Blinkskudd fra havet - TVU-INFO

More documents

Recommendations

Info

Sjømannsmisjonen kuttes ut, Norske sjømannskirker er i dag fortid mange steder rundt om i verden. Det samme er norske sjøfolk. Willemstad på Curacao, San Fernando på Trinidad, Montreal, Europoort, Genova og Liverpool er noen av dem som er borte. Mange sjøfolk vil sikkert nikke gjenkjennende til bildene av nedlagte sjømannskirker på motstående side, hentet fra Sjømannsmisjonens organ Bud og Hilsen nr. 2/2003. Her er bare minner tilbake. Trinidad-kirken gjør for øvrig tjeneste som brannstasjon. Montreal-kirken er blitt moske. Sjømannsmisjonens egen kortversjon av organisasjonens historie sier at stiftelsen kan spores tilbake til et lysthus i Bergen 31. august 1864. Der startet ti gudfryktige menn «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne», på initiativ fra cand.theol. Johan Cordt Harmens Storjohann. Under et besøk i Skottland hadde Storjohann kommet i kontakt med norske sjøfolk i Leith, og fikk øynene opp for at disse menneskene trengte oppfølging fra sin hjemlige kirke. Organisasjonen skulle gi raske ringvirkninger over store deler av verden for skandinaviske sjøfolk og andre skandinaver i utlandet. Generalsekretær Kjell Bertel Nyland (bildet) i Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet forsikrer at det fortsatt blir full fart forover for sjømannskirken, selv om navnet Sjømannsmisjonen (høyst sannsynlig) blir fortøyd til historien på generalforsamlingen i Stavanger i juni. • Høsten 1865 ble den første norske sjømannskirke åpnet i Leith. Samme år ble kirken i Antwerpen åpnet. Den er i dag verdens eldste sjømannskirke som fortsatt er i drift. Nye stasjoner kom til i rask rekkefølge, og sjømannsprestene fikk full kirkelig status underlagt tilsyn av biskopen i Bjørgvin. Hovedkontoret for organisasjonen som først i 1915 endret navn til «Den norske Sjømannsmisjon» – ble lagt til Bergen. • Ved siden av regulære gudstjenester og kirkelige handlinger, ble det helt fra starten lagt vekt på skipsbesøk, husbesøk og sykebesøk. I tilknytning til kirkerommet ble det etablert «leseværelser» der sjøfolk ble tatt imot til enkel servering. Kaffe og vafler ble «Kjerkas» symboler, selv om den hvite måken ble selve kjennetegnet. «Sjømannsmisjonen følger handelsflåten» ble etter hvert arbeidets motto. En tradisjon med å sende julegaver til sjøfolk ble satt i gang blant sjømannsmisjonsforeningene i Norge, og har holdt seg til denne dag. På det meste ble 30.000 julegaver med tilhørende brev sendt ut hvert år. • Mellomkrigstiden ble preget av at en rekke mindre havner ble etablert, og Sjømannsmisjonen fulgte opp med raske etableringer og oppsøkende virksomhet. Under andre verdenskrig høstet sjømannskirkene og deres ansatte mye anerkjennelse for mot, utholdenhet og fantastisk omsorg for involverte nordmenn. Den åndelige Et nytt navn på organisasjonen og en ny styringsstruktur blir hovedsaker på Sjømannsmisjonens 46. generalforsamling på Radisson SAS Atlantic Hotel i Stavanger fra fredag 27. juni til søndag 29. juni, under mottoet «Sjømannskirken – et hjem undervis.» Kjell Bertel Nyland (54), som startet sin løpebane i organisasjonen som sjømannsprest i New Orleans på tampen av 70tallet, mener det nåværende navnet er altfor langt – så langt at man faktisk må trekke pusten minst en gang for å uttale det. Navnesaken var også oppe på forrige generalforsamling, i Bergen for tre år siden, men saken ble utsatt fordi man ikke ble enige. Motstanden mot den navnendringen generalsekretæren og hans medspillere foreslo, var spesielt markant blant kvinnene i sjømannsmisjonsforeningene – selve grunnfjellet i organisasjonen – for hvor ville det egentlig blir av misjonen ved en navnendring? Kjell Bertel Nyland innrømmer i dag at de den gang ikke hadde gjort hjemmeleksen sin skikkelig, og mener det er god grunn til å tro at det navnforslaget som nå foreligger vil få flertall på generalforsamlingen i Stavanger. ... her er bare minner tilbake fasthet og kraft ble av evig betydning for mange sjøfolk. Da kontakten med ledelsen i Bergen ble brutt, overtok kirkerådet ved kirken i London som midlertidig styre inntil krigen var over. • Ti år etter krigen var alle skader på organisasjonens bygninger reparert. Ti nye kirker var anskaffet og nye og fjerne himmelstrøk blitt arena for de 130 ansatte hvorav 50 var prester. Det ble etablert en egen reisetjeneste for skip som ikke kom til «kirkehavn» både i Japan, Europa og senest USA, mens arbeidet ved de tradisjonelle sjømannskirkene stadig mer bar preg av at også andre nordmenn begynte å reise utenlands. • På 1970-tallet ble Sjømannsmisjonen først oppfordret av Norges biskoper til å utvide den kirkelige betjening til også å omfatte nordmenn generelt som oppholdt seg i utlandet for kortere eller lengre tid. Ti år senere ble dette fulgt opp av kirkemøtet, og i 1994 av Stortinget. Fra 1990 utvidet organisasjonen navnet til også å omfatte «Norsk kirke i utlandet». Motto for arbeidet ble utvidet til å være «Kirke i verdens hverdag». • I 1978 besøkte representanter fra Sjømannsmisjonen oljeinstallasjonene i Nordsjøen for å bidra til julefeiringen. Fire år senere ble nordsjøprestetjenesten etablert. Takket være responsen fra næringen selv, er virksomheten utvidet til nå å omfatte seks prester. • I 1979 ble en norsk prest sendt til 24 Loggen 3/03
sjømannskirken seiler videre Sjømannskirken som varemerke Vil innfører simpelthen «sjømannskirken» som varemerke for hele organisasjonen, sier han, – navnet blir altså Sjømannskirken, med Norsk kirke i utlandet som undertittel. Han sier at her kan det variere en del ut fra hvor man befinner seg i verden. Ved hovedkontoret i Bergen blir det eksempelvis Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet – og i Rotterdam Sjømannskirken Norse Kerk – Hvis forslaget blir vedtatt, vil telefoniske henvendelser her til hovedkontoret i Bergen eksempelvis bli besvart med «sjømannskirken», kort og godt. – Og, legger generalsekretæren til, misjonsnavnet skulle være løst ved at det er fritt for alle foreningene å knytte misjon til navnet sitt – eksempelvis Telemark sjømannsmisjonsforening eller Måken sjømannsmisjonsforening – men alle skal arbeide for Sjømannskirken, Norsk kirke i utlandet. Navnendingen blir historisk. Organisasjonen har hatt navnet Den norske Sjømannsmisjon i hele 88 år, siden 1915. Undertittelen Norsk kirke i utlandet kom først til i 1990. Sjømannskirken i Europoort. Sjømannskirken i Liverpool. Spania for å betjene norske langtidsturister i Alicante. På Solgården overtok Sjømannsmisjonen ansvaret for prestetjenesten, og la grunnlaget for en satsing i Syden som foreløpig omfatter seks stasjoner. Kirken på Solgården ble i 1996 supplert med vårt første nybygg i Spania, nemlig kirkesenteret i Albir. • I 1980 overtok Sjømannsmisjonen ansvaret for studentprestetjenesten i Bonn. Den er senere flyttet til organisasjonens utgangspunkt i Edinburgh. Fire studentprester står i dag til tjeneste for over 15.000 norske studenter i Europa, Nord-Amerika og Australia. Sjømannskirken i Genova. Sjømannskirken i Willemstad. Formålet uendret Men formålet Sjømannsmisjonens formål har ikke endret seg siden stiftelsen i Bergen 31. august 1864 – for øvrig i et lysthus – under navnet «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmede Havne.» Formålsparagrafen – §2 – sier dette: • Sjømannsmisjonen skal på Bibelens og Den norske kirkes bekjennelsesskrifters grunn arbeide for å fremme Guds Rike blant norske sjøfolk, andre nordmenn som oppholder seg i utlandet for kortere eller lengre tid, eller arbeider på norsk kontinentalsokkel. Der det er naturlig, og eventuelt i samarbeid med andre, kan arbeidet også rettes mot øvrige nordiske lands statsborgere og utenlandske sjøfolk på norske skip. Formålet søkes nådd ved å forkynne Guds ord, forvalte sakramentene og praktisere kristen nestekjærlighet. Alle kirkelige handlinger skal utføres etter Den norske kirkes liturgi og ordninger. Kjell Bertel Nyland: Vi har dessverre vært vitne til at det stadig blir færre norske sjøfolk. Men vi er oss stadig bevisst om at norske sjøfolk er vår første kjærlighet, samtidig som vi er til for samtlige kategorier nordmenn i utlandet. • Trailersjåfører, au pairer og næringslivsfamilier er andre viktige målgrupper som er kommet til. Vinteren 1995 ble den første «ambulerende prest» tilsatt for å betjene grupper av nordmenn som ikke befinner seg i nærheten av etablerte stasjoner. Ved regelmessige, om enn sporadiske besøk er det etablert et viktig bindeledd som ikke minst fungerer trivselskapende og avstressende for landsmenn i isolerte miljøer. • I 1999 fikk Sjømannsmisjonen egen kirke på internett www.nettkirken.no. Nettkirken har egen nettprest og er en fulldigital katedral, tilgjengelig uansett hvor i verden du befinner deg. Sjømannskirken i San Fernando. Sjømannskirken i Montreal. Loggen 3/03 25
Page 1 and 2: Informerer sjøfolk, havfiskere og
Page 3 and 4: leder Ran av sjøfolks retttigheter
Page 5 and 6: MELLOMOPPGJØRET klart for innenrik
Page 7 and 8: Klokka er halv ti om kvelden når M
Page 9 and 10: senet, er det helt håpløst å få
Page 11 and 12: Retten frikjente Color Line-ansatt
Page 13 and 14: formildende omstendigheter ved tilt
Page 15 and 16: forsøk på å ta kontakt med VHF,
Page 17 and 18: skap til skadene. Om kvelden den 26
Page 19 and 20: Forbundsveteraner hedret 34 av Nors
Page 21 and 22: innenriksfergene. Arbeiderpartiet h
Page 23: Sjømannsorganisasjonene: Bondevik
Page 27 and 28: leserbrev Opplevelser som gir etter
Page 29 and 30: 3. premie - 1. maskinist Roald Even
Page 31 and 32: Dekning av utgifter til skolering M
Page 33 and 34: Varangberg - i messen fra venstre,
Page 35 and 36: Norsk Sjømannsforbund - Sjømennen

Blinkskudd fra havet - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?