You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
OG UANSETT I HVILKEN BY, SÅ FINNER VI ALLTID FRAM<br />
TIL BOKHANDELEN. BARE FOR Å SE AT DEN STÅR DER<br />
INNERST INNE. RYGGEN PÅ BOKA VÅR.<br />
at de over hodet ikke har planer om å skaffe den heller.<br />
Så brutal kan verden altså være...<br />
Det er ikke å komme forbi at forventningene som<br />
knytter seg til en ny bok blir litt avdempet med årene.<br />
For man lærer jo. Man finner sin plass i rekken av<br />
a<strong>no</strong>nyme forfattere, og utfører bare av og til små rampestreker<br />
der innerst inne i barnebokavdelingen. Fronter<br />
boka, som det heter. Flytter litt på den. Og det føles som<br />
en evighet siden man en gang var en håpefull debutant<br />
som ventet på å bli oppdaget.<br />
For en del år siden, rett opp under jul, sto jeg i en liten<br />
bokhandel i et kjøpesenter. Jeg skulle forvisse meg om at<br />
den siste boka mi var inne, dette var jo måneden som, i<br />
følge forlagene, besegler bokas skjebne. Nå hadde jeg<br />
for så vidt vært her før i samme ærend. Det pleide å stå<br />
et eksemplar på nederste hylle. Det gjorde det ikke<br />
denne desemberdagen.<br />
En pelskledd dame presset på for å komme forbi med<br />
en stappfull kurv på armen. I det hun passerte kastet jeg<br />
et blikk oppi kurven hennes. Og øverst. I selskap med<br />
John Irving. Der lå den. Boka mi! Hun hadde boka mi i<br />
kurven! Jeg ble overmannet av en lyst til å klappe henne<br />
på pelsen, – si : TAKK. Men jeg holdt meg i skinnet.<br />
Kjente hvordan gleden bare boblet rundt og gjorde meg<br />
ør og oppstemt. Vin! tenkte jeg, her skal det feires! Jeg<br />
gikk ut av bokhandelen og kjøpte en flaske rødvin på<br />
polet, mens jeg så for meg at hun nærmet seg disken, ...<br />
herregud ... Jeg måtte jo se det! At hun virkelig kjøpte<br />
boka. At den fikk julepapir og sløyfebånd på, og ble lagt<br />
sammen med de andre bøkene i en pose ... og ...<br />
50<br />
Hun sto ikke i køen da jeg kom tilbake fem minutter<br />
senere. Jeg raste bort til hylla der boka pleide å stå. Den<br />
var borte. Da hadde hun virkelig kjøpt den! Det lureste<br />
nå hadde selvfølgelig vært å forlate bokhandelen, nyte<br />
vinen, å leve lenge på den oppturen, men mye vil ha<br />
mer. Hvis jeg etterlyste boka nå, så ville de garantert<br />
bestille opptil flere nye eksemplarer. Jeg ventet i køen til<br />
det ble min tur, og spurte om de hadde boka inne.<br />
– Jeg kunne ikke finne den, la jeg til. – Jeg har sjekket<br />
i hyllene.<br />
Damen bak disken kikket på skjermen.<br />
– Det står her at vi skal ha et eks inne, mente hun, og<br />
forsvant bak hyllen der barnebøkene sto. Hun tok den<br />
tiden hun trengte, og dukket omsider fram bak kassa<br />
igjen.<br />
– Her er den! smilte hun fornøyd, og la boka på disken.<br />
– Noen hadde lagt den oppå en av hyllene. Flaks for<br />
deg at jeg fant den!<br />
Jeg kjøpte den selvfølgelig. Jeg kunne jo ikke annet.<br />
Jeg trasket ut i snøføyka med min egen bok under<br />
armen, nesten 200 kroner fattigere. Minus royaltyen<br />
da, selvfølgelig. Skarve 30-40 kroner.<br />
– Kommer du ikke i bokbadet snart, sier moren min<br />
med jevne mellomrom. – Da får du kanskje solgt <strong>no</strong>en<br />
bøker du også.