Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

Organisasjonsnytt Takk for ei lærerik og triveleg helg i Bergen til alle som var med på konferansen ”Frå Skogeigar til stavkyrkje” og på årsmøtet. Tilbakemeldingane på arrangementet er svært gode og det er tydelig av vi som organisasjon har sett fokus på eit viktig tema. Vi har sett mål av oss til å følgje opp nokon av konklusjonane på konferansen og material til restaureringsformål vil bli eit viktig tema både i Sagbladet og på www.sag.no i tida framover. Endringar i organisasjonen: • Administrasjonen: Gunnhild Sindre som var tilsett på kontoret i 40% stilling i 2009 har valt å slutte i si stilling. Ho skal fortsette å arbeide som frilance-journalist og vil kunne leigast inn til enkelte oppdrag også i framtida. • Styret: Det vart lite endringar i styresamansetninga etter årsmøte. Per Arne Jostad som har vore vararepresentant for styret valde å takke for seg, men elles blir heile styret sitjande. Dette er bra for kontinuiteten i foreininga. Arbeidsplan for 2010 Kurs min. 11 stk. Vi har gjennom vårt kompetanseprogram fått støtte til 11 kurs frå Innovasjon Norge. Difor har vi sett opp at vi minimum ønskjer å arrangere dette. Det er ingen ting i vegen for at vi kan arrangere fleire dersom vi ser at det er behov for det. Vi vil oppmode alle medlemmane om å rapportere inn behov for kurs/kompetanse så fort som mogleg, slik at vi får dette inn i våre planar for året. 4 Produksjon av 6 utgåver av Sagbladet. Vårt medlemsblad er populært både blant medlemmar og andre. Dette er ein av våre grunnpilarar og vil bli høgt prioritert også gjennom 2010. Vi legg opp til like mange utgåver som tidlegare. Årsmøte og fagdag februar 2011 i Sør-Trøndelag. Under årsmøtet la styret fram forslag om å plassere årsmøtet i 2011 i Sør-Trøndelag og under årsmøtet vart det bestemt at dette skulle leggast til Røros. Administrasjonen er allereie i gong med å få inn tilbod frå hotella. Dato er enno ikkje fastsett, men det blir ei av dei 2 første helgane i februar. Marknadsføring av www.sag.no. Vi har fått ei god nettside etter kvart og vi ønskjer å profilere oss betre gjennom den. Denne bør difor gjerast kjent gjennom marknadsføring. Spesielt bør arkitektar og designarar vite at vi finns. Det er her beslutningane om materialvalg blir tatt. Annonsering og registering av epost adresser til arkitektar bør prioriterast. Utvikling av nye kurs. Foreininga ønskjer å utvikle nye kurs etter dei behov medlemmane har for kompetanseheving. I 2009 hadde vi datakurs og juridisk kurs som nye tilbod. Dette året håpar vi å satse på tema som materialkvalitet og restaureringsvirke, for å få opp kompetansen på både våre medlemmar, råstoffleverandørar og på kjøparane. Vi skal også arrangere kurs i verktøyhold og sliping. Vi skal sjølvsagt køyre våre tradisjonelle kurs rundt Ledende leverandør av sagbruksmaskiner! Telf. 62 82 15 55 Fax. 62 82 15 50 e-post: info@se-saws.no www.se-saws.no Forum for norske bygdesager om i landet som før. Følg med på kursplanen både her i bladet og på nettsida. Forskikringsavtale med Skogbrand. Styret og dagleg leiar vil prioritere dette arbeidet høgt i 2010 og håpar å kunne gi medlemmane tilbod om ei forsikringsavtale i løpet av hausten. Starte arbeidet med revisjon av strategisk plan. Foreininga utarbeidde strategisk plan for bygdesagforeininga i 2006. Den er klar for revisjon og styret vil starte dette arbeidet som vil bli presentert på neste årsmøtet. Studietur. På årsmøtet i 2009 kom det fram ønskje om at foreininga skulle arrangere ein studietur til Tyskland, Austerrike eller Sveits. Vi vil prøve å få dette til i løpet av året, men planlegginga er ikkje i gang enno. Følg med i Sagbladet om framdrift. Delta på Dyrsku’n i Seljord. Vi satser på eit nytt år med deltaking på Dyrsku-utstillinga i Seljord. Vi må arbeide for å få til ein endå betre stand enn i fjor og evt. eit tettare samarbeid med AT-skog. Som i fjor blir dette berre ein stand for sjølve foreininga der vi ikkje profilerer enkeltmedlemmar. Vi vil gjerne ha ulike produkt på utstillinga, som formidlar det store spekteret i produkt som vi representerar. Har du unike produkt som du meinar vi bør ha med i utstillinga og som ikkje er for kostbare å få på plass, ta gjerne kontakt. Gjer merksam på at vi ikkje har mange kvadratmeter tilgjengelig. Datofesta kurs våren 2010 • Datakurs: 2, 16, 25. Mars, Nord- Trøndelag. • Tørkekurs: 12.- 13. Mars, Hedmark (Løten). • Drift av sagbruk: 16. -17. April, Hordaland. • Verktøy- og bladstell: 19. Mars, Hedmark (Stange/Løten). • Panelsortering i Rogaland: 8. Mai, Rogaland.
Sagbladet Norsk Bygdesagforening arrangerte konferansen for å setje fokus på verdikjeda frå skogeigaren og fram til ferdig produkt til restaureringsføremål. Temaet er svært aktuelt då det er bestemt at alle freda bygningar skal restaurerast innan 2020. Dette byr på ein stor marknad for bygdesagene. Tekst/foto: Inger-Marie Svingeset. At 90 deltakarar møtte opp på konferansen syner og at aktørane i næringa for øvrig meinar dette er eit spennande og viktig tema å diskutere. Det er kjent i næringa at det er behov for meir kompetanse og kommunikasjon på dette området og konferansen var svært nyttig med omsyn på å få belyst dei utfordringane vi står overfor. At bestillar av material har den kunnskap som skal til for å kunne definere ein kvalitet må vere eit minimum. Vidare må produsentar som sagbruk og skogeigarar har same kompetanse og forståing for Rolf Maartmann presenterte Glommen Skog sitt arbeid med uttak av spesialtømmer. Konferansen “ Frå skogeigar til stavkyrkje” dei ulike materialkvalitetane. Vi fekk eksempel på bestillingar frå byggansvarlege som er biologisk umoglege å oppfylle. Dette er dagens tilstand. Foredragshaldarane hadde gode innleiingar og vi fekk belyst at vi på mange områder har ulike oppfatningar både på kvalitet og kva som er dei største utfordringane. Utfordringane synast likevel ikkje så store at vi ikkje kan finne løysingar, men det må skje i fellesskap mellom ledda i verdikjeda. Konferansen var lagt opp slik at alle innleiarane representerte eit ledd i verdikjeda, der Riksantikvaren starta med å vise ulike produkt som dei etterspør. Vidare fekk vi eit glimt inn i skogeigarens verden med omsetning av spesialvirke. Rolf Maartmann hjå Glommen Skog B/A har arbeidd med omsetning av spesialtømmer i 10 år. I denne skogeigarforeininga har dei egne skogbruksleiarar som vurderer kva kvalitetar som finns hjå kvar enkelt skogeigar. Målsetjinga hos Glommen Skog er høgast mogleg virkesutnytting. På årsbasis omset denne foreininga om lag 60.000 kubikkmeter med spesialvirke. Hovudsakleg er dette stolpetømmer. Maartmann understreka at marknaden har endra seg mykje etter at skogeigarane i stor grad slutta å drive skogen sjølve. Dette har ført til eit stort tap av kunnskap når lite tømmer vert felt manuelt. Dette fører til at spesialtømmeret er vanskelig å plukke ut for maskinentreprenørane og må difor blinkast ut på førehand og takast ut manuelt, når det er trong for det. Dette fører til at ein igjen må regne med noko lenger bestillingstid på denne type virke og prisen går dermed opp. Andre faktorar som påverkar prisen på tømmeret er at dei grøvste stokkane gjerne står langt opp i liene der det er mangel på veg og vanskelege driftsforhold. Det er likevel fullt mogleg å drive ut dette tømmeret om kunden er villeg til å betale det som det kostar, poengterte salskonsulenten i Glommen Skog B/A. For å kunne ta ut eit så høgt kvantum som 60.000 kubikkmeter pr. år har denne skogeigarforeininga 6 personar som er kvalifisert til å blinke ut tømmeret. Desse har høg kompetanse på dette fagfeltet. Dei har halvårs-kontrakter med sine kjøparar og har utarbeidde spesifikasjonar på tømmeret i forhold til sluttproduktet. Spesifikasjonane er på enkelte produkt så ”sære” at dei må plukke enkeltstokkar. Glommen Skog har lukkast i å levere spesialtømmer og Maartmann påpeikar at god kommunikasjon og felles oppfatning av kvalitetskrav med kunden er heilt avgjerande for å kunne levere spesialkvalitetar til sagbruka. Dei har og eigne tømmerterminalar for spesialvirke der kjøparane kan kome å sjå på kvalitetane før dei kjøper. Prisen på spesialvirke varierer med 50-750 kr. i tillegg på vanleg skurtømmerpris. Entreprenørane får og ekstra betalt for å ta ut spesialtømmer. Maartmann meinar hovudutfordringane deira er å få gode nok kvalitetsbeskrivingar på ”tømmerspråk”. Skal ein for eksempel ha tømmer til golvbord, må ein ha beskrivingar i forhold til alder og årringtetthet på tømmerspråket. Ein må få god nok kompetanse på materialkvalitet i alle ledd i tillegg til betre kommunikasjon. Eit siste hjartesukk er leveringstider. Skal ein ha spesielle kvalitetar må bestillarane ha forståing for at dette tek tid. Her må inn ei holdningsendring, meinar ein engasjert Maartmann til slutt. ”Kvalitetskog til tradisjonshandverk” Prosjektleiar for Trevekst i Oppland gav oss ei god innføring i sitt prosjekt som har som hovudmål å auke trebruken i Oppland, samt å auke verdiskapinga innanfor trenæringa. Prosjektet er ein del av eit nasjonalt trenettverk. Eit av delprosjekta som skal gjennomførast har fått namnet ”Tradisjonstre for fremtiden”. Prosjektet er godt i gang og kan blant anna vise til ein fagdag som vart arrangert i november 09, som er presentert for seg i dette bladet. www.sag.no 5
Page 1 and 2: Organisasjonsnytt s 4 Konferansen
Page 3: Sagbladet Nyttar høvet til å takk
Page 7 and 8: Sagbladet Konferansen vart avslutta
Page 9 and 10: Medlemsbedriften Nytting av plassen
Page 11 and 12: Annonse www.sag.no www.sag.no 11
Page 13 and 14: Sagbladet Vi går her nærmere inn
Page 15 and 16: Sagbladet Årsmøtet i bilder www.s
Page 17 and 18: Sagbladet Etter prøvesaging av to
Page 19 and 20: Annonser www.sag.no Prøv oss når
Page 21 and 22: Bransjenytt Ny bok om beresystem Bo
Page 23 and 24: Bygdesagenes leverandørguide Strid

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?