Krydder & Urter Krydder & Urter - Rieber & Søn food service

48
Opprinnelse
Salvie hører opprinnelig hjemme i nordlige deler av
middelhavskysten og er spesielt knyttet til kysten av
Jugoslavia. I dag er salvie spredd over store deler av
verden og de viktigste produksjonsland er Albania,
Hellas, Tyrkia, Spania, Italia og USA.
Beskrivelse
Salvie er en flerårig, hardfør, sterkt forgrenet buske
som kan bli inntil 70 cm høy. Den er sterkt aromatisk
og smaker varmt, litt bittert og svært dominerende.
Salvie tilhører leppeblomstfamilien. De unge
grenene er dekket av hvit dun, men stammen blir
treete etter hvert som planten blir eldre. Bladene,
som er det vi bruker som krydderurt, er grågrønne
og avlange med avrundede spisser. De er tykke,
fløyelsbløte, rynkede og har tydelige nerver på
oversiden, mens de er hårete på undersiden. Fra
forsommeren frem til midtsommers, blomstrer salvien
med tubulære, toleppede, fiolettblå blomster.
Blomstene sitter på enden av grenene. Det fins mer
enn 700 sorter salvie og krydderurten salvie blir
derfor ofte kalt kryddersalvie for å unngå forveksling.
Historie
Salvie (Sàlvia officinàlis)
Navnet salvie har planten fått etter det latinske
ordet salvare som betyr frelse. Salvie er som de fleste
andre krydderurter opprinnelig brukt som legemiddel,
derav også navnet. I det 10. århundre
hadde salvie fått et slikt ry som legemiddel at man
kunne oppnå udødelighet ved å spise salvie. I den
berømte legeskolen i Salerno (800-1200 e.Kr.) het
det: «Hvordan kan den dø som har salvie i hagen».
Salvie var også en skattet kjærlighetsurt, ja i så måte
hadde den ifølge myten magiske egenskaper. Man
kunne for evig og alltid binde sin hjertes utkårede
til seg ved at man stakk tre hull i et salvieblad.
Gjennom disse hullene tredde man så et hårstrå fra
seg selv og et hårstrå fra den man var forelsket i.
Dette bladet måtte så legges under dørmatten til
den utkårede og evig hengivenhet var sikret.
I ethvert hjem var salvie, inntil for få århundrer
siden, den urten som var mest vanlig i folks hjemmeapotek.
Den ble brukt til å senke feber, var beroligende,
fjernet kløe, var effektiv mot hodepine og
søvnløshet. Videre var den god for fordøyelsen og
var kjent for sine egenskaper som antiseptisk
middel. Bruk Salvie er dessverre lite brukt i dag.
Dessverre fordi dette er en av de mest spennende
krydderurter som fins. Den passer, som rosmarin,
til fet mat og salvie «kler» den fete smaken enda
bedre enn det rosmarin gjør. Forsiktig brukt er
salvie fin i farseretter. Den passer godt til retter av
fugl som kylling, gås og and. Også i leverretter,
posteier og til fet fisk passer salvie. Imidlertid er det
i lam- og fåreretter salvie kommer best til sin rett.
Prøv salvie også i tomatsauser til pasta og gni inn
skinkesteken med nystøtt salvie. Dette er en virkelig
spennende og ny smak på søndagssteken.