Fellesforbundet Beretning for 2003

More documents

Recommendations

Info

Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen: Medlem og rådsmedlem i henholdsvis Kvalitetsutvalget og RFA – Utdannings- og forskningsdepartementet (kr 74 055,-). Styremedlem Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (kr 30 000,-). Rådsmedlem, Opplæringsrådet for Næringsmiddelfag (kr 5 270,-). Styreleder i Lilletorget 1 AS (kr 0,-). Utvalgsleder, Mobilitetsutvalget i Leonardo Da Vinci (EUs Utdanningsprogram i Norge) (kr 3 920,-). UTTALELSER FRA FORBUNDSSTYRET Uttalelse 23. januar 2003 om energipolitikken Forbundsstyret i Fellesforbundet mener situasjonen på energisektoren er svært alvorlig. Vi må i et såkalt normalår i dag importere energi tilsvarende 6 prosent av vårt forbruk. Forbruket av energi antas samtidig å øke med 1–2 prosent hvert år framover. De skyhøye strømprisene vi nå opplever, vil bli lavere når magasinene fylles opp igjen. Like fullt er det som nå skjer på energimarkedet ikke noen engangshendelse. Det er klare tegn på at Norges importavhengighet blir større, og at vi vil kunne oppleve flere prissjokk framover. Strøm er et nødvendighetsgode. Den sterke pris - økningen den siste tida er derfor helt uakseptabel. Forbundsstyret mener derfor energiloven må endres slik at kravene til minste fyllingsnivå skjerpes. Samtidig må det innføres et to-pris system som gjør at vanlig forbruk får en lavere pris enn mer luksuspreget forbruk. Norge er rikt på energikilder. Samtidig mangler vi energi. Norge kan møte landets energibehov ved å bygge ut overføringsnettet til utlandet. Forbundsstyret viser her til vedtak om bygging av kabler til England og Nederland. Men forbundsstyret vil advare mot at dette skal være løsningen på våre framtidige utfordringer. Det ville bli en dyr og miljømessig dårligere løsning og gjøre oss mer sårbare. En utbygging av overføringsnettet må derfor kombineres med økt el-produksjon i Norge. Norge må ta mål av seg å bli en netto eksportør av kraft. Forbundsstyret mener det bare finnes to måter å løse landets energikrise på. Vi må produsere mer strøm i Norge, og vi må gjøre oss mindre avhengig av strøm til oppvarming. 8 Forbundsstyret mener det er nødvendig å øke vår el-produksjon, slik at vi fra 2010 årlig produserer om lag 10 TWh mer enn i dag. Minst halvparten av dette må komme fra gasskraft. Det er meningsløst at Norge skal sende gass i rør til europeiske gasskraftverk, for så å kjøpe strøm tilbake gjennom kabler. Det vil være mer miljøvennlig og mer økonomisk å produsere krafta sjøl ved hjelp av norsk gass. Forbundsstyret vil be om at det blir lagt til rette for at de tre godkjente gasskraftverkene blir realisert så snart som mulig. Forbundsstyret mener at vi også må øke vår elektrisitetsproduksjon ved å utnytte vannkraftressursene bedre. Flere aktuelle vannkraftprosjekter er kombinasjoner av opprustning, modernisering og videre utbygging av allerede utbygde vassdrag, som med små inngrep kan gi betydelige energimengder. I tillegg må kraftprodusentene stimuleres til å modernisere eksisterende anlegg. Det bør straks innføres en midlertidig og lik støtteordning til alle fornybare energikilder. Det bør også ses på om energiloven og vassdragskonsesjonsloven kan brukes til å pålegge eiere å modernisere sine anlegg. Investeringene i vindmøller må økes og det må forskes mer på sol- og bølgeenergi. Den andre måten å møte utfordringene på, er å redusere avhengigheten av strøm til oppvarming. Det må være et krav at alle nye boliger og andre større bygg skal ha varmepumper. Det må også legges bedre til rette for å installere varmepumper i eksisterende bygg. Det offentlige må bidra økonomisk til slike investeringer. Det offentlige må også stimulere til investeringer i energivennlige vedovner og pelletsovner. Uttalelse 25. mars 2003: Husbanken må beholdes og styrkes Forbundsstyret i Fellesforbundet er urolig over og sterkt uenig i de boligpolitis ke signaler representanter for Regjeringa har kommet med i forkant av framlegging av ny boligmelding. Kommunalminis - ter Erna Solberg har varslet at det kanskje ikke lenger er behov for en statlig bank for finansiering av alminnelig boligbygging. Hun antyder at private kan ta ansvaret for den generelle boligfinansiering, så kan staten ta seg av vanskeligstilte grupper. Forbundsstyret mener at dersom dette blir rollen til Husbanken i framtida, er det slutten på den sosiale boligpolitikken vi har hatt i Norge.
Skiftende regjeringer gjennom mange tiår har vært bevisste på at boligsaken er et politisk spørsmål og at landet trenger boligpolitikk. Det har vært et offentlig ansvar å legge til rette for at folk flest kan skaffe seg en rimelig og egnet bolig til en overkommelig pris. Gjennom Husbankens utlånsprofil og bestemmelser om boligareal og boligkvalitet, har det breie lag av folket kunnet skaffe seg sine egne boliger. Bolig er en viktig del av samfunnets infrastruktur, og krever derfor en offentlig bolig politikk. Husbanken er vårt eneste instrument for å holde en jevn boligbygging. Da konjunkturene var som dårligst for vel ti år siden, sto Husbanken for tilnærmet all boligfinansiering. Knapt et eneste hus ble bygd uten at lånet kom fra Husbanken. Alternativet var ikke privat finansiering – alternativet var ingen finansiering. Ingen kan utelukke at vi på ny kan oppleve nedgangskonjunktur og dyrtid. Da trenger vi instrumenter for å holde oppe byggeaktivitet som både bidrar til sysselsetting og som ivaretar velferdsmessige behov. Husbanken er et svært velegnet virkemiddel for motkonjunkturpolitikk. En sterk Husbank vil også være et pressmiddel overfor et stadig sterkere monopolisert privat finansmarked. Husbanken er dessuten både et effektivt og framfor alt svært rimelig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål. Forbundsstyret kan ikke se det er noen motsetning i det å kunne ha en statlig bank for finansiering av alminnelig boligbygging, samtidig som banken har virkemidler for å nå særskilte grupper. I tillegg til alminnelig boligfinansiering kan Husbanken gå tungt inn når det gjelder etableringslån, finansiering av utleieboliger og finansiering av mindre leiligheter med subsidierte renter. Når bolig først er blitt et marked, er utfordringen å skape et marked for alle og ikke bare for de med nok kapital. Forbundsstyret mener det nå er behov for en brei mobilisering for Husbanken som vårt absolutt viktigste boligpolitiske instrument. En statlig bank for både finansiering av alminnelig boligbygging, og for bestemte sosiale formål, vil være det beste virkemiddelet for å oppnå at bolig blir et sosialt gode for alle. Husbanken har vært en suksess. Husbanken må derfor beholdes og styrkes. Uttalelse 18. – 20. november 2003 om statsbudsjettet Forbundsstyret i Fellesforbundet er glad for avtalen om statsbudsjettet for neste år som Arbeiderpartiet 9 fikk forhandlet fram med regjeringspartiene. Avtalen kunne vært bedre i forhold til målet om å bekjempe arbeidsledigheten og behovet for en bedre utvikling for industri og næringsliv. Dette gjelder f.eks. arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen. Men i forhold til en eventuell budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, er dette en avtale som styrker sysselsettinga. Den har også satt en foreløpig stopper for flere forslag som ville skapt økt usikkerhet for landets arbeidstakere. Det ligger an til å blir flertall i Stortinget for å: − ikke behandle forslaget om midlertidige ansettelser og at Arbeidslivslovsutvalgets arbeid kan foregå som forutsatt. − forlenge den midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen til 42 uker for alle bransjer fram til 1. juli neste år, og at det til våren skal vurderes å eventuelt forlenge perioden ytterligere. Arbeidsgiverperioden med lønnsplikt heves ikke til 30, men til 10 dager. − ikke behandle forslaget om avkorting av avtalefestet pensjon mot gavepensjon fra arbeidsgiver. − opprettholde Rådet for fagopplæring og de nasjonale opplæringsråda inntil ny struktur på trepartssamarbeidet er fastlagt. − øke antall arbeidsmarkedstiltak med 6 000 plasser utover Regjeringas forslag. − øke lånerammene til boligformål i Husbanken med 1 000 millioner kroner og til oppussing av skolebygg med 1 000 millioner kroner utover Regjeringas forslag, samt økte midler til investeringer i veie r og kollektivtrafikk. − styrke næringspolitiske tiltak som forsknings- og utviklingskontrakter for bygging av ferger og støtte til utskifting av forurensende motorer i kysttrafikken, samt andre næringsrettede utviklingstiltak. − legge grunnlaget for økt bruk av naturgass til energiformål, herunder støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering. − styrke kommuneøkonomien for å hindre forringelser i velferdstilbudene. Forbundsstyret mener at det gjennom denne avtalen blir lagt et grunnlag for å vurdere et eventuelt inntektspolitisk samarbeid ved at det også bare blir en mindre økning i egenandelen for helsetjenester, og ved at det nå blir flertall for å heve taket for inn-
Page 1 and 2: Fellesforbundet Beretning for 2003
Page 3 and 4: 3 Ferie- og fritidseiendommer......
Page 5 and 6: Torfinn Stokke, Vest-Agder Morten L
Page 7: ety at nasjonale tariffoppgjør ska
Page 11 and 12: REPRESENTANTSKAPETS VIRKSOMHET Repr
Page 13 and 14: Kontrollkomiteen: Magnus Straume fr
Page 15 and 16: Punkt 5.3: Innstilling på represen
Page 17 and 18: forbundets totale virkeområde inne
Page 19 and 20: kvenser dette har for medlemmene, f
Page 21 and 22: Følgende hadde ordet: Torbjørn Dy
Page 23 and 24: Innstilling vedrørende forsikrings
Page 25 and 26: 2. dag: Møteleder Kjell Bjørndale
Page 27 and 28: håndteres. Representantskapet kons
Page 29 and 30: 5.7.1. Tariffpolitikk, kjøpekraft
Page 31 and 32: 5.8.3.3. Foreldres rett til permisj
Page 33 and 34: 7.1.2.1. Inntektsfradrag for fagfor
Page 35 and 36: 7.4. Det offentlige pensjonssysteme
Page 37 and 38: 4. Forbundsstyret legger fram en ra
Page 39 and 40: Sak 2: Innstillinger til landsmøte
Page 41 and 42: Det forelå følgende forslag på m
Page 43 and 44: Linje 26 etter komma endres til:
Page 45 and 46: SEKSJONSRÅDENES VIRKSOMHET GENEREL
Page 47 and 48: Største utfordring blir å få kon
Page 49 and 50: I internt møte behandlet seksjonsr
Page 51 and 52: VII. Tariffpolitiske forutsetninger
Page 53 and 54: 2. I uttalelsen fra Kontaktutvalget
Page 55 and 56: Dette har skjedd både gjennom delt
Page 57 and 58: ORGANISASJON Organisasjonssaker Hov
Page 59 and 60:
kjente opplæringsbedrifter/navn p
Page 61 and 62:
Region Totalt Kvinner Yrkesaktive 6
Page 63 and 64:
63 Totalt medlemstall pr. avdeling
Page 65 and 66:
65 Region: 07 Vestfold Avd.nr. Avd.
Page 67 and 68:
67 Region: 15 Møre og Romsdal Avd.
Page 69 and 70:
KURSVIRKSOMHETEN Forbundets sentral
Page 71 and 72:
Fellesforbundet er det forbundet so
Page 73 and 74:
NÆRINGSPOLITISK ARBEID Teknologiin
Page 75 and 76:
SAMFUNNSPOLITISK ARBEID FAGLIG/POLI
Page 77 and 78:
plasser til 18 000 plasser, og at d
Page 79 and 80:
LØNNSUTVIKLINGEN Månedslønn og l
show all

Fellesforbundet Beretning for 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?