Fellesforbundet Beretning for 2003

Fellesforbundet 

Beretning for 2003

2 

INNLEDNING......................................................................................................................................................................... 4 

FORBUNDSSTYRETS VIRKSOMHET ......................................................................................................................... 4 

Forbundsstyrets generelle virksomhet.............................................................................................................................. 4 

Forbundsstyrets medlemmer...............................................................................................................................................4 

Spesielle saker i forbundsstyret..........................................................................................................................................5 

Forbundsledelsens internasjonale virksomhet................................................................................................................ 6 

Medlemskap i internasjonale organisasjoner...................................................................................................................6 

Møter i internasjonale organisasjoner...............................................................................................................................6 

Internasjonalt solidaritetsarbeid .........................................................................................................................................7 

Annet internasjonalt arbeid for forbundsledelsen...........................................................................................................7 

Forbundsledelsens styreverv................................................................................................................................................ 7 

Uttalelser fra forbundsstyret ............................................................................................................................................... 8 

REPRESENTANTSKAPETS VIRKSOMHET ...........................................................................................................11 

LANDSMØTET 2003 ..........................................................................................................................................................44 

DE PRIORITERTE OPPGAVENE FOR 2003............................................................................................................44 

SEKSJONSRÅDENES VIRKSOMHET ........................................................................................................................45 

Generelt om seksjonsrådenes virksomhet......................................................................................................................45 

Konsern- og bransjekonferanser ......................................................................................................................................45 

Seksjonsrådet Bekledning ...................................................................................................................................................45 

Seksjonsrådet Bygning ........................................................................................................................................................46 

Seksjonsrådet Jern og Metall.............................................................................................................................................47 

Seksjonsrådet Papir..............................................................................................................................................................47 

Seksjonsrådet Skog og Land..............................................................................................................................................48 

ARBEIDSLIV ........................................................................................................................................................................49 

Tariffarbeidet.........................................................................................................................................................................49 

Mellomoppgjøret 2003.......................................................................................................................................................49 

Forberedelser til oppgjøret i 2004 ....................................................................................................................................53 

Juridisk bistand.....................................................................................................................................................................53 

Arbeidet med tjenestepensjon ...........................................................................................................................................54 

Konsernfaglig samarbeid....................................................................................................................................................54 

Offshorearbeidet...................................................................................................................................................................55 

Helse, miljø og sikkerhet.....................................................................................................................................................55 

IA-avtalen.............................................................................................................................................................................56 

RVO ......................................................................................................................................................................................56 

ORGANISASJON.................................................................................................................................................................57 

Medlemsutviklingen .............................................................................................................................................................60 

Kursvirksomheten ................................................................................................................................................................69 

Informasjonsarbeidet...........................................................................................................................................................71 

Medlemsforsikringer............................................................................................................................................................72

3 

Ferie- og fritidseiendommer...............................................................................................................................................72 

NÆRINGSPOLITISK ARBEID ......................................................................................................................................73 

SAMFUNNSPOLITISK ARB EID ...................................................................................................................................75 

Faglig/politisk arbeid...........................................................................................................................................................75 

Energi og miljø.......................................................................................................................................................................75 

Boligpolitikk...........................................................................................................................................................................76 

Statsbudsjettet........................................................................................................................................................................76 

Det offentlige pensjonssystemet........................................................................................................................................77 

Utdanning og fagopplæring ................................................................................................................................................78 

LØNNSUTVIKLINGEN.....................................................................................................................................................79

INNLEDNING 

Forbundets virksomhet var i stor grad preget av 

forberedelser til landsmøtet som ble avviklet i tida 

11.–16. oktober. Både i avdelingene og regionene 

var det stor aktivitet og det ble lagt ned et stort 

arbeid i utarbeidelsen av forslag. 

Noe som også i stor grad preget aktiviteten i forbundet 

var problemene for industrien. De problemene 

man også hadde i 2002 som følge av sterk 

kronekurs og høy rente, forsterket seg i 2003. 

Stadig flere bedrifter fikk problemer og måtte gå til 

oppsigelser og permitteringer. Mange bedrifter ble 

lagt ned og en del flyttet også hele eller deler av 

produksjonen utenlands til land med lavere lønnskostnader. 

Både alene og sammen med andre 

forbund arbeidet forbundet aktivt for å få myndighetene 

til å føre en politikk som ville bedre 

situasjonen for industrien. 

Som følge av problemene i industrien økte arbeidsledigheten 

sterkt gjennom året. Ved utgangen av 

2002 var 79 828 registrert som helt arbeidsledige. 

Ved utgangen av 2003 var antallet 91 666. Hver 

eneste måned gjennom året var arbeidsledigheten 

høyere enn i samme måned året før. I januar var 

den 25 prosent høyere enn året før. I desember var 

den 15 prosent høyere enn året før. For året under 

ett var ledigheten i 2003 23 prosent høyere enn i 

2002. 

Problemene i industrien førte til at medlemstallet 

gikk ned også i 2003. Forbundets totale medlems - 

tall viste en nedgang på 7 155 medlemmer til 

137 960. Antall yrkesaktive medlemmer gikk ned 

med 7 052 til 94 898. Medlemsutviklingen var 

negativ i alle regioner. 

FORBUNDSSTYRETS 

VIRKSOMHET 

Forbundsstyret hadde 9 møter i 2003. I løpet av året 

behandlet det en rekke saker av organisatorisk og 

politisk karakter. I flere møter ble landsmøtet diskutert 

og forberedt. Også mellomoppgjøret 2003 og 

forberedelsene til tariffoppgjøret i 2004 ble 

diskutert. 

4 

FORBUNDSSTYRETS GENERELLE 

VIRKSOMHET 

Forbundsstyrets medlemmer 

Forbundsstyrets sammensetning 

Forbundsleder: Kjell Bjørndalen 

1. nestleder: Jens-Petter Jensen – til 16. oktober 

2003 (fra 16. oktober 2003: Arve Bakke) 

2. nestleder: Arve Bakke – til 16. oktober 2003 

(fra 16. oktober 2003: Hans-Christian Gabrielsen) 

Hovedkasserer: Steinar Karlsen 

Forbundssekretærer: Anne Marie Pettersen 

Kjell Røttereng 

Liv Christiansen 

Rolf Jørn Karlsen 

Hans Petter Pettersen, Østfold 

Roy Eilertsen, Østfold 

Alan Lote, Akershus 

Roy Pedersen, Oslo 

Morten Solbakken, Hedmark 

Størk Sigurd Hansen, Oppland 

Per Aakvik, Buskerud 

Stein Roar Eriksen, Buskerud 

Rolf Holmefjord, Vestfold 

Harry Trondsen, Telemark 

Frank Robert Hansen, Aust-Agder 

Torfinn Stokke, Vest-Agder 

Morten Larsen, Rogaland 

Marit Hognestad, Rogaland 

Stein Bruse Hofstedt, Hordaland 

Kjell Sørensen, Hordaland 

Arthur Vorren, Møre og Romsdal 

Mona Sørgård, Sør-Trøndelag 

Kåre Leira, Nord-Trøndelag 

Jan-Erik Arnøy, Nordland 

Halvor Langseth, Troms/Finnmark 

Forbundsstyrets medlemmer etter landsmøtet 2003: 

Hans Petter Pettersen, Østfold 

Åsmund Dybedal, Østfold 

Alan Lote, Akershus 

Roy Pedersen, Oslo 

Morten Solbakken, Hedmark 

Størk Sigurd Hansen, Oppland 

Per Aakvik, Buskerud 

Stein Roar Eriksen, Buskerud 

Rolf Geir Hillestad, Vestfold 

Harry Trondsen, Telemark 

Frank Robert Hansen, Aust-Agder

Torfinn Stokke, Vest-Agder 

Morten Larsen, Rogaland 

Asbjørn Følgesvold, Rogaland 

Roger Pilskog, Hordaland 

Kjell Sørensen, Hordaland 

Arthur I. Vorren, Møre og Romsdal 

Mona Sørgård, Sør-Trøndelag 

Kåre Leira, Nord-Trøndelag 

Jan Erik Arnøy, Nordland 

Halvor Langseth, Troms/Finnmark 

Hilde Loftesnes Nylén, Akershus 

Spesielle saker i forbundsstyret 

På møtet 24. januar ble det bl.a. bevilget kr 10 000 

i støtte til region Østfolds prosjekt i Nicaragua og 

kr 13 000 til Stavanger Jern- og Metalls solidaritetsprosjekt 

i forbindelse med gjenoppbyggingen av 

landsbyen Bhormal i India. Forbundsstyret vedtok 

også at forbundet skulle delta i en egenkapitalutvidelse 

i SpareBank 1 Gruppen ved å omgjøre 

kr 9 516 000 av et lån til 9 516 aksjer. Nedleggelse 

av avd. 116 Hamnvik Jern- og Metallarbeiderforening 

ble godkjent. Mellomoppgjøret ble drøftet. 

Administrasjonen fikk fullmakt til å iverksette 

streik ved Trøndelag Bildeler Verdal AS om bedriften 

ikke var villig til å inngå tariffavtale. 

I tillegg godkjente forbundsstyret et brev til Pensjonskommisjonen 

og vedtok en uttalelse om 

energipolitikken etter at statssekretær Brit Skjelbred 

fra Olje - og energidepartementet hadde orientert. 

Administrasjonen fikk fullmakt til å oppnevne en 

styringsgruppe for Fafo-prosjektet ”Konkurransen 

og det seriøse arbeidslivet”. 

I forbundsstyret 18. februar godkjente forbundsstyret 

ansettelsen av Vidar Lande som organisasjonsarbeider 

i region Buskerud. Satsen for tapt 

arbeidsfortjeneste ble regulert til 172 kroner timen 

fra 1. april. Det ble orientert om mellomoppgjøret 

og om ulike sider ved forberedelsene til tariffoppgjøret 

2004. Forbundsstyret behandlet også et 

dokument om ny lov for arbeidslivet. 

25. mars regulerte forbundsstyret konfliktstønaden 

som ble satt til kr 1 800 pr. uke. Også forbundsstyrehonoraret 

ble regulert. Nedleggelse av avd. 

199 Midsund Fagforening ble godkjent. 

Forbundsstyret ble orientert om og tok til orientering 

en evalueringsrapport om prøveregionene. 

Administrasjonen fikk fullmakt til å iverksette 

streik ved Salten Byggservice AS i Straumen for å 

få opprettet tariffavtale. Det ble orientert om 

utviklingen i mellomoppgjøret. En uttalelse om 

5 

Husbankens framtidige rolle ble vedtatt. I tillegg 

behandlet forbundsstyret et foreløpig utkast til 

dagsorden for landsmøtet og fastsatte prinsipper for 

fordeling av landsmøterepresentanter. 

I møtet 29. april bevilget forbundsstyret kr 50 000 

til årets 1. mai-aksjon som gikk til Norsk Folke - 

hjelps prosjekter i Nord-Irak. Administrasjonen fikk 

fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet for 

de avtaler Fellesforbundet har med arbeidsgiverorganisasjoner 

utenfor NHO. Disposisjonen for et 

debattopplegg foran tariffoppgjøret i 2004 ble godkjent. 

Administrasjonen fikk fullmakt til å i verksette 

streik ved Hamar Boligservice AS for å få 

opprettet tariffavtale. Professor Steinar Holden ga 

en orientering om innstillingen fra et utvalg som har 

vurdert utfordringene for konkurranseutsatt sektor 

og lønnsdannelse i åra framover. Det ble også gitt 

en orientering om sysselsettingssituasjonen. Det ble 

vedtatt at fordelingen av landsmøterepresentanter til 

avdelingene skulle skje på grunnlag av 100 118 

yrkesaktive medlemmer pr. 1. april. I tillegg innstilte 

forbundsstyret på godkjenning av representantskapets 

økonomiske rapport for landsmøteperioden 

1999–2002, Fellesforbundets årsberetning 

for 2002 og forbundsstyrets rapport til representantskapet 

om oppfølging av representantskapets prioriterte 

oppgaver for 2002. 

Junimøtet i forbundsstyret ble avholdt over to dager 

– 5. juni og 10. juni. Hovedsaken på møtet var innstillinger 

til representantskapet på forslag til landsmøtet. 

Forbundsstyret innstilte også på at det skulle 

bevilges 1,5 millioner kroner til valgkampen, hvorav 

1 million kroner skulle gå til Arbeiderpartiet og 

500 000 kroner skulle gå til valgkamptiltak i egen 

organisasjon. Det ble også innstilt på at prioriterte 

arbeidsoppgaver for 2004 skulle være oppfølging 

av vedtak fra landsmøtet. Det ble bevilget kr 28 872 

for å dekke 50 prosent av egenandelen for region 

Troms/Finnmarks prosjekt arbeid i Murmansk for 

2002/2003. Ansettelsen av Trygve Horgen som 

organisasjonsarbeider i region Hordaland ble 

godkjent. Administrasjonen fikk fullmakt til å 

iverksette streik ved Moss Industrimekanikk for å 

få opprettet tariffavtale. Det ble gitt en orientering 

om revidert nasjonalbudsjett og forbundsstyret 

godkjente forbundets høringssvar på Holdenutvalgets 

innstilling. Debattskissa foran tariffoppgjøret 

2004 ble oversendt representantskapet for 

godkjenning.

23. september behandlet forbundsstyret Kvalitetsutvalgets 

innstilling og vedtok forbundets høringsuttalelse. 

Årsregnskapet for Målevirksomhetenes 

Fellesutvalgs Fond ble vedtatt. I tillegg vedtok 

forbundsstyret tariffavtalen for ansatte i VTAbedrifter 

og godkjente retningslinjene for kontingent 

for ansatte i slike bedrifter. Forbundsstyret 

diskuterte også allmenngjøring av tariffavtaler og 

ga administrasjonen fullmakt til å arbeide videre 

med å allmenngjøre deler av Verkstedoverenskomsten 

og Fellesoverenskomsten for byggfag for 

følgende områder: Snøhvit på Melkøya, Tjeldbergodden 

i Møre og Romsdal, Ormen Lange i 

Aukra kommune, Mongstad i Lindås kommune, 

Sture og Kolsnes i Øygarden og Kårstø i Rogaland. 

Det ble innstilt på fullmaktskomité for landsmøtet. 

Forbundsstyret fikk orienteringer om problemene 

knyttet til bemanningsbedrifter og organisering av 

disse og problemene i forbindelse med at ordningen 

med differensiert arbeidsgiveravgift skulle fjernes 

fra 1. januar 2004. 

På møtet 9. oktober ble det foretatt innstillinger på 

funksjonærer og komiteer på landsmøtet. I tillegg 

vedtok forbundsstyret innstillinger på uttalelser til 

landsmøtet. Forbundsstyret godkjente også at Sture 

Beiermann er oppnevnt som fungerende regionalt 

verneombud i distrikt 11. 

I tida 18.–20. november møttes forbundsstyret på 

Thorbjørnrud Hotell. Det ble oppnevnt nytt lønnsutvalg 

for perioden 2003–2007. Region Østfold 

fikk bevilget kr 10 000 for 2003 til sitt prosjekt i 

Nicaragua. Rolf Halvor Aas, avd. 12, ble tildelt 

Pioneren for sitt aktive faglige og politiske engasjement. 

Forbundsstyret behandlet og vedtok også 

rekrutteringsstrategier. Forberedelsene til tariffoppgjøret 

2004 ble behandlet. Bl.a. fikk forbundsstyret 

seg forelagt forslag til vurderinger og foreløpige 

innstillinger på de forslag som var sendt inn 

fra avdelingene. Under behandlingen av tariffoppgjøret 

deltok også representanter fra Svensk 

Metall, Dansk Metall, Finsk Metall og NITO. 

Forbundsstyret fikk også en orientering om arbeidet 

med statsbudsjettet og vedtok en uttalelse om 

avtalen om statsbudsjettet. Forslag til budsjett for 

2004 ble gjennomgått, og oppfølgingen av aktuelle 

saker etter landsmøtet ble diskutert. 

På møtet 16.desember godkjente forbundsstyret 

budsjettet for 2004. Det ble også vedtatt at det i 

løpet av sommeren 2004 skulle utarbeides et 

revidert budsjett som skal bygge på arbeidet med 

6 

kostnadsbesparende tiltak. Forberedelser til tariffoppgjøret 

2004 ble diskutert, og det ble vedtatt å gå 

inn for forbundsvist oppgjør med en utvidet frontfagsmodell. 

Forbundsstyret fikk også en orientering 

om rapporten fra prosjektet ”Seriøsitet i byggenæringen”. 

Et debatthefte om Norges tilknytning til 

EU ble godkjent. Samtidig vedtok forbundsstyret at 

Fellesforbundet skal ta stilling til EU -spørsmålet på 

representantskapsmøtet på nyåret 2005. 

FORBUNDSLEDELSENS 

INTERNASJONALE VIRKSOMHET 

Medlemskap i internasjonale 

organisasjoner 

Fellesforbundet er tilsluttet 17 nordiske, europeiske 

og internasjonale yrkessekretariater innenfor bransjene: 

metall, bygning og tre, kjemi, tekstil- og 

bekledning, næringsmidler og landbruk og transport. 

Forbundsledels en er representert i styret i 8 av 

disse. I 2003 ble det avholdt kongress i ICEM (den 

internasjonale kjemi, energi og papiarbeiderføderasjonen) 

i Stavanger, EMF (den europeiske metallarbeiderføderasjonen) 

i Praha og EBTF (den europeiske 

bygningsarbeiderføderasjonen) i Houffalize, 

Belgia. 

Møter i internasjonale organisasjoner 

ICEM -kongressen ble avholdt i Stavanger i august 

med Fellesforbundet som medarrangør sammen 

med de andre tilsluttede norske forbundene. 

Ca. 1 000 delegater fra over 100 land deltok i det 

kanskje største internasjonale faglige arrangement i 

Norge noensinne. Blant de sakene som ble diskutert 

på kongressen var et globalt faglig pass som skal 

kunne gi organiserte beskyttelse utenfor sitt eget 

land. Det ble også vedtatt forslag om en bedre utnyttelse 

av globale faglige ressurser og om et enda 

sterkere engasjement for globale avtaler som den 

Fellesforbundet har undertegnet med Norske Skog. 

EMF-kongressen i Praha resulterte i et handlingsprogram 

som var mer konkret og krevende enn vi 

tidligere har hatt, og beviser at europeisk fagforeningsarbeid 

nå etter hvert får stadig større betydning 

også for nasjonal politikk. Et tydelig tegn på at 

sakene blir mer konkrete og betydelige var at 

Norden for første gang var splittet i flere avstemninger. 

Behovet for samordning av tariffpolitikken 

er blitt tydelig for alle, og EMF arbeider aktivt for å 

finnet et felles europeisk handlingsrom i de nasjonale 

tariffoppgjørene. En sterkere samordning vil

ety at nasjonale tariffoppgjør skal diskuteres på 

europeisk nivå og at man skal vurdere muligheten 

for felles krav. Arbeidet er tuftet på målet om ikke å 

bli satt opp mot hverandre og dermed falle for fris - 

telsen til å underby hverandres arbeidskraft. Kjell 

Bjørndalen ble gjenvalgt som Nordens regionale 

representant i EMFs styringskomité. 

EBTF-kongressen i Belgia hadde inngående diskusjoner 

om den forestående EU-utvidelsen. Usikkerheten 

er særlig stor i byggebransjen, og debatten 

gikk både på hvilke krav de enkelte land skal stille 

til arbeidskraften som i større eller mindre grad vil 

komme inn på egne arbeidsmarkeder, og hvilken 

tilknytning forbundene i disse landene skal ha til 

EBTF. Steinar Karlsen ble gjenvalgt som norsk 

representant i EBTFs styre. 

Internasjonalt solidaritetsarbeid 

Aktiviteten som skulle være resultatet av landsmøtets 

vedtak om forbundets internasjonale solidaritetsarbeid 

er fortsatt ikke omfattende, og forbundet 

har redusert denne posten på budsjettet 

vesentlig siden landsmøtet i 1999. Region Østfolds 

arbeid i Nicaragua har på grunn av interne problemer 

i fagbevegelsen i landet i inneværende år ikke 

bestått av den type utveksling prosjektet åpner for, 

men regionen har vært holdt orientert om utviklingen, 

nyhetsbrev har vært utvekslet og det er gjort 

klart for et besøk fra Nicaragua neste år. Fellesforbundet 

har imidlertid fortsatt å støtte arbeidet 

som gjøres ved å bidra til en årlig egenandel 

regionen har til LO for prosjektets fortsettelse. 

Samarbeidet med det russiske verkstedindustriarbeiderforbundet 

EWU har vært fruktbart i 2003 

med to avholdte kurs for en gruppe sentrale og 

regionale tillitsvalgte, som i framtida skal føre forbundets 

kursvirksomhet videre. De to kursene som 

har vært avholdt i Russland, har tatt for seg sentrale 

elementer i tariffpolitikken og arbeidsmarkedsforhold 

generelt, og har fått gode tilbakemeldinger 

fra deltakerne. Dette vil følges opp med ytterligere 

to kurs i 2004. 

Annet internasjonalt arbeid for 

forbundsledelsen 

Forbundet arrangerte på høsten et møte i EMFs 

verftsgruppe i Ålesund. Europeiske verftstillitsvalgte 

fikk en innføring i norsk verftsindustri, bl.a. 

gjennom et verftsbesøk og samtaler med sentrale 

personer på verftet. På selve møtet ble viktige 

utfordringer for europeisk verftsindustri diskutert. 

7 

Ellers ble forbundets landsmøte benyttet til å utvikle 

våre internasjonale kontakter ved at representanter 

for de fleste av våre yrkesinternasjonaler var 

til stede sammen med representanter for flere 

viktige samarbeidsforbund i Europa. 

FORBUNDSLEDELSENS STYREVERV 

Forbundsleder Kjell Bjørndalen: 

Medlem i sentralstyret i DnA (kr 0,-). 

Medlem i samarbeidskomiteen DnA/LO (kr 0,-). 

Styremedlem Bank1 (kr 80 000,-). 

Medlem av bedriftsforsamlingen i Statoil 

(kr 20 000,-). 

Medlem av Topplederforum (kr 0,-). 

Medlem av BioMaritimt Forum (kr 0,-). 

Medlem av Maritimt Forum (kr 0,-). 

Rådsmedlem Fafo (kr 0,-). 

1. nestleder Arve Bakke: 

Styremedlem i AS Eiendommer (kr 0,-). 

Hovedkasserer Steinar Karlsen: 

Nestleder i aksjonærstyret i Stim Computing AS 

(kr 3 500,-). 

Fast møtende vara i konsernstyret, Sparebank1 

Gruppen AS (kr 100 000,-). 

Styreleder i AS Eiendommer (kr 0,-). 

Generalforsamling AS Lilletorget 1 (kr 0,-). 

Generalforsamling Thorbjørnrud Hotell AS (kr 0,-). 

Generalforsamling MF Fond AS (kr 0,-). 

Nestleder i styret, Arbeiderbevegelsens 

Arbeidsgiverforening (kr 0,-). 

Forbundssekretær Anne Marie Pettersen: 

Styremedlem i Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole 

Ringsaker (kr 0,-). 

Varamedlem i AS Lilletorget 1 (kr 0,-). 

Varamedlem i AKAN-komiteen (kr 750,- pr. møte). 

Forbundssekretær Kjell Røttereng: 

Styreleder i Målevirksomhetens Fellesutvalgs Fond 

AS (kr 0,-). 

Styremedlem i AS Lilletorget 1 (kr 0,-). 

Forbundssekretær Liv Christiansen: 

Medlem av styret i Norges Eksportråd (kr 40 000,-). 

Vararep. til styret i Lilletorget 1 og Thorbjørnrud 

Hotell (kr 0,-).

Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen: 

Medlem og rådsmedlem i henholdsvis Kvalitetsutvalget 

og RFA – Utdannings- og forskningsdepartementet 

(kr 74 055,-). 

Styremedlem Fiskeri- og Havbruksnæringens 

Forskningsfond (kr 30 000,-). 

Rådsmedlem, Opplæringsrådet for Næringsmiddelfag 

(kr 5 270,-). 

Styreleder i Lilletorget 1 AS (kr 0,-). 

Utvalgsleder, Mobilitetsutvalget i Leonardo Da 

Vinci (EUs Utdanningsprogram i Norge) 

(kr 3 920,-). 

UTTALELSER FRA FORBUNDSSTYRET 

Uttalelse 23. januar 2003 om energipolitikken 

Forbundsstyret i Fellesforbundet mener situasjonen 

på energisektoren er svært alvorlig. Vi må i et såkalt 

normalår i dag importere energi tilsvarende 6 

prosent av vårt forbruk. Forbruket av energi antas 

samtidig å øke med 1–2 prosent hvert år framover. 

De skyhøye strømprisene vi nå opplever, vil bli 

lavere når magasinene fylles opp igjen. Like fullt er 

det som nå skjer på energimarkedet ikke noen 

engangshendelse. Det er klare tegn på at Norges 

importavhengighet blir større, og at vi vil kunne 

oppleve flere prissjokk framover. 

Strøm er et nødvendighetsgode. Den sterke pris - 

økningen den siste tida er derfor helt uakseptabel. 

Forbundsstyret mener derfor energiloven må endres 

slik at kravene til minste fyllingsnivå skjerpes. 

Samtidig må det innføres et to-pris system som gjør 

at vanlig forbruk får en lavere pris enn mer luksuspreget 

forbruk. 

Norge er rikt på energikilder. Samtidig mangler vi 

energi. Norge kan møte landets energibehov ved å 

bygge ut overføringsnettet til utlandet. Forbundsstyret 

viser her til vedtak om bygging av kabler til 

England og Nederland. Men forbundsstyret vil 

advare mot at dette skal være løsningen på våre 

framtidige utfordringer. Det ville bli en dyr og 

miljømessig dårligere løsning og gjøre oss mer 

sårbare. En utbygging av overføringsnettet må 

derfor kombineres med økt el-produksjon i Norge. 

Norge må ta mål av seg å bli en netto eksportør av 

kraft. 

Forbundsstyret mener det bare finnes to måter å 

løse landets energikrise på. Vi må produsere mer 

strøm i Norge, og vi må gjøre oss mindre avhengig 

av strøm til oppvarming. 

8 

Forbundsstyret mener det er nødvendig å øke vår 

el-produksjon, slik at vi fra 2010 årlig produserer 

om lag 10 TWh mer enn i dag. Minst halvparten av 

dette må komme fra gasskraft. Det er meningsløst 

at Norge skal sende gass i rør til europeiske gasskraftverk, 

for så å kjøpe strøm tilbake gjennom 

kabler. Det vil være mer miljøvennlig og mer økonomisk 

å produsere krafta sjøl ved hjelp av norsk 

gass. Forbundsstyret vil be om at det blir lagt til 

rette for at de tre godkjente gasskraftverkene blir 

realisert så snart som mulig. 

Forbundsstyret mener at vi også må øke vår elektrisitetsproduksjon 

ved å utnytte vannkraftressursene 

bedre. Flere aktuelle vannkraftprosjekter er 

kombinasjoner av opprustning, modernisering og 

videre utbygging av allerede utbygde vassdrag, som 

med små inngrep kan gi betydelige energimengder. 

I tillegg må kraftprodusentene stimuleres til å 

modernisere eksisterende anlegg. Det bør straks 

innføres en midlertidig og lik støtteordning til alle 

fornybare energikilder. Det bør også ses på om 

energiloven og vassdragskonsesjonsloven kan brukes 

til å pålegge eiere å modernisere sine anlegg. 

Investeringene i vindmøller må økes og det må 

forskes mer på sol- og bølgeenergi. 

Den andre måten å møte utfordringene på, er å 

redusere avhengigheten av strøm til oppvarming. 

Det må være et krav at alle nye boliger og andre 

større bygg skal ha varmepumper. Det må også 

legges bedre til rette for å installere varmepumper i 

eksisterende bygg. Det offentlige må bidra økonomisk 

til slike investeringer. Det offentlige må også 

stimulere til investeringer i energivennlige vedovner 

og pelletsovner. 

Uttalelse 25. mars 2003: Husbanken må beholdes 

og styrkes 

Forbundsstyret i Fellesforbundet er urolig over og 

sterkt uenig i de boligpolitis ke signaler representanter 

for Regjeringa har kommet med i forkant av 

framlegging av ny boligmelding. Kommunalminis - 

ter Erna Solberg har varslet at det kanskje ikke 

lenger er behov for en statlig bank for finansiering 

av alminnelig boligbygging. Hun antyder at private 

kan ta ansvaret for den generelle boligfinansiering, 

så kan staten ta seg av vanskeligstilte grupper. 

Forbundsstyret mener at dersom dette blir rollen til 

Husbanken i framtida, er det slutten på den sosiale 

boligpolitikken vi har hatt i Norge.

Skiftende regjeringer gjennom mange tiår har vært 

bevisste på at boligsaken er et politisk spørsmål og 

at landet trenger boligpolitikk. Det har vært et 

offentlig ansvar å legge til rette for at folk flest kan 

skaffe seg en rimelig og egnet bolig til en overkommelig 

pris. Gjennom Husbankens utlånsprofil 

og bestemmelser om boligareal og boligkvalitet, har 

det breie lag av folket kunnet skaffe seg sine egne 

boliger. Bolig er en viktig del av samfunnets infrastruktur, 

og krever derfor en offentlig bolig politikk. 

Husbanken er vårt eneste instrument for å holde en 

jevn boligbygging. Da konjunkturene var som dårligst 

for vel ti år siden, sto Husbanken for tilnærmet 

all boligfinansiering. Knapt et eneste hus ble bygd 

uten at lånet kom fra Husbanken. Alternativet var 

ikke privat finansiering – alternativet var ingen finansiering. 

Ingen kan utelukke at vi på ny kan 

oppleve nedgangskonjunktur og dyrtid. Da trenger 

vi instrumenter for å holde oppe byggeaktivitet som 

både bidrar til sysselsetting og som ivaretar velferdsmessige 

behov. Husbanken er et svært velegnet 

virkemiddel for motkonjunkturpolitikk. En sterk 

Husbank vil også være et pressmiddel overfor et 

stadig sterkere monopolisert privat finansmarked. 

Husbanken er dessuten både et effektivt og framfor 

alt svært rimelig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske 

mål. 

Forbundsstyret kan ikke se det er noen motsetning i 

det å kunne ha en statlig bank for finansiering av 

alminnelig boligbygging, samtidig som banken har 

virkemidler for å nå særskilte grupper. I tillegg til 

alminnelig boligfinansiering kan Husbanken gå 

tungt inn når det gjelder etableringslån, finansiering 

av utleieboliger og finansiering av mindre leiligheter 

med subsidierte renter. Når bolig først er blitt 

et marked, er utfordringen å skape et marked for 

alle og ikke bare for de med nok kapital. 

Forbundsstyret mener det nå er behov for en brei 

mobilisering for Husbanken som vårt absolutt 

viktigste boligpolitiske instrument. En statlig bank 

for både finansiering av alminnelig boligbygging, 

og for bestemte sosiale formål, vil være det beste 

virkemiddelet for å oppnå at bolig blir et sosialt 

gode for alle. Husbanken har vært en suksess. 

Husbanken må derfor beholdes og styrkes. 

Uttalelse 18. – 20. november 2003 om 

statsbudsjettet 

Forbundsstyret i Fellesforbundet er glad for avtalen 

om statsbudsjettet for neste år som Arbeiderpartiet 

9 

fikk forhandlet fram med regjeringspartiene. 

Avtalen kunne vært bedre i forhold til målet om å 

bekjempe arbeidsledigheten og behovet for en 

bedre utvikling for industri og næringsliv. Dette 

gjelder f.eks. arbeidsgiverperioden i permitteringsordningen. 

Men i forhold til en eventuell budsjettavtale 

mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, 

er dette en avtale som styrker sysselsettinga. 

Den har også satt en foreløpig stopper for flere 

forslag som ville skapt økt usikkerhet for landets 

arbeidstakere. 

Det ligger an til å blir flertall i Stortinget for å: 

− ikke behandle forslaget om midlertidige 

ansettelser og at Arbeidslivslovsutvalgets 

arbeid kan foregå som forutsatt. 

− forlenge den midlertidige utvidelsen av 

permitteringsordningen til 42 uker for alle 

bransjer fram til 1. juli neste år, og at det til 

våren skal vurderes å eventuelt forlenge 

perioden ytterligere. Arbeidsgiverperioden med 

lønnsplikt heves ikke til 30, men til 10 dager. 

− ikke behandle forslaget om avkorting av 

avtalefestet pensjon mot gavepensjon fra 

arbeidsgiver. 

− opprettholde Rådet for fagopplæring og de 

nasjonale opplæringsråda inntil ny struktur på 

trepartssamarbeidet er fastlagt. 

− øke antall arbeidsmarkedstiltak med 6 000 

plasser utover Regjeringas forslag. 

− øke lånerammene til boligformål i Husbanken 

med 1 000 millioner kroner og til oppussing av 

skolebygg med 1 000 millioner kroner utover 

Regjeringas forslag, samt økte midler til 

investeringer i veie r og kollektivtrafikk. 

− styrke næringspolitiske tiltak som forsknings- 

og utviklingskontrakter for bygging av ferger 

og støtte til utskifting av forurensende motorer 

i kysttrafikken, samt andre næringsrettede 

utviklingstiltak. 

− legge grunnlaget for økt bruk av naturgass til 

energiformål, herunder støtteordning for 

bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med 

CO2-håndtering. 

− styrke kommuneøkonomien for å hindre 

forringelser i velferdstilbudene. 

Forbundsstyret mener at det gjennom denne avtalen 

blir lagt et grunnlag for å vurdere et eventuelt inntektspolitisk 

samarbeid ved at det også bare blir en 

mindre økning i egenandelen for helsetjenester, og 

ved at det nå blir flertall for å heve taket for inn-

tektsfradrag for fagforeningskontingent. Opplegget 

bør ellers kunne gi stabilitet for renter og valuta. 

Den høye arbeidsløsheten vil ikke forsvinne på 

tross av klare forbedringer i statsbudsjettet. 

Kampen mot arbeidsløsheten må ha første prioritet 

også i tida framover. Videre har Regjeringa ikke 

lagt sine arbeidstakerfiendtlige forslag på hylla, 

men på vent. Forbundsstyret vil i tida som kommer 

arbeide faglig og politisk for at det ved eventuelle 

nye runder ikke blir flertall for slike forslag. 

De verste utslagene av Høyres politikk er med 

denne avtalen foreløpig stoppet. Forbundsstyret i 

Fellesforbundet er svært glad for dette, men vil 

likevel understreke nødvendigheten av behovet for 

en ny politikk, og at arbeidet med dette må foregå 

for fullt fram mot stortingsvalget 2005. 

Fellesmøtet med NITO og Fellesforbundet vedtok 

følgende uttalelse: 

Til kamp mot avindustrialisering 

I en situasjon der 22 000 arbeidsplasser har forsvunnet 

fra industrien det siste året, er det helt nødvendig 

at industri- og næringspolitikken blir satt 

høyere på den politiske dagsorden fremover. Stagnasjon 

og tap av arbeidsplasser og inntekter setter 

hele lokalsamfunn i fare. NITO og Fellesforbundet 

vil at regjering og storting i sterkere grad legger til 

rette for en mer aktiv industri- og næringspolitikk. 

Organisasjonene er fornøyd med at utviklingen i 

rente- og kronekurs ser ut til å stabilisere seg. Budsjettforliket 

har gitt bedre vilkår for industrien enn 

det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2004. 

Organisasjonene hilser velkommen forslaget om å 

starte bygging av et pilotanlegg for gasskraftverk 

med CO2-håndtering. Dette vedtaket må markere 

starten på utnyttelse av gass som innsatsfaktor i 

fremtidig verdiskaping. Det betyr at mer av gassen 

må utnyttes i Norge i stedet for å bli eksportert til 

videreforedling utenlands. 

Nedbyggingen av industrien setter i fare myndighetenes 

ønske om å satse på forskning og utvikling 

(FoU). All erfaring viser at uten levedyktige industrielle 

miljøer er det svært vanskelig å drive 

effektiv FoU. Den offentlige FoU-innsatsen må 

styrkes ytterligere, samtidig som bedriftene må øke 

sin FoU-innsats. 

Regjeringen har nylig lagt frem en plan for en helhetlig 

innovasjonspolitikk. Organisasjonene er 

10 

svært opptatt av at det skjer nyskaping i næringslivet 

og ser på planen som et positivt bidrag som må 

følges opp med konkrete tiltak og virkemidler. 

Nyskaping er også avhengig av at det eksisterer 

kompetente industri- og næringsmiljøer. Samtidig 

er det nødvendig å satse på fagopplæring, teknologisk 

utdanning og et sterkt virkemiddelapparat 

som en grunnleggende forutsetning for å etablere 

og utvikle gode bedrifter. Staten må i større grad 

enn i dag kunne bruke sine inntekter som tålmodig 

risikokapital i næringslivet. 

Norsk arbeids- og næringsliv blir i økende grad en 

del av den globale økonomien. I tillegg til en aktiv 

nasjonal politikk, krever utfordringene et styrket 

politisk og faglig samarbeid internasjonalt; ikke 

minst på europeisk plan. Mobilitet av både industri 

og arbeidskraft gjør at utfordringene er spesielt 

store for våre medlemsgrupper. Utskilling, utflagging 

og outsourcing krever langsiktig samarbeid 

både nasjonalt og internasjonalt. Målet med 

samarbeidet må være å sikre at de land som satser 

på sosiale, faglige og miljømessige standarder som 

grunnlag for konkurransen ikke blir tapere. Økt 

internasjonal deltakelse og ansvar må føre til at land 

med dårligere standarder og rettigheter blir løftet 

opp. 

Fra 1. mai neste år blir EU utvidet med 10 nye 

medlemsland. Denne utvidelsen er en mulighet for 

velferdsøkning for våre østlige europeiske naboer. 

Arbeidstakere fra disse landene er også velkomne 

til å ta seg arbeid i Norge, men vi aksepterer ikke at 

det blir utnyttet av norske og utenlandske arbeidsgivere, 

som uten skrupler profitterer på de store 

lønns- og levestandardforskjellene det er mellom 

Norge og de nye EU-landene. Sosial dumping må 

bekjempes, og NITO og Fellesforbundet skal gjøre 

det vi kan for å hindre sosial dumping. Men uten 

myndighetenes hjelp står landet åpent for ulovligheter, 

som økonomisk kriminalitet og utnytting av 

enkeltpersoner. NITO og Fellesforbundet krever at 

arbeidstakere fra de nye medlemslandene skal ha 

norske lønns- og arbeidsvilkår. Samtidig krever vi 

at det offentlige trapper opp kampen mot ulovligheter 

i arbeidslivet. Særlig må Arbeidstilsynet 

styrkes for å kunne utføre denne oppgaven.

REPRESENTANTSKAPETS 

VIRKSOMHET 

Representantskapets sammensetning 

Rolf Kristoffersen, Østfold 

Egil Gundersen, Akershus 

Egil R. Mongstad, Oslo 

Pål Sundt Finstad, Hedmark 

Atle Stensrud, Oppland 

Vidar Brynsplass, Buskerud 

Alv Ratikainen, Vestfold 

Roald Stykket Telemark 

Hans J. Fjelldal, Aust-Agder 

Geir Røysland, Vest-Agder 

Olav Sjølyst, Rogaland 

Atle Tranøy, Hordaland 

Per Henrik Leirvik, Sogn og Fjordane 

Otto Arne Røren, Møre og Romsdal 

Oddbjørn Lie, Sør-Trøndelag 

Per Moen, Nord-Trøndelag 

Christer Jonsson, Nordland 

Mikael Mikalsen, Troms/Finnmark 

Boye Ullmann, Oslo 

Torbjørn Dybsand, Hedmark 

Hans Bråthen, Buskerud 

Eivind Syverstad, Vestfold 

Vidar Berdalen, Telemark 

Øyvind Hopland, Rogaland 

Øyvind Kvalheim, Sogn og Fjordane 

Magnhild Brandal, Møre og Romsdal 

Roy Lund, Sør-Trøndelag 

Terje A. Johansen, Troms/Finnmark 

Svend Petersen, Oslo 

Mai Helene Berge, Hordaland 

Ole -Johan Dyste, Oppland 

Per Chr. Jacobsen, Nordland 

Representantskapet har hatt 2 møter i 2003. 

Representantskapets medlemmer etter landsmøtet 

2003: 

Jørgen Bjåland, Østfold 

Egil Gundersen, Akershus 

Egil R. Mongstad, Oslo 

Torbjørn Dybsand, Hedmark 

Rune Strande, Oppland 


Alv Ratikainen, Vestfold 

Roald Stykket, Telemark 

Hans J. Fjelldal, Aust-Agder 

Arne Bentsen, Ve st-Agder 

Olav Sjølyst, Rogaland 

11 

Atle Tranøy, Hordaland 

Magne Steinar Ulvatn, Sogn og Fjordane 

Otto Arne Røren, Møre og Romsdal 

Roy Lund, Sør-Trøndelag 


Christer Jonsson, Nordland 

Terje A. Johansen, Troms/Finnmark 

Tina Fredriksen, Østfold 

Kjell Finvåg, Oslo 

Per Johnny Voldseth, Hedmark 

Roar Solheim, Oppland 

Jan Hagen, Buskerud 

Rune Samuelsen, Vestfold 

Vidar Berdalen, Telemark 

Øyvind Hopland, Rogaland 

Mai Helene Berge, Hordaland 

Jan Olav Gjerde, Sogn og Fjordane 

Steinar Edvardsen, Møre og Romsdal 

Roar Aas, Sør-Trøndelag 

Stein Aamdal, Nord -Trøndelag 

Carina Andersen, Nordland 

Protokoll fra ordinært representantskapsmøte 17. 

og 18. juni 2003 i Vika Atrium Konferansesenter 

Sak 1: Åpning – Konstituering 

Forbundsleder Kjell Bjørndalen åpnet møtet og 

ønsket velkommen til representantskapsmøte. Han 

viste til innkalling av 07.05.2003, og til innkalling 

datert 05.06.2003 med oversendelsesdokumenter, 

og erklærte møtet lovlig satt. 

Forbundssekretær Anne Marie Pettersen foretok 

opprop. 

Følgende var til stede: 

Fra forbundsstyret: 

Kjell Bjørndalen, Arve Bakke, Steinar Karlsen, Liv 

Christiansen, Rolf Jørn Karlsen, Anne Marie Pettersen, 

Kjell Røttereng, Per Aakvik, Jan Erik Arnøy, 

Roy Eilertsen, Stein Roar Eriksen, Rolf Holme - 

fjord, Frank Robert Hansen, Stein Bruse Hofstedt, 

Rune Kristiansen, Halvor Langseth, Morten Larsen, 

Kåre Leira, Alan Lote, Roy Pedersen, Hans Petter 

Pettersen, Morten Solbakken, Torfinn Stokke, Kjell 

Sørensen, Mona Iren Sørgård, Erik Hørsrud, Arthur 

Isak Vorren, Størk Sigurd Hansen. 

Fra representantskapet: 

Vidar Berdalen, Mai Helene Berge, Magnhild 

Brandal, Vidar Brynsplass, Hans Bråthen, Torbjørn 

Dybsand, Ole -Johan Dyste, Pål Sundt Finstad, Hans

J. Fjelldal, Egil Gundersen, Øyvind Hopland, Per 

Christian Jacobsen, Terje A. Johansen, Christer 

Jonsson, Rolf Kristoffersen, Magne Ulvatn, 

Henning Ryland, Jan Hamnes, Mikal Mikalsen, 

Roy Lund, Per Moen, Egil Roald Mongstad, Svend 

Petersen, Alv Ratikainen, Otto Arne Røren, Arne 

Bentsen, Olav Sjølyst, Kirsten Ringvoll, Roald 

Stykket, Eivind Syverstad, Atle Tranøy, Boye 

Ullmann. 

Kontrollkomiteen: 

Steinar Eidsvik, Erland Eriksen, Magnus Straume. 

Revisor: 

Helge Bettmo, Ketil Andersen. 

Distriktssekretærer: 

Kjell Ahlsen, Jan Kopperudmoen, Åge Limbodal, 

Svein Sørensen, Tom Rognstad, Tore Bråthen, Sten 

Bjørnø, Peder Berge, Rolf Stormyr, Arild Herefoss, 

Åge Johannessen, Arne Herdlevær, Arvid Langeland, 

Per Olav Heggem, Stener Lium, Kåre Heggdal, 

John Karl Eide. 

Sekretærer/saksbehandlere: 

Bjørn Ove Skogstad, Grete Thenderup Jensen, 

Vidar Grønli, Hallstein Sjøvoll, Svein Spilling, 

Nina K. Røyse, Roar Abrahamsen, Birger B. 

Bendiksen, Kjell Erik Bogen, Grethe Wahl 

Christoffersen, Arvid Eikeland, Hans-Christian 

Gabrielsen, Erlend Hansen, Astri Hauger, Svein 

Hille, Atle Høie, Bjørn Jamholt, Tor Langmyr, Eva 

Lesteberg, Jan Frigge Lindgren, Lars-Erik Lilleødegård, 

Reidar Lundemo, Norvald Mo, Jeanette 

Iren Moen, Lars Moholdt, Willy Pavlic, Knut 

Ringstad, Tor Schwenke, Per Skau, Bjørg Storås, 

Svein Erik Stryken, Tommy Sæther, Hege Vatnan, 

Joakim Winters. 

HK-klubben: 

Inger-Johanne Berntsen. 

Sekretariat: 

Grete Nesheim, Erna Simensen, Tove Olsen. 

Forfall begge dager: 

Forbundsstyret: 

Jens-Petter Jensen, Marit Hognestad, Harry 

Trondsen. 

12 

Representantskapet: 

Øyvind Kvalheim, Per Henrik Leirvik, Oddbjørn 

Lie, Geir Røysland, Atle Stensrud. 


Liv Johansen. 


Ottar Fuhr Eriksen, Asmund Hansen. 


Jakob Eitrheim, Lill Gro Gulløy, Øyvind Mjølstad, 

Håkon Nielsen, Per Henrik Rooth, Steinar Syversen, 

Kjell Egil Torgersen. 

HK-klubben: 

Elzbieta Maliszewska, Berit Nielsen. 

Forfall tirsdag 17. juni: 


Svein Spilling, Arvid Eikeland. 

Forfall onsdag 18. juni: 


Rolf Jørn Karlsen. 


Jan Frigge Lindgren, Tor Schwenke, Lars-Erik 

Lilleødegård, Svein Erik Stryken, Svein Hille. 

Permisjoner tirsdag 17. juni: 


Alan Lote fra kl. 11.00 til kl. 14.30. 

Størk Sigurd Hansen fra kl. 11.00 til kl. 12.10. 


Roy Lund fra kl. 11.00 til kl. 15.15. 


Lars Moholdt fra kl. 11.00 til kl. 14.30. 

Lars-Erik Lilleødegård fra kl. 11.00 til kl. 17.30. 

Permisjoner onsdag 18. juni: 


Kåre Leira fra kl. 11.00 og ut dagen. 


Torbjørn Dybsand fra kl. 12.00 og ut dagen.


Magnus Straume fra kl. 11.00 og ut dagen. 

Kjell Bjørndalen refererte forbundsstyrets forslag til 

dagsorden: 

1. Åpning og konstituering. 

2. Beretning for 2002. 

3. Årsberetning, regnskap, revisjonsberetning for 

2002 og kontrollkomiteens rapport. 

4. Rapport om oppfølgingen av de prioriterte 

oppgavene for 2002. 

5. Landsmøtet 2003 

5.1. Innstilling på dagsorden. 

5.2. Innstilling på forretningsorden. 

5.3. Innstilling på representantskapets rapport 

om arbeidet i landsmøteperioden. 

5.4. Innstilling på representantskapets 

økonomiske rapport for landsmøteperioden. 

5.5. Innstilling på landsmøteforslag. 

6. De prioriterte oppgavene for 2004. 

7. Tariffoppgjøret 2004 – representantskapets 

debattskisse. 

8. Den aktuelle politiske situasjon – valgkamp - 

bevilgning. 

9. Administrative saker. 

9.1. Regulering av satser. 

10. Avslutning. 

Forslag til vedtak: Godkjennes. 

VEDTAK: Enstemmig vedtatt. 

Kjell Bjørndalen refererte den komplette dagsorden, 

og gjorde oppmerksom på at under pkt. 8 – Den 

aktuelle situasjon – ville sekretær i Det norske 

Arbeiderparti, Martin Kolberg, holde en innledning. 

Pkt. 8 på dagsorden ville bli behandlet kl. 16.00, og 

foreslo at møtet etter behandlingen av dette punktet 

tok pause til neste dag, og ba om representantskapets 

tilslutning til dette. 


Kjell Bjørndalen foreslo at møtet skulle være åpent 

for pressen. 


13 

Kjell Bjørndalen opplyste at reiseregningene 

utfylles og leveres til Erna Simensen. 

Kjell Bjørndalen redegjorde for Jens-Petter Jensens 

sykdomsforfall og ba om tilslutning til at repre sentantskapet 

sender blomster med ønske om god 

bedring. 

VEDTAK: Vedtatt med akklamasjon. 

Sak 2: Beretning 2002 

Det forelå notat fra forbundsstyret av 12.05.03 med 

utkast til Fellesforbundets beretning for 2002. 

Forslag til vedtak: Fellesforbundets beretning for 

2002 godkjennes. 


Sak 3: Årsberetning og regnskap 2002 

Det forelå notat fra forbundsstyret av 30.05.03 med 

Fellesforbundets regnskap for 2002 med revisjonsberetning 

av 29.04.03. 

Hovedkasserer Steinar Karlsen redegjorde for 

regnskapet. 

Revisor Helge Bettmo hadde ingen kommentarer/merknader. 

Kontrollkomiteens leder Steinar Eidsvik refererte 

notat av 25.05.03 hvor kontrollkomiteen anbefaler 

representantskapet å godkjenne regnskapet. 

Forslag til vedtak: Fellesforbundets årsberetning og 

regnskap for 2002 godkjennes. 


Sak 4: Rapport og oppfølging av de prioriterte 

oppgavene for 2002 

Kjell Bjørndalen redegjorde. 

Forslag til vedtak: Rapporten godkjennes. 


Sak 5: Landsmøtet 2003 

Kjell Bjørndalen redegjorde for framgangsmåten/ 

saksbehandlingen, det blir ikke innledninger foran 

hver innstilling under punkt 5-5. Innstilling på 

landsmøteforslag, men hvert punkt og hver enkelt 

innstilling blir tatt opp.

Punkt 5.1: Innstilling på dagsorden. 

Det forelå notat fra forbundsstyret med følgende 

forslag til dagsorden til landsmøte 11.–16. oktober 

2003. 

1. Åpning. 

2. Konstituering. 

2.1. Godkjenning av fullmakter. 

2.2. Godkjenning av dagsorden. 

2.3. Godkjenning av forretningsorden. 

2.4. Valg av fire landsmøtedirigenter. 

2.5. Valg av fire landsmøtesekretærer. 

2.6. Valg av protokollkomité. 

2.7. Valg av tellekomité. 

2.8. Valg av valgkomité. 

2.9. Valg av bevilgningskomité. 

2.10. Valg av redaksjonskomiteer. 

3. Rapport om arbeidet i landsmøteperioden. 

4. Økonomisk rapport for landsmøteperioden. 

5. Organisasjon og vedtekter. 

6. Det seriøse arbeidsliv. 

7. Det varierte arbeidsliv. 

8. Den politiske situasjon. 

9. Valg. 

10. Komitéinnstillinger. 

10.1. Innstillinger fra redaksjonskomiteene. 

10.2. Innstilling fra bevilgningskomiteen. 

11. Administrative saker. 




14 

Punkt 5.2: Innstilling på forretningsorden. 

Det forelå notat fra forbundsstyret med følgende 

forslag til forretningsorden for landsmøtet 11.–16. 

oktober 2003: 

1. Møtets forhandlinger er offentlige i den 

utstrekning landsmøtet ikke vedtar noe annet. 

Adgangskort for representanter, innbudte, 

presse og tilhørere utstedes av forbundsstyret. 

2. Til å lede møtet velges 4 dirigenter som 

innbyrdes ordner møtets ledelse. Til å føre 

protokoll velges 4 sekretærer. Det velges en 

protokollkomité på 3 medlemmer som 

gjennomgår landsmøtets protokoller. 

Protokollkomiteens innstillinger forelegges 

landsmøtet. 

3. Møtene holdes fra kl. 09.00–13.00 formiddag, 

og kl. 15.00–18.00 ettermiddag. Om nødvendig 

kan dirigentene pålegge landsmøtet kveldsmøte. 

4. Ingen har rett til å ha ordet mer enn 2 ganger i 

samme sak. Med unntak av innledningsforedragene, 

begrenses taletiden til 5 minutter 1. 

gang og 3 minutter 2. gang. 

Dirigenten har rett til å stille forslag om ytterligere 

tidsbegrensning og strek med de inntegnede 

talere. Til forretningsorden gis ingen 

ordet mer enn 1 gang og høyst 1 minutt til hver 

sak. 

5. Forslag må leveres skriftlig til dirigenten med 

representantens nummer, navn og navnet på 

den avdelingen vedkommende representerer. 

Ingen nye forslag kan opptas etter at strek er 

besluttet satt med de inntegnede talere. 

6. Alle beslutninger avgjøres ved alminnelig 

flertall. Når dirigenten eller minst 50 representanter 

forlanger det, foregår avstemningen 

skriftlig eller ved navneopprop. I tilfelle av 

stemmelikhet faller forslaget. 

7. I protokollen innføres bare innledere, talere, 

forslag, avstemning og vedtak. 


VEDTAK: Enstemmig vedtatt.

Punkt 5.3: Innstilling på representantskapets 

rapport om arbeidet i landsmøteperioden 

1999–2002. 

Kjell Bjørndalen ga en kort innledning. 



Punkt 5.4: Innstilling på representantskapets 

økonomiske rapport for landsmøteperioden. 

Steinar Karlsen ga en kort innledning. 

Følgende hadde ordet: Egil R. Mongstad. 



Punkt 5.5: Innstilling på landsmøteforslag. 

Kjell Bjørndalen viste til det utsendte dokumentet, 

og den redegjørelse som ble gitt da vi startet 

landsmøtesakene, og spurte om vi kunne gå rett på 

innstillingen. 

Følgende hadde ordet: 

Boye Ullmann, Ole -Johan Dyste, Egil Mongstad, 

Atle Tranøy, Svend Petersen. 

Nummerering og overskrifter refererer seg til 

nummerering i utkastet til landsmøtedokumentene. 

Kjell Bjørndalen orienterte om at to forslag fra avd. 

095 var uteglemt, men ville bli tatt med i papirene 

til landsmøtet. 

4.1. Informasjon 

Forbundsstyrets innstilling: 

Forslaget fra avd. 654 om å legge ned Magasinet 

for fagorganiserte tiltres ikke. 

Intensjonen i forslaget fra avd. 650 om å styrke 

informasjonen til medlemmer og tillitsvalgte via 

forbundets hjemmeside på Internett og via bladet 

”Tillitsvalgt i Fellesforbundet” tiltres. 


15 

4.1.1. Profilering 


Intensjonen i forslagene tiltres. 


4.1.2. Andre forslag om profilering 


Forslaget tiltres ikke. 


4.1.3. Navnstandard 


Intensjonen i forslagene tiltres. Når det gjelder 

avdelingene, fjernes avdelingsnummer i det navn 

som profileres utad for de avdelinger som både har 

avdelingsnummer og eget navn. 

Navnene skal profileres slik: 

Fellesforbundet – ”Navn på avdeling” 

(For eksempel: Fellesforbundet – Fredrikstad 

Fagforening, eller Fellesforbundet – Avd. 730). 

Følgende hadde ordet: Egil R. Mongstad. 

VEDTAK: Forbundsstyrets innstilling vedtatt 

mot 8 stemmer. 

4.2. Organisasjon 

4.2.1. Regionene 


Regionene opphører som organisatorisk ledd i forbundet. 

Regionenes oppgaver i henhold til forbundets 

vedtekter 3.4.2 fordeles mellom forbundet ved 

distriktskontorene og avdelingene innenfor geografiske 

områder som forbundsstyret definerer. 

Endringene i forbundets organisasjon gjennomføres 

med virkning pr. 01.01.2005. Ordningen ved prøveregionene 

i Akershus, Hedmark og Oppland videre - 

føres fram til 01.01.2005. 

Regionenes nåværende kontingentandel på 0,1% 

fordeles med 40 prosent til avdelingene og 60% til 

forbundet fra 1. januar 2005. For de rene bedriftsavdelinger 

(avdelinger med bare en klubb), overføres 

i sin helhet regionens nåværende kontingentandel 

til forbundet. 

Ordningen med organisasjonsarbeidere videreføres 

innenfor definerte geografiske områder med tilknytning 

til distriktskontorene. Regionenes organisasjonsarbeidere, 

i henhold til stillingsstørrelser pr.

05.06.2003, tilbys ansettelse i forbundet ved 

nedleggelsen av regionene 01.01.2005. 

Ved framtidige ansettelser i forbundet vurderes 

behovet for hvilke stillingskategorier som er nødvendige 

og hvorvidt plassering skal være med 

tilknytning til de enkelte distriktskontor eller ved 

hovedkontoret. Antall organisasjonsarbeidere 

innenfor distriktskontorenes geografiske områder 

vurderes fortløpende av forbundsstyret i forbindelse 

med organisasjonsarbeideres fratredelse med sikte 

på å være tilpasset forbundets kontingentinngang. 

Avdelingene innenfor de definerte geografiske 

områder etablerer samarbeid for å styrke avdelingenes 

arbeid på områdene ungdoms - og studiearbeid 

samt innenfor nærings- og faglig politisk 

aktivitet. Samarbeidet kan variere i form og omfang 

i forhold til antall avdelinger, størrelse og behov. 

Forbundsstyret kan fastsette at avdelinger, eller 

sammenslutninger av avdelinger, som ansetter 

organisasjonsarbeidere til erstatning for de organisasjonsarbeidere 

regionene har i dag, kan få tilført 

helt eller delvis den andelen av kontingenten som 

ble forbundets andel ved nedleggelse av regionene. 

Av regionenes og prøveregionenes egenkapital pr. 

31.12.2004, tilfaller 60 prosent forbundet. Resten 

fordeles til avdelingene i den enkelte region etter 

antall yrkesaktive medlemmer pr. 31.12.2004. 

Forbundsstyret utarbeider instruks for organisasjonsarbeiderne. 

Per Aakvik fremmet følgende forslag: 

Opprettholder region Buskeruds forslag: 

Dersom landsmøtet vedtar å nedlegge regionene må 

kontingentandelen til avdelingene økes med 0,35% 

av innbetalt kontingent. Regionens kontantbeholdning 

fordeles mellom respektive avdelinger i forhold 

til totalt antall medlemmer. 

Egil Mongstad fremmet følgende forslag: 

Opprettholder region Oslos forslag: 

Styret i region Oslo har drøftet regionenes stilling 

som distriktsorgan. Vi er kjent med at det er svært 

ulike holdninger til behovet for og nytten av regionene. 

Region Oslo er etter forholdene fornøyd 

med regionen som fellesorgan for våre fagforeninger. 

16 

Regionene samordner foreningene: 

− i det daglige fagforeningsarbeid 

− bekjempelse av useriøse aktører 

− eksternt talerør 

− ved streik og andre konflikter 

− studiearbeid 

− 1. mai-aktiviteter 

− tariffoppgjør 

− landsmøteforberedelser og andre interne 

oppgaver. 

Stein Roar Eriksen fremmet følgende forslag: 

Siste setning strykes i forbundsstyrets innstilling på 

side 42. (Sitat: ”for de rene bedriftsavdelinger 

(avdelinger med bare en klubb); overføres i sin 

helhet regionens nåværende kontingentandel til 

forbundet.” sitat slutt). 


Per Aakvik, Egil Mongstad, Stein Roar Eriksen, 

Ole -Johan Dyste, Vidar Brynsplass, Arthur Vorren, 

Per Moen, Boye Ullmann, Størk Hansen, Halvor 

Langseth, Svend Petersen, Vidar Berdalen. 

Strek ble satt etter Vidar Berdalens innlegg. 

Magne Ulvatn, Morten Larsen, Kjell Sørensen, 

Arve Bakke. 

VEDTAK: Forbundsstyrets innstilling ble 

først tatt opp mot forslagene fra 

Per Aakvik og Egil Mongstad. 

Forbundsstyrets innstilling ble 

vedtatt mot 14 stemmer avgitt for 

forslaget til Per Aakvik og Egil 

Mongstad. Forbundsstyrets 

forslag ble så satt opp mot Stein 

Roar Eriksens forslag, og innstillingen 

ble vedtatt mot 3 

stemmer avgitt for Stein Roar 

Eriksens forslag. 

4.2.2. Avdelingsstrukturen 


Avdelingsstrukturen utvikles slik at avdelingene har 

de økonomiske og personmessige ressurser som må 

til for en aktivisering av tillitsvalgte i avdelingen og 

klubbene til å kunne gi medlemmene en tilnærmet 

lik service og oppfølging uavhengig av hvor de bor 

eller arbeider. Avdelingene må derfor fortløpende 

vurdere om avdelingsstrukturen i sitt nærområde er 

den mest hensiktsmessige. 

Forbundet må tilrettelegge for en utvikling av 

avdelinger som organiserer alle medlemmer innen

forbundets totale virkeområde innenfor definerte 

geografiske områder. Det gis fortsatt åpning for 

organisering etter fag/bransje der dette er hensiktsmessig, 

basert på økonomiske, medlemsmessige og 

geografiske forutsetninger, samt fleksibilitet ved 

bruk av IT. 

I avdelinger hvor det gjennom utvidet revisjon, 

rapporter fra forbundets medlemssystem, øko nomisk 

revisjon eller på andre måter avdekkes mangler 

ved organisasjonsarbeid og medlems håndtering, 

skal forbundet iverksette en prosess for nedleggelse 

av avdelingen dersom ikke avdelingen iverksetter 

tiltak for å rette opp de avdekkede manglene. 

Alle avdelinger skal innen 01.01.2005 være tilsluttet 

forbundets medlemssystem og IT-kommunikasjon 

enten ved sammenslåing med andre avdelinger 

til en størrelse med ressurser som muliggjør at 

de kan tilslutte seg forbundets medlemssystem, 

eller ved forpliktende samarbeid og overføring av 

økonomi til avdeling som er tilsluttet for at denne 

skal utføre medlems håndtering for dem. 


Forslaget fra region Oslo opprettholdes: 

Styrk grunnplanet. Dereguleringen av det norske og 

det internasjonale samfunnet skaper økt press på 

grunnplanet i fagbevegelsen. Utfordringene for 

fagforeninger, klubber og enkeltmedlemmer er 

enorme, og slitasjen er stor. Digitaliseringen av 

samfunnet skaper forventninger hos tillitsvalgte og 

enkeltmedlemmer om at organisasjonen skal bli 

enklere og billigere. Hittil har ikke dette vært 

tilfelle i forbundets ytterste ledd: Medlemmene. 

Holdningene i samfunnet endrer seg hurtig. 

Fagforeningsmedlemskap er ikke et automatisk 

valg for store ungdomsgrupper, organisasjonstanken 

må spres og propaganderes, og ikke minst 

utvikles for å fange opp interessene til dagens og 

morgendagens ungdom. 

Alle disse samfunnstrendene aktualiserer behovet 

for sterke og livskraftige grunnorganisasjoner: 

Forslag: 

Fellesforbundet må umiddelbart sette i gang en plan 

for å styrke grunnorganisasjonene, fagforeninger og 

klubber. Fellesforbundet skal i landsmøteperioden 

gjennomføre eksperimenter med organisasjonsutvikling, 

i samarbeid med lokale grunnorganisasjoner. 

Fellesforbundet må stille de nødvendige 

økonomiske til rådighet for grunnorganisasjoner 

som ønsker å styrke organisasjonstilbudet. 

17 

Følgende hadde ordet: Egil Mongstad. 


mot 2 stemmer avgitt for Egil 

Mongstads forslag. 

4.2.3. Seksjonsrådene 


Forbundet beholder dagens organisasjonsmodell 

med seksjonsråd og med de oppgaver som fremgår i 

vedtektenes 3.3.6.2. Seksjonsrådene utvikles til å ha 

en mer aktiv rolle i forhold til sine oppgaver og at 

forbundsstyret i de årlige budsjettene vektlegger 

seksjonsrådenes arbeidsområde. 

I vedtektenes 3.3.5.2. om forbundsstyrets oppgaver 

og myndighetsområde inntas oppnevning av valgkomité 

for valg av seksjonsråd på det første representantskapsmøtet 

etter landsmøtet. Jf. vedtektenes 

3.3.4.3. Valg av seksjonsråd. 

Stein Bruse Hofstedt fremmet følgende forslag: 

Forslaget fra avd. 747 opprettholdes: 

Seksjonsrådene legges ned. 

− Seksjonsrådene erstattes av et forum på hver 

overenskomst som ivaretar lokale tillitsvalgtes 

mulighet til å øve innflytelse, og samtidig gir 

kortere vei mellom medlemmer og forbund i 

tariffspørsmål og lignende bransjerelaterte 

saker. 

− Et slikt forums struktur, representasjon og sammensetning 

vurderes av forbundsstyret, ut fra 

antall medlemmer på overenskomsten. Forumet 

tenkes som en årlig konferanse (eksempelvis 

FFP), hvor konferansen velger et arbeidsutvalg 

som blir sekretærens kontaktledd mellom konferansene. 

Forbundet er sekretær for konferansen 

og det arbeidsutvalget. 

− Finansiering av et slikt forum gjøres ved frigjort 

økonomi fra nedlagte seksjonsråd, dagens 

bransjekonferanser utgår, samordning med 

dagens landskonferanser, samt egenandeler fra 

avdelingene som deltar på konferansen. 

Etter vår vurdering har dagens seksjonsråd liten 

eller ingen betydning blant de medlemmene det 

angår, og medlemmer flest er heller ikke kjent med 

hvorfor, og enda mindre hvordan rådet arbeidet. 

Samtidig har Fellesforbundet et mulig økende 

identitetsproblem blant grupper som mener at 

Fellesforbundet ikke gjør noe ”for oss”. Det vil 

neppe være mulig å gi alle hva de ønsker, men det

er i høyeste grad nødvendig å vurdere hvilke 

muligheter forbundet kan ha til å imøtekomme slike 

grupper slik at de følger identitet og betydning i 

forbundets arbeid. Derfor bør det utvikles et forum 

som særlig ivaretar tariff- og bransjespørsmål, og 

samtidig skaper engasjement på grasrotplan. 

Et slikt råd må i alle fall vurderes i størrelse og 

sammensetning ut fra antall medlemmer på overenskomsten, 

samt geografi og avdelingsoppbygging. 

Det er ingen mening i at det skal bygges 

opp store råd eller forum på hver overenskomst. 

Målet må være å sikre at alle overenskomster har et 

verktøy. Det betyr at mens VO kanskje må ha to 

større fora, kan Gartnerioverenskomsten klare seg 

med et meget lite forum. Videre kan den sekretær 

som stilles til disposisjon for rådets arbeidsutvalg, 

gjerne være sekretær for flere overenskomster når 

det er praktisk mulig. 


Stein Bruse Hofstedt, Svend Petersen, Stein Roar 

Eriksen, Egil Mongstad, Halvor Langseth. 


mot 14 stemmer avgitt for Stein 

Bruse Hofstedts forslag. 

4.2.4. Rekruttering 


Siste del av forslaget fra avd. 002 tiltres ikke. 

Intensjonen i de øvrige forslagene og øvrige deler 

av det nevnte forslag, tiltres. 


4.2.4.1. Skoleinformasjon 


Intensjonen i forslaget tiltres. 


4.2.5. Ungdomsarbeid 


Forslagene fra avd. 002 og 023 oversendes det nye 

forbundsstyret. Intensjonen i forslaget fra avd. 279 

om å få unge medlemmer til å aktivisere seg i 

forbundsarbeid tiltres. 

Halvor Langseth fremmet følgende forslag: 

Årlige ungdomskonferanser og sentralt ungdoms - 

utvalg videreføres. Forbundsstyret vedtar retningslinjer. 

18 


Halvor Langseth, Arve Bakke. 

Forbundslederen foreslo tilslutning til Halvor 

Langseths forslag slik at innstillingen lyder som 

følger: 

Årlige ungdomskonferanser og sentralt ungdoms - 

utvalg videreføres. Forbundsstyret vedtar retningslinjer. 

Intensjonen i forslaget fra avd. 279 om å få 

unge medlemmer til å aktivisere seg i forbundsarbeid 

tiltres. 


4.2.6. Utvidet revisjon 


Forslagene anses dekket i vedtektene og forbundsstyrets 

innstilling om avdelingsstrukturen. 


4.2.7. Veteranopphold 




4.2.8. Utnyttelse av IT – FANE2 


Det vises til forbundsstyrets innstilling om avdelingsstrukturen 

med alle avdelinger tilsluttet forbundets 

medlemssystem og IT-kommunikasjon 

innen 01.01.2005. 


4.2.9. Forholdet til LO 


Forslagene oversendes det ny forbundsstyret og tas 

med i forbindelse med behandling av forslagene til 

LO-kongressen i 2005. 


Opprettholder forslaget fra avdelingslederforum i 

Akershus: Fellesforbundet skal ta initiativ og 

arbeide for et forbundsløst LO. 


Forslaget fra avdeling 747 opprettholdes: 

Det nedsettes et utvalg som drøfter alle positive og 

negative sider som ligger i LOs organisasjonsstruktur. 

Det må samtidig vurderes hvilke konse-

kvenser dette har for medlemmene, forbundet og 

potensielle medlemmer, og med det også LOs totale 

medlemsoppslutning. Utvalget avlegger rapport til 

neste landsmøte. Kontingenten diskuteres og utsettes 

for press, og med det diskuteres også Fellesforbundets 

aktivitetsnivå. Alle forbundets ledd snur 

på steiner på jakt etter kostnadsreduserende tiltak 

som skal sikre en fornuftig drift og et noenlunde 

medlems tilbud. Tillitsvalgte som fronter slike saker 

blant medlemmene, oppnår forståelse hos medlemmer 

hvorfor kontingenten er som den er. Medlemmene 

er ofte enige i at kontingenten forvaltes fornuftig 

i Fellesforbundet. Men et ikke uvesentlig 

unntak er den andel av kontingenten som forbundet 

betaler til LO. Dette er en post det er verre å gjøre 

rede for. Det er tilnærmet umulig å forklare på en 

”pedagogisk” måte, hvorfor eller hvordan LO er 

oppbygget i sentrale og lokale ledd, og hvorfor 

kostnadene med LO da blir som de faktisk er. En 

annen side er at LO oppleves som en ”propp” som 

hindrer organisering av både nye og gamle arbeidstakergrupper, 

med bakgrunn i at forbundene ikke 

kan bli enige, og LO ikke kan skjære igjennom. I 

lengden er det en situasjon det er umulig for LO å 

leve med. På bakgrunn av dette, samt at Fellesforbundet 

er en betydelig aktør i LO-sammenheng, 

finner vi det naturlig at også LO sin organisasjon og 

med det muligheter for kostnadsreduksjon bør 

drøftes grundig. 


Egil Mongstad, Stein Bruse Hofstedt, Arve Bakke. 

VEDTAK: Forbundsstyrets forslag vedtatt 

mot 7 stemmer avgitt for 

Mongstad og Hofstedts forslag. 

4.2.10. Vårt forhold til SpareBank1 Gruppen 


Forslagene tiltres ikke. 


4.2.11. Petroleumsforumet 




4.2.12. Forholdet til andre organisasjoner 



19 

Følgende hadde ordet: Stein Roar Eriksen. 


4.2.13. Administrative forhold 


Forslaget fra avd. 003 tiltres. 

Intensjonen i forslagene fra avd. 003, og 650 tiltres 

og anses dekket av forbundets administrative 

rutiner. 


Stein Bruse Hofstedt, Arve Bakke. 



4.2.14. Andre forslag – organisasjon 


Forslaget fra avd. 033 anses ivaretatt i den daglige 

driften av forbundet og i innstillingene til regionene 

og avdelingsstrukturen. 

Forslaget fra avd. 058 tiltres ikke. 

Intensjonen i forslagene fra avd. 603, 605 og region 

Oslo anses dekket i forbundsstyrets innstilling om 

nedleggelse av regionene og fordeling av kontingenten. 


Forslaget fra region Oslo opprettholdes: 

Fellesforbundet MÅ avsette 2 millioner årlig til en 

aktiviseringspott for lokale organisasjonsledd. 

Midlene fordeles etter søknad og er ment brukt til 

aktivisering som ikke dekkes av forbundets øvrige 

midler. Forbundsstyret utarbeider nærmere 

retningslinjer. 


Egil Mongstad, Arve Bakke. 


mot 3 stemmer avgitt for Mongstads 

forslag. 

4.3 Vedtekter 

4.3.1. Virkeområde og formål (vedtektene 1.2) 




4.3.2. Medlemmenes plikter (vedtektene 2.4) 


Teksten i vedtektene 2.4. – 2 endres til: 

Medlemmer som overføres til Fellesforbundet fra 

forbund med kollektiv hjemforsikring og som har 

reservert seg fra ordningen, plikter å melde fra om 

dette ved overføringen. 


4.3.3. Gjennomgående bestemmelser 

(vedtektene 3.2) 




4.3.4. Organisasjonsstrukturen 

4.3.4.1. Valg av daglig ledelse 

(vedtektene 3.3.1.6 –1) 



De øvrige forslagene tiltres. 


4.3.4.2. Funksjonstid for tillitsvalgte 

(vedtektene 3.3.1.6 –5) 


Forbundets leder for landsmøteperioden 2003–2007 

velges for hele landsmøteperioden. Dersom den 

som velges til forbundsleder fyller 60 år i denne 

perioden, gir landsmøtet dispensasjon fra vedtektenes 

bestemmelse punkt. 3.3.1.6 – 5 om at vedkommende 

skal fratre ved fylte 60 år. 


4.3.4.3. Valg av forbundsstyre (vedtektene 3.3.1.5) 



Per Christian Jacobsen fremmet følgende forslag: 

Forslagene fra avd. 002 og 005 opprettholdes: 

Avd. 002: Lederen av Fellesforbundets sentrale 

ungdomsutvalg tiltrer forbundsstyret med tale-, 

forslags- og stemmerett. 

Avd. 005: Endring av sammensetning i forbundsstyret: 

Forbundsstyret består av den daglige 

ledelsen og 22 andre medlemmer. Den ene av 

medlemmene skal være den som til enhver tid er 

leder av det sentrale ungdomsutvalget. 

20 


Per Christian Jacobsen, Steinar Karlsen. 


mot 21 stemmer avgitt for Per 

Christian Jacobsens forslag. 

4.3.4.4. Valg av representantskap 

(vedtektene 3.3.1.8) 




4.3.5. Kontrollkomiteen (vedtektene 3.3.3) 



Vedtektene 3.3.3.1 – 2, endres til: 

”Kontrollkomiteen har møter så ofte den selv finner 

nødvendig, dog minst to ganger pr. år.” 


4.3.6. Landsmøtet (vedtektene 3.3.1) 



Torbjørn Dybsand fremmet følgende forslag: 


Med tanke på hvor raskt omstillingene i næringslivet 

og samfunnet ellers omstiller seg, er det for 

lang tid med landsmøte hvert 4. år. 

For at forbundet ikke skal bli akterutseilt i forhold 

til å kunne omstille seg, og følge samfunnsutviklingen 

må landsmøteperioden kortes ned. Antall 

yrkesaktive medlemmer i forbundet har dessverre 

blitt redusert de siste årene. Det er også blitt en 

betydelig reduksjon av antall avdelinger pga. 

sammenslutninger og nedleggelser av avdelinger vil 

med stor sikkerhet fortsette. 

Avd. 103 er derfor av den oppfatning at landsmøteperioden 

må kuttes ned til 2 år, og at antallet dele - 

gater reguleres ut fra antall avdelinger og medlemmer. 

Antallet delegater bør kunne reduseres med 

100 -–150 delegater. 

På bakgrunn av dette, vil avd. 103 fremme følgende 

forslag: 

Vedtektene § 3.3.1.1. Punkt 1 endres til: 

Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet i alle 

anliggende og holdes som regel annet hvert år. De 

vurderes reduksjon av antall delegater til landsmøtet, 

samt lengden av landsmøtet.

Følgende hadde ordet: Torbjørn Dybsand. 


mot 1 stemme avgitt for Torbjørn 

Dybsands forslag. 

4.3.7. Avdelinger 

4.3.7.1. Generelt (vedtektene 3.5.1) 


Den delen av forslaget som omhandler revisjon 

tiltres ikke. For de delene av forslaget som går på 

avdelingslederkonferanser vises det til innstilling 

om regionene. 


4.3.7.2. Oppgaver (vedtektene 3.5.3) 




4.3.7.3. Årsmøtet (vedtektene 3.5.4) 


Forslaget fra avd. 670 tiltres. 

Teksten i 3.5.4.1 –1 endres til: ”Årsmøtet holdes 

innen utgangen av mars hvert år. Årsmøtet skal 

kunngjøres med minst 14 dagers varsel. 

Kunngjøringen skal inneholde styrets forslag til 

dagsorden.” 

Intensjonen i forslagene fra avd. 103 og 650 tiltres. 

Tillegg til 3.5.4.2 –2: ”Alle yrkesaktive medlemmer 

er valgbare.” 

De øvrige forslagene tiltres ikke. 

Arthur Vorren fremmet følgende forslag: 

Tillegg til 3.5.4.2 –2: ”Alle yrkesaktive medlemmer 

er valgbare” strykes. 


Arthur Vorren, Arve Bakke. 


mot 11 stemmer avgitt for Arthur 

Vorrens forslag. 

4.3.7.4. Andre forslag – avdelinger 




21 

4.3.8. Klubber (vedtektene 3.6) 


Intensjonen i forslaget fra avd. 002 tiltres og anses 

dekket i vedtektenes 3.6.3.1. –9. 

Forslaget fra avd. 065 tiltres og inntas i 3.6.1. –5. 

Teksten endres til: ”Forbundet og avdelingen kan 

kreve å få utlevert klubbens regnskap.” 

Forslaget fra avd. 650 tiltres og inntas i 3.6.3.1 –8. 

Teksten endres til: ”Øvrige medlemmer av klubben 

som sitter i bedriftens styre, bedriftsforsamling, 

konsernstyre eller konsernutvalg, verneombud eller 

hovedverneombud, kan tiltre styret. Disse har ikke 

stemmerett.” 

Forslagene fra avd. 612 og 747 tiltres ikke. 



Om vedtektenes § 3.6.2.2, virksomheter som for det 

meste har arbeidsstokken på reise, i rotasjon, 

offshore mv. 

Det inntas nærmere regler i vedtektene for nominasjon 

og valg av tillitsvalgte i bedrifter som har flertallet 

av medlemmene på reiseoppdrag, eller av 

annen årsak ikke har mulighet til å samles i et årsmøte. 

Reglene bør også omhandle mulighet til å 

komme med forslag på kandidater, og at de blir 

gjort oppmerksom på tiden for å rette slike forslag. 

Videre hvordan et post-valg bør gjennomføres. 

I prinsippet dekker vedtektene i dag også reisebedriftene. 

Men det fremstår likevel som en mangel 

i vedtektene at det ikke gis en nærmere beskrivelse 

av hvordan valg og nominasjon bør gjøres i klubber 

hvor de ansatte er mye på reiseoppdrag, eller av 

annen årsak er forhindret fra å møtes i et årsmøte 

hvor slike valg normalt blir foretatt. Det er ikke 

demokratisk å avholde valg eller andre viktige vedtak, 

i et møte hvor færre enn halvparten har mulighet 

til å møte opp. En annen sak vil være at medlemmer 

velger å ikke møte opp til et slikt møte. Det 

er selvfølgelig også problematisk, men i det tilfelle 

har man selv valgt å stille seg utenfor, og reglene er 

slik sett gode nok på dette området. 

Følgende hadde ordet: Stein Bruse Hofstedt. 


mot 3 stemmer avgitt for Stein 

Bruse Hofstedt forslag.

4.3.9. Konfliktstønad (vedtektene 5.3.2) 


Ny tekst i 5.3.2.3 –3: 

”Forbundsstyret fastsetter stønadssatsen for hver 

enkelt konflikt. Retningsgivende sats for medlem i 

full stilling er kr 1 800,- pr. uke.” 


4.3.10. Kontingent (vedtektene 4) 


4.1. Kontingentberegning. 

4.1.1. Prosentkontingent – endring: endres til 

Organisasjonskontingent. 

1. Forbundets medlemmer skal betale en kontingent 

fastsatt i prosent av inntekt dersom ikke 

annet framgår av vedtektene. 

2. Kontingenten utgjør 1,5% av brutto lønn inntil 

kr 450 000 pr. år. Med brutto lønn menes all 

lønn opptjent i den enkeltes arbeidsforhold i 

bedriften, så som ordinær lønn, akkord, bonus, 

overskuddsdeling, skifttillegg, prosenttillegg, 

overtidstillegg, helligdagsgodtgjørelse, feriepenger 

og andre tillegg sammenliknbare med 

disse eller som er vederlag for arbeid. 

3. Representantskapet regulerer hvert år grensen 

for høyeste trekkgrunnlag i samsvar med 

lønnsutviklingen blant forbundets medlemmer. 

4.1.2. Fastkontingent uendret. 

4.1.3. Minstekontingent uendret. 

4.1.4. Elevkontingent pkt. 1 endres til: 

Medlemmer som er elever i den videregående skole 

og folkehøgskoler har gratis medlemskap. Pkt. 2 

uendret. 

4.1.5. Ekstra administrasjonskontingent – uendret 

i forhold til tekst i dagens punkt. 

4.1.6. Ekstrakontingent – uendret i forhold til 

tekst i dagens pkt. 4.1.6. 

4.1.7. Ekstrakontingent ved konflikt – uendret i 

forhold til dagens pkt. 4.1.7. 

4.2. Kontingenttrekk – uendret. 

22 

4.3. Kontingentfordeling 

Punkt 1 endres til: 

Den faste kontingenten på 1,5% fordeles slik: 

Til forbundet Til avdeling 

Bedriftsavdelinger 1) 1,25% 0,25% 

Øvrige avdelinger 1,21% 0,29% 

1) Med bedriftsavdelinger menes avdelinger med bare en klubb. 

Punkt 2 – uendret. 

Punktene 3 og 4 – utgår. 

4.4. Kontingentfritak 

4.4.1. Midlertidig fritak – uendret. 

4.4.2. Varig fritak – endring: 

Punkt 1 – uendret. 

Nytt punkt 2 til erstatning for nåværende punkt 2 og 

3: Ikke yrkesaktive medlemmer fritas for kontingent 

dersom de har minst 25 års dokumentert medlemskap 

i forbund tilsluttet Landsorganisasjonen. 

4.5. Kontingentrestanse 

Punkt 1 endres til: 

Medlem som skylder kontingent for mer enn 2 

måneder skal kontaktes av sin avdeling og gis 

beskjed om at medlemskapet opphører hvis ikke 

skyldig kontingent blir innbetalt. 

Punkt 2 og 3 – uendret. 

Innstilling vedrørende øvrige forhold knyttet til 

kontingentkapittelet: 

Forbundsstyret gis fullmakt til å gjennomføre 

landsmøtets vedtak om endringer i vedtektenes 

kontingentbestemmelser i kapittel 4 på et tidspunkt 

som er mest mulig praktisk for forbundet, dog 

seines 01.01.05. Endringer av bestemmelsene i 4.4. 

Kontingentfritak gjennomføres fra 01.01.04. 

Detaljutformingen av de nye kontingentbestemmelsene 

skal forelegges representantskapet til 

godkjenning. 

Forbundsstyret kan fastsette at avdelinger, eller 

sammenslutninger av avdelinger, som ansetter organisasjonsarbeidere 

til erstatning for de organisasjonsarbeidere 

regionene har i dag, kan få tilført 

helt eller delvis den andelen av kontingenten som 

ble forbundets andel ved nedleggelse av regionene.

Innstilling vedrørende forsikringsordninger og 

LOfavør: 

Det innføres ikke nye obligatoriske kollektive 

forsikringer i medlemskapet. Det skal ikke gjennomføres 

oppgradering av dagens LOfavør Grunnforsikring 

Liv. Forbundet skal videreføre arbeidet 

med utviklingen av individuelle forsikringer som 

tilbys gjennom LOfavør-konseptet. 

Ole-Johan Dyste fremmet følgende forslag: 

Fremmer forslag fra avdeling 185 på side 109. Nytt: 

4.1.5 Lærlingkontingent: Nytt pkt. under 4.1.1. – 

Prosentkontingent: 

Pkt. 1 som det er, pkt. 2 som det er. 

Nytt pkt. 3: 

Det settes et tak på kontingenten ved årslønn over 

kr 300 000,-. Over dette vil beregningsgrunnlaget 

være kr 300 000,-. 

Begrunnelse: Flyarbeidernes Forening foreslår dette 

slik det er skissert i ”Debattheftet” om tak på kontingent. 

Vi ser at både i vårt og andre fagområder får vi en 

stadig tøffere konkurranse fra andre arbeidstakerorganisasjoner 

som primært konkurrerer på lavere 

pris. 

Punktene 4.1.5 – blir 4.1.6 osv. 

Nytt: 

4.1.5. Lærlingkontingent 

Kontingenten for lærlinger som følger tariffen for 

lærlinger, settes til kr 70,- pr. mnd. 

Begrunnelse: Begrunnelsen for en fast lav kontingent 

er at konkurrerende arbeidstakerorganisasjoner 

tilbyr medlemskap for lærlinger til kr 30,- pr. mnd. 

Beløpets størrelse dekker forbundets utgifter til 

forsikringer for lærlinger. Det er meget viktig for 

den fremtidige rekrutteringen at prisen på medlemskapet 

kan sammenlignes med alternativene. 

4.3. Kontingent 

Kontingentfordeling 

Den fastsatte kontingent på 1,5% fordeles slik: 

− - Til avdeling 0,30 

− - Til forbundet 1,2 

− - Region utgår 

4 utgår. 

Begrunnelse: Sikre inntekt til avdelinger som b lir 

pålagt flere og kostnadskrevende oppgaver. 

23 


Opp mot forbundsstyrets innstilling på side 128, 

fremmes region Oslos forslag på side 121. Forslaget 

gis et tillegg, og etter tillegg blir det lydende slik: 

På bakgrunn av den generelle deregulering i samfunnet 

vil stadig flere oppgaver måtte løses på 

grunnplanet. På bakgrunn av at det blir stadig min - 

dre midler til studievirksomheten, og at det kreves 

mer av avdelingene, må en større andel av kontingenten 

tilbakeføres til avdelingene. Minst halvparten 

av kontingenten skal til enhver tid disponeres 

av organisasjonsledd der medlemmene har 

direkte innflytelse. 

Kjell Sørensen fremmet følgende forslag: 

Forslaget fra avdeling 5 opprettholdes: 

Fellesforbundet bør skille ut forsikringene i en egen 

fast del, og redusere den flytende delen tilsvarende. 

Den faste delen reguleres i tråd med premien til 

forsikringsordningene. Trekkgrunnlaget skal være 

det samme som i dag. 

Det innføres et inntektstak for trekk av kontingent 

på kr 400 000,-. 

Arthur Vorren fremmet følgende forslag: 

4.1.1.2. Kontingenten utgjør 1,5% av brutto lønn 

inntil kr 350 000,- pr. år. 

Stein Roar Eriksen fremmet følgende forslag: 

Det settes ikke tak på kontingenten. 


1. Det innføres delt kontingent (organisasjonsdel 

og forsikringsdel). 

2. Det innføres ikke tak på kontingenten. 


Ole -Johan Dyste, Egil Mongstad, Kjell Sørensen, 

Arthur Vorren, Stein Bruse Hofstedt, Torbjørn 

Dybsand, Hans Petter Pettersen, Egil Gundersen, 

Magne Ulvatn, Halvor Langseth, Per Aakvik, 

Morten Larsen. 

Strek ble satt etter Morten Larsens innlegg. 

Møteleder Kjell Bjørndalen minnet om kaffepausen 

før dagsordens pkt. 8 og foreslo en pause i dagsorden 

pkt. 5 for å gå over til pkt. 8, og refererte de 

inntegnede talere: Per Christian Jacobsen, Alan 

Lote og Steinar Karlsen.

Sak 8: Den aktuelle politiske situasjonen – 

valgkampbevilgning. 

Kjell Bjørndalen ønsket Martin Kolberg velkommen 

og ga ordet til han for innledning. 

Martin Kolberg innledet. 


Roy Pedersen, Stein Roar Eriksen, Egil Mongstad, 

Boye Ullmann, Vidar Brynsplass (strek satt etter 

dette innlegget), Kjell Bjørndalen, Størk Sigurd 

Hansen, Morten Larsen, Roy Lund, Kjell Sørensen, 

Per Christian Jacobsen. 

Martin Kolberg fikk ordet til oppsummering. 

Det ble overrakt gave til Martin Kolberg. 

Kjell Bjørndalen tok opp forbundsstyrets innstilling 

til valgkampbevilgning: 

1. Til valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget 

2003 bevilges i alt opp til 1,5 

millioner kroner. 

A: Det norske Arbeiderparti bevilges 1 

million kroner. 

B: Det resterende beløp, kr 500 000 får 

administrasjonen fullmakt til å disponere 

til egne tiltak og tiltak som foreslås fra 

forbundets regioner/avdelinger. 

2. Støtte til lokale tiltak gis under den klare forutsetning 

at lokale ledd bidrar med minst det 

samme beløp som forbundet bevilger. Støtte til 

lokale tiltak gis kun til arrangementer som 

gjennomføres i et samarbeid med DnA/LO. 


Rolf Jørn Karlsen, Halvor Langseth, Svend 

Petersen, Ole -Johan Dyste, Kjell Sørensen, 

Torbjørn Dybsand. 

Rolf Jørn Karlsen fremmet følgende forslag: 

1. Til valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget 

2003 bevilges i alt 1,5 millioner 

kroner. 

A: Det norske Arbeiderparti kr 800 000,- og 

Sosialistisk Venstreparti kr 200 000,-. 

B: Det resterende beløp kr 500 000,- får 

administrasjonen fullmakt til å disponere 

til egne tiltak som foreslås fra forbundets 

regioner/avdelinger. 

24 

2. Støtte til tiltak gis under den klare forutsetning 

at lokale ledd bidrar med minst det samme 

beløp som forbundet bevilger. 


Det bevilges ingen generell støtte til noe politisk 

parti. 

1,5 millioner avsettes til aktiviteter i regi av avdelinger 

og regioner hvor partene utfordres i forhold til 

Fellesforbundets holdninger og kampsaker. 

Svend Petersen fremmet følgende forslag: 

Det gis ikke bevilgninger til politiske partier. 

Møteleder fikk tilslutning fra representantskapet på 

sitt forslag til votering. 

VEDTAK: 

1. Ved votering om det ikke skulle bevilges til 

politiske partier, Halvor Langseth og Svend 

Petersens forslag, ble det mot 7 stemmer 

vedtatt at det skulle bevilges. 

2. Ved votering mellom forbundsstyrets innstilling 

og Rolf Jørn Karlsens forslag, ble 

forbundsstyrets innstilling vedtatt mot 20 

stemmer avgitt for Rolf Jørn Karlsens forslag. 

Første dag avsluttet kl. 18.30.

2. dag: 

Møteleder Kjell Bjørndalen ønsket vel møtt til 2. 

dag. Punkt 5 på dagsorden, landsmøteforslagene var 

ikke ferdigbehandlet 1. dag, og vedtektenes 4.3.10 

Kontingent ble tatt opp igjen. 

Følgende gjensto fra gårsdagens taleliste: 

Per Christian Jacobsen, Alan Lote. 

Steinar Karlsen oppsummerte. 

Møteleder refererte de foreliggende forslag, og 

foreslo at voteringen ble gjort på følgende måte: 

Først voteres det over om det skal gjøres endringer i 

de nåværende bestemmelsene i vedtektenes punkt 

4.1.1. om kontingentgrunnlaget. Dersom representantskapet 

fatter vedtak om at det ikke skal gjøres 

endringer, blir representantskapets innstilling til 

landsmøtet at vedtektenes punkt 4.1.1. er uendret. 

Dersom det er flertall for en endring settes forslaget 

om et tak opp mot forslaget om en deling. Dersom 

flertallet stemmer for deling, blir det innstillingen 

til landsmøtet, dersom flertallet går for tak, settes 

forbundsstyrets innstilling om et tak på 450 000 opp 

mot forslaget fra Arthur Vorren om et tak på 350 

000. 

Forslaget fra Ole -Johan Dyste tas opp til votering 

mot forbundsstyrets innstilling til nytt punkt 4.1.5., 

og forslaget fra Egil Mongstad settes opp mot 

forbundsstyrets innstilling til vedtektenes punkt 4.3. 

Møteleder fikk tilslutning fra representantskapet på 

sitt forslag til votering. 

VEDTAK: 

1. Ved votering mellom om det skulle gjøres 

endringer i kontingenten eller ikke, ble det mot 

21 stemmer vedtatt at det skulle gjøres endringer 

i vedtektenes kontingentbestemmelser. 

Forslaget fra Stein Roar Eriksen var derved 

falt. 

2. Ved votering mellom om det skulle settes tak 

på kontingenten eller om kontingenten skulle 

deles i en organisasjonsdel og en forsikringsdel, 

ble det mot 6 stemmer vedtatt at det skulle 

settes et tak på kontingenten. Forslagene om 

deling fra Kjell Sørensen og Stein Bruse 

Hofstedt var derved falt. 

25 

3. Ved votering mellom forbundsstyrets innstilling 

om tak på kr 450 000 og forslaget fra 

Arthur Vorren o m et tak på kr 350 000, fikk 

forslaget fra Arthur Vorren 4 stemmer. 

Forbundsstyrets innstilling var derved vedtatt. 

4. Vet votering mellom forbundsstyrets innstilling 

om ingen endring i kontingenten for lærlinger, 

og forslaget fra Ole -Johan Dyste, fikk forslaget 

fra Ole -Johan Dyste 14 stemmer. 

Forbundsstyrets innstilling var derved vedtatt. 

5. Vet votering mellom forbundsstyrets innstilling 

om fordeling av kontingenten, og forslaget fra 

Egil Mongstad, fikk forslaget fra Egil Mongstad 

1 stemme. Forbundsstyrets innstilling var 

derved vedtatt. 

6. Resten av forbundsstyrets innstilling vedtatt 

mot 1 stemme. 

7. Administrasjonen fikk fullmakt til å korrigere 

innstillingen i samsvar med de vedtak som var 

fattet. 

4.3.10.1 Andre kontingentforslag 




4.4. Administrasjon/økonomi 

4.4.1. Forvaltning av forbundets midler 



VEDTAK: Vedtatt mot 1 stemme. 

4.4.2. Juridisk bistand 




VEDTAK: Vedtatt mot 2 stemmer. 

4.4.3. Den valgte ledelsen, styreverv m.m. 




4.5. Medlems - og tillitsvalgtopplæringen 

4.5.1. Kurs og opplæring 


Forslaget fra avd. 708 tiltres ikke. Forslag fra avd. 

118 (nr. 2) oversendes det nye forbundsstyret til 

behandling ved Hovedavtalerevisjonen i 2005. 

Intensjonene i de øvrige forslagene tiltres og anses 

dekket i prinsipprogrammet. 

Boye Ullmann fremmet følgende forslag: 


Endring av rutine for fordeling av garantitilsagn til 

studievirksomheten. Jern og Metall – Oslo foreslår 

med dette at dagens rutine ved fordeling av garantitilsagnet, 

som pr. i dag er å dele midlene på antall 

yrkesaktive medlemmer endres. 

Tildeling av garantitilsagn deles i to: 

− En del fordeles etter registrerte studietimer 

foregående år. 

− En del disponeres til fordeling blant regionene 

etter søknad. 

Bakgrunn: 

Dagens rutine for fordeling gir tildeles store skjevheter, 

da det ukritisk fordeles etter medlems tall og 

ikke etter aktivitet. 

Vi mener at å bruke de registrerte studietimene fra 

året før vil gi en mer riktig fordeling av midlene, da 

dette gjenspeiler aktiviteten som har vært. Ved samtidig 

å tildele etter søknad sikrer man midler til 

aktivitet også i områdene som trapper opp sin aktivitet. 

Følgende hadde ordet: Boye Ullmann. 


mot 4 stemmer avgitt for Boye 

Ullmanns forslag. 

4.5.2. Kursdeltakernes økonomiske forhold 




5.1. Ny lov for arbeidslivet 


Forslaget fra avd. 069 tiltres ikke. Intensjonene i de 

øvrige forslagene tiltres. 


26 

5.1.1. Arbeidsmiljø 




5.1.1.1. Regionale verneombud 




Forslaget fra avd. 799 – siste strekpunkt flyttes til 

5.1.1.1. RVO med innstilling: Omgåelse av AMLbestemmelser 

vedrørende ansettelse, arbeidstid og 

lønnsutbetaling er i dag et av de store arbeidsmiljøproblemene 

i de små bedriftene, altså RVO-enes 

arbeidsområde. Fellesforbundet vil arbeide for å 

endre forskriftene slik at dette blir omfattet av 

RVO-enes arbeidsområde. 


Halvor Langseth, Kjell Røttereng. 


mot 1 stemme avgitt for Halvor 

Langseths forslag. 

5.1.1.2. Andre forslag vedrørende arbeidsmiljø 




5.2. Tiltak mot useriøsitet i bransjene 


Forslagene fra avd. 692, 708 og region Sogn og 

Fjordane, samt siste strekpunkt i forslag fra 799 

(nr. 2) tiltres ikke. 

For den delen av forslaget fra avd. 747 som 

omhandler allmenngjøring av tariffavtaler vises det 

til egen innstilling om allmenngjøring. 


av de nevnte forslag, tiltres. 

Atle Tranøy fremmet følgende forslag til vurderingen: 

Endringsforslag nytt siste avsnitt i representantskapets 

vurdering side 156. 

Det pågår utredningsarbeid i både Fellesforbundet 

og LO om hvordan utfordringene knyttet til utvidelsen 

av EU og det indre arbeidsmarked best kan

håndteres. Representantskapet konstaterer at EU - 

land som Tyskland, Østerrike og Finland har varslet 

overgangsordninger, samt at det pågår en debatt om 

dette i våre naboland Sverige og Danmark. Representantskapet 

konstaterer videre at Fellesforbundet, 

i likhet med LO for øvrig til nå ikke har vurdert det 

som aktuelt for Norge å kreve overgangsordninger. 

Fellesforbundet må i fort settelsen vurdere behovet 

for å kreve overgangsordninger i lys av resultatet av 

de pågående utredninger, samt i forhold til hva 

andre EØS-land, særlig de nordiske velger å gjøre. 


Atle Tranøy, Kjell Bjørndalen. 

Kjell Bjørndalen foreslo at forslaget fra Atle 

Tranøy ble tatt inn i vurderingen, og fikk 

representantskapets tilslutning til det. 

VEDTAK: Forbundsstyrets forslag 

enstemmig vedtatt. 

5.3. Sykelønn 


Intensjonen i forslagene om at dagens sykelønnsordning 

opprettholdes, tiltres. Øvrige forslag tiltres 

ikke. 

Roy Pedersen fremmet følgende forslag: 

Dagens situasjon om full lønn under sykdom opprettholdes. 

Forslag om at rehabiliteringspengene må 

økes, tiltres (siste setning står). 


Roy Pedersen, Arve Bakke. 

VEDTAK: Roy Pedersens forslag enstemmig 

vedtatt. 

5.4. Dagpenger ved arbeidsledighet og 

permittering 


Forslaget fra avd. 044, den delen av forslagene fra 

avd. 061 og 434 om dagpenger ved etter- og videreutdanning 

og den delen av forslaget fra avd. 741 om 

at Fellesforbundet skal utbetale stønad i egenandelsperioden, 

tiltres ikke. Intensjonen i de øvrige 

forslagene og øvrige deler av de nevnte forslag, 

tiltres. 

Olav Sjølyst fremmet følgende forslag: 


27 

Bedriftene forskutterer utbetalingen av permitteringsstønaden 

på lik linje med ordningen som 

benyttes av mange bedrifter ved sykemelding. 

Følgende hadde ordet: Olav Sjølyst. 


mot 3 stemmer avgitt for Olav 

Sjølysts forslag. 

5.5. Allmenngjøring av tariffavtaler 


Når det gjelder sistesetning i forslag fra avd. 741 

om medlemskap i EU, vises det til innstilling 7.8.1. 

Forslaget fra avd. 799 om at loven skal løftes til 

tariffavtalens nivå tiltres ikke. For øvrig følges utviklingen 

nøye av forbundet, og om nødvendig vil 

forslag om å kreve tariffavtale allmenngjort bli 

fremmet av forbundsstyret. 


5.6. Overenskomstprinsipper 


Forslagene fra avd. 069, 603 og region Oslo tiltres 

ikke. Intensjonen i forslaget fra avd. 650 om konkurranseutsatt 

sektor tiltres og anses dekket i prin - 

sipprogrammets pkt. 4.2. 

Intensjonen i forslaget fra avd. 650 om ansvaret for 

konflikter tiltres og anses dekket i gjeldende praksis. 


Forslaget fra avd. 603 opprettholdes. 

Følgende avsnitt inntas i Fellesforbundets 

prinsipprogram pkt. 4.2: 

… lønnsutviklingen i samfunnet må ta hensyn til 

hva den konkurranseutsatte delen av næringslivet 

kan klare. Dette betyr at lønnskravene må baseres 

på kompensasjon for prisstigningen, produktivitetsutvikling 

og rettferdig fordeling. Sistnevnte med 

vekt på de lavlønte og arbeidet for likelønn. 

Forslag til nytt nest siste avsnitt (før innledende 

avsnitt til strekpunktene): 

Norsk fagbevegelse har tradisjon for å kreve at 

myndighetene medvirker i tariffoppgjør. Fellesforbundet 

vil fortsette denne linjen, men bare 

dersom dette gir politiske vedtak som sikrer 

arbeidsplasser, velferd og faglige rettigheter.

De to første strekpunktene erstattes med: 

- at lønningene fastsettes i forhold til prisstigning, 

produktivitetsutvikling og rettferdig fordeling. 


Roy Pedersen, Egil Mongstad. 

VEDTAK: Forbundsstyrets innstilling ble 

vedtatt mot 9 stemmer avgitt for 

Roy Pedersens forslag. 

5.6.1. Generelt om overenskomstprinsipper 


Intensjonen i forslagene tiltres og anses dekket i 

prinsipprogrammets pkt. 4.2. 


5.6.2. Vertikale avtaler 





mot 1 stemme. 

5.6.3. Samordning av tariffavtalene 


Forslaget fra avd. 708 oversendes det nye forbundsstyrets 

til behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 

i 2004. Intensjonen i de øvrige forslagene 

tiltres. 


5.6.4. Internasjonale avtaler 





Forslaget fra region Oslo opprettholdes. 

Byggebransjen har opplevd flere boomer/høykonjunkturer, 

som har nødvendiggjort utstrakt bruk av 

skandinaviske bygningsarbeidere, - særlig svensker. 

Det har og vært perioder der norske bygningsarbeidere 

har tatt arbeid i våre naboland. Arbeidskraft 

som på grunn av langpendling får lang reisevei, 

har særlige, legitime behov som må ivaretas. 

Arbeidsgiverne, BNL, har frasagt seg ansvaret for å 

ivareta langpendlernes behov, og resultatet har blitt 

at mange skandinaver har sett seg nødt til å ta an- 

28 

settelse i bedrifter uten tariffavtale, og ofte useriøse 

bedrifter uten ordnede lønns- og arbeidsvilkår. 

De problemene som har oppstått som følge av dette 

misforholdet, har vært tatt opp med forbundet under 

flere tidligere høykonjunkturer, uten at det har ført 

til varig løsning. 

Forslag: Fellesforbundet skal forhandle med fagforbundene 

i våre naboland, for å komme frem til 

en felles ”tariffavtale” for Norden m.m., som ivare - 

tar langpendlernes behov ved arbeid utenfor landegrensene. 

Det forutsettes at disse regler også tilpasses 

de som langpendler innen det enkelte lands 

grenser. 





5.6.5. Lønnssystemer 


Forslaget oversendes det nye forbundsstyret til 

behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 2004. 


5.6.6. Forholdet til uorganiserte og tariffavgift 


Forslagene oversendes forbundsstyret som en del av 

vurderingen i forbundets videre arbeid med saken 

overfor LO. 


5.6.7. Andre forslag vedrørende 

overenskomstprinsipper 


Forslagene oversendes det nye forbundsstyret til 

behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 2004. 

VEDTAK: Enstemmig godkjent. 

5.7. Økonomisk godtgjøring 


Oversendes det nye forbundsstyret, og behandles i 

forbindelse med utarbeiding av krav til tariffrevisjonen 

2004. 


5.7.1. Tariffpolitikk, kjøpekraft mv. 




2004. 


5.7.2. Tariffpolitikk generelt 


Forslagene fra avd. 601 og region Oslo tiltres ikke. 

De øvrige forslagene oversendes det nye forbundsstyret 

for behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 

2004. 



5.7.3. Kjøpekraft 




2004. 


5.7.4. Likelønn 


Forslagene fra avd. 030, 692 og siste del av forslagene 

fra 218/792 oversendes det nye forbundsstyret 

for behandling i forbindelse med krav til 

tariffrevisjonen 2004. 

Intensjonen i første del i forslaget fra avd. 078 og 

218/792 tiltres og anses dekket i prinsipprogrammets 

pkt. 4.2. 

Siste setning i forslaget fra avd. 078 tiltres ikke. 


5.7.5. Tjenestepensjoner 


Forslaget fra avd. 049 og avd. 647 (nr. 2) tiltres 

ikke. 

Forslaget fra avd. 647 (nr. 1) om pensjonsordninger 

fra 60 år vises det til innstillingen til pkt. 5.7.6 

(AFP). 

Intensjonen i de øvrige forslagene anses dekket i 

prinsipprogrammet og oversendes det nye for- 

29 

bundsstyret for behandling i forbindelse med tariffoppgjøret 

2004. 


Torbjørn Dybsand, Atle Tranøy. 



5.7.6. AFP 


Intensjonen i forslagene fra avd. 002, 005, 023, 

029, 031, 044 (første del), 052, 060, 065, 081, 087, 

091 (første strekpunkt), 095, 108, 121, 141, 

218/792, 353, 434 (første del), 446, 576, 650, 692, 

708 og region Telemark (første del) tiltres og ses i 

sammenheng med innstilling vedr. nytt pensjonssystem. 

Forslagene fra avd. 001, 025, 033, 082, 434 (andre 

del), 091 (2-5 strekpunkt), 067 og 426 tiltres ikke. 

Forslagene fra avd. 030, 039, 055 (siste del), 057, 

447, region Telemark (andre avsnitt) og avdelingsforum 

Akershus oversendes det nye forbundsstyret 

og vurderes i forbindelse med kravene til tariffoppgjøret 

2004. 


5.7.7. Overtidsgodtgjøring og avspasering 


Forslagene oversendes det nye forbundsstyret, og 

tas med i forslagsbehandlingen av krav til tariffrevisjonen 

2004. 


5.7.8. Garantibestemmelser og minstelønn 


Forslaget oversendes det nye forbundsstyret, og tas 

med i forslagsbehandlingen av krav til tariffrevisjonen 

2004. 


5.7.9. Skiftordninger og skifttillegg 




2004. 


5.7.10. Lønn til lærlinger 



tas med i forslagsbehandlingen av krav til 

tariffrevisjonen 2004. 


5.7.11. Andre forslag vedrørende generelle 

bestemmelser i overenskomstene 




2004. 


5.8. Arbeidstid og fritid 

5.8.1. Arbeidstid og arbeidstidsordninger 



tas med i forslagsbehandligen av krav til tariffrevisjonen 

2004. 


5.8.1.1. Normalarbeidsdagen 


Intensjonen i forslagene vedr. normalarbeidsdagen 

og arbeidstidsordninger tiltres og anses dekket i 


Forslagene vedr. krav om økte satser, bedre velferdspermisjoner 

og regulering av arbeidstiden i 

overenskomstene oversendes det nye forbundsstyret 

og tas med i behandlingen av kravene til tariffrevisjonen 

2004. 


5.8.1.2. Tidskonto 



prinsipprogrammets pkt. 4.5. Forslagene oversendes 

det nye forbundsstyret og tas med i behandlingen 

av kravene til tariffrevisjonen 2004. 


30 

5.8.1.3. Overtidsbestemmelser 



behandling i forbindelse med kravene til tariffoppgjøret 

2004. 


5.8.1.4. Rotasjonsordninger 


Intensjonen i forslaget anses dekket i forbundets 

praksis og behandling av innkomne søknader for 

denne typen rotasjonsordninger. 


5.8.1.5. Jul- og nyttårsaften 




2004. 


5.8.2. Ferie og fritid 


Forslagene oversendes det nye forbundsstyret og 

behandles i forbindelse med kravene til tariffoppgjøret 

2004. 


5.8.3. Velferdspermisjoner 

5.8.3.1. Korte velferdspermisjoner 


Forslagene oversendes det nye forbundsstyret for 


2004. 


5.8.3.2. Militærtjeneste 


Forslaget oversendes det nye forbundsstyret for 


2004. 


5.8.3.3. Foreldres rett til permisjon ved fødsel 




2004. 


5.9.1. Bedriftsdemokrati – styrerepresentasjon 


Intensjonen i forslaget tiltres og anses dekket i 



5.9.2. Hovedavtalene 




5.9.2.1. Sluttvederlag 




2004. 


5.9.2.2. Etterlønn 




2004. 


5.9.2.3. Annet om Hovedavtalene 


Forslagene fra avd. 002, 103 og 526 tiltres ikke. 

Øvrige forslag vedr. endringer i Hovedavtalens 

bestemmelser oversendes det nye forbundsstyret til 

behandling ved Hovedavtalerevisjonen i 2005. 


5.9.3. Konsernfaglig arbeid 


Intensjonene i forslagene fra avd. 023 (nr. 1), 091, 

468 og 647 tiltres og anses dekket i prinsipprogrammets 

pkt. 4.3. Forslaget fra avd. 023 (nr. 2) tas med 

som en del av grunnlaget for den fortløpende 

31 

vurderingen av forbundets organisering av det 

konsernfaglige arbeidet. 


5.10. Andre forslag vedrørende det seriøse 

arbeidslivet 


Intensjonen i forslagene tiltres og anses ivaretatt i 

Fellesforbundets tariffavtale og avtalen mellom 

partene i arbeidslivet om ”Inkluderende arbeidsliv”. 


5.10.1. AMB 




5.10.2. Outsourcing 


Forslaget oversendes det nye forbundsstyret til 

behandling i forbindelse med kravene til Hovedavtalerevisjonen 

2005. 


6.1.1. Generelle rammevilkår 


Når det gjeld den delen av forslaga som går på bruk 

av naturgass og produksjon av elektrisk energi, 

viser representantskapet til innstillingane under pkt. 

7.2. 

Representantskapet sluttar seg til intensjonen i dei 

øvrige forslaga. 


6.1.2. Finans-, rente- og valutapolitikken 


Sluttar seg til intensjonen i forslaga. 


6.1.3. Forskning og utvikling, offentlige 

anskaffelser, gjenkjøp m.m. 




6.1.4. Det offentlige virkemiddelapparatet ellers 




6.1.5. Andre forslag om det varierte arbeidsliv 


Sluttar seg ikkje til forslaga frå avd. 005, 055 og 

576. Sluttar seg til intensjonen i dei øvrige forslaga. 


6.2. Eierskap 





6.2.1. Lov om erverv 


Den delen av forslaget som omhandler Lov om 

erverv tiltres og anses dekket i prinsipprogrammets 

pkt. 4.7. Den del av forslaget som omhandler oppsigelsesbeskyttelse 

ved fusjon tiltres ikke. 


6.2.2. Fagbevegelsen som eier 




6.3. Utdanningssystemet 


Intensjonen i forslagene fra avd. 002 og 426 tiltres. 


Torbjørn Dybsand fremmet følgende forslag: 


Fellesforbundet må arbeide for å bedre betingelsene 

for lærlingene! Lærlingene representerer framtida. 

Derfo r er det viktig at Fellesforbundet er i stand til 

å rekruttere disse som medlemmer på et tidligst 

mulig tidspunkt. Dette betyr igjen at lærlingene må 

oppleve det som attraktivt, og dermed positivt å bli 

medlem. I tillegg til hjelp til å fremme sine interesser 

på arbeidsplassen, vil en lærling være opptatt 

av hvor mye det koster å være organisert, og hva 

slags lønn en har til å betale kontingenten med. 

32 

Avd. 103 mener at kontingenten i dag er for dyr for 

lærlingene. Dette kan føre til at flere som i utgangspunktet 

er positive til å være organisert, vil vegre 

seg pga. kostnadene sett i forhold til den lønna den 

enkelte lærling har. Når det gjelder lønna, reagerer 

avd. 103 på innledende bestemmelser etter Reform 

’94 der verdiskapingstida må defineres høyere, 

ettersom den enkelte lærling opplagt står for en 

større prosentandel verdiskaping enn dette. På bakgrunn 

av dette, foreslås følgende endringer mht. 

lærlingbestemmelsene: Fellesforbundet skal arbeide 

for å endre lærlingbestemmelsene slik at verdiskapingstida 

– og dermed lønna – settes til minimum 

70% (opplæringstida settes tilsvarende til 30%). 

Følgende hadde ordet: Torbjørn Dybsand. 


mot 2 stemmer avgitt for 

Torbjørn Dybsands forslag. 

6.3.1. Etter- og videreutdanning 





6.3.2. Fagopplæring 


Intensjonene i forslagene fra avd. 103, 647 og 

region Sogn og Fjordane tiltres, og anses dekket av 




7.1. Den generelle økonomiske politikken 

7.1.1. Sysselsetting 




7.1.2. Skattepolitikken 


Forslaget fra avd. 771 tiltres ikke. Intensjonen i de 

øvrige forslagene tiltres. 


7.1.2.1. Inntektsfradrag for fagforeningskontingent 






Fagforeningsmedlemskap er en samfunnsmessig 

innsats. Mange av våre medlemmer nedlegger et 

stort arbeid for et fornuftig og regulert samfunn, på 

sin fritid. Det anses som en krenkelse at man fra 

politisk hold blir sammenlignet med hobby- og 

fritidsaktiviteter når det gjelder fradragsmuligheter 

for kontingent. 

Forslag: 

Fellesforbundet krever full fritakelse for 

fagforeningskontingenten. 





7.1.2.2. Inntektsfradrag for arbeidsreise 





7.1.2.3. Sjømannsfradrag 




7.1.2.4. Avskrivningssatsene 




7.1.3. Avgiftspolitikken 

7.1.3.1. Differensiert arbeidsgiveravgift 


Støtter intensjonen i forslaga. 


7.1.3.2. Andre forslag om avgifter 


33 

Støtter ikkje forslaga frå avd. 087 og 103. Støtter 

intensjonen i forslaget frå avd. 441. 


7.1.4. Andre forslag om den økonomiske 

politikken 


Forslag fra avd. 061, den delen av forslaget fra avd. 

218/792 som går på bruken av oljefondet og forslag 

fra avd. 650 tiltres ikke. Intensjonen i de øvrige 

forslag tiltres. 


7.2. Miljø- og energipolitikk 

7.2.1. Energiproduksjon og energibruk 


For den del av forslaget fra avd. 573 som omhandler 

bruk av statens eierandeler i Petoro vises det til 

innstilling under pkt. 7.2.1.1 (gasskraft). For den 

del av forslagene fra avd. 053 og 768 som omhandler 

offentlig eie rskap og hjemfallsrett vises det til 

innstilling under pkt. 7.2.2.1. (energiforsyning). 

For den del av forslaget fra avd. 768 som omhandler 

pris vises det til innstilling under pkt. 

7.2.2.2. (kraftpriser). 

For den del av forslagene fra avd. 053, 102 og 156 

som omhandler virkemiddelapparatet vises det til 

innstilling under pkt. 7.2.3. (miljø- og energipolitiske 

virkemidler). 


av de nevnte forslag, tiltres. 


7.2.1.1. Gasskraft 


Forslagene fra avd. 023 og 118 tiltres. Intensjonen i 

forslagene fra avd. 012, 064, 080, 218, 446, 573, 

647, 764 (2) og region Nord-Trøndelag tiltres. 

De deler av forslagene fra avd. 012, 573, 764 og 

region Nord-Trøndelag, om bruk av eierandeler i 

Statoil og Petoro, tiltres ikke. 


7.2.1.2. Vannkraft og andre fornybare energikilder 




7.2.2. Tilgang på energi 

7.2.2.1. Energiforsyning 


Den del av forslaget fra avd. 678 som omhandler 

det å nekte salg av offentlig eide kraftverk, og 

forslaget fra avd. 708, om kjøp av elektrisitet til 

kostpris, tiltres ikke. Intensjonen i de øvrige forslagene 

og øvrige deler av de nevnte forslag, tiltres. 


7.2.2.2. Kraftpriser 



Intensjonen i de øvrige forslagene tiltres. 


7.2.2.3. Næringslivets tilgang på energi 


Intensjonen i forslagene tiltres, med unntak av siste 

setning i forslaget fra avd. 441 som ikke tiltres. 


7.2.3. Miljø- og energipolitiske virkemidler 

(inkl. FoU, SND m.m.) 




7.2.4. Andre forslag miljø og energi 




7.3. Boligpolitikken 


Forslagene fra avd. 603, den delen av forslaget fra 

avd. 789 som omhandler et boligpolitisk handlingsprogram, 

samt forslag fra region Oslo (forslag 1) 

tiltres ikke. 


av forslaget fra avd. 789, tiltres. 



Fellesforbundets prinsipprogram pkt. 4.10 ”Alles 

rett til bolig” endres til: 

34 

Teksten beholdes fram til ”De alminnelige bokostnadene 

i samfunnet …”. Resten strykes, inkludert 

de to strekpunktene. 

Forslag til ny tekst: 

Fra begynnelsen av 1980-tallet har ulike regjeringer 

gjennomført en deregulering av Husbankens ordninger. 

Stat og kommuners tomtepolitikk samt 

øvrig infrastruktur er overlatt til markedet. Sosial 

boligpolitikk er borte. Bolig er blitt et spekulasjonsobjekt. 

Private utbyggere sørger for at bolig markedet 

er i ”balanse” ved ikke å bygge flere boliger enn 

at prisene konstant peker oppover. I tillegg bruker 

selskapene store summer for å vinne utbyggingsprosjekter 

og omsetning av boliger er blitt et eget 

satsingsområde. Konsekvensen er altfor høye boligpriser 

i pressområdene. Det er konstant underskudd 

på boliger i forhold til det virkelige behovet. I flere 

distrikter kan det være motsatt. Dette rammer spesielt 

de som ikke har bolig fra før eller skal etablere 

seg på nytt. En strategisk målsetting er derfor å 

frata markedets grep om boligpolitikken. Retten til 

bolig er en menneskerett og må gå foran hensynet 

til EØS-avtalen. 

Fellesforbundet vil legge følgende prinsipper og 

retningslinjer til grunn: 

− Økte lånerammer til Husbanken med en 

betydelig lavere rente enn markedsrenta, og 

med lengre avdragstid. 

− At Husbanken og boligsamvirke styrkes i 

boligmarkedet. 

− Økte økonomiske rammer til bygging av 

lavinnskudds-, utleie - og studentboliger, som 

spesielt i pressområdene må forvaltes av ikke - 

kommersielle aktører. 

− At etableringslån blir et rettighetslån for 

førstegangsetablerere. 

− Å lovpålegge alle kommuner å utarbeide 

helhetlige boligplaner, hvori inngår en aktiv 

tomtepolitikk og bygging av flere utleie - og 

lavinnskudssboliger med tilskudd fra det 

offentlige. 

− Sterkere satsing på økologisk boligbygging. 

− Økt styring med bolig- og byfornyelse. 



Mongstads forslag.

7.4. Det offentlige pensjonssystemet 

7.4.1. Det generelle offentlige pensjonssystemet 


Intensjonene i forslagene fra avd. 002, 023 (nr. 1), 

025, 031, 039, 052, 053, 055, 065, 069, 080, 081, 

091 (nr. 1), 095, 099, 118, 121, 124, 176, 181, 203, 

434, 447, 571, 576, 603, 605, 614, 650, 708, 710, 

726, 747, 762, 764, 787 og 799 samt forslag fra 

regionene Møre og Romsdal, Oslo, Sogn og 

Fjordane, og Telemark tiltres. 

De deler av forslaget fra avd. 001 som går på at det 

ikke skal være en sammenheng mellom opptjent 

lønn i hele yrkeslive tiltres ikke. For øvrig tiltres 

intensjonene i avdelingens forslag. 

Forslaget fra avd. 061 om en sterk økning i minstepensjonen 

tiltres ikke. 

De deler av forslagene fra avd. 012 og region Nord- 

Trøndelag som går på at det skal være samme 

pensjonsvilkår i privat og offentlig sektor tiltres 

ikke. For øvrig tiltres intensjonene i avdelingens og 

regionens forslag. Forslag fra avd. 091 (nr. 2) om 

likeverdige pensjonsordninger i offentlig og privat 

sektor tiltres heller ikke. For øvrig tiltres intensjonene 

i avdelingens forslag. 

De deler av forslagene fra avd. 023 (nr. 2), 353, og 

678 som går på å beholde besteårsregelen tiltres 

ikke. For øvrig tiltres intensjonene i avdelingenes 


De deler av forslaget fra avd. 033 som går på å 

beholde besteårsregelen og at finansieringen av 

sykehusdrift skilles ut fra folketrygdfinansieringen 

tiltres ikke. For øvrig tiltres intensjonene i avdelingens 


I forslaget fra avd. 078 tiltres intensjonene i 1. og 4. 

strekpunkt. De øvrige strekpunktene i forslaget 

tiltres ikke. 

De deler av forslaget fra avd. 692 som går på å at 

pensjonsutbetalingene må utjevnes tiltres ikke. For 

øvrig tiltres intensjonene i avdelingens forslag. 

Når det gjelder de forslag som også berører tjenestepensjoner 

og AFP, vises det til egne innstillinger 

fra representantskapet om dette. 

Størk Hansen fremmet følgende forslag 


35 

Fellesforbundet vil sammen med hele fagbevegelsen 

motarbeide et hvert forsøk på å undergrave 

folketrygden. Vi sier nei til privatisering av folke - 

trygden. Folketrygden skal omfatte alle og sikre 

både grunn og tilleggspensjon. Besteårsregelen må 

beholdes og være kjønnsnøytral. De urettferdige 

samordningsreglene må fjernes. 


Størk Sigurd Hansen, Halvor Langseth, Vidar 

Berdalen. 


mot 6 stemmer avgitt for Størk 

Sigurd Hansens forslag. 

7.4.2. Samordning av pensjoner 




7.5. De offentlige økonomiske velferdsordningene 

ellers 


Intensjonene i forslagene fra avd. 061 (nr. 1), 121, 

678 og 799 tiltres. Intensjonen i forslagene fra avd. 

025 tiltres og anses dekket i prinsipprogrammets 

pkt. 4.11. Forslag fra avd. 061 (nr. 4) tiltres og 

anses dekket av gjeldende stortingsvedtak. 

Forslagene fra avd. 061 (nr. 2 og 3) og 078 tiltres 

ikke. 


7.6. Den offentlige tjenestesektoren 



Intensjonene i de øvrige forslagene tiltres. 


7.7. Likeverd 


Intensjonen i forslaget tiltres og anses dekket i 



7.8. Internasjonalt samarbeid og solidaritet 

7.8.1. EU/EØS 


Dersom en ny folkeavstemning og norsk medlemskap 

i EU avholdes i Fellesforbundets landsmøteperiode, 

vil forbundet anbefale sine medlemmer å 

stemme ja til norsk medlemskap. 


Opprettholder forslaget fra region Sogn og 

Fjordane: ”Legge til rette for en EU-debatt i 

organisasjonen”. 


Boye Ullmann, Torbjørn Dybsand, Ole-Johan 

Dyste, Egil Mongstad, Halvor Langseth, Roy 

Pedersen, Morten Larsen. 

Strek satt etter Morten Larsens innlegg. 

Kjell Bjørndalen oppsummerte debatten. 

VEDTAK: Boye Ullmanns forslag vedtatt 

med 31 stemmer mot 28 stemmer 

avgitt for forbundsstyrets innstilling. 

7.8.2. Fred og nedrustning 


Krigshandlingene i Irak er over, og saken har 

dermed ikke lenger aktualitet. 


7.8.3. Andre forslag vedrørende internasjonalt 

samarbeid og solidaritet 



prinsipprogrammet. 


7.9. Politisk rolle og samfunnsengasjement 

7.9.1. Faglig/politisk samarbeid 


Forslagene fra avd. 033, 079, 087, 091, 103, 108, 

176, 571, 603, 608, 650, 692, 726, 741, 764, region 

Oslo og avdelingslederforum i Akershus tiltres 

ikke. 

Intensjonene i de øvrige forslagene tiltres og anses 

dekket i prinsipprogrammet. 



36 

Dagens formaliserte samarbeid mellom LO og AP 

må opphøre, og erstattes av et sjølstendig samarbeid 

mellom fagbevegelse og politiske partier. LO-leder 

og forbundsleder må heller ikke være representert i 

sentralstyret i noe politisk parti. 

Morten Solbakken fremmet følgende forslag: 


Med bakgrunn i den politiske situasjon der Arbeiderpartiet 

sitter i opposisjon med lav oppslutning, er 

det viktig å samle den sosialistiske (AP, SV, SP) 

siden i Norge. Vi trenger en flertalls regjering med 

utgang i Arbeiderpartiet for å sikre en solidarisk 

fordeling av landets ressurser og gode ramme betingelser 

for industrien. Fellesforbundet må i tillegg 

til det formaliserte samarbeidet med Arbeiderpartiet, 

styrke samarbeidet med SV for på sikt å 

skape en flertallsregjering og et reelt alternativ ved 

valget 2005. 


Roy Pedersen, Morten Solbakken. 


mot 8 stemmer avgitt for Roy 

Pedersen og Morten Solbakkens 


7.9.2. Demokrati og deltagelse 


Intensjonene i forslagene tiltres og anses dekket av 

prinsipprogrammet. 


Sak 6: De prioriterte oppgaver for 2004 

Kjell Bjørndalen ga en kort innledning. 

Forslag til vedtak: 

1. Prioriterte arbeidsoppgaver for 2004 godkjennes. 

2. Forbundsstyret utarbeider egne handlingsplaner 

for oppfølging av fordeling av de prioriterte 

arbeidsoppgavene i forbundets sentrale og lokale 

organisasjonsledd for 2004. 

3. Omfanget av de tiltak som blir nedfelt i de 

prioriterte arbeidsoppgavene tilpasses forbundets 

budsjettrammer.

4. Forbundsstyret legger fram en rapport for 

representantskapet i 2005 om gjennomføringen 

av de prioriterte arbeidsoppgavene og hvilke 

resultater som er oppnådd. 


Sak 7: Tariffoppgjøret 2004 – Representantskapets 

debattskisse 

Arve Bakke ga en kort innledning. 

Forslag til vedtak: Debattopplegget godkjennes. 


Sak 9.1: Regulering av satsene for tapt 

arbeidsfortjeneste 

Forslag til vedtak: Regulering av satsene for tapt 

arbeidsfortjeneste tas til orientering. 


Sak 9.2: Regulering av kontingentsatser 

Forslag til vedtak: Forbundsstyrets fastsetting av 

nye satser for fastkontingent og minstekontingent 

fra 01.01.2003 tas til orientering. 


Sak 10: Avslutning 

Kjell Bjørndalen takket på vegne av forbundsstyret 

for samarbeidet i representantskapet. Han takket for 

fin saksbehandling og debatt i den nest siste 

forberedelse til landsmøtet. Han ønsket alle en fin 

ferie og god sommer. 

Han ba deretter om at forbundsstyret fikk fullmakt 

til å godkjenne protokollen fra dette representantskapsmøte. 


Møtet avsluttet kl. 12.35. 

37 

Protokoll fra representantskapsmøte 10. oktober 

2003 på Grand Hotell, Oslo. 

Sak 1: Åpning og konstituering 

Forbundsleder Kjell Bjørndalen åpnet møtet og 

ønsket velkommen til representantskapsmøte. Han 

viste til innkalling av 8. august og 25. september, 

og erklærte møtet lovlig satt. 

Forbundssekretær Anne Marie Pettersen foretok 

navneopprop. 

Følgende var tilstede: 


Kjell Bjørndalen, Jens-Petter Jensen, Steinar 

Karlsen, Arve Bakke, Liv Christiansen, Rolf Jørn 

Karlsen, Anne Marie Pettersen, Kjell Røttereng, Per 

Aakvik, Jan Erik Arnøy, Jan Olav Gjerde, Stein 

Roar Eriksen, Rolf Holmefjord, Frank Robert 

Hansen, Stein Bruse Hofstedt, Asbjørn Følgesvold, 

Halvor Langseth, Morten Larsen, Kåre Leira (fra kl. 

12.00), Alan Lote, Roy Pedersen, Hans Petter 

Pettersen, Morten Solbakken, Torfinn Stokke, Kjell 

Sørensen, Mona Iren Sørgård, Harry Trondsen, 

Arthur Isak Vorren, Størk Sigurd Hansen. 


Vidar Berdalen, Mai Helene Berge, Magnhild 

Brandal, Vidar Brynsplass, Hans Bråthen, Torbjørn 

Dybsand, Ole -Johan Dyste, Hans J. Fjelldal, Egil 

Gundersen, Øyvind Hopland, Per Christian 

Jacobsen, Terje A. Johansen, Christer Jonsson, Rolf 

Kristoffersen, Magne Ulvatn, Henning Ryland, Roy 

Lund (fra kl. 11.35), Tor Einar Karlsen, Per Moen, 

Egil Roald Mongstad, Svend Petersen, Alv 

Ratikainen, Otto Arne Røren, Arne Bentsen, Torleif 

Nordbø, Atle Stensrud, Roald Stykket, Eivind 

Syverstad, Atle Tranøy, Boye Ullmann. 


Steinar Eidsvik (fra kl. 11.20), Liv Johansen, 

Magnus Straume. 


Åge Limbodal, Svein Sørensen, Tom Rognstad (fra 

kl. 12.00), Tore Bråthen, Sten Bjørnø, Peder Berge, 

Rolf Stormyr, Arild Herefoss, Åge Johannessen, 

Arne Herdelvær, Ottar Fuhr Eriksen, Arvid 

Langeland, Per Olav Heggem, Stener Lium, Kåre 

Heggdal, John Karl Eide.


Bjørn Ove Skogstad, Vidar Grønli, Svein Spilling, 

Nina K. Røyse, Roar Abrahamsen, Birger B. 

Bendiksen, Kjell Erik Bogen, Arvid Eikeland, 

Brynhild Foshaug, Hans-Christian Gabrielsen, Lill 

Gro Gulløy, Erlend Hansen, Svein Hille, Atle Høie, 

Bjørn Jamholt, Lars-Erik Lilleødegård, Reidar 

Lundemo, Norvald Mo, Øyvind Mjølstad, Håkon 

Nielsen, Knut Ringstad, Tor Schwenke, Per Skau, 

Bjørg Storås, Steinar Syversen, Svein E. Stryken, 

Hege Vatnan. 

HK-klubben: 

Berit Nielsen, Inger-Johanne Berntsen. 

Sekretariat: 

Grete Nesheim, Erna Simensen, Tove Olsen. 

Fra Magasinet møtte Hermann Möhring. 

Forfall: 


Roy Eilertsen. 


Pål Sundt Finstad, Øyvind Kvalheim, Per Henrik 

Leirvik, Oddbjørn Lie, Geir Røysland, Olav Sjølyst. 

Revisor: 

Helge Bettmo. 


Kjell Ahlsen, Jan Kopperudmoen, Asmund Hansen. 


Grete Thenderup Jensen, Hallstein Sjøvoll, Grethe 

Wahl Christoffersen, Astri Hauger, Tove Langfoss, 

Eva Lesteberg, Jan Frigge Lindgren, Lars Moholt, 

Per Henrik Rooth, Per Sjøholm, Tommy Sæther, 

Joakim Winters. 

Telefonvakt: 

Jakob Eitrheim, Tor Langmyr, Willy Pavlic. 

Permisjoner: 

Brynhild Foshaug fra kl. 14.00 og ut møtet. 

38 

Kjell Bjørndalen refererte forbundsstyrets forslag til 

dagsorden for representantskapet: 

1. Åpning og konstituering. 

2. Innstillinger til landsmøtet: 

I-0003 Valg av 4 landsmøtedirigenter. 

I-0004 Valg av 4 landsmøtesekretærer. 

I-0005 Valg av Protokollkomité. 

I-0006 Valg av tellekomité. 

I-0007 Valg av Valgkomité. 

I-0008 Valg av Bevilgningskomité. 

I-0009 Valg av Redaksjonskomiteer. 

I-0012 Uttalelse om ”Den faglige situasjonen” 

I-0013 Uttalelse om ”Kampen mot 

useriøsitet i arbeidslivet må 

skjerpes”. 

I-0014 Uttalelse om ”Ein meir aktiv 

nærings- og industripolitikk”. 

I-0015 Uttalels e om ”Den politiske situasjonen” 

I-0016 Uttalelse om ”Det offentlige pensjonssystemet” 

I-0017 Uttalelse om ”Den internasjonale 

situasjonen” 

I-0018 Uttalelse om ”En politikk for 

styrket yrkesutdanning”. 



VEDTAK: Godkjent. 

Kjell Bjørndalen foreslo at møtet skulle være åpent 

for pressen. 


Kjell Bjørndalen redegjorde for kjøreplanen for 

møtet. 

Kjell Bjørndalen og Jens-Petter Jensen vekslet som 

møteledere.

Sak 2: Innstillinger til landsmøtet 

Kjell Bjørndalen orienterte om behandlingsmåten. 

Det forelå innstillinger på følgende komiteer og 

uttalelser til landsmøtet: 

I-0003 Valg av 4 landsmøtedirigenter. 

I-0004 Valg av 4 landsmøtesekretærer. 

I-0005 Valg av Protokollkomité. 

I-0006 Valg av Tellekomité. 

I-0007 Valg av Valgkomité. 

I-0008 Valg av Bevilgningskomité. 

I-0009 Valg av Redaksjonskomiteer. 


I-0013 Uttalelse om ”Kampen mot useriøsitet i 

arbeidslivet må skjerpes”. 

I-0014 Uttalelse om ”Ein meir aktiv nærings- og 

industripolitikk”. 

I-0015 Uttalelse om ”Den politiske situasjonen” 


I-0017 Uttalelse om ”Den internasjonale situasjonen” 

I-0018 Uttalelse om ”En politikk for styrket 

yrkesutdanning”. 

I-0003 Valg av 4 landsmøtedirigenter 

Det forelå følgende forslag på 4 dirigenter til landsmøtet: 

Christiansen, Liv S. Forbundsledelsen 

Eriksen, Per Bjørn Avd. 057 Rogaland 

Voldsund, Sigrun Avd. 029 Møre og Romsdal 

Eide, Jon Karl Administrasjonen 

Forslag til vedtak: Innstilles. 


I-0004 Valg av 4 landsmøtesekretærer 

Det forelå følgende forslag på 4 landsmøtesekretærer 

til landsmøtet: 

Pettersen, Anne Marie Forbundsledelsen 

Trones, Gunn Avd. 143 Nordland 

Nordbø, Torleiv Avd. 730 Rogaland 

Gabrielsen, Hans-Christian Administrasjonen 



39 

I-0005 Valg av Protokollkomité 

Det forelå følgende forslag på medlemmer til Protokollkomité: 

Eidsvik, Steinar Avd. 005 Hordaland – leder 

Johansen, Liv Avd. 603 Oslo 

Straume, Magnus Avd. 434 Telemark 



I-0006 Valg av tellekomité 

Det forelå følgende forslag på medlemmer til tellekomité: 

Sæther, Tommy Administrasjonen – leder 

Arnøy, Jan Erik Forbundsstyret 

Ratikainen, Alv Representantskapet 



I-0007 Valg av Valgkomité 

Det forelå følgende forslag på medlemmer til valgkomité: 

Hofstedt, Stein Bruse Forbundsstyret – leder 

Aakvik, Per Konrad Forbundsstyret 

Brandal, Magnhild Representantskapet 

Moen, Per Representantskapet 

Grini, Jan V. Avd. 434 Telemark 

Hanssen, Hans Ivar Avd. 059 Troms/Finnmark 

Risa, Einar Avd. 025 Rogaland 

Berg, Leif Avd. 647 Hedmark 

Strande, Rune Avd. 023 Oppland 

Bjørkås, Tor Fridtjof Avd. 787 Nordland 

Johannessen, Åge Avd. 605 Oslo 


VEDTAK: Godkjent.

I-0008 Valg av Bevilgningskomité 

Det forelå følgende forslag på medlemmer til 

bevilgningskomité: 

Røttereng, Kjell Forbundsledelsen – leder 

Sørgård, Mona Iren Forbundsstyret 

Ryland, Henning Representantskapet 

Edvardsen, Svein Avd. 108 Nord-Trøndelag 

Myhre, Ivar Avd. 747 Hordaland 



I-0009 Valg av redaksjonskomiteer 


redaksjonskomité for organisasjon: 

Bakke, Arve Forbundsledelsen – leder 

Pedersen, Roy Anders Forbundsstyret 

Hopland, Øyvind Representantskapet 

Ulvøy, Cathrine H. Avd. 005 Hordaland 

Løkken, Steinar Avd. 012 Sør-Trøndelag 

Hagen, Jan Avd. 102 Buskerud 

Pettersen, Rune Avd. 053 Nordland 

Dybedahl, Åsmund Avd. 447 Østfold 

Holte, Reidar Avd. 799 Troms/Finnmark 

Sekretærfunksjonen ivaretas av sekretærgruppa. 


Følgende hadde ordet: Boye Ullmann. 


Kristian Kristiansen i stedet for Roy Anders 

Pedersen. 

VEDTAK: Forbundsstyrets forslag godkjent 

mot 1 stemme avgitt for Boye 

Ullmanns forslag. 


redaksjonskomité for vedtekter: 

Karlsen, Steinar Forbundsledelsen – leder 

Sørensen, Kjell Forbundsstyret 

Syverstad, Eivind Representantskapet 

Lien Bjørn Avd. 087 Akershus 

Sundgot, Gunnar Louis Avd. 029 Møre og Romsd. 

Mortensen, Jan Ivar Avd. 058 Vest-Agder 

40 

Holmen, John Rune Avd. 049 Østfold 

Voldseth, Per Johnny Avd. 647 Hedmark 

Hansen, Rune Anker Avd. 079 Aust-Agder 





redaksjonskomité for ”Det seriøse arbeidsliv”: 

Jensen, Jens-Petter Forbundsledelsen – leder 

Pettersen, Hans Petter Forbundsstyret 

Mongstad, Egil Roald Representantskapet 

Randen, Tore Morten Avd. 766 Sør-Trøndelag 

Johnsen, Øyvind Byremo Avd. 726 Vest-Agder 

Hagen, Arne Avd. 708 Telemark 

Myhre, Eldar Avd. 025 Rogaland 

Finvåg, Kjell Avd. 001 Oslo 

Søllesvik, Cecilie Avd. 065 Møre og Romsd. 





redaksjonskomité for ”Det varierte arbeidsliv”: 

Karlsen, Rolf Jørn Forbundsledelsen – leder 

Vorren, Arthur Isak Forbundsstyret 

Tranøy, Atle Representantskapet 

Søreng, Svein Avd. 012 Sør-Trøndelag 

Johnson, Jan Avd. 005 Hordaland 

Brandtzæg, Aage avd. 146 Nord-Trøndelag 

Hillestad, Rolf Geir Avd. 692 Vestfold 

Kristiansen, Karin Avd. 049 Østfold 

Olsen, Roger Harstad Avd. 426 Buskerud 



VEDTAK: Godkjent.


redaksjonskomité for ”Den politiske situasjonen”: 

Bakke, Arve Forbundsledelsen – leder 

Langseth, Halvor Forbundsstyret 

Ulvatn, Magne Steinar Representantskapet 

Bekken, Ernst Tore Avd. 061 Hedmark 

Sætre, Ivar Avd. 067 Vestfold 

Reinhardtsen, Aud Avd. 617 Akershus 

Tjelle, Eyvind Avd. 044 Rogaland 

Sveen, Oddmund Avd. 670 Oppland 

Josefsen, Willy Avd. 453 Østfold 




Egil Gundersen, Torbjørn Dybsand. 

Egil Gundersen fremmet følgende forslag: 

Skifte ut Aud Reinhardtsen med Torfinn Mørkved i 

redaksjonskomiteen for ”Den politiske situasjonen”. 

VEDTAK: Forbundsstyrets forslag godkjent 

mot 1 stemme avgitt for Egil 

Gundersens forslag. 


sekretærgruppe fra forbundsstyret: 

Bjørn Ove Skogstad 

Bjørn Jamholt 

Birger B. Bendiksen 

Hallstein Sjøvoll 

Atle Høie 

Norvald Mo 

Svein Spilling 

Erlend Hansen 




Kjell Bjørndalen innledet. 


Boye Ullmann, Christer Jonsson, Egil Mongstad, 

Atle Tranøy, Torbjørn Dybsand. 

41 


Linje 66 og 67: … må det søkes samarbeid med 

fagbevegelsen i Europa og resten av verden. 

Europeiske tariffløsninger må forutsette konflikt- 

og streikerett. 

Linje 69: Arbeidsgiverne i Europa forsøker å 

undergrave de nasjonale tariffavtalene ved å presse 

fram individuelle avtaler. De nasjonale lover og 

tariffavtaler med konflikt og streikerett må fortsatt 

være grunnlag for fagbevegelsens makt. 

Linje 70: … hatt store problemer på grunn av et 

høyt rentenivå og en sterk krone. 

Linje 71 + 72 erstatning: En viktig årsak fullmakt 

til Norges Bank om at det operative mål er lav 

inflasjon. Lærdommen er at det operative mål for 

pengepolitikken også må inkludere sysselsetting, 

valuta og produksjon. 

Linje 73 og 74 strykes. 

I-0015: Regjeringas angrep må møtes ved bl.a. 

vurdere politisk streik og å trekke inn permit teringer 

og ansettelsestrygghet inn i det politiske 

samarbeidet. Landsmøtet mener at disse saker kan 

trekkes inn i tariffoppgjør. 

Atle Tranøy fremmet følgende forslag: 

Linje 70-74 må samsvara, og omformuleres i tråd 

med linje 28-36 i I-0014, omformulerast slik at: Det 

operative mål for pengepolitikken må baserast på 

stabilitet i produksjon og sysselsetting. 

Christer Jonsson fremmet følgende forslag: 

Tilføyning 143: 

Målet er at med folketrygden + tjenestepensjon gir 

hver arbeidstaker rett til 66% pensjon når man blir 

pensjonist, at det ikke skal være forskjell om man 

arbeider i kommune og stat eller privat sektor. 


VEDTAK: Forbundsstyrets forslag til 

uttalelse enstemmig godkjent med 

en fullmakt til administrasjonen 

om å innarbeide de forslag og 

synspunkter som framkom. 

I-0013 Uttalelse om ”Kampen mot useriøsitet i 

arbeidslivet må skjerpes” 


Forslag til vedtak: Innstilles.


Atle Tranøy, Svend Petersen, Egil Mongstad, Vidar 

Berdalen, Boye Ullmann. 


Linje 4: Kravet om seriøst arbeidsliv er vårt ansvar 

på et stadig mer brutalt arbeidsliv. 

Linje 23: Regjeringas politikk åpner for et useriøst 

arbeidsliv. 

Vidar Berdalen fremmet følgende forslag: 

Linje 91 – ordet ”sterkere” utgår. 


Vidar Berdalens forlag ble satt opp mot forbundsstyrets 


Boye Ullmann trakk første del av forslaget, linje 23 

opprettholdes. 

VEDTAK: Boye Ullmanns forslag ble vedtatt 

tatt inn i uttalelsen. Med 

denne endringen ble forbundsstyrets 

innstilling godkjent mot 8 

stemmer som ble avgitt for Vidar 

Berdalens forslag. 

I-0014 Uttalelse om ”Ein meir aktiv nærings- 

og industripolitikk” 




Roy Lund, Per Moen, Egil Mongstad, Egil Gundersen, 

Torbjørn Dybsand, Magne Ulvatn, Atle Tranøy, 

Christer Jonsson. 

Roy Lund fremmet følgende forslag: 

Tilføyelse: Forskning og næringsliv må stimuleres 

til å utvikle ny teknologi med basis i eksisterende 

bransjer for derigjennom å utvikle bærekraftig 

industrimiljø. 

Eksisterende avsnitt 24-26 flyttes til avslutning. 

Øvrige plasseres inn etter setning 156. 

Per Moen fremmet følgende forslag: 

Linje 127-130: Det er nødvendig å sikre disse 

langsiktig og sikker tilgang på råstoff. Mange nye 

arbeidsplasser kan skapes ved å utnytte det mindre- 

42 

verdige råstoffet fra skogen gjennom en storstilt 

satsing på biobrensel. 

Linje 125: Ordet ”tilskudd” erstattes med 

”investeringsmidler”. 


Linje 45: full sysselsetting, tryggjar arbeidsplasser 

og ei rettvis fordeling – samt respekt for vilkår og 

standarder som er utviklet i norsk arbeidsliv. 

Linje 47-49: Meir presise på at tiltak også kan være 

spesifikke. 

Linje 132-136: Finansiering – kapitaltilgang må 

poengteres. 

Christer Jonsson fremmet følgende forslag: 

Linje 113-114: Må være med på å finansiere nødvendig 

infrastruktur for ilandføring av gass for 

bygging av gasskraft. 

Magne Ulvatn fremmet følgende forslag: 

En formulering omkring skipsindustriens problemer 

og konsekvenser tas med. 


VEDTAK: Forbundsstyrets forslag til uttalelse 

enstemmig godkjent med 




I-0015 Uttalelsen om ”Den politiske situasjonen” 

Kjell Bjørndalen innledet, og gjorde oppmerksom 

på at linje 29 manglet i uttalelsen: ”Disse tiltaka vil 

føre til brutalisering av arbeidslivet”. 


Ole -Johan Dyste, Egil Mongstad, Stein Roar 

Eriksen, Boye Ullmann, Stein Bruse Hofstedt, Atle 

Tranøy, Egil Mongstad 2. gang. 

Etter Stein Bruse Hofstedts innlegg overtok Jens- 

Petter Jensen som møteleder. 

Ole-Johan Dyste fremmet følgende forslag: 

Linje 23 etter komma endres til: ”… som en 

rasering av norske arbeidstakeres opparbeidede 

rettigheter.”

Linje 26 etter komma endres til: ”… vil føre til at 

bedriftene i stedet for å permittere, sparker sine 

ansatte. Vi som arbeidstakere blir stående utenfor 

bedriftene, og kun få midlertidige jobber når bedriftene 

finner det for godt.” 

Linje 30 første setning endres til: ”Landsmøtet 

krever at Stortinget avviser disse forslagene.” 


Linje 34: Fellesforbundet vil arbeide aktivt mot 

disse forslag og vurdere politisk streik og bringe 

saken inn i tariffoppgjøret dersom ikke regjeringen 

trekker forslagene. 

Linje 32: 5 ?? 2 uker … at dagpengesatsene og 

ytelsene til de arbeidsledige skal tilbake på nivået i 

2002. 


Stryk linje 11: utgiftene i folketrygden veks kraftig. 

Jens-Petter Jensen oppsummerte debatten. 

VEDTAK: Forbundsstyrets forslag til uttalelse 

enstemmig godkjent med 





Jens-Petter Jensen ga ordet fritt til representantene. 

Ingen ba om ordet. 



I-0017 Uttalelse om ”Den internasjonale 

situasjonen” 


Ingen ba om ordet. 



43 

I-0018 Uttalelse om ”En politikk for styrket 

yrkesutdanning” 





Forbundsstyret fikk fullmakt til å godkjenne 

protokollen. 


Møtet ble avsluttet kl. 14.55.

LANDSMØTET 2003 

Landsmøtet 2003 ble arrangert i Folkets Hus i Oslo 

i tida 11.–16. oktober. På landsmøtet som hadde 

”Frihet i fellesskap” som motto, ble søkelyset først 

og fremst rettet mot forholdene i arbeidslivet. 

Landsmøtet fikk bred omtale i media og ble vurdert 

som meget godt. 

Til å innlede om de to hovedtemaene ”Det seriøse 

arbeidsliv” og ”Det varierte arbeidsliv” var det 

invitert sentrale personer med god innsikt i ulike 

sider av arbeidslivet. I tillegg presenterte forsker 

Line Eldring fra Fafo foreløpige resultater fra 

forskningsprosjektet ”Konkurransen og det seriøse 

arbeidslivet. Om ”Det seriøse arbeidsliv” innledet 

spesialrådgiver i justisdepartementet Eva Joly, 

politidirektør Ingelin Killengreen, skattedirektør 

Bjarne Hope og direktør i Arbeidstilsynet Ivar 

Leveraas. Om det varierte arbeidsliv innledet 

professor Steinar Strøm og stortingsrepresentant 

Tore Nordtun. Arbeiderpartiets leder Jens 

Stoltenberg innledet om den politiske situasjon. 

Debattene etter innledningene ble i stor grad 

dominert av angrep på forslag Regjeringen hadde 

lagt fram i forbindelse med forslaget til statsbudsjett 

for 2004 om utvidet adgang til midlertidige 

ansettelser og endringer i permitteringsloven. For å 

markere motstand mot bl.a. disse forslagene ble det 

arrangert en markering utenfor Regjeringsbygget. 

Det ble vedtatt uttalelser om ”Den faglige situasjonen”, 

”Kampen mot useriøsitet i arbeidslivet må 

skjerpes”, ”Ein meir aktiv nærings- og industripolitikk”, 

”Den politiske situasjonen”, ”Det 

offentlige pensjonssystemet”, ”Den internasjonale 

situasjonen” og ”En politikk for styrket yrkesutdanning”. 

Uttalelsene er trykket opp i et eget 

hefte. 

På landsmøtet rettet man også søkelyset på egen 

organisasjon og vedtok bl.a. at regionene skal 

opphøre som organisatorisk ledd fra 1. januar 2005. 

Forbundsleder Kjell Bjørndalen ble gjenvalgt, mens 

Arve Bakke ble valgt som ny 1. nestleder etter Jens- 

Petter Jensen. Hans-Christian Gabrielsen ble valgt 

som ny 2. nestleder. Steinar Karlsen ble gjenvalgt 

som hovedkasserer. 

44 

DE PRIORITERTE 

OPPGAVENE FOR 2003 

Med bakgrunn i vedtektenes 3.3.4.2 –8, behandlet 

representantskapet på sitt møte 19. juni 2002 hva 

som skulle være forbundets prioriterte arbeidsoppgaver 

for 2003. 

Representantskapet fattet følgende vedtak: 

1. Arbeidet med å forberede og gjennomføre 

landsmøte skal være forbundets prioriterte 

oppgave for 2003. 

2. Omfanget av de tiltak som skal iverksettes for 

å forberede og gjennomføre landsmøtet tilpasses 

forbundets budsjettrammer. 

3. Forbundet skal delta aktivt i IA -prosjektet og 

debatten på alle nivåer i forhold til ny Arbeidslivslov. 

I henhold til sirkulære nr. 91/2002 og sirkulære nr. 

1/2004 om rapportering, ble avdelingene bedt om å 

gi en rapport innen 31. januar 2004 til regionen om 

hva avdelingen har gjort for å følge opp representantskapets 

prioriteringer. De enkelte regioner sammenfatter 

så svarene fra avdelingene, og utarbeider 

en rapport om hva avdelingene og regionen har 

gjort for å følge opp representantskapets arbeidsoppgaver. 

Disse rapportene ble regionene bedt om å 

sende forbundet innen 20. februar 2004. 

Forbundet har mottatt rapport fra 11 av 18 regioner. 

Disse 11 regionene er: Østfold, Akershus, Hedmark, 

Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, 

Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør- 

Trøndelag og Nord-Trøndelag. Disse 11 regionene 

har mottatt til sammen 36 rapporter fra avdelingene. 

Alle de 11 regionene som har sendt inn rapport, har 

hatt god aktivitet i forbindelse med de prioriterte 

oppgavene. Det har vært egen sak på ett eller flere 

styremøter. Det er avholdt kurs for landsmøtedelegatene 

med innledere fra forbundet sentralt. 

Forslag er blitt utarbeidet og sendt inn til forbundet 

innen fristens utløp. 

Rapportene fra avdelingene viser noe ulik måte å 

gjennomføre forberedelsene til landsmøtet på.. De 

fleste har arrangert ulike tiltak for å aktivisere 

klubbene med bl.a. kurs, dagskonferanse, studieringer 

og medlemsmøter. 

Når det gjelder aktiviteten i IA -prosjektet er det noe 

ulikt fra region til region.

SEKSJONSRÅDENES 

VIRKSOMHET 

GENERELT OM SEKSJONSRÅDENES 

VIRKSOMHET 

Alle seksjonsrådene hadde tre mø ter i 2003. Ett av 

dem var et fellesmøte over en helg hvor forberedelsene 

til tariffoppgjøret 2004 og aktuelle tariffpolitiske 

spørsmål ble diskutert. Seksjonsrådene tok 

ellers for seg aktuelle bransjerelaterte spørsmål. I 

forbindelse med forberedelsene til landsmøtet, dis - 

kuterte de også seksjonsrådenes oppgaver og myndighetsområde 

i tilknytning til at spørsmålet var 

gjort til gjenstand for utredning. Seksjonsrådene 

deltok også i behandlingen av forslag til krav ved 

tariffoppgjøret 2004. 

KONSERN- OG 

BRANSJEKONFERANSER 

Bekledning 

Bransjekonferansen 2003 ble avholdt på Thorbjørnrud 

Hotell AS 25. og 26. november i samarbeid 

med TBL. 

Deltakerne representerte de fleste bransjer innen 

Teko både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 

Temaer på konferansen var: 

− Presentasjon av PIN-prosjektet (Produksjon i 

Norge) 

− Kompetanseverktøy i praksis 

− Inkluderende arbeidsliv 

− Bransjeutfordringer v/Kjell Bjørndalen og Karl 

Nysterud 

− Janus, Lange underbukser med muligheter! 

Innleder til siste tema var informasjonssjef 

v/Janusfabrikker AS som kunne fortelle forsamlingen 

at det faktisk går an å produsere i 

Norge med overskudd. Det ble lagt vekt på et 

nært samarbeid med de ansatte på alle plan i 

bedriften. 

Bygning 

Det er avholdt felles bransjekonferanser for alle 

yrkesgrupper, en for byggfagene og en for byggeindustrien 

i forbundets regi dette år. Det er første 

gang man samler tillitsvalgte fra alle i de respektive 

overenskomstene. Dette var svært vellykket og 

konklusjonene går i retning av at dette må bli en 

fast struktur for forbundets bransjekonferanser 

innen seksjonsområdet Bygning. Dette er et forum 

45 

for idéskapning og kreativitet i utvikling av 

overenskomstene. 

For å gjennomføre dette er det etablert et budsjettsamarbeid 

mellom seksjonsrådene Jern og Metall 

og Bygning. 

Jern og Metall 

Det er avholdt bransjekonferanser for Militære 

Verksteders Samorganisasjon og støperibransjen i 

samarbeid med TBL. Kværnelandkonsernet og 

Aker Kværner Industrielt Vedlikehold har avholdt 

konsernkonferanser. 

Skog og Land 

Årets bransjekonferanse ble avholdt på Lilletorget, 

mandag 1. og tirsdag 2. desember. Konferansen 

startet etter seksjonsrådsmøtet, og det deltok 14 stk. 

inklusive seksjonsrådet. 

Hovedtemaet for konferansen var ”den nye arbeidskraftsituasjonen 

etter 1. mai 2004”. Innledningen og 

debatten satte fokus på primærnæringene og muligheten 

for ytterligere utbredelse av sosial dumping. 

Det fremkom i gruppearbeid og den påfølgende 

debatt at mange arbeidsgivere allerede i dag driver 

bevisst med sosial dumping, og at de tillitsvalgte 

lokalt hadde problemer på egen arbeidsplass med å 

ha oversikt over bruken av innleid arbeidskraft og 

lovligheten av denne. Det ble videre informert om 

hvilke tiltak forbundet arbeidet med, samt det videre 

arbeidet basert på vedtak fattet på forbundets 

landsmøte når det gjaldt krav om overgangsordninger, 

slik at bl.a. et bedre kontrollapparat enn det 

man har i dag kan etableres. 

SEKSJONSRÅDET BEKLEDNING 

Leder: Anne Marie Pettersen 

Sekretær: Bjørg Storås 

Seksjonsrådets sammensetning: 

Hans Kvåle, Hordaland 

Gunnar Sellevold, Hordaland 

Steinar Edvardsen, Møre og Romsdal 

Reidun Johansen, Rogaland 

Berit Haga Jacobsen, Oppland 

Karin Mellingen, Vestfold 

Ivar Pedersen, Nordland 

Karin Kristiansen, Østfold 

Gunnlaug Drange, Hordaland – fratrådte seksjonsrådet 

våren 2003. Vararepresentant Gunnar Sellevold, 

Hordaland – gikk inn som fast repre sentant 

fra samme tidspunkt.

Seksjonsrådets virksomhet: 

Det er avholdt 3 seksjonsrådsmøter i 2003: 

7.–9. februar, 6. mai og 1. desember. Møtet 7.–9. 

februar ble arrangert over en helg sammen med de 

andre seksjonsrådene, hvor forberedelse til tariffoppgjøret 

2004 og aktuelle tariffpolitiske utfordringer 

var hovedtema. 

Ellers er følgende hovedsaker behandlet: 

− Pensjonskommisjonens foreløpige rapport 

− Bransjekonferansen 2003 

− Nordisk kurs 

− Seksjonsrådets oppgaver og myndighetsområde 

− Forslag til landsmøtet i henhold til vedtektene 

3.3.6.2. 

− Norsk Teko – investeringer i Litauen 

− Engasjement i forhold til Etisk Handel 

− Innovasjon Teko 

− Forbundsstyret foreløpige innstillinger på de 

generelle krav til tariffrevisjonen 2004 

− Uttalelser vedrørende tariffrevisjonen 2004 

− Krav – Tekooverenskomsten 

− Rekrutteringsstrategier Fellesforbundet 

SEKSJONSRÅDET BYGNING 

Leder: Kjell Røttereng 

Sekretær: Per Skau 


Kjell Porsmyr Jensen, Østfold 

Øistein Bekkvang, Hedmark 

Bjørn Strand, Oppland 

Arne Rødø, Nord-Trøndelag 

Geir Røysland, Vest-Agder 

Ivar Myhre, Hordaland 

Stein Måreng, Oslo 

Jorge Alex Dahl, Hordaland 

Torleiv Nordbø, Rogaland 

Jan Kopstad (til 8. februar 2003), Vestfold 

Arne Hagen (fra 8. februar 2003), Telemark 

Ingjald Gaare, Sør-Trøndelag 

Møtevirksomheten: 

Det er avholdt ett todagers møte 7.–9. februar, som 

var felles med alle seksjonsrådene på Thorbjørnrud 

Hotell, samt to en dagers møter i forbundets lokaler, 

6. mai og 1. desember. Møtet over to dager var først 

og fremst en samling hvor alle seksjonsråd var invitert 

til å debattere og komme med innspill til utarbeidelse 

av tariffskissa for tariffrevisjonen 2004. På 

møtet i mai var hovedsaken landsmøtet og seksjonsrådets 

vedtektsmessige oppgaver knyttet til 

det. På møtet i desember ble de innsendte hoved- 

46 

krav til tariffrevisjonen 2004, samt avdelingenes 

krav til endringer av Overenskomsten for byggeindustrien 

og Fellesoverenskomsten for byggfag, 

behandlet. 

Saksbehandlingen: 

Seksjonsrådet har behandlet en rekke saker, fremmet 

innstillinger og gjort vedtak. Dette gjelder bl.a. 

uttalelse til landsmøtet vedrørende seksjonsrådets 

plass i organisasjonen. Seksjonsrådet har behandlet 

og avgitt innstilling på hovedkravene samt endringsforslag 

fra avdelingene til Fellesoverenskoms - 

ten for byggfag og Overenskomsten for byggeindustrien. 

Mellomoppgjøret og økonomisk revisjon av 

akkordtariffene som endte i en vold giftsavgjørelse, 

var viktige temaer seksjonsrådet var opptatt av. I 

spørsmål som angår Målervirksomheten jf. 

forbundets vedtekter vedlegg 8.1, har seksjonsrådet 

spesielle oppgaver. Det er behandlet og avgitt innstilling 

på regnskap på Målervirksomhetens Fellesutvalgs 

Fond AS (MFF AS) og budsjett for målervirksomheten 

for 2003. Styret i MFF AS har bestått 

av Kjell Røttereng – leder, Hermod Korsvik – Bodø 

og Harry Trondsen – Telemark som styrerepresentanter. 

Forhandlingsutvalg og tariffråd for respektive 

akkordtariffer er fremlagt og diskutert i møtet. 

Seksjonsrådet har vært involvert i Fafo-prosjektet 

”Konkurransen og det seriøse arbeidsliv”. Mest 

arbeid har det vært med å forberede tariffkravene. 

Østutvidelsen av EU/EØS fra 1. mai 2004 har vært 

et område som har opptatt seksjonsrådet spesielt, da 

byggeindustrien vil være et område hvor det kan 

være fare for sosial dumping. 

Avsluttende kommentar: 

Etter forholdene har sysselsettingen for seksjonsrådets 

bransjer vært bra i 2003, men på slutten av 

året ble det varslet om noen driftsinnskrenkninger. 

I byggeindustrien har det pågått strukturendringer 

som har ført til en del oppsigelser, og det er sterke 

tendenser til svikt i rekrutteringen gjennom fagopplæringen 

som vil få konsekvenser for fremtiden. 

For byggfagene var det en betydelig oppgang i 

avleggelse av fag- og svenneprøver og økning i 

søknadene til linjene i den videregående skolen for 

byggfag og teknisk byggfag. Flere store bygge- og 

anleggsprosjekter som sykehus, petrokjemiske 

anlegg og ny opera i Oslo var i startfasen, og vil gi 

betydelig sysselsetting fremover. Den kraftige 

nedgangen i renten ga et positivt bidrag til boligbyggingen.

Største utfordring blir å få kontroll over at ikke 

sosial dumping skal bli en altfor negativ konkurransefaktor 

i byggenæringen. 

SEKSJONSRÅDET JERN OG METALL 

Leder: Liv Christiansen 

Sekretær: Tor Schwenke 

Seksjonsrådets sammenseting: 

Constantin Johansen, Oslo 


Rune Pettersen, Nordland 

Bengt Eric Larsson, Rogaland 

Sigfred Johannesen, Troms/Finnmark 

Ole Maurits Smeby, Oppland 

Aud Stråbø Riise, Hordaland 

Erik Hørsrud, Telemark 

Geir Roger Borgedal, Hedmark 

Johnny Roald Ødegård, Sogn og Fjordane 

Arnold Båfjord, Nord-Trøndelag 

Harald K. Kristiansen, Vest-Agder 

Seksjonsrådets virksomhet: 

Det er avholdt 3 seksjonsrådsmøter i 2003: 

8. februar, 6. mai og 1. desember. Møtet 8. februar 

var kombinert med felles seksjonsrådsmøte 7.–9. 

februar, som omhandlet evaluering av tariffoppgjøret 

2002 og forberedelser til tariffoppgjøret 

2004. Et av temaene i møtet 8. februar var forbundets 

arbeid med seriøsitet i arbeidslivet og arbeidsinnvandring. 

Seksjonsrådet fikk en orientering om 

det pågående prosjektet i Fafo. For øvrig orienterte 

Svein Spilling seksjonsrådet om hovedlinjene i 

Pensjonskommisjonens foreløpige rapport. 

Dette møtet behandlet også fordeling av midler til 

konsernkurs og bransjekonferanser for 2003, og 

følgende vedtak ble fattet: 

1. De tildelte midler for 2003 benyttes i sin helhet 

til bransjekonferanser. 

2. Seksjonsrådsledelsen får fullmakt til å fordele 

midlene etter søknad og vurdering. 

6. mai behandlet seksjonsrådet forslag til landsmøtet 

2003 i henhold til vedtektene pkt. 3.3.6.2. 

Under dette punktet redegjorde 2. nestleder Arve 

Bakke om rapporten fra det oppnevnte utvalget som 

hadde evaluert seksjonsrådene. Øvrige temaer på 

dette møtet var: Mellomoppgjøret 2003, og orientering 

om status vedrørende bransjekonferanser. 

47 

Møtet 1. desember behandlet seksjonsrådets 

uttalelse om forbundsstyrets innstilling til de 

generelle kravene til tariffoppgjøret 2004 og 

seksjonsrådets innstilling på foreløpige krav for 

Verkstedoverenskomsten, Biloverenskomsten og 

AMB-overenskomsten. 

Dette møtet ble også innledet som et felles 

seksjonsrådsmøte. 

SEKSJONSRÅDET PAPIR 

Leder: Jens-Petter Jensen (til 15. oktober 2003) 

Hans-Christian Gabrielsen (fra 15. oktober 2003) 

Sekretær: Svein Hille 

Seksjonsrådet sammensetning: 

Per Kristian Dahl, Østfold 

Åsmund Dybedahl, Østfold 

Willy Josefsen, Østfold 

Roger Harstad Olsen, Buskerud 

Terje Johansen, Buskerud 

Jan Grini, Telemark 

Arne Bentsen, Vest-Agder 

Steinar Voldseth, Nord-Trøndelag 

Per Kristian Dahl ble valgt til ordfører i Halden, og 

første vararepresentant Martin Petersen møtte i hans 

sted. Steinar Voldseth gikk i pensjon i 2003, og her 

møtte første vararepresentant Kjetil Bakkan. 

Seksjonsrådets virksomhet i 2003 

Seksjonsrådet hadde møter den 7.–9. februar, 6. mai 

og 1. desember i 2003. 

Første del av møtet 7. februar var felles seksjonsrådsmøte 

hvor utsiktene fremover mot tariffoppgjøret 

i 2004 og aktuelle tariffpolitiske utfordringer 

ble behandlet. Det ble satt ned grupper som bl.a. 

kom med forslag til hva skissen skulle fokusere på. 

Den 6. mai startet også møtet felles med de øvrige 

seksjonsråd. Innstillingen fra evalueringsutvalget 

om seksjonsrådenes stilling ble gått igjennom. 

Følgende saker ble tatt opp en eller flere ganger: 

− Pensjonskommisjonens foreløpige innstilling 

− Klevfoss fusjon med Norsk Skogbrugsmuseum 

− Oppnevning av utvalg for å diskutere vertikalisering 

med PIL 

− Oppnevning av utvalg for å gjennomgå Fellesoverenskomsten 

for treforedling med PIL 

− Situasjonen i Norske Skog (Improvement 

2001) 

− Innstilling fra utvalget som evaluerte seksjonsrådenes 

stilling, oppgaver og myndighet

− Situasjonen i bransjen 

− Orienteringer om samarbeidsavtalen med 

Grafisk og diverse saker med PIL 

− Tariffoppgjøret 2004. Krav og ny frontfagsmodell 

− Seksjonsrådets arbeidsform 

− Rekruttering. 

Det har i perioden vært nær kontakt med seksjonsrådets 

medlemmer mellom møtene i forhold til det 

som har skjedd ute i bedriftene. Det er spesielt den 

økonomiske situasjonen som har vært vanskelig på 

grunn av den sterke krona. Nedbemanningen som 

startet i 2002, har øket i omfang i 2003 og ingen 

ting tyder på at den vil stoppe selv om den øko nomiske 

situasjonen snur. 

Det ble i tariffoppgjøret enighet med PIL om å 

drøfte vertikalisering av Fellesoverenskoms ten for 

treforedling i tariffperioden. PIL tok forbehold om 

godkjenning fra NHO. Da forbundet tok opp saken 

med PIL om vertikaliseringen av Fellesoverenskomsten 

for treforedling, ble det møtt med at NHO 

ikke ville akseptere dette. Det var derfor ingen 

grunn til å legge ned mye arbeid i noe som ville bli 

lagt dypt ned i en skuff. 

Det har vært et møte med PIL med gjennomgang av 

Fellesoverenskomsten, uten at en ble enige om de 

store endringene. PIL ønsker å fjerne paragrafer 

som de mener er utgått på dato. I noen tilfeller kan 

det stemme, men i andre tilfeller er det et forsøk på 

å fjerne formuleringer de ikke er fornøyde med. 

Endringsforslag vil bli tatt opp i tariffoppgjøret 

2004. 

SEKSJONSRÅDET SKOG OG LAND 

Leder: Rolf Jørn Karlsen 

Sekretær: Arvid Eikeland 


Morten Pettersen, Aust-Agder 

Bjørnar Vangen, Hedmark 

Geir Inge Klokkerhaug, Nord-Trøndelag 

Anne Britt Fallsen, Troms/Finnmark 

Geir Elling Nygård, Hordaland 

Svend Petersen, Oslo 


Tarjei Gjelstad, Telema rk 

2. vararepresentant for Morten Pettersen – Berit 

Iren Isaksen, har i perioden skiftet arbeid og har 

med bakgrunn i vedtektenes bestemmelser om 

48 

representasjon i seksjonsrådet gått ut som 2. vararepresentant. 

Det er ikke oppnevnt ny. 

Seksjonsrådet har i perioden avholdt ett to dagers 

møte og to enkeltmøter. 

Første møte ble avholdt på Thorbjørnrud Hotell. 

Bakgrunnen for innkallingen til dette fellesmøtet 

var at seksjonsrådene ble invitert til debatt om 

erfaringene fra tariffoppgjøret 2002, samt tariffpolitiske 

utfordringer til tariffoppgjøret 2004. 

Grunnlaget for innledningene, grupperarbeidet og 

debatten skulle videre danne grunnlaget for skissen 

til debatten foran tariffoppgjøret 2004. 

På det interne seksjonsrådsmøtet som ble avholdt 8. 

februar, ble følgende saker behandlet: 

− Tariffoppgjøret 2004, spesielle saker i oppgjøret 

som vil ha ekstra betydning innen skog- 

og landområdet. 

− Forbundets internasjonale arbeid innen skog- 

og landområdene. 

− Tvister om avtaleforhold mellom Fellesforbundet 

og andre LO-forbund. 

Det andre møtet ble avholdt som et felles seksjonsrådsmøte, 

og med tid avsatt til interne møter i hvert 

seksjonsråd. 

I det felles seksjonsrådsmøtet var temaet forberedelse 

til forbundets landsmøte, herunder evalueringen 

av seksjonsrådene og seksjonsrådenes plass i en 

fremtidig organisasjonsstruktur basert på en utvalgsinnstilling. 

I det interne møtet ble denne saken 

behandlet, og seksjonsrådet sluttet seg til utvalgets 

innstilling. 

I tillegg ble følgende saker behandlet i møtet: 

− Orientering om mellomoppgjøret 2003 

− Den fremtidige avløserordningen i landbruket 

basert på et brev til forbundet fra avløserne i 

Nord-Trøndelag. 

Også det tredje seksjonsrådsmøtet åpnet med en 

felles samling for alle rådene, hvor det var avsatt tid 

til innlagte interne møter i hvert enkelt råd. I fellessamlingen 

ble det redegjort for arbeidet så langt 

med forberedelsene til tariffoppgjøret 2004, forslag 

til generelle krav, og bakgrunn for forslag til innstillinger 

på de generelle kravene.

I internt møte behandlet seksjonsrådet forslag til 

generelle krav og det ble fattet vedtak om å støtte 

disse. 

I tillegg ble følgende saker behandlet: 

− Gjennomgang av forslag til innstillinger på 

overenskomstforslag på overenskomstene 

innen skog og land. 

− Prosedyrer rundt oppnevning av 

forhandlingsutvalg til tariffrevisjonen. 

− Hvordan videreutvikle seksjonsrådene ut fra 

vedtak fattet på forbundets landsmøte. 

ARBEIDSLIV 

TARIFFARBEIDET 

Mellomoppgjøret 2003 

LO og NHO startet forhandlingene den 7. mars 


På grunn av manglende framdrift brøt LO forhandlingene 

den 17. mars 2003, og varslet plassoppsigelse 

for 175 000 arbeidstakere. 

Riksmeklingsmannen nedla forbud mot arbeidsstans, 

og innkalte partene til mekling 21. mars 


LO krevde brudd i meklingen den 28. mars, og 

varslet plassfratredelse for i alt ca. 175 000 

arbeidstakere. 

For Fellesforbundet gjaldt varslet om plassfratredelse: 

− Sandtakoverenskomsten 

− Overenskomsten for steinindustrien 

− Skogbruksoverenskomsten 

Den 3. april la Riksmeklingsmannen fram et forslag 

for 2. avtaleår som partene anbefalte. 

Forslaget ble bekreftet vedtatt av LO og NHO den 

25. april 2003. 

I henhold til Riksmeklingsmannens forslag – Kap. 

II og III – fikk følgende overenskomster regulert 

minstesatsene: 

49 

Under 85% av industrigjennomsnittet totalt 

(kr 2,85 pr. time) 

− Tekooverenskomsten 

− Skogbruksoverenskomsten 

− Sandtakoverenskomsten 

− Skogsmaskinføreroverenskomsten 

− Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen 

− Bilutleieoverenskomsten 

− AMB-overenskomsten 

− Gravøroverenskomsten 

85% og 95% av industrigjennomsnittet 

(kr 1,95 pr. time) 

− Overenskomsten for steinindustrien 

− Overenskomsten for byggeindustrien 

− Wallboardoverenskomsten 

− Tannteknikeroverenskomsten 

For Glassoverenskomsten ble minstesatsen hevet 

med kr 3,00. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 

1,50. 

Riksmeklingsmannens forslag 

i sak: 

Landsorganisasjonen i Norge 

på den ene side 

og 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

på den annen side 

vedrørende tariffrevisjonen 2003: 

I. Forhandlingsgrunnlaget 

Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår 

Før utløpet av 1. avtaleår, skal det opptas forhandlinger 

mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, 

om eventuelle lønnsreguleringer for 2. 

avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal 

føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på 

forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår 

samt pris - og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. 

Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling 

til i LOs Representantskap, eller det organ LO 

bemyndiger og NHOs Hovedstyre. 

Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon 

som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager 

etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte 

tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog 

ikke til utløp før 1. april 2003).

Partene er enige om å drøfte de erfaringene som 

partene har hatt med hensyn til lokale drøftelser om 

innføring av lokale pensjonsavtaler, herunder drøfte 

nødvendige tiltak for å ivareta partenes oppfordring 

om at det etableres tjenestepensjonsordninger på 

den enkelte bedrift. 

II. Lønn 

1. Til alle arbeidstakere omfattet av overenskomster 

med gjennomsnittslønn fra 85% og 

opp til 95% av industriens gjennomsnitt, gis et 

tillegg på kr 1,95 pr. time. 

2. Til alle arbeidstakere omfattet av overenskomster 

med gjennomsnittslønn under 85% av 

industriens gjennomsnittslønn, betales kr 2,85 

pr. time. 

III. Innregning – gjennomføring 

1. Innregning av tillegg 

Alle minstelønnssatser, normallønnssatser og 

personlige lønninger i aktuelle overenskomster, 

forhøyes med de i pkt. II nevnte tillegg. 

Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, 

produksjonspremieordninger, bonusordninger 

og andre lønnsordninger med varierende 

fortjeneste stiger overensstemmende med de i 

pkt. II nevnte tillegg. 

Inntil enighet om regulering av akkorder m.v. 

er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet time. 

Det skal også være adgang for partene til å 

avtale at tilleggene skal beholdes utenfor 

akkorder m.v. og betales pr. arbeidet time. 

2. Gjennomføring av tillegg 

Alle tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 

1. april 2003. Lønnsforhøyelsene gjøres ikke 

gjeldende for arbeidstakere som sluttet i bedriften 

før vedtakelsen. Det foretas ikke omregning 

og etterbetaling av overtidstillegg, 

skifttillegg m.v. for arbeid utført før vedtakelsen. 

IV. Eventuell avtale om unntak 

På bakgrunn av bedriftens økonomiske situasjon 

kan partene lokalt avtale at tillegg etter punkt II, 

helt eller delvis skal bortfalle, eller utsettes til et 

senere tidspunkt. 

Det er en forutsetning at eventuell enighet ikke skal 

medføre avlønning i strid med overenskomstenes 

lønnsbestemmelser. 

50 

Forhandlinger om dette kan skje etter initiativ fra en 

av de lokale parter uavhengig av om overenskomsten 

hjemler lokal forhandlingsrett. 

De lokale parter kan søke organisasjonsmessig bistand 

under disse forhandlinger. 

V. Lokale forhandlinger 

Lokale forhandlinger skal føres på basis av de enkelte 

overenskomster og slik at tillegg skal gis på 

grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virke - 

lighet, dvs. bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter 

og konkurranseevne. 

Lokale forhandlinger skal føres mellom de stedlige 

parter og skal være reelle, uavhengig av hvilke begreper 

overenskomstene inneholder mht. forhandlinger, 

drøftinger, vurderinger eller lignende. 

VI. Pensjon 

På bakgrunn av partenes felles fremstilling i utvalgsrapporten 

om pensjon, er LO og NHO enige 

om følgende: 

1. Partene viderefører det opplegget som er 

påbegynt med sikte på å gi bedriftene og de 

ansatte råd og veiledning i forbindelse med 

etablering av pensjonsordning i et komplisert 

og uoversiktlig pensjonsmarked. 

2. Partene videreføre r kartleggingen av etablerte 

og nye tilbud fra pensjonsleverandørene med 

hensyn til produkter og de enkelte omkostningselementer 

som er nevnt i rapporten, herunder 

vurdering av mulighetene for å utvikle 

rammepregede produkter med sikte på bedriftenes 

og de ansattes behov. 

3. I pensjonsbilagene fra oppgjøret i 2002 

anmodes de respektive hovedorganisasjoner, 

NHO og LO om i fellesskap bl.a. å: 

− Ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere 

av alderspensjonsordninger med 

sikte på å komme fram til standardkontrakter 

som kan benyttes i de virksomheter 

som ønsker å etablere ordninger. 

− Ta opp til drøfting mulighetene for og 

eventuelt inngå avtale om en felles alderspensjonsordning 

for de virksomheter som 

ut fra ulike forhold skulle ønske en slik 

ordning. 

Partene følger dette opp i løpet av tariffperioden.

VII. Tariffpolitiske forutsetninger 

I samsvar med fellesuttalelsen fra Regjeringens 

kontaktutvalg forutsetter partene at den samlede 

lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt skal 

være normgivende både for ledere og andre grupper 

av arbeidstakere i bedriftene, og for hele arbeidsmarkedet 

for øvrig. 

Vedlegg 

1. LO og NHOs brev til Statsministeren 

2. Statsministerens svarbrev 

Brev til statsministeren 

Tariffoppgjøret LO – NHO 2003 

LO og NHO understreker viktigheten av at 

Regjeringen fører en finanspolitikk som bidrar til 

normalisering av kronekursen og lavere rente. Det 

er et viktig bidrag for å lette situasjonen for konkurranseutsatt 

næringsliv og for å unngå økt 

arbeidsledighet. 

I forbindelse med avslutningen av meklingen i årets 

mellomoppgjør mellom LO og NHO tillater partene 

seg å anmode Regjeringen om en mulig klargjøring 

av enkelte punkter som kan ha betydning for våre 

hovedutfordringer i det inntektspolitiske samarbeidet. 

1. Arbeidsmarkedstiltak 

På bakgrunn av uttalelsen fra Kontaktutvalget av 

22. januar, vil partene peke på at arbeidsmarkedet 

er svekket det siste året, og særlig tydelig har dette 

vært de siste månedene. Andelen langtidsledige er 

økende, det er tegn til klar sysselsettingsnedgang 

innen bl.a. industrien. Ledighetsøkningen har 

spredd seg til flere hovedgrupper av yrker. Vi må 

tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en 

ledighetskurve som peker brattere oppover enn i 

dag. Det er utsikter til at ledigheten innen industri 

og andre konkurranseutsatte deler av næringslivet 

vil kunne øke i månedene som kommer. Dette i lys 

av valuta- og den internasjonale konjunktursituasjonen, 

med sterk norsk krone og at den internasjonale 

konjunkturoppgangen ser ut til å la vente på 

seg. 

I en slik situasjon er det behov for en opptrapping 

av innsatsen i arbeidsmarkedspolitikken. 

51 

LO og NHO mener det bl.a. er behov for følgende 

tiltak: 

− Arbeidsmarkedstiltakene for inneværende år 

må økes med 4 000 plasser utover Regjeringens 

forslag om 1 000 nye jobbklubbplasser i 

St.prp. nr. 44 (2002–2003). 

− Satsingen bør gi rom for en bred bruk av tiltaksformer 

herunder utdanningsvikariater og 

bedriftsintern opplæring. Tiltak vil kunne øke 

jobbmuligheten for arbeidsledige som tar del i 

ordningen, samtidig som det bidrar til kompetanseheving 

ved virksomheten som kan være 

viktig for bedriftenes omstillingsevne. 

− Utforming og bruk av tiltak så langt som mulig 

tilpasses utviklingstrekk i arbeidsmarkedet. 

Partene vil peke på behovet for målrettede 

tiltak bedriftene og de permitterte får gjennom 

det å kunne gi dispensasjon fra trygdeperioden 

på 26 uker i Lov om lønnsplikt under permit - 

tering jf. tidligere ordninger. 

Et vesentlig siktemål må være å redusere faren for 

at særlig utsatte deler av industrien mister viktig 

komp etanse som det kan være vanskelig å gjenskaffe 

når de økonomiske utsiktene bedrer seg. 

2. Fradrag for fagforeningskontingent 

Partene viser til uttalelsen fra Kontaktutvalget av 

22. januar då. NHO er inneforstått med at LO 

ønsker at et eventuelt forslag fra Regjeringen kan 

fremstå parallelt med et mulig meklingsforslag. 

Fagforeningsfradraget er et grensebeløp i nominelle 

kroner og reduseres reelt i takt med pris - og lønnsutviklingen. 

Det nominelle beløpet er blitt beskåret, 

fra 1 800 kroner til 900 kroner, og deretter oppjustert 

fra 900 til 1 100 kroner høsten 2002. 

Fagforeningsfradraget bør tilbake til 1 800 kroner. 

3. Arbeidstakerbidrag til innskuddspensjon 

Partene ber regjeringen om å rette opp begrensninger 

i LOI som hindrer innføring av ordninger 

med avsetninger fra ansatte. Viktigst her er å fjerne 

forbudet mot innskudd fra ansatte slik at de ansattes 

avsetning etter LOF og LOI likestilles skattemessig.

Statsministerens svarbrev 

Tariffoppgjøret 2003 

Jeg viser til brev av 2. april 2003. 

I Kontaktutvalgets møte 22. januar i år var regjeringen 

og partene i arbeidslivet enige om en uttalelse 

knyttet til tariffoppgjøret 2003. I uttalelsen heter det 

bl.a.: 

”Ovennevnte innebærer at svekkelsen av konkurranseevnen 

har vært betydelig. Faren for en ubalansert 

utvikling i norsk økonomi, med en markert 

nedbygging av konkurranseutsatt sektor, er derfor 

stor. Dette vil over tid også skape alvorlige problemer 

for resten av privat sektor og i offentlig 

sektor og med fare for en sterk økning i arbeidsledighet. 

Regjeringen og partene i arbeidslivet ser 

det som avgjørende at denne utviklingen snur, slik 

at vi sikrer et vekstkraftig miljø i den konkurranseutsatte 

sektoren.” 

Det blir videre pekt på at: 

”Oppgjøret i 2003 må derfor ta utgangspunkt i den 

delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse 

fra utlandet. Den samlede lønnsveksten som avtales 

sentralt og lokalt for disse sektorene må være 

normgivende for de rammer som forhandles i de 

øvrige oppgjørene.” 

Mange norske bedrifter er i dag påvirket av både 

svak vekst i verdensøkonomien og en svekket 

kostnadsmessig konkurranseevne. Dette har bidratt 

til en klar økning i arbeidsledigheten. For å møte 

disse utfordringene, la Regjeringen fram et stramt 

budsjett for inneværende år. Dette har nå gitt resultater. 

Norges Bank har satt ned styringsrenten med 

til sammen 1,5 prosentpoeng siden desember i fjor, 

og den norske kronen har siden kronen var på det 

sterkeste 9. januar svekket seg med 6,5 pst. målt 

ved industriens effektive valutakurs. Dette har bidratt 

til å bedre utsiktene for de konkurranseutsatte 

næringene spesielt og norsk økonomi generelt. 

I brevet fra LO og NHO tas det opp spørsmål 

knyttet til omfang og sammensetning av arbeidsmarkedstiltakene, 

fradragsrett for fagforeningskontingent 

og arbeidstakerbidrag til innskuddspensjon. 

52 

1. 

I uttalelsen fra Kontaktutvalget heter det blant 

annet: ”Regjeringen vil fortløpende vurdere situasjonen 

på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak”. 

Etter at budsjettet ble vedtatt har det funnet sted en 

svekkelse av arbeidsmarkedet med økt ledighet som 

resultat. Økningen i ledigheten er noe sterkere enn 

hva som tidligere ble lagt til grunn. Denne utfordringen 

har regjeringen allerede møtt ved å foreslå 

økte ressurser til Aetat og en opptrapping av de 

ordinære arbeidsmarkedstiltakene i St.prp. nr. 44 

(2002–2003) Styrket innsats mot arbeidsledighet og 

endringer på statsbudsjettet for 2003. Dette forslaget 

ligger nå til behandling i Stortinget. 

I tråd med opplegget for 2003 legger regjeringen i 

St.prp. nr. 44 (2002–2003) opp til en betydelig 

styrking av Aetat. Dersom Stortinget følger opp 

dette forslaget, vil etaten i 2003 være styrket med i 

alt om lag 420 årsverk. Det foreslås også en opptrapping 

av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene 

med 1 000 plasser. Disse plassene skal gå til 

opptrapping av bl.a. jobbklubber. Sammen med 

personellstyrkingen gir dette et bedre tilbud om 

strukturert oppfølging av de ledige og dermed bedre 

muligheter for nytt arbeid. 

Regjeringen vil fortsatt følge arbeidsmarkedsutviklingen 

nøye og vurdere behovet for arbeidsmarkedstiltak. 

Med den svekkelsen av arbeidsmarkedet 

som har funnet sted siden årsskiftet, er 

regjeringen innstilt på en noe sterkere økning i de 

ordinære arbeidsmarkedstiltakene for inneværende 

år enn forslaget i St.prp. nr. 44 (2002–2003) legger 

opp til. Regjeringen vil på denne bakgrunn gå inn 

for en ytterligere økning av arbeidsmarkedstiltakene 

med 2 500 plasser. Sammen med det forslag 

som allerede foreligger, vil opptrappingen i alt 

kunne bli på 3 500 plasser. Ledighetens sammensetning 

tilsier økt bruk av et bredt spekter av 

arbeidsmarkedstiltak. I tråd med retningslinjene for 

arbeidsmarkedspolitikken bør langtidsledige, 

ungdom og innvandrere prioriteres for å demme 

opp for lange ledighetsperioder for de mest utsatte 

gruppene. Aetat vil vurdere den endelige sammensetning 

av arbeidsmarkedstiltakene i lys av situasjonen 

på de ulike lokale arbeidsmarkeder.

2. 

I uttalelsen fra Kontaktutvalget heter det videre at 

Regjeringen vil vurdere å øke fradraget for fagforeningskontingent 

i forbindelse med Revidert 

nasjonalbudsjett. Dette fradraget ble økt fra årsskiftet, 

og det gis nå fradrag i inntekt for betalt fagforeningskontingent 

på opptil 1 100 kroner. 

Regjeringen tar sikte på å følge opp denne saken i 

Revidert nasjonalbudsjett, og er innstilt på å foreslå 

for Stortinget at fradraget økes fra 1 100 kroner til 

1 450 kroner for 2003 og 1 800 kroner for 2004. 

Økningen til 1 450 kroner for 2003 tilsvarer effekten 

av en økning til 1 800 kroner med virkning fra 

1. juli i år. 

3. 

Regjeringen vil vurdere lovbestemmelsene som 

hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til 

egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger 

etter lov om innskuddspensjon. 

Eventuelle endringer på dette området reiser flere 

spørsmål som vil måtte utredes og vurderes. 

Eventuelle tilskudd fra arbeidstakerne bør tilpasses 

ordningenes kollektive preg. Dette kan bl.a. innebære 

at bestemmelser om medlemmenes tilskudd 

bør fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen, 

at ordningen bør gjelde likt for alle 

medlemmer, og at tilskuddet fra arbeidstakerne 

innpasses innenfor det maksimale fradragsberettigede 

innskudd til medlemmet (gjeldende regler 

innebærer fradragsrett for inntil 5 prosent for lønn 

opp til 6 G og 8 p rosent opp til 12 G). Eventuelle 

forslag til lovendringer vil bli sendt på høring på 

vanlig måte. 

4. 

Jeg viser for øvrig til uttalelsen fra Kontaktutvalget 

om at partene vil arbeide for å få lønnsveksten i 

Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. 

Dette ligger til grunn for punktene 

ovenfor. 

53 

Forberedelser til oppgjøret i 2004 

Forberedelsene til tariffrevisjonen 2004 ble lagt opp 

etter det mønster vi i hovedsak har hatt de siste 10 

år. 

− Oppsummering av erfaringene umiddelbart 

etter tariffrevisjonen som nettopp var sluttført, 

og forbundsstyrebehandling for å få fattet 

vedtak om prinsippene for forberedelsene 

allerede i novembermøtet 2002. 

− Medio februar 2003 ble det avholdt felles seksjonsrådsmøte 

(weekend-møte), hvor ideer til 

innretning av tema til debattskissa ble drøftet. 

− Forslag til tema og disposisjon i ”skissa” ble 

drøftet med forbundsstyret i aprilmøtet i 2003. 

− ”Skissa” ble sluttbehandlet i forbundsstyret i 

mai 2003 med innstilling til vedtak i representantskapet 

i juni. 

− Representantskapet behandlet debattskissa i 

juni 2003, og den ble sendt ut til organisasjonsleddene 

i månedsskiftet juli/august, samt at 

”folkeutgaven” var lagt ved som bilag i ”Magasinet”. 

− Frist for forslag til krav til forbundsstyret var 

31. oktober 2003. 

− Forbundsstyret fastsatte i november 2003 de 

foreløpige generelle krav. 

− Seksjonsrådene behandlet tariffkravene og 

avga uttalelse på de foreløpige kravene forbundsstyret 

hadde fastsatt. 

− Den 16. desember behandlet forbundsstyret 

kravene til tariffrevisjonen, med bakgrunn i 

seksjonsrådenes uttalelse. 

JURIDISK BISTAND 

Råd, veiledning og eventuell juridisk bistand er 

viktige redskap for å ivareta medlemmenes interesser. 

De fleste saker hvor forbundet har behov for 

bistand håndteres av LOs jurister. 

Saksmengden er generelt økende. Både antall 

yrkesskadesaker og stillingsvernsaker i forbindelse 

med oppsigelser/nedbemanning øker. I tillegg 

kommer andre saker forbundet har behov for 

juridisk bistand i, for eksempel tarifftvister. 

I det alt vesentligste er saker vedrørende medlemmenes 

lønns- og arbeidsvilkår avsluttet med resultat 

som medlemmene har vært fornøyd med.

ARBEIDET MED TJENESTEPENSJON 

I forbindelse med tariffoppgjøret 2002 og overenskomstbilaget 

om tjenestepensjoner, valgte forbundet 

å sette i gang en storstilt informasjonsrunde. 

I samarbeid med SpareBank 1 ble det arrangert 49 

halvdagsseminarer rettet mot de klubbtillitsvalgte 

høsten 2002. 

Målsettingen for seminarene, foruten å nå ut til så 

mange klubber som mulig, var å gi en innføring i 

overenskomstenes bilag om tjenestepensjoner, å 

sette deltakerne i stand til å gjennomføre drøftinger 

iht. intensjonene i bilaget, og å gi en innføring i 

sentrale elementer i folketrygden og tjenestepensjoner. 

I etterkant av disse seminarene sendte forbundet ut 

et sirkulære vedlagt et enkelt spørreskjema til alle 

klubbene med tilbakemeldingsfrist ved utløpet av 

2002. Oppsummeringen av de innkomne tilbake - 

meldinger ble gjort i løpet av januar 2003. Som en 

følge av at tilbakemeldingene var noe beskjedent, 

var det vanskelig å gi noen klar oppfatning av situasjonen 

innenfor forbundets avtaleområder som helhet. 

Basert på tilbakemeldingene kunne vi anta at 

det er tjenestepensjon i en noe høyere andel av de 

virksomheter forbundet har tariffavtale med enn det 

tilbakemeldingen viste. Anslagsvis kan det dreie 

seg om 40–50% av virksomhetene og at dette omfatter 

60–70% av forbundets medlemmer i disse 

virksomhetene. 

Saken ble tatt opp med NHO ved mellomoppgjøret 

2003, og man ble enige om følgende: 

På bakgrunn av partenes felles framstilling i utvalgsrapporten 

om pensjon, er LO og NHO enige 

om følgende: 

1. Partene viderefører det opplegget som er påbegynt 

med sikte på å gi bedriftene og de 

ansatte råd og veiledning i forbindelse med 

etablering av pensjonsordning i et komplisert 

og uoversiktlig pensjonsmarked. 

2. Partene viderefører kartleggingen av etablerte 

og nye tilbud fra pensjonsleverandørene med 

hensyn til produkter og de enkelte omkostningselementer 

som er nevnt i rapporten, 

herunder vurdering av mulighetene for å utvikle 

rammepregede produkter med sikte på 

bedriftenes og de ansattes behov. 

54 

3. I pensjonsbilagene fra oppgjøret i 2002 

anmodes de respektive hovedorganisasjoner, 

NHO og LO om i fellesskap bl.a. å: 

− Ta opp forhandlinger med enkelte tilbydere 

av alderspensjonsordninger med sikte 

på å komme fram til standardkontrakter 

som kan benyttes i de virksomheter som 

ønsker å etablere ordninger. 

− Ta opp til drøfting mulighetene for og 

eventuelt inngå avtale om en felles alderspensjonsordning 

for de virksomheter som 

ut fra ulike forhold skulle ønske en slik 

ordning. 

Partene følger dette opp i løpet av tariffperioden. 

På bakgrunn av de henvendelser forbundet har mottatt, 

er det ingen indikasjoner på at det er etablert 

noe stort antall nye avtaler om tjenestepensjon i 

2003. Dette har medført at tjenestepensjon ble høyt 

prioritert som et av de sentrale kravene til tariffrevisjonen 

2004 fra avdelinger og regioner. 

KONSERNFAGLIG SAMARBEID 

Den anstrengte situasjonen i norsk industri har preget 

arbeidet i mange av konsernutvalgene innen 

forbundets område. Trusler om nedleggelse og utflagging, 

permitteringer og oppsigelser har vært på 

dagsorden for mange av konsernutvalgene i løpet 

av året. Forbundet har bistått med etablering av, og 

med rådgivning for flere konsernutvalg i løpet av 

året. For mange har viktigheten av å etablere konsernutvalg 

og utvikle et samarbeid mellom de tillitsvalgte 

i de ulike konsernbedriftene blitt tydeliggjort 

i denne situasjonen. Det er imid lertid viktig at 

samarbeidet mellom tillitsvalgte i konsern utvikles 

slik at det ikke bare er der i kritiske situasjoner, 

men blir et samarbeid som pågår kontinuerlig gjennom 

hele året. Bare på den måten kan man få utnyttet 

det potensialet som finnes til å utvikle konsernutvalgene 

til et effektivt og anerkjent organ. 

I internasjonale konsern legges ofte ramme vilkårene 

helt andre steder enn i Norge. Flere har i løpet 

av året også opplevd at virksomheter og arbeidstakere 

i ulike land er blitt satt opp mot hverandre. 

Dette gjør det konsernfaglige arbeidet nasjonalt 

krevende for våre tillitsvalgte. Forbundet har derfor 

også i 2003 arbeidet aktivt med å få etablert avtaler 

om europeiske samarbeidsutvalg, og sørge for at 

flest mulig av våre medlemmer i internasjonale 

konsern blir omfattet av en ESU-avtale.

Dette har skjedd både gjennom deltakelse i forhandlinger 

og gjennom deltakelse i arbeidsgrupper i 

våre europeiske bransjeføderasjoner. 

LOs konsernkonferanse hvor både LO, forbund og 

konserntillitsvalgte deltar, ble avholdt for første 

gang i 2003. Konferansen, som forbundet var en av 

initiativtakerne til, ble etablert for å få etablert et 

forum hvor LO, forbund og konserntillitsvalgte 

kunne diskutere og drøfte felles problemstillinger 

og temaer. Det har vært avholdt 2 konferanser i 

2003. Begge må betegnes som svært vellykkede. 

”Problemet” har etter hvert blitt overtegning på 

konferansen, ettersom denne har blitt mer kjent. 

OFFSHOREARBEIDET 

Fellesforbundet har i samarbeid med LO Industri og 

gjennom Konkraft arbeidet aktivt med rammebetingelsene 

til norsk olje- og leverandørindustri. 

Konkraft er ledet av Olje - og energiministeren gjennom 

topplederforumet der Fellesforbundets leder 

Kjell Bjørndalen deltar. Topplederforumet har 

gjennom året startet opp og avsluttet diverse Konkraftprosjekt 

og arbeidsgrupper. Fellesforbundet 

har deltatt i følgende prosjekt: Skatteprosjekt, 

prosjektet for beste praksis offshore/erfaringsoverføring 

mellom drift og vedlikehold og forstudie til 

et kostnadsprosjekt for norsk oljeindustri som skal 

kartlegge totalkostnadene for de forskjellige 

aktivitetene på norsk sokkel. 

Forbundets aktiviteter innen helse, miljø og sikkerhetsarbeid 

for petroleumssektoren ble ivaretatt 

gjennom LO Industri, Olje - og Gassutvalget, der 

følgende forbund deltar: Fellesforbundet, El & It, 

FLT og NOPEF. Gjennom dette fellesskap har 

forbundet vært representert i Oljedirektoratets 

sikkerhetsforum, samarbeid for sikkerhet, arbeidsgruppe 

mot utstøtting av arbeidstakere i offshorevirksomheten, 

EER (ekstern referansegruppe for 

regelverksutvikling), arbeidsgruppe for områdeberedskap 

og sektorstyre for Norsok-standarder i 

Standard Norge. 

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 

Arbeidsmiljø 

Forbundet har i 2003 deltatt med forelesere på 

sentrale og regionale kurs og konferanser. 

Emner/temaer på disse kurs/konferanser har vært: 

− Ny lov for arbeidslivet 

− Arbeidsmiljøloven 

− Arbeidstidsordninger 

55 

− Kjemiske og helsefarlige stoffer 

− Asbestproblematikken 

− PCB i bygningsmateriell 

Prosjekter 

Forbundet har deltatt i, og sluttført flere prosjekter 

på nasjonalt plan med ulike samarbeidspartnere. 

Sammen med Byggenæringens Landsforening har 

forbundet sluttført PCB-prosjektet og avholdt et 

pilotkurs. Kurset tar sikte på å øke kunnskapen om 

risikoen ved arbeid med PCB-holdige materialer i 

eldre bygningsmasse. 

Prosjektet sammen med Landbrukets Arbeidsgiverforening 

der man skulle utarbeide bransjerettet 

arbeidsmiljøhefte, er avslutten uten resultat i 2003. 

Arbeidsgiversiden viste liten vilje til samarbeid. 

Arbeidet sammen med Arbeidsmedisinsk Avdeling 

ved St. Olavs Hospital er avsluttet. Det er utarbeidet 

en bransjeveiledning for billakkeringsbransjen. 

Samarbeidsprosjektet mellom Arbeidstilsynet, 

Byggenæringens Landsforening og regionale verneombud 

i Hedmark og Oppland som heter ”Hyttebygging 

i Hedmark og Oppland – seriøs virksomhet”, 

er sluttført. Det er utarbeidet en avsluttende 

prosjektrapport. 

Forbundet deltar i et prosjekt sammen med 

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Byggenæringens 

Landsforening – ”Seriøsitet i byggenæringen”. 

Prosjektet tar sikte på å utarbeide 

systemer som skal legges til rette for tilsynsmyndighetenes 

og de regionale verneombuds arbeid på 

byggeplass, samtidig som det skal videreutvikles 

opplegg for adgangskontroll og bedre oppfølging av 

Byggherreforskriften. Det skal videreutvikles bedre 

rutiner i bedriftene for å sikre at det ikke kontraheres 

bedrifter som ikke følger lover og forskrifter 

med henhold til HMS og skatte- og avgiftsunndragelse. 

Sammen med Prosessindustriens Landsforening, 

Teknologibedriftenes Landsforening og Bilbransjeforbundet 

deltar forbundet i et prosjekt som skal ta 

for seg helseproblemer i forbindelse med ”varmt 

arbeid”. Dette gjelder spesielt ved sveising, 

skjæring og sliping. 

Forbundets engasjement i forbindelse med et 

inkluderende arbeidsliv har fortsatt også i 2003.

Forbundet har deltatt og nedlagt et betydelig arbeid 

i forbindelse med ny lov for arbeidslivet. Arbeidet i 

LOs referansegruppe avsluttes i februar 2004. 

Forbundet var arrangør for en nordisk konferanse 

for tekobransjen hvor bl.a. arbeidsmiljø var tema. 

Forbundet har vært representert i følgende 

internasjonale arbeidsmiljøkomiteer: 

− Nordisk Metalls nettverksgruppe for arbeidsmiljø 

− Nordisk Metalls ad hoc-gruppe – isocyanater 

− Nordisk Bygg- og Trearbeiderføderasjons 

arbeidsmiljøgruppe – NBTF 

− Nordisk ad hoc-gruppe isocyanater 

− Nordisk arbeidsmiljøkomité – papirindustrien – 

NAMP 

− Nordisk Industriføderasjon – NIF 

− Internasjonale Bygg- og Trearbeiderføderasjons 

arbeidsmiljøkomité – IBTU 

Annet: 

På nasjonalt plan har forbundet vært representert i 

ulike styrer og utvalg. Vi nevner spesielt: 

− LOs miljøforum 

− Skogbrukets HMS-utvalg 

− RAMIT 

− LO/NHOs studienemnd – arbeidsmiljø - 

opplæring 

− Arbeidstilsynet – Fondsstyret for de regionale 

verneombud 

− Arbeidsmiljøsenteret 

IA-avtalen 

Fellesforbundet har satt fokus på avtalen om inkluderende 

arbeidsliv både ved å minne om avtalen i 

innledninger og å sende ut aktuell informasjon til 

lokalapparatet. 

Forbundet har produsert en egen brosjyre ”Et mer 

inkluderende arbeidsliv” som er sendt ut til alle 

avdelinger og klubber. Det er også sendt ut en 

brosjyre ”Myter og Fakta”. 

Det ble i første halvår sendt ut et spørreskjema til 

3 982 bedrifter med spørsmål om bedriften hadde 

inngått avtale m.v. Bare 665 svarte, og av disse 

hadde 225 bedrifter inngått avtale. Antall avtaler 

har nok blitt høyere i løpet av året. 

Forbundets nettsider og ”Tillitsvalgt” har blitt flittig 

benyttet til å informere om IA. 

56 

Forbundet er representert på kontaktmøtene til LO 

og vi har hatt en representant med i en undergruppe 

som har arbeidet med å legge forholdene bedre til 

rette for at små og mellomstore bedrifter skal inngå 

avtale. 

Forholdet til bransjeorganisasjonene 

Norges Bilbransjeforbund (NBF) er en av forbundets 

samarbeidspartnere når det gjelder IA. Det er 

blant annet produsert en egen brosjyre for bransjen 

bekostet av NBF. Bedriftene innenfor denne bransjen 

får tildelt diplom av NBF når de har inngått 

IA-avtale. 

Byggenæringens Landsforening har inngått samarbeid 

med forbundet med sikte på å fremme IA i 

små og mellomstore bedrifter. 

Forbundet har også dialog med Fiskeri- og Havbruksnæringens 

Landsforening om IA. 

Teknologibedriftenes Landsforening, Norsk Tre - 

industriarbeiderforbund og Fellesforbundet har en 

egen IA-arbeidsgruppe. 

Det er etablert fem nettverk: i Bergen, Drammen, 

Stavanger, Molde og Ålesund. Ca. 40 TBL-bedrifter 

er med i nettverket. 

Det er søkt om midler til ”Forprosjekt om ungdom 

og sykefravær i industrien”. fra ”Forsøksvirksomhet 

i trygdesektoren – et samarbeid mellom trygdeetaten 

og arbeidslivet for å forebygge og redusere 

sykefravær”. Søknaden ble dessverre avslått, men 

det arbeides videre med å få midler til prosjektet. 

Det har vært avholdt bransjekonferanser i Støperi 

og Teko der IA hadde en vesentlig plass på konferansene. 

På ukekurset for attføringsbedriftene var 

det samme tilfelle. 

RVO 

Forbundets regionale verneombud har i 2003 nedlagt 

et betydelig arbeid på det forebyggende plan. 

Det er blitt foretatt 3 874 byggeplassbesøk og 

arbeidet har blitt stanset i henhold til AML § 27 i 

alt 625 ganger. 

De har også avholdt en rekke 40 timers arbeidsmiljø 

kurs og to- og firedagers asbestsaneringskurs.

ORGANISASJON 

Organisasjonssaker 

Hovedsakelig er det i 2003 innenfor området organisasjonssaker, 

arbeidet med landsmøtesaker og 

forberedelser til landsmøtet. Dette dreier seg i 

vesentlig grad om behandling av innsendte forslag 

fra avdelinger og regioner, men også om prinsippene 

for valg av landsmøterepresentanter på bakgrunn 

av antall yrkesaktive medlemmer i den 

enkelte avdeling. 

Øvrige organisatoriske saksområder det har vært 

arbeidet med, er: 

− Gjennomføring av utvidet revisjon i enkelte 

avdelinger i samarbeid med distriktskontorer. 

− Oppfølging av utvidet revisjon i samarbeid 

med distriktskontorene. 

− Økonomisk revisjon i avdelinger. 

− Sammenslåing og nedleggelse av avdelinger. 

− Bistand overfor avdelinger i organisatoriske 

spørsmål og saker. 

− Rekrutteringsstrategier og oppfølging av 

spesielle tiltak i Rogaland og Sør-Trøndelag. 

− Oppfølging av FANE2 med ”etterskolering” av 

FANE2-ansvarlige i enkelte avdelinger. 

− Medlemsstatistikk med rapporteringer. 

− Ungdomsrelatert aktivitet. 

− Kurs og skolering av tillitsvalgte. 

− Tysk-nordiske seminarer. 

− Avslutning, evaluering, rapportering og 

landsmøtebehandling av prøveregionene. 

Utvidet revisjon avdekker status på hvordan avdelingene 

løser sine oppgaver. De fleste avdelingene 

utfører sine oppgaver tilfredsstillende iht. vedtektene 

og handlingsplanene, men det finnes også 

avdelinger som på langt nær oppfyller sine oppgaver. 

Avdelingene har ofte ikke gode nok forutsetninger 

eller muligheter til å kunne løse oppgavene 

ut fra sin økonomi, også i mange tilfeller i 

forhold til personalressurser. Der hvor det avdekkes 

mangler, foreslås det en oppfølging med tiltak i 

avdelingen for at medlemmene skal få det tilbud og 

den oppfølging de har krav på. Det er noe varierende 

hvorvidt avdelinger følger opp avdekkede 

mangler, noe som i neste omgang kan medføre 

forslag om nedleggelse i de tilfeller det avdekkes 

store mangler i avdelinger. Det blir gjennomført 

økonomisk revisjon i avdelingene som slår seg 

sammen eller nedlegges. 

57 

Arbeidet med avdelingsstrukturen er videreført og 

det har vært en reduksjon i antall avdelinger fra 241 

til 216 i 2003, 22 sammenslåinger og 3 nedleggelser. 

Det er fortsatt vesentlige forskjeller i hvordan 

regionene tar tak i arbeidet med avdelingsstrukturen, 

men i enkelte regioner nærmer antall avdelinger 

seg regionens mål i handlingsplanene. 

Organisatoriske forhold i enkelte avdelinger og 

mellom avdelinger har ført til at det er gitt bistand 

fra sentralt hold. Dette dreier seg blant annet om 

organisasjonsretten for avdelinger. 

Det er gjennomført spesielle rekrutteringstiltak 

rettet mot organisering av elevmedlemmer og lærlinger 

i region Rogaland og region Sør-Trøndelag, i 

tillegg til øvrig ungdomsrelatert arbeid. 

Utprøvingen av alternative måter å organisere 

regionene på er avsluttet og evaluert og rapport 

godkjent i forbundsstyret. 

Det er gjennomført konferanse for regionledere og 

organisasjonsarbeidere på Thorbjørnrud hvor følgende 

temaer sto på dagsorden: 

− Den aktuelle faglige og politiske situasjonen. 

− Organisatorisk arbeid i landsmøteperioden 

1999–2003. 

− Forberedelser til landsmøtet 2003. 

− Forbundets grunnopplæring. 

− Medlems - og tillitsvalgtopplæring – MoTo. 

− Forberedelsene til tariffoppgjøret 2004 og 

aktuelle tariffpolitiske problemstillinger. 

− Rapportering fra konferansen for regionenes 

ungdomsansvarlige. 

FANE2 

Ved årsskiftet 2003/2004 hadde Fellesforbundet 

216 lokale avdelinger. Av disse var det 92 avdelinger 

som produserte egne medlemsdata i FANE2, 

mens 50 avdelinger hadde inngått samarbeidsavtale 

med avdelinger som er knyttet til FANE2, og for 74 

avdelinger var det forbundets distriktskontorer som 

tok seg av innregistreringen av tilsendte medlems - 

data. 

91% av forbundets medlemmer er tilsluttet avdelinger 

som selv kjører FANE2 eller er i et samarbeid 

med andre avdelinger.

Reiserevisjon 

Alle avdelinger skal etter vedtektenes bestemmelser 

ha registrert revisor. For avdelinger som har fått 

tilbakeført mindre enn kr 100 000, kan årsmøtet 

vedta å gjennomføre revisjon med valgte revisorer 

etter forbundets instruks. Over 65% av forbundets 

avdelinger har i 2003 fått tilbakeført kr 100 000,- 

eller mer i kontingent. De fleste av disse har skaffet 

seg registrert revisor. En del av avdelingene med 

mindre enn kr 100 000 i tilbakeført kontingent har 

også benyttet registrert revisor, mens resten benytter 

seg av valgte revisorer i avdelingen. 

Regionene 

Alle regionene bruker registrert revisor. Det er ikke 

framkommet noen anmerkninger til regnskapsførselen 

gjennom tilsendte regnskaper med revisjonsrapport. 

Avdelingene 

Forbundets administrasjon har i 2003 ikke aktivt 

gått ut for å foreta revisjon i avdelingene, men har 

foretatt revisjon eller gjennomgang av regnskapene 

når det har vært sammenslutninger eller når avdelingene 

selv har bedt om bistand. 

Rekruttering 

Forbundet hadde i 2003 budsjettert med tilskudd til 

tiltak rettet mot ”skole-elev-lærling”. Det ble gitt 

økonomisk tilskudd etter søknad med beskrivelse 

av mål, planlagte tiltak og budsjett til regionene 

Sør-Trøndelag og Rogaland. De gjennomførte tiltakene 

i perioden har ført til varierende resultater. 

Forbundet har tidligere år søkt LO og fått utbetalt 

tilskudd til beskrevne rekrutteringstiltak. Dette var 

ikke mulig i inneværende år, da LO ikke hadde avsatt 

midler til forbundsprosjekter. 

Gjennomføring 

Arbeidet ble koordinert og ledet av distriktssekretæren. 

Planlegging, gjennomføring, oppfølging av 

de berørte avdelinger og LOs distriktskontor i det 

enkelte fylke var sentrale ledd. Utover dette var forbundets 

administrasjon også tilstede på startmøter 

og informerte og klargjorde aktuelle spørsmål. 

Tiltakene som ble iverksatt, skulle gjennomføres ut 

over ordinær aktivitet med frikjøp av en ung tillitsvalgt. 

Tiltakene ble begrenset både i tid og omfang, 

spesielt med tanke på å kartlegge og dokumentere 

effekten. 

58 

Målet med å gi økonomisk tilskudd til rekruttering 

ute i organisasjonen har vært flersidig. På den ene 

siden å stimulere avdelinger til å ta større del av ansvaret 

i samarbeid med regionen, der hvor det tilsynelatende 

ikke fungerer tilfredsstillende. På den 

annen side å utprøve en konkret metode for å høste 

erfaringer til bruk i andre miljøer i ettertid. 

Gjennom denne konkrete satsningen har det blitt 

avdekket at noen avdelinger har vært fraværende i 

den oppsøkende virksomhet og at det har vært liten 

vilje til engasjement. Forbundet har i sine tilbakemeldinger 

”stresset” behovet for oppfølging i etterkant 

av tiltaksperioden og arbeidet for at avdelingene 

i større grad ansvarliggjøres. I den ene regionen 

er dette blitt fulgt opp og har gitt som resultat at avdelingene 

i større grad har involvert seg i den oppsøkende 

virksomheten. 

Elever 

LO har i samarbeid med forbundene evaluert rammeavtale 

om nytt elev- og studentmedlemskap. 

Formålet med avtalen er å forplikte LO og forbundene 

til å danne en felles plattform for et helhetlig 

elev- og studentmedlemskap. Rammeavtalen 

inneholder som tidligere en grunnpakke for studenter 

og en grunnpakke for elever. Det er ikke foretatt 

noen store endringer i innholdet i avtalen. 

Tabellen under viser at forbundet har hatt en jevn 

økning av elevmedlemmer i perioden, spesielt i 

inneværende år. En økning på 214 elevmedlemmer 

er den største på 5 år. Sør-Trøndelag har hatt en 

økning på 168 mens Rogaland har hatt en nedgang 

på 23 i 2003. 

1999 2000 2001 2002 2003 

503 605 682 889 1 103 

Lærlinger 

Forbundet har i perioden prioritert å få økt organisasjonsgraden 

blant lærlingene. Dette er gjort gjennom 

de nevnte prosjektene. Et konkret tiltak er oppsøkende 

virksomhet. Dette er gjort i samarbeid med 

organisasjonsarbeiderne i regionene, fokus i egne 

media og profilering. I tillegg har det vært fokus på 

å endre holdninger blant våre lokale tillitsvalgte for 

å få disse til å organisere lærlingene. 

Forbundet har som tidligere år arbeidet aktivt for at 

LO skulle prioritere lærlinger ved bl.a. handlingsplan 

for ungdommens år, egne verksteder, kurs og 

konferanser, og ved utveksling av lister over god-

kjente opplæringsbedrifter/navn på lærlinger. 

Forbundet har ingen registrering av lærlinger som 

medlemsgruppe og kan av den grunn ikke direkte 

måle resultater, men målinger fra region Sør-Trøndelag 

viser en økning på ca. 50 nye lærlinger. Det 

er også en helt klar oppfatning at lærlingene ute på 

våre bedrifter og arbeidsplasser i langt større utstrekning 

enn tidligere blir kontaktet om medlemskap 

og at mange av disse organiserer seg. 

Fellestrekk for begge regionene: 

− Det har vært vanskelig å komme ut på skolene 

grunnet eksamener og heldagsprøver. 

− Elevene som er kontaktet og hvor informasjon 

er gjennomført, virker bevisste og samfunnsorienterte 

i forhold til tidligere år. 

− De som har meldt seg inn – har lagt mer vekt 

på samhold, fellesskap og ideologi enn tidligere. 

− Begge regionene har hatt godt samarbeid med 

regionens organisasjonsarbeidere. 

Ungdomsarbeid 

Engasjementet har også i aktivitetsåret 2003 vært 

varierende både i prøveregionene og de øvrige 

regioner. Forbundets arbeid har vært konsentrert 

om aktiviteter i regionene/prøveregionene, og i 

noen ungdomsutvalg i avdelingene. I løpet av året 

har alle eksisterende regioner og prøveregioner 

gjennomført aktiviteter og arrangementer rettet mot 

ungdom enten i forbundets regi eller i samarbeid 

med LOs distriktskontor i fylkene. 

Noen av ungdomsutvalgene er veldig aktive, mens 

andre sliter med aktiviteten. Alle regionene har 

valgt ungdomsansvarlig til regionstyret og ungdomsutvalg. 

Grunnen til at aktivitetsnivået varierer 

skyldes flere ting, men først og fremst er ungdoms - 

arbeidet avhengig av en helhetlig og kontinuerlig 

rekruttering av ressurspersoner som vil engasjere 

seg og ta på seg tillitsverv. Videreutviklingen og 

supplering av ressurspersoner er enda ikke godt nok 

forankret i de respektive organisasjonsleddene. Noe 

av grunnen til dette er at det blir stadig større press 

på arbeidsplassene slik at ungdommen har vanskelig 

for å få tid og mulighet til å engasjere seg. 

I løpet av året er det avholdt 4 møter og 6 telefonmøter, 

hvor aktuelle tidsaktuelle ungdomssaker er 

diskutert. 

59 

Aktivitetene har vært: 

− Forbundets årlige ungdomskonferanse. 

− Sommerpatruljen. 

− Utøya-leiren. 

− Landsmøtet. 

− Oppfølging av vedtak gjort på LO-kongressen 

2001. 

− Evaluering av elev- og studentmedlemskapet. 

− Profilering på Internett, i Magasinet, Ungdoms - 

nytt og lignende. 

− Rådgivende dokumenter til ledelsen. 

− Jobb- og utdanningsmesser lokalt. 

− Nordisk samarbeid. 

− Oppfølging av regionene. 

Ungdomsutvalget har konsentrert det meste av 

arbeidet om forberedelser til landsmøtet i 2003. 

Ungdomskonferansen ble avholdt på Thorbjørnrud 

med 27 representanter fra regionene. Foruten en 

gjennomgang av situasjonen for ungdomsarbeidet i 

de enkelte regioner, var temaene: 

Den politiske situasjonen, landsmøtet og ungdommens 

år 2003. 

Etter fastlagte retningslinjer fra forbundsstyret utarbeidet 

ungdomskonferansen et rådgivende dokument 

til forbundets administrasjon Dette dannet 

grunnlaget for et strategidokument som ble grunnlaget 

for det videre arbeidet til ungdoms utvalget. 

Fellesforbundets ungdomsmesterskap (FUMS) 

besto av forskjellige pedagogiske og praktiske 

aktiviteter. Vandrepokalen og vinneren av mesterskapet 

i 2003 gikk til region Aust-Agder. 

Det ble også valgt et ungdomsutvalg, som ble bestående 

av følgende personer: 

Leder: Anders Løvik, Rogaland 

Medlemmer: Robert Hansen, Østfold 

Roar Aas, Sør-Trøndelag 

Hilde Loftesnes Nylén, Akershus 

Varamedlemmer 

i rekkefølge: 

Ole -Guttorm Brenden, Hedmark 

Magnar Hagen, Oppland 

Robert Hansen har hatt forfall til alle møtene, slik at 

1. varamedlem har møtt på hvert møte i utvalget. 

Forbundet har gjennomført 2 sentrale ungdomskurs 

for valgte ungdomskontakter med til sammen 24 

deltakere.

Forbundet har i løpet av året deltatt aktivt i arbeidet 

i LOs ungdomsutvalg, hvor det bl.a. har vært arbeidet 

med: Vedtak som ble fattet på LO -kongressen 

2001, LOs sommerpatrulje, elev- og studentmedlemskapet, 

lærlingaksjonen, yrkes messer, Utøyaleiren, 

utarbeidelse av aktivitetsplan, LOs kursaktiviteter 

og aktiviteter/arrangementer i forbindelse 

med ungdommens år 2003. 

Forbundet har vært representert i LOs oppnevnte 

arbeidsgrupper om elev- og studentmedlemskapet 

og utarbeidelse av digitalt informasjonsmateriell. 

Det skal legges til at rammeavtalen for elev- og 

studentmedlemskapet hadde 2 års evaluering. 

Det har blitt sendt ut Ungdomsnytt hver 3. måned 

om ungdomsarbeidet til alle ungdomsledere/ungdomskontakter 

i avdelingene og regionene, LOs 

ungdomssekretærer og forbundets prøveregioner. 

Forbundet hadde ikke egen stand under AUFs 

sommerleir på Utøya, men hadde informasjonsmateriell 

tilgjengelig for deltagerne på leiren. 

60 

MEDLEMSUTVIKLINGEN 

Pr. 4. kvartal 2003 er det totale medlemstallet 

137 960. Av disse er 17 291 kvinner og 120 669 

menn. Antall yrkesaktive medlemmer er 94 898 og 

antall elev- og studentmedlemmer er 1 103. 

Forbundet har 216 avdelinger fordelt på 18 regioner. 

Forbundets totale medlemstall viser en nedgang på 

7 155 medlemmer, og yrkesaktive medlemmer viser 

en nedgang på 7 052 i forhold til 4. kvartal 2002. 

Medlemsutviklingen er negativ i alle våre regioner 

når det gjelder yrkesaktive medlemmer. Vestfold, 

Troms/Finnmark og Sogn og Fjordane har den 

største prosentvise nedgangen med over 10%. 

Nedgangen i yrkesaktive medlemmer har vært 

størst innenfor Verkstedoverenskomsten (-4 307), 

Fellesoverenskomsten for byggfag (-1 531), 

Overenskomsten for byggindustrien (-592), Teko 

(-505) og Papir (-237). I samme periode hadde 6 

overenskomster framgang i medlemstallet med 

Overenskomsten for skogsmaskinkjørere med flest 

nye medlemmer (+10).

Region Totalt Kvinner Yrkesaktive 

61 

MEDLEMSSTATISTIKK FOR 4. KVARTAL 2003 

Yrkesaktive Ikke yrkesaktive 

Herav Herav Herav 

Yrkesakt. 

æresmedl. 

Midlertidig 

fritak (L+M) 

Minste- 

kontingent 

(A+P+T+J+N) 

Ikke 

yrkesaktive 

Varig 

fritatt 

(Æ ikke 

akt + F) 

Pensjonister 

uten rett til 

fritak 

Ant Elev- 

Studentm 

Østfold 11 819 1 825 7 316 45 18 371 4 503 4 152 327 24 

Akershus 6 465 666 4 637 17 10 211 1 828 1 690 127 11 

Oslo 9 776 1 223 5 643 8 31 350 4 133 3 917 208 8 

Hedmark 8 175 766 4 992 6 15 241 3 183 2 975 194 14 

Oppland 8 259 1 522 5 778 24 15 344 2 481 2 316 158 7 

Buskerud 9 466 1 549 6 251 36 17 387 3 215 2 963 242 10 

Vestfold 7 089 829 4 123 5 8 597 2 966 2 723 228 15 

Telemark 6 382 701 4 667 19 18 311 1 715 1 551 155 9 

Aust-Agder 3 147 663 2 382 3 9 247 765 687 67 11 

Vest-Agder 5 281 630 3 819 22 15 322 1 462 1 298 159 5 

Rogaland 12 222 1 255 8 949 21 38 459 3 273 2 906 321 46 

Hordaland 15 104 2 053 10 398 7 76 670 4 706 3 793 340 573 

Sogn og Fjordane 2 649 295 2 195 8 20 268 454 402 41 11 

Møre og Romsdal 8 276 1 271 6 147 5 32 550 2 129 1 935 181 13 

Sør- Trøndelag 7 776 658 5 615 3 32 346 2 161 1 791 90 280 

Nord-Trøndelag 5 681 475 4 260 1 18 311 1 421 1 273 137 11 

Nordland 6 792 650 4 948 2 21 444 1 844 1 673 156 15 

Troms/Finnmark 3 601 260 2 778 2 22 193 823 690 93 40 

Totalt 137 960 17 291 94 898 234 415 6 622 43 062 38 735 3 224 1 103

Av de 94 898 yrkesaktive medlemmene kan 83 958 

identifiseres mot overenskomst. Differansen på 

10 940 er knyttet til medlemmer på bedrifter hvor 

kun kontingenttrekkavtale er gjort gjeldende, samt 

medlemmer som betaler kontingent direkte til 

forbundet. 

Nedenstående tabell viser yrkesaktive medlemmer 

fordelt på seksjonsområdene med basis i overenskomstområdene. 

Seksjon Medlemmer 

Jern og Metall 48 206 

Bygning 27 566 

Papir 4 471 

Bekledning 2 160 

Skog og Land 1 555 

Totalt 83 958 

62 

Oversikt over avdelinger innenfor den enkelte 

region 

Region: Ant. avd.: 

01 Østfold 18 

02 Akershus 10 

03 Oslo 6 

04 Hedmark 10 

05 Oppland 14 

06 Buskerud 16 

07 Vestfold 10 

08 Telemark 7 

09 Aust-Agder 5 

10 Vest-Agder 12 

11 Rogaland 8 

12 Hordaland 13 

14 Sogn og Fjordane 14 

15 Møre og Romsdal 8 

16 Sør-Trøndelag 16 

17 Nord -Trøndelag 13 

18 Nordland 21 

19 Troms/Finnmark 15 

Totalt antall avdelinger 216

63 

Totalt medlemstall pr. avdeling og region – 4. kvartal 2003 

Region: 01 Østfold 

Avd.nr. Avd. navn Totalt Herav Yrkes- Ikke 

kvinner aktive yrkesakt. 

002 Fredrikstad Fagforening 2 875 352 1 779 1 096 

026 Indre Østfold Fagforening 359 54 170 189 

033 Moss Fagforening 1 497 532 891 606 

049 Avd. 49 Fellesforbundet 1 671 158 1 123 548 

075 Halden Fagforening 1 033 206 697 336 

144 Rakkestad Fagforening 81 0 46 35 

162 Ørje Fagforening 205 36 152 53 

436 Papirarbeidernes Forening 745 37 463 282 

437 Greåker Arbeiderforening 194 31 111 83 

445 Borregaard Jern og Metallarb.forening 257 2 96 161 

447 Cellulosearbeidernes Forening 813 80 425 388 

453 Moss Cellulose og Papirarb.forening 594 105 374 220 

482 Fagforeningen Glomma Papp 304 61 246 58 

483 Fagforeningen Samhold 220 112 68 152 

488 Håndverksarb.forening Halden 255 3 179 76 

633 Leca Fagforening 140 4 81 59 

638 Moss Bygningsarbeiderforening 378 1 255 123 

644 Glava Arbeidernes Fagforening 

Sum antall avdelinger: 18 

198 51 160 38 

Totalt region: 11 819 1 825 7 316 4 503 

Region: 02 Akershus 



035 Strømmen Jern og Metallarb.forening 383 62 158 225 

087 Kjeller Jern og Metallarb.forening 563 28 428 135 

099 Sørumsand Jern og Metall 176 2 121 55 

185 Flyarbeidernes Forening 2 429 205 2 097 332 

189 Trandum Jern og Metallarb.forening 123 2 103 20 

526 Øvre Romerike Fagforening 1 435 249 832 603 

608 Fossum Bruk Fagforening 353 86 208 145 

614 Bærum og Asker Fagforening 366 5 280 86 

617 Nedre Romerike og Follo Fagforening 518 22 334 184 

626 Eidsvoll Verk Sagarbeiderforening 


119 5 76 43 

Totalt region: 6 465 666 4 637 1 828 

Region: 03 Oslo 



001 Jern og Metall Avd. 1 Oslo 5 311 1 143 2 457 2 854 

530 Oslo og Omegn Skog og Landarb.for. 67 6 29 38 

601 Tømrer og Snekkernes Fagforening 1 230 11 895 335 

603 Oslo Bygningsarbeiderforening 1 972 27 1 267 705 

605 Rørleggernes Fagforening 688 4 572 116 

612 Isolatørenes Fagforening, Oslo 


508 32 423 85 

Totalt region: 9 776 1 223 5 643 4 133

64 

Region: 04 Hedmark 



017 Hamar Jern og Metallarb.forening 438 38 253 185 

060 Solør Jern og Metallarb.forening 126 73 98 28 

061 Elverum Jern og Metall 398 14 330 68 

071 Stange Fagforening 108 3 73 35 

103 Ringsaker Fagforening 2 034 172 1 253 781 

429 Rena Kartonarbeiderforening 162 20 52 110 

647 Glåmdal Fagforening 2 393 289 1 450 943 

650 Hamar og Omegn Fagforening 2 102 128 1 215 887 

654 Trysil Sag og Bygningsarb.forening 340 24 217 123 

668 Midt-Østerdal Sag og Trearb.forening 


74 5 51 23 

Totalt region: 8 175 766 4 992 3 183 

Region: 05 Oppland 



023 Raufoss Jern og Metallarb.forening 2 545 504 1 898 647 

054 Gjøvik Jern og Metallarb.forening 1 041 304 836 205 

107 Lillehammer Jern og Metallarb.forening 380 44 250 130 

112 Dokka Jern og Metallarb.forening 153 12 121 32 

121 Brusveen Jern og Metallarb.forening 545 191 310 235 

151 Otta Jern og Metall 54 1 53 1 

156 Midt-Gudbrandsdal Fagforening 213 43 148 65 

157 Vågå Jern og Metall 73 23 67 6 

331 Lillehammer Bekledningsarb.forening 122 63 82 40 

353 Brandbu Skotøyarbeiderforening 92 71 61 31 

360 Skreia Tekstilarbeiderforening 67 41 38 29 


674 Harestua Sag og Høvleriarb.forening 36 3 17 19 

678 Hunton Arbeiderforening 


124 7 67 57 

Totalt region: 8 259 1 522 5 778 2 481 

Region: 06 Buskerud 



030 Drammen Jern og Metallarb.forening 2 127 304 1 191 936 

043 Modum Jern og Metallarb.forening 72 3 50 22 

046 Eiker Jern og Metall 227 18 158 69 

095 Kongsberg Fagforening 2 148 434 1 524 624 

096 Hvalsmoen 32 0 17 15 

102 Øvre Buskerud Fagforening 1 575 219 1 096 479 

105 Modum Støperiarbeiderforening 123 11 103 20 

164 Modum Fagforening 324 148 237 87 

426 Tofte og Hurum Fagforening 499 89 326 173 

431 Viul Bruks Arbeiderforening 132 41 99 33 

441 Sunland Papirarbeiderforening 273 80 117 156 

457 Hellefoss Fagforening 130 4 91 39 

462 Geithus Fagforening 139 44 109 30 

468 Follum Bruks Arbeiderforening 693 58 459 234 

681 Drammen og Omland Bygn.arb.forening 787 15 543 244 

683 Eggedal Bygg- og Trearb.forening 


185 81 131 54 

Totalt region: 9 466 1 549 6 251 3 215

65 

Region: 07 Vestfold 



034 Søndre Vestfold Fagforening 1 873 160 1 117 756 

047 Eidsfoss Jern og Metallarb.forening 25 2 8 17 

050 Horten Fagforening 1 015 159 469 546 

067 Tønsberg Jern og Metallarb.forening 1 458 203 705 753 

111 Holmestrand Jern og Metallarb.forening 839 162 514 325 

140 Svelvik Fagforening 193 96 111 82 

450 Sande Paper Mills Fagforening 90 8 42 48 

545 Farris Skog og Landarb.forening 63 15 26 37 

692 Bygg- og Steinarbeiderforeningen 1 486 22 1 096 390 

699 Haslestad Bruk Fagforening 


47 2 35 12 

Totalt region: 7 089 829 4 123 2 966 

Region: 08 Telemark 



039 Grenland Jern og Metallarb.forening 1 783 193 1 379 404 

055 Kragerø Jern og Metallarb.forening 526 61 340 186 

101 Bamble Jern og Metallarb.forening 385 2 282 103 

227 Midt-Telemark Fagforening 535 57 364 171 

434 Union 459 44 275 184 

708 Grenland Bygningsarb.forening 1 738 36 1 394 344 

710 Øvre Telemark Fagforening 


956 308 633 323 

Totalt region: 6 382 701 4 667 1 715 

Region: 09 Aust-Agder 



003 Birkeland og Omegn Fagforening 343 97 296 47 

018 Avd. 018 Fellesforbundet 689 14 538 151 

079 Arendal Jern og Metallarb.forening 1 433 444 1 029 404 

141 Risør og Omegn Fagforening 601 104 448 153 

727 Nidarå Sagarbeiderforening 


81 4 71 10 

Totalt region: 3 147 663 2 382 765 

Region: 10 Vest-Agder 



038 Kristiansand Jern og Metallarb.forening 932 223 523 409 

058 Mandal Fagforening 1 026 110 697 329 

082 Søgne Jern og Metallarb.forening 133 6 103 30 

106 Flekkefjord Fagforening 388 16 297 91 

194 Lista Jern og Metallarb.forening 459 52 446 13 

198 Kvinesdal Fagforening 127 6 98 29 

224 Kristiansand Støperiarb.forening 225 7 173 52 

470 Hunsfos Arbeiderforening 457 63 209 248 

723 Lista, Farsund og Omegn Bygn.forening 87 3 74 13 

724 Wallboard Fagforening 149 9 109 40 

726 Kristiansand Bygningsarb.forening 1 007 55 836 171 

821 Lyngdal Fagforening 


291 80 254 37 

Totalt region: 5 281 630 3 819 1 462

66 

Region: 11 Rogaland 



025 Avd. 25 Fellesforbundet 3 635 200 2 601 1 034 

044 Sandnes og Omegn Fagforening 2 032 525 1 186 846 


078 Bryne Fagforening 397 39 268 129 

091 Kverneland/Nærbø Jern og Metall 955 106 748 207 

176 Egersund Jern og Metall 496 61 407 89 

279 Dalane Fagforening 605 180 502 103 

730 Avd. 730 – Fellesforbundet 


1 487 23 1 210 277 

Totalt region: 12 222 1 255 8 949 3 273 

Region: 12 Hordaland 



005 Avd. 5 – Fellesforbundet 5 112 774 3 159 1 953 

015 Blikvalseverkets Fagforening 415 13 258 157 

064 Folgefonn Fagforening 828 126 701 127 

069 Avd. 69 – Fellesforbundet 1 489 421 976 513 

100 Marinestasjonenes Fagforening 523 14 326 197 

117 Bømlo Fagforening 610 107 497 113 

118 Avd. 118 – Fellesforbundet 2 294 214 1 683 611 

290 Dale Tekstilarbeiderforening 458 275 203 255 

741 Odda Bygningsarb.forening 97 3 81 16 

745 Os Bygningsarb.forening 132 22 112 20 

747 Unionen Fagforening 2 210 74 1 646 564 

750 Rørleggersvennenes Fagforening 300 4 244 56 

751 Tømrernes Fagforening 


636 6 512 124 

Totalt region: 15 104 2 053 10 398 4 706 

Region: 14 Sogn og Fjordane 



019 Hyen Jern og Metall 17 0 17 0 

051 Stryn Fagforening 222 21 207 15 

139 Askvoll Fagforening 117 12 67 50 

161 Vik Fagforening 143 28 100 43 

163 Selje og Vågsøy Fagforening 198 23 187 11 

165 Førde og Omland Fagforening 347 28 253 94 

168 Ytre Sogn Fagforening 228 20 201 27 

173 Indre Sogn Fagforening 236 6 209 27 

174 Årdal Fagforening 131 15 122 9 

178 Eid Fagforening 144 37 118 26 

180 Florø Jern og Metallarb.forening 584 32 489 95 

753 Gloppen Fagforening 74 14 58 16 

759 Florø og Omegn Bygningsarb.forening 100 16 83 17 

818 Utvik Bygningsarbeiderforening 


108 43 84 24 

Totalt region: 2 649 295 2 195 454

67 

Region: 15 Møre og Romsdal 



029 Søre Sunnmøre Fagforening 1 734 245 1 251 483 

031 Ålesund og Omegn Fagforening 1 251 236 876 375 

052 Vestnes og Omegn Fagforening 422 35 347 75 

065 Nordmøre Fagforening 1 749 166 1 288 461 

081 Romsdal Fagforening 1 678 297 1 209 469 

124 Haram-Sandøy Fagforening 1 064 232 881 183 

142 Sykkylven Fagforening 189 47 167 22 

203 Aukra Fagforening 


189 13 128 61 

Totalt region: 8 276 1 271 6 147 2 129 

Region: 16 Sør-Trøndelag 



012 Jern og Metallarbeidernes Forening 2 433 200 1 716 717 

028 Hommelvik og Neadal Fagforening 204 12 104 100 

080 Røros og Holtålen Fagforening 609 151 474 135 

097 Hemne Fagforening 165 16 134 31 

207 Ørlandet 78 3 56 22 

277 Gauldal Fagforening 461 97 324 137 

446 Ranheim Fagforening 400 72 212 188 

571 Fosen Fagforening 493 76 399 94 

762 Rørleggernes Forening Trondheim 317 3 208 109 

764 Malernes Forening 457 19 393 64 

765 Murersvennenes Fagforening 200 0 143 57 

766 Snekker og Tømmermennenes For. 873 2 700 173 

767 Orkdal Fagforening 76 2 56 20 

768 Trondheim Stein, Jord og Cement 869 2 607 262 

771 Oppdal-Rennebu Fagforening 87 3 60 27 

797 Meldal Fagforening 


54 0 29 25 

Totalt region: 7 776 658 5 615 2 161 

Region: 17 Nord-Trøndelag 



093 Verran og Omegn Fagforening 92 5 76 16 

108 Innherred Fagforening 1 805 111 1 452 353 

146 Namsos Fagforening 818 43 577 241 

150 Leksvik-Mosvik Fagforening 254 90 207 47 

218 Ytre Namdal Fagforening 183 9 163 20 

449 Follafoss Sliperiarb.forening 90 13 57 33 

461 Nordenfjeldske Papirarb.forening 560 4 424 136 

573 Meråker og Stjørdal Fagforening 741 103 537 204 

576 Steinkjer og Omegn Fagforening 705 61 496 209 

577 Snåsa Fagforening 48 2 32 16 

581 Namskogan Skog og Landarb.forening 57 2 34 23 

775 Namsos Sagarbeiderforening 181 9 98 83 

792 Bindalsbruket Arbeiderforening 


147 23 107 40 

Totalt region: 5 681 475 4 260 1 421

68 

Region: 18 Nordland 



053 Indre Salten Fagforening 620 87 517 103 

076 Aust-Lofoten Fagforening 185 25 152 33 

086 Sandnessjøen og Omegn Fagforening 319 19 250 69 

089 Bodø Jern og Metallarb.forening 453 17 341 112 

133 Vesterålen Fagforening 220 25 191 29 

143 Mo Jern og Metallarb.forening 2 139 265 1 274 865 

149 Mosjøen Jern og Metallarb.forening 182 4 168 14 

167 Bjerkvik Jern og Metall 151 4 122 29 

172 Ramsund Jern og Metallarb.forening 95 0 69 26 

183 Andøy Fagforening 146 7 115 31 

341 Mosjøen Tekstilarb.forening 151 54 96 55 

584 Sør-Helgeland Fagforening 57 1 52 5 

787 Salten Bygningsarb.forening 682 11 549 133 

788 Vefsna Sagarbeiderforening 45 3 24 21 

789 Mosjøen Bygningsarb.forening 135 3 107 28 

790 Narvik Fagforening 317 57 241 76 

793 Vestlofoten Fagforening 166 12 130 36 

796 Rana Bygningsarbeiderforening 355 23 295 60 

798 Trofors Bygningsarb.forening 130 28 79 51 

804 Vesterålen Bygningsarb.forening 178 3 130 48 

827 Hattfjelldal Bygningsarb.forening 


66 2 46 20 

Totalt region: 6 792 650 4 948 1 844 

Region: 19 Troms/Finnmark 



059 Harstad Jern og Metall 482 20 320 162 

074 Tromsø Jern og Metallarb.forening 531 41 446 85 

138 Salangen Jern og Metallarb.forening 42 1 35 7 

181 Indre Troms Fagforening 239 7 206 33 

192 Grovfjord 32 0 21 11 

197 Finnsnes Jern og Metallarb.forening 222 90 144 78 

226 Varanger Fagforening 184 6 150 34 

229 Nordvaranger Fagforening 79 13 68 11 

234 Skjervøy Jern og Metall 20 2 16 4 

799 Tromsø Bygningsarb.forening 807 14 642 165 

800 Harstad Bygningsarb.forening 220 4 154 66 

801 Midt-Troms Bygningsarb.forening 188 6 135 53 

802 Sandstrand Bygningsarb.forening 23 0 19 4 

808 Alta Fagforening 306 30 250 56 

835 Hammerfest Fagforening 


226 26 172 54 

Totalt region: 3 601 260 2 778 823

KURSVIRKSOMHETEN 

Forbundets sentrale kursvirksomhet 

228 medlemmer har gjennomgått sentrale kurs i 

forbundets regi, fordelt på følgende kurs: 

1. kvartal: Regnskap – EDB. 

Lokale veiledere i ny modell – 3 dager 

– 2 kurs. 

Faglig ungdomskurs. 

Regnskap/revisjon – manuelt. 

2. kvartal: Faglig/politisk kurs. 

Rekruttering – 3 dager – 2 kurs. 

Lagbaser/plasstillitsvalgte i 

byggfagene. 

Medlemshandtering FANE2. 

3. kvartal: Lagbaser/plasstillitsvalgte. 

Europeisk arbeidsliv i utvikling. 

4. kvartal: Medlemshandtering FANE2. 

Tillitsvalgte i AMB. 

Faglig ungdomskurs. 

Lønn EDB-basert. 

Studieleder/studietillitsvalgte. 

Tillitsvalgte i jordbruk- og 

gartnerinæringene. 

Kompetanseheving i bedriften – 3 

dager. 

Avdelingskasserere. 

Medlemmenes deltakelse på sentrale kurs i regi av 

forbundet: 

Søkere Stipend Deltatt 

1. kvartal 120 108 88 

2. kvartal 89 58 55 

3. kvartal 16 16 15 

4. kvartal 89 85 70 

Til sammen 314 267 228 

Følgende kurs ble avlyst i 2003: 

1. kvartal: Regnskap/revisjon – manuelt. 

2. kvartal: Lagbaser/plasstillitsvalgte i 

byggfagene. 

3. kvartal: Lagbaser/plasstillitsvalgte. 

4. kvartal: Lønn EDB-basert. 

Avdelingskasserere. 

I alt 5 av de sentrale kursene ble avlyst. 

69 

AOF-kurs, MoTo og Sørmarka 

Medlemmenes deltakelse på kurs utenom de 

sentralt arrangerte av forbundet, fordeler seg som 

følger: 

AOF-kurs: Søkere Stipend Deltatt 

1. kvartal 9 8 8 

2. kvartal 80 98 84 

3. kvartal 1 1 10 

4. kvartal 15 5 9 

Til sammen 105 112 179 

Sørmarka: Søkere Stipend Deltatt 

1. kvartal 31 29 20 

2. kvartal 24 18 17 

3. kvartal 13 13 5 

4. kvartal 22 22 21 

Til sammen 90 82 63 

MoTo: 

Antall Antall 

Emne 

kurs: deltakere: 

Medlems - og tillitsvalgtopplæring 

13 115 

Møtet er satt 3 20 

Forhandlinger 1 19 

Tillitsvalgt i omstilling 2 12 

Lover og avtaler 10 77 

Ansettelser/oppsigelser 1 18 

Til sammen 30 261 

Gjennom året har 509 medlemmer/tillitsvalgte søkt 

på kurs arrangert av Fellesforbundet, AOF og 

Sørmarka. 461 er tildelt stipend, og 470 har deltatt. 

I tillegg har AOF kjørt 30 moduler innen MoTo, og 

av Fellesforbundets medlemmer har 261 deltatt med 

stipend fra forbundet. 

Konferanser 

Det ble arrangert flere konferanser for tillitsvalgte/medlemmer 

med spesielle oppgaver: 

Ungdomskonferanse 16.–19. januar 29 delt. 

Organisasjonsarbeider 5.–7 februar 43 delt. 

Veilederkonferanse 17.–19. september 26 delt. 

Studieansvarlige og AOF-instruktører 

27.–29. august 

44 delt.

Forbundets lokale kursvirksomhet 

Den lokale kursvirksomheten som omfatter korte 

kurs og konferanser, er i sin helhet overført til dis - 

triktssekretærene. De har ansvaret for godkjenning 

og eventuelle avslag av de lokale kursene, både når 

det gjelder kortkurs etter ønske fra avdelinger/regioner, 

og tildeling/gjennomføring av styrte kurs, 

finansiert av ekstramidler. 

I 2003 er det gjennomført 246 tiltak lokalt og regionalt 

med 4 060 deltakere, fordelt slik: 

Region Tiltak Studietimer 

Deltakere 

Østfold 20 227 391 

Akershus 8 137 119 

Oslo 15 245 321 

Hedmark 15 170 217 

Oppland 8 89 128 

Buskerud 15 225 210 

Vestfold 13 153 216 

Telemark 11 183 295 

Aust-Agder 6 76 34 

Vest-Agder 12 187 172 

Rogaland 20 340 321 

Hordaland 19 276 341 

Sogn og Fjordane 4 61 78 

Møre og Romsdal 14 147 239 

Sør-Trøndelag 19 171 367 

Nord-Trøndelag 14 163 227 

Nordland 18 162 221 

Troms/Finnmark 15 130 163 

Til sammen 246 3 142 4 060 

Nordisk og internasjonalt studiesamarbeid 

Forbundet har også i 2003 deltatt på de nordiske 

samarbeidskursene. 

Nordisk-tysk seminar – Metall – ble arrangert på 

Thorbjørnrud Hotell 7.–9. april med 5 deltakere fra 


Nordisk-tysk tillitsvalgtkurs – Metall – ble 

arrangert i Berlin 23.–29. august med 8 deltakere. 

Nordisk tillitsvalgtkurs – Metall – ble avholdt i 

Finland 8.–14. november med 7 deltakere fra 


Nordisk-tysk årsmøte for studiesekretærer – ble 

avholdt på Skåvsjöholm, Sverige 24.–25. november 

med 2 deltakere fra forbundet. 

Nordisk kurs for tillitsvalgte – Bekledning – ble 

avholdt i Norge på Thorbjørnrud Hotell 6.–12. 

september med 9 deltakere fra forbundet. 

70 

Flere av våre medlemmer har deltatt på nordiske og 

internasjonale konferanser i 2003: 

− FFCs sommerskole i Kiiljava – Finland, 5.–13. 

juni med 4 deltakere fra forbundet. 

− Genèveskolen ble holdt 25. mai – 20. juni med 

1 deltaker fra forbundet. 

− Yorkshire -skolen ble holdt 2.–15. november 

med 32 deltakere fra forbundet. 

− Nordisk kurs om EU-introduksjon ble holdt i 

Luxembourg 22.–28. november med 4 

deltakere. 

Bistandsprosjekt Russisk Metallarbeiderforbund 

(EWU) 

Dette er et prosjekt som baserer seg på samarbeid 

med EWU og IMF. Prosjektet dreier seg om opplæring 

av en gruppe tillitsvalgte og går over en treårsperiode 

(2003, 2004 og 2005) med 2 seminarer 

pr. år. 

Det ble avholdt 2 seminarer i 2003. Det første ble 

avholdt i Moskva i tiden 25.–27. mars. Hovedtemaet 

for dette seminaret var: ”Funksjonen til fagbevegelsens 

beskyttelsessystemer i en fase med 

markedsreformer”. Forbundet var representert med 

en person. 

Det andre seminaret ble avholdt i regionen Tver i 

tiden 24.–28. november med temaene: 

Læringsmetoder og gruppeprosesser, kollektive 

avtaler og tariffoppgjør. Forbundet var representert 

med 2 personer. 

I tillegg til de to seminarene, ble det avholdt et 

fellesmøte med involverte parter som har pågående 

bistandsprosjekter i Ukraina og Russland. Møtet ble 

avholdt 16. mai på IMFs hovedkontor i Genève. De 

deltagende landenes representanter la fram rapporter 

om aktiviteter og framtidige planer for sine prosjekter. 

Slike erfaringsutvekslinger er verdifullt for 

prosjektene, og møtet gjentas i 2004. 

Forbundet var representert med sin prosjekt ansvarlige 

på møtet. 

LOs utdanningsfond 

Stipend fra LOs Utdanningsfond ble i 2003 utlyst 

for 12. gang, og interessen er fortsatt meget stor. 

Det ble i 2003 innvilget totalt 2 711 stipend. 

Stipendet er uendret fra siste år og er kr 12 000,- for 

helårsutdanning, og inntil kr 8 000,- for kortere 

utdanning.

Fellesforbundet er det forbundet som har flest 

søkere i 2003. I alt 1 192 medlemmer fikk til 

sammen utbetalt kr 9 593 270,-. 

Ringsaker Folkehøgskole 

Fellesforbundet gir stipend til deltakere på Ringsaker 

Folkehøgskole dersom en av foreldrene er 

organisert i forbundet. 

For skoleåret 2002/2003 ga forbundet stipend til 2 

deltakere. 

INFORMASJONSARBEIDET 

Trykking 

Også i 2003 har forbundet fornyet en del av sitt 

brosjyremateriell, og blant annet tilført det en ny 

design. En ny brosjyre som forteller medlemmer 

hvordan man skal lære seg å bruke Internett, ble 

sendt ut til alle medlemmer som et vedlegg til 

Magasinet for fagorganiserte. Den sendes automatisk 

til alle nye medlemmer. Det er også utviklet 

en egen brosjyre om aksjonen ”Et mer inkluderende 

arbeidsliv”. For øvrig har det blitt foretatt opptrykk 

og revisjon av eksisterende brosjyrer. 

Nyhetsbrev til avdelingene 

De elektroniske nyhetsbrevene til avdelingene 

fortsatte i 2003. I alt ble det sendt ut 14 nyhetsbrev. 

Telefonkonferanser 

Det ble i 2003 holdt regelmessige telefonkonferanser 

med forbundets distriktskontorer. Mange av 

distriktskontorene har også startet regelmessige 

telefonkonferanser med avdelingene. 

Tillitsvalgte 

Det ble produsert sju utgaver av bladet ”Tillitsvalgt 

i Fellesforbundet”, et enkelt blad som er spesielt 

laget med tanke på tillitsvalgte i regioner, avdelinger 

og klubber. Bladet er på fire sider. Bladet og 

de fleste sakene ble også lagt ut på forbundets 

hjemmeside. 

Internett 

Det ble registrert økt bruk av forbundets internettsider 

www.fellesforbundet.no i 2003. En rekke avdelinger 

og en del regioner har nå tatt i bruk muligheten 

for å ha egne sider på Internett. Målet er at 

sidene skal oppdateres jevnlig, helst hver virkedag. 

Tekst-tv 

Forbundet hadde også i 2003 egen side på tekst-tv. 

Kontrakten med NRK1 gikk ut ved årsskiftet og 

kontrakten er ikke fornyet. 

71 

Landsmøtet 2003 

Mye av informasjonsvirksomh eten var knyttet opp 

mot landsmøtet høsten 2003. Motto for landsmøtet 

var ”Frihet i fellesskap”. Det ble laget et eget landsmøtedesign 

som ble benyttet på alle trykksaker som 

ble produsert, og i selve landsmøtesalen. 

På forbundets internettside var det fram mot landsmøtet 

mulighet til å delta i en nettdebatt om temaene 

for landsmøtet. Den dagen landsmøtet startet, 

fikk internettleserne automatisk opp landsmøtesidene 

når de gikk inn på forbundets vanlige hjemmeside. 

På den måten ble leserne tvunget til å se på 

landsmøtesiden. 

Det ble fortløpende laget nyhetsartikler under hele 

landsmøtet. Nyhetssakene ble kombinert med fakta- 

og bakgrunnsinformasjon. Også Tekst-tv på NRK1 

ble benyttet for å informere om landsmøtet, og det 

ble gitt ut en egen landsmøteavis som ble utdelt til 

samtlige delegater. 

Det ble arrangert tre profileringsseminarer i forkant 

av landsmøtet. Under disse ble LOs ledelse, LOs 

distriktssekretærer og pressen orientert om innholdet 

i landsmøtet. Det blir vanskeligere og vanskeligere 

å få medieoppmerksomhet under et landsmøte. 

Likevel kan en slå fast at pressedekningen 

var god. Det ble registrert 48 oppslag i riksavisene, 

11 oppslag i radio, seks i fjernsyn og ca. 50 oppslag 

i nettaviser. I tillegg kommer flere oppslag i lokalaviser 

landet over. 

I forbindelse med landsmøtet presenterte Opinion 

AS en undersøkelse laget blant forbundets medlemmer. 

Undersøkelsen grep fatt i om medlemmene 

hadde opplevd ledighet, permisjoner osv. 

Profileringsartikler 

Det er utviklet en internettside som gjør det enklere 

å bestille profileringsartikler over nett. Det er firma - 

et AS Pelion som driver salg av profileringsartikler. 

Systemet er nå slik at alle organisasjonsenheter 

eller enkeltmedlemmer bestiller varer direkte fra 

dette firmaet. 

Mediek ontakt 

Kontakten med pressen var meget god også i 2003, 

men var preget av at det ikke var noe hovedtariffoppgjør. 

Det ble sendt ut en rekke pressemeldinger, 

og forbundet har hatt direktekontakt i forbindelse 

med enkeltoppslag. Om pressen og landsmøtet, se 

eget avsnitt om dette.

Andre aktiviteter 

Det ble i 2003 produsert en almanakk som ble 

bestilt og kjøpt av avdelinger, regioner og noen 

klubber. 

I forbindelse med kommunevalgkampen 2003, ble 

det laget en egen plakat, og ellers produsert informasjonsmateriell. 

MEDLEMSFORSIKRINGER 

Lofavør Grunnforsikring – Liv 

Forsikringen gjelder alle forbundets medlemmer 

med familie, med unntak av elev- og studentmedlemmer. 

Det har ikke vært endringer i vilkårene. 

Premien er uendret kr 121,-. 

Lofavør Kollektiv Hjem 

Forsikringen omfatter alle forbundets medlemmer 

med unntak av elevmedlemmer og 3 238 reserverte. 

Premien for året var kr 684,-. Skadeprosenten er 

stabil i forhold til 2002 og ligger på 85,5%. 

Lofavør Fritidsforsikring 

Forsikringen gjelder alle medlemmer inntil fylte 70 

år. Unntatt er elev- og studentmedlemmer, samt 

medlemmer som er til førstegangs militær-/siviltjeneste. 

Premien dekkes av avkastningen av det tidligere 

sykelønnsfondet mellom NAF (NHO) og LO. 

Forbundet betalte premien for våre 1 606 medlemmer 

i offentlig sektor med kr 53,-. 

FERIE- OG FRITIDSEIENDOMMER 

Fellesforbundet eier to ferie- og fritidseiendommer 

med bygninger som leies ut til medlemmene. Disse 

eiendommene er ”Sølenvika” og ”Sjøbad”. I tillegg 

leier forbundet ei rorbu i Lofoten som også stilles 

til disposisjon for interesserte medlemmer. Fellesforbundet 

har to landeiendommer uten bebyggelse 

og noen teiger som gjenstår i forbundets eie etter 

salg av eiendommen ”Bjørkåsen” i Sør-Fron. 

Brente I og II, Hvaler kommune 

Eiendommene Brente I og Brente II er på ca. 400 

mål og ligger i Hvaler kommune. For eiendommene 

er det nedlagt byggeforbud i henhold til strandloven, 

slik at de ikke kan benyttes til bygningsmessige 

formål i nærmeste framtid. Hva som kan være aktuelt 

på sikt, må avklares med Hvaler kommune og 

fylkeskommunale myndigheter i Østfold. 

72 

Sjøbad 

Eiendommen ”Sjøbad” er et halvannen etasjes hus 

som ligger i tilknytning til Brente I og II, helt nede i 

strandområdet i Skjelsbusund. Huset er velutstyrt 

med plass til 5-6 personer. Leietakerene disponerer 

2 båter. Eiendommen har vært gjenstand for omfattende 

renoveringsarbeider og ble i 2002 tilknyttet 

offentlig vann- og avløpsnett. Sjøbad er uten sammenligning 

forbundets mest populære feriested, og 

var i 2003 fullt belagt hele sommersesongen. 

Sølenvika, Rendalen kommune 

Eiendommen er på ca. 300 mål, har en stor hovedhytte 

og fem mindre som alle benyttes til utleie, 

samt uthus og naust. Hver hytte har båt til disposisjon 

og det er fiskerett i området. Det har i løpet 

av året blitt utført ordinært vedlikehold av eiendommens 

tilsynspersoner. Også Sølenvika er godt 

etterspurt blant Fellesforbundets medlemmer. 

Foruten om sommeren skjer det også noe utleie 

vinterstid. 

Strandskog, Kragerø kommune 

Eiendommen er på ca. 50 mål, men har ingen bebyggelse. 

Reguleringsbestemmelsene gjør at eiendommen 

i dag ikke kan bebygges. Dette gjør den 

også vanskelig å selge. 

Rorbu i Lofoten 

I april 2001 vedtok forbundsstyret å leie rorbu i 

Kræmmervika på Ballstad i Lofoten som erstatning 

for ferieeiendommen ”Finnjord” i Steigen, som da 

var solgt. Rorbua som har navnet ”Foksen”, er en 

del av ferie- og fritidsanlegget ”Kræmmervika 

Rorbuer” som i alt omfatter 25 rorbuer, pub, 

restaurant og konferansesenter. Rorbua er oppført 

før 1880, men er nyrestaurert med både bad og 

toalett. Den har sengeplass til 8 personer. Den 

første utleiesesongen (august 2001 til august 2002) 

ble gjennomført som prøveprosjekt. Pga. betydelig 

medlemsinteresse er leieforholdet gjort permanent – 

foreløpig med forlengelse av årlig leiekontrakt.

NÆRINGSPOLITISK 

ARBEID 

Teknologiindustrien 

Omsetning og eksport 

Teknologiindustrien mistet 10% omsetning fra 

2002 til 2003. Innenlands markedssvikt sto for 

hovedtyngden av tilbakeslaget. Omsetningssvikten 

vises i samtlige bransjer, men det er skipsverftene 

og skipsutstyrsbransjen som trekker vekstratene 

ned. Teknologiindustrien har måttet leve med 

kraftige svingninger i omsetningen de siste 10 år. 

Eksporten falt med 5% i 2003 og situasjonen ved 

skipsverftene og maskinindustrien bidro sterkt til 

dette. Offshoreindustrien bidrar i positiv retning. 

Over tid kan vi se at eksportomsetningen blir stadig 

viktigere for teknologiindustrien. Norsk teknologiindustri 

opererer ofte i nisjemarkeder for å tilfredsstille 

spesielle kundebehov. Her er også pris viktig, 

men ikke nødvendigvis den eneste avgjørende 

faktoren. 

Den sterke norske krona må ta mye av skylda for 

tilbakeslaget i 2003, som har gitt utenlandske 

bedrifter store konkurransefordeler overfor norsk 

industri. En svekkelse av den norske krona og et 

historisk lavt rentenivå, samt moderat mellomoppgjør 

i 2003 gjør at forventningene framover er 

svakt positive. 

Sysselsettingssituasjonen 

Teknologiindustrien mistet i 2003 ca. 9 500 ansatte 

og det forventes også en lavere sysselsetting i 2004. 

Sysselsettingssituasjonen innenfor denne industrien 

har ikke vært så dårlig siden tidlig på 90-tallet. 

Kvalifisert arbeidskraft har som en følge av dette 

vært lettere tilgjengelig, men situasjonen på lærlingsektoren 

er urovekkende. Den kan synes som 

om bedriftene er lite villige til å ta inn lærlinger. 

Dette er negativt for framtidig kompetanseutvikling, 

og påvirker klart interessen fra ungdom til å 

skaffe seg utdanning innenfor teknologiindustrien. 

Både permitteringer og oppsigelser har vært dagligdags 

for mange av våre tillitsvalgte. 

Ordresituasjonen 

Både offshore/leverandørindustrien og verft som 

bygger og vedlikeholder skip har hatt store prob- 

73 

lemer det siste året. For offshore/leverandørindustrien 

er utsiktene gode fram til 2006. For skipsindustrien 

ser det ikke like lyst ut. I 2003 har ordretilgangen 

for skipsverftene vært så nær et bunnivå 

som mulig. Skipsverftene har mange underleverandører 

som også blir rammet når verftene mangler 

oppdrag. Ordretilgangen for 2003 har vært på 

knappe 3 milliarder kroner for skipsverftene. Dette 

er langt under normal kapasitet som minst må være 

10–11 milliarder. 

Rammebetingelser 

Både Fellesforbundet og bransjeorganisasjonene 

arbeider både lokalt og sentralt for å forbedre teknologiindustriens 

rammevilkår. For forbundet er det 

viktig at norske bedrifter er konkurransedyktige, og 

det er derfor viktig at vårt regelverk er mest mulig 

likt EUs regelverk. Det har også vært viktig å få til 

investeringer og kompetanseoppbygging i den 

skarpe konkurransen som er i dag. 

Norge innførte igjen skipsbyggerstøtte for container-, 

produkt- og kjemikalieskip i 2003 etter at 

EU innførte det samme. Permitteringsreglene ble 

endret i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. 

Arbeidsgiver må betale for de 10 første dagene av 

en permittering, mot 3 tidligere. Dette vil nok medføre 

flere oppsigelser enn permitteringer framover. 

Tallene er hentet fra TBLs konjunkturrapport for 

2004. 

Tekoindustrien 

Produksjon av tekovarer 

Norsk produksjon av tekstil- og bekledningsvarer 

falt med 13,5% fra NOK 5,7 mrd i 2002. Produksjonsutvikling 

føyer seg inn i en stadig nedadgående 

trend, og det er det sjette året på rad det kan 

registreres en reduksjon i norsk tekoproduksjon. 

Fortsatt finnes det enkeltbedrifter innenfor flere 

deler av tekoindustrien som viser gode resultater i 

2003, noe den gode vinteren bidro til. 

Handelspolitiske endringer i 2003 

Norge er nå et av de land i verden med det mest 

liberale handelsregime for tekovarer. Alle kvoter på 

import av tekstil- og bekledningsvarer er avviklet. 

Fram til 1.1.2005 vil Norge fortsette den tollmessige 

nedtrappingen i henhold til våre WTO-forpliktelser. 

Tollnivået inn til Norge er allerede nå på et 

meget lavt nivå, og godt under EUs nivå.

På arbeidsgiversiden har TBL Teko også i 2003 

arbeidet aktivt for å endre de Pan Europeiske opprinnelsesreglene 

for tekovarer. Dette er viktig for å 

sikre bl.a. norsk eksport av metervarer til konfeksjonsindustrien 

i forbindelse med at denne flyttes til 

land med lavere produksjonskostnader. Det forventes 

at EU-kommisjonen om kort tid fremmer forslag 

om revisjon av alle opprinnelsesregler gjennom et 

”Green paper”. I den forbindelse vil det også kunne 

skje endringer hva angår tolkningen av ”trykke regelen” 

som kan medføre kostnadsmessige ulemper 

for norske produsenter. 

Miljøvennlige tekstiler og klær 

Med utgangspunkt i at Forsvaret kjøpte uniformer i 

Kina, hvor miljøkravene var lavere enn de krav som 

stilles til aktuelle norske uniformsprodusenter, og 

den undersøkelse av produksjonsforholdene i Kina 

som TBL Teko fikk utført i 2000, ble det tatt initia - 

tiv til å få etablert aktiviteter for innkjøp av miljøvennlige 

tekstiler og klær. 

Sekretariatet for dette arbeidet er lagt til GRIP, og 

en lang rekke organisasjoner, inklusiv Fellesforbundet, 

knyttet seg til arbeidet, både ideelle organisasjoner 

og kommersielle. Det er utarbeidet en handlingsplan 

med et bredt spekter av aktiviteter. 

Aktivitetene og deltakerne er delt opp i tre arbeidsgrupper: 

varehandelsgruppen, kontraktsmarkedsgruppen 

og kjemikaliegruppen. Det er gjennomført 

flere seminarer og workshops, og det er søkt 

Miljøverndepartementet om støtte. 

Papirindustrien/treforedling 

Den sterke norske krona skapte store problemer i 

bransjen. Eksportindustrien generelt slet i 2003. 

Hurum Papirfabrikk som i 2002 innstilte driften, 

kom i gang igjen med en maskin. Arbeidsstyrken 

ble halvert. Det er håp om at aktiviteten skal utvides. 

Så godt som alle bedriftene reduserte mannskapene 

fortløpende. Norske Skog arbeidet videre 

med sitt nedbemanningsprogram ”improvement” 

som har som mål å redusere arbeidsstyrken med 15 

prosent på alle enheter de eier i hele verden, uansett 

fortjeneste. På slutten av året 2003 kunne det se ut 

som de ville klare nedbemanningen uten direkte 

oppsigelser. Prosessen var en sterk belastning på 

ansatte og tillitsvalgte. 

Alle de store bedriftene har tegnet IA-avtale. 

Korttidsfraværet har ikke vært noe problem. 

Langtidssykefraværet har gått noe med. Den store 

konflikten har vært i forbindelse med å legge 

74 

forholdene til rette for eldre arbeidstakere for å bli 

opp mot 57 år eller å tilby pakke for å få ned antall 

ansatte. AFP kombinert med ”pakke” fra bedriftene 

er i sterkt motsetningsforhold til intensjonen i IAavtalen. 

Outsourcing er en trend i industrien. Hunsfoss 

fabrikker skilte ut sin vedlike holdsavdeling. Avdelingen 

ble overtatt av ABB som skulle sikre Hunsfoss 

vedlikehold og ta andre oppdrag i tillegg. Både 

ABB og Hunsfoss skulle tjene penger på dette. I 

2003 ga ABB opp og Hunsfoss måtte igjen oppbemanne 

vedlikeholdsavdelingen sin. Ca. halvparten 

ble tilbakeført fra ABB. 

Union fikk kniven på strupen i 2003. Norske Skog 

ville legge ned. Med et godt samarbeid kom en like - 

vel fram til at Union ved å nedbemanne noe og 

legge om produksjonen av bokpapir, skulle få en ny 

sjanse. I Grenlandsområdet har 7 konsern utredet et 

industricluster for samarbeid på vedlikeholdssiden 

med utgangspunkt i å samle vedlikeholdsavdelingene 

i en virksomhet. På slutten av 2003 sluttet 

Union seg til Hydro Business Partner, hvor det nå 

er 4 av 7 som har sluttet seg til. 

Fly 

Flybransjen har opplevd stor usikkerhet i forbindelse 

med store endringer i perioden. Det har vært 

store omstruktureringer i norsk/internasjonal luftfart 

med oppkjøp og nye aktører i bransjen. Fellesforbundet 

har gjennom LOs juridiske avdeling tatt ut 

stevning mot SAS og Braathens ASA. Det er ca. 

160 medlemmer i Braathens ASA som ble berørt i 

forbindelse med stevningen mot SAS, vedrørende 

SAS sitt oppkjøp og overtagelse av Braathens ASA. 

Bilbransjen 

Billakkering og bilskadeverkstedene har også dette 

året sett under ett hatt en tilfredsstillende arbeidstilgang 

som en konsekvens av det gode skademarkedet. 

Gruppeunntaket med de nye bilforhandlerkontraktene 

er satt ut i livet og de nye rettighetene for bl.a. 

frittstående verksteder og reservedels leverandører. 

Dette vil skjerpe konkurransesituasjonen i ettermarkedet 

og mulig påvirke strukturen i markedet. Det 

har blitt arbeidet med og ferdigstilt en IA-brosjyre 

som er sendt ut til alle tillitsvalgte samt til ledelse i 

tariffbundne bedrifter.

SAMFUNNSPOLITISK 

ARBEID 

FAGLIG/POLITISK ARBEID 

Forbundets faglig/politiske arbeid var i 2003 særlig 

konsentrert om valgkampen foran kommune- og 

fylkestingsvalget og å påvirke de politiske miljøene 

i aktuelle saker. Påvirkningsarbeidet skjedde særlig 

i næringspolitiske spørsmål og for å få tiltak for økt 

sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Den høye 

kronekursen og den høye renta var blant de 

spørsmål som opptok forbundet mest. Det ble også 

lagt ned et betydelig arbeid i forbindelse med det 

reviderte nasjonalbudsjettet for 2003 og forslaget til 

statsbudsjett for 2004. 

I forbindelse med forbundets faglig/politiske engasjement 

ble det arrangert et faglig/politisk kurs på 

Thorbjørnrud Hotell. Det var stor interesse for 

kurset i alle regioner. Det er registrert en økende 

interesse for faglig/politisk arbeid. 

Forbundets ledelse var engasjert som talere 1. mai. 

Representantskapet bevilget 1,5 millioner kroner til 

valgkampen foran kommune- og fylkestingsvalget. 

1 million kroner ble bevilget til Det norske Arbeiderpartis 

valgkamp, mens 500 000 kroner ble bevilget 

til egne valgkamptiltak og tiltak i regi av 

forbundets avdelinger og regioner. Hver region 

kunne søke om inntil 25 000 kroner til valgkamp - 

tiltak. Det var forutsatt at regionen selv stilte like 

mye til disposisjon. De fleste av regionene benyttet 

seg av denne anledningen. Det ble også utarbeidet 

en argumentsamling til bruk av forbundets tillitsvalgte 

under valgkampen. 

I valgkampen deltok forbundets ledelse i en rekke 

arrangementer rundt i landet. Også en rekke av 

forbundets lokale tillitsvalgte deltok i valgkampen. 

På landsmøtet ble det vedtatt en uttalelse om den 

politiske situasjonen som konkluderer med at det er 

behov for en ny politisk kurs. I uttalelsen heter det 

bl.a.: 

”Vi treng ein politikk som legg vekt på sysselsetjing, 

næringsutvikling og tiltak for eit meir seriøst 

arbeidsliv, og forsvar av velferdsstaten. Ein politikk 

som står for ein annan kurs enn Regjeringa sin 

passive næringspolitikk og sin aktive arbeidsmarknadspolitikk 

for liberalisering. Landsmøtet går 

75 

inn for at Fellesforbundet skal arbeida aktivt fram 

mot stortingsvalet 2005 for eit anna politisk fleirtal 

enn det vi har i dag.” 

ENERGI OG MILJØ 

Den viktigste høringssaken for Fellesforbundet i 

2003 var høringen ”Rent og rikt hav”, som handler 

om behovet for å balansere næringsinteressene 

knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet 

innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. 

Forbundet har deltatt i en arbeidsgruppe i LO Industri, 

som utarbeidet høringssvar. Forbundet deltok 

også i høringen da Stortingets energi- og miljøkomité 

behandlet saken. 

Eksisterende og potensielle konfliktområder mellom 

brukerne av havet og miljøinteressene er slik at 

de gir et godt grunnlag for fortsatt sameksistens. 

Det er samt idig områder som blir krevende, kanskje 

særlig knyttet til spørsmålet om arealbruk, men 

også risiko for utslipp fra petro leumsvirksomhet og 

fra skipstransport. I høringssvaret ble det derfor lagt 

vekt på at det bør arbeides for en konstruktiv dialog 

mellom de involverte næringer (olje/gass, fiskeri, 

havbruk og skipsfart), forvaltningen og miljø bevegelsen, 

og med mål om å sikre sameksistens innenfor 

rammen av optimal ressursutnyttelse, uten at dette 

skal gå på bekostning av miljøet. 

Behovet for oljeleting og virksomhet i Barentshavet 

ble understreket, og det ble gjort klart at vi støtter 

opp om ambisjonen om ”nullutslipp”. I høringssvaret 

ble det også pekt på behovet for beredskap 

og overvåkning av kystlinjen. 

Forbundet har deltatt i et prosjekt i Treforedlingsindustriens 

Bransjeforening – som utarbeidet en 

databok om klimagassutslipp fra treforedlingsindustrien. 

Prosjektet skulle verifisere historiske utslippstall, 

bedømme prognose for 2005-2007 samt 

kartlegge reduksjonspotensialet for klimagassutslipp 

i treforedlingsindustrien. Det norske Veritas/ 

SINTEF i samarbeid med Kjelforeningen - Norsk 

Energi ble engasjert i gjennomføringen av prosjektet. 

Bakgrunnen for iverksettelse av prosjektet er at det 

har vist seg at det kvotehandelssystemet som er 

foreslått av Stortinget ikke er tilpasset det systemet 

som EUs miljøvernministre er enige om å gjennomføre. 

Treforedlingsindustrien inngår i EUs kvotehandelsdirektiv, 

men holdes utenfor i det norske, 

fordi treforedling betaler (halv) CO2-avgift. Både

Fellesforbundet og PIL mener norsk industri ikke 

må påføres høyere klimakostnader enn konkurrentene 

i EU. Ved å få på plass faktamateriale for tre - 

foredlingsindustrien kunne en lettere vurdere om 

ikke også treforedlingsindustrien bør inngå i norsk/ 

europeisk kvotehandel på tilsvarende vilkår som i 

EU. 

Bærekraftig utvikling er ett av fire felles prosjekter 

mellom de nordiske industriføderasjonene Nordisk 

Metall, Nordisk bygg og treindustriarbeiderføderasjonen 

(NBTF), Nordisk industriarbeiderføderasjonen 

(NIF) og Nordisk Union - forbund innen 

nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Fellesforbundet 

deltar i arbeidsgruppen som har fått i oppgave 

å utarbeide et felles nordisk dokument om 

bærekraftig utvikling. 

Forbundet har også i 2003 vært representert i Kon- 

Krafts Miljøforum, hvor representanter fra olje - og 

gassindustrien, fiskeri- og havbruksnæringen, 

miljøbevegelse, myndigheter og forskningsmiljøer 

inngår. Arbeidsutvalget har planlagt og gjennomført 

møte i Miljøforum og forberedt innspill til Topplederforum. 

BOLIGPOLITIKK 

I 2003 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå igangsatt 

23 177 boliger. Dette er en liten økning fra året før. 

7 299 av disse var eneboliger og 8 890 var bolig - 

blokker. 

For boligsamvirket ble det satt i gang 2 757 boliger 

i 2003. Av disse var 1 708 blokkleiligheter, mens 

1 047 var småhusprosjekter (rekkehus, firemannsboliger, 

eneboliger o.l.) Igangsettingen i 2003 var 

9,7% lavere enn i 2002, og er det laveste antall 

påbegynte boliger siden 1998. 

Med den ubetydelige økningen av igangsatte boliger 

i 2003 har det ikke blitt noen bedring i boligbyggingen, 

især i pressområdene er det stor mangel 

på boliger. Det er også her prisstigningen er størst. 

Fellesforbundet har også i 2003 holdt oppe oppmerksomheten 

på boligbyggingen, ved at forbundet 

bl.a. har uttalt seg om og er urolig over og sterkt 

uenig i de boligpolitiske signaler repre sentanter for 

regjeringen har kommet med i forkant av framleggingen 

av ny boligmelding. Kommunalminister 

Erna Solberg har varslet at det kanskje ikke lenger 

er behov for en statlig bank for finansiering av 

alminnelig boligbygging. Hun antyder at private 

76 

kan ta ansvaret for den generelle boligfinansiering, 

så kan staten ta seg av vanskeligstilte grupper. 

Forbundet mener at dersom dette blir rollen til 

Husbanken i framtida, er det slutt på den sosiale 

boligpolitikken vi har i Norge. 

Husbanken er vårt eneste instrument for å holde en 

jevn boligbygging. Da konjunkturene var som 

dårligst for vel ti år siden, sto Husbanken for tilnærmet 

all boligfinansiering. Knapt et eneste hus 

ble bygd uten at lånet kom fra Husbanken. 

Alternativet var ikke privat finansiering – alternativet 

var ingen finansiering. Ingen kan utelukke at 

vi kan oppleve nedgangskonjunktur og dyrtid. Da 

trenger vi instrumenter for å holde oppe byggeaktivitet 

som både bidrar til sysselsetting og som 

ivaretar velferdsmessige behov. Husbanken er et 

velegnet virkemiddel for motkonjunkturpolitikk. 

Fellesforbundet mener også at Husbanken vil være 

et pressmiddel overfor et stadig sterkere monopolisert 

privat finansmarked. Husbanken er dessuten 

både et effektivt og, framfor alt, et svært 

rimelig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål. 

Fellesforbundet mener det nå er behov for en bred 

mobilisering for Husbanken som vårt absolutt viktigste 

boligpolitiske instrument. En statlig bank for 

både finansiering av alminnelig boligbygging, og 

for bestemte sosiale formål, vil være beste virke - 

middel for å oppnå at bolig blir et sosialt gode for 

alle. Husbanken har vært en suksess. Husbanken 

må derfor beholdes og styrkes. 

STATSBUDSJETTET 

Revidert nasjonalbudsjett 2003 

Det reviderte nasjonalbudsjettet viste at norsk økonomi 

hadde utviklet seg svakere enn tidligere lagt 

til grunn. BNP-veksten for fastlands-Norge var 

justert ned til ¾ prosent. Tallet på sysselsatte var 

redusert med 15 000 siden forrige år, og Regjeringen 

hadde justert opp anslag på forventet ledighet. 

Industriens effektive kronekurs hadde siden 

årsskiftet svekket seg med i overkant av 5 prosent. 

Regjeringen la vekt på å føre en stram økonomisk 

politikk for å få ned renta og svekke kronekursen. 

Fellesforbundet deltok i høring i finanskomiteen og 

skrev seinere også brev til komiteen med enkelte 

synspunkter på det reviderte budsjettet. Forbundet 

la vekt på at budsjettet burde være stramt, men at 

det innenfor budsjettrammene burde gjøres omprioriteringer. 

Særlig la forbundet vekt på at tallet 

på arbeidsmarkedstiltak burde økes fra 12 150

plasser til 18 000 plasser, og at disse plassene i 

særlig grad måtte komme ledige og permitterte i 

industrien til gode. Likeens ba forbundet om at lov 

om lønnsplikt under permittering ble endret slik at 

perioden ble utvidet til 52 uker. Forbundet ba ellers 

om at de foreslåtte kutt i bevilgningene til FoU ikke 

ble vedtatt og at midlene til SND ble styrket. Når 

det gjaldt byggebransjen viste forbundet til at det 

var en høy aktivitet, men at forbundet nå ser tendenser 

til mulig nedgang. Forbundet la vekt på at 

det som er vedtatt av byggeprosjekt for 2003 må 

gjennomføres. Forbundet gikk også inn for økte 

midler til skogkultur. Til slutt ba forbundet om at 

forslaget til omlegging av sluttbehandlingsavgift på 

avfall ble utsatt. 

Fellesforbundets krav ble i liten grad imøtekommet 

av stortingsflertallet. 

Statsbudsjettet for 2004 

Fellesforbundets kommentarer til forslaget til stats - 

budsjett for 2004 la vekt på at Regjeringen legger 

til grunn økende ledighet og ikke i tilstrekkelig grad 

vil prioritere kampen mot ledig heten. Tvert om 

mente forbundet at Regjeringen la opp til økt ledighet, 

og viste til at den hadde justert opp anslagene 

for ledighet til 4,5 prosent for 2003 og til 4,7 pro - 

sent for 2004. Forbundet mente det måtte legges til 

rette for en langt mer aktiv sysselsettingspolitikk. 

I brev til finanskomiteen pekte forbundet bl.a. på at 

det måtte bevilges mer til FoU, at avskrivningssatsen 

på maskiner måtte økes til 25 prosent, og at 

SND (Innovasjon Norge) måtte styrkes. Videre 

pekte forbundet på at lånerammene i Husbanken 

burde økes med 2 milliarder kroner. Forbundet gikk 

også sterkt imot forslaget om å utvide bedriftenes 

egenbetalingsperiode i lov om lønnsplikt fra 3 til 30 

dager, og gikk samtidig inn for at permitteringsperioden 

ble økt til 52 uker og ikke en reduksjon 

som Regjeringa hadde foreslått. Forbundet gikk 

også sterkt imot forslaget om å øke adgangen til 

midlertidige ansettelser. Forbundet gikk inn for å 

øke tallet på tiltaksplasser og gikk inn for å styrke 

Arbeidstilsynet for bl.a. å stå sterkere rustet i kampen 

mot useriøsitet i arbeidslivet etter EU -utvidelsen 

fra 1. mai 2004. Til slutt gikk forbundet imot 

nedleggelse av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet 

og opplæringsrådene. 

Etter at budsjettet ble framlagt ble det rimelig raskt 

avklart at det var grunnlag for budsjettavtale mellom 

regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. 

77 

Fellesforbundet hilste en slik avtale velkommen. 

I en uttalelse fra forbundsstyret etter at avtalen var 

inngått, pekte en bl.a. på at selv om avtalen kunne 

vært bedre i forhold til målet om å bekjempe 

ledigheten og behovet for en bedre utvikling for 

industri og næringsliv, var det flere positive 

elementer i avtalen som: 

− Utsettelse av forslaget om utvidet adgang til 

midlertidige ansettelser. 

− Permitteringsperioden økt til 42 uker fram til 

1. juli 2004 og at arbeidsgiverperioden med 

lønnsplikt ikke ble hevet til 30 dager, men til 

10 dager. 

− Ingen behandling av forslaget om avkorting av 

avtalefestet pensjon mot gavepensjon fra 

arbeidsgiver. 

− Opprettholde Rådet for fagopplæring og de 

nasjonale opplæringsrådene. 

− Økt antall arbeidsmarkedstiltak med 6 000. 

− Økt Husbankramme med 2 milliarder kroner. 

− Styrking av næringspolitiske tiltak som FoUkontrakter 

for bygging av ferger m.v. 

− Lagt grunnlag for økt bruk av gass til energiformål. 

herunder bygging av pilotanlegg for 

gasskraftverk med CO2-håndtering. 

− Styrking av kommuneøkonomien. 

DET OFFENTLIGE 

PENSJONSSYSTEMET 

Fellesforbundet har siden Pensjonskommisjonen la 

fram sin foreløpige rapport i september 2002 arbeidet 

mye med det offentlige pensjonssystemet. 

Forbundet utarbeidet en forelesningsserie som ble 

benyttet for å informere om de pensjonspolitiske 

utfordringene vi som nasjon står overfor og hvordan 

kommisjonen i sin foreløpige rapport foreslo 

disse løst. I forbindelse med utarbeidelsen av debattheftet 

i forkant av landsmøtet ble også pensjon 

viet en betydelig oppmerksomhet. Flere av forbundets 

valgte og ansatte har også deltatt på ulike 

møter i forbundets organisasjon for å informere om 

Pensjonskommisjonens foreløpige rapport med 

sikte på både å gjøre medlemmene kjent med hvilke 

tanker Pensjonskommisjonen hadde gjort seg og for 

å stimulere til debatt om helt sentrale pensjonspolitiske 

problemstillinger. 

Forbundsstyret avga i januar en uttalelse om Pensjonskommisjonens 

foreløpige rapport. Denne uttalelsen 

er tatt inn i beretningen under punktet om 

”Uttalelser fra forbundsstyret”. I forbindelse med 

landsmøtet ble det utarbeidet innstilling vedrørende 

det offentlige pensjonssystemet og det ble på lands-

møtet også vedtatt en uttalelse om det samme. I og 

med at Pensjonskommisjonens endelige rapport 

ikke forelå før på nyåret 2004, har ikke forbundet i 

året 2003 tatt stilling til de forslagene som 

Pensjonskommisjonen har fremmet i sin endelige 

rapport. 

Fellesforbundets ledelse har i flere og i ulike 

faglig/politiske sammenhenger argumentert for de 

synspunkter som forbundsstyret fasts atte i sin 

uttalelse til Pensjonskommisjonens foreløpige 

rapport. 

UTDANNING OG FAGOPPLÆRING 

Generelt 

Prioriteringer som landsmøtet og representantskapet 

har gjort, var for 2003 lagt som grunnlag for forbundets 

arbeid med opplæring. De høringer som 

forbundet har mottatt fra utdanningsmyndighetene, 

er besvart. 

Forbundets interne forum for opplærings- og utdanningsspørsmål, 

har drøftet opplæringsspørsmål 

og høringer som har vært aktuelle. Forumet dannet 

et mindre utvalg i 2002 som skulle bistå forbundets 

medlem som har vært oppnevnt i Kvalitetsutvalget. 

De tanker som er kommet fram i dette utvalgets 

drøftinger, finnes godt gjenkjennbart i kvalitetsutvalgets 

innstilling, som ble framlagt før sommerferien. 

Forbundet har deltatt i et arbeid med andre LOforbund 

og landsforeninger innenfor NHO om utvikling 

av et nytt industrifag til erstatning for flere 

små industrifag som har vesentlige felles basis - 

kunnskaper i produksjonsutstyr og produksjonsmetoder. 

En del av disse fagene omfattes i dag av 

en til to bedrifter. Nytten av disse fagene for de 

ansatte utover egen bedrift er svært begrenset. 

Opplæringsrådenes virksomhet 

Forbundet er representert i 13 av de 20 opplæringsrådene 

som er oppnevnt av utdanningsdepartementet. 

Opplæringsrådene var oppnevnt for 

en periode på 4 år, som utløp den 31.12.2003. 

Regjeringen fremmet i budsjettforslaget høsten 

2003 et forslag om å nedlegge opplæringsrådene fra 

1 januar 2004. Etter budsjettforliket med Arbeiderpartiet 

ble det enighet om å videreføre opplæringsrådene 

fram til et nytt system er etablert som 

erstatning for de nåværende rådene. 

78 

Forbundet har medlemmer innenfor 130 av om lag 

200 godkjente lærefag. 

Forbundet påbegynte en samtaleserie med landsforeningene 

på NHO drøftinger i 2002 som ble 

sluttført i 2003 vedrørende antall opplæringsråd og 

strukturen for virksomheten for en eventuell ny 

periode. 

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) 

Forbundet har en framtredende posisjon i dette 

rådet. Det er her de prinsipielle faglig/politiske 

utdanningsspørsmål blir behandlet. Forbundets 

representant blir ofte benyttet i RFAs utredningsarbeid. 

Nye fag under loven 

Det er i år 2003 ikke ført nye fag under opplæringsloven 

som berører forbundets medlemmer. 

Nasjonalt utvalg for de europeiske utdanningsprogrammer 

(Leonardo da Vinci) 

Forbundet er representert i hovedutvalget og innehar 

fortsatt lederposisjonen i underutvalget 

”mobilitet”, som har ansvaret for bl.a. utveksling av 

lærlinger i Europa. 

Etter- og videreutdanning 

Aktiviteten vedrørende etter- og videreutdanningsreformen 

(kompetansereformen) har i 2003 vært 

lavere enn ønsket, ut over den aktivitet som utøves i 

prosjekter med arbeidsgiversidens landsforeninger. 

Prosjektet” Produksjon i Norge” (PIN), som er 

gjennomført i samarbeid med TBL, ble sluttført i 

2003 med godt resultat og god deltagelse fra de 20 

bedriftene som deltok. Programmet var finansiert 

med bl.a. midler fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, 

og involverte alle grupper i bedriften. 

PIN-prosjektet var så vellykket at TBL og Fellesforbundet 

ble enige om å gå videre i et nytt prosjekt 

om ”Innovasjon i Praksis”. Foreløpig gjenstår det å 

finansiere dette prosjektet.

LØNNSUTVIKLINGEN 

Månedslønn og lønnsutviklingen for de områder og 

yrkesgrupper hvor Fellesforbundet har sitt organisasjonsområde 

er vist i tabellen under. Tallene 

bygger på Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for 

årene 2002 og 2003. 

Tabellen viser månedslønn pr. 1. oktober i 2002, 

2003 og endringer. ”Utbetalt avtalt lønn” er lønn 

uten provisjon, bonus, overtid og uregelmessige 

tillegg som for eksempel skifttillegg. ”Månedsfortjeneste 

i alt” er den enkeltes månedslønn inklusiv 

alle tillegg, bonus, provisjoner og lignende, men 

eksklusiv overtid. 

79 

Lønn pr. 1. oktober 2003, pr. 1. oktober 2002 og endringer i lønn 1) 

Område/yrkesgruppe 

Utbetalt avtalt 

lønn 

Fra 2002 til 2003 er det gjort betydelige endringer i 

presentasjonen av lønnsstatistikken fra Statistisk 

sentralbyrå. Det er gjort omklassifisering av flere 

yrkesgruppe, og statistikken er påvirket av strukturelle 

endringer. Det må derfor utvises forsiktighet 

ved sammenlikning av lønnsdata fra 2002 til 2003. 

De gjennomsnittstall for forbundets områder som 

presenteres (kalt Fellesforbundet i alt), er et veid 

gjennomsnitt av lønn i de enkelte områdene hvor en 

har benyttet antall ansatte med i undersøkelsen for 

2003 som vekter. På grunn av endringer i statistikken 

er gjennomsnittslønn for Fellesforbundets 

organisasjonsområde ikke sammenliknbar med de 

tilsvarende data som er presentert i forbundets 

tidligere beretninger basert på Statistisk sentralbyrås 

lønnsstatistikk. 

Måneds - 

fortjeneste i alt 

Endring i utbetalt 

avtalt lønn 

Endring i 

månedsfortjeneste 

i alt 

2003 2002 2003 2002 kr % kr % 

Treforedling i alt 24 481 23 461 26 024 24 862 1 020 4,3 1 162 4,7 

Håndverkere 22 438 21 765 23 992 23 191 673 3,1 801 3,5 

Operatører og sjåfører 20 806 20 172 22 742 21 777 634 3,1 965 4,4 

Renholdere, hjelpearbeidere o.l. 19 352 17 952 20 461 19 102 1 400 7,8 1 359 7,1 

Trelast- og trevareindustri i alt 22 423 21 451 22 943 22 061 972 4,5 882 4,0 

Håndverkere 22 059 20 385 22 383 20 762 1 674 8,2 1 621 7,8 


Renholdere, hjelpearbeidere o.l. 20 926 19 474 21 081 20 017 1 452 7,5 1 064 5,3 

Tekstil- og bekledningsindustri i alt 22 679 21 295 23 116 21 859 1 384 6,5 1 257 5,8 

Håndverkere, operatører og 

sjåfører 19 698 18 929 20 239 19 573 769 4,1 666 3,4 

Metallindustri i alt 25 384 25 055 27 987 27 075 329 1,3 912 3,4 

Håndverkere 22 486 22 444 23 796 23 750 42 0,2 46 0,2 

Operatører og sjåfører 22 263 21 688 25 648 24 331 575 2,7 1 317 5,4 

Verkstedindustri i alt 27 180 26 297 28 137 27 257 883 3,4 880 3,2 

Håndverkere 23 365 22 569 24 327 23 598 796 3,5 729 3,1 


Bygging av skip og oljeplattformer 

i alt 26 850 25 608 28 365 26 716 1 242 4,9 1 649 6,2 

Håndverkere 23 047 22 254 24 967 23 619 793 3,6 1 348 5,7 

Operatører, sjåfører, renholdere, 

hjelpearb. o.l. 22 578 21 753 23 455 22 666 825 3,8 789 3,5 

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt 25 589 24 833 26 423 25 702 756 3,0 721 2,8 

Håndverkere 24 311 23 426 25 101 24 361 885 3,8 740 3,0 

Murere, jernbindere, tunnel- og 

fjellarbeidere, betong- og 

grunnarbeidere 24 894 23 699 26 193 24 722 1 195 5,0 1 471 6,0 

Tømrere og snekkere 23 435 22 481 24 217 23 512 954 4,2 705 3,0 

Rørleggere 25 016 24 411 25 675 25 068 605 2,5 607 2,4

Område/yrkesgruppe 

Utbetalt avtalt 

lønn 

80 

Måneds - 

fortjeneste i alt 

Endring i utbetalt 

avtalt lønn 

Endring i 

månedsfortjeneste 

i alt 

2003 2002 2003 2002 kr % kr % 

Malere, byggtapetserere, 

overflatebehandlere og lakkerere 22 867 22 548 23 355 23 005 319 1,4 350 1,5 

Operatører og sjåfører 23 946 22 199 24 946 22 958 1 747 7,9 1 988 8,7 

Ferdiggjøring av bygninger og 

konstruksjoner og utleie av bygge- 

og anleggsmaskiner med personell, 

i alt 23 990 23 170 24 558 23 635 820 3,5 923 3,9 

Håndverkere o.l. 23 054 22 449 23 540 22 944 605 2,7 596 2,6 

Malere, byggtapetserere, 

overflatebehandlere og lakkerere 22 993 22 694 23 449 23 145 299 1,3 304 1,3 


Bygginstallasjon i alt 26 331 26 331 27 003 27 003 0 0,0 0 0,0 


Rørleggere 25 065 24 423 25 728 25 081 642 2,6 647 2,6 

Grunnarbeid og annen bygge- og 

anleggsvirksomhet i alt 25 502 24 832 26 446 25 809 670 2,7 637 2,5 


Murere, jernbindere, tunnel- og 

fjellarbeidere, betong- og 

grunnarbeidere 24 934 23 715 26 223 24 743 1 219 5,1 1 480 6,0 

Tømrere og snekkere 23 474 22 506 24 290 23 563 968 4,3 727 3,1 


Renholdere, hjelpearbeidere ol. 21 088 20 793 21 726 21 355 295 1,4 371 1,7 

Motorkjøretøytjenester i alt 24 018 23 018 25 146 24062 1 000 4,3 1 084 4,5 

Håndverkere o.l. 22 068 21 103 23 083 21991 965 4,6 1 092 5,0 

- herav bilmekanikere 22 046 21 386 23 016 22366 660 3,1 650 2,9 

Lufttransport i alt 31 834 31 311 35 481 34 653 523 1,7 828 2,4 

Flygere, flyteknikere og andre 

yrker med krav til minst ett års 

høyere utdanning 2) 41 626 46 463 

Håndverkere, mekanikere mv. 2) 25 598 29 736 

Fiskeoppdrett i alt 24 444 25 283 

Fiskeoppdrettere med videre 22 991 24 076 

Operatører og sjåfører 20 035 20 357 

Fellesforbundet i alt 3) 23 170 22 376 24 550 23 650 794 3,5 900 3,8 

1) 

På grunn av betydelige strukturelle endringer i statistikken er de oppgitte tall for månedslønn i de to årene ikke 

uten videre sammenliknbare. 

2) 

Sammenliknbare tall for 2002 foreligger ikke. 

3) 

For beregning av gjennomsnittlig lønn for Fellesforbundets områder, er "Antall med i undersøkelsen" for 2003 

benyttet som vekter for 2002.

Fellesforbundet Beretning for 2003

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?