaver, delta i gruppediskusjoner og rette spørsmål til faglærer. – På denne måten kan de selv bestemme når de vil jobbe, og da lar det seg kombinere med både jobb og familie, sier Halvorsen. HiST dominerende Over 75 prosent av studentene ved Nettverksuniversitetet tar fag tilknyttet HiST. Til sammenligning har NTNU rundt 20 personer påmeldt på sine nettfag. – HiST har vært aktiv på dette området i flere år og har utviklet fagopplegg som er attraktive. Store aktører innen næringslivet som Statoil og Telenor har i lengre tid benyttet seg av fagtilbudet. Daglig leder er glad over utviklingen, men ser ikke for seg at ungdom skal strømme fra lærestedene og over til rene nettstudier. – Unge, ferske studenter trenger et sosialt miljø og personlig veiledning. Vi kan ikke tilby samme kontaktflate som ordinære universitet og høgskoler, understreker han.UD 4 Nyheter Klart for www.utdanning.no/valgfrihet Framtidas utdanning legges på nett. Kunnskapen blir billigere og mer tilgjengelig. Men den som vil gjøre karriere bør ta sikte på å bli evig student. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Allerede i dag henter mange studenter inn forelesningene sine over nettet. Kommunikasjon med foreleseren og innlevering av oppgaver sendes via e-post, og stadig flere velger å droppe de tradisjonelle auditoriumsforedragene. Mange læringsmiljøer har satt papirutgaver av pensumbøkene på hylla og søker i verdensveven etter nødvendig informasjon. – Tradisjonelle forelesninger er på vei ut, og vi vil se en overgang til virtuelle klasserom der studenter og lærere ved hjelp av teleteknologi kommuniserer med hverandre og verden utenfor, forklarer Bernt Bremdal. Han har doktorgrad i kunnskapsteknologi fra NTH, og som direktør for CognIT AS utvikler han kommunikasjons- og læringsverktøy for hele skoleverket. Bremdal er også professor II ved Høgskolen i Narvik og har gitt studentene sine virtuelt klasserom og tilgang på «live» forelesninger fra blant annet USA. Han spår store forandringer i både undervisningsform og organisering av studier. Dyre, tunge pensumbøker i papir vil snart være en saga blott. – Vi vil se en utvikling hvor grunnutdanningen blir kortere og Mjøs-utvalget I mai la det regjeringsoppnevnte Mjøs-utvalget fram en innstilling som skisserer mulige løsninger for organisering og finansiering av høyere utdanningsinstitusjoner. Mjøs-utvalget foreslår i korte trekk intensivering av utdanningsløpet, tilnærming til utdanningsgrader etter britisk og amerikansk modell og styrking av samarbeidet mellom lærestedene, det private næringsliv mer intensiv. Studentene vil tidligere trekke ut i arbeidslivet og fortsette læringen i et praktisk miljø, sier Bremdal. Han har ikke tro på at konservative akademikere vil kunne holde utviklingen tilbake og mener beklagelser over kostbare investeringer er et paradoks. – Det er nettopp knapphet på ressurser og strammere budsjetter som vil drive utviklingen fram. Ingen vil ha råd til å drive utdanning som i dag, slår han fast. Knallhard konkurranse I høst la Arbeidsgruppen for digitale AVLEGGS: Tradisjonelle forelesninger i folksomme auditorium er på vei ut. (Foto: Sara Odén) læremidler fram en rapport om framtidas studie-Norge. I «Scenarier.edu» beskrives en pågående læringsrevolusjon hvor kampen om studentene hardner til i konkurranse med flere private og utenlandske aktører. Internett gjør det mulig å velge gode utdanningstilbud på den andre siden av kloden, og amerikanske og europeiske eliteuniversiteter utvikler nå internett-baserte undervisningsopplegg. – Norske læresteder må skjønne at framtidens studenter blir kunder i et enormt utdanningsmarked, uttaler Terje Osmundsen, leder av Future Preview og medlem i Arbeidsgruppen og offentlig forvaltning. I dette ligger det at flere høgskoler skal få status som universiteter og at hvert lærested skal få en mer selvstendig rolle. I dag ruller debatten om Mjøs-utvalgets innstilling i akademiske miljøer og i samfunnet forøvrig. Dette artikkelmaterialet tar ikke utgangspunkt i Mjøs-utvalgets innstilling, men ser på utdanning i en større sammenheng. for digitale læremidler. Osmundsen understreker at det slett ikke trenger gå så ille som enkelte deler av «Scenarier.edu» forespeiler. Løsningen ligger i å ta i bruk multimedialøsninger som kan spre kompetanse og spare ressurser. - Hvert lærested må spesialisere seg og tilby noe andre ikke har, sier han. Et godt produkt og målrettet markedsføring skal trekke studenter til lærestedene og større grad av samarbeid mellom institusjonene vil gjøre det mulig å dele på dyrebar spisskompetanse. Årets studieopptak bekrefter at korte, yrkesrettede utdanninger er i skuddet. Private høgskoler har hatt sterk vekst. Handelshøgskolen BI økte eksempelvis i høst studenttallet med nesten 24 prosent. Flere andre private skoler opplever det samme. Veksten er størst på de IT-baserte fagene. Optimistisk rektor For rektor ved NTNU, Emil Spjøtvoll, er ikke tanken på konkurranse og et raskt utviklingstempo fremmed. Han har derimot stor tro på universitetenes overlevelsesevne i kunnskapssamfunnet. – Vi kommer nok til å miste en del studenter på de laveste nivåene, selv om universitetene også nå går over til mer nettbasert undervisning, sier han. Etterutdanning kommer til å bli enda viktigere i framtiden. Tiden for én utdanning, ett yrke og én jobb er for lengst passert. Stadige krav til ny kunnskap og skolering har gitt innhold til begrepet «livslang læring». Her har universitetene et stort potensiale og spesielt mye å tilby. – Universitetet er en unik samling av kompetanse og høyt faglig miljø. Slik vil det fortsatt være, og vekten på høyere utdanning i høyere grader, spesial- og etterutdanning blir nok større, påpeker rektoren. Spjøtvoll tegner et bilde av framtidas universitet som en mer levende og dynamisk institusjon, med tettere kontakt med næringsliv og offentlig forvaltning. Sosial problemløsning Selv om mye av debatten om framtidens utdanningsformer er knyttet til effektivisering og implementering av ny teknologi, tør ingen undervurdere betydningen av sosial kontakt, samarbeid og personlig veiledning. – Lite kan måle seg mot personlig veiledning og assistanse av en dyktig pedagog, slår Bernt Bremdal fast. – Det er nettopp derfor vi må frigjøre tid brukt på intetsigende forelesninger, og heller bruke den knappe tiden i mindre grupper hvor studentene får mulighet til å stille spørsmål og uttrykke seg, sier han. – Arbeidsmarkedet ønsker kreative problemløsere. Slike egenskaper kan ikke utvikles foran en PC-skjerm, understreker Terje Osmundsen. Rektor ved NTNU velger å si det på denne måten: – Et faglig godt tilbud er på langt nær nok til å trekke nye studenter til Trondheim og NTNU. Vi må i tillegg tilby et sosialt miljø – like mye et godt «værested» som et godt «lærested». Vi må på sikt overbevise de unge om at utdanning er mer enn fag og leksjoner, sier Spjøtvoll.UD NETTBASERT: Elisabeth Solberg og Kjetil Sandvoll har alt de trenger på ett sted. (Foto: Sara Odén) Hyperpedagogikk På mellomfag informatikk på Lade har de sluttet med regulære forelesninger. Studentene Kjetil Sandvoll og Elisabeth Solberg har, i likhet med 240 studiekamerater, sluttet å gå på ordinære forelesninger. I stedet logger de seg flere ganger i uken på fagets hjemmesider og følger forelesninger tatt opp på video. Bildet av faglærer vises i et hjørne. Samtidig som han gjennomgår ukens pensum kommer det bilder fram på skjermen som demonstrerer aktuelle prosesser og visualiserer begreper. – Hypersystemet gjør at elevene selv kan velge tempo. Blir de slitne, eller er det noe de ikke forstår, kan de stoppe forelesningen og gå tilbake der de slapp, forklarer Arvid Staupe, undervisningsleder ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. I tillegg til overføring av forelesninger, fungerer systemet som fyldig lærebok på rundt 400 sider og 700 forklarende figurer. Brukervennlig – Det geniale med dette systemet er at du enkelt kommer deg fram til den informasjon du søker, sier studentassistent Kari Rannov Bostad. Hun har vært med på å utvikle et øvingsprogram som studentene arbeider med selvstendig eller i kollokviegrupper. Studentene har tatt godt i mot det nye systemet, og fjorårets prøveperiode resulterte i en vesentlig forbedring av gjennomsnittskarakteren. Elisabeth Solberg er svært begeistret. – Jeg er alenemor, og med ordinært opplegg kunne jeg aldri ha gjennomført dette faget på ordinær tid, sier hun. Hypersystemet er utviklet av Arvid Staupe, Arild Holme og hovedfagsstudent Hans Olav Warholm. Systemet representerer noe av det fremste innen denne type teknologi. Etterspørslen er svært stor, og systemet er eksempelvis tatt i bruk i Helse- og sosialfag på videregående skole.UD Nyheter 5
Page 1: Under Dusken studentavisa i Trondhe
Page 5 and 6: HF-dekan ber om opprydding - Selv o
Page 7 and 8: Teknisk rot på Dragvoll Stadige fe
Page 9 and 10: 09 09 09 10 10 10 10 16 Nyheter Akt
Page 11 and 12: UKA søker: Art Director Billettsje
Page 13 and 14: PORTRETTET 24 Portrett Bjørn Alter
Page 15 and 16: STETIKK Vanskelig skjønn Hvilke sk
Page 17 and 18: STETIKK 32 Tema Fra sjakett til Hel
Page 19 and 20: STETIKK Et århundres form Stoler,
Page 21 and 22: CHICKS ONLY: Bente Maalen i arrang
Page 23 and 24: Kos på håndballbanen Anmeldelse/B
Page 25: Kulturkalender Tirsdag 26. septembe

ESTETISKE OPPLEVELSER 28 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?