Mai - Politi forum

Spekulerer i konkurser 

Side 5-6-7 

Foranledningen til den fatale hendelsen er 

fremdeles gjeldene for politiet. 

Side 22-23-24-25-26-27 

–Trodde jeg skulle dø 

Side 46-47 

Tema: Avhør 

Side 14-21 

10 år siden 

politidrapene 

pa austbø 

16.05.2008 

løssalg 

kr 55,- 

Nr 5

Dir. for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

Domstol- 

administrasjonen 

Forsvaret 

Forsvarsbygg 

Justis- og 

politidepartementet 

Ë 

Kriminalomsorgen 

Kripos 

Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet 

Politidirektoratet 

Politihøgskolen 

En betrodd it-partner 

for store virksomheter 

Forspranget ligger i måten vi tenker og jobber på 

sammen med våre kunder 

Det er nesten umulig for en utenforstående å se forskjell på it-selskaper. 

Hva er det som gjør Steria unik? Våre kunder sier det er vår kultur, måten vi 

tenker og jobber på sammen med dem. Vi har samarbeidet med store og krevende 

oppdragsgivere i 50 år og har erfaring fra tallrike it- og omstillingsprosjekter. 

Vår arbeidsform kjennetegnes av at vi legger vekt på å gi våre kunder tre ting: 

pålitelighet, kompetanse og verdiøkning. Det betyr at våre kunder skal kunne 

stole på at vi leverer det vi lover, og at vår kompetanse skal bidra til løsninger 

som gir reell verdi. Enkle prinsipper. Men det er slik vi vil ha det. Våre kunder også. 

Våre tjenester omfatter alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, 

systemutvikling og infrastrukturleveranser, til driftsstøtte og vedlikeholdsservice. 

Hele Steria er ISO 9001- og ISO 27001-sertifisert. 

Ë Rådgivning Ë Systemintegrasjon Ë Drift 

Politiets data- og 

materielltjeneste 

Skatteetaten 

Statens 

innkrevingssentral 

Tollvesenet 

Utenriks- 

departementet 

Ë Kontakt 

Odd Myklebust 

Kundeansvarlig i Steria AS 

Epost: okm@steria.no 

Mobil: 918 66 529 

www.steria.no 

PHOTO: SCANPIX

KONGER PÅ HAUGEN 

– Vi lever ikke av idealismen, sier ryttersjef Drude Fogh. Hun leder kanskje 

den av enhetene i politiet som er mest synlig og åpne for publikum. 

AVHØR 

Hva gjør du når mistenkte nekter å forklare seg? 

– TRODDE JEG SKULLE DØ 

– Tida etter ulykken har vært et helvete, 

innrømmer Bjørn Hauan. 

14 

46 

30 

INNHOLD 

9 | Småstoff 

10 | Ingen får alt 

12 | Pensjonsreformen ruller videre 

14 | Avhør 

34 | Kræsjet bilen - arbeidsgiver tar 

ansvaret 

36 | Gode valg etter dårlig prosess 

FASTE SIDER 

32 | Stillingsannonser 

38 | Innlegg og debatt 

42 | Arne meinar 

44 | Politijuss 

49 | Folkestads hjørne 

50 | PFFU 

VIL TILBAKE 

Nå gjør Volvo alt hva de kan for å komme i posisjon og 

bli politiets ansikt utad igjen. 

SPEKULERER I KONKURSER 

ındex 

Nesten halvparten av alle konkurssaker i Oslo etterforskes 

aldri. Økokrimsjefen mener situasjonen er prekær 

og meget alvorlig. 

8 

5 

MAI 05|2008 POLITIFORUM 3

KroniKK Kolofon 

Katastrofen leder rammer 

Utgiver 

Politiets fellesforbund 

storgt. 32, 0184 oslo 

tel: 23 16 31 00 

fax: 23 16 31 40 

AnsvArlig redAktør 

ole martin mortvedt 

mobil: 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JoUrnAlist 

thomas Berg 

tel: 23 16 31 64 

mobil: 419 19 015 

thomas.berg@pf.no 

MArkedskonsUlent 

trond erik de flon 

tel: 23 16 31 66 

mobil: 976 64 567 

trond@pf.no 

bidrAgsyter 

stig Kolstad 

sti_kol@yahoo.no 

ÅrsAbonneMent 

for Politiforum kr 550,ta 

kontakt med vår markedskonsulent 

for bestilling 

internettside 

www.politiforum.no 

Frister 

innlevering av stoff til nr. 06 | 2008 

sendes på mail til redaksjonen 

innen 09.06.08 

AdresseForAndringer 

ann.may.olsen@pf.no 

design, prodUksJon 

upstruct berlin oslo 

trykk 

aktietrykkeriet 

redAksJon AvslUttet 08.05.08 

ettertrykk kun tillatt mot 

kildeangivelse 

tips til innhold 

redaktor@pf.no 

99. ÅrgAng 

forside: Politidrapene på austbø 

foto: ole martin mortvedt 

issn: 1500-6921 

PFU er et klageorgan oppnevnt av 

Organet som har medlemmer fra 

og fra allmennheten, behandler k 

i presseetiske spørsmål (trykt pre 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 S 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 

4 POLITIFORUM M A I 0 5 | 2 0 0 8 

Når budsjettet 

er viktigere enn 

menneskene 

Det er et sterkt budskap som trenger 

igjennom 10 år etter tragedien på 

øya Austbø på Helgelandskysten 

hvor lensmann Sigurd Wang og lensmannsbetjent 

Trond Kirkeby ble drept 

av en psykiatrisk pasient. Jeg skulle 

ønske Justiskomiteens medlemmer 

sammen med parlamentariske ledere 

på Stortinget kunne gjort den samme 

reisen jeg gjorde til Austbø nå i april. 

Flere enn de som er tett på skarpe politioperasjoner 

bør få forståelse for hva 

som er i ferd med å skje utenfor trygge 

kontorer sentralt i Oslo. 

Politioverbetjent John Helge Vang var 

leder for politidistriktets spesialgruppe 

under aksjonen på Austbø. I dag er 

han sjef for Operasjonssentralen i 

Helgeland politidistrikt. Til daglig er 

det hans mannskap som vurderer og 

prioriterer hvilke hendelser som får 

politihjelp. Og det er de som har den 

tøffe jobben med å avvise innbyggere 

som i sin fortvilelse og redsel ringer 

politiets nødnummer for å få hjelp. I 

denne utgaven av Politiforum tar Vang 

til orde for å ikke glemme den dyrekjøpte 

hendelsen som kostet Sigurd 

Wang og Trond Kirkeby livet. Noe av 

det viktigste i denne aksjonen, i så vel 

som mange av de andre situasjonene 

politiet kommer opp i, handler om 

lokalkunnskap. Og det handler om 

tillit mellom innbyggerne og politiet 

som både beskyttere og maktutøvere. 

I politiet foregår det nå en stille nedleggelse 

av lokalpolitiet over hele landet 

hvor det vises til politifaglige vurderinger. 

Disse politifaglige vurderingene er 

basert på hva som skal til for å holde 

budsjettet, ikke hva som skal til for å 

hjelpe innbyggerne når de trenger hjelp. 

I nedleggingsiveren som råder er 

det viktig å stanse opp og lytte til 

budskapet fra John Helge Vang. 

«Lokalkunnskapen er helt uvurderlig 

når vi skal løse de skarpe oppdragene – 

ikke all verdens gode datasystemer kan 

erstatte den menneskelige faktor» 

En psykisk ustabil mann fikk gå 11 

timer uten at samfunnet grep inn på 

Herøy i april. «Lokale tjenestemenn 

var ikke tilgjengelige ved denne anledningen» 

siteres politimester Håvard 

Fjærli, i avisen Helgelands Blad. Og 

han kunne fortsatt «og det vil de 

ikke være neste gang heller». Han vet 

bedre enn å garantere responstid. For 

det som skjer har velsignelse helt til 

topps via Politidirektoratet til øverste 

politiske nivå. Flere kommuner står 

uten et polititilbud verken via reservetjeneste 

eller annen døgnkontinuerlig 

politi beredskap, og er avhengig av å få 

politihjelp langveisfra. 

For når det er nød, kommer vel 

politiet? Hvis du som innbygger klarer 

å overbevise operasjonssentralen at 

det virkelig er nød, kan det likevel ta 

mange timer før politiet kommer. Da 

kan det være for sent. 

Lokale politikere må gjøre mer enn å 

rope i lokalavisen. Fraværet av politi 

i lokalsamfunnet må på vegne av innbyggerne 

tas opp med partikolleger på 

Storting og regjeringsnivå. I dag handler 

politiets tilstedeværelse mye mer om 

budsjett enn politifaglige vurderinger. 

På Herøy var situasjonen løst etter en 

halv time når de lokale betjentene ute 

på øya var koblet inn.

Spekulerer 

i konkurser 

Nesten halvparten av alle 

konkurssaker i Oslo etterforskes 

aldri. «Seierherrene» 

er tvilsomme entreprenører 

som spekulerer i konkurser 

og gevinst. Økokrimsjef 

Einar Høgetveit mener situasjonen 

er prekær og meget 

alvorlig. 

Tekst og foto | Thomas Berg 

Fra 1. januar 2006 og frem til 30. juni 

2007 ble det i Oslo politidistrikt foretatt 

870 avgjørelser i konkursselskaper mot 

personer og selskaper for overtredelse av 

regnskapsloven. 

Av disse var 365 avgjørelser henlagt 

på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet 

ved politidistriktet. Dette 

bekrefter politiførstebetjent Torbjørn 

Rasmussen ved Finans- og miljøkrimseksjonen 

i Oslo. 

– Det handler om beinhard prioritering 

innen de rammer politidistriktet har 

til etterforskning av økonomiske straffesaker, 

sier Torbjørn Rasmussen. 

Politiforum har fått bekreftet fra flere 

uavhengige kilder at skattesjefen i Oslo 

har en stående avtale med politimester 

Anstein Gjengedal om at alle konkurssaker 

under én million kroner ikke blir 

anmeldt. 

– Det er klart at dette er en meget uheldig 

situasjon. Inntrykket er at det er stor 

forskjell på Oslo og resten av landet. Men 

vi kan ikke fortsette å ha det sånn som 

dette, sier Økokrimsjef Einar Høgetveit. 

42 prosent 

Ifølge Torbjørn Rasmussen blir 42 

prosent av alle konkurssaker i Oslo aldri 

etterforsket. Men det er bare de tallene 

og sakene som er anmeldt. Mørketallene 

er langt høyere. 

De vanligste årsakene til konkurser, 

er ifølge Rasmussen, ikke betalt skatt, 

ikke sendt inn merverdiavgift og grovt 

skattesvik. 

– Politi- og påtalemyndigheten vil 

vanligvis ikke ut fra en boinnberetning 

starte etterforskning for overtredelse av 

ligningsloven og merverdiavgiftsloven 

uten at vi har mottatt anmeldelse fra 

enten ligningskontoret eller fylkesskattekontoret. 

Dette kan sperre for tilleggsskatt 

eller -avgift. Skatteetatene foretar et 

bokettersyn før de vurderer om de skal 

anmelde, eller om de skal ilegge tilleggsskatt 

eller -avgift. I de største selskapene 

kan det da i verste fall dreie seg om år 

før politiet blir koblet inn i sakene, sier 

Rasmussen. 

Politiforum vet at mange firmaer nå 

registrerer seg i Oslo nettopp for å hindre 

innsyn i hva som skjer når de kjører 

firmaer konkurs. I mellomtiden brukes 

økonomietterforskere til fremstillinger i 

etterforskning 

oppgang. Antallet konkurser 

innenfor byggebransjen vil øke 

fremover, tror politiet. 

illustrasjonsfoto. 

retten. I tillegg så praktiseres det nå slik 

at de som ønsker å anmelde økonomi- og 

miljøsaker til Økokrim først må sjekke om 

saken vil bli etterforsket før de anmelder. 

Hvis de får vite at saken ikke blir etterforsket 

– blir saken heller ikke anmeldt. 

Det gir betydelige mørketall i forhold til 

å synliggjøre omfanget av denne kriminaliteten. 

Dette får Politiforum bekreftet 

fra flere hold. 

bor andre steder 

– Det vi ser, er at mange av dem som 

går konkurs ikke bor i Oslo. Ofte er 

det snakk om personer med falsk eller 

lånt identitet. Vi snakker om store millionbeløp 

som går tapt for Staten og for 

næringslivet. Så ja – det er et stort problem, 

bekrefter Rasmussen. 

Politiet i Oslo bekrefter også at 

det kan tyde på at det innen bygg- og 

anleggsbransjen har avtatt med nyregistreringer 

i hovedstaden, men at antallet 

konkurser innenfor bransjen vil øke 

fremover på grunn av minkende byggeaktivitet 

og dermed færre oppdrag for 

entreprenørene. 

– Mange personer som har etablert 

selskap i Norge de siste årene kommer 

fra Polen, Baltikum (Estland, Latvia og 

Litauen) og Balkan (tidligere jugoslavisk 

område), bekrefter Torbjørn Rasmussen. 


etterforskning 

–Svindlet av «boligba 

Brede Hagen hadde avtale 

med Bauer & Bech og Hvidsten 

Eiendom om å levere kjøkken, 

garderober og bad til Grüner 

Garden 2 til en verdi på 3.9 

millioner kroner. Utbetalingen 

ble ikke betalt i sin helhet. Nå 

anmelder Hagen forholdet til 

politiet. 


– I forslaget om frivillig akkord fra 

Bauer & Bech AS får vi som kreditor 

tilbud om å sluttføre oppdraget for 50 

prosent av det opprinnelige tilbudet. 

Hvis vi ikke godtar dette tilbudet, hevder 

Bauer & Bech AS at kreditorene ikke 

oppnår noen form for dekning. Nå har 

jeg bestemt meg for å gå til politiet med 

saken, sier daglig leder i Arens AS, Brede 

Hagen. 

Brede Hagen hadde en avtale med 

hovedentreprenør Bauer & Bech AS om 

å levere kjøkken, baderomsløsninger 


og garderober til Grüner Garden 2 i 

Trondheimsveien, Oslo. Totalt hadde 

han regninger og restarbeider for 3.2 millioner 

kroner til gode på det tidspunktet 

betalinger fra Bauer & Bech AS opphørte. 

Ca. 1.9 millioner står fortsatt ubetalt. 

Politiforum har vært i kontakt med 

Sturla Johnsen som er advokat i Hvidsten 

Eiendom AS. Samtidig er han styreleder i 

Bauer & Bech AS. Han benekter at Bauer 

& Bech AS er konkurs. I en faks skriver 

han følgende: 

– Hvidsten Eiendom overtok Bauer & 

Bech AS i mars 2007. Da ble selskapet 

tilført 25 millioner kroner. Selskapet 

hadde da en tilfredsstillende balanse og 

likviditet, og vårt mål var å utvikle selskapet 

videre. 

På spørsmål fra Politiforum på hvorfor 

Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer 

& Bech AS i stedet for å avslutte forholdet 

og skaffe en ny hovedentreprenør 

for å sluttstille prosjektet, velger Sturla 

Johnsen å svare følgende: 

– Å bytte til en ny totalentreprenør ville 

ha fått store konsekvenser, så vel økono- 

Føler seg lurt. Brede Hagen innrømmer 

at det har vært en tøff tid etter 

at han fant ut at Bauer & Bech As 

og Hvidsten eiendom As ikke hadde 

kapital til å gjøre opp etter seg. 

misk som fremdriftsmessig. Ikke minst 

ville dette ha gått ut over alle leilighetskjøperne. 

Av den grunn var ikke dette en 

aktuell problemstilling. I september 2007 

var selskapet illikvid, men ikke insolvent. 

Selskapet har ikke blitt drevet på kreditorenes 

regning. 

Med andre ord – hvis et selskap ikke er 

insolvent betyr det at selskapets verdier 

er høye nok til å dekke kreditorenes krav 

ved en eventuell konkurs. 

mANGE HATTER 

Brede Hagen innrømmer at det har vært 

en tøff tid etter at han fant ut at Bauer & 

Bech AS og Hvidsten Eiendom AS ikke 

hadde kapital for å gjøre opp etter seg. 

Etter at Politiforum har begynt å se på 

eierforholdene til de ulike selskapene, 

viser det seg at flere av personene i de 

ulike selskapene sitter med flere roller 

i både Bauer & Bech AS og Hvidsten 

Eiendom AS. 

Stormselskapet DA (ny byggherre, hvor 

hovedaksjonær er Hvidsten Eiendom 

red. anmerk.) benyttet Bauer & Bech AS

Holstgate 1 AS 

Hvidsten Eiendom 2 AS 

Trondheimsveien 5 AS 

Hvidsten Eiendomsforvaltning 

Hvidsten Eiendom AS 

Rådhusgaten 30b-32 AS 

Bankbygget AS 

ronen» 

Arne Hvidsten 

AS Inkognitogaten 26 

Bauer & Beck AS 

som entreprenør til Grüner Garden 2. 

Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten ltd, 

og har Kjell Arne Hvidsten som daglig 

leder og Arne Hvidsten som styrets leder. 

Hvidsten Eiendom AS overtok Bauer & 

Bech AS i februar 2007. 

Politiforum kjenner også til at Bauer 

& Bech AS og Hvidsten Eiendom AS tidligere 

har samarbeidet om det skandaleomtalte 

prosjektet «Living in a Box» som 

har fått mye kritisk omtale i media. 

– I slutten av august i fjor oppdaget vi 

at Bauer & Beck og Hvidsten Eiendom 

ikke ville gjøre opp for seg. Etter flere 

henvendelser fra vår side fikk vi forståelsen 

for at Bauer & Beck ikke ville innfri 

sine forpliktelser. Etter en stund ble vi 

kontaktet av advokat Erling Opdal, som 

representerer Bauer & Bech, som startet 

en slags form for dialog. Dette endte med 

en «frivillig akkord», sier Brede Hagen. 

– Hva tenkte du da? 

– At dette har vært en planlagt handling 

fra Bauer & Bech og Hvidsten Eiendom/ 

Stormselskapet DA, mest sannsynlig ut 

fra «vinnings øyemed», svarer Hagen. 

Vi Galleri ANS 

Stormselskapet DA Heimdalsgaten 3 AS 

Heimdalsgaten 5 AS 

Borettslaget Grüner Garden 2 

Akerselven Eiendom AS 

Heimdalsgaten 1 AS 

Hvidsten Limited 

ANS Konowsgt 39 

Teleindex Norge A Hvidsten 

stramt nett. Arne Hvidsten 

har mange ulike roller i 

eiendomsbransjen. 

– Hvorfor varslet ikke Bauer & Bech 

sine underentreprenører om endring av 

eierforhold, samt at selskapet må ha visst 

at de var i en slik situasjon at dette kunne 

få fatale følger for sine underentreprenører, 

Sturla Johnsen? 

– Vi har ikke grunn til å anta at selskapets 

administrasjon holdt tilbake 

noen opplysninger i forhold til selskapets 

økonomiske situasjon. 

Useriøs aktør 

Brede Hagen har ventet på pengene 

sine siden slutten av august i fjor. Så 

langt har ikke Bauer & Bech og Hvidsten 

Eiendom/Stormselskapet DA gjort opp 

for seg. 

– For meg ser det ut som at Arne 

Hvidsten er en useriøs profitør som 

kynisk benytter huller i selskapslovgivningen 

til å berike seg ytterligere. Med 

en antatt formue på nærmere én milliard 

kroner, skulle jeg tro at Arne Hvidsten og 

hans andre selskaper skulle ha råd til å 

gjøre opp for seg. Slik jeg ser det, er han 

ikke interessert i det. At det her foreligger 

Fakta: Hvidsten Eiendom AS 

Selskapet ble stiftet i 1996 av eiendomsinvestor 

Arne Hvidsten. Han 

kjøpte, ifølge Dagens Næringsliv, 

sin første bygård på Tøyen i 1991. I 

starten drev Hvidsten med utleie, 

men har senere gått over til å kjøpe 

og rehabilitere bygårder for selge 

moderniserte gårder leilighetsvis. 

Ved siden av «Icon City Residence», 

står selskapet også bak konseptene 

«Grüner Garden» og «Living in a box». 

Regnskapet for 2005 viser en omsetning 

på 73,8 millioner kroner, og et 

resultat på 62,3 millioner kroner. 

Egenkapitalen i selskapet er oppgitt 

å være 93,2 millioner kroner. 

Hvidsten Eiendom eies av Hvidsten 

Limited, som er registrert på Kypros. 

(Kilde e24) 

særdeles tvilsomme forhold, er jeg ikke i 

tvil om, sier Brede Hagen. 

Hagen mener at Økokrim må ta tak 

i sammenblanding og manipulering av 

selskapene Hvidsten Eiendom, Bauer & 

Bech og Stormselskapet. 

– Bakgrunnen for at vi gikk med på 

den foreslåtte akkorden, ligger i trusselen 

om «noe eller intet». 

Hele tapet ville kunne få fatale følger 

for oss, og den sjansen var umulig for oss 

å ta. Akkordavtalen som vi fikk, samt 

hva andre leverandører fikk, bør også 

Økokrim se nærmere på. Det er strenge 

regler for hvordan en akkordavtale gjennomføres, 

mener Hagen. 

– Styret tok umiddelbart tak i dette og 

fikk fremforhandlet en løsning som kreditorene 

aksepterte, er Sturla Johnsens 

svar på Hagen sin uttalelse. 

Politiet ønsker ikke kommentere denne 

saken før den er anmeldt, men selv etter at 

den er anmeldt er det fortsatt ikke sikkert 

at det vil bli satt i gang etterforsking. 


ilavtalen 

Volvo vil 

GJENEROBRE TILLITEN 

Det er en dårlig bevart hemmelighet 

at Volvo var skuffet 

over å bli vraket som «politiets 

bilansikt utad» til fordel 

for Volkswagen. Nå gjør de 

alt hva de kan for å komme i 

posisjon igjen. 


Da Politiforum avslørte at Volvo ble 

vraket som politiets førstevalg i september 

2006, kom det nærmest som et sjokk for 

mange i politiet. Volvo var ensbetydende 

med politibiler. I ettertid har PDMT-sjef 

Lars Bøhler bekreftet at Volvo tapte med 

særdeles knapp margin. 

Nå vil ansvarlige for Volvos spesialbiler 

i Norge, gjøre hva de kan for å innta posisjonen 

som politiets førstevalg på bilsiden. 

– At så mange er her når vi viser frem 

nye produkter, ser jeg på som bevis på at 

politiet er nysgjerrig på Volvo, sier Kai 

Robert Jacobsen, ansvarlig for Volvos 

spesialbiler i Norge, som understreker at 

PDMT var invitert til testkjøringen, men 

ikke kunne stille på grunn av sykdom. 

Han har heller ikke fått noen negative 

tilbakemeldinger på at Volvo er inne og 

«lukter» på markedet selv om de står 

utenfor bilavtalen til politiet. 

Tar grep 

– På den siste generasjon Volvo V70 har 


Volvo gått lenger enn noensinne med å 

utvikle en politibil, sier Kai Jacobsen. 

Han nevner at følgende forbedringer 

er gjort: 

Felger: For første gang har Volvo utviklet 

helt unike felger til politibruk, som 

ifølge Jacobsen tåler mer «juling» enn 

standardfelgene 

Bremser: Volvo har nå standard 17,5" 

bremser på alle politibiler som selges 

som utrykningsbiler. 

Høyere nyttelast: Den nye generasjon 

politibiler vil få økt nyttelast for å 

imøtekomme politiets økende krav til 

vekt. 

Skliplate under motor: Vi kan også nevne 

at den nye skliplaten under motoren 

er videreutviklet til å tåle enda mer av 

fartsdumper enn tidligere utgaver. 

Hundeinnredning: Volvo har utviklet 

en helt ny hundeinnredning. Dette 

gir høyere sikkerhet, lavere vekt og 

har enda mer komfort for hund og 

hundefører. 

– Bilen er større og sikrere enn noen 

gang, sier Kai Jacobsen. 

Ikke fornøyd 

Politiforum vet at det er mange i politiet 

som savner Volvo som tjenestebil. 

Volkswagen Passat, som skulle erstatte 

Volvo V70, er heller ikke like synlig i 

gatebildet. Fortsatt går det en rekke uniformerte 

Volvoer på norske veier. 

Hvis alt går som Volvo håper, er de 

klare til å innta tronen igjen når den nye 

bileavtalen skal reforhandles neste år. 

Politiforum var på plass på Rudskogen 

da nærmere 50 politifolk var med og prøvekjørte 

den bilen som Volvo nå har lansert 

som politibil i Sverige. Tilbakemeldingene 

var positive. Majoriteten mente dette var 

en meget god bil, mens noen var småskeptiske 

til at bilen var litt treg ut av 

svinger og brukte litt for lang til å få opp 

farten igjen (kan ha hatt noe med at bilen 

var tungt lastet red. anmerk.). 

Hundefolket i Asker og Bærum er 

blant dem som har sagt tydelig fra at de 

ønsker seg Volvo tilbake som tjenestebil. 

– Den nye løsningen som Volvo nå 

kommer med har så mange nye finesser 

som passer vårt behov perfekt. Bare det 

å kunne ta ut buret selv, og ikke sende 

bilen i to dager på verksted, for å rengjøre 

bilen, er en liten revolusjon, sa Jørn 

Skillås til Politiforum tidligere i år. 

Etter å ha vært på Rudskogen, var han 

enda mer overbevist. 

– Jeg tror dette er veldig riktig for oss, 

sa Skillås. 

Men konkurrenten Volkswagen har 

ikke tenkt å gi seg uten kamp. De har 

tidligere uttalt at de ønsker å levere biler 

til politiet i lang tid. Så da er det bare å 

vente å se hva som skjer når bilavtalen 

skal reforhandles neste år.

Skuffet Dørum 

Venstres forslag om flere politistillinger 

fikk bare opposisjonspartienes 

støtte under Stortingets 

behandling. Venstres Odd Einar 

Dørum er oppgitt. 

– Trygghet forutsetter et aktivt og 

tilgjengelig politi. Det er så enkelt 

at da må du ha nok politi, og da 

trenger vi folk, sier Dørum. 

I forslaget som Stortinget behandlet 

gikk Venstre inn for 3000 nye 

politistillinger innen ti år. Venstre 

ville at politiet øker rekrutteringen 

av sivile stillinger og politijurister 

med ca. 90 personer i året, samt å 

øke opptaket ved Politihøgskolen 

til ca. 550 pr. år. 

– Ap lover sterkere politisatsing, 

men stemmer mot alle praktiske 

forslag om styrking. Vi vil øke 

antallet stillinger i politiet fordi vi 

ikke ønsker en vekterstat, men et 

tydelig, aktivt og synlig politi, sier 

Dørum. 

Har du sett dette merket 

på en politibil? 

Vi er stolte av å levere 

løsninger som gir bedre 

sikkerhet og effektivitet 

hos Politet 

LEDIG STILLING VED 

OSLO POLITIDISTRIKT 

Ønsker du å arbeide med helse, miljø og sikkerhet 

i Oslo politidistrikt kan vi tilby stilling som HMS 

rådgiver/ systemansvarlig ved HMS kontoret i 

personalavdelingen. 

Arbeidsoppgaver 

Bidra, i samarbeid med det øvrige fagmiljøet, 

til intern kompetanseheving, kunnskaps – og 

informasjonsspredning innenfor det systematiske 

HMS arbeidet . Være med på å utvikle og følge opp 

arbeidsmiljøet i Oslo politidistrikt med målet 

«På jobb for en trygg hovedstad» 

For mer informasjon, se www.politijobb.no, 

eller kontakt HMS leder Merete Johansen , 

tlf. 22668001/ 91882363. 

Søknadsfrist: 

Fredag 23. mai 2008 

HMS-RÅDGIVER 

I dette kjøretøyet er 

det montert utstyr for 

posisjonsrapportering. 

Patruljens posisjon og status 

vises i politidistriktets 

operasjonssentral. 

I dette kjøretøyet er 

det montert ut t 

posisj 

Levert av: 

småstoff 

Locus AS • Sandefjord • Tlf. 33 48 42 00 • www.locus.no 


lønn 08 

Fristen for å finne frem til en løsning er 

natt til fredag 23. mai. Helt siden slutten 

av april har partene vært i kontakt med 

riksmeklingmann Svein Longva. Men 

det er først den 19. mai at de virkelige 

meklingene tar til. Men blir partene enige 

om en løsning, kan det skje før, selv om 

det er lite trolig. 

Riksmeglingsmannen er verken en domstol 

eller en voldgiftsnemnd som kan 

tvinge partene til å finne frem til en løsning, 

men kommer inn som en utenforstående 

part i et forsøk på å få partene til 

å bli enige før forhandlingene går over fra 

brudd til konflikt. Han kan ikke beslutte 

hvordan løsningen blir. 

Løsning. Ofte ender riksmeklingsmannens 

forslag til løsning med noe 

som ingen av partene er riktig fornøyd 

med, men som likevel er mer akseptabelt 

enn en streik. 

Foto | Thomas Berg. 

Unios forhandling med Staten om å få i land 

en lønnsavtale for politiet førte ikke frem. 

Bruddet 29. april førte til at riksmeklingsmannen 

blir innkoblet som siste forsøk før 

en altomfattende politistreik. 

Riksmeklingsmannen: 

– INGEN FÅR ALT 


Av | Ole Martin Mortvedt 

–Det flyttes ikke noen makt fra partene til 

meg. Det er partene som definerer spillerommet 

jeg har for å lete etter en løsning.. 

Den eneste makt riksmeklingsmannen rår 

over er om jeg velger å legge frem et forslag 

til løsning, en såkalt skisse eller ikke, 

sier riksmeklingsmann Svein Longva. 

Han medgir at det er mye frem og tilbake 

før han i hele tatt vurderer en skisse. 

– Jeg hører hva partene sier, og jeg prøver 

å finne ut hva som er høyest og lavest 

prioritert, og hvor det kan være overlappende 

muligheter mellom partene. Det 

hele er en prosess med det å finne fram 

til en avtale begge parter kan leve med. 

Ofte er en løsning noe ingen av partene 

er veldig lykkelig for. Jo flere elementer 

forhandlingen omfatter, jo lettere er det 

som regel å finne frem til en løsning. Det 

handler om å finne en balanse i meklingen, 

sier Longva. 

Han forteller at når meklingsmannen 

legger frem en skisse, må partene si ja 

eller nei til hele skissen, ikke bare til deler 

av den. Det er meklingsmannen som definerer 

denne pakken. 

Preget av stor avstand 

– Når partene kommer til mekling er 

det fordi de ikke har klart å bli enige 

gjennom forhandlinger. Det er normalt 

enkelt å finne ut hva uenigheten består 

i. Min utfordring blir å finne ut hvor en

enigheten kan ligge. Ingen kan regne med 

å få altt, sier Longva. 

Blir brudd i meklingen er riksmeklingsmannen 

i utgangspunktet ferdig med 

saken. Han skal likevel holde døren oppe 

for fornyet kontakt, og skal etter loven ta 

kontakt innen 30 dager hvis det på den 

tiden ikke er kommet til en løsning. 

Alternativet til en langvarig streik er 

at regjeringen beslutter å bruke tvungen 

lønnsnemd og dikterer en løsning. 

Slik resultatet ble forrige gang politiet 

streiket i 1995. Siden den gang har det 

vært fremsatt også internasjonal kritikk 

mot Norges forkjærlighet mot tvungen 

lønnsnemd som løsning. Erfaringene de 

siste år er at er at det pålegges partene 

et mye større ansvar for å finne frem til 

en løsning, og at regjeringen har blitt 

mer tilbakeholden med å bruke tvungen 

lønnsnemnd. 

Og i omtrent halvparten av tilfellene 

finner partene frem til en løsning uten at 

riksmeklingsmannen involveres på nytt. 

– Partene bør ikke gå til ny megling hvis 

man ikke er trygg på at man har en god 

mulighet til å finne en løsning. Hvis ikke 

vil det bidra til å låse konflikten enda 

sterkere. Derfor er det viktig at man ikke 

innleder nye forhandlinger uten at det er 

underhånden kontakt mellom partene. 

Begge parter må gi og ta. I denne bransjen 

er det ingen som får «fallseier» som i 

brytesporten, sier Longva. Klar for lange 

økter med tema politilønn på bordet fra 

19. mai. 


pensjon 

Pensjonsreformen 

RULLER VIDERE 

Partene i offentlig sektor vurderer om AFP 

i offentlig sektor kan avklares i årets oppgjør 

eller om den må vente til 2009-oppgjøret 

som må ta stilling til tilpasninger i 

de offentlige tjenestepensjonsordningene 

og vurdere særaldersgrensene. Kort sagt, 

pensjonsreformen ruller videre. 

Ny AFP i PrivAt sektor 

Ny AFP i privat sektor fikk et komfortabelt 

ja-flertall i uravstemningen i LO. 

Ordningen innebærer betydelige konsesjoner 

til LO på kort sikt slik at store 

grupper i privat sektor de nærmeste årene 

etter 2010 vil kunne gå av på en minst 

like god AFP som i dag gitt at du har 40 

års opptjening i folketrygden før 62 år. 

Regjeringen har trukket det lengste 

strået når det gjelder prinsippene. Ny 

AFP vil følge aktuarielle prinsipper fra 

2010 (full nøytralitet), det vil lønne seg å 

stå lenger i arbeid, og det vil være mulig å 

kombinere arbeid og pensjon uten avkorting 

i pensjonen. 

Fra 2010 og frem til 2025 vil ny AFP i 

privat sektor bestå av tre deler som legges 

oppå hverandre: 

• En fleksibel tidligpensjon i ny folketrygd 

vil ligge i bunn. Denne leve- 


erik orskaug, 

sjeføkonom i Unio 

Ny AFP i privat sektor er på 

plass. lovforslaget til ny folketrygd 

er på høring. 

• 

• 

alderjusteres og senere uttak vil gi 

høyere pensjon. 

Et livsvarig AFP-påslag som er 

19.200 kroner høyere før 67 år (tonivåmodell). 

Påslaget levealderjusteres 

og senere uttak (frem til 70 år) gir 

høyere påslag. 

Et skattefritt og livsvarig kompensasjonstillegg 

til dem som helt eller 

delvis får sin fremtidige pensjon etter 

dagens opptjeningsregler, det vil si 

til personer født før 1963. Tillegget 

trappes ned frem mot 2025. 

Etter 2025 fjernes kompensasjonstillegget 

og en står igjen med «regjeringens 

modell», folketrygd pluss AFP-påslag, 

begge utformet slik at det lønner seg å 

stå lenger. Ordningen vil i mindre grad 

være målrettet mot sliterne. Hensynet til 

fleksibilitet og muligheten til å kombinere 

arbeid og pensjon blir viktigere enn 

hensynet til forskjeller i helse og levealder 

mellom yrker. 

Avtalen mellom LO og NHO innebærer 

rett nok at den nye AFP-ordningen 

skal evalueres senest i 2017: «Det er 

viktig at levealderjusteringen ikke forsterker 

sosiale skjevheter som er knyttet 

til systematiske forskjeller i levealder 

mellom ulike grupper i befolkningen». 

Det kan med andre ord bli omkamp i 

2018-oppgjøret eller før. Ny AFP vil i så 

fall få samme levetid som statsminister 

Jaglands AFP-brev fra 1997. 

iNgeN blåkoPi 

I dag gis det både i AFP-ordningene i 

privat- og offentlig sektor opptjening 

i folketrygden for AFP-årene frem til 

67 år. Det betyr at de som har 35 års 

opptjening ved 62 år får godskrevet 40 

opptjeningsår. Ny AFP i privat sektor 

gir ikke slik opptjening. Den er kalibrert 

etter 40 års opptjening ved 62 år. Enhver 

som har lavere opptjening enn 40 år vil 

derfor komme dårligere ut om AFP tas ut 

fra 62 år. 

En blåkopi av den nye AFP-ordningen 

i privat sektor vil dermed ramme mange 

med høyere utdanning. Tapene kan bli 

20.000-25.000 kroner for de utdanningsgruppene 

som ikke klarer mer enn 35 års 

opptjening før 62 år. Dette går frem av 

beregninger som KLP har gjort for Unio. 

Dette er spesielt viktig fordi offentlig 

sektor relativt sett har langt flere med 

høyere utdanning enn privat sektor, og 

lønna er mye lavere. 

Det kan tenkes flere måter å kompensere 

for kort opptjening for dem som 

tar høyere utdanning. Stortinget vendte 

tommelen ned for studieopptjening i ny 

folketrygd. En tilpasset AFP kan direkte 

kompensere for kort opptjening. En annen 

løsning er å ta hensyn til kort opptjening 

i selve tjenestepensjonsordningen. Det 

krever imidlertid at AFP og tjenestepensjon 

ses i sammenheng. I skrivende stund 

er det ikke avklart om årets oppgjør vil 

gi en ny AFP for ansatte i offentlig sektor

fra 2010 eller om spørsmålet utsettes til 

2009-oppgjøret. 

Offentlig tjenestepensjOn 

Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden 

er det enighet om å utsette tilpasningen 

av tjenestepensjonsordningene 

til mellomoppgjøret i 2009. Med en 

ny folketrygd som bygger på helt nye 

opptjeningsprinsipper og som åpner for 

fleksibelt uttak fra 62 år, må de offentlige 

tjenestepensjonsordningene tilpasses. 

Uenigheten er derimot stor om hvor langt 

en må gå i såkalt tilpasning. 

Flere (forsknings) miljøer som er premissleverandører 

for regjeringen i pensjonsspørsmål, 

ønsker full tilpasning til 

folketrygdens nye prinsipper. Disse kaster 

for alle praktiske formål vrak på dagens 

offentlige tjenestepensjonsordning. De 

ønsker full fleksibilitet, folketrygd i bunn, 

livsvarig AFP-påslag som påbygning og 

tjenestepensjonstillegg på toppen. En slik 

ordning vil gi store forskjeller i ytelser 

mellom de som går av tidlig og de som 

står lenge i arbeid. 

En slik ordning strider også 

mot Stortingets forutsetninger 

(Pensjonsavtalen av 2007) som sier at 

bruttoordningen skal videreføres og at 

tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler 

av sluttlønn. Stortinget har derimot ikke 

sagt noe om opptjeningstiden på 30 år i 

de offentlige tjenestepensjonsordningene. 

Jo mer vi beveger oss i retning av at alle 

år skal telle, jo mindre mulighet får vi til 

å ta hensyn sliterne i yrker som krever 

høyere utdanning. Her vil det være klare 

interessekonflikter mellom Unio og andre 

fagorganisasjoner. 

Stortinget har videre forutsatt at 

tjenestepensjonene skal omfattes av 

levealderjustering. Innfasingen av levealderjustering 

for tjenestepensjonene må 

derimot skje i et helt annet tempo enn for 

folketrygden som levealderjusteres fullt 

ut fra 2010. Grunnloven gir gjennom 

arbeidsavtalen vern for opparbeidede 

rettigheter i tjenestepensjonsordningene. 

Mye tyder på at kun nye opparbeidede 

rettigheter etter 2010 skal levealderjusteres. 

Det vil gi en langt mykere overgang 

til levealderjustering for tjenestepensjonene 

enn for folketrygden. 

særaldersgrensene 

De tre forskningsinstitusjonene Fafo, SSB 

og AFI har på oppdrag fra FAD sett på 

bruken av særaldersgrensene. Unio og 

de andre hovedorganisasjonene skal nå 

kommentere rapportene og gi innspill 

til regjeringen i det videre arbeidet med 

å «vurdere» særaldersgrensene. Dette 

arbeidet har så vidt begynt og det er ikke 

lett å se hva som blir resultatet. 

Arbeidstakersiden ønsker status quo 

eller en forsiktig seniorpolitisk oppmyking 

som fjerner plikten til å gå av. 

Arbeidsgiverne og regjeringen vil være 

mer opptatt av kostnadene og selve 

det skal lønne seg å jobbe lenger. 

Her Per Strand (tv) som har tatt 

utfordringen. 

Foto | Ole Martin Mortvedt. 

innretningen. Enkelte vil konvertere hele 

ordningen til en påslagsmodell som alle 

med rett til en særaldersgrense kan ta ut 

når de vil. Jo senere du går av, jo høyere 

pensjon. Svakhetene ved en slik modell 

er den samme som svakheten ved AFP 

som påslagsmodell. De som går av tidlig 

(på dagens særaldersgrense) vil få lavere 

pensjon. 

ny indeksering 

Regjeringen har i lovutkastet til ny folketrygd 

foreslått at løpende pensjoner skal 

reguleres på linje med lønnsveksten minus 

en fast fradragsfaktor på 0,75 prosent. 

Unio har kritisert dette forslaget fordi det 

velter risikoen for en dårligere utvikling i 

økonomien over på pensjonistene. Unio 

foreslår isteden at pensjonene reguleres 

lik lønnsveksten minus 0,5 prosentpoeng, 

men dog ikke lavere enn gjennomsnittet 

av pris- og kostnadsveksten. 

Med et fradrag på 0,5 prosentpoeng 

reverseres noe av den opprinnelige innstrammingen 

i folketrygden. Videre vil 

Unios forslag sikre at pensjonistene i 

større grad tar del i den generelle produktivitetsutviklingen. 

Høyere produktivitetsvekst 

enn det regjeringen legger 

til grunn vil gi grunnlag for høyere 

velstandsvekst. En slik utvikling må også 

komme pensjonistene til gode. 


avhør 

– Politiet gjør nå den erfaring at det blir mer og 

mer vanlig at siktede i straffesaker ikke vil forklare 

seg, gjerne etter oppfordring fra sin forsvarer. Men 

fortvil ikke, sier assisterende riksadvokat Knut H. 

Kallerud. 


HVA GJØR DU NÅR SIKTEDE 

IKKE VIL FORKLARE SEG? 

– Mitt inntrykk er at det har bredt seg en 

holdning om at forklaringen er forsvarerens 

eiendom, og at det kan forhandles 

med den for å oppnå fordeler, sier assisterende 

riksadvokat Knut H. Kallerud. 

– Vi skal selvsagt respektere en siktets 

rett til å forholde seg taus, men politi- og 

påtalemyndighet er ikke dermed uten 

videre henvist til passivitet, fortsetter han. 

– Manglende forklaring i retten kan 

føre til at rettens formann gjør siktede 

oppmerksom på at dette kan bli ansett 

å tale mot ham, jf. straffeprosessloven § 

92. I denne bestemmelsen ligger en forutsetning 

om at manglende forklaring kan 

ha betydning som bevis. Noe tilsvarende 

gjelder ikke for politiavhør. Men også 

påtalemyndigheten kan selvsagt tillegge 

manglende forklaring - eller at forklaring 

først gis etter innsyn i alle dokumenter 

- bevismessig vekt ved sin vurdering av 

saken dersom omstendighetene tilsier 

det, sier Kallerud. 

Han mener at det ikke er noe i veien 

for at politiet gjør siktede kjent med at i 

retten kan det bli brukt mot ham at han 

ikke vil forklare seg. 


– Men hvis politiet gir seg inn på å 

forklare mulige ulemper med å ikke gi 

politiforklaring, bør dette i tilfelle gjøres 

som et avhør med opptak av lyd og bilde 

slik at det kan kontrolleres at taushetsretten 

er respektert og at politiet ikke har 

presset siktede, sier Kallerud. 

Kallerud fremhever imidlertid at 

henvendelser til forsvareren ofte er mer 

hensiktsmessig i en slik situasjon. 

Forsvareren bør trekkes inn 

– Hvis siktede nekter å forklare seg, kan 

en naturlig fremgangsmåte være å skrive 

til forsvareren og understreke at politiet 

gjerne vil ha klientens forklaring for å få 

et best mulig grunnlag for etterforsking 

og påtaleavgjørelse. Fører ikke dette 

frem, kan man vurdere en ny henvendelse 

til advokaten. Angi da gjerne spesifikke 

tema som politiet ønsker belyst ved avhør, 

fortrinnsvis før det gis dokumentinnsyn, 

slik at det er mulig å vurdere forklaringens 

troverdighet. Nekter siktede fortsatt 

avhør, men senere gir en «tilpasset» forklaring 

basert på fullt dokumentinnsyn, 

bør det vurderes å dokumentere for retten 

ikke passiv. Selv om siktede nekter 

å forklare seg, kan politiet gjøre flere 

grep, sier assisterende riksadvokat 

Knut h. Kallerud. 

hvordan politiet har forsøkt å få frem en 

uavhengig forklaring, sier Kallerud. 

Han mener det i mange saker kan være 

en fordel og aktivt undersøke om forsvareren 

og siktede har ønsker om konkrete 

etterforskingsskritt. 

– Gå langt i å etterkomme anmodninger

fra forsvarer, og få med i saken at han er 

spurt. Dette kan gi nyttig informasjon og 

vise at man tar objektivitetskravet alvorlig. 

Rimelig imøtekommenhet over for 

forsvareren kan demme opp for urimelige 

beskyldninger om ensidig etterforsking og 

unødvendig bruk av private etterforskere, 

forklarer Kallerud. 

– forbudt å true 

Et avhør handler mye om å få kontakt, 

og det kan i noen situasjoner være hensiktsmessig 

at avhører og siktede blir noe 

kjent før man formaliserer samtalen til et 

avhør. Dette er nærmere regulert i riksadvokatens 

rundskriv nr. 3/1999 pkt. VI. 

For å hjelpe hukommelsen er det kjent 

at det kan være en fordel å reise ut på 

stedet der handlingen har foregått. Dette 

gjør at det lett blir en del samtaler, som 

ikke er formalisert som avhør. Og går 

vi noen år tilbake skjedde det nok at 

etterforskeren etter en slik kjøretur kom 

tilbake til kontoret med en ferdig tilståelse, 

klar til å skrives ned. 

En annen kjent situasjon er at en person 

som har blitt pågrepet på åstedet for en 

alvorlig handling har behov for «å tømme 

seg» og benytter anledningen fra baksetet 

i politibilen. 

– Problemet i slike situasjoner er at 

notoriteten mangler og det kan være 

uklart om man reelt sett var over i en 

av hørs situasjon. Kan etterforskeren 

be skyldes for press eller for å ha kommet 

med lovnader? Og hva er gjort kjent av 

rettig heter og opplysninger fra etterforskingen 

for øvrig, spør Kallerud. 

– Selv om politiet selvsagt ikke er 

avskåret fra å høre på hva siktede sier og 

dette kan gi viktig informasjon, anbefaler 

jeg at man relativt raskt kommer inn i en 

formell avhørssituasjon og unngår for 

tette kameratslige bånd. La gjerne andre 

enn den som står for avhøret ta seg av 

fremstillinger. Og husk at hvis du begynner 

å konfrontere siktede med opplysninger 

eller å stille mer inngående spørsmål, 

er du over i en avhørssituasjon. 

Han advarer også mot å bruke varetekt 

som et pressmiddel for å «mørne» en 

vanskelig siktet. 

– Det er ganske enkelt forbudt å true 

med varetektsfengsling. En annen sak er 

at man på spørsmål må kunne gi korrekt 

informasjon om hva som er årsaken til 

politiets ønske om varetekt og hva som 

kan endre dette ønsket, - for eksempel at 

siktede ikke har gitt forklaring og at det 

derfor er fare for bevisforspillelse. For å 

unngå at slik informasjon oppfattes som 

en trussel, bør også dette gjøres med god 

notoritet, for eksempel gjennom opptak 

med lyd og bilde. 

forberedelse og 

gjennomføring av avhør 

Riksadvokatens generelle inntrykk er at 

avhørene gjennomgående er gode og at 

de er bedre enn før. Det er økt bevissthet 

om avhørssituasjonen og språk og stil er 

blitt bedre. 

– Husk at slurv med formen smitter 

over på innholdet. God forberedelse er 

alfa og omega. Den som avhører må vite 

med sikkerhet hvilke vilkår som stilles 

for at et forhold skal rammes med straff, 

ellers blir det lett mangler i avhøret. Be 

om veiledning fra påtalemyndigheten om 

nødvendig. Det kan også være påkrevd 

at avhøreren kjenner til funn fra åsted 

og andre opplysninger i saken, sier 

Kallerud. 

Fra sitt ståsted øverst i påtalemyndigheten 

har Kallerud ett hjertesukk: 

– Ikke sjelden ser vi at avhøret for dårlig 

belyser om siktede har handlet forsettlig, 

eller om handlingen bare var uaktsom. 

For å gjennomføre et godt avhør må den 

som avhører vite presist hva som ligger i 

lovens begrep, for eksempel «forsett». I en 

drapssak er det ikke nok å konstatere at 

siktede opplyser at han ikke ønsket at det 

skulle gå så galt. Her bør det stilles oppfølgingsspørsmål 

om hva siktede tenkte 

om følgene, basert på allerede klarlagte 

fakta (for eksempel at han førte en kraftig 

kniv dypt inn fornærmedes mage). 

– Som en tidligere kollega sa det: «Det er 

forskjell på å avhøre og å høre på». 


avhør 

– Forsvarere svekker 

KLIENTENS BEHOV 

– En del varetektsinnsatte 

synes å gjennomgå en utvikling 

gjennom varetektstiden. 


Det skriver Harald Bekken i en observasjonsartikkel 

etter ni år som fengselsprest 

i Oslo fengsel. 

I sin artikkel «Til beste for klienten» 

beskriver Bekken en rekke observasjoner 

som fargelegger tema for siktede om å 

forklare seg til politiet i mer en bare fargene 

sort og hvitt. Det ligger mer i menneskesinnet 

enn og enten bli dømt eller 

frikjent etter tiltale for grove lovbrudd. 

Og Bekken spør: «I hvilken grad bidrar 

forsvareren gjennom varetektstiden fra 

et endret fokus ofte knyttet til anger og 

skyld, til mer taktiske overveielser knyttet 

til det å bli frikjent. Og han argumenterer 

for å forholde seg til den siktede som 

menneske, mer enn bare en klient. For, 

det som er et menneske skal leve videre 

etter rettssaken og etter løslatelsen fra 

fengselet». 

Bekken har en grunnleggende overbevisning 

om at det er bedre for mennesker 

å gjøre opp for seg, erkjenne skyld og ta 

ansvar for sine handlinger enn å gå videre 

i livet med løgn og bortforklaringer. Det 

kan bety at en vinner tilbake selvrespekt, 

og at en kan gå videre med løftet hode 

og bedre samvittighet. Og at det bare er 

starten på en prosess mot å gjenvinne 

tapte relasjoner, mot forsoning, og i siste 

instans en mulig tilgivelse. Ingen kan 

puste fritt og leve i selvrespekt og verdighet 

dersom «bagasjen» er full av løgn og 

svik og unnlatelser, skriver Bekken. 

16 POLITIFORUM MAI 05|2008 

Forsterke psykiske plager 

Psykologspesialist og forsker Pål 

Grøndahl bekrefter at det å nekte sin 

klient å snakke kan være problematisk 

for klientens helbredsprosess etter å ha 

gjort noe straffbart. 

– Den tiltalte kommer ikke videre, og 

kan bli sittende igjen med ubearbeidede 

tanker og skyldfølelse. Hvis det er slik 

at forsvareren nekter sin klient å snakke, 

vil dette kunne bremse muligheten for 

å komme seg videre i livet, forteller 

Grøndahl. 

Bekken spør samtidig hva det er som 

får mennesker til å tilstå ugjerninger 

mange år etter at de ble begått og saken 

for lengst foreldet. 

– Og hva er det som skjer når et menneske 

tilstår forbrytelser på dødsleiet. Når 

man ikke makter å gå i graven med sin 

mørke hemmelighet? Hadde ikke mange 

års psykisk tildekking av ugjerningen fått 

den til å forsvinne i sjelens dyp? Er skyldfølelse 

noe som sitter dypere i et menneske 

enn vi til vanlig tenker? Den eksistensielle 

opplevelsen av skyld kan mennesker 

bære livet ut. Men noen ganger blir den 

ikke til å bære. Spørsmålet blir derfor om 

forsvarere bidrar til å svekke klientens 

behov for å ta et oppgjør med seg selv, 

spør Bekken. 

NektiNg av tilståelse 

Under NOKAS-saken valgte Lars Erik 

Andersen under et politiavhør etter 

tingrettsbehandlingen, å endre sin forklaring 

fra tingretten. Han tilsto nå sin 

delaktighet i ranet og uttalte gjennom sin 

nye forsvarer Harald Stabell, at det særlig 

var hensynet til Klunglands pårørende 

som var avgjørende for beslutningen om 

å endre forklaring. Bekken viser i denne 

forbindelse til uttalelser fra Andersen om 

at han opplevde at hans tidligere forsvarer 

Steinar Wiik Sørvik motsatte seg at 

han endret forklaring. Etter som flere av 

de tiltalte i NOKAS-saken senere endret 

forklaring og tilsto under lagmannsrettsbehandlingen, 

stiller Bekken også en 

rekke spørsmål til forsvarerrollen, når 

forsvareren uten besvær kan prosedere 

på det stikk motsatte av hva de prosederte 

på i første rettsrunde. 

ForsvarersvikteN 

Nå avdøde og høyt respekterte høyesterettsadvokat 

Olav Hestenes 

tok opp det som han beskrev som 

«forsvarersvikten». 

– «Symptomene på forsvarersvikten 

fin ner du hos ham som fra første stund 

ser det som sin oppgave å motarbeide 

politiet i dets etterforskning og bearbeide 

sin klient bort ra erkjennelsen. Har råder 

sin klient til forklaringsnekt i det håp at 

de øvrige bevis i saken er så svake at de 

ikke bærer en domfellelse alene», skrev 

Olav Hestenes. 

Fakta: Bakgrunnslitteratur 

Tidsskrift for strafferett 

nr. 3/07 «Til beste for klienten» 

av Harald Bekken. 

Forsvareren 

1996 av Tor Langbach 

Kamp i sort kappe 

1990, Olav Hestenes

– Er skyldfølelse noe som sitter 

dypere i et menneske enn vi til vanlig 

tenker, spør tidligere fengselsprest 

Harald Bekken. 

Ikke sjelefred. Vi overlater til prestene 

å ta seg av sjelefreden, sier 

advokat Steinar Wiik Sørvik. 

Foto | Tv2 

–Driver ikke med 

SJELESORG 

– Prinsipielt råder jeg siktede 

til å gi politiforklaringer. 

Men jeg gjør unntak når jeg 

ikke har oversikt over saken, 

når klienten vil tenke seg 

om, og når politiet holder 

opplysninger tilbake. 


Det sier advokat Steinar Wiik Sørvik, og 

fortsetter: 

– Jeg mener det er umulig for tiltalte å 

forklare seg så lenge vi ikke vet hva slags 

opplysninger politiet sitter med. Og hvis 

siktede overfor meg erkjenner å ha gjort 

det siktelsen lyder på, men slett ikke vil 

tilstå, ja da mener jeg det er bedre å la 

være å forklare seg i stedet for å lyve. 

Siktede er bestandig best tjent på å gi 

kun en forklaring, og ikke bli drevet fra 

skanse til skanse når nye opplysninger 

kommer på bordet. 

– Men hos påtalemyndigheten hevder 

man at en fri forklaring uten å være kjent 

med detaljene bestandig er den beste og 

den riktigste fordi at tiltalte da ikke kan 

tilpasse sin forklaring, og hukommelsen 

vil heller ikke være påvirket av fakta man 

får servert under politiavhøret? 

– Ja, det er jeg i utgangspunktet enig 

i. Men når politiet holder dokumenter 

tilbake for oss eller klausulerer disse gir 

jeg nok ofte rådet at det ikke blir noen 

forklaring før vi får opplysningene politiet 

sitter inne med. For det handler om 

selve anklagerprinsippet – tiltalte må vite 

hva anklagen gjelder. Jeg vil vite hva politiet 

har. «Sitt ned og vent, å se hva som 

skjer» kan faktisk være et godt råd fra 

forsvareren, sier Wiik Sørvik, som mener 

politi- og påtalemyndighet ikke kan lage 

et poeng av at tiltalte faktisk holder seg 

innenfor loven når politiforklaring ikke 

gis. 

– Men blir det ikke enkelt for politiet å 

spekulere i at en taus siktet er det samme 

som en som er skyldig siktet nå som du 

åpenbarer at det er bedre å tie enn å lyve? 

– Det blir helt feil å anta noe slikt. 

Husk at lovmakerne faktisk har gjort det 

helt lovlig å ikke forklare seg for politiet. 

Det er først for dommeren at tiltalte har 

plikt til å forklare seg. Da blir det feil å 

vektlegge at en nektende forklaring indikerer 

at det foreligger skyld. Husk det 

kan være vanskelig å tilstå en voldtekt 

med det det medfører av fordømmelse, 

eller det kan være vanskelig og kommer 

med forklaringer der utroskap er en del 

av bilde, sier Wiik Sørvik. 

Han tar samtidig et oppgjør med fengselsprest 

Harald Bekken som i sin tekst 

nevner Wiik Sørviks navn i forbindelse 

med Nokas-saken. 

– For det første var det ikke meg men 

en annen som var Andersens forsvarer det 

siktes til, sier Wiik Sørvik, og fortsetter: 

– Husk at Harald Bekkens moralske 

og filosofiske utgangspunkt er preget av 

den norsk lutheranske kirken hvor det 

hele dreier seg om å bekjenne sine synder. 

Det er ikke i nærheten av prinsipper vi 

forsvarere driver etter. Vi har en klient 

vi skal ivareta med den praktiske biten 

av at han er siktet. Vi jobber ikke med 

sjelefreden, det overlater vi til prestene, 

fastslår Wiik Sørvik. 

Han bedyrer samtidig som han i løpet 

av sin forsvarergjerning kun en håndfull 

ganger har anbefalt at sin klient å avstå 

fra å gi politiforklaring. 


Fagartikkel avhør 

Avhør og metode utvikling 

– erfaringer fra svensk avhørskurs 

I Norge har vi merket oss 

at en rekke svenske forskere 

har vært viktige bidragsytere 

innenfor kognitiv avhørsmetodikk. 

Høsten 2007 fikk vi anledning til å delta 

som fullverdige deltagere på det femukers 

svenske avhørskurset. To av kursets fem 

uker er satt av til eget arbeid. Avhørskurset 

gjennomføres tre ganger årlig, noe 

som betyr at «kun» 72 elever gjennomfører 

kurset årlig. Selv om det også arrangeres 

andre lokale avhørskurs i Sverige er 

antallet elever som gjennomfører avhørskurs 

i Sverige ganske beskjedent, sammenlignet 

med situasjonen i Norge hvor 

over 1000 personer nå har gjennomført 

avhørskurset KREATIV. Målgruppen for 

det svenske avhørskurset er tjenestemenn 

fra politi og påtalemyndigheten som 

har som oppgave å avhøre eller delta i 

avhør i straffesaker. Tjenestemenn fra det 

svenske tollvesenet, som også tar avhør 


ingebjørg hansen, 

Oslo PD 

eirik Thomassen, 

kripos 

i enkelte straffesaker, har også anledning 

til å søke om plass på kurset. 

Avhørsmodeller i sverige 

Svensk politi har ikke utviklet noen 

egen avhørsmodell, slik vi i Norge har 

KREATIVmodellen. 

Elevene gis riktignok en grundig innføring 

i PEACEmodellen, men skolen gir 

ingen anvisning på at PEACEmodellen 

skal eller bør benyttes. Tvert imot er 

skolens budskap at PEACEmodellen 

kan være en av flere gode avhørsmetoder. 

På skolen gis det også innføring i en 

avhørsmetode som kalles TIR (Trauma 

Incident Reduction), en metode som 

egentlig var utviklet for traumebehandling. 

Prinsippet er at den avhørte, fortrinnsvis 

et vitne eller en fornærmet, skal 

fortelle om sine opplevelser flere ganger, 

mens avhører bare skal ta imot opplysningene. 

Fordelene hevdes å være at den 

avhørtes forklaring ikke blir styrt, samtidig 

som forklaringen blir mer komplett 

og at den vil inneholde flere detaljer. En 

bakdel med metoden er at fokus ikke kan 

styres, samtidig som avhøret vil kunne ta 

lang tid. TIRmetoden skal blant annet 

ha blitt benyttet under etterforskningen 

av drapet på Anna Lindh. 

Det legges også stor vekt på å trene 

elevene opp i ulike samtaleteknikker. 

Hensikten er at elevene i samtaler skulle 

oppnå og få mest mulig informasjon fra 

sin samtalepartner ved og bevisst benytte 

seg av kroppsspråk, strategiske ord eller 

spørsmål. Skolen hadde knyttet til seg 

erfarne samtaleforskere som gjennom 

undervisning og praktiske øvelser viste 

at det ved bruk av samtaleteknikker var 

fullt mulig å hente langt flere detaljer fra 

samtalepartneren. 

For øvrig legger den svenske politihøgskolen 

stor vekt på praktiske oppgaver. 

Det settes av mye tid til samtaler og 

øvelser elevene imellom. Frivillige første 

års politistudenter, som skal fortelle om 

reelle opplevelser, fungerer som figuranter. 

Skolen har også knyttet til seg 

etterforskere som har vært ansvarlig for 

avhør i større straffesaker, blant annet 

Thomas Quick, Maleksandersaken og 

Knutbysaken. Elevene blir tildelt materiale, 

herunder skriftlig avhør og videoopptak 

fra de reelle avhør i saken og får i 

oppdrag å studere og evaluere avhørene. 

Oppgavene skal løses gjennom å levere 

en skriftlig besvarelse, samtidig som det 

skal foretas en muntlig presentasjon av 

besvarelsen. 

hAndledning 

To erfarne etterforskere fra Sverige 

redegjorde for en omfattende etterforskning 

i en overgrepssak mot mindreårige 

barn. Belastningen hadde vært stor for 

etterforskerne, da det var de samme 

etterforskerne som foretok avhør av 

alle parter i saken. Hovedbudskapet i 

foredraget var ikke den omfattende etterforskningen, 

men etterforskernes erfaring 

opp mot såkalt «handledning». 

Det norske ordet for handledning er 

veiledning eller faglig veiledning. Be grepet

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE // 

KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV // 

ATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT 

TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR /// 

veiledning er definert av Liv Gjems som 

fremhever at veiledning først og fremst 

er kompetanseutvikling, en helhetlig 

læreprosess der både intellekt og følelser 

anvendes, og der innholdet i veiledningen 

springer ut av temaer og situasjoner som 

deltagerne selv finner aktuelle ved sin 

yrkesutøvelse. 

I 2006 foreslo Justitieutskottet i Sverige 

at regjeringen måtte tilse at veiledning ble 

obligatorisk i politiet. Rikspolisstyrelsen 

utarbeidet en arbeidsplan for dette og 

hvor det blant annet fremgår at veiledning 

skal iverksettes for alle høyest prioriterte 

grupper senest desember 2008. 

Blant de høyest prioriterte grupper er 

definert som: 

• Etterforskere innen familievold, 

sedelighet og grov vold 

• Politi i ytre tjeneste, inkludert 

trafikkpoliti 

• Kriminalteknikere 

Län eller distrikt i hele Stockholm og 

Uppsala har gjennomført en bred satsing 

for personalet siden dette ble foreslått i 

2006. Erfaringene har gjennomgående 

vært positive så langt. 

Veiledning fungerer på den måten at 

faste grupper mellom 6-12 personer innen 

samme fagfelt samles minst hver femte 

uke innenfor tjenestetiden. Oppmøte er 

obligatorisk. Veiledningen pågår kontinuerlig 

hele året og blir ledet av en profesjonell 

veileder. I Stockholm har de for 

eksempel samarbeidet med vitenskaps- 

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// 

TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR 

IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR /// 

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEAC 

// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV 

PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE /// PEACE / 

EATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREAT 

IR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR ///TIR / 

TIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV /// KREATIV // 

kyndige fra Karolinska Institutet. 

Rikspolisstyrelsen har i sin handlingsplan 

definert den kompetanse en veileder 

skal inneha. Vedkommende skal blant 

annet ha dokumentert eksamen innen 

psykologi eller adferdsvitenskap, minimum 

tre års dokumentert yrkeserfaring 

innen handledning etc. 

Erfaring med veiledning i politiet i 

Norge er ikke særlig kjent eller for den 

sagt skyld utbredt. Ved Oslo politidistrikt 

har det vært gjennomført veiledning ved 

Kriminalvakten i den form som beskrevet 

over. Politipresten som er ansatt ved 

distriktet ble brukt som leder for gruppene. 

Hensikten var at deltagerne skulle 

gis rom for å dele sine inntrykk og erfaringer. 

Dette med tanke på å motvirke 

stress, dele erfaringer med mestring og 

ikke minst forebygge utbrenthet. Etter 

vel et år ble gruppeledelsen overtatt av 

vaktlederne og gruppene ble relativ raskt 

innstilt. Et forprosjekt ble evaluert, men 

ikke selve gruppeprosjektet. 

I 2008 startet en gruppe bestående av 

etterforskere og en leder ved Voldsavsnittet 

med veiledning. Politipresten, som har 

veilederkompetanse, blir også her brukt 

som leder. De har til nå hatt fire møter og 

gjennomført en evaluering av arbeidet så 

langt. Gruppen er enig i at dette har opplevdes 

positivt og hvor de har hatt stort 

utbytte. Samtlige ønsker å fortsette og 

det er bestemt at handledning for gruppen 

vil bestå. Voldsavsnittet jobber for at 

dette også skal bli tilbydd de resterende 

gruppene på avsnittet. 

Politiet møter daglig mennesker i krise. 

Innen mange andre yrkeskategorier 

som møter mennesker i krise ville det 

være utenkelig å ikke tilby veiledning 

for å bearbeide personalets opplevelser. 

Politiet tilbyr ofte debrifing i forbindelse 

med større hendelser. 

Veiledning oppfattes som en metode 

for å redusere kontinuerlig yrkespåført 

stress og utvikle de ansattes kompetanse. 

Med det som mål ville kanskje politiet 

kunne motvirke utbrenthet i større grad 

enn nå. 

Hva var etterforskerne erfaring med 

veiledning? De fortalte at veiledningen 

hadde vært en avlastning i seg selv. Det 

å kunne komme i deres trygge gruppe, 

få snakke ut om tanker, følelser, problemstillinger 

føltes svært verdifullt og 

ikke minst avlastende. Deres erfaring var 

at de burde ha blitt tilbydd individuell 

veiledning også. Deres problemstillinger 

opplevdes så mye større enn de andres i 

gruppen. De følte ikke at de fikk tid nok 

i gruppen. Deres budskap var at ledelsen 

måtte bli mer oppmerksom på etterforskernes 

behov. I noen saker måtte ledelsen 

tilby individuell veiledning i tillegg til 

gruppeveiledning, slik Rikspolisstyrelsens 

plan legger opp til. 


kronikk 

Arrogant av Melinder 

«Barn som avhøres er svært 

sårbare. Dette krever kompetente 

avhørere», skriver 

Annika Melinder, 1. amanuensis 

ved Psykologisk 

institutt, UiO, i en kronikk i 

Dagbladet 28.januar i år. 

Under henvisning til blant annet 

Lommemannensaken, hevder Melinder at 

mange barn har vært inne til avhør, men 

at de ikke har blitt forstått. Hun kritiserer 

i kronikken både metoden for avhør, 

videreutdanningen ved Politihøgskolen 

og kompetansen til dem som i dag gjennomfører 

avhør av barn. 

Har Hun rett? 

Det er bra at det rettes søkelys mot 

politiets avhør av barn, vi trenger oppmerksomhet 

rundt utfordringene knyttet 

til barn som vitner. Vi som gjennomfører 

og er brukere av barneavhør under 

etterforskning og iretteføring, er opptatt 

av å utvikle vår kompetanse. Derfor har 

vi fokus på det internt, og vi har et tett 

samarbeid med eksterne ressurspersoner 

innen dette fagområdet. 

Vi ønsker tilbakemeldinger. Andres syn 

på det vi holder på med gir god mulighet 

for diskusjoner, evaluering og selvransa- 


tone davik, 

pob. kripos, kurs ansvarlig for 

dommer avhørsutdanningen 

ved Politihøgskolen. 

kelse. Vi forventer allikevel at tilbakemeldingene, 

og særlig når de kommer i form 

av kritikk, er konstruktive, godt begrunnet 

og baserer seg på kunnskap om hva 

vi faktisk står for. 

Det gjør ikke Annika Melinders kritikk 

i Dagbladet. 

Vi er klar over at politiets avhør av barn 

ikke har vært gode nok. Den forskningen 

som er gjort både internasjonalt og i 

Norge, blant annet av Melinder, viser at 

vi har et klart forbedringspotensial. I et 

av studiene er dommeravhør fra 1985 – 

2002 gjennomgått. En artikkel basert på 

dette studiet er (selvsagt) en del av pensum 

på dommeravhørsutdanningen, så vi vet 

at vi må bli enda bedre blant annet på 

å stille åpne spørsmål. Men veldig mye 

har skjedd i perioden fra 1985 - 2002, og 

mye har skjedd også etter 2002. 

Melinder påstår at det hyppig forekommer 

press i norske barneavhør, 

«som ledende spørsmål og ulike måter å 

påvirke barnet til å avgi en forklaring». 

Det har åpenbart forekommet i deres 

gjennomgåtte materiale, men det blir 

unyansert når det ikke sies noe om dette 

er eksempler hentet fra perioden før 1993 

– når undervisningen ved Politihøgskolen 

startet opp, eller fra avhør gjennomført i 

2002. 

Kontinuerlig videreutviKling 

I det samme studiet sies det for øvrig 

også at bruken av lukkede og suggestive/ 

ledende spørsmål har gått betydelig ned i 

den undersøkte perioden, det er vel også 

verdt å nevne? 

Politihøgskolens videreutdanning i 

avhør av barn har vært i en kontinuerlig 

videreutvikling siden den startet opp 

i 1993. I dag gjennomføres årlig studiet 

«Kommunikasjon mellom avhører og 

barn i dommeravhør». Studentene er 

valgt ut etter spesifiserte kriterier som 

formalkompetanse, erfaring og personlig 

egnethet. 

På samlingene underviser Gamst og 

Langballe om sin fasebaserte metode, 

utviklingspsykologi, vitnepsykologi med 

mer. I tillegg undervises det i relevant 

lovverk, praktiske momenter rundt dommeravhør, 

samt om relevante temaer 

som gir viktig bakgrunnskunnskap for 

at studentene skal kunne ta individuelle 

hensyn ved sine møter med barn. 

Evaluering av avhør og veiledning av 

avhørere er helt nødvendig for at kompetansen 

skal ivaretas. Studentene ved 

dommeravhørsutdanningen får tilbakemelding 

på avhør som de gjennomfører 

i løpet av utdanningsperioden. Ved å 

implementere dette som en del av utdanningen, 

har vi gått enda et viktig skritt i 

riktig retning. 

Det antas at det tverrfaglige miljøet 

som vil bli tilknyttet Barnehusene, vil 

gi bedre mulighet og tilrettelegging for 

evaluering av dommeravhør enn det som 

er tilfellet i dag. 

Melinder hevder at metoden vi benytter 

oss av i dag er unyansert, og at vi «trer en 

avhørsmetode over hodet på alle barn og 

avhørsledere...» 

En del av forberedelsesfasen er nettopp, 

blant annet gjennom etterforskning,

å innhente flest mulig opplysninger om 

barnet for på den måten å kunne planlegge 

ulike tilnærmingsmåter og ta individuelle 

hensyn. Det å ha en metode som 

et utgangspunkt og grunnlag, gjør det 

enklere å kunne ta bevisste valg underveis 

i avhøret om å gjøre ting annerledes, 

- valg basert på kunnskapen om barnet, 

det vi selv opplever i dette særskilte møte 

med barnet, og den erfaring og kompetanse 

vi har med oss som avhørere. For 

selvsagt differensierer vi og kommuniserer 

annerledes med en 4-åring enn en 

14-åring! 

Melinder nevner som et eksempel fra 

metoden at vi oppfordrer barn om å 

fortelle alt, og at dette kan påvirke barn 

til «enten å dikte opp eller ytterligere 

stanse de prosesser som jobbet med å 

hente frem de hendelser de har vært 

utsatt for». Dette blir feil, fordi det tas ut 

av en sammenheng. Dersom barn i avhør 

begynner å fortelle, eller gir uttrykk for 

at de har noe de vil si, så er det et ønske 

at de skal fortelle fritt og så detaljert som 

mulig. Da oppfordrer vi dem til å fortelle 

alt. Opplysninger som fremkommer i en 

fri fortelling vil være mer pålitelig fordi 

den i liten grad er påvirket av avhørers 

spørsmål eller evt. forutinntatthet, det å 

få fortelle uten eventuelt å bli avbrutt er 

minnestimulerende, og det vil ofte også 

være enklere å kontrollere en forklaring 

i ettertid dersom den inneholder mange 

detaljer. 

Melinder foreslår elementer fra kognitiv 

intervjumetodikk som alternative måter 

å avhøre barn på. Dette kjenner vi til, vi 

bruker elementer derfra i våre avhør, - det 

inngår i metodikken vår. Det å oppfordre 

til å fortelle alt – alle detaljer – er jo ett 

av elementene i den kognitive intervjumetodikken. 

Vi ber også ofte barna om 

å tenke seg tilbake til stedet hvor noe 

skjedde, om å tenke på hvordan det så ut 

der, hva de tenkte og hvordan de hadde 

det inni seg. Ofte ber vi barna fortelle om 

de hørte, luktet eller hadde noen smak i 

munnen. Det er vanlig å be barn om å 

fortelle en hendelse oppdelt – etter at de 

har fortalt alt en gang, men vi er skeptiske 

til å be et barn om å fortelle alt i motsatt 

rekkefølge, slik Melinder foreslår. Dette 

oppfattes som både rart og vanskelig for 

de fleste voksne, og vil etter all sannsynlighet 

også virke spesielt for barn. 

Dommeravhørene i 

Lommemannensaken? 

Hva vet egentlig Melinder om avhørene 

i sakene relatert til den såkalte 

Lommemannen, og hva baserer hun sine 

påstander om at det er hos avhørerne og 

deres manglende forståelse av barnets 

forklaring problemet har ligget? 

Det jeg vet, er at Lommemannenetterforskningen 

skal evalueres i ettertid. 

Det jeg også er gjort kjent med – av 

etterforskere som har gjennomgått de 

aktuelle sakene – er at de ikke kjenner 

seg igjen i Melinders beskrivelse av 

avhørssituasjonen. Riktig nok har det 

vært varierende kvalitet på avhørene, 

men de største utfordringene har ligget i 

at barna i mange av sakene ikke har vært 

avhørt i det hele tatt. Å konkludere med 

at avhørerne har skylden for at de ikke 

godt nok forsto barnas historier, - det blir 

for unyansert og lettvint. 

Når Melinder i tillegg legger til at 

«barn trenger ikke bare voksne, de trenger 

dyktige, nyanserte og kompetente 

voksne i de mest sårbare situasjoner som 

et sårbart individ kan befinne seg i», 

så opplever jeg det som en uberettiget 

og ubegrunnet kritikk av alle de kloke, 

reflekterte og kompetente politifolkene 

som i dag møter barn i avhør. Det er også 

både arrogant, respektløst og åpenbart 

basert på manglende kunnskap om det 

Gamst, Langballe og Politihøgskolen står 

for og som utdanningen i avhør av barn i 

dag baseres på. 

Vi ønsker å bli bedre. Utviklingen og 

utvidelsen av videreutdanningen, tilbakemeldinger 

fra forskningsmiljøet og fokus 

på behovet for jevnlig bevisstgjøring og 

evaluering, samt egne fagdager på Kripos 

om dommeravhør, er noen av de tiltakene 

vi har fått på plass de siste årene. Den 

utviklingen som parallelt har foregått 

innenfor avhør generelt i politiet siden 

2003 (KREATIV), gir også de som i dag 

utdannes til dommeravhørere et betydelig 

bedre grunnlag for å bli gode avhørere 

enn det som var tilfelle tidligere. 

Spisskompetansen innenfor fagområdet 

«barn som vitner» i Norge er 

ikke stor. Vi trenger hverandre for å bli 

bedre, og vi må ha respekt for hverandres 

kunnskap og ulike roller i dette arbeidet 

dersom vi skal lykkes. 



politi og psykiatri

Austbø stikker så vidt opp av havet 

utenfor Sandnessjøen. Rett sør for 

Dønnamannen, nord for Vega. På en 

solskinnsvarm vårdag i slutten av april 

er øya selve symbolet på nordnorsk sommeridyll. 

Fraflyttede hus er omgjort til 

ferieboliger. Småbåtene ligger klukkende 

til kai. Tjelden har kommet tilbake fra 

vinterferie i varmere strøk. Det er lite 

som minner om kulden, mørket og den 

fryktelige uvissheten som møtte de ni 

lensmannsbetjentene og åtte mann fra 

UEH-laget under politiaksjonen for 10 

år siden. 

Psykiatrisk Pasient med våPen 

Den skjebnesvangre ettermiddagen den 

10. mars fikk lensmannskontoret på 

Herøy melding om at det på naboøya 

var en psykiatrisk pasient som hadde 

kommet med trusler om å skyte alle 

som nærmet seg barndomshjemmet. På 

Herøy lensmannskontor ble meldingen 

vurdert til å være så alvorlig at de ba om 

bistand fra nabokontoret – Alstahaug og 

Leirfjord lensmannskontor. Utrykning 

ble foretatt av i alt ni lensmannsbetjenter. 

Da politifolkene kom frem til øya med 

båten, ble de tatt imot av kjentfolk. Det 

ble for politiet kjent at mannen ikke bar 

på en alminnelig rifle. En nabo hadde lånt 

han en rifle kaliber 308 Magnum påsatt 

POLITIDRAPENE PÅ AUSTBØ 

– SKAL IKKE 

GLEMME 

10 år har gått siden de fatale skuddene ble avfyrt av en psykiatrisk 

pasient som drepte to politifolk på den lille øya austbø på Helgelandskysten. 

Foranledningen til tragedien skjer daglig for operative 

politifolk over hele landet. det er om å gjøre at disse sakene 

ikke får et like uvirkelig resultat. 

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt 

en lysforsterkende kraftig kikkert. Utstyr 

kapabelt til å drepe på lang avstand. Med 

kraft nok til å skyte igjennom hus. 

marerittet 

Mannen var i sitt eget hus, og en skarpskytter 

ble satt ut som sikring før øvrige 

mannskaper startet isolering. I denne 

fasen forlot gjerningsmannen huset, og 

var i drift i området. 

Samfunnshuset på øya fungerte som et 

samlingssted. Derfra ble planene lagt. 

Evakuering av omkringliggende beboerne 

startet. Det var natt, og i enkelte hus 

fikk de ikke svar på telefonoppringninger. 

Betjentene utgrupperte til forskjellige 

observasjonsposter for å få en best mulig 

oversikt. To betjenter tok seg inn i et 

ubebodd hus bare 70-80 meter unna. Det 

var avgjørende å finne ut hvor mannen 

befant seg. Det var to tre kuldegrader, 

østlig kuling og snøfokk. Det skiftet 

fra god sikt til «whiteout» på sekunder. 

Månen lagde lange skygger i det snødekte 

åpne landskapet. Det ble klart at 

mannskapet måtte innomhus, ute ville de 

raskt få forfrysninger. 

Det var lensmannsbetjent Trond 

Kirkeby fra Alstahaug og Leirfjord 

lensmannskontor som hadde rollen som 

operativ uteleder. Han var kjent i området. 

Men enda bedre kjent var lensmann i 

Hærøy og Dønna, Sigurd Wang. Sammen 

tok de det risikofylte oppdraget med å 

forsøke å evakuere beboere de ikke fikk 

telefonkontakt med. Kirkeby var utstyrt 

med MP-5 og verneutstyr. Wang kun 

med verneutstyr. Han var ikke operativt 

godkjent, men bar på mye kunnskap 

om menneskene der, stedet og de lokale 

forholdene. De gikk ut på et oppdrag der 

alle lyder ble slukt av vinden og nysnøen, 

der observasjonsforholdene var særlig 

vanskelige. Og ute var en psykiatrisk 

pasient med våpen. 

Ute var også lensmannsbetjent Svend 

Morten Reinertsen sammen med en kollega 

og kjentmannen for å observere. 

Plutselig kom gjerningsmannen gående 

på den smale bygdeveien. Han bar på 

ei rifle i høyre hånd. Tre livredde menn 

presset seg ned i snøen, sikre på at de var 

oppdaget og at de ville bli skutt. «Han ga 

et bestemt inntrykk av at han var på jakt, 

og en følelse av at det ikke var kråker han 

jaktet på – men noe ganske annet. Det var 

en besluttsomhet ved ham som fikk det til 

å gå kaldt nedover ryggen min», forklarte 

Reinertsen i Alstahaug herredsrett. 

– Det ville vært uforsvarlig å pågripe 

mannen ute i åpent terreng. Han hadde 

alle fordeler – et treffsikkert slagkraftig 

våpen med lyssterkt kikkertsikte, forklarte 

Svend Morten Reinertsen. 


politi og psykiatri 

Tok ladegrep 

Mannen gikk videre på veien i retning 

der Wang og Kirkeby befant seg. Så snart 

mannen passerte, varslet Reinertsen ifra 

på sambandet om at mannen beveget 

seg mot Wang og Kirkeby. Han fikk ikke 

svar. Han varsler en gang til. Det var 

stille. Plutselig skjærer lyden av først ett 

skudd, så ett til. Fremdeles er det ikke 

tegn til liv på sambandet fra. Alle håpet 

det var skuddene fra tjenestevåpenet de 

hadde hørt. Reinertsen sprang sammen 

med kjentmannen over et jorde og fikk 

tatt ut nøklene fra kjentmannens bil. 

Bare 10 meter unna dukket mannen opp 

på ny ute på veien og ble borte bak et 

uthus. Kjentmannen kastet seg ned i 

snøen, mens Reinertsen tok ladegrep på 

sitt våpen og sto helt stille 6-7 meter ut 

fra veggen på uthuset. 

– Jeg ventet og forberedte meg på en 

duell, og ventet at mannen ville komme 

frem fra ett av de to hushjørnene. Men 

da vi oppdaget han, hadde han snudd og 

gikk bortover veien igjen. Mørket hadde 

reddet oss. Så hørte vi ett skudd til, sa 

Reinertsen i retten. 

Etter en tid bestemte politifolkene 

seg for å lete etter Wang og Kirkeby, og 

fant de begge skutt utenfor nabohuset til 

lærerboligen. 


dramatisk. Denne fredelige 

veistubben var åstedet for en av 

de mest dramatiske og tragiske 

hendelsene i norsk politi. 

I mellomtiden hadde mannen ringt til 

politiet i Sandnessjøen og fortalt at han 

hadde skutt to personer. 

UeH kommer 

– Jeg ble vekket av telefonen klokka fem 

om morgenen. Det var kona som tok telefonen. 

I og med at jeg var leder for UEH 

(Utrykningsenheten), var hun vant med 

at jeg ble utkalt til de vanskelige situasjonene. 

UEH-laget med sju mann og en 

hundeekvipasje, reiste fra politistasjonen 

i Mo i Rana med fullt utstyr. Da vi fikk 

oppdraget var situasjonen ute på Austbø 

uavklart. Vi visste at to kolleger var 

savnet, og at det var en bevæpnet psykiatrisk 

pasient med våpen – såkalt «mann i 

drift» ute på øya, sier John Helge Vang. 

UEH-laget hadde kjørt utrykning i en 

time, da de fikk melding om at to av kollegene 

var funnet skutt og drept. 

– Det var kort tid før denne nyheten 

skulle gå ut på riksnyhetene. Derfor var det 

maktpåliggende å få ringt hjem.Vi brukte 

fergeoverfarten til å ringe. Deretter var det 

bare å fortsette utrykningen. Skyssbåten 

måtte få oss frem til øya slik uten at vi 

ble sett, så det var taktisk fremrykning fra 

havna i Sandnessjøen, sier Vang. 

På land satt det åtte familier og ventet 

urolig. Fedre og ektefeller var på jobb. En 

ganske spesiell jobb. 

– Vi skal jo si «ha det bra» i slike situasjoner 

også, sier Vang stille. 

UvUrderlig lokalkUnnskap 

UEH-laget hadde vært under utrykning i 

fire timer da de kom til Austbø klokken 

ni om morgenen. Da hadde lensmannsbetjentene 

stått på post i 10 timer under 

ett ekstremt press, og den siste tiden 

under den forvisning at to kolleger var 

skutt og drept, med gjerningsmannen 

fortsatt gående løs. Få er i stand til å 

skjønne hvilket press disse har vært 

utsatt for. 

På kaia ble de tatt imot av kollega 

og en kjentmann – begge i hvit kamuflasjeuniform. 

– Det var spesielt å gå i land uten å vite 

hvor «fienden» var. Derfor var det helt 

uvurderlig at de lokale lensmannsbetjentene 

var der, de var kjent i området, de 

kunne finne frem til ressurspersoner på 

øya, og få inn mest mulig opplysninger 

om gjerningsmannen, og lokale forhold. 

Dette var tiden før vi hadde avstandsmåler, 

så tidlig på morgenkvisten i 

Sandnessjøen fikk vi kontakt med kommunens 

mann på teknisk etat, slik at vi 

kunne få tak i et økonomisk kart som i 

målestokk 1:5000 var uvurderlig for å 

bedømme avstander. Helt nødvendig for 

skarpskytteren, sier Vang.

UEH-laget fikk erstattet noen av de 

lensmannsbetjentene som hadde stått 

på post. På riksnyhetene var situasjonen 

toppsaken. Og gjerningsmannen fikk 

trolig etter hvert forståelse for at øya var 

besatt av politi. 

Plutselig ringte gjerningsmannen. 

Han ville overgi seg. Uten rifle kom han 

ut av eget hus, og fulgte avtalen om å 

gå i retning lærerboligen. Hele tiden 

hadde skarpskytteren han på kornet. 

Forhåndsordren som Vang hadde gitt var 

at mannen skulle stanses, og om nødvendig 

skytes hvis han ikke forholdt seg til 

instruksen fra politiet. En ny situasjon 

med mannen ute av kontroll kunne på 

ingen måte aksepteres. Situasjonen var 

spent. De som skulle pågripe mannen 

viste ikke om han hadde gjemt håndvåpen 

i klærne. 

Da mannen kom frem til avtalt sted ble 

han beordret ned. Noe motvillig la han 

seg ned med ansiktet mot bakken med 

hendene på ryggen, og fulgte de ordrene. 

Men fremdeles var ikke situasjonen 

avklart. Etter pågripelsen foretok derfor 

UEH en taktisk fremrykning mot mannens 

hus, og gjennomsøkte huset rom for 

rom, og området rundt. 

I 2. etasje ved vinduet som hadde utsyn 

mot lærerboligen og åstedet for drapet 

fant de magnum-riflen med kikkertsikte 

lagt forsiktig ned med pipa pekende mot 

vinduet, mange skudd og en ekstremt 

kraftig håndkikkert (10x60) ved siden av. 

Dekning. Dette huset brukte to av 

lensmannsbetjentene som observasjonspost 

få meter fra gjerningsmannens 

hus. Tynne trevegger var 

ingen reell beskyttelse mot skudd 

fra magnumriflen. 

Kikkerten gjorde mannen i stand til å se 

de minste detaljer i mørket. 

– Jeg er ikke i tvil om at mannen mente 

det han opprinnelig sa. Han skulle drepe 

de som kom i nærheten av huset. Da vi 

pågrep mannen, ga han inntrykk av å 

være godt situasjonsorientert. Han ga 

alle tegn på å være tilregnelig, sier Vang. 

I den påfølgende rettssaken ble gjerningsmannen 

idømt lovens strengeste 

straff på 21 års fengsel for overlagt drap. 

Hans forsvarer prosederte på at mannen 

var utilregnelig i gjerningsøyeblikket, og 

ba om sikring. Men det fikk han ikke 

gehør for hos dommerne. Det ble ikke 

noe av ankebehandlingen ut fra domfelte 

oppga at han ikke orket en ny runde i 

retten. 


politi og psykiatri 

Vær forberedt. politioverbetjent 

John Helge Vang med åstedet i 

bakgrunnen. - politiet vil komme 

opp i slike situasjoner igjen. 

Noe å lære 

Vang, som senere ble leder for ordensavdelingen 

ved politistasjonen i Mo i Rana, 

og nå stabssjef og leder for operasjonssentralen 

i Helgeland politidistrikt, har et 

klart budskap til kolleger. 

– Vær forberedt, fordi politiet vil 

komme opp i slike situasjoner igjen. 

Kunnskap, ferdighet og holdning er faktorer 

som henger sammen og er ekstremt 

viktig i forberedelser til operativ tjeneste. 

Det handler om et personlig ansvar for å 

perfeksjonere seg til å håndtere utstyret. 

Ny pistol krever mye trening før man er 

operativ, langt ut over den kunnskap og 

basis ferdigheter de årlige OP-kursene 

gir. Det samme med verneutstyret TTV. 

Første gangen vi skulle ta det i bruk 

tok det oss en time å få det på, og man 

måtte hjelpe hverandre. I dag gjøres det 

på minutter. Og sambandet. Hendelsen 

ute på Austbø viste hvor viktig det er at 

sambandet virker, og at mannskapet kan 

bruke det. Gode rutiner etableres gjennom 

den daglige tjenesten, uten påvirkning 

av et farefullt oppdrag som venter. 

Og batterikapasiteten – vet man hvor 

lenge sambandet er operativt med de batteriene 

man har. Det er det mulig å finne 

ut av gjennom øvelser og den daglige tjeneste, 

dersom man har gode holdninger 

til å etablere slike rutiner i hverdagen. 


– Det er ikke kritikk jeg ønsker å gi, 

men den dyrekjøpte erfaring bør og skal 

deles med andre kolleger, særlig etter 

en slik hendelse. Erfaring er den største 

ferdighetsforbedring for de fleste polititjenestemenn- 

og kvinner, og det er en 

utfordring for etaten å få etablert gode 

rutiner som sikrer at erfaring overføres 

og deles. Jeg mener at de systemer og det 

utstyret politiet har er gode, og fungerer 

også i de skarpe oppdragene. Hver enkelt 

tjenestemann og -kvinne må sørge for 

at kunnskap, erfaring og holdninger er i 

fokus, når arbeidsgiver har lagt til rette 

for obligatorisk trening og investering i 

materiell, sier Vang. 

God oppfølGiNG 

Vang er glad for at han tok imot tilbudet 

om oppfølging etter hendelsen. I tillegg 

til at de involverte tjenestemennene fikk 

tilbud om oppfølging, sørget Jacob Inge 

Kristoffersen, som var innkalt krisepsykolog, 

for at også ektefellene fikk tilbud 

om oppfølging. De fleste takket ja. 

– Både kollegastøtteordningen og den 

etterfølgende profesjonelle oppfølgingen 

var god. Skal slike tilbud ha effekt, er det 

avhengig av at den enkelte er mottagelig. 

Hvis ikke, har den ikke noen verdi, 

sier Vang, som selv opplevde at enkelte i 

lederposisjon fnøs av at kolleger «brukte 

tid på» et slikt tilbud. 

– De som gjør det har ikke nødvendig 

forståelse for at slike situasjoner krever 

«etterbehandling», og dette varierer 

sterkt fra individ til individ. Da den formelle 

avslutningen av oppfølgingen kom 

etter ett år, tenkte jeg at denne trenger jeg 

vel ikke. I ettertid er jeg glad jeg deltok, 

sier Vang.

I Helgeland politidistrikt er 

det 600-700 psykiatrimeldinger 

som politiet blir bedt om å 

håndtere hvert år. 

Hele Austbø-saken startet med utgangspunkt 

i helsevesen og psykiatri, men det 

ble politiet som endte opp med mannen 

som ikke hadde noe på rullebladet fra 

før. Politidistriktet utfører årlig rundt 

100 transporter av psykiatriske pasienter 

til nærmeste psykiatriske sengepost som 

ligger i Bodø – ca. seks timers kjøretur 

unna. Det innebærer at to tjenestemenn 

må bruke en til halvannen dag, til sammen 

to-tre dagsverk pr. transport. 

– For oss som styrer de operative ressursene 

til hendelser og oppdrag, er det 

virkelig en utfordring å ha tilgjengelige 

ressurser, både til den lovpålagte bistanden 

til helsevesenet, og ressurser til tider 

og steder publikum krever det. Det er 

vanskelig å avvise og sette prioritet på 

et oppdrag når publikum ringer og er 

bekymret for psykiatriske pasienter eller 

føler seg truet på annen måte, når vi ikke 

har noen ledige mannskaper å sende, sier 

John Helge Vang. 

Samme dag som Politiforum er på Austbø, 

har lokalavisa Helgelands Blad et stort 

 

Kommuner uten 

REELT POLITITILBUD 

førstesideoppslag: «Ustabil mann spredte 

frykt på Herøy – elleve timer før politiet 

rykket ut». Avisa bringer intervju med et 

eldre par som søndag morgen ble vekket 

av en mann som sto dyvåt i underbuksene, 

og forlangte å komme inn. Han var 

helt ustabil, og situasjonen ble løst ved 

at en nabo kom og håndterte mannen til 

politiet kom. 

– Når folk ringer politiet, og ikke vet 

om de kommer i dag eller i morgen, så 

bidrar dette til å skape utrygghet for 

innbyggerne, sier ordfører Arnt Frode 

Jensen. 

Han garanterer at saken skal bli tema 

i det første møtet de skal ha i politirådet. 

I samme avis vises det til at politimester 

Håvard Fjærli har skrevet at økte 

budsjetter og rekruttering til politiet er 

viktige faktorer lokale politikere må ta 

opp sentralt som en kommentar til en 

lang rekke eksempler på at politiet har 

kommet lenge etter farlige hendelser. 

Mange steder på Helgelandskysten står 

uten et reelt polititilbud utenfor kontortid 

fordi vaktordningene ikke lenger 

er 24 timer i døgnet, kommer det frem i 

Helgelands blad. 

Det går eI grense 

Som leder av operasjonssentralen kjenner 

John Helge Vang problematikken godt. 

– Det går ei grense et sted for hvor det 

er mulig å opprettholde lensmannskontor 

med et tilstrekkelig aktivt tjenestetilbud, ut 

fra den bemanningen og rekrutteringen vi 

har i dag. Det er sterkt begrenset hvor mye 

aktiv tjeneste man kan drive med to til tre 

operative mannskaper på små driftsenheter. 

Skal samfunnet ha en tilstedeværende 

operativ polititjeneste krever det en solid 

opprustning av bemanningen i politiet 

generelt og ved de små kontorene spesielt, 

er det krystallklare budskapet fra Vang. 

Alternativet mange nå er tvunget til å 

se på er om det er tilstrekkelig med en 

kontortilstedeværelse en gang i uka, og at 

rene politioppdrag løses med mannskap 

mange timer unna. 

– Husk da bare på at vi da ikke får med 

oss den verdifulle lokalkunnskapen, 

kunnskap om menneskene, forholdene. 

Dette er kunnskap vi er så avhengig av 

for å løse oppdragene, ikke minst de 

skarpe oppdragene. All verdens fine 

datasystemer klarer ikke å erstatte den 

menneskelige faktor, selv om vi gjør mye 

etterretning fra PCen, sier Vang. 


trafikk 

LASER- 

LARS 

Tidligere politimann og nå 

pensjonist Lars Ramstad har 

vært så ivrig med lasermåleren 

at han har fått en plass 

oppkalt etter seg. Totalt er 

han «ansvarlig» for at 3432 

personer har fått fartsbøter. 


I politikretser er det en dårlig bevart hemmelighet 

at Lars Ramstad ofte var å finne 

i Sognsveien i Oslo med laseren som sitt 

beste hjelpemiddel. 

Hvis du ser nøye etter i kartbøker, vil 

du finne Lars Ramstads plass på hjørnet 

av Sognsveien og Moltke Moes vei. 

En god spøk 

Det morsomme med historien er at ingen 

vet hvordan Lars Ramstads plass har 

havnet i kartbøkene. Selv tror han det 

er en morsom spøk fra en som kjenner 

han som har klart å lure inn navnet hans 

i kartsystemene. 

28 POLITIFORUM MAI 05|2008 

– Men hvis du slår opp bak i registeret 

så finnes ikke navnet mitt der. De ligger 

kun i selve kartet. Jeg synes jo det er 

veldig morsomt at jeg har fått en plass 

oppklart etter meg. Men hvem som står 

bak denne gode spøken, aner jeg ikke. 

Det er jo også litt spesielt at alle andre 

som har en gate eller en plass oppkalt 

etter seg, ikke lenger er blant oss. Men 

akkurat det velger jeg å se positivt på 

likevel, sier Lars Ramstad. 

– Tror du det kan være noen i politiet 

som står bak spøken? 

– Det er vanskelig å si, men jeg er rimelig 

sikker på det. Jeg håper «synderen» 

melder seg etter å ha lest dette, svarer 

Ramstad. 

stoppEt gjEnglEdEr 

Lars Ramstad startet opp sin karriere 

som «laserpoliti» i 1997 da seksåringene 

begynte på skolen. I 2001 eller 2002 fant 

han ut at plassen mellom Sognsveien og 

Moltke Moes vei hadde blitt «døpt» etter 

hans navn. 

– Det har blitt mange timer med laser. 

Totalt har jeg sittet der i 32 uker fordelt 

lars ramstads plass. – totalt har jeg 

vært med på å stoppe 3432 personer 

i kontroll. «toppåret» var i 1999 

hvor 526 bilister ble tatt, sier Lars 

ramstad. 

på 20 timer hver uke. Med andre ord har 

jeg har brukt over 600 timer med laser på 

det nevnte stedet. Totalt har jeg vært med 

på å stoppe 3432 personer i kontroll. 

«Toppåret» var i 1999 hvor 526 bilister 

ble tatt, ler Lars Ramstad. 

– Har du noen morsomme historier fra 

tiden med laser? 

– Jeg husker godt en gang da jeg stoppet 

en bilist i 82 i 40 sone. Det spesielle 

med denne fartssynderen, var at det var 

lederen av enten A- eller B-gjengen. Da 

han skjønte hva han hadde gjort, kom 

han bort til meg og lurte på om vi «kunne 

ta en liten vri». Men vi ga ikke han eller 

noen andre noen spesialbehandling, 

svarer Ramstad.

H✱K Reklamebyrå 

Sørg for at du alltid 

har backup. 

Cresco Unique. Politiets eget kort. 

Cresco Unique er en medlemsfordel som sikrer at du alltid har penger 

tilgjengelig. Du kan spare på Unique-kontoen til p.t. 5,5 % rente fra første 

krone eller benytte deg av kredittreserven på inntil 75 000 kroner. 

Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no. 

Nominell kredittrente 12,40% årlig. Effektiv rente: Kr 10 000 - 16,53%, kr 25 000 – 14,48%, kr 50 000 – 13,80%. Betingelser pr. mai 2008 . Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.

ytterkorpset 

Konger på haugen 

30 POLITIFORUM MAI 05|2008

ytterkorpset er en av de 

enhetene i politiet som får mye 

positiv tilbakemelding fra 

publikum. ryttersjef drude 

Fogh er ikke overrasket over 

rosen. 

Tekst | Thomas Berg 

Foto | Terje Løken 

– Vi lever ikke av idealismen, sier ryttersjef 

Drude Fogh. 

Hun leder kanskje den av enhetene i 

politiet som er mest synlig og åpne for 

publikum. 

– Jeg blir aldri lei av å ri opp Karl 

Johan på 17. mai med tusenvis av barn 

rundt meg, sier Drude Fogh. 

Politiforums utsendte fikk selv sjekke 

utsikten fra hesteryggen. Det er lett å føle 

seg som en konge når man sitter høyt og 

majestetisk på det enorme dyret. 

Hardkjøret begynner 

Ryttersjefen er ikke redd for å skryte av 

det hun mener er den mest åpne avdelingen 

i politiet, og peker på en rekke åpne 

omvisninger og besøk av foreninger, barnehager 

og skoleklasser. 

Rytterkorpset har et tett og nært 

samarbeid med Sentrum og Grønland 

politistasjon og spesielt sommermånedene 

er de mest hektiske i året. Ryttersjef 

Drude Fogh mener samspillet medfører 

at publikum kan føle seg enda tryggere 

i gatebildet. I fjor inntraff flere hendelser 

hvor nettopp samarbeidet resulterte i 

mye positiv respons. 

– En rytterekvipasje tilsvarer et sted 

mellom åtte og ti mann, for eksempel i 

et masseslagsmål. Så det er liten tvil om 

at arbeidet rytterkorpset gjør blir lagt 

merke til, sier Drude Fogh. 

Rytterkorpset får mange direkte tilbakemeldinger 

og skal være publikums 

tjener nummer én. Ifølge ryttersjefen 

føler man seg litt som kongen på haugen 

når man sitter på en hesterygg. 

– Hva er de viktigste oppgavene dere 

gjør? 

– Vi skal være en kontaktskaper ut 

mot publikum. De må ha tillit til politiet 

og dessuten må vi være tilgjengelig for 

publikum. Med flere rytterekvipasjer 

kunne rytterkorpset bidratt i enda større 

grad. Det er liten tvil om at når rytterkorpset 

patruljerer oppover Karl Johan 

og i de kriminelle miljøene i Skippergata, 

så oser det respekt av de pretensiøse 

dyrene, svarer Drude Fogh. 

SatSingSområder 

Rytterkorpset har en rekke satsingsområder. 

Blant de viktigste er å videreutvikle 

POP-samarbeid med andre avdelinger 

– For å si det sånn; 

hos oss kan vi ikke sveive 

ned ruta med solbriller 

og skinnhansker og svare 

publikum. 

samt en bedre prioritering mot gate- og 

restaurantvolden i sentrum. 

– Dessuten er det viktig for oss å være 

en forebyggende tjeneste via praksiselever, 

omvisninger av skoler og barnehager 

samt utplasseringselver fra ungdomsskoler, 

sier ryttersjefen. 

– Hva skal til for bli en god politimann 

eller kvinne i rytterkorpset? 

– For å si det sånn; hos oss kan vi ikke 

sveive ned ruta med solbriller og skinnhansker 

og svare publikum. Hvilket signal 

gir det? Noe av det aller viktigste for oss 

er å være utadvendte og være flinke til å 

snakke. Jeg har i alle fall funnet ut man 

kommer langt med det, sier Drude Fogh 

og smiler. 

– Hvordan er fordelingen av menn og 

kvinner hos dere? 

– Vi nok en ganske kraftig overvekt av 

kvinner så vi vil gjerne ha flere menn. 


SKO 0287 ltr. 55-61(kr. 402 100 – 447 900)/ 

SKO 0285 ltr. 48-55 (kr 355 200 – 402 100) 

Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 

Nye, spennende stillinger ved Taktisk etterforskningsavdeling 

Politioverbetjent/politiførstebetjent – 3 stillinger 

Den samlede erfaring vil avgjøre om man kvalifiserer til stilling 

som politioverbetjent eller politiførstebetjent. 

Andregangs kunngjøring. 

Saksfeltet internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn omfatter 

handel med barn, overgriperes bruk av Internett og etterretning 

og etterforskning rettet mot pedofile nettverk. 

Stillingene innebærer flere nye oppgaver for norsk politi, 

hvor nytenkning, innovasjon og samhandling med de enkelte 

politidistrikt og utenlandske politimyndigheter vil være svært 

viktige suksesskriterier. Det vil bli lagt stor vekt på utvelgelse av 

riktig personell til disse stillingene, og personlig egnethet vil bli 

vektlagt. De som ansettes vil bli knyttet til Etterretnings- 

og analyseseksjonen, men må påregne arbeid i tverrfaglige 

team innen avdelingen. Fleksibilitet i forhold til 

arbeidsoppgaver og organisering er en forutsetning. 

Hospitering – 2 stillinger – etterforskning av seksuelle overgrepssaker 

Ordningen med hospitering ved Kripos knyttet til 

etterforskning av seksuelle overgrepssaker skal videreføres. 

Dette innebærer at Etterforskningsseksjonen tar i mot to 

polititjenestemenn/-kvinner over en periode på to år for å heve 

deres kompetanse innen etterforskning av denne sakstypen. 

Hospitantstillingene er ledige med virkning fra 01.09.08. 

Saksområdene de primært skal befatte seg med er seksuelle 

overgrep, barmhjertighetsdrap, plutselig uventet spedbarnsdød 

og saker vedrørende helsepersonell. Hospitantene vil i 

løpet av toårsperioden også bli knyttet til Etterretnings- og 

analyseseksjonen. Målsettingen med dette er at de derigjennom 

skal få innsikt i kriminaletterretning innenfor områdene 

Arbeidsoppgaver: 

lede og/eller delta i etterretnings- og 

etterforskningsprosjekter vedrørende seksuell utnyttelse 

av barn, herunder straffesaker hvor overgrepsbildet 

er spredt elektronisk 

foreta «patruljering» på Internett for å forebygge 

og avdekke seksuelle overgrep mot barn 

drifte Kripos’ tipsmottak for publikums henvendelser 

omkring mulige seksuelle overgrep mot barn 

iverksette tiltak for å forebygge seksuelle overgrep basert 

på analyse av aktiviteten på Internett, samt arbeide 

problemorientert med de forskjellige nettsamfunn 

og steder på nettet hvor barn ferdes. 

delta i identifiseringsprosjekter av barn utsatt for 

seksuelle overgrep 

anvendelse av billeddatabasen 

systematisering og analyse av data (-beslag) 

kompetanseoverføring og kompetanseutvikling innen 

fagfeltet, både nasjonalt og internasjonalt 

seksuelle overgrep relatert til internett, handel med barn og 

pedofile nettverk. 

Hospiteringstiden vil bli fordelt mellom etterforskning i egne 

straffesaker, stedlig og konsultativ bistand til politidistriktene 

og kriminaletterretning. Det vil imidlertid være rom for 

individuelle ønsker i forhold til dette. Det vil bli utarbeidet 

en kompetansehevingsplan, og som ledd i denne vil man 

(blant annet sammen med PHS) besørge at hospitantene kan 

delta i aktuelle videreutdanningskurs. 

For fullstendig utlysningstekst, se www.politi.no/kripos/ledige stillinger. Søknadsfrist: 31.5.2008. 

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos 

Helside_taktisk.indd 1 07.05.08 14:56:40

Kripos – Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 

Ledig stilling som politioverbetjent ved Datakrimavdelingen 

Datakrimavdelingen ved Kripos etterforsker alvorlig datakriminalitet, 

ofte med internasjonale forgreininger og krevende bevissikring. Etterforskningen 

skjer i samarbeid mellom politi, teknologer, jurister og andre. 

I tillegg bistår enheten politidistriktene med utnyttelse av elektroniske 

spor og etterforskning på Internett. Fremover vil metodeutvikling og 

kompetanseoverføring til lokalt politi bli sentrale oppgaver. 

Det er nå ledig en fast stilling som politioverbetjent. Stillingen er for tiden 

plassert ved Datakrimavdelingen, Seksjon for datakrimetterforskning. 

Politioverbetjent, SKO 0287, ltr. 55–61 (kr 388 200–447 900) 

Arbeidsoppgaver: 

lede eller delta i etterforskningen av omfattende saker og ad-hoc saker 

lede eller delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter 

etablere og vedlikeholde kontakt med internasjonale samarbeidspartnere 

 

 

bidra aktiv i arbeidet med metodeutvikling innen fagfeltet 

bidra i kompetanseoverføring innen fagfeltet 

Stillingen er meget utfordrende og gir store muligheter for faglig og 

personlig utvikling i et godt og meget aktivt miljø. 

Den som ansettes må kunne sikkerhetsklareres. Vedkommende må regne 

med å delta i møter i nasjonale og internasjonale fora. 

Kripos søker profesjonelle, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere 

og vi er opptatt av å tilrettelegge for kompetanseheving til den enkelte 

tjenestemann. 

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad, 

se www.politi.no/kripos/ledige stillinger. 

Søknadsfrist: 30.5.2008. Søknaden merkes 35/08. 

Brynsalléen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo, Tlf: 23 20 80 00, www.politi.no/kripos 

Politioverbetj.indd 1 07.05.08 13:46:13

il 

Verken FAD eller arbeidsgiver 

var klar over hvem 

som hadde ansvaret da 

privatbilen til politimann 

Trond Akre ble skadet under 

tjeneste kjøring. Det kunne 

blitt en dyr affære. 

Av | Thomas Berg 

Nå har han varslet krav om erstatning 

for tapt egenandel og bonus, etter skade 

på privatbil under tjenestekjøring. Men 

lenge så det ut til at han måtte ta regningen 

på egen kappe, selv om regelverket er 

krystallklart. Problemet var at ingen var 

kjent med lovverket. 

– Det hadde vært utrolig surt om jeg ble 

stående med svarteper når jeg stilte min 

egen bil til disposisjon i tjenesten, sier 

Trond Akre. 

Kjørte på stein 

Onsdag 9.januar i år reiste Trond Akre 

til Bergen for å trene med sin narkotikahund. 

Ettersom Akre ikke har hundebil, 

og kontorets sivilbil var opptatt, ble han 

spurt om han kunne ta sin egen bil. 

– Etter treningen, når jeg nesten var 

kommet hjem, kjørte jeg inn i en stein 

som lå i veibanen. Begge veibaner var 

strødd med rasnedfall, og det lå is og 

stein i begge veibaner. Bilen traff en stein, 

og ødela radiator, vifte og girkasse. Jeg 

parkerte derfor bilen og ble hentet av 

familien. Bilen ble hentet av bergingsbil 

dagen etterpå, og deretter kjørt til Sogn 

Skadesenter hvor den ble taksert, sier 

Trond Akre. 

Betydelig sKade 

Skadene var så omfattende at Akre var 

nødt til å bruke egen forsikring. Det innebar 

en egenandel på 4000 kroner samt 

et bonustap på 10.314 kroner - totalt 

14.314 kroner. Det er Terra skadeforsikring 

som har beregnet kundens tap. 

Problemet til Akre var at arbeidsgiver 

ikke umiddelbart tok på seg ansvaret 

og sa at de skulle betale regningen. Han 

tok kontakt med operasjonssentralen 

rett etter at ulykken hadde skjedd, hvor 

han fikk beskjed om at kilometergodtgjørelsen 

skulle dekke eventuelle skader 

på eget kjøretøy. Dette er også skrevet i 

PO-loggen. Deretter tok Akre kontakt 

med Statens vegvesen. Der fikk han 

beskjed om at de kun var ansvarlig for 

Klar tale. Statens 

personalhåndbok er 

tydelig på hvem som er 

ansvarlig når uhellet er 

ute. Foto | Privat 

KRÆSJET PRIVATBILEN 

ARBEIDSGIVER MÅ TA REGNINGEN 


gjenstander som lå i veien som var innmeldt 

og ikke gjort noe med. 

– Til slutt tok jeg kontakt med min 

lensmann som igjen tok det videre til 

administrasjonssjefen i Sogn og Fjordane 

politidistrikt. Jeg har fortsatt ikke hørt 

noe, sier Akre. 

– Hva skjedde til slutt? 

– Heldigvis sier Statens personalhåndbok 

klart ifra hvem som er ansvarlig. I 

mitt tilfelle var det arbeidsgiver. Jeg synes 

det er merkelig at verken arbeidsgiver 

eller FAD hadde kunnskap om dette. Jeg 

vil ikke tro at jeg er førstemann som har 

havnet i en slik situasjon. 

I statens personalhåndbok, punkt 

10.22 – erstatning til statstilsatte ved 

skade på eller tap av private eiendeler 

i forbindelse med tjenesten, står det 

følgende: 

Erstatning kan etter søknad gis ved 

skade på eller tap av private eiendeler 

når skaden/tapet er skjedd i tilknytning 

til tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade, 

brann o.l 

– I departementets kommentarer står 

det hvordan dette skal tolkes, og det gis 

også eksempel med skade på bil og hvordan 

departementet behandler en slik sak, 

understreker Trond Akre.

Over 60.000 sykler stjeles årlig i Norge 

- kun en av fire anmelder forholdet! 42,- 

Dessverre er en del av disse anmeldelsene mangelfulle, og gir 

unødvendig merarbeid. Heldigvis er politiet online med Falck 

Sykkelregister, slik at det er enkelt å avklare eierforholdet hvis ikke 

sykkelen får treff i STRASAK. 

Falck Sykkelregister gjør politiets jobb med å finne rettmessig 

eier enklere. Derfor bør alle sykler være registrert hos oss! 

Totalt 210,- 

for 5år 

pr. år 

www.brave.no

Politimesterutnevnelsene 

- Gode valg 

etter dårlig prosess 

18. april ble de tre siste politimestere 

av i alt 13 ledige embeter 

besatt. Vi gratulerer Kirsten 

Lindeberg, Anne Rygh Pedersen 

og Geir Ove Heir og ønsker dem 

lykke til. Det er spennende 

utnevnelser og Politiforum har 

all grunn til å tro at de tre vil 

fremstå som gode toppledere i 

etaten. 



Men det kan ikke være tilfredsstillende for 

Justisdepartementet å ha en åtte måneder 

lang prosess før man kan utnevne de rette 

kandidatene. 

Politiforum har fulgt den haltende prosessen 

siden stillingene ble lyst ledig i fjor 

sommer. Det har fra første stund vært 

påfallende hvor få søkere som har meldt 

sin interesse til disse viktige og interessante 

stillingene. Politidirektør Ingelin 

Killengreen tok selv fatt i problemet på 

politisjefsmøte i vinter. 

Etter at vi i 2002 fikk 27 politidistrikt, har 

det vært foretatt andregangs utlysing av 

politimesterstillingene i Helgeland, Øst- 

Finnmark, Hedmark, Agder, Telemark, 

Vest -Finnmark, sjef for Utrykningspolitiet 

og sjef på Politihøgskolen. I tillegg måtte 

Justisdepartementet lyse ut stillingen som 

sjef for Politiets sikkerhetstjeneste to 

ganger. 

Det er åpenbart at noe må gjøres. Politiet 

har et problem når det gjentatte ganger 

er for få kvalifiserte søkere til toppstillingene 

i etaten. Ekspedisjonssjef Karen A. 

Melander i Justisdepartementet bekrefter 

at ansvaret er lagt til Politidirektoratet. 

Det er på høy tid med et kritisk blikk 

på hvordan Politidirektoratet håndterer

selve ansettelsesprosessen. Det er også 

kjent at flere (også sittende politimestere) 

har trukket sin søknad etter samtale med 

politidirektøren. Flere ganger har nye 

navn kommet til etter søknadsfristens 

utløp, noe som i seg selv ikke er i strid 

med regelverket. Men måten dette gjøres 

på skaper lite forutsigbarhet og helt sikkert 

usikkerhet hos folk som vurderer å 

søke. 

Et forslag 

Under Domstolsadministrasjonens 

ansvar ligger også utnevnelse av dommere. 

Ansettelsesprosessen for disse 

følger et helt annet løp, ved at det er et 

eget bredt sammensatt innstillingsråd på 

sju personer som leverer sin innstilling i 

full offentlighet. Dette står i kontrast til 

den prosess vi ser for topplederstillinger 

i politiet hvor politidirektøren etter en 

lukket prosess gir sitt råd - ikke innstilling, 

til statsråden. Hvem som er involvert 

i prosessen er ikke offentlig kjent. 

Innstillingsrådet for dommerutnevnelser 

arbeider etter åpne og kjente retningslinjer 

som gjennom flere år helt tydelig 

har skapt åpenhet, forutsigbarhet, gode 

søkerlister og alminnelig aksept blant 

de berørte. Statskonsult har evaluert 

ordningen som trådte i kraft i 2002. 

Konklusjonen er at ordningen i hovedsak 

fungerer godt. 

Det er all grunn til å merke seg at sorenskriver 

Gunnar Lind, som er leder av 

innstillingsrådet, er tilfreds med både 

antall søkere og deres kvalifikasjoner. 

Søkerne må melde seg innen fristens 

utløp, og prosessen foregår på en måte 

hvor alle blir behandlet likt. Blir man 

funnet god nok, blir man innkalt til 

intervju etter en åpen og velkjent prosess. 

Domstolsadministrasjonen har siden 

2002 lyst ut 38 stillinger som domstolsleder. 

Til sammenligning med politiet har 

bare to eller tre av disse vært lyst ut to 

ganger. 

Etter at Politidirektoratet ble etablert 

i 2000, har det ikke, såvidt Politiforum 

bekjent, vært noen ekstern gjennomgang 

av hvordan POD håndterer ansettelsesprosessen. 

Dette er på tide, for det kan 

ikke fortsette på samme måten som i dag. 

En god løsning kan være en gjennomgang 

gjort av et eksternt organ, for eksempel 

Statskonsult. 

DACON REDNINGSGRIND 

Unikt redningsutstyr fra Dacon gjør det enkelt å berge 

en person fra sjøen på en trygg og effektiv måte! 

● Personen berges om bord 

i horisontal stilling 

● Hele kroppens lengde er 

understøttet 

● Modeller for alle fribordhøyder 

● Dacon Redningsgrind har i 

25 år blitt brukt av forsvaret, 

politiet, offshorerednings- 

tjenesten, redningsselskapet, 

maritime skoler etc. 

Dacon redningsutstyr 

eksporteres til 15 land 

● Hydraulisk operativsystem for 

liten bemanning og høye 

fribord 

● Dacon Redningsdukke veier 

85 kg og gjør øvelsene 

realistiske 

Se komplett utvalg på 

www.dacon.no 

Dacon AS - Tlf: 21 06 35 10 

rescue@dacon.no - www.dacon.no 


debatt 

Vakter eller priVat politi? 

Av | Kay Olav Winther d.e. 

Etter hvert som politiet har demonstrert 

sin utilstrekkelighet, har private 

vaktselskaper rykket inn og fylt opp 

tomrommet. Det er ingen ønskelig 

utvikling. 

At de som eier, vil ha noen til å passe 

på eiendommen er forståelig. Å vokte 

privat eiendom ligger utenfor det politiet 

naturlig skal ta seg av. Vakthold er 

en sak for eierne, og vil de leie inn folk 

til å holde vakt for seg, bør de få lov 

til det. 

Noe helt annet blir det når vaktmannskapene 

opptrer som ordensmakt. 

Det er en betenkelig utvikling som bør 

stanses kontant. Straks. 

Egentlig burde utglidningen vært 

stanset for lenge siden. For trenden 

er ikke ny. Utviklingen har pågått 

lenge, og burde ha vært synlig for alle. 

Stortingsrepresentanter, politiet, domstolene, 

lokalpolitikerne, almenheten - 

alle må ha sett og forstått hva som var 

under oppseiling, men ingen har satt 

foten ned. Det er blitt med hoderisting. 

Og prat. 

For en gangs skyld kan ikke ansvaret 

skyves over på media. Verken i 

fortid eller nåtid. Media har avslørt, 

skildret og kommentert, men ingen har 

tatt opp hansken. 

Det fortelles at en stortingsrepresentant 

fra Østfold, holdt et eneste innlegg fra 

Stortingets talerstol. Det var kort og 

konsist. Han sa: «Noe må gjøres!». 

I denne sammenhengen ville det vært 

en betimelig og vel plassert uttalelse. 


For noe må gjøres. Før situasjonen 

kommer helt ut av kontroll. I den grad 

det ikke allerede er skjedd. 

Når private vaktmannskaper - eller 

vektere som de liker å kalle seg - tar 

personer og gjenstander i arrest, er de 

langt utenfor det de er autorisert til. 

De skal ikke kunne ta kontroll over 

andre mennesker, ikke sperre dem inne 

og ikke hindre at de forlater et sted - 

verken med vold, avstengning eller mer 

lindrige tiltak. 

Det en vekter skal kunne gjøre, er å 

henstille, advare, overtale, observere - 

og varsle politiet. Når vektere innhenter 

en person og legger vedkommende 

i bakken, utfører de en rettsstridig 

voldshandling. Hvor langt synderegister 

den angrepne har, er irrelevant. 

Legemsfornærmelse er forbudt for vektere 

så vel for oss andre. Den som tyr 

til korporlige inngrep er uskikket som 

vekter. Den vekteren som ikke forstår 

det, er dobbelt uskikket. 

VG fortalte for et par uker siden at 

vektere på Oslo S hadde krevd penger 

for ikke å anmelde tre flaskeknusere 

til politiet. Prisen for å slippe unna var 

3500 kroner per mann. En videofilm 

bekrefter tilsynelatende påstanden. 

Slik oppførsel er ikke bra, sier direktør 

Tore Nordermoen i Hafslund Sikkerhet 

Vakt. Ikke bra? Direktøren burde gått 

i taket av forargelse. Vekternes oppførsel 

er uhørt. Og absolutt utålelig. Det 

burde vært reagert umiddelbart. 

Lederen av Politiets Fellesforbund, 

Arne Johansen, uttaler seg også. Han er 

månedens 

innlegg 

uvanlig mild i sin dom. Han mener at 

når sånt kan skje, skyldes det for dårlig 

opplæring. 

Dette har ingen ting med opplæring 

å gjøre. Det er ren, bevisst maktmisbruk. 

Og forsøk på svindel. Når slikt 

kommer for en dag, må vaktselskapet 

stilles til ansvar. Vektere i uniform 

er ikke privatpersoner. De er der på 

vegne av vaktselskapet som har - og 

må ta - ansvaret. Deretter må selskapet 

i egenskap av arbeidsgiver ordne opp. 

Selskaper som rekrutterer personer 

med manglende kunnskaper og vurderingsevne, 

har ikke noe i bransjen å 

gjøre. 

Vektere bør være uniformerte. Det 

tjener både oppdragsgiverne, vekterne 

og publikum på. Men når uniformene 

ligner combat-utstyr, bidrar de til å 

underbygge en uønsket machokultur. 

Vektere bør være kledd som togpersonell 

- i trauste, ukledelige hodeplagg 

og vide langbukser, eller skjørt. Ikke 

som kampsoldater eller medlemmer av 

politiets beredskapsavdeling. Men som 

servicepersonell. Vektere skal ikke være 

stridende. Og ikke tro at de er det. 

Å sette grenser for vaktbransjen, er 

justisministerens sak. Og Stortingets. 

Storberget brummer advarende, men 

går for stille i dørene. Vi savner handlekraft. 

Vi trenger ikke mer alvorlige 

episoder enn dem vi har sett, for å 

forstå alvoret. Grip inn før uvesenet 

blir umulig å fjerne.

er det strategi? 

Av | Petter Gottschalk 

Professor, Handelshøyskolen BI 

Jeg sitter nå og leser et dokument som 

kalles «Nasjonal strategi for etterretning 

og analyse» fra Politidirektoratet. 

Dokumentet kalles strategi, men er det 

en strategi? 

Strategi er en betegnelse som ofte benyttes 

på dokumenter, planer, prosjekter, 

aktiviteter, initiativer og tanker. Men alt 

som kalles «strategi» - er det alltid strategi? 

Det kan umulig være slik at dersom 

man bare kaller noe for strategi, så er det 

automatisk strategi. Er nasjonal strategi 

for etterretning og analyse en strategi, 

bare fordi den kalles en strategi? 

Det kan virke som betegnelsen strategi 

ofte benyttes for å skape oppmerksom og 

for å markere at noe er viktig. Dersom 

noe er viktig, kaller man det strategi. 

Men det finnes vel kriterier for å kunne 

vurdere om «noe» er en strategi eller ei? 

Et søk i faglitteraturen kan her gi svar, 

og faglitteraturen gir svar. Den gir en 

Stoff til Politiforums debattsider merkes Politidebatt, 

og sendes på epost til: redaktor@pf.no. 

Innlegg over 4000 tegn (med mellomrom) 

vil bli kortet ned eller refusert. 

Navn og telefonnummer må oppgis. 

Politiforum betinger seg retten til å lagre og utgi alt 

innsendt stoff i elektronisk form. 

rekke nyttige kriterier for hva en plan bør 

inneholde for at den skal kunne kalles en 

strategi: 

1. Tid: 

Et uttrykk for planperioden og 

tidshorisonten for gjennomføring av 

planen. 

2. Mål: 

Et uttrykk for hva som skal 

oppnås i løpet av planperioden. 

3. Prognose: 

Et uttrykk for hva man 

forventer vil skje i organisasjonens 

omgivelser som organisasjonen må 

forholde seg til i fremtiden. 

4. Endring: 

Et uttrykk for hvordan 

organisasjonens form og innhold 

vil måtte endre seg i forhold til nye 

aktiviteter, prosedyrer og prioriteter. 

5. Handling: 

Et uttrykk for hva som 

skal skje med hensyn til beslutninger 

og prosjekter, som støttes av milepæler 

med angivelse av ha som skal ha 

skjedd innen bestemte tidsfrister. 

6. Finansiering: 


de nye aktivitetene skal finansieres i 

form av budsjett. 

7. Analyse: 


situasjonen er forstått med hensyn 

til tidligere, nåværende og fremtidig 

utvikling på det området strategien 

gjelder. Det betyr at nasjonal strategi 

for etterretning og analyse skal 

inneholde en analyse av politiets 

etterretnings- og analysearbeid. 

8. Ressursallokering: 

Et uttrykk for 

hvordan ressurser i form av mannskaper, 

teknologi og andre ressurser 

må være tilgjengelig i planperioden. 

9. Beslutningstaker: 

Et uttrykk for 

hvem som har ansvar og myndighet 

til å gjennomføre strategien. 

Dokumentet «Nasjonal strategi for 

etterretning og analyse» stryker på de 

fleste av disse punktene. Dette kan umulig 

politidirektør Ingelin Killengreen mene er 

godt nok, selv om hun har skrevet forordet 

i dokumentet. Hun kan umulig være 

overrasket over at politidistriktene ikke 

skjønner hva de skal gjøre for å implementere 

denne strategien. 

«NeKter» er iKKe det saMMe sOM Å La VÆre 

Av | Børre Nordsveen, 

politibetjent, tillitsvalgt PF 

Med stor forferdelse leste jeg overskriften 

på artikkelen på side 20 i siste 

Politiforum. Der sto det å lese at vi i politiet 

nekter å arbeide overtid i mai. 

Finn EN som nekter å arbeide overtid 

hvis han blir kommandert til det! 

Det er nemlig slik etter min mening 

at overtid på helligdager i mai er frivillig. 

Hvis ingen skriver seg på de frivillige 

listene for å arbeide, må de som egentlig 

er oppsatt til å arbeide kommanderes, og 

hvis de nekter blir det ordrenekt med de 

følger det får. 

Det som vedkommende journalist i 

Politiforum har gjort, er å så tvil om at 

det er igangsatt en aksjon i forbindelse 

med lønnsoppgjøret fordi han skriver at 

vi nekter å skrive oss opp på ei frivillig 

liste. 

Jeg ringte Språkrådet for å få en annens 

mening om saken, og de sa at dette gikk 

ikke an å skrive, og i hvert fall ikke i et 

blad som er utgitt av våre egne. Hadde 

det stått i en avis så var det til å skjønne 

at de ville ha brukt ett slikt uttrykk for å 

skape inntrykk av at nå var politiet i gang 

med aksjoner, men ikke i vårt eget blad! 

Det som nå kan skje i lønnskampen er 

at avisene begynner å skrive at vi aksjonerer 

ved å nekte å arbeide overtid, noe 

som igjen kan føre til at vi taper anseelse 

slik som flyvelederne som alle ble «syke» 

samtidig. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no 


debatt 

STREIKELEDER SPARKET PÅ DIREKTEN 

- ET TILSVAR 

Av | Th. Sandkleven 

Politimester i Sarpsborg 1986-1998 

Forannevnte artikkel i siste nummer 

ev Politiforum inneholder flere direkte 

usannheter, og da det ikke er første gang 

disse usannheter kommer på trykk, finner 

jeg det riktig å gi min versjon: 

Situasjonen i Sarpsborg var vanskelig p.g.a 

flommen i Glomma- en fryktet det verste. 

Sivilforsvaret var i aksjon under min 

ledelse. Politiets beredskapsplan var delvis 

i bruk. Flere familier ble evakuert fra flomutsatt 

område, både politi og sivile var her 

i aktivitet både med bistand og hjelp. 

Et par dager før politiets varslede streik 

skulle iverksette ble jeg oppsøkt av politibetjent 

Finn, som overrakte meg en liste 

over de mannskaper som ville bli tatt ut 

i streik. Til min overraskelse var samtlige 

polititjenestemenn - unntatt politioverbetjent 

og 1. politiavdelingssjef- tatt ut i 

strek. Jeg fremhold dette som uforsvarlig 

i den situasjon vi i øyeblikket var i, dette 

ville medføre at politiets samband ble fullstendig 

lammet. Etter min mening burde 

hensynet til liv og helse tilsi at sambandet 

ikke ble stående ubemannet. Så vidt meg 

bekjent ble sambandet ikke rammet av 

streiken ved noe annet politikammer. 

Da streiken var en realitet gikk jeg selv 

til sentralbordet og prøvde etter beste 

evne og betjene sambandet. Dette var 

ikke særlig vellykket, og jeg ba jourhavende 

inspektør om å bistå meg. Etter 

min mening var det bedre at han satt 

på politivakta enn å betjene telefonen 

hjemmefra. Politioverbetjent og politiavdelingssjefen 

var på dette tidspunkt 

opptatt med å iverksette politiets beredskapsplan 

sammen med Sivilforsvaret i 

kommandoplassen. 


Ved 16-tiden første streikedag fikk jeg 

telefon fra streikekomiteen. De ønsket 

en samtale med meg om den etter deres 

mening ulovlige beordring av jourhavende 

inspektør til å betjene sambandet. 

Jeg svarte at jeg ikke hadde anledning til 

å komme til streikekomiteens lokale, men 

ba om at det stedet kom opp til politivakten. 

Dette ble akseptert, og politibetjent 

Finn kom til politivakta sammen med to 

andre polititjenestemenn. Politibetjent 

Finn gikk direkte inn på sambandsrommet 

og leste opp en artikkel om streikebryteri 

for inspektøren. Han avsluttet 

med å si at han hadde vært i kontakt med 

Politiforbundet og fått aksept for denne 

fremgangsmåten. Politibetjent Finn og 

hans to medhjelpere ble av meg pålagt 

å forlate sambandsvakten øyeblikkelig, 

hvilket ble etterkommet. 

Jeg sendte straks en skriftlig melding til 

Justisdepartementet om det passerte. 

Daværende statssekretær Mæland og 

ekspedisjonssjef Refvik meldt seg senere 

på telefon og ga muntlig uttrykk for at de 

ikke hadde noe å bemerke til politimesterens 

nødhjelp, og at handlemåten til den 

lokale streikekomiteen var uakseptabel. 

Politibetjent Finn hever at han ble sparket 

på direkten. Dette er positivt uriktig, han 

har ikke engang vært suspendert. Sant å 

si hadde jeg lyst til å få ham suspendert, 

dette forela jeg for Justisdepartementet, 

men det ble reist tvil om det var heldig 

i situasjonen å suspendere en politimann 

for forhold under streiken. I 

stedet ble det foreslått å ta saken opp i 

tilsetningsrådet. 

Streiken ble avblåst tidlig om morgen 1. 

juni. Dette ble meldt i kringkastingen. 

Samtidig ble det sagt at politiet øyeblikkelig 

ville gjenoppta arbeidet. På tross 

av dette fikk jeg først kl. 12.00 om 

formiddagen besøk av politibetjent Finn 

som kunne meddele at streiken var over 

og at arbeidet ville bli gjenopptatt. Jeg 

fremholdt at det var merkelig i at de fant 

det opportunt å gjenoppta arbeidet først 

kl.12 når streiken var avblåst tidligere. 

I denne forbindelsen gjorde jeg politibetjent 

Finn oppmerksom på at hans forhold 

var innrapportert til Justisdepartementet. 

Når saken ikke ble fulgt opp av meg 

skyldes det at jeg av daværende avdelingsdirektør 

Stenbro fikk opplyst at 

Justisdepartementet helst så denne saken 

lagt bort eller glemt! Dessuten hadde 

politibetjent Finn oppsøkt meg på bopel 

og bedt om at saken ikke fikk konsekvenser. 

Min forbauselse var stort da jeg ad 

omveier fikk vite at Justisdepartementet 

i skriv av 20.10.98 hadde stemplet mitt 

forhold som streikebryteri. Det fremgår 

av nevnte skriv at forbundet har purret 

Justisdepartementet etter svar på sitt 

skriv av 8.8.95 hele tre ganger. Jeg er 

så fri at jeg tolker dette som et tegn på 

at Justisdepartementet har funnet det 

nødvendige å berolige forbundsledere og 

medlemmer. Jeg kan fortsatt ikke se meg 

som noen streikebryter, min eneste tanke 

var at hensynet til liv og helse måtte prioriteres. 

Det var livsviktig å opprettholde 

politiets samband i den krisesituasjon 

byen var i. 

For ordens skyld gjengis Justisdepartementet 

svarskriv av 20.10.98: 

Justisdepartementet antar at en beordring 

av en politiinspektør som ikke har 

noen lederfunksjon ved ordensavdelingen, 

og heller ikke er politimesterens 

stedfortreder, til å betjene sambandspulten 

ved ordensavdelingen/politistasjonen 

er å anse som streikebryteri!

LEDERLØNN I POLITIET 

- «DE GLEMTE» TJENESTEMENN 

Av | Bjarte Sangolt 

Etter å ha lest innlegget til Per Hunstok i 

siste utgave av Politiforum, satt jeg igjen 

med et inntrykk av at endelig var et medlem 

som kunne ta «bladet fra munnen». 

Men etter å ha lest svaret fra forbundslederen 

Arne Johannessen ble jeg imidlertid 

litt provosert, og samtidig fikk jeg en fornemmelse 

av at verken forbundslederen, 

eller for den del forbundsstyret i PF, i 

liten grad har fremhevet lederlønn som et 

element i lønnskampen. 

PF er en medlemsorganisasjon der medlemmene 

kan fremme sin synspunkt med 

stor takhøyde. 

Men det er ikke alltid lett å fremlegge 

kritiske vurderinger av forbundsledelsen, 

spesielt ikke i en tidsfase hvor det blir 

mant til samhold og handling i fellesskap 

i forkant av forhandlingene. Men 

jeg velger å tro at Arne Johannessen og 

andre i forbundsledelsen har evne og vilje 

til å svare. 

Ellers er det på tide at PF tar utfordringen 

om det nærmest tabubelagte 

begrepet «lederlønninger i politiet». 

Det er åpenbart et misforhold mellom 

begrepet «lønnskamp» for grunnstillingene 

og «lønnskamp» for lederlønninger 

i PF. Grunnstillingene er med rette blitt 

fremhevet og har fått et lønnsløft under 

de tidligere tariffperiodene, men lagt fra 

tilstrekkelig. 

Mandatet har vært nærmere fastlagt av 

Landsmøtevedtak(ene). Men forbundsstyret 

i PF har etter min mening åpenbart 

ikke hatt vilje eller evne til å følge opp 

landsmøtevedtakene i tilstrekkelig grad. 

Dette gir seg blant annet utslag i «anbefalte 

forslag» i forhandlingene – på tvers 

av medlemmene i PF. 

I samfunnet ellers er det fra tid til 

annen debatt om lederlønninger, hvor 

ankepunktene som regel er for høye 

lønninger. 

I politiet er det imidlertid på sett og vis 

det motsatte som gjelder, der de som er 

ledere - med eller uten personalansvar - 

med eller uten fagansvar - blir avlønnet 

lavere enn de ansatte som de skal lede. 

Dette er etter min mening ikke i tråd med 

HTAs sentrale bestemmelser pkt. 1.3.3. 

Jeg kan dokumentere at det siden 2002 

er blitt fremmet ulike krav og synspunkter 

som er i samsvar med PF sine egne 

strategier og prioriteringer, men som 

enten ikke er blitt tatt til følge eller er rett 

og slett blitt ignorert. 

Ja, både forbundsleder Arne 

Johannessen og ikke minst forbundsstyret 

har sannelig behov til en påminnelse, 

kanskje til og med en vekkelse. Det kunne 

tolkes i svarinnlegget til forbundslederen 

som om han nærmest var ukjent med 

dette. Men det ville være for ille, fordi jeg 

har dokumentasjon på at denne utfordringen 

har PF hatt kjennskap til i mange år. 

Mine hovedinntrykk av forholdet til 

lederlønn er i korte trekk dette: 

- Både arbeidsgiver og PF ignorerer sine 

egne fremforhandlede avtaler. (HTA) 

- PF følger ikke opp sine egne strategiske 

valg og prioriteringer. 

- PF frembringer ikke enkeltsaker for 

medlemmene sine og nekter å fremme 

lønnskrav. 

 

 

 

- Lønnsspennet blir ikke benyttet. 

I svarinnlegget til Per Hunstok bruker 

forbundslederen en merkelig argumentasjon 

ved å «overføra stillingane til PB3, 

for å vera sikra ei lønsutvikling ved automatiske 

opprykk.» 

Dette er etter min mening en slags 

om vendt lønnskamp, der mange ledere 

kan bli «degradert» ved å omkode stillingen 

til PB3 for sine medlemmer. 

PF burde heller forfremmet lønnskrav 

innenfor den aktuelle stillingskategorien 

– som sikrer medlemmene en reell lønnsutvikling 

– og ikke lønnsavvikling. 

Jeg har tross alt tro på, og tillit til, at 

forbundslederen og tillitsvalgte forstår 

hvilke utfordringer vi står ovenfor i 

lønnsforhandlingene. Forventningene er 

store, fallhøyden likeså. 

Lykke til ! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


arne meinar 

Vert det streik 

23. mai? 

Riksmeklingsmann Svein Longva har 

ein svært krevjande utfordring fram mot 

fredag 23.mai. 

Når Unio-stat, LO-stat og YS-stat 

braut forhandlingane med staten 29.april 

kl 1030, var det ein kraftfull markering i 

høve til dei signala staten gav oss under 

forhandlingane. 

Staten argumenterte med at frontfaget 

(forhandlingsresultatet i privat sektor 

på 5,6 prosent)har lagt malen på den 

økonomiske ramma, sjølv om dei veit at 

arbeidstakarane i staten har vore taparane 

i den økonomiske festen dei siste 

åra. 

Når staten i tillegg provoserar med å 

signalisera at dei ikkje vil ha justeringsforhandlingar, 

der me kan gje spesielle 

grupper ein tydeleg lønsforbetring, var 

provokasjonen kraftfull nok til å bryta. 

Men ein kan også ta med at det ikkje 

var mykje framdrift i dei ulike arbeidsgruppene, 

seniorpolitikk bør vera viktig 

for staten, fellesbestemmelsane må forbetrast 

og ikkje minst så gjenstår svært 

mykje arbeid for å få ein Avtalefesta 

Pensjon (AFP) som er tilpassa staten sine 

utdanningsgrupper. 

Provokasjonane toppa seg etter at me 

hadde gått frå forhandlingsbordet, ved 

at Staten heldt fram forhandlingane 

med Akademikarane som representerar 

ca 10 prosent av dei tilsette. Det er brot 

på all «forhandlingsetikk» å halda fram 

med ei lite gruppa, når det store fleirtalet 

som representerar 90 prosent har brote 

forhandlingane. 

Difor startar me meklinga i ein vanskeleg 

posisjon, absolutt ingen spørsmål i 


forhandlingane er løyst før meklinga, 

og klimaet er ikkje det «beste» med dei 

provokasjonane staten som arbeidsgjevar 

har stått for. 

Me har tre veker på oss for å finna 

gode løysingar på AFP, den økonomiske 

ramma, profilen på økonomien (fordelinga 

på dei 3 elementa), seniorpolitikken, 

forhandlingsbestemmelsane, fellesbe- 

stemmelsane (herunder også justering av 

ulempetillegga), likelønsutfordringar og 

ein profil som gjev anledning til spesielle 

justeringar av einskild grupper (som politiet, 

prestar, forskarar m.m.) 

Eg har vore forhandlingsleiar i mange 

meklingar før, men aldri hatt så mange 

uløyste utfordringar med inn i meklinga. 

Skal me finna løysingar på desse utfordringane, 

må Staten som arbeidsgjevar ta 

sitt arbeidsgjevaransvar langt meir alvorleg 

enn dei har gjort så langt i prosessen. 

I dagens arbeidsmarknad er det ikkje 

nok å lokka med spennande arbeidsoppgåver 

og trygge tilsettingsvilkår. Løns- og 

arbeidsvilkår må stå i høve til dei viktige 

oppgåvene som staten sine tilsette skal 

løysa. Frå måndag 19.mai vert det inten- 

siv mekling, med frist kl 2400 torsdag 

22.mai. Då veit me om forhandlingsviljen 

til staten var stor nok til å hindra streik. 

Større mangfald i 

politimeiStergruppa 

Det er positive signal at politidirektøren 

og justisministaren går nye vegar ved 

tilsetting av politimeistrar. Tilsettinga 

av politimeistar i Agder, Telemark og 

Eg har vore forhandlingsleiar i 

mange meklingar før, men aldri 

hatt så mange uløyste utfordringar 

med inn i meklinga. 

Vest -Finnmark syner at vegen til toppstillingane 

ute i distrikta ikkje må gå via den 

tradisjonelle vegen, påtalevegen, som var 

vanleg i tidlegare tider. PF har i mange 

år vore opptekne av å få breiare samansetting 

av politimeister gruppa. Ulik 

bakgrunn og erfaring har sin verdi inn i 

eit fellesskap, men det aller viktigaste er å 

ha fokus på leiareigenskapane, herunder 

evna til kommunikasjon innad i etaten og 

med omverda. Leiarutfordringane står i 

kø i etaten. Det må satsast endå sterkare 

på å utvikla leiarane til å fylla leiarrolla 

i eit opent mediasamfunn, og ikkje minst 

i ein etat som stadig stiller større krav til 

sine leiarar.I desse lønskamptider, må ein 

heller ikkje gløyma at skal ein få dei beste 

leiarane, så kostar det også pengar.

Penger spart. Tommy 

flåten i Hammerfest 

sparte inn hele 

medlemskontingenten 

i Pf med en telefon til 

Pf forsikring. 

SPARTE MELLOM 

5- OG 10.000 KRONER 

Tommy Flåten i Hammerfest 

er strålende fornøyd. Med et 

par telefoner sparte han mellom 

5.000 og 10.000 kroner 

på å flytte sine forsikringer 

til PF Forsikring. 


– Egentlig ble jeg overrasket over hvor stor 

forskjell det var mellom mitt tidligere forsikringsselskap 

og PF Forsikring. Bare på 

ett bygg var det 10.000 kroner i forskjell 

på forsikringspremien. Da jeg tok dette 

opp med mitt tidligere forsikringsselskap 

kom de meg i møte med å senke prisen 

med 5000 kroner. Fremdeles var da PF 

Forsikrings tilbud 5000 kroner lavere. I 

tillegg var mitt tidligere forsikringsselskap 

veldig dyre på mc, slik at jeg nærmest 

var tvunget til å forsikre den i et annet 

selskap. 

Konservativ som jeg er, fant jeg det best å 

ringe i stedet for å bruke dataløsningen på 

PFs hjemmeside for å innhente tilbud. Og 

når jeg først var i prat med dem, viste det 

seg at jeg fikk redusert forsikringspremien 

på de andre avtalene. Så i dag har jeg hus, 

hytte, bil og motorsykkel hos PF Forsikring, 

sier Tommy Flåten, som har dratt i land 

sitt eget lille lønnsoppgjør i form av en god 

reduksjon på forsikringsutgiftene. 

PF Forsikring øker 

Med rundt 20 nye politikunder 

hver uke, når PF Forsikring 

snart målet om å ha en 

omsetning på 25 millioner 

kroner innen skadeforsikringer 

inneværende år. 

En av medlemsfordelene Politiets 

Fellesforbund (PF) tilbyr sine medlemmer, 

er å få tilgang til forsikringsavtalene 

som blir fremforhandlet på vegne av 

rundt 11.000 medlemmer. Forhandlerne 

hos PF vektlegger at kundene er ansatt i 

politiet og at de står for en god risiko for 

forsikringsselskapet. Dette dokumenteres 

med omfattende statistikker. Det har 

gjort at rundt 2000 PF-medlemmer i dag 

har gunstige forsikringsavtaler som langt 

på vei sparer inn hele medlemskontingenten 

i PF. 

– Bil- og superinnboforsikring er de 

mest etterspurte produktene vi leverer. Vi 

forsøker å være lett tilgjengelig på telefon, 

og vi legger vekt på kjappe skadeoppgjør 

og gunstige priser sier gruppeleder 

Marita Jansen for PF Forsikring, som 

tilbyr et bredt spekter av forsikringsprodukter 

levert av White Label Insurance, 

forsikring 

Konkurranse. Det er konkurranse om 

Pf medlemmer hos forsikringsselskapene. 

Pfs eget forsikringsselskap 

Pf forsikring øker sterkt, sier Marita 

Jansen 

foto | Politiforum 

Vertikal, Gouda, Handelsbanken Liv og 

Crawford. 

– Vi ser at enkelte konkurrenter er 

ivrige på å få beholde politifolk som 

kunder. Men vi har som policy at vi 

strekker oss langt, for at PF-medlemmer 

skal bli kunder hos oss, sier Jansen. 


arne POLITIJUSS 

Kan avskjediget 

politimann få jobb i 

politiet? 

I disse tider med mange ledige stillinger 

har vi i vårt distrikt fått inn søknader fra 

tidligere tjenestemenn som har sluttet i 

etaten. I ett tilfelle var det en søker som 

tidligere har fått en straffedom for ulovlig 

maktbruk i tjenesten. Han ble i straffesaken 

ikke fradømt stillingen, men ble 

etter domfellelsen likevel avskjediget av 

ansettelsesrådet i distriktet han jobbet i. 

Nå har det gått mange år og han vil 

forsøke seg i etaten igjen. Problemet er 

at POD mener at han ikke kan ansettes, 

og der står saken. Kan det være riktig at 

man for alltid skal ha mistet muligheten 

til å jobbe i politiet fordi man er avskjediget 

i ett politidistrikt og mange år senere 

søker i et annet? Er det ikke noe poeng at 

domstolen unnlot å idømme ham tap av 

tjenesten i straffesaken? 

Hilsen «lensmannsbetjent» 

Ditt spørsmål setter fingeren på en problemstilling 

som har mange praktiske 

sider som det kan være vanskelig å forstå. 

Særlig gjelder dette når man vurderer 

straffeloven § 29 om tap av tjenesten 

som en straffereaksjon opp mot et såkalt 

administrativt avskjedsvedtak etter tjenestemannsloven 

§ 15. 

VandelskraVet i politiloVens § 18 

Politiloven § 18 krever at den som skal tilsettes 

i politi- og lensmannsetaten må ha 

plettfri vandel. I lovens forarbeider heter 

det blant annet: «Det er av fundamental 

betydning at politiet i enhver sammenheng 

har full integritet og ikke er under 

påvirkning av utenforliggende hensyn… 

For personell som er tillagt politimyndighet, 

gir begrunnelsen for å stille krav om 


jens-ove hagen 

advokat 

uplettet vandel av seg selv ut fra politiets 

spesielle rolle og oppgaver». 

I din sak oppfatter jeg det slik at det ikke 

er andre søkere til den konkrete stillingen, 

og at «stemningen» i distriktet er at 

rimelighet nå tilsier at den tidligere tjenestemannen 

må kunne tas inn igjen når det 

er gått fem år siden han ble avskjediget. 

pod's holdning 

PODs utgangspunkt er åpenbart at lovbestemmelsen 

må tas på ordet. 

I en sak som ble behandlet av Sivilombudsmannen 

i 2007 så imidlertid ikke 

POD bort fra at det strenge vandelskravet 

kunne modereres litt. I tilknytning til 

en sak om en søker som hadde vedtatt 

forelegg etter å ha skutt to lysbluss med 

en signalpenn på en skytebane, uttalte 

POD i et brev til Sivilombudsmannen: 

«Hvilke omstendigheter det er relevant å 

legge vekt på må tolkes ut fra formålet 

med bestemmelsen. Forholdets alvorlighetsgrad, 

overtredelsens art, formildende 

omstendigheter, samt den tid som har gått 

med er momenter som i den forbindelse 

kan tas i betraktning. Det avgjørende vil 

være at tilliten til politiet ikke blir skadet 

og at ansettelsen av vedkommende i 

etaten ikke vil virke støtende for verken 

ansatte eller publikum». 

straffeloVen § 29 – 

tjenestemannsloVen § 15 

I lagmannsrettsdommen mot tjenestemannen 

i «vår» sak fremgår det at aktor 

la ned påstand om fradømmelse av stillingen 

som enestraff med hjemmel i politiloven 

§ 29. Retten tok ikke påstanden til 

følge da det ikke ble funnet godtgjort at 

han var uskikket som polititjenestemann. 

Han ble istedenfor idømt betinget fengsel 

og en bot. Deretter ble saken behandlet 

administrativt av arbeidsgiveren og det 

ble truffet et avskjedsvedtak begrunnet i 

det forhold tjenestemannen var domfelt 

for. 

Denne saken er et eksempel på det som 

kan virke både urettferdig og uforståelig. 

Det er imidlertid helt klart at arbeidsgiveren 

har full kompetanse til å vurdere 

en personalmessig reaksjon i form av 

avskjed, uavhengig av hva domstolen 

i straffesaken var kommet til. Det er et 

paradoks at han antagelig ville følt det 

mer rettferdig å bli fradømt stillingen 

som enestraff i straffesaken, enn å oppnå 

en «dobbeltstraff» i form av betinget 

fengsel og bot, for detter å bli avskjediget 

av sin arbeidsgiver. 

Vanskelig aVVeining – 

ingen rettspraksis 

Så vidt jeg kan se, foreligger det 

ingen rettspraksis eller retningslinjer 

fra Justisdepartementet eller 

Politidirektoratet som kan gi noen veiledning. 

På den ene siden veier hensynet 

til politietatens anseelse i samfunnet opp 

mot et varig yrkesforbud. 

Alminnelige rettferdighetsbetraktninger 

tilsier imidlertid at tidsaspektet bør tillegges 

vekt. Det antas å ha støtte i den 

alminnelige rettsoppfatning at man – 

innenfor rimelighetens grenser - bør få en 

ny sjanse når det har gått lang tid etter 

forgåelsen. Dette er reelle hensyn som tillegges 

vekt ved blant annet inndragning 

av førerkort, sletting av eldre dommer 

før utferdigelse av politiattest mv. 

Det er ansettelsesrådet i det enkelte 

politidistrikt som er tillagt myndighet 

til å ansette tjenestemenn, jf. § 9 i 

Personalreglementet for politidistriktene. 

POD har ingen instruksjonsmyndighet 

ved den konkrete saksbehandlingen. 

Dersom det ikke er andre søkere – og 

ansettelsesrådet etter en totalvurdering 

finner at tjenestemannen er kvalifisert 

– bør ansettelsesrådet, etter min oppfatning, 

i denne saken treffe et vedtak i 

overensstemmelse med sitt eget syn.

Jubilanter i juni 

60 Mosengen Arne Georg 

10/6/1948 Oslo Politiforening 

60 Kristiansen Terje 


60 Sæther Kristina 


60 Danielsen Inger 


60 Kleiveland Anne Karin 

2/6/1948 UP 

60 Stensrud Bjørg 

15/6/1948 Asker og Bærum 

60 Susrud Torunn 

30/6/1948 Telemark 

60 Utkilen Bjørg 

7/6/1948 Rogaland 

60 Klevmo Einar Arnulf 

27/6/1948 Nord-Trøndelag 

60 Mikalsen Baard Martin 

24/6/1948 Hålogaland 

50 Johansen Odd Asbjørn 


50 Nygaard Grethe Rebekka 


50 Halvorsen Stein Arild 


50 Eckmann Evy 


50 Øiseth Ole Vidar 

7/6/1958 Politihøgskolen 

50 Korneliussen Rune 

11/6/1958 Politihøgskolen 

50 Karlsen Reidun Wiershol 

12/6/1958 PF PDMT 

50 Skirbekk Ingeborg 

22/6/1958 Asker og Bærum 

50 Martinsen Oddbjørn 

3/6/1958 Follo 

50 Norum Marianne 

3/6/1958 Østfold 

50 Bjerke Alf-Runar 

15/6/1958 Romerike 

50 Dahl Tor Arne 

17/6/1958 Romerike 

50 Grutle Bjørn Tore 

24/6/1958 Hedmark 

50 Løken Sverre 

27/6/1958 Gudbrandsdal 

– EN AV NORGES 

VIKTIGSTE FAGFORENINGSLEDERE 

Arne Johannessen har 

rundet 50 år. 


Den 29. april fylte Politiets Fellesforbunds 

leder år, samme dag som han som forhandlingsleder 

for Unio-stat brøt lønnsforhandlingene 

med Staten. Jubileet ble 

markert med representanter fra både 

Storting, regjering, riksadvokaten og 

fagforeningskolleger fra både inn- og 

utland. Og det var mange som hyllet 

Arne Johannessen for måten han utøver 

ledervervet i Politiets Fellesforbund. Selv 

om ståstedene fra dem som holdt taler 

var vidt forskjellig. 

Administrasjonsminister Heidi Grande 

Røys betegnet Johannessen som en 

krevende forhandlingsmotpart samtidig 

som hun ga han betegnelsen – ryddig. 

Statssekretær Terje Moland Pedersen i 

Justisdepartementet viste til PF-lederens 

vi gratulerer 

50 Valaker Victor 

13/6/1958 Søndre Buskerud 

50 Ødelund Tone Wike 

10/6/1958 Vestfold 

50 Nilsen Per Morten 

23/6/1958 Vestfold 

50 Blisten Anders Johan 

9/6/1958 Nordre Buskerud 

50 Tveitan Arne Isak 

20/6/1958 Telemark 

50 Langeid Sigurd 

25/6/1958 Agder 

50 Smiseth John 

30/6/1958 Agder 

50 Løland Rune 

28/6/1958 Hordaland 

50 Sandstad Morten 

20/6/1958 Sør-Trøndelag 

50 Gangmark Sissel 

11/6/1958 Helgeland 

50 Sølsnes Arne Martin 

11/6/1958 Troms 

voldsomme vilje til å gå for det han 

bestemte seg for. 

Mens Jan Karlsen i det Svenske polisforbundet 

betegnet samarbeidet på tvers 

av landegrensene som «to gode makkere» 

i politibilen – de kjenner hverandre godt 

gjennom mange år som ledere i hver sin 

organisasjon. 

Leder av Justiskomiteen Anne Marit 

Bjørnflaten berømmet fagforeningslederen 

for å evne og sterkt ivareta sine medlemmers 

interesser samtidig som arbeidet 

var verdiforankret i hva er til beste for 

befolkningen. Hun var ikke snauere enn 

at hun ga han karakteren «en av Norges 

viktigste fagforeningsledere». 

Unio-leder Anders Folkestad beskrev 

bursdagsbarnet som «sterk, ærlig, og 

som stiller direkte krav også innad i Unio. 

Han er mannen å stole på, og som legger 

innsats og kraft i sitt virke». 

Leder i Utdanningsforbundet Helga 

Hjetland hadde fått kommentaren «– Å, 

er han ikke eldre? For det virket som om 

han hadde vært med bestandig». 

Og jubilanten så ut til å stortrives med 

at de fleste av talerne svingte innom hans 

sans for utskeielser på det fysiske planet. 

Gjestene hadde klokelig styrt unna glassvaser 

og tøfler til å legge på gavebordet, 

og heller satset på noe fra sportsbutikken. 

Mannen er nok mer kjent for alle sine 

forskjellige joggesko, enn sin kolleksjon 

i krystall. 


vold mot offentlige tjenestemenn 

– VAR SIKKER PÅ Å DØ 

Men saken til Bjørn Hauan er ikke 

rettskraftig i og med at gjerningsmannen 

valgte å anke til Lagmannsretten. Saken 

skal opp på nytt 24. juni. 

Uansett - dette er første gang at en 

politimann blir tildelt oppreisning som et 

resultat av at han blir skadet i tjenesten, 

ifølge Hauans advokat, Terje Scavenius. 

I tingretten ble Hauans gjerningsmann 

dømt til to år og fire måneders betinget 

fengsel. Grove voldtekter ligger omtrent 

på samme straffenivå. 

Bjørn Hauan ble så hardt skadet av 

ulykken i september i fjor at han i dag 

bare jobber 15 timer i uka. Han sliter med 

kroniske hodesmerter, samt problemer i 

både nakke og rygg. I tillegg har han fått 

store søvnproblemer, og fått bevist posttraumatiske 

lidelser og klaustrofobi etter 

ulykken. 

– Tida etter ulykken har vært et helvete, 

innrømmer Bjørn Hauan, og legger 

til: 

– Begge knærne mine ble skadet, og 

sjansene for at jeg aldri vil få tilbake full 

funksjon i knærne er stor. Nå skal jeg 

kneopereres på nytt, og hvis jeg er heldig 

vil jeg sitte igjen med 60 - 70 prosent av 

opprinnelig funksjon i knærne. Ifølge 

kirurger og MR, vil det ene kneet forverres 

over tid. 

Ruset 

Bjørn Hauan ble et offer for en ruset 

mann, en person som lenge hadde vært 

i politiets søkelys uten at noe skjedde. 


Vold mot offentlige tjenestemenn straffes på 

lik linje med grove voldtekter. Bjørn Hauan 

ble meid ned av en ruset bildesperado og ble 

tilkjent full oppreisning i Tingretten. 

Gjerningsmannens advokat har uttalt at 

hans klient er livsfarlig og at politiet må 

være oppmerksom på han og hans handlinger. 

Det skulle vise seg at han fikk rett 

i den påstanden. 

– Jeg var hundre prosent sikker på 

at jeg skulle dø da jeg lå under døra på 

bilen. Gjerningsmannen hadde satt bilen 

i revers og jeg ble dratt mellom 20 og 30 

meter etter bilen, sier Bjørn Hauan. 

– Jeg glemmer aldri uttrykket i øynene 

hans, sier Hauan. 

Den skjebnesvangre søndagskvelden i 

september i fjor, satte flere politiliv i fare. 

Titalls politifolk pluss hunder var involvert 

i den skarpe situasjonen. Hauan fikk 

ansvar som innsatsleder til tross for at 

mannskaper fra UEH var på åstedet. 

stans foR faen 

Idet Hauan lå under bilen klarte han å 

rope «stans for faen – stans for faen» 

til gjerningsmannen. Bilføreren nektet å 

stoppe. Bilen fortsatte bakover og deretter 

ble det svart for Hauan. 

Han har i ettertid blitt fortalt at brystet 

ble klemt kraftig ned mot bakken. Det 

siste han husker før han ble borte var at 

han ikke fikk puste lenger. 

– Opplevelsen var helt forferdelig. Jeg 

våkner om natta hvor jeg drømmer om 

situasjonen. Jeg har fortsatt dødsangst, 

sier Hauan. 

Etter ulykken har Bjørn Hauan blitt 

nødt til å omorganisere livet sitt betraktelig. 

Som trebarnsfar er det flere ting han 


ikke har mulighet til å gjøre som han så 

på som en selvfølge tidligere. Som å bli 

med sønnen på fotballkamp. 

– Jeg har fysiske begrensninger som 

jeg må leve med resten av livet. Å sitte 

inne i en idrettshall over lang tid for å 

se sønnen min spille fotball, kan jeg bare 

glemme. Støynivået blir for høyt og jeg 

får smerter i hodet, sier Bjørn Hauan. 

som GRov voldtekt 

Som et ledd for å komme seg tilbake 

til hverdagen, har Bjørn Hauan vært 

én måned på rehabilitering på Røros. 

Tilbakemeldingene fra legene er at det vil 

ta minimum to år før han fullt tilbake, 

eller kanskje aldri. Selv synes han fremgangen 

går sent. 

– Greit nok at jeg har hatt en viss fremgang, 

men enkelte dager klarer jeg ikke å 

kle på meg selv en gang. Da sier det seg 

selv at dagene kan bli tunge. Men jeg gir 

ikke opp, sier Hauan. 

– Hvor viktig er det for deg å få 

oppreisning? 

– Det er ikke pengene som er viktig, 

men prinsippet. Det er godt å vite at vi 

har et rettssystem som tar vare på oss 

som er i politiet når vi blir skadet, svarer 

Hauan. 

– Hva synes du om at vold mot 

offentlig tjenestemenn blir straffet 

på lik linje som grov voldtekt? 

– Det et bevis på samfunnet bryr seg om 

de som blir utsatt for grov vold.

Stor riSiko 

Bjørn Hauans advokat, Terje Scavenius, 

ser frem til saken skal opp i lagmannsretten. 

På generelt grunnlag mener Scavenius 

at politifolk som blir utsatt for vold i tjenesten, 

skal kreve erstatning som loven 

gir rett til. 

– Vi fremmet et sivilrettslig krav på 

oppreisning i Tingretten og nådde frem 

med det. Men siden saken ble anket, må 

vi avvente og se hva som skjer videre, sier 

Terje Scavenius. 

Han er ikke tvil om at saker som dette 

kommer til å dukke opp flere ganger 

i rettssystemet fremover, spesielt med 

tanke på at risikoen for skade påført 

politiansatte har økt de siste årene. 

– At PF velger å bruke ressurser på 

slike saker, vitner om at de ønsker å sette 

problemet med vold mot offentlige tjenestemenn 

på dagsordenen, understreker 

Scavenius. 

– Hvordan skal eventuelt Bjørn Hauan 

få utbetalt en økonomisk kompensasjon 

for ulykken? 

– I utgangspunkt skal gjerningsmannen 

betale. Men hvis ikke han har økonomiske 

midler til å betale, må vi henvende 

oss til Kontoret for voldsoffererstatning, 

svarer Scavenius. 

– Hvordan ser du på mulighetene til 

det? 

– Det får vi komme tilbake til etter at 

saken er ferdigbehandlet i Lagmannsretten. 

omveltning. Etter ulykken 

har Bjørn Hauan blitt nødt til 

å omorganisere livet sitt. 

PF stilte opp 

Da Bjørn Hauan ble skadet, valgte lokallagsleder 

i PF Nordmøre og Romsdal 

Olav Vestad å stille en garanti på at 

Hauan skulle få juridisk bistand. 

– For oss var det helt naturlig å stille 

en garanti. Et av våre medlemmer ble 

skadet, og vi tok det ansvaret vi følte vi 

måtte, forklarer Olav Vestad, som sier at 

han har hatt en god dialog med Hauan 

gjennom hele saken. 


DNA 

Etterforskningsregister 

gjennom i lovverket 

På rekordkort tid har forslaget 

om å etablere et eget etterforskningsregister 

basert på 

DNAspor blitt loset gjennom 

både Regjering og Stortingets 

behandling. 

Meld deg inn NÅ! 


Saksordfører Thomas Breen (Ap) i 

Justiskomiteen er fornøyd med at ideen 

som ble lansert i fjor høst nå viser seg 

å bli operativ gjennom lovverket på 

rekordkort tid i og med at en slik etablering 

krever en lovendring. 

Som Politiforum tidligere har skrevet, 

ba Stortinget i november i fjor 

Regjeringen komme med et forslag til 

hvordan man kunne etablere ett DNAetterforskningsregister 

for de som er 


Medlemmer i 

Politiets Fellesforbund 

trener på SATS og 

utvalgte Spenst sentre* 

for kun kr 250 pr. måned. 

* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du på pf. no. 

Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon må fremvises. 

siktet uten at det skulle gå på bekostning 

av personvernet. Poenget var at politidistriktene 

sitter inne med DNA-baserte 

opplysninger som ikke kunne brukes 

fordi at personen DNA-sporet tilhørte 

ennå ikke var domfelt. Det betydde at 

politiet på forskjellige steder satt inne 

med informasjon om siktede andre deler 

av politiet ikke fikk tilgang til, før etter at 

en person hadde fått dom. 

– Jeg er glad for at dette bidrar til å gjøre 

DNA-satsingen mer effektiv, og politietterforskningen 

kan bli enda mer effektiv 

nå som DNA-sporene gjøres tilgjengelig 

for hele politistyrken langt tidligere i 

etterforskningen. I tillegg forventer jeg at 

dette blir et ytterligere bidrag for å få opp 

oppklaringsprosenten, sier Breen. 

Selve ideen til et slik register fikk Breen 

fra politimiljøet i forkant av landsmøte 

hos Politiets Fellesforbund. 

– Jeg takker for det gode samarbeidet 

med både etterforskningsavdelingen ved 

Hordaland politidistrikt og for verdifulle 

innspill fra Politiets Fellesforbund i 

Hordaland. Det viser også at det nytter 

å komme med positive innspill til oss i 

Justiskomiteen. Det viser at vi kan få ting 

til å fungere bedre uten at det nødvendigvis 

er et pengespørsmål, sier Breen. 

Justiskomiteen avga saken tidlig i mai, 

og etterforskningsregisteret er trolig operativt 

sammen med resten av loven fra 

september. Fra da av kan politiet jevnlig 

kjøre søk mot identitets og sporregistere 

når de har konkrete mistanker i en sak. 

Å REISE ER Å LEVE! 

10% PF-rabatt 

Storby - Fotballturer - USA - Østen 

Send oss en mail eller ring oss for dine ønsker, 

vi skreddersyr turen slik du ønsker det. 

Husk at du kan ta med deg 4 medreisende 

på din PF-rabatt. 

De billigste turene går først… 

For bestilling: 

info@travelnettours.no 

Tlf: 3726 88 26 

Man-Fre 8-16 

Se også: 

www.travelnettours.no

LITEN STRÅLINGSFARE 

MED NYE TERMINALER 

Det er ikke helsefarlig å bruke 

de nye radioterminalene i 

nødnettet. Stråling fra basestasjoner 

vil heller ikke være 

skadelig, konkluderer Politiets 

data- og materielltjeneste 

(PDMT) i en ny rapport. 

Tekst og foto | Wemunn Aabø, 

Politidirektoratet 

Rapporten bygger på vurderinger fra 

Statens strålevern, andre nordiske 

strålevernmyndigheter, det engelske 

folke helseinstituttet (HPA), National 

Policing Improvement Agency (NPIA) 

og Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Førstekonsulent Kristian Vekterud i 

PDMT er ansvarlig for rapporten. 

ElEkTroMagnETiSk STråling 

– Nødnettet bygger på Tetrateknologi, 

som er sammenlignbart med GSM-nettet 

som brukes til mobiltelefoni. Nødnettet 

sender på lavere 

frekvenser enn 

GSM, noe som gir 

signalene lengre 

rekkevidde ved 

samme sendereffekt, 

forklarer Vekterud. 

De håndholdte 

terminalene til 

politiet har en 

utgangseffekt på 

inntil 1 watt, mens 

kjøretøymonterte 

radioer sender med 

inntil 3 watt. Når apparatene sender, 

går signalene ut som elektromagnetisk 

stråling. 

BEkyMring 

– Det har vært bekymring for at strålingen 

kan være helseskadelig, noe som 

blant annet skyldes en studie fra 1976. 

Her var konklusjonen at stråling fra 

apparater som sender på frekvenser på 

ca. 16 Hertz, kunne forårsake kalsiumtap 

i hjernen, forutsatt at radioen ble holdt 

Politi, prest og professor 

Kva har desse gruppene felles? Tja, dei 

møtest kanskje tilfeldig? Presten får 

fartsbot av politiet ein onsdag. Søndag 

døyper presten barnet til politibetjenten, 

medan professoren - som er far til presten 

- er stolt av den gode preika. Det finst 

mange møteplassar og kontaktpunkt 

både for politi, prest, professor og andre 

yrkesgrupper. Somme av dei er knytt til 

profesjonsrolla, andre til borgarrolla, 

foreldrerolla osv. Men kva med det å vere 

fagorganisert? 

Også her er ein felles møteplass, 

gjennom Unio. I desse dagar har mange 

blikket retta mot tariffoppgjeret og den 

pågåande meklinga. Blir det ei løysing? 

Eller blir det streik? Kva skjer med meg – 

med min arbeidsplass? 

Natt til 23. mai får både politi, prest, 

professor og andre vite svaret. Det er to 

hovudalternativ. Det eine er at Unio finn 

skissa frå riksmeklaren god nok til å 

sende ut på uravrøysting. Då er det opp 

til medlemmene å svare ja eller nei. Det 

andre alternativet er at Unio der og då 

seier nei takk. Då er Unio i konflikt. Det 

blir streik. Det er arbeidskamp. Denne 

kan omfatte eitt eller fleire tariffområde. 

I det statlege tariffområdet står då politi, 

prest og professor og andre utdanningsgrupper 

skulder ved skulder i ein 

kamp- og konfliktsituasjon. Presten er 

rett nok ikkje sjølv i streik, men inngår i 

konfliktfellesskapen. 

Unio arbeider for eit meklingsresultat 

som er godt nok til å unngå konflikt. Men 

lukkast ikkje det, skal vi vere kampklare. 

Vi skal stå saman for rettferdige krav og 

nødnett 

Ekspert. 

Førstekonsulent 

Kristian Vekterud i 

PdMt er ansvarlig for 

rapporten. 

inntil hodet. Rapporten er omdiskutert, 

og nyere forskning støtter ikke opp om 

denne konklusjonen, sier Vekterud. 

Elektromagnetisk stråling fra håndholdte 

og kjøretøymonterte terminaler 

forekommer bare under sending. Det er 

fastsatt internasjonale grenser og nasjonale 

retningslinjer for hvor mye man bør 

eksponeres for slike felt. Det elektromagnetiske 

strålingsfeltet avtar med avstanden 

til senderantennen. Sikkerhetsavstanden 

kan dermed beregnes matematisk. 

viktige verdiar. Sentralt her står kampen 

for kvalitet i offentleg sektor. Unios 

medlemmer spreier kunnskap og skaper 

velferd og tryggleik i samfunnet. Utan 

denne kompetansen stoppar Noreg. 

Nettopp av den grunn er det avgjerande 

viktig at utdanning og kompetanse 

blir langt betre verdsett – også økonomisk 

– her til lands. Årets tariffoppgjer er ein 

test på om styresmaktene og arbeidsgjevarane 

meiner alvor når dei proklamerer 

satsing på kompetanse og lovar at Noreg 

skal vere ein kunnskapsnasjon. 

Snart har vi svaret. Og vi er godt budde 

dersom kampen trengst. Då vil det vere 

slik at somme er i streik, men vi er alle i 

konflikt. Samhald og solidaritet er både 

slagord og praksis. 


pffu 

Pondus 

Purken 

Er det en nyhet at fattige politifolk må kjøpe 

restemat fra mørke bakgårdskjellere? 

(Aften) 


«”Eldre politifolk fristes med 

lønn og ferie”, leser jeg på PFs hjemmeside. 

Og jeg som trodde idealisme var gratis!?» 

Innsiktsfull analyse: 

PFFU finner denne analysen dyp 

og innsiktsfull. 

(Knut Gjerde i IPA Magasin) 

PFFU 

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

finner du noe 

pussig, tips oss på 

redaktor@pf.no

Politiets 

skjeve 

verden 

Bomerangspøken 

Utallige mailer ble da sendt fra den 

syndiges maskin til andre i etaten, med 

ymse innhold. Her kan nevnes søknader 

til divisjonsleder om fri for å gå til 

Haukeland Sykehus, og avdeling for 

veneriske sykdommer, til kinoinvitasjoner 

og påmelding til dugnad. Selv må jeg 

nok erkjenne at jeg lett falt for fristelsen 

til å tulle med mine kollegaer. Tror ikke 

det hjelper å beklage dette nå. 

Men denne historien handler ikke om 

meg, men om en annen av mine gode kollegaer 

i Bergen. Vi kan kalle ham Ivar. 

Sammen med resten av divisjonen 

hadde Ivar opplæring i det den gang så 

nye dataprogrammet PO. Vi satt i en 

hestesko på parolerommet, og alle hadde 

hver sin pc som var koblet opp til politinettet. 

Instruktøren vår, Jarle, hadde 

også egen pc, og denne var koblet til en 

projektor, slik at han kunne instruere via 

lerretet. 

Ivar, som hadde vært fæl til å glemme 

å logge seg av tidligere, og av den grunn 

blitt utsatt for utallige spøker, hadde nå 

klekket ut en plan for å gjøre hevn mot 

en av dem som hadde spilt ham et puss. 

Da timen var slutt, og de andre gikk ut 

av klasserommet for å trekke nødvendig 

med frisk luft, ble Ivar sittende igjen. Når 

alle de andre hadde forlatt parolerommet, 

skulle Ivar slå til. Han gjorde seg 

liten bak sin egen maskin, slik at de andre 

ikke skulle registrere at han ble igjen, og 

for å forsikre seg om at ingen sto i døren, 

tok han en kontrolltitt før han returnerte 

til maskinen han skulle utføre sin geniale 

plan. 

Ivar skulle ta igjen på sidemannen 

sin, og i planen hadde han til hensikt å 

la offeret bli gjort til latter for flere ved 

Bergen politistasjon. Han satte seg ned 

bak maskinen, og skrev følgende overskrift 

og tekst: 

– Er du interessert? 

– Hei! Jeg har i lengre tid ønsket å 

utforske min bifile legning, og i den forbindelse 

er DU en mann med de masku- 

Tiden er slutten av 90-tallet, og det å 

etterlate sin datamaskin mens en selv 

var pålogget, var synonymt med å bli 

tullet med. Av Vidar Arnesen 

line egenskapene jeg søker etter. Ta gjerne 

kontakt dersom du har samme følelser. 

Jeg håper dette kan bli mellom oss. 

Deretter sendte Ivar mailen til flere tjenestemenn 

ved Bergen politistasjon, blant 

annet til instruktør Jarle. Sistnevnte ble 

valgt, da han som sagt hadde sin maskin 

koblet til lerretet foran hele divisjonen, 

og håpet til Ivar var at mailen ble vist for 

alle. 

Etter å ha utført sin geniale plan, låste 

Ivar maskinen og gikk ut for å trekke litt 

frisk luft før timen igjen skulle begynne. 

Han snek seg ut av klasserommet, for å 

unngå å bli avslørt. 

Da timen startet, satte Ivar seg ned 

bak maskinen sin, og ventet spent som 

en unge før julaften. Og alt gikk etter 

planen, i hvert fall nesten etter planen. 

Jarle kom tilbake, og oppdaget at han 

hadde fått en mail med overskriften «Er 

du interessert?» Han så at den kom fra 

en av elevene i klassen. Jarle skjønte nok 

umiddelbart at dette var en tullemail, 

og tillot seg å vise den for hele klassen. 

Da klassen fikk se mailen på lerretet, 

eksploderte de i en kjempelatter. Alle lo, 

bortsett fra en person, nemlig Ivar. For til 

sin store overraskelse hadde han i sin iver 

da planen ble utført, satt seg tilbake til 

sin egen maskin, og skrevet mailen fra sin 

egen identitet. Latteren i parolerommet 

ble ikke mindre da Ivar måtte erkjenne at 

han selv hadde stått for mailen som var 

sendt, og at hensikten egentlig var å gjøre 

opp gammel gjeld. 

Stafettpinnen sender jeg videre til en 

annen kollega ved Bergen politistasjon, 

astronauten Ole Jakob Malmo. 

utenlandsnytt 

When Grandma Goes 

To Court 

Lawyers should never ask a Mississippi 

Grandma a question if they aren›t prepared 

for the answer. 

In a trial, a Southern small-town prosecuting 

attorney called his first witness, 

a grandmotherly, elderly woman to the 

stand. He approached her and asked, 

‹Mrs. Jones, do you know me?› 

She responded, ‹Why, yes, I do know 

you, Mr. Williams. I›ve known you since 

you were a boy, and frankly, you›ve 

been a big disappointment to me. You 

lie, you cheat on your wife, and you 

manipulate people and talk about them 

behind their backs. You think you›re a 

big shot when you haven›t the brains to 

realize you›ll never amount to anything 

more than a two-bit paper pusher. Yes, 

I know you.› 

The lawyer was stunned. Not knowing 

what else to do, he pointed across 

the room and asked, ‹Mrs. Jones, do 

you know the defense attorney?› 

She again replied, ‹Why yes, I do. 

I›ve known Mr. Bradley since he was a 

youngster, too. He›s lazy, bigoted, and he 

has a drinking problem. He can›t build 

a normal relationship with anyone, 

and his law practice is one of the worst 

in the entire state. Not to mention he 

cheated on his wife with three different 

women. One of them was your wife. 

Yes, I know him.› 

The defense attorney nearly died. 

The judge asked both counselors to 

approach the bench and, in a very quiet 

voice, said, ‹If either of you idiots asks 

her if she knows me, I›ll send you both 

to the electric chair. 


Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes Ann May Olsen 

Epost: ann.may.olsen@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Hva venter du på? 

PF Reiseforsikring kun 609,- ut året. 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no 

B-BLAD

Mai - Politi forum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?