Blinkskudd fra havet - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

med å vise til et eksempel fra busstrafikken i Stor-Oslo Lokaltrafikk. Bratvold mener at det bør vise ganske godt at anbud neppe ville være store inntjeningen. Han oppsummerte debatten med at det viktigste arbeidet fremover må være at det uansett, anbud eller ikke, må være like vilkår for arbeidstakerne, slik at sosial dumping ikke er et virkemiddel i anbudene, og avrundet med å spørre Bendiks Harald Arnesen om det fra Stortinget kan se ut til å medføre en monopolsituasjon i innenriks fergedrift. Samarbeid mellom Ap og SV Bendiks Harald Arnesen fant i oppsummeringsrunden grunn til å presisere at det endelige kompromissforslaget fra SV var et samarbeid mellom Arbeiderpartiet og SV. Men han var ikke sikker på at en vil klare å holde sammen spennet mellom SV og Fremskrittspartiet i et senere arbeid for sjøfolk. For fraktefarten på kysten var ikke Arnesen sikker på hvordan man skal klare å få inn tiltak for å sikre driften, men han håpte at det var mulig å få fremtvunget positive signaler fra regjeringen om. For Hurtigruten var Arnesen opptatt av at den skulle være en del av et hele. Den var en del av det maritime miljø, og den var en del av samferdselstilbudet, blant annet med de havneavgiftene som det tilfører den lokale havnestrukturen. SND-midlene som går til utenlandsetableringer, kan nok brukes til tiltak for å få litt mer fart på Norge i stedet. Men trolig blir det vanskelig å få med regjeringen. Staten skal i følge regjeringen ikke gi tiltak rettet mot enkeltnæringer, noe også skipsfarten har lidd under. Det gjelder også fiskeindustrien på kysten. Arnesen rådet tillitsvalgte i forbundet til å holde stadig kontakt med enkeltrepresentanter i Stortinget, kanskje spesielt gjennom enkle og uformelle møter. Til revidert nasjonalbudsjett er det finanskomiteen som Klage på uttalelse fra Kort tid etter at forbundsstyret 12. februar i år uttalte sin bekymring for utflyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, kom det protester på uttalelsen. Bekymringen gikk på den nedbrytingen av fagmiljøet som finner sted på den måten regjeringen gjennomfører masseutflyttingen av tilsyn og direktorater. Både en gruppe tillitsvalgte fra Region Vest og medlemsårsmøtet i Knutsen OAS sendte Forbundsmedlemmer knyttet til tariffavtalene med Norges Rederiforbund, Rederienes Landsforening (RLF) og Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening er dekket av forsikringen for tap av helseattest for sjøfolk. De senere år har det vært store stigninger i de samlede forsikringsutbetalingene. Det innebærer at også innbetalingen av forsikringspremien går opp. Det er både en kostnad for rederiet, som betaler inn premien, og for sjøfolkene selv, som blir trukket i skatt tilsvarende om premien skulle vært utbetalt som brutto lønn. Både arbeidsgiverorganisasjonene og medlemmer som blir trukket mye i skatt har klaget på forsikringen. I avtalene med Rederiforbundet er det også en klausul om at ordningen må vurderes i løpet av året. Derfor er de tre sjømannsorganisasjonene i ferd med å komme inn i en forhandlingssituasjon for å prøve å beholde en god forsik- bør være hovedmålgruppe for både sjøfolk og for lokalbefolkning. Det er viktig at det stadig kom klare budskap overfor regjeringen fra både folk flest og partiene. Arnesen var ellers glad for tilbakemeldingen om at man ser fartøy som kommer tilbake til norsk flagg. Han ville personlig overbringe gladnyheten til Olav Akselsen. Havfiskernes sosiale rettigheter ser ut til å være i boks. Bendiks Harald Arnesen vil likevel prøve å holde en finger på saken fremover. Arnesen måtte beklage at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke har mulighet til å stoppe anbudsutsettelsen av fergedriften, til tross for at det finnes handfaste argument mot. Det er altså ikke mulig å få med andre partier. Men det ser ut til å bli en tendens til monopolisering av selskapene i innenriks fergedrift. Til spørsmålet om taubåtene måtte Arnesen bare beklage over at man ikke hadde fått til mer, men forsikret han har ikke glemt dem. FORBUNDSSTYRET en protest på vedtaket. Innvendingen er at det er dårlig distriktspolitikk å gå mot regjeringens forslag, og de to protestene hevder at forbundsstyret ikke tar hensyn til lokalinteresser og til meningene til de sjøfolk som bor i Haugesund og omland. På den bakgrunn fattet landsstyret følgende vedtak, mot Jacob Utnes stemme: * Landsstyret viser til dokumentene i saken, samt forbundsstyrets redegjø- Legelisensforsikringen relse og oppklaring i møtet. Landsstyret legger til grunn at forbundsstyret har handlet i tråd med handlingsprogrammets punkt 2, Sikkerhet og Arbeidsmiljø. Landsstyret erkjenner allikevel at uttalelser som kan gi inntrykk av lokaliseringsspørsmål, vekker følelser hos medlemmer i lokalmiljøet. Landsstyret velger, ut fra en helhetsvurdering av forannevnte moment, å støtte forbundsstyrets uttalelse. ring, men som forsøksvis blir billigere for både rederier og medlemmer. Ledelsen i Norsk Sjømannsforbund ba landsstyret om råd i denne saken. Forbundet må kanskje prioritere mellom medlemsgrupper. Landsstyret valgte ikke å gjøre et konkret vedtak, siden forhandlingssituasjonen fremdeles er uklar, men ba forbundsledelsen og forbundsstyret ta til etterretning synspunktene som kom frem i debatten. 22 Loggen 3/03
Sjømannsorganisasjonene: Bondevik legger forholdene til rette for sosial dumping til sjøs De norske sjømannsorganisasjonene retter massiv kritikk mot et utkast til en norsk-kinesisk skipsfartsavtale, og anklager Bondevik II-regjeringen for å legge forholdene til rette for sosial dumping til sjøs. I en felles uttalelse til Nærings- og handelsdepartementet viser Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund til at de reiste massive innvendinger mot avtaleutkastet da saken tidligere ble drøftet på et møte i departementet. – Det registreres at forbundenes synspunkter ikke er blitt hensyntatt i den endelige utformingen av skipsfartsavtalen. Dette er beklagelig, ikke minst fordi det dreier seg om en skipsfartsavtale med et land som i fremtiden vil bli kanskje den største aktør innen internasjonal skipsfart og at utkastet, dersom det blir stående, vil danne mal også for fremtidige skipsfartavtaler sier sjømannsorganisasjonene i brevet til departementet, datert 24. april 2003. Avtaleutkastet består av 23 artikler, og sjømannsorganisasjonene har rettet skytset spesielt mot to av dem – artikkel 1 som definerer sentrale uttrykk i avtalen og artikkel 19 om arbeidstvister. Uforståelig Om artikkel 1 sier sjømannsorganisasjonene blant annet dette: – I artikkelen likestilles skip som fører nasjonalt flagg med skip som fører tredje lands flagg, forutsatt at disse er eiet eller operert av rederier hjemmehørende hos en av avtalepartene. Bestemmelsen innebærer at norsk eiet tonnasje under bekvemmelighetsflagg vil bli gitt samme konsulære tjenester og samme fordeler under avtalen som redere som velger å føre norsk flagg. Det er for forbundene uforståelig at norske myndigheter derved er med på å fjerne en viktig motivasjonsfaktor for å føre norsk flagg, med de forpliktelser dette innebærer m.h.t. oppfølgning av sikkerhetsbestemmelser, arbeidervern m.m. En av fordelene ved å føre norsk flagg vil måtte antas å være at Norge koster på seg en utenrikstjeneste som bistår nasjonale skip i utlandet og koster på seg å fremforhandle bilaterale avtaler for å sikre sine nasjonale virksomheter best mulige vilkår i utlandet. Slikt koster og forplikter. De redere som har sine skip registrert under tredje lands flagg har valgt seg bort fra de forpliktelsene som følger av å føre norsk flagg og det er uakseptabelt at de uten å påta seg disse forpliktelser skal nyte godt av det norske fellesskapets anstrengelser for å fremme norsk skipsfart. Det er forbundenes syn at man derved fjerner et viktig insitament for å velge norsk flagg. Rent praktisk vil det også skape problemer med å definere et skip som eiet av et nasjonal rederi. Det er ofte vanskelig å fastslå det reelle eierskap til skip. Hva som legges i eierskap er for øvrig ikke definert i avtaleutkastet, hvilket er en stor svakhet. Hva hvis skipet er eiet av et selskap registrert i et tredje land. Hvordan er det tenkt at man skal forholde seg til et påstått eierskap, for eksempel i et tilfelle hvor det er reist et hyrekrav fra mannskapet om bord. Det vil selvsagt også være umulig å fastslå hvilken realitet som ligger bak en management-avtale. Det er grunn til å frykte for at man regelmessig vil kunne stå overfor «situasjonsbestemte management-avtaler eller eierskap,» særlig når dette gis så vidt vidtrekkende betydning for saker knyttet til om mannskapskrav har jurisdiksjon i Norge. De norske forbundene vil på det sterkeste motsette seg at skip som fører tredje lands flagg skal likestilles med nasjonale skip under avtalen. Sosial dumping Om artikkel 19 ( arbeidstvister), sier sjømannsorganisasjonene at den inneholder bestemmelse om at ethvert krav, herunder lønnskrav skal kun henvises til behandling ved domstoler eller myndigheter hos den part der fartøyet er registrert. – Bestemmelsen oppfattes slik at den for så vidt gjelder krav fra mannskaper også avskjærer arrest i skipet. Det unntaket som er tatt inn i den generelle bestemmelse i utkastets artikkel 13 antas ikke å gjelde hyrekrav. Skulle det være departementets oppfatning at arrest på grunnlag av hyrekrav reguleres av unntaket i artikkel 13 er det her rent teknisk skapt en uholdbar uklarhet. Under enhver omstendighet begrenser bestemmelsen i artikkel 13 seg til kun å gjelde selve arresten. Bestemmelsen i artikkel 19 vil avskjære at det etableres tvangsverneting i Norge for et hyrekrav. I konsekvens innebærer dette at en leverandør at bunkers vil kunne forfølge sin rett under norsk jurisdiksjon ved å få skipet arrestert og derved etablere tvangsverneting i Norge. En sjømann som har levert arbeidskraft til skipet vil til sammenligning være avskåret fra å forfølge sitt krav. Et kinesisk registrert skip med mannskap fra Kina eller fra et tredje land, vil ikke kunne arresteres i Norge og kravet vil følgelig heller ikke kunne forfølges under norsk jurisdiksjon. Disse mannskaper vil også ha store vanskeligheter med å få sine lønnskrav fremmet gjennom kinesiske domstoler, både praktisk og kanskje juridisk. Det legges her til rette for «sosial dumping.» For norske myndigheter vil bestemmelsen kunne skape problemer. Ved at mannskapet oppnår arrest i skipet og derved etablerer et tvangsverneting i Norge, vil en ellers fastlåst situasjon på et skip kunne finne sin løsning ved en norsk domsavsigelse og et påfølgende tvangssalg. Dette er ikke minst praktisk når skipet allerede ligger i arrest, men hvor mannskapets sjøpantsikrede hyrekrav stenger for en realisasjon av skipet. Mannskapets hyrekrav har som kjent prioritet foran øvrige panthavere. Ved at mannskapet er fratatt muligheten til å gripe inn i sin egen situasjon vil den kunne utvikle seg til ukontrollert. Manglende forsyning til skipet vil kunne skape et sosial problem de lokale myndigheter må forholde seg til enten de har plikt til å bistå mannskapet på et fremmed skip eller ikke. Norge har siden 1974 hatt en skipsfartsavtale med Russland (tidligere Sovjet). Etter overgang til en markedsorientert skipsfart i Russland har man erfart at den type ikke intervensjonsbestemmelse det her legger opp til har hatt meget uheldige konsekvenser. Man har i de senere år erfart at russiske mannskaper etterlatt på skip, også i norske havner, uten forpleining. Denne opptreden fra russiske eiere er kun mulig fordi mannskapet mangler sivilprosessuelle rettigheter i Norge. Det er helt uakseptabelt dersom man nå føyer Kina til listen over land som har denne type klausul i sin skipsfartsavtale med Norge. Det er i realiteten uforståelig at man fra departementets side ikke har tatt hensyn til disse erfaringer ved utforming av avtaleutkastet, heter det i de norske sjømannsorganisasjonenes brev til Nærings- og handelsdepartementet. Loggen 3/03 23
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Ran av sjøfolks retttigheter
Page 5 and 6: MELLOMOPPGJØRET klart for innenrik
Page 7 and 8: Klokka er halv ti om kvelden når M
Page 9 and 10: senet, er det helt håpløst å få
Page 11 and 12: Retten frikjente Color Line-ansatt
Page 13 and 14: formildende omstendigheter ved tilt
Page 15 and 16: forsøk på å ta kontakt med VHF,
Page 17 and 18: skap til skadene. Om kvelden den 26
Page 19 and 20: Forbundsveteraner hedret 34 av Nors
Page 21: innenriksfergene. Arbeiderpartiet h
Page 25 and 26: sjømannskirken seiler videre Sjøm
Page 27 and 28: leserbrev Opplevelser som gir etter
Page 29 and 30: 3. premie - 1. maskinist Roald Even
Page 31 and 32: Dekning av utgifter til skolering M
Page 33 and 34: Varangberg - i messen fra venstre,
Page 35 and 36: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Blinkskudd fra havet - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?