Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SKRIFTSTØRRELSE: Både i Norge og England mener<br />
blindeforbundene at 12 punkt bør være minstestandard<br />
i vanlig tekst for alle. De fleste synshemmede<br />
vil lese bedre når <strong>skrift</strong>størrelsen er 14-16 punkt.<br />
STORE BOKSTAVER OG SMÅ: Bokstavene skiller seg<br />
lettere fra hverandre som versaler. Fordi alle har lik<br />
høyde og ingen går under linjen, utnytter de også<br />
plassen sin bedre enn de små bokstavene. Men<br />
ordene skiller seg dårligere fra hverandre. Derfor<br />
bruker vi versaler i korte tekster, for eksempel i over<strong>skrift</strong>er,<br />
men ikke i større mengder tekst.<br />
NORMAL ELLER MIDDELS FET SKRIFT: Med god<br />
kvalitet i trykkingen og god kontrast, er <strong>no</strong>rmal eller<br />
middels fet <strong>skrift</strong> best.<br />
MELLOMROM OG UJEVN HØYRE MARG: Jevn høyre<br />
marg ofte fører til svært ujevn avstand mellom<br />
ordene i teksten. Å øke eller minke avstanden<br />
mellom bokstavene for å få jevn høyre marg, er ingen<br />
god løsning. Ujevn høyre marg er mye bedre. Da<br />
slipper man også å dele ord. De fleste synshemmede<br />
foretrekker litt større avstand mellom bokstavene<br />
enn personer som ser <strong>no</strong>rmalt.<br />
LINJEAVSTAND: Stor <strong>no</strong>k linjeavstand er viktig for<br />
lesbarheten.<br />
LINJELENGDE: Lange rader, over 11 cm, gjør linjeskift<br />
vanskelig fordi det blir så langt tilbake til<br />
begynnelsen av neste linje.<br />
MARKERING AV TEKST: Fet stil er greit å bruke.<br />
PLASSERING AV TEKST: Layout og typografi bør<br />
hjelpe leseren til å finne riktige spalter og linjer og<br />
kjenne igjen ord og bokstaver. God og konsekvent<br />
layout gir oversikt og leder leseren gjen<strong>no</strong>m teksten.<br />
God tilrettelegging vil gjøre det lettere for flere å lese.<br />
TEKST: ANETTE DIESEN<br />
7<br />
KARI SVERDRUP SKRIVER<br />
ETTER 33 DAGER SOM formann i NBU, har jeg allerede fått bekreftet<br />
det jeg ante på forhånd: jobben er svært variert. Skulle jeg likevel<br />
plukke ut et «høydepunkt» fra disse siste 33 dagene, må det bli<br />
Konkurransetilsynets pressekonferanse i anledning den nye<br />
konkurranseloven, som trer i kraft 1. mai, og presentasjonen av tilsynets<br />
rapport med den klingende tittel: Kven lyt setje pris på boka?<br />
Det var en forunderlig opplevelse å sitte i sjette etasje i Høyres<br />
Hus og lytte til Konkurransetilsynets spissformuleringer om forfatternes<br />
potensielle konkurransemuligheter og boka som vare. Det slo<br />
meg at vi ville leve i en svært så enkel verden dersom det virkelig var<br />
slik at lavere bokpriser gir økt leselyst; det er en av tilsynets påstander<br />
i rapporten. (Kjøp en bok til kr 49,- til din 14 åring. Han/hun vil<br />
elske den!)<br />
En periode var jeg bokansvarlig i en nyoppstartet bokhandel i<br />
Oslo. Vi ansatte ble tilbudt salgskurs, <strong>no</strong>e vi selvsagt følte behov for.<br />
Kursholderen fremhevet at om en kunde spurte etter en spesiell bok<br />
og vi ikke hadde den på lager, kunne vi enkelt selge en annen bok, og<br />
han ba oss kursdeltakere om å komme med forslag. Vi så på hverandre,<br />
jeg tror fanden fór i oss alle samtidig: Bibelen som erstatning for<br />
Koranen? Den store bridgeboka som erstatning for Jostein Gaarders<br />
Kabalmysteriet?<br />
Det er merkelig at Konkurransetilsynet ikke har headhuntet<br />
denne kursholderen allerede.<br />
Fra Konkurransetilsynets ståsted er et marked uten en bokbransjeavtale<br />
og med frie bokpriser idealet. De har en formening om at<br />
dette vil gi lave bokpriser for breddelitteratur og «<strong>no</strong>e» høyere priser<br />
på smal litteratur. Tilsynet ser også for seg at forfatterne kan konkurrere<br />
seg imellom på royaltyprosent. Hvilke konsekvenser det vil ha<br />
for forfatterne, sier tilsynet lite om i sin rapport.<br />
For et par år siden deltok jeg på et seminar for barnebokforfattere<br />
og illustratører i England. En av innlederne på seminaret fortalte at<br />
hun hadde skrevet 264 titler i løpet av sin tjueårige forfatterkarriere.<br />
«Men du vet», sa hun lavt til meg, «det er bare en ti-tolv av disse titlene<br />
jeg virkelig vedstår meg, de andre<br />
er bare fargesprakende billedbøker<br />
med en linje pr. side. Venstrehåndsarbeide<br />
for å tjene litt penger».<br />
Gjen<strong>no</strong>msnittsopplaget for en gjen<strong>no</strong>msnittsforfatter<br />
(om en slik finnes) i<br />
Storbritannia er 2500 eks, og gjen<strong>no</strong>msnittsroyalty<br />
5,5%. De virkelig bestselgende<br />
forfatterne (dem er det få av, selv<br />
på det britiske marked) tjener imidlertid<br />
gode penger. En av dem, Philip<br />
Pullman, sa i sin innledning: «Being on<br />
the bestseller list brings fame and<br />
money. Fame is the only problem ...»<br />
Jeg kom hjem fra England, mer sikker enn <strong>no</strong>en gang på at det å<br />
forsvare våre kollektive avtaler og rettigheter er det viktigste vår forfatterforening<br />
kan gjøre. Men dersom konkurransetilsynets vyer<br />
skulle bli virkelighet, er det bare å sette igang med å skrive lettvinte<br />
billedbøker for å få til salt i maten. En femten - tjue manus i året holder<br />
kanskje? Og en gang i mellom kan det hende det blir tid til å skrive litt<br />
kvalitetslitteratur også. For kvaliteten på litteraturen, nei, se det<br />
nevnes det ikke <strong>no</strong>e om i konkurransetilsynets rapport.
Change language