Foto: Elisabeth Eide
del fanger er sluppet ut av fengsel i 2004, blant dem de kurdiske forfatterne Marwan Osman og Hassan Saleh. Osman er en av International PEN’s medlemmer, og PEN har vært engasjert i arbeidet for å få ham frigitt. Advokaten griper til mobiltelefonen: Vil dere snakke med dem? De er på vei hjem til landsbyene sine! Andre forfattere er imidlertid nylig fengslet, blant dem øko<strong>no</strong>m, forretningsmann og forfatter Riad Saif, etter at han skrev om korrupsjon i forbindelse med regjeringens håndtering av telekommunikasjoner. Alle anklager mot regjeringen – også fra forfattere og skribenter – blir lett møtt med at de opposisjonelle svartmaler, at de tjener Israel og USA, ikke minst på grunn av USAs sanksjoner mot landet. Under den <strong>no</strong>rske forfatter- og oversetterdelegasjonens besøk i Syria åpnet USAs kultursenter en utstilling av syriske kvinnelige billedkunstnere. Om USA i Syria profilerer seg som forsvarer av kvinnerettigheter og menneskerettigheter, kan dette bli brukt som skyts mot aktivister og skribenter som gjør det samme. SEKSTI ÅR I FENGSEL Å være forfatter i Syria er risikabelt. Anwar al-Bounnis egen bror vet det godt, han har 17 år bak seg i fengsel. Bare i advokatens nære familie kan vi finne folk som til sammen har gjen<strong>no</strong>mlevd 60 år bak murene. Al- Bounni forsvarer mange av forfatterne, men i det restriktive rettssystemet får han ikke snakke med sine klienter før rettssakene, og han får heller ikke besøke dem i fengselet. – Utkommet av slike rettssaker er forutsigbart, alle dommerne tilhører Baath-partiet. Like fullt er det viktig å representere forfatterne, slik at stemmene deres blir hørt! Al-Bounni blir avbrutt av en telefon fra Associated Press, som vil ha flere detaljer om de nylig frigitte kurdiske klientene hans. Han er en sliten, men optimistisk mann, hvis liv og virke er avhengig av internasjonal støtte: – Den nye avtalen mellom Syria og EU har gjort det vanskeligere for regimet å angripe personer som meg, mange europeiske ambassader viser sin støtte. Hvis dere europeere ikke bryr dere, vil situasjonen her bli merkbart verre! Da jeg begynte å arbeide som advokat for politiske fanger, var vi 6-7 advokater i Syria som ville forsvare dem, nå er vi kanskje to hundre! Som menneskerettighetsadvokat blir al-Bounni stigmatisert. – Jeg har sluttet å ta «vanlige» saker, for jeg ønsker ikke at klientene skal tape. Når dommerne ser meg i retten, er resultatet klart på forhånd. Den regjeringsstøttede advokatforeningen har prøvd å frata 53 Advokaten og aktivisten Anwar al-Bounni. meg advokatlisensen ved seks anledninger, men hittil har de ikke lykkes, sier al-Bounni. INGEN BØKER UTEN GODKJENT-STEMPEL En av forfatterne han forsvarer, Habib Issa, har vært fengslet i snart tretten år. Han har klart å smugle to bøker ut, som seinere er publisert i Frankrike. I hjemlandet kan de ikke trykkes. Bøker må godkjennes av regimet, det samme gjelder aviser og tids<strong>skrift</strong>er: Ingen nye publikasjoner kan komme ut, uten at Informasjonsdepartementet har godkjent dem. Slik fungerer den nye presseloven, initiert av den nye presidenten selv. De smulene av pressefrihet som fantes da Bashar al-Assad overtok, forsvant i stor grad da satireavisen Addomari ble stengt i fjor sommer. Den mest kjente bidragsyteren til Addomari, var Ali Farzat, selv en personlig venn av presidenten. Ifølge Anwar al- Bounni prøver Farzat å få avisen i gang igjen, denne gangen på Internett. Om han vil lykkes, gjenstår å se. De hemmelige tjenestene har nemlig et solid grep om elektronisk kommunikasjon, al-Bounni må selv stadig skifte e-postadresse for å kunne kommunisere med uteverdenen. – Vi har anlagt sak, sier al-Bounni, som forsvarer Farzat og Addomari. – Vi vet vi ikke kan vinne, men likevel … I begynnelsen av mars besøkte en delegasjon fra DnF, NBU, Kopi<strong>no</strong>r og NO Damaskus, Syria. De var invitert til å delta i et seminar om opphavsrettigheter, arrangert av det syriske kulturdepartementet. Elisabeth Eide var en av deltakerne i denne gruppen. Hun er også medlem av styret i Norsk PEN.