Hele nummeret - skrift.no.

OG UANSETT I HVILKEN BY, SÅ FINNER VI ALLTID FRAM
TIL BOKHANDELEN. BARE FOR Å SE AT DEN STÅR DER
INNERST INNE. RYGGEN PÅ BOKA VÅR.
at de over hodet ikke har planer om å skaffe den heller.
Så brutal kan verden altså være...
Det er ikke å komme forbi at forventningene som
knytter seg til en ny bok blir litt avdempet med årene.
For man lærer jo. Man finner sin plass i rekken av
anonyme forfattere, og utfører bare av og til små rampestreker
der innerst inne i barnebokavdelingen. Fronter
boka, som det heter. Flytter litt på den. Og det føles som
en evighet siden man en gang var en håpefull debutant
som ventet på å bli oppdaget.
For en del år siden, rett opp under jul, sto jeg i en liten
bokhandel i et kjøpesenter. Jeg skulle forvisse meg om at
den siste boka mi var inne, dette var jo måneden som, i
følge forlagene, besegler bokas skjebne. Nå hadde jeg
for så vidt vært her før i samme ærend. Det pleide å stå
et eksemplar på nederste hylle. Det gjorde det ikke
denne desemberdagen.
En pelskledd dame presset på for å komme forbi med
en stappfull kurv på armen. I det hun passerte kastet jeg
et blikk oppi kurven hennes. Og øverst. I selskap med
John Irving. Der lå den. Boka mi! Hun hadde boka mi i
kurven! Jeg ble overmannet av en lyst til å klappe henne
på pelsen, – si : TAKK. Men jeg holdt meg i skinnet.
Kjente hvordan gleden bare boblet rundt og gjorde meg
ør og oppstemt. Vin! tenkte jeg, her skal det feires! Jeg
gikk ut av bokhandelen og kjøpte en flaske rødvin på
polet, mens jeg så for meg at hun nærmet seg disken, ...
herregud ... Jeg måtte jo se det! At hun virkelig kjøpte
boka. At den fikk julepapir og sløyfebånd på, og ble lagt
sammen med de andre bøkene i en pose ... og ...
50
Hun sto ikke i køen da jeg kom tilbake fem minutter
senere. Jeg raste bort til hylla der boka pleide å stå. Den
var borte. Da hadde hun virkelig kjøpt den! Det lureste
nå hadde selvfølgelig vært å forlate bokhandelen, nyte
vinen, å leve lenge på den oppturen, men mye vil ha
mer. Hvis jeg etterlyste boka nå, så ville de garantert
bestille opptil flere nye eksemplarer. Jeg ventet i køen til
det ble min tur, og spurte om de hadde boka inne.
– Jeg kunne ikke finne den, la jeg til. – Jeg har sjekket
i hyllene.
Damen bak disken kikket på skjermen.
– Det står her at vi skal ha et eks inne, mente hun, og
forsvant bak hyllen der barnebøkene sto. Hun tok den
tiden hun trengte, og dukket omsider fram bak kassa
igjen.
– Her er den! smilte hun fornøyd, og la boka på disken.
– Noen hadde lagt den oppå en av hyllene. Flaks for
deg at jeg fant den!
Jeg kjøpte den selvfølgelig. Jeg kunne jo ikke annet.
Jeg trasket ut i snøføyka med min egen bok under
armen, nesten 200 kroner fattigere. Minus royaltyen
da, selvfølgelig. Skarve 30-40 kroner.
– Kommer du ikke i bokbadet snart, sier moren min
med jevne mellomrom. – Da får du kanskje solgt noen
bøker du også.