Blinkskudd fra havet - TVU-INFO
Blinkskudd fra havet - TVU-INFO
Blinkskudd fra havet - TVU-INFO
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sjømannsorganisasjonene:<br />
Bondevik legger forholdene til<br />
rette for sosial dumping til sjøs<br />
De norske sjømannsorganisasjonene<br />
retter massiv kritikk mot et<br />
utkast til en norsk-kinesisk skipsfartsavtale,<br />
og anklager Bondevik<br />
II-regjeringen for å legge forholdene<br />
til rette for sosial dumping til<br />
sjøs.<br />
I en felles uttalelse til Nærings- og handelsdepartementet<br />
viser Norsk Sjømannsforbund,<br />
Norsk Sjøoffisersforbund<br />
og Det norske maskinistforbund<br />
til at de reiste massive innvendinger<br />
mot avtaleutkastet da saken tidligere<br />
ble drøftet på et møte i departementet.<br />
– Det registreres at forbundenes synspunkter<br />
ikke er blitt hensyntatt i den<br />
endelige utformingen av skipsfartsavtalen.<br />
Dette er beklagelig, ikke minst<br />
fordi det dreier seg om en skipsfartsavtale<br />
med et land som i fremtiden vil bli<br />
kanskje den største aktør innen internasjonal<br />
skipsfart og at utkastet,<br />
dersom det blir stående, vil danne mal<br />
også for fremtidige skipsfartavtaler sier<br />
sjømannsorganisasjonene i brevet til<br />
departementet, datert 24. april 2003.<br />
Avtaleutkastet består av 23 artikler,<br />
og sjømannsorganisasjonene har rettet<br />
skytset spesielt mot to av dem<br />
– artikkel 1 som definerer sentrale<br />
uttrykk i avtalen og artikkel 19 om arbeidstvister.<br />
Uforståelig<br />
Om artikkel 1 sier sjømannsorganisasjonene<br />
blant annet dette:<br />
– I artikkelen likestilles skip som<br />
fører nasjonalt flagg med skip som<br />
fører tredje lands flagg, forutsatt at<br />
disse er eiet eller operert av rederier<br />
hjemmehørende hos en av avtalepartene.<br />
Bestemmelsen innebærer at norsk<br />
eiet tonnasje under bekvemmelighetsflagg<br />
vil bli gitt samme konsulære tjenester<br />
og samme fordeler under avtalen<br />
som redere som velger å føre norsk<br />
flagg. Det er for forbundene uforståelig<br />
at norske myndigheter derved er med<br />
på å fjerne en viktig motivasjonsfaktor<br />
for å føre norsk flagg, med de forpliktelser<br />
dette innebærer m.h.t. oppfølgning<br />
av sikkerhetsbestemmelser, arbeidervern<br />
m.m. En av fordelene ved å<br />
føre norsk flagg vil måtte antas å være<br />
at Norge koster på seg en utenrikstjeneste<br />
som bistår nasjonale skip i utlandet<br />
og koster på seg å fremforhandle bilaterale<br />
avtaler for å sikre sine nasjonale<br />
virksomheter best mulige vilkår i ut-<br />
landet. Slikt koster og forplikter. De<br />
redere som har sine skip registrert<br />
under tredje lands flagg har valgt seg<br />
bort <strong>fra</strong> de forpliktelsene som følger av<br />
å føre norsk flagg og det er uakseptabelt<br />
at de uten å påta seg disse forpliktelser<br />
skal nyte godt av det norske<br />
fellesskapets anstrengelser for å<br />
fremme norsk skipsfart. Det er forbundenes<br />
syn at man derved fjerner et<br />
viktig insitament for å velge norsk<br />
flagg. Rent praktisk vil det også skape<br />
problemer med å definere et skip som<br />
eiet av et nasjonal rederi. Det er ofte<br />
vanskelig å fastslå det reelle eierskap til<br />
skip. Hva som legges i eierskap er for<br />
øvrig ikke definert i avtaleutkastet,<br />
hvilket er en stor svakhet. Hva hvis<br />
skipet er eiet av et selskap registrert i et<br />
tredje land. Hvordan er det tenkt at<br />
man skal forholde seg til et påstått eierskap,<br />
for eksempel i et tilfelle hvor det<br />
er reist et hyrekrav <strong>fra</strong> mannskapet om<br />
bord. Det vil selvsagt også være umulig<br />
å fastslå hvilken realitet som ligger bak<br />
en management-avtale. Det er grunn til<br />
å frykte for at man regelmessig vil<br />
kunne stå overfor «situasjonsbestemte<br />
management-avtaler eller eierskap,»<br />
særlig når dette gis så vidt vidtrekkende<br />
betydning for saker knyttet til om<br />
mannskapskrav har jurisdiksjon i<br />
Norge. De norske forbundene vil på det<br />
sterkeste motsette seg at skip som fører<br />
tredje lands flagg skal likestilles med<br />
nasjonale skip under avtalen.<br />
Sosial dumping<br />
Om artikkel 19 ( arbeidstvister), sier<br />
sjømannsorganisasjonene at den inneholder<br />
bestemmelse om at ethvert krav,<br />
herunder lønnskrav skal kun henvises<br />
til behandling ved domstoler eller myndigheter<br />
hos den part der fartøyet er registrert.<br />
– Bestemmelsen oppfattes slik at den<br />
for så vidt gjelder krav <strong>fra</strong> mannskaper<br />
også avskjærer arrest i skipet. Det unntaket<br />
som er tatt inn i den generelle bestemmelse<br />
i utkastets artikkel 13 antas<br />
ikke å gjelde hyrekrav. Skulle det være<br />
departementets oppfatning at arrest på<br />
grunnlag av hyrekrav reguleres av unntaket<br />
i artikkel 13 er det her rent<br />
teknisk skapt en uholdbar uklarhet.<br />
Under enhver omstendighet begrenser<br />
bestemmelsen i artikkel 13 seg til kun å<br />
gjelde selve arresten. Bestemmelsen i<br />
artikkel 19 vil avskjære at det etableres<br />
tvangsverneting i Norge for et hyrekrav.<br />
I konsekvens innebærer dette at en leverandør<br />
at bunkers vil kunne forfølge sin<br />
rett under norsk jurisdiksjon ved å få<br />
skipet arrestert og derved etablere<br />
tvangsverneting i Norge. En sjømann<br />
som har levert arbeidskraft til skipet vil<br />
til sammenligning være avskåret <strong>fra</strong> å<br />
forfølge sitt krav. Et kinesisk registrert<br />
skip med mannskap <strong>fra</strong> Kina eller <strong>fra</strong><br />
et tredje land, vil ikke kunne arresteres<br />
i Norge og kravet vil følgelig heller ikke<br />
kunne forfølges under norsk jurisdiksjon.<br />
Disse mannskaper vil også ha<br />
store vanskeligheter med å få sine<br />
lønnskrav fremmet gjennom kinesiske<br />
domstoler, både praktisk og kanskje juridisk.<br />
Det legges her til rette for «sosial<br />
dumping.» For norske myndigheter vil<br />
bestemmelsen kunne skape problemer.<br />
Ved at mannskapet oppnår arrest i<br />
skipet og derved etablerer et tvangsverneting<br />
i Norge, vil en ellers fastlåst situasjon<br />
på et skip kunne finne sin løsning<br />
ved en norsk domsavsigelse og et påfølgende<br />
tvangssalg. Dette er ikke minst<br />
praktisk når skipet allerede ligger i<br />
arrest, men hvor mannskapets sjøpantsikrede<br />
hyrekrav stenger for en realisasjon<br />
av skipet. Mannskapets hyrekrav<br />
har som kjent prioritet foran øvrige<br />
panthavere. Ved at mannskapet er<br />
<strong>fra</strong>tatt muligheten til å gripe inn i sin<br />
egen situasjon vil den kunne utvikle seg<br />
til ukontrollert. Manglende forsyning<br />
til skipet vil kunne skape et sosial<br />
problem de lokale myndigheter må forholde<br />
seg til enten de har plikt til å<br />
bistå mannskapet på et fremmed skip<br />
eller ikke. Norge har siden 1974 hatt en<br />
skipsfartsavtale med Russland (tidligere<br />
Sovjet). Etter overgang til en markedsorientert<br />
skipsfart i Russland har<br />
man erfart at den type ikke intervensjonsbestemmelse<br />
det her legger opp til<br />
har hatt meget uheldige konsekvenser.<br />
Man har i de senere år erfart at russiske<br />
mannskaper etterlatt på skip, også i<br />
norske havner, uten forpleining. Denne<br />
opptreden <strong>fra</strong> russiske eiere er kun<br />
mulig fordi mannskapet mangler sivilprosessuelle<br />
rettigheter i Norge. Det er<br />
helt uakseptabelt dersom man nå føyer<br />
Kina til listen over land som har denne<br />
type klausul i sin skipsfartsavtale med<br />
Norge. Det er i realiteten uforståelig at<br />
man <strong>fra</strong> departementets side ikke har<br />
tatt hensyn til disse erfaringer ved utforming<br />
av avtaleutkastet, heter det i de<br />
norske sjømannsorganisasjonenes brev<br />
til Nærings- og handelsdepartementet.<br />
Loggen 3/03 23