Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

Sagbladet Interessen var stor for fagdagen med fokus på gran. Vi presenterer her et sammendrag av dagen. Tekst/foto: Trevekst Oppland. Trevekst Oppland inviterte til en spennende og inspirerende fagdag med fokus på materialkvaliteter av gran innen tradisjonshåndverk så vel som innenfor nye sammenhenger og nye muligheter. Vi så nærmere på flere typer granskog med sine ulike materialkvaliteter og hvordan man skal fremskaffe og foredle kvalitetsskog av gran. Og vi bygde nettverk! I overkant av 50 entusiastiske deltagere med ulik, men solid bakgrunn møtte til denne fagdagen, som var en oppfølging av skogdagen i Etnedal tidligere i år. Fagdagen var et ledd i videreføringen av prosjektet ”Tradisjonstre for fremtiden” og var delt i to med foredrag innendørs før lunsj og en praktisk del i ASVO sine lokaler på Vinjarmoen etterpå. Tradisjonstre i fremtiden Vi viste materialer fra spesialutplukkede grantrær som var skåret på forhånd. Dette for å vise deltakerne hvordan kvaliteten blir ut fra trær som er håndplukket etter spesielle kriterier i skogbestand i Etnedal, Nordre Land og Søndre Land. Her er materialer av ulike typer som laftetømmer, stolper, konstruksjonsvirke og kledning. Noen trær ble dessuten skåret under fagdagen for å vise hva som er ”riktig” ved bruk til spesielle formål. Det ble foretatt en forstudie om hva slags materialer vi skal skjære bl.a. ut fra befaringer ved museer. Det ble innhentet råd fra praktikere og fagfolk og flere av disse deltok i gjennomføringen av fagdagen. Hvordan bruke tradisjonstre i fremtiden? Hvilke muligheter finnes for å utvikle bruken av gode trematerialer i nye sammenhenger. Gode materialegenskaper må videreutvikles 12 Fagdag og inspirasjonsdag om grankvaliteter Gran i fokus. Fra hallen på Vinjarmoen. til bruk i nye konstruksjoner og i nye byggemetoder som vi ikke har tradisjoner for, pr. i dag. Dette er avgjørende for å øke etterspørselen etter kvalitetsmaterialer av gran. Hvordan lykkes i dette markedet? Vi må sammen med fagfolk fra ulike deler av verdikjeden se på dette som en utfordring for byggeog trelastnæringen. Trevekst Oppland Trevekst Oppland er et 3-årig prosjekt som skal føre til økt trebruk og bidra til økt verdiskaping fra skog til foredling av tre. Satsingen vil bidra til en mer robust primærnæring ved at økt trebruk gir økt verdi for skogeierne. Trevekst Oppland skal være en regional driver for utviklingsprosjekter i tresektoren og er en del av det nasjonale trenettverket, der Innovasjon Norge, v/Trebasert Innovasjonsprogram og Trefokus deltar fra sentralt hold. Trevekst skal ha hele fylket som sitt arbeidsområde og er lokalisert i LandsByen Næringshage på Dokka. Næringshagen har verdiskaping innen skog og tre som et av sine satsingsområder, og har som mål å skape et tresenter for Oppland. Oppland er av landets viktigste skogfylker med lang tra- Forum for norske bygdesager disjon for høsting og utnytting av trevirke. Prosjektet har to hovedfokus: samfunnsoppgaven med klima, miljø og folkehelse på den ene siden og verdiskapning i innlandet med ulike prosjekter for satsning på tre- og tradisjonshåndverk på den andre siden. ”Tradisjonstre for fremtiden skal fremskaffe, foredle og omsette kvalitetsmaterialer til tradisjonshåndverk, bygningsvern og nybygg”. Mange tema En rekke tema ble tatt opp under fagdagen: • Materialkvaliteter av gran v/ Jon Boyer Godal, lærebokforfatter og rådgiver ved Geitbåtmuseet og Steinar Moldal, daglig leder ved Dovre Håndverksenter AS. • Egenskaper ved ulike typer gran v/ Kristen Åmot – forstkandidat. • Taksering av kvalitetsskog i Etnedal kommune v/ Lars Gunnar Skogen, skogbruksplanlegger i Mjøsen Skog. • Utfordringer med å skaffe riktige trekvaliteter v/ Øyvind Johansen, Norsk Bygningsvern AS. • Behovet for gode trematerialer innen norsk bygningsvern v/ Anders Haslestad, Riksantikvaren. • Utdanning innenfor tradisjonshåndverk i Oppland v/ Tore Røbergshagen, Randsfjordmuseene AS.
Sagbladet Vi går her nærmere inn på noen av temaene som ble gjennomgått utendørs. Kriterier til kvalitetsmaterialer Jon Bojer Godal tok for seg skjæring av tømmer – kriterier til kvalitetsmaterialer. Godal fortalte om hvordan legge opp materialene i ulike skurdmønster. Kilskurd, yteparalell skurd og margskurd. I yteparalell skurd får en samlet opp den beste veden i mer jamnbreie bord. Dette gjør at mindre må kastes, men det er en svært krevende jobb å sortere dette. Margparalelle bord gir mer værstyrke. Her tar en bord i midten. Til konstruksjonsvirke tas de fra yteveden. Disse bordene har stor slitestyrke og sprekkstyrke. Med furu må man ta ut planke i midten. Den har margsprekk. Om den tas Paralellskjæring. Ill. Dag Lindbråten. ut får man en midtplanke. Om denne midtdelen skjæres ut får vi ypperlig virke til ramtre, skafteevner osv. På denne måten foredles treet mye mer enn ved passiv gjennomskur. På grana er det sjelden margsprekk. Når bordene skal legges på vegg er det viktig å ta hensyn til flere ting. Kvisten på gran går rett ut, omtrent vinkelrett på, så rot/topp (opp-ned) spiller ingen rolle. Men rett og rangt spiller stor rolle. Dette har med slitestyrke å gjøre. Planken er mer slitesterk på rettsida enn på rangsida. Rettsida skal være ut og materialene må være passelig tørre, omtrent 18%. Bordet vil på denne måten ligge roligere og det vil ”klamre” seg til veggen. For tørre og ”moderne” bord blir liggende ”urolig” på veggen, På furua peker kvisten oppover. Her må plankene monteres med rettsida ut og kvisten ned. Takkonstruksjoner og konstruksjonsvirke Steinar Moldal tok for seg takkonstruksjoner, konstruksjonsvirke, eksempler på grantyper, taksperre, åser og takbord. Stasjonen viste frem ulike typer materialer med ulike egenskaper. Moldal poengterte at det ikke går an å karakterisere tre med gode eller dårlige egenskaper, like lite som det går an å si at det er god eller dårlig skog. Det tar tid å få frem de beste egenskapene til det vi skal bruke det til. Vi bør starte med å stille spørsmålet ”hva skal vi ha virket til”. Skal vi for eksempel ha trevirke til taksperrer eller åser. Formålet bestemmer hva slags virke vi bør velge, det med de beste egenskapene. Når det gjelder bæreevne er minimumsfaktoren på gran og furu faktisk trykkegenskapen. De har relativt dårlige egenskap på trykk. Moldal viste til plasseringen av trykksona, nullsona og strekksona. Den trykksterkeste veden må plasseres i trykksona, ellers så vil det bli kollaps i fiberstrukturen. Veden vil ikke gå tilbake til opprinnelig posisjon, men være evig skadet. Videre Moldal tester styrken i ytterveden. Foto: Dag Lindbråten. viste han til skjeivskjært skurved og forklarte at denne ville slå på seg en krok i og med vatn i veden og at veden krymper i lengderetningen. Ved denne type skurd, altså skjeivskjær (med skjeiv marg). Videre fikk vi forklart poenget med styrken i det ytterste i veden, hvorfor vi skjærer materialer med vannkant. Han viste forskjellen på hon og bakhon, noe ikke alle var klar over.. Han demonstrerte styrken på det han kalte sagbaken og den enormt store forskjellen i styrken etter hvilken vei han bøyde på den. Strekkstyrken i treet øker helt til siste fiber, som er den sterkeste og så blir den svakere og svakere når vi kommer inn i ungdomsveden, som har ekstremt dårlige strekkegenskaper. Dimensjonshogde – dimensjonsskjære, altså skjære materialer med vannkant, gjør at vi utnytter strekkstyrken og stabiliteten bl.a. for vridning i motsetning til skarpkantskåret ved. I materialer med skarpkant er stort sett all den gode strekken skåret bort. Vi kan ikke teste ulikheten på ferske materialer, fordi disse er relativt plastiske. Først når materialene har tørket kan vi se at materialer med vannkant er sterkest. I tillegg har de ikke vridd seg i like stor grad og er dermed lettere å bruke for håndverkeren. Men så kommer utfordringen når vi ikke ønsker vannkant, for det synes mange er noe ”svineri” å arbeide med, f eks er det vanskelig å få lagt en vinkel på slike materialer. Derfor er det viktig at www.sag.no 13
Page 1 and 2: Organisasjonsnytt s 4 Konferansen
Page 3 and 4: Sagbladet Nyttar høvet til å takk
Page 5 and 6: Sagbladet Norsk Bygdesagforening ar
Page 7 and 8: Sagbladet Konferansen vart avslutta
Page 9 and 10: Medlemsbedriften Nytting av plassen
Page 11: Annonse www.sag.no www.sag.no 11
Page 15 and 16: Sagbladet Årsmøtet i bilder www.s
Page 17 and 18: Sagbladet Etter prøvesaging av to
Page 19 and 20: Annonser www.sag.no Prøv oss når
Page 21 and 22: Bransjenytt Ny bok om beresystem Bo
Page 23 and 24: Bygdesagenes leverandørguide Strid

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?