You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Axel Hellstenius skrev manus til begge Elling-filmene basert på Ingvar Ambjørnsens bøker. Her en stiv hovedperson i Mors Elling.<br />
skitne klær? At en karakter ikke aner hva som kommer<br />
til å skje med ham? Og – NB – det skal vises i handling,<br />
med minimal bruk av dialog.<br />
Alt lar seg løse. Men i en filmhistorie vil mye av dette<br />
ta tid. Jeg må hele tiden stille spørsmålet om hva som er<br />
viktigst. Er nattbordet viktig? Sannsynligvis. Hvor<br />
mange ganger må man se at et nattbord har flyttet seg,<br />
før vi konkluderer med at nå har det skjedd igjen?<br />
Løsningen kan bli flere oppvåkningsscener. Slik at<br />
seeren selv konkluderer med at det har flytter seg igjen.<br />
Er broren viktig? Hvis ja, må jeg skrive en eller flere<br />
scener som forteller om ham og forholdet mellom<br />
brødrene. Situasjonen hvor broren bytter kunsten mot<br />
en gammel vaskemaskin er nærliggende å dramatisere.<br />
Til den scenen må jeg dikte til mer dialog. Fra det<br />
litterære underlaget er det lite å hente.<br />
Som vist i eksempelet kan den litterære teksten<br />
beskrive nåtid, fortid og fremtid, nesten i samme setning.<br />
På filmlerretet skjer alt i nåtid. Selv om scenen<br />
viser et tilbakeblikk av <strong>no</strong>e som skjedde i «gamle<br />
dager», foregår alle filmscener «her og nå». Mens vi sitter<br />
og ser på.<br />
Et manus inneholder en films bilder og lyder, karakterer<br />
og handlinger – før <strong>no</strong>e er festet til film- og taperullene.<br />
Når jeg leverer fra meg et manus, er målet at<br />
leseren skal «se» den fremtidige filmen så klart, tydelig<br />
og filmatisk for seg som overhodet mulig. Dette styrer<br />
min måte å skrive på.<br />
23<br />
Hvorfor er det så vanskelig å gå fra å skrive bøker til å<br />
skrive filmmanus? En ting kan være at det – generelt –<br />
er stor forskjell på de «krav» som stilles til en karakter i<br />
en barnebok, og de som stilles til hovedkarakteren i en<br />
film. Vi kan like eller mislike det. Og det er godt mulig<br />
jeg tar feil, men jeg tror altså at mange karakterer, i<br />
mange barnebøker, likner mye på forfatteren. Og forfatteren<br />
er ofte en snill og hyggelig person som vil alle vel,<br />
som unngår store konflikter og i bunn og grunn er en<br />
humanist. Den tradisjonelle forfatter likner lite på<br />
Pippi Langstrømpe, eller James Bond, for å bruke <strong>no</strong>en<br />
internasjonale størrelser. Det jeg prøver å si er at det<br />
kanskje er en viss avstand mellom de virkelig eksplosive<br />
hovedkarakterene i mye av barne- og ungdomslitteraturen?<br />
De karakterene som virkelig vil <strong>no</strong>e, og<br />
som ikke skyr <strong>no</strong>en midler for å oppnå sitt mål. For det<br />
vi faktisk liker å se er karakterer med kjempeproblemer,<br />
og hvordan de - på så smarte og finurlige og morsomme<br />
måter - løser disse problemene og når målet sitt.<br />
Hvordan velger man bok som skal bli film? Jeg vil snu<br />
det på hodet og si at boken bør velge deg. De fleste av<br />
mine dramatiseringer har begynt på denne måten:<br />
Under lesningen kryper følelsen inn i meg: Her bor det<br />
en film jeg har lyst til å se. Mitt personlige forhold til<br />
boken avgjør om det blir en god dramatisering, ja om<br />
det overhode blir en.<br />
Jeg må elske boken! Elske den som om jeg hadde<br />
skrevet den selv. Kanskje enda høyere? Jeg vet at elske er<br />
DEN TRADISJONELLE FORFATTER LIKNER LITE PÅ PIPPI<br />
LANGSTRØMPE<br />
FILM<br />
ATIS<br />
ERIN<br />
GER
Change language