Abstrakt-36-86.pdf
Abstrakt-36-86.pdf
Abstrakt-36-86.pdf
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: <strong>36</strong><br />
ROBOT-ASSISTERT RADIKAL PROSTATEKTOMI PÅ TIDLIGERE<br />
HJERTERANSPLANTERT OG BEKKEN STRÅLEBEHANDLET PASIENT - EN<br />
KASUISTIKK<br />
Axcrona K., Hovland J., Vlatkovic L., Brennhovd B. Radiumhospitalet<br />
Introduksjon: Immunsuppresjon hos tidligere organtransplanterte pasienter er et<br />
observandum hos pasienter med prostatacancer og minsker terskelen for aktiv behandling i<br />
denne pasientgruppen. Det foreligger noen få artikler i litteraturen på denne pasientgruppen<br />
med rapporter om radikal retropubisk prostatektomi.<br />
Materiale og Metode: En 68 år gammel pasient ble strålebehandlet i blant annet bekkenet for<br />
Hodgkins lymfom 1995. Etter hjerteinfarkter fikk pas hjertesvikt NYHA III/IV.<br />
Hjertetransplantasjon ble utført 2003. Pas fikk oppdaget en prostatacancer Gleason score 6<br />
ved biopsier, klin stadie T1c, initial PSA 10, og ble observert med active surveillance. To år<br />
senere ble pasienten re-biopsert, med Gleason score 8 i biopsiene. PSA 14. MR prostatae viste<br />
på radiologisk stadie T2cN0M0.<br />
Resultater: Pasienten ble operert med robotassistert radikal prostatektomi. Operasjonstiden<br />
var 101 min. Det postoperative forløpet var upåfallende og pasienten var skrevet ut til<br />
hjemmet andre postoperative dag. Histopatologisk forelå stadie pT3b og frie reseksjonsflater.<br />
Konklusjon: Ovenstående kasuistikk er den første i verdenslitteraturen der robotassistert<br />
radikal prostatektomi er beskrevet på en pasient som tidligere er hjertetransplantert.<br />
Kasuistikken viser på at en kan strekke seg svært langt i bestrebelser (”pushing borders”) om<br />
å radikalbehandle pasienter med prostatacancer ved bruk av robot-assistert radikal<br />
prostatektomi til tross for ekstrem Trendelenburg leiring.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 37<br />
ROBOTASSISTERT LAPAROSKOPISK UTVIDET LYMFEGLANDELTOILETTE I<br />
BEKKENET -TEKNISKE ASPEKTER<br />
Hovland J., Axcrona K., Kristoffersen K.F., Karlsen K.E., Brennhovd B.<br />
Seksjon for onkologisk urologi, Urologisk avd., OUS HF, Radiumhospitalet,<br />
0310 Montebello, Oslo<br />
Bakgrunn/ introduksjon<br />
Bekkenglandeltoilette utføres rutinemessig og i henhold til retningslinjer<br />
hos pasienter i forbindelse med radikal cystectomi for muskelinfiltrerende eller residiverende<br />
høygradig blærecancer.<br />
Ved prostatacancer er bekkenglandeltoilette omdiskutert. Tradisjonelt har<br />
bekkenglandeltoilette i fossa obturatorius vært ansett som gullstandard for angivelse av<br />
N–stadie ved prostatacancer. Nyere litteratur mener å dokumentere at utvidet<br />
bekkenglandeltoilette også har overlevelsesgevinst (kurativt); ikke bare for de med<br />
glandelmetastaser, men også for de med glandel-negativ sykdom.<br />
I lys av dette, samt at mer enn 65 % av tidlige lymfeknute-stasjoner for dissiminert<br />
prostatacancer ligger i et utvidet felt i bekkenet, mot kun 35% i den tradisjonelle obturatoriusglandelstrengen,<br />
vil det være rimelig å tilby pasienter med lokalisert eller lokalavansert<br />
prostatacancer med intermediær eller høy risikoprofil utvidet bekkenglandeltoilette.<br />
Metode<br />
Vi vil vise de tekniske aspektene ved utvidet bekkenglandeltoilette utført ved robotassistert<br />
laparoskopisk tilgang. Metoden er standardisert og benyttet over tid ved vår avdeling og er<br />
tilnærmet lik andres beskrivelse av teknikken.<br />
Operasjonsmetoden demonstreres ved bilder og film, og den er i prinsippet identisk ved<br />
radikal cystektomi og radikal prostatektomi.<br />
Konklusjon<br />
Robotassistert laparoskopisk utvidet bekkenglandeltoilette er en enkel, sikker og<br />
reproduserbar operasjonsmetode.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 38<br />
OUTCOMES AFTER TRANSPERITONEALLY LAPAROSCOPIC RADICAL<br />
PROSTATECTOMY: MIDTERM FOLLOW-UP OF 579 PROCEDURES.<br />
Berge* V, Berg* RE, Hoff* JR, Wessel* N, Svindland** A, Karlsen* SJ, Eri* LM,<br />
*Urologisk avdeling, Aker, **Patologisk avdeling, Aker, Oslo Universitetssykehus<br />
Introduction: In 2002 laparascopic radical prostatectomy (LRP) was introduced in our<br />
department. We hereby report pre- and perioperative results, morbidity data, pathological<br />
results and midterm follow-up data<br />
Patients and Methods: 579 patients consecutively underwent LRP from February 2002-<br />
November 2007. Data were collected prospectively into our database.<br />
Results: Mean and median follow up after LRP was 30.3 months (±15.5) and <strong>36</strong>.0 months<br />
(range 3-72). Only four patients (0.7%) were lost during follow up. Nineteen patients (3.3%)<br />
had blood transfusions. Operative and postoperative complications were experienced by 105<br />
patients (18.2%). There were two urethrorectal fistulas. Overall positive surgical margins<br />
(PSM) were 29.3% and decreased to 13% for the last 100 patients. Urinary continence at 12<br />
and <strong>36</strong> months was 92% and 95.2%, respectively. Erectile function (EF) in patients having<br />
bilateral nervesparing (NS) was regained at 12 and <strong>36</strong> months in 28.5% and 39.7% of<br />
patients, respectively. Sixtyseven patients (28.3%) classified as impotent at <strong>36</strong> months,<br />
reported use of intracavernous ED treatment. Only three patients died of prostate cancer<br />
during the study period and 9 died of other causes. The overall PSA progression-free survival<br />
(PFS) was 85.2 % at 3 years and 72.5 % at 5 years. Gleason score in tumor specimen, pT<br />
stage and surgical margins were significant independent predictors of biochemical PFS.<br />
Conclusion: Based on follow up, our evaluation confirms that LRP provides satisfactory<br />
results in regard to urinary continence, local tumor control and biochemical PFS.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 39<br />
PREDIKSJON AV EREKTIL FUNKSJON ETTER RADIKAL PROSTATEKTOMI<br />
FOR PROSTATAKREFT – EN META-ANALYSE AV 12449 PASIENTER<br />
Müller S 1 , Kilminster S 2 , Menon M 3 , Joseph JV 4 , Patel HR 1<br />
1 Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø, 2 Institute of Naval Medicine Alverstoke,<br />
Hampshire, UK, 3 Vattikuti Urology Institute, Henry Ford Health System, Detroit, Michigan,<br />
USA , 4 Section of Robotic and Laparoscopic Surgery, University of Rochester, NY, USA<br />
Bakgrunn: Det funksjonelle behandlingsresultat etter radikal prostatektomi har stor<br />
betydning for pasientenes livskvalitet. Erektil dysfunksjon er sammen med inkontinens de<br />
største negative konsekvensene av radikal prostatektomi. Graden av erektil dysfunksjon etter<br />
radikal prostatektomi er angitt forskjellig i ulike publiserte materialer. Noe av grunnen til<br />
dette kan være varierende definisjoner av, og til dels manglende informasjon om preoperativ<br />
erektil funksjon. Operasjonsmetodene åpen, laparoskopisk og robot-assistert prostatektomi<br />
virker å ha like gode histologiske resultater, mens resultatene i forhold til postoperativ erektil<br />
funksjon varierer mellom de tre ulike kirurgiske metodene.<br />
Metode: Vi søkte i Pubmed med stikkordene ”prostatectomy” og ”potency” i publikasjoner<br />
fra 2003 til 2009. ”Potency” ble definert som evnen til å oppnå en ereksjon tilstrekkelig for<br />
samleie. Kun data fra preoperativt potente menn med radikal prostatektomi som primær<br />
behandling ble inkludert i analysen. Vi ekskluderte studier som omhandlet tidlige erfaringer<br />
med en operasjonsmetode eller pasienter med tidligere prostatakirurgi eller<br />
strålebehandling.Vi identifiserte 33 publikasjoner som inneholdt data om totalt 12449<br />
pasienter. Alder og tid etter operasjonen ble relatert til ”potency” ved regresjonsanalyse.<br />
Resultat: Fordelingen for alder og operasjonsmetode var: Åpen prostatektomi (n=6563),<br />
gj.snittsalder 59.8 (45-73) år; Laparoskopisk prostatektomi (n=2466), gj.snittsalder 59.8 (46-<br />
71) år; Robot-assistert prostatektomi (n=3420), gj.snittsalder 60.3 (48-64) år.<br />
Pasientalder og tid etter kirurgi var de sterkeste prediktorer for postoperativ potens. Pasienter<br />
kan gjenvinne potensen opptil 4 år etter kirurgi.<br />
Den kumulative andelen av potente menn av alle aldre (45-75 år) 48 måneder etter kirurgi var<br />
49 - 74 % for åpen, 58 -74 % for laparoskopisk og 60 - 100 % for robot-assistert<br />
prostatektomi. Ved hjelp av multippel logistisk regresjon ble nomogrammer tegnet for hver<br />
operasjonsmetode og pasientalder.<br />
Konklusjon: Den erektile funksjonen gjenvinnes gradvis over tid etter radikal prostatektomi.<br />
Det funksjonelle behandlingsresultat virker å være avhengig av operasjonsmetode til fordel<br />
for robot-assistert prostatektomi. Nomogrammer basert på denne meta-analysen gir en<br />
pålitelig prediksjon av potens etter kirurgisk behandling av prostatakreft.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 40<br />
ER DET FORSKJELLER MELLOM LEGERS OG PASIENTERS RAPPORTERING<br />
AV BIVIRKNINGER VED RADIKAL PROSTATEKTOMI?<br />
Johnson I, Berg RE, Berge V, Hoff JR, Wessel N, Wahlqvis R, Eri LM. OUU, OU-Aker.<br />
Innledning: Er det tilfelle at kirurger ”skjønnmaler” egne resultater ved å underestimere<br />
bivirkninger eller komplikasjoner av operasjoner? Vi skal belyse dette spørsmålet med data<br />
fra vårt radikal prostatektomiregister.<br />
Materiale og metode: Vi analyserte data fra 794 pasienter som gjennomgikk transperitoneal<br />
laparoskopisk radikal prostatektomi (RP) fra 2004 til 2009. Fra januar 2008 har operasjonene<br />
blitt gjort robot-assistert. Ved innleggelsessøknad, og ved kontroller 3, 12 og <strong>36</strong> måneder<br />
postoperativt, ble pasientene ved lege-konsultasjoner spurt om eventuell erektil dysfunksjon<br />
og urininkontinens, og svarene ble registrert på et skjema. På omtrent de samme tidspunktene<br />
fylte pasientene ut et spørreskjema hjemme (utvidet UCLA) som ble administrert av<br />
forskningssykepleier. Dette spørreskjemaet inneholdt de samme spørsmålene om inkontinens<br />
og erektil dysfunksjon som ble stilt ved legekonsultasjonen, og det var de samme<br />
svaralternativene. Siden dette er en metodologisk studie, og fordi vi antok at pasientene var i<br />
en ny funksjonell status ved de forskjellige tidspunktene, lot vi en og samme pasient bidra<br />
med data både preoperativt og på inntil 3 tidspunkter postoperativt. 582 av registreringene<br />
kommer fra den preoperative undersøkelsen og 551, 441 og 202 fra henholdsvis 3, 12 og <strong>36</strong><br />
måneder etter operasjonen, totalt antall registreringer var 1776. Kontinens og erektil funksjon<br />
er gradert fra 1 til 4, der 4 er den ideelle eller beste tilstanden. Lavere skår representerer<br />
dårligere funksjon (dvs. større bivirkning/dysfunksjon). Pasientens svar på spørreskjemaet<br />
hjemme ble antatt å representere “sannheten” eller fasit som doktorens vurdering på samme<br />
tidspunkt ble sammenliknet med. Hvis en lege anførte en høyere skår enn pasienten, dvs. en<br />
bedre funksjon, representerte dette en “underestimering” av tilsvarende dysfunksjon /<br />
bivirkning, dvs. erektil dysfunksjon eller inkontinens.<br />
Resultater: Før operasjonen ble 132 av 148 pasienter som selv på spørreskjemaet<br />
rapporterte grad 3 kontinens (dråpelekkasje av og til) klassifisert som grad 4 (ingen<br />
lekkasje, full kontroll) av legen (lege underestimert inkontinens). Postoperativt<br />
underestimerte også legen pasientens inkontinens, ved at i 46 av 100 tilfelle der<br />
pasienten rapporterte kontinens grad 2 (hyppig urinlekkasje) registrerte legen grad 3<br />
eller 4 og i 333 av 684 tilfelle der pasienten rapporterte kontinens grad 3 og<br />
rapporterte legen grad 4. Antallet registreringer der inkontinens ble overestimert<br />
postoperativt var langt mindre; 7/100, 33/684, 22/283 i tilfelle der pasienter selv<br />
rapporterte kontinens henholdsvis grad 2, 3 and 4.<br />
Hvis vi på de postoperative dataene gjør en todeling og klassifiserer kontinens grad 3<br />
og 4 som kontinens, og 1 og 2 som inkontinens, forekom det ved 48 registreringer at<br />
mannen selv rapporterte inkontinens og ble klassifisert som kontinent av legen, mens<br />
i totalt 34 tilfelle skjedde det motsatte. Mennene rapporterte inkontinens i 10,8% av<br />
observasjonene postoperativt, mens det forekom i 9,5% for legene<br />
Før operasjonen var pasient- og legerapportert erektil funksjon identisk i 49% av<br />
registreringene, legene underestimerte dysfunksjon i <strong>36</strong>% og overestimerte in 15%<br />
av registreringene. Før operasjonen rapporterte pasientene erektil dysfunksjon<br />
(ereksjon grad 1 eller 2) i 23% og legene i 17%. Etter operasjonen var tilsvarende<br />
tall 87% og 83%.<br />
Konklusjon: Både før og etter RP har de involverte legene en tendens til å undervurdere<br />
bivirkninger/dysfunksjoner som er relatert til operasjonen. Vi finner ikke et entydig bilde av<br />
at de involverte leger forsøker å bagatellisere bivirkninger av operasjonen.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 41<br />
KVALITETSSIKRING AV ET HISTORISK PATOLOGIMATERIALE ETTER<br />
RADIKAL PROSTATECTOMI – EN PILOT-STUDIE<br />
Aaberg T og Haug ES<br />
Avdeling for patologi og Urologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF<br />
Innledning<br />
Sykehuset i Vestfold (SiV) har utført retropubisk radikal prostatectomi (RRP) siden 1988,<br />
med et stadig økende årlig volum til 59 opererte pasienter i 2009. Gjennom perioden har det<br />
vært endringer i diagnostikk, indikasjon og behandling. Også innenfor histologisk vurdering<br />
har det skjedd dokumenterte endringer, og sykehusets patologiavdeling innførte i 2009<br />
standardisert mal for vurdering av operasjonspreparatene fra RRP. I forbindelse med<br />
evaluering av avdelingens langtidsresultater fant vi det først nødvendig å kvalitetssikre<br />
tidligere histologiske vurderinger av operasjonspreparatene.<br />
Materiale og metode<br />
Til studien valgte vi alle pasienter operert med RRP fra jan 2001 til juni 2002, totalt 37<br />
pasienter. Samtlige snitt fra operasjonspreparatene ble gjennomgått av en av avdelingens<br />
patologer, med faglig ansvar for Uro-patologi, og beskrevet etter gjeldende kvalitetsmal for<br />
operasjonspreparat etter RRP.<br />
Fra tidligere patologibeskrivelse var 20 pasienter (54%) pT2a-c, 3 pasienter (8,1%) pT3a, 2<br />
pasienter (5,4%) pT3b med mean PSA på henholdsvis 9,1 (4,1-23,0) ng/ml, 9,1 (6,4-13,0)<br />
ng/ml og 16,5 (15,0-18,0) ng/ml. Hos 12 av pasienten var T-stadium ikke mulig å tolke ut fra<br />
histologiremisse (pTx), disse hadde mean PSA på 7,8 (4,4-16,0) ng/ml. Gleason score fordelte<br />
seg; 1 Gleason4, 22 Gleason6, 11 Gleason7a, 3 Gleason7b. 29% (n=11) hadde angitt usikker<br />
pos margin (pMarg+), mens 18,9% (n=7) hadde angitt sikker pos margin, samlet 48%.<br />
Resultater<br />
Etter gjennomgang alle histologiske snitt etter dagens retningslinjer fikk n=10/25 (40%) av<br />
operasjonspreparatene endret pT-stadium. 9 ble oppgradert til T3a og 1 ble nedgradert til<br />
pT2c. Av pTx-pasientene var 4 pT3a, 7 pT2c og 1 pT2a. Gleason-score ble endret hos 12<br />
pasienter (32,4%), 8 fra Gleason 6 til 7a. I gruppen pT2a-c (n=20) hvor mean største tumor Ø<br />
var 14mm hadde 8 pasienter pMarg+ (40%), med median størrelse på ufri rand 7mm. I<br />
gruppen pT3a-b (n=17) hvor mean største tumor Ø var 24mm, hadde 13 pasienter pMarg+<br />
(76%) og mean ufri rand var 7mm. <strong>36</strong> av 37 pasienter (97%) hadde postoperativ nadir PSA<br />
på
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 42<br />
INTRADUCTALT CARCINOM I PROSTATA – EN KASUISTIKK<br />
Desserud, KFD. Servoll, ES.<br />
Sørlandet Sykehus HF, Arendal Sykehus. Kirurgisk avdeling. Serviceboks 605, 4809 Arendal.<br />
En 79 år gammel mann henvises på grunn av makroskopisk hematuri. Under utredning finner<br />
en ved cystoskopi et blødende, eksofyttisk parti i pars prostatatica som resesseres. Histologi<br />
viser intraductalt carcinom i prostata.<br />
Intraductalt carcinom i prostata (IDCP) utgjør ca 1 % av cancer i prostata og er en egen<br />
histopatologisk diagnose som ikke må forveksles med høygradig intraepitelial neoplasi i<br />
prostata (HPIN). Vekstmønsteret er periuretralt og gir ofte hematuri og obstruksjon som<br />
første symptom. Utredning av prostatacancer med transrectale biopsier har historisk sett vist<br />
liten forekomst av IDCP og en antar at dette er relatert til et mer sentralt vekstmønster. IDCP<br />
er ofte et histologisk funn etter radikal prostatectomi.<br />
IDCP finnes ikke i Gleason graderingen, men sammenlignes med Gleason 4-5. Behandlingen<br />
er som for høygradig prostatacancer.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 43<br />
LIVSKVALITET OG BIVIRKNINGSPROFIL ETTER KURATIV<br />
PRIMÆRBEHANDLING FOR PROSTATACANCER: EN MONO-<br />
INSTITUSJONAL PROSPEKTIV UNDERSØKELSE<br />
A. Stensvold, S.D Fosså , A.A Dahl, K. Axcrona, W. Lilleby , S. Smeland<br />
Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, Kreft- og kirurgiklinikken<br />
Montebello, 0310 Oslo<br />
Bakgrunn: Det finnes noen internasjonale studier(1) som har sammenlignet<br />
livskvalitet og bivirkningsprofil etter kurativ rettet strålebehandling (RAD) mot<br />
kirurgi (RP). Det er ikke gjort noen Skandinavisk studie på dette. De studiene som<br />
finnes er det har de fleste pasientene fått strålebehandling sammen med<br />
hormonbehandling. Man vet at hormonbehandling har betydelig påvirkning på<br />
livskvalitet og bivirkningskvalitet. Vi har studert bivirkningene etter RAD (≥Gy)<br />
uten hormonbehandling mot RP med hovedvekt på blære, tarm og seksualfunksjon<br />
for pasienter behandlet ved Radiumhospitalet fra slutten av 2004 til midten av 2007.<br />
Metode: UCLA PCI ble fylt ut før behandlingsstart etter 3, 6, 12 og 24 måneder for<br />
pasienter behandlet med RAD (N=104) etter RP (N=150). Ingen av pasientene fikk<br />
stråle eller hormon behandling, etter deres lokale behandling.<br />
Resultat: RAD pasientene var eldre 67.5 versus 62.0 (p
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 44<br />
SLYNGEPLASTIKK VED STRESSINKONTINENS HOS MENN<br />
Holm HV, Talseth T, Schultz A<br />
Urologisk avdeling, Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi<br />
OUS, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO<br />
Bakgrunn<br />
Stressinkontinens etter radikal prostatektomi (RP) eller TUR-P skyldes ikke alltid skade av<br />
eksterne sfinkter, men kan se ut til å være forårsaket av en hypermobilitet av pars<br />
membranacea urethrae som fører til insuffisiens av sfinkteren. AdVance slyngeplastikk er en<br />
behandlingsmulighet for menn med lett til moderat stressinkontinens med noe bevart funksjon<br />
av eksterne urethrasfinkter. Målet er å gjøre pasienten kontinent uten obstruktiv vannlating<br />
ved å løfte og oppheve hypermobiliteten av urethra. Det er ingen muligheter for postoperativ<br />
justering. Strålebehandling er en relativ kontraindikasjon.<br />
AdVance ansees fortsatt som en metode under evaluering, og vi presenterer preliminære<br />
resultat for norske pasienter.<br />
Materiale og metode<br />
Fra mars 2009 til august 2010 har 27 pasienter blitt operert med AdVance slyngeplastikk pga.<br />
urininkontinens etter RP (n=26) eller TUR-P (n=1). Preoperativ utredning inkluderer<br />
urodynamisk undersøkelse med cystometri, cystoskopi og miksjonslister med bleieveiing<br />
(BVT). Pasientene følges opp med flow/rest-målinger samt miksjonslister med BVT ved<br />
vedvarende lekkasje.<br />
Resultater<br />
Preoperativ døgnlekkasje var fra 29 – 500 g (mean 152 g, median 107 g) registrert på<br />
miksjonslister med BVT. Cystometri var ikke utført hos 4 av 27 pasienter. Hos 17 pasienter<br />
var cystometrien normal, to hadde tegn på svak detrusor, to lett redusert compliance, èn lett<br />
detrusoroveraktivitet. Operasjonene foregikk uten komplikasjoner bortsett fra for én pasient<br />
som fikk urethraperforasjon og hadde kateter i en uke. Én pasient fikk overfladisk<br />
sårinfeksjon. Seks pasienter fikk forbigående urinretensjon postoperativt, behandlet med<br />
kateter i 4 – 30 dager (mean 17, median 14), og deretter hadde de ubesværet vannlating uten<br />
resturin. Hos to av disse pasientene var det påvist svak detrusor ved preoperativ cystometri.<br />
To pasienter har vært gjennom revisjon pga. manglende effekt initialt. Pr. 01.09.10 har 18 av<br />
27 pasienter vært til kontroll 1 – 3 mnd postoperativt. Ingen hadde resturinproblematikk. 8/18<br />
var helt kontinente, 9/18 hadde tidvis dråpelekkasje ved anstrengelse. Én pasient hadde<br />
nærmest uendret lekkasje og det ble postoperativt påvist detrusoroveraktivitet og startet med<br />
anticholinergika. 16/18 ga uttrykk for at de var fornøyde eller svært fornøyde med resultatet<br />
ved poliklinisk kontroll. Én var misfornøyd pga. vedvarende lekkasje. Den pasienten som var<br />
inkontinent etter TUR-P, opplevde både treg vannlating og smerter etter slyngeplastikken og<br />
var misfornøyd.<br />
Konklusjon<br />
De første erfaringene med AdVance for behandling av postprostatektomiinkontinens er<br />
positive og en stor andel av pasientene gir uttrykk for å være svært fornøyde.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 45<br />
PRELIMINÆRE RESULTATER AV PCA3 MÅLING I URIN HOS PASIENTER<br />
MED CANCER PROSTATAE<br />
Nygård Y 1 , Halvorsen O J 2 , Gravdal K 2 , Akslen L 2,4 , Frugård J 1 Haukaas SA 1,3 ,<br />
Beisland C 1,3 ,<br />
1 Avdeling for Urologi og 2 Avdeling for Patologi, Haukeland Universitetssykehus<br />
3 Institutt for kirurgiske fag, 4 Gades institutt, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen<br />
Bakgrunn: PSA har inntil nylig vært den eneste kommersielt tilgjengelige biomarkøren ved<br />
Cancer Prostatae (CaP). PSA har flere svakheter: PSA har lav spesifisitet og sensitivitet og<br />
det finnes ingen klar cutoff verdi. De siste årene har det vært betydelig interesse for PCA3<br />
som en ny biomarkør, dette illustrert ved at flere enn 90 publikasjoner om PCA3 og CaP<br />
finnes i Pubmed de siste 5 – 6 år. Litteraturen viser at PCA3 –genuttrykket er 66-100 ganger<br />
høyere i CaP sammenlignet med normal prostata. PCA 3 som måles i urinprøve tatt etter<br />
prostatapalpasjon, har en høyere presisjon enn PSA. Ved cutoff på 35 er sensitiviteten fra 47<br />
% til 82% med spesifisitet fra 56 % til 89 % og en positiv prediktiv verdi (PPV) på 59 % til<br />
97 % og en negativ prediktiv verdi fra 88 % til 98 % Det er påvist økt PPV ved Gleason<br />
score ≥ 7 sammenlignet med Gleason score 6, og gjennomsnittlig høyere PCA3 score ved<br />
Gleason score ≥7 enn ved Gleason score < 7. PCA3 score er uavhengig av prostatavolum.<br />
Progensa PCA 3 test er kommersielt tilgjengelig i en rekke europeiske land og nå også i<br />
Norge.<br />
Vi ønsket å undersøke PCA 3 i urin hos pasienter med biopsiverifisert CaP.<br />
Materiale og metode: Vi har benyttet Progensa PCA3 test levert av Fürst Medical<br />
Laboratory i Oslo. Etter DRE tas urinprøve, 2,5 ml overføres til transportglass som sendes<br />
med vanlig post til analyse. PCA3 score beregnes slik: (mRNA-PCA3) / (mRNA-PSA) x<br />
1000. PCA 3 score angis som et helt tall, cutoff verdi er 35.<br />
Vi har undersøkt PCA3 i urin hos 27 pasienter med biopsiverifisert CaP, alle var rekruttert til<br />
studien fra ventelistene til radikal prostatektomi.<br />
Klinisk stadium fordelte seg slik:<br />
Antall pasienter<br />
Gleason score Totalt<br />
Stadium 3+3 3+4<br />
T1c 7 9 16<br />
T2a 4 4 8<br />
T2b 1 2 3<br />
Totalt 12 15 27<br />
Resultater: Tjue pasienter hadde PCA3 score ≥ 35. Dette gir en sensitivitet på 74 %.<br />
Syv pasienter hadde PCA 3 score < 35 og var falske negative. Alle syv cancere ble<br />
diagnostisert ved første biopsi. Fem av de falske negative var T1c og to var T2. Av gruppen<br />
T1c var tre Gleason grad 3+4 , to Gleason grad 3+3, og PSA varierte fra 7,0 til 14,8.<br />
Diskusjon: Sensitivitet av PCA3 på 74 % er på linje med det som tidligere er rapportert.<br />
Spesifisitet kan ikke evalueres i dette materialet. Den må evalueres i en uselektert gruppe av<br />
pasienter med mistanke om cancer prostatae. Fem av de falske negative var T1c og ville ikke<br />
ha blitt biopsert hvis en kun baserte seg på PCA3 score. Imidlertid hadde alle disse pasientene<br />
PSA i et nivå som de fleste anser som indikasjon for biopsi. De øvrige to pasientene hadde<br />
palpabel tumor.<br />
Konklusjon: Denne preliminære undersøkelsen viser at PCA3 testen levert av Fürst Medical<br />
Laboratory gir sammenlignbar sensitivitet som de internasjonalt publiserte data.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 46<br />
ANDROGENREGULERING AV PBX3 EKSPRESJON I PROSTATACANCER<br />
Ramberg HR, Alshbib A, Berge V, Wang W, Svindland A, Taskén KA<br />
Institutt for kreftforskning, Klinikk for kreft og kirurgi, OUS, Ullernchausseen 70 Oslo 0310<br />
Avd. for urologi, Klinikk for kreft og kirurgi, OUS, Trondheimsveien 235 Oslo 0514<br />
Avd. for patologi, Klinikk for diagnostikk og intervensjon, OUS, Trondheimsveien 235 Oslo<br />
0514<br />
Pre-Leukemia Transkripsjonsfaktor 3 (PBX3) er medlem av PBX familien av<br />
transkripsjonsfaktorer. Disse transkripsjonsfaktorene er involvert i differensiering av<br />
urogenitale organer og regulering av steroidogenesen. Siden økt steroidogenese er observert<br />
ved utviklingen av kastrasjons-resistent prostatacancer, ønsket vi å undersøke om PBX3 er<br />
uttrykt og regulert i prostatakreft. Våre resultater viser at PBX3 er nedregulert av androgen i<br />
prostatacancercellelinjen LNCaP. Videre har vi identifisert PBX3 som et av målgenene til<br />
Let-7d. Let-7d er et mikroRNA som er oppregulert av androgen og har tumor suppressor<br />
egenskaper. Analyser av pasientmateriale viste at nivået av PBX3 var forhøyt i malignt<br />
sammenlignet med benignt prostatavev mens nivået av Let-7d var signifikant lavere i malignt<br />
relativt til benignt prostatavev. Disse resultatene underbygger hypotesen om at PBX3 er<br />
androgenregulert via Let-7d i prostata.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 47<br />
ETABLERING AV PRIMÆRKULTURER AV PROSTATACANCER CELLER EX<br />
VIVO IN VITRO MED HENBLIKK PÅ CANCER STAMCELLER<br />
Axcrona K., Liu Y., Vlatkovic L., Suo Z., Quanli G., Brennhovd B., Kvalheim G.,<br />
Gaudernack G., Radiumhospitalet<br />
Introduksjon: Modell og forekomst av cancer stam celler er fra flere år tilbake beskrevet<br />
innen flere cancertyper. Enkelte vitenskaplige arbeider er publisert der prostata og<br />
prostatacancer stamceller hevdes å ha blitt isolert.<br />
Materiale og Metode: I en pilotstudie er prostatacancer celler fra ferske preparater blitt tatt<br />
ut, suspendert og dyrket i et serumfritt spesialmedium i celleinkubatorer.<br />
Resultater: Ti prostatacancer cellelinjer er dyrket i inntil 10 generasjoner. Suksessraten på<br />
dyrkning av cellelinjene er 90%. Ved hjelp av flowcytometri og immunhistokjemi har vi<br />
karakterisert disse cellelinjene både med hensyn på stamcelle relaterte markører samt også på<br />
andre markører relatert til metastase og prognose.<br />
Konklusjon: Det er etablert en metode for fremtagning av prostatacancer cellelinjer som gir<br />
unike muligheter for diverse videre molekylære studier innen dette fagfelt. Cellelinjene kan<br />
benyttes for micro-array analyser med tanke på nye prognostiske markører, studier av<br />
cytostatika sensibilitet, diverse dyremodeller med spørsmål om strålesensitivitet, samt bruk til<br />
transfeksjon av mRNA innen for eksempel vaksinestudier der pasientspesifikke metoder er i<br />
klinisk utprøving.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 48<br />
DENDRITISK CELLE-BASERT KREFTVAKSINE MOT CANCER PROSTATAE –<br />
ERFARINGER FRA RADIUMHOSPITALET<br />
Karol Axcrona, Svein Dueland, Steinar Aamdal, Wolfgang Lilleby, Bjørn Brennhovd, Gustav<br />
Gaudernack, Gunnar Kvalheim<br />
Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet<br />
Prognosen for høy risk (høy Gleason score, lokalavansert) samt hormon resistent ca prostatae<br />
er fortsatt meget dårlig og selv moderne kjemoterapi med taxaner har bare i liten grad<br />
forbedret overlevelsen. Nylig har en dendritisk celle (DC) basert cancer vaksine mot prostata<br />
cancer blitt FDA godkjent.<br />
Ved Radiumhospitalet har vi siden 2000 utviklet DC vaksiner mot prostatakreft. I våre første<br />
utprøvinger på metastatisk ca prostatae fant vi at 12 av 23 pasienter hadde immunrespons og<br />
av disse hadde 13 av 19 fall i PSA. Stabil sykdom i skjelettet ble funnet hos 11 pasienter mens<br />
8 hadde progresjon. Pas med høy PSA (
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 49<br />
MULTIMEDIA-BASERT BRUKERGRENSESNITT FOR SIMULASJONSTRENING<br />
I LAPAROSKOPISK KIRURGI<br />
Müller S 1 , Khullar N 2 , Patel HR 1<br />
1 Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø, 2 Global Simulation Solutions, London, UK<br />
Bakgrunn<br />
Høye kvalitetskrav, komplekse inngrep og mindre tid til kirurgisk trening er en utfordring i<br />
kirurgisk utdanning. Modulær trening i laparoskopi forkorter læringskurven i avansert<br />
laparoskopi sammenlignet med tradisjonell kirurgisk trening. Simulasjonstrening er effektivt,<br />
både for basale, tekniske ferdigheter og for prosedyre-relatert trening. Ulempene med<br />
simulasjonstrening er at simulatorer og dyremodeller brukt i simulasjonstrening er kostbare<br />
samt at disse ikke er lett tilgjengelige.<br />
Metode<br />
Vi har utviklet et video-basert brukergrensesnitt som viser de enkelte modulene og oppgavene<br />
i en prosedyre. I grensesnittet, som kan brukes på an vanlig PC, kan man se hele operasjoner,<br />
enkelte moduler (for eksempel blærehalsdisseksjonen i en prostatektomi) eller se på prosedyre<br />
oppsettet. En læringsloggbok er integrert i grensesnittet der brukeren kan registrere hvilke<br />
moduler i prosedyren han har observert, assistert, gjennomført under supervisjon eller utført<br />
selvstendig. Denne loggføringen gir et detaljert bilde av brukerens ferdighetsnivå.<br />
Resultat<br />
Brukergrensesnittet ble først utviklet for åpen kolorektalkirurgi. Treningseffekten ble<br />
undersøkt hos 62 kirurgiske assistentleger ved hjelp av et spørreskjema som ble besvart både<br />
før og etter bruk av grensesnittet for colectomi. Undersøkelsen viste at det var en signifikant<br />
kompetanseøkning i prosedyren. Vi har nå utviklet samme plattform for laparoskopisk<br />
prostatektomi og robot-assistert prostatektomi som integrerer treningsloggbok og<br />
eksempelvideoer av forskjellige vanskelighetsgrad som for eksempel blærehalsdisseksjon<br />
etter tidligere TURP.<br />
Konklusjon<br />
Dette video-baserte multimedia grensesnittet er et lett tilgjengelig og effektiv verktøy i<br />
treningen av kirurgiske inngrep. Det integrerer modulær trening og en detaljert loggbok og<br />
kan potensielt forkorte læringskurver for avanserte laparoskopiske inngrep.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 50<br />
ERFARINGER MED ELEKTIV KIRURGISK VIRKSOMHET VED SYKEHUSET<br />
ØSTFOLD.<br />
Butt K, Gondal G, Modalsli Ø<br />
Urologisk seksjon. Sykhuset Østfold.<br />
Bakgrunn:<br />
De fleste sykehus i Norge har dagkirurgiske enheter hvor selekterte pasientgrupper opereres.<br />
Vi kjenner ikke til et offentlig sykehus i Norge som har evaluert driften ved et elektivt senter.<br />
Sykehuset Østfold har et nedslagsfelt på 275 000, og organiserer sin virksomhet over tre<br />
enheter i hhv, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. I en omorganiseringstid har vi ved Sykehuset<br />
Østfold Moss kun drevet elektiv kirurgisk virksomhet.<br />
Vi presenterer her våre erfaringer fra urologisk seksjon fra 2009.<br />
Hensikten med studiet er å kartlegge effektivitet og ressursbruk ved vårt sykehus.<br />
Materiale og metode:<br />
Retrospektiv analyse av alle urologiske pasienter operert ved SØM i 2009. Totalt ble det<br />
utført 5<strong>36</strong> inngrep, blant disse skrotale inngrep, penisplastikker, operasjon for hydrocele,<br />
laparoskopisk disseksjon av iliakale lymfeknuter, TUR-B, TUR-P etc. Avdelingen disponerer<br />
10 sengeplasser ved medisinsk post. Pasientene kunne om nødvendig innlegges og<br />
observeres. Per og postoperative komplikasjoner som krevde reoperasjon eller intensiv<br />
overvåking ble overflyttet til urologisk seksjon ved Sykehuset Østfold Fredrikstad.<br />
Resultater:<br />
Median anestesitid var 66 minutter (15-445); Median operasjonstid 33 minutter (1-335);<br />
Median postoperativ tid 109 minutter (0-640). Antall strykninger var 22 (4%) hvorav 12(2%)<br />
forårsaket av komplikasjoner hos pasienten, 8 (1%) urealistisk program og 2 personalmangel.<br />
331 pasienter (62%) ble utskrevet på operasjonsdagen. 23 (4%) pasienter måtte observeres på<br />
post i en dag grunnet medisinske årsaker, sosiale årsaker eller grunnet pasientens ønske. <strong>36</strong><br />
(7%) pasienter oppsøkte avdelingen etter utskrivelse grunnet komplikasjoner hvorav 19<br />
pasienter krevde kun konsultasjon, mens 15 pasienter ble innlagt på avdeling i Fredrikstad.<br />
Ingen av disse ble reoperert pga. postoperative komplikasjoner.<br />
Konklusjon:<br />
Våre erfaringer med elektiv kirurgisk virksomhet viser at et elektivt senter med tilrettelagte<br />
ressurser gir grunnlag for effektiv drift av sykehus som er ressursbesparende og bidrar til<br />
forutsigbarhet for pasienter og personell.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 51<br />
ERSTATTER DEGARELIX ORKIEKTOMI HOS PASIENTER MED HORMON-<br />
NAIV PROSTATACANCER (PC) I EN ØYEBLIKKELIG HJELP SITUASJON?<br />
Fosså SD, Hess SL, Bjøro T, Axcrona K<br />
Kreftklinikken, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, Oslo<br />
Bakgrunn: Hos hormon-naive pasienter med PC i en øyeblikkelig hjelp situasjon<br />
(tverrsnittssyndrom, alvorlig uremi) er det vanlig å utføre orkiektomi som fører til<br />
kastrasjonsverdier av serum testosteron neste dag. Fra litteraturen er det kjent at LH-RH<br />
antagonisten Degarelix (Firmagon®, Ferring) fører til kastrasjonsverdier av serum testosteron<br />
(
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 52<br />
HEALTH-RELATED QUALITY OF LIFE AFTER SALVAGE HIGH INTENSITY<br />
FOCUSED ULTRASOUND TREATMENT (HIFU) FOR LOCALLY<br />
RADIORECURRENT PROSTATE<br />
Berge* V, Baco* E, Dahl** A, Karlsen* SJ<br />
*Urologisk avdeling, Aker, Oslo Universitetssykehus<br />
** National Resource Center for Late Effects, Department of Oncology, Oslo<br />
Universitetssykehus<br />
Objective: To evaluate health related quality of life (HRQOL) after salvage high intensity<br />
focused ultrasound (HIFU) for locally radiorecurrent prostate cancer (PCa).<br />
Patients and methods: Since June 2006 we have treated consecutively 75 patients by salvage<br />
HIFU having radiorecurrent PCa. All patients were offered the University of California, Los<br />
Angeles Prostate Cancer Index (UCLA-PCI) questionnaire at baseline and at follow up 3<br />
months or later. Scores ranged from 0 (worst) to 100 (best). Clinically significant change was<br />
defined as a minimum difference of 10 scores between baseline scores and the scores at<br />
follow up. The SF-12 is a general HRQOL instrument, which is included in the UCLA-PCI<br />
questionnaire. The Physical component summary (PCS-12) score and the Mental component<br />
summary (MCS-12) score are calculated from SF-12 according to established algorithms.<br />
Results: Forty-six patients (61%) were evaluable. The mean time lapse between HIFU<br />
treatment and questionnaire response was 17.5 months, (range 6-29) months. The mean score<br />
for urinary function decreased from 79.7 ± 12.1 before HIFU to 67.4 ± 17.8 after HIFU (p<<br />
0.001). The mean score for sexual function decreased from 32.1 ± 24.1 before HIFU to 17.2<br />
±17.0 after HIFU (p< 0.001). The bowel and hormonal functions were not significantly<br />
affected.There was a statistically significant reduction in the mean score of PCS-12 score<br />
from 52.7 ± 4.0 before HIFU to 50.4 ±4.9 after HIFU (p< 0.001). The MSC score was not<br />
significantly changed.<br />
Conclusion: Treatment of localized radiorecurrent CaP by salvage HIFU is associated with<br />
statistically and clinically significant reduction in urinary and sexual function domains after<br />
mean follow up of 17.5 months.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 53<br />
HEMI HIFU FOR PROSTATACANCER LOKALISERT I EN PROSTATALAPP.<br />
Eduard Baco 1 , Viktor Berge 1 , Per Leif Holme 1 , Erik Rud 2 , Heidi B. Eggesbø 2 ,<br />
Dagmar Klotz 3 , Aud Svinland 3 , Rolf Wahlquist 1<br />
1 Avdeling for urologi, 2 Radiologisk avdeling, 3 Patologisk avdeling OUS, Aker<br />
I dag oppdages stadig flere tilfeller av lavrisiko prostatacancer som ofte er begrenset til den<br />
ene av de to prostatalappene. Dette er cancer med meget god prognose og der konvensjonell<br />
behandling som radikal kirurgi og radikal strålebehandling ofte vil være overbehandling og<br />
kan føre til betydelige bivirkninger i form av redusert ereksjonsfunksjon og urinlekkasje. Et<br />
alternativ til radikal behandling er aktiv oppfølging der pasienten følges med PSA målinger<br />
og nye prostatabiopsier. Studier viser at opptil 30-40 % av slike pasienter i det lange løp<br />
likevel vil få radikal behandling.<br />
High intensity focused ultrasound (HIFU) behandler prostatacancer med høyfrekvent ultralyd<br />
som avgir kavitasjon og varmeenergi som destruerer vevet. Energien overføres til prostata<br />
gjennom en probe som er plassert i endetarmen mens pasient har spinalbedøvelse eller<br />
narkose.<br />
En mellomløsning er å kun behandle halvparten av prostatakjertelen, med den følge at<br />
bivirkningene blir redusert.<br />
Problemet hittil har vært hvor sikkert man kan fastslå at cancer bare sitter i den ene<br />
prostatalappen. Utvikling av MR prostata diagnostikk og muligheter til 3D computer<br />
kontrollert prostatabiopsi gjør det nå mulig å kartlegge prostatacancer utbredelse og<br />
lokalisasjon mer presis enn det har vært tidligere. Hvis også disse undersøkelsene viser at det<br />
kun er cancer i den ene lappen, kan pasienten tilbys terapi med HEMI HIFU.<br />
I samarbeid med urologiske og radiologiske sentra i utlandet har vi på OUU i mai 2010 startet<br />
HEMI HIFU studien.<br />
Primært endepunkt etter ett år:<br />
Fastslå antall pasienter uten bioptisk prostata cancer ved rebiopsier og ny MR av prostata 1 år<br />
etter behandling.<br />
Sekundære endepunkter etter ett år:<br />
-evaluere behandlingens effekt på urinkontinens, ereksjonsfunksjon og generell livskvalitet.<br />
-evaluere om MR og biopsier kan forutsi cancer i ikke behandlet prostatalapp.<br />
-evaluere MR og UL forandringer etter behandling<br />
I foredraget vil det presenteres foreløpige resultater etter HEMI HIFU .
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 54<br />
EN 51 ÅR GAMMEL MANN MED PROSTATAKREFT, PSA 44 OG UTTALTE<br />
SKJELETTMETASTASER: ET TANKEKORS<br />
Löffeler S, Nagelhus J<br />
Pasienten ble utredet ultimo 2009 pga langvarig slapphet og økende smerter i bekkenet. En<br />
utvidet blodprøvestatus viste en PSA på 44. Det ble tatt prostatabiopsier (oktantbiopsier) med<br />
en positiv biopsi fra hø side og Gleason score 3+3=6. Pasienten ble undersøkt videre med MR<br />
prostata som viste en større tumorlesjon apikalt på ve side og i tillegg uttalte<br />
skjelettmetastaser i hele bekkenet og lumbalcolumna. Pasienten ble rebiopsert i benholdere.<br />
Undersøkelsen viser 3 av 8 biopsier med adenkarsinom Gleason 4+3=7b, største<br />
tumorutbredelse 16/16mm.<br />
Pasienten ble startet med total androgen blokkade og en god PSA respons (0,16). Pasienten<br />
ble så diskutert i tverrfaglig møte.<br />
Det ble rekvirert en diagnostisk prosedyre (Resultat og videre forløp vil ble referert på<br />
høstmøte).
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 55<br />
BILATERAL TESTIKKELKREFT: REDUSERT RISIKO ETTER INTRODUKSJON<br />
AV CISPLATIN-BASERT KJEMOTERAPI?<br />
Andreassen KE 1 , Grotmol T 1 , Cvancarova MS 2 , Johannesen TB 3 , Fosså SD 4<br />
1 Årsaksavdeling, Kreftregisteret, Postboks 5313 Majorstuen, 0304 Oslo; 2 Forskningsseksjon,<br />
Kreftregisteret, Postboks 5313 Majorstuen, 0304 Oslo; 3 Registeravdeling, Kreftregisteret,<br />
Postboks 5313 Majorstuen, 0304 Oslo; 4 Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter, Avdeling<br />
for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, og Universitetet i Oslo, Montebello, 0310<br />
Oslo.<br />
Formål: Undersøke risikoen for at pasienter behandlet for unilateral germinalcelle tumor i<br />
testis (TGCT) skal utvikle kontralateral TCGT, og sammenligne denne risikoen for pasienter<br />
behandlet før og etter 1980 (cisplatin-basert kjemoterapi ble tilgjengelig pasienter med<br />
testikkelkreft i Norge på slutten av 1970-tallet). Vår hypotese var at risikoen ville være lavere<br />
for pasienter diagnostisert etter 1980, pga en mulig beskyttende effekt av cisplatin-basert<br />
kjemoterapi. Etter 1980 har så å si alle pasienter med metastatisk sykdom blitt behandlet med<br />
cisplatin, i motsetning til bare 20-25 % av de med lokalisert sykdom.<br />
Materiale og Metode: Vi inkluderte 7102 menn med unilateral TGCT (3921 hadde seminom<br />
og 3181 non-seminom), registrert i Kreftregisterets database og diagnostisert i perioden 1953-<br />
2007. 10- og 20-års kumulativ insidens for kontralateral TGCT og justert hazard ratio (HR)<br />
ble beregnet for forskjellige subgrupper, og de diagnostiske periodene 1953-1979 (I) og 1980-<br />
2007 (II). Det ble tatt hensyn til competing risk (død) i analysene. Vi beregnet også<br />
standardisert insidensratio (SIR) for de samme undergruppene.<br />
Resultat: 175 menn ble diagnostisert med kontralateral TGCT. Periode I: 38 tilfeller, 10- og<br />
20- års kum.ins. 1,3 % (95% CI=0,9-1,9) og 1,9 % (95% CI=1,4-2,6). Periode II: 137 tilfeller,<br />
10- og 20- års kum.ins. 2,7 % (95% CI=2,2-3,2) og 3,9 % (95% CI=3,3-4,7). SIR i periode I<br />
var 14,6 (95% CI=9,6-21,2) og 25,3 (95% CI=12,1-46,5) for pasienter med henholdsvis<br />
lokalisert and metastatisk sykdom. I periode II var de korresponderende tallene 19,0 (95%<br />
CI=15,6-22,9) og 9,8 (95% CI=6,4-14,5).<br />
1953-1979 1980-2007<br />
10-års Comp.risk reg. 10-års kum.ins. Comp.risk reg.<br />
kum.ins.<br />
Første TGCT: % 95%CI HR 95%CI % 95%CI HR 95%CI<br />
Alder < 30 yrs 2,7 1,6-4,2 ref 3,7 2,8-4,7 ref<br />
>=30 yrs 0,7 0,4-1,3 0,18 0,08-0,39 2,0 1,5-2,6 0,48 0,34-0,66<br />
Hist. Sem. 1,2 0,7-2,0 ref 1,5 0,8-2,6 ref<br />
Non- 2,8 2,2-3,6 0,86 0,42-1,78 2,5 1,9-3,3 0,87 0,63-1,21<br />
Sykdoms<br />
utbredels<br />
e<br />
sem.<br />
Lok. 1,3 0,8-2,1 ref 3,2 2,6-4,0 ref<br />
Met. 1,4 0,7-2,6 0,70 0,34-1,47 1,6 1,0-2,4 0,5 0,33-0,77<br />
Konklusjon: Det har vært en fordobling av insidensen av både unilateral og bilateral TGCT i<br />
periode II, sammenlignet med periode I. Alder over 30 år gir økt risiko i begge perioder. I<br />
periode II, er risikoen halvert for pasienter med metastatisk, sammenlignet med lokalisert<br />
sykdom. Funnene støtter vår hypotese om at introduksjonen av cisplatin i 1980 har redusert<br />
risikoen for kontralateral TGCT, i alle fall for pasienter med metastatisk sykdom.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 56<br />
SKADER I DE NEDRE URINVEIENE<br />
Dumont, Karl-Andreas, Zetterquist Henrik, Øgreid Per<br />
Introduksjon:<br />
Traumer på urinveier representere ca 2-5 % av alle trauma. Minst 10 % av alle pasienter med<br />
abdominaltraumer har skade på urinveiene (ref:1). Nedre urinveisskader innebærer skader mot<br />
ureter, blære, urethra og ytre genitalia. Iatrogene skader er den vanligste årsaken til<br />
ureterskader. 15 % av alle bekkenfrakturer har assosierte urethra- og blæreskader (ref: 2). 90<br />
% av alle blærerupturer forekommer sammen med bekkenfrakturer (ref: 2). Urethraskader er<br />
sjeldne og deles i anterior (10 %) og posterior (90 %) skader.<br />
Materiale og metode:<br />
I DIPS søkte vi alle pasienter som fikk diagnosene skade på urinleder, på blære, på urinrøret,<br />
skade på flere bekkenorganer og skade på spesifisert og uspesifiserte bekkenorganer i periode<br />
mellom 01.01.2000 og 01.01.2010.<br />
Resultat:<br />
17 Pasienter var i denne perioden registert med skade på de nedre urinveier, av disse var det<br />
12 menn og 5 kvinner i alderen 15 til 86 år.<br />
Av disse var det 10 (59 %) som hadde skade på ureter, 1 på blære, 4 urethra og 2 på<br />
penis/scrotum.<br />
10 (59 %) av pasienter hadde iatrogene skader. 8 av ureterskader var iatrogene. 3 av dem var<br />
forårsaket av gynekologer og 5 av urologer(4 under URS og 1 ved laparoskopi). 1 iatrogen<br />
skade på urethra ved Peyronie kirurgi og 1 på blære ved TUR-V operasjon. Av de resterende<br />
7, var det 1 skade på ureter og 1 på urethra grunnet trafikkulykke, 3 skader under fritid hvorav<br />
2 var på penis/scrotum og 1 på ureter. 1 arbeidsskade på urethra og blæren assosiert med<br />
bekkenfraktur, samt 1 selvskade på urethra.<br />
4 av 17 (23 %) hadde assosierte skader på abdominale organer.<br />
For utredning ble det benyttet CT urografi for ureter skader eller ble de oppdaget under<br />
operasjon, CT med cytografi for blæreundersøkelse, cystoskopi ved urethraskader og UL ved<br />
penis/scrotum skader.<br />
For behandling av ureterskader ble det benyttet JJ stent i 4-6 uker alene, ende til ende<br />
anastomose eller reimplantasjon med JJ stent i 6 uker. Blæreskade (intraperitoneal) ble<br />
behandlet med laparotomi med sutur av blæren og cystoskopi kontroll etter 3 måneder.<br />
Urethraskader ble behandlet med primær anastomose og/eller kateter med kontroll etter 2<br />
uker. Penis og testikkel fraktur ble behandlet med sutur av tunica albuginea sutur og/eller<br />
hemicastatio uten videre kontroll.<br />
Komplikasjoner ble sett i form av striktur for 2/4 av urethraskadene, hvor begge ble reoperert<br />
med munnslimhinne plastikk. Infeksjon og fistulering 1/10 ureterskadene og liten blære<br />
kapasitet var konsekvensen etter 1 av blæreskadene.<br />
Konklusjon:<br />
Flesteparten av skadene på de nedre urinveiene rammer ureter og er iatrogen i de fleste<br />
tilfeller. Nesten alle behandles utmerket med JJ stent i 4-6 uker. Ved diatermiskade eller full<br />
transeksjon av ureter er reseksjon, spatulering og ende til ende anastomose eller<br />
reimplantasjon med JJstent som støtte i 6 uker et godt alternativt. Blære og urethra skader<br />
forekommer ofte i forbindelse med store trafikkulykker i kombinasjon med bekkenfrakturer<br />
og skade på abdominalorganer. Nesten alle med posterior urethra skade vil før eller senere<br />
trenge en rekonstruksjon på grunn av strikturdannelse.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 57<br />
VARIERER DEN ENDOSKOPISKE BEHANDLINGEN AV URETERSTEN BLANT<br />
NORSKE SYKEHUS?<br />
Ulvik Ø, Ulvik NM<br />
Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus<br />
Bakgrunn: Ureteroskopi (URS) har i mange år vært regnet som et av førstevalgene ved<br />
behandling av uretersten. Vi ønsket å kartlegge hvor ensartet den endoskopiske behandlingen<br />
av uretersten er blant norske sykehus.<br />
Materiale og metode: Alle spesialister i urologi og leger i spesialisering i urologi ved<br />
norske sykehus som utfører URS for sten, fikk tilsendt spørreskjema på e-post eller per brev.<br />
I alt 131 spørreskjema ble sendt ut. Gjennom spesifikke spørsmål skulle svareren angi sitt<br />
personlige inntrykk av avdelingens rutiner ved deres sykehus vedrørende indikasjon for URS,<br />
hvilke instrumenter som benyttes, gjennomførelse av prosedyren, metoder for stenekstraksjon<br />
og stenknusing, og postoperativ kontroll.<br />
Resultater: Av 131 leger som fikk tilsendt spørreskjemaet mottok vi 99 svar (76%), hvorav<br />
73 spesialister og 26 LIS. 24 av 25 sykehus som utfører URS er representert. Gjennomsnittlig<br />
67 URS for uretersten utføres ved hvert sykehus årlig (range 5-254). 18 sykehus utfører URS i<br />
alle lokalisasjoner av ureter (Ø, M, N). 12 sykehus har tilgang på egen eller ambulerende<br />
SWL-maskin, de resterende må henvise pasientene til annet sykehus for denne behandlingen.<br />
Ved halvparten av sykehusene forsøkes vanligvis SWL før URS ved sten i øvre ureter. Det er<br />
ingen sammenheng mellom tilgang på SWL-maskin ved eget sykehus og om det forsøkes<br />
SWL før URS. Stengruppe eller urolog med spesialkompetanse på sten finnes ved 11 av<br />
sykehusene. 82% av alle URS utføres av spesialist, men hyppigere ved de mindre sykehusene<br />
enn ved universitetssykehusene. 16 sykehus har tilgang på både semirigid og fleksibelt<br />
ureteroskop og ved halvparten av disse benyttes begge typer rutinemessig ved skopi i øvre<br />
ureter for uretersten. Spinalanestesi er standard ved 15 sykehus og narkose ved ni i<br />
forbindelse med URS. Tabellen angir forskjeller mellom sykehusenes rutiner med hensyn til<br />
antibiotikaprofylakse, bruk av safety guide wire, access sheath og postoperativ drenasje i<br />
forbindelse med URS (n=24 sykehus).<br />
Alltid Som regel<br />
Ikke som standard/<br />
kun i spesielle tilfeller Kommentarer<br />
AB-profylakse 8 15 1 sykeh. inkonkl. svar<br />
Safety guide wire 6 13 2 3 sykeh. inkonkl. svar<br />
Access sheath 3 7 5<br />
1 sykeh. inkonkl. svar<br />
8 sykeh. ikke flex skop<br />
Postopr. drenasje 2 6 12 4 sykeh. inkonkl. svar<br />
Ureteroskopi til nyrebekkenet er standard ved 20 sykehus, til stennivå ved fire.<br />
86% av pasientene behandles som inneliggende og utskrives vanligvis dagen etter URS.<br />
Alle sykehusene foretar poliklinisk kontroll, i gjennomsnitt inntil syv uker post-URS. Ved 17<br />
sykehus er det ingen rutine for kontroll med tanke på ureterstriktur etter URS.<br />
Konklusjon: Det synes å være betydelige forskjeller i den endoskopiske behandlingen av<br />
uretersten mellom de ulike sykehus i Norge selv om internasjonale retningslinjer for<br />
ureterstensbehandlingen stort sett tillater en slik variasjon. Det må være et mål å arbeide for<br />
mer ensartet behandling og oppfølging av disse pasientene.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 58<br />
VARIERER DEN ENDOSKOPISKE BEHANDLINGEN AV URETERSTEN INNAD<br />
PÅ DE STØRSTE UROLOGISKE AVDELINGENE VED NORSKE SYKEHUS?<br />
Ulvik Ø, Ulvik NM<br />
Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus<br />
Bakgrunn: I forbindelse med spørreundersøkelsen om endoskopisk behandling av<br />
uretersten ved norske sykehus (se annet abstrakt), har vi også undersøkt om behandlingen av<br />
uretersten varierer innad på de syv største urologiske avdelingene (OUU, HUS, St. Olav,<br />
AHUS, UNN, Buskerud HF – Drammen og Sykehuset Vestfold HF).<br />
Materiale og metode: Til sammen 131 urologer og leger i spesialisering i urologi fikk<br />
tilsendt spørreskjema om avdelingens rutiner ved deres sykehus vedrørende indikasjon for<br />
URS, hvilke instrumenter som benyttes, gjennomførelse av prosedyren, metoder for<br />
stenekstraksjon og stenknusing, og postoperativ kontroll. 71 av de 131 legene arbeider ved en<br />
av de syv avdelingene nevnt over.<br />
Resultater: Av 71 leger som fikk tilsendt spørreskjemaet mottok vi 58 svar (82%), hvorav<br />
40 spesialister og 18 LIS. På spørsmål om SWL forsøkes før URS ved sten i øvre ureter, er<br />
svarene samstemte ved fem sykehus, mens ved to sykehus er svarende divergerende.<br />
Tabellen angir hvilken type skop den enkelte lege benytter rutinemessig ved sten i øvre ureter.<br />
Semirigid Fleksibelt Begge Kommentarer<br />
Sykeh. 1 (14 leger) 0 10 4<br />
Sykeh. 2 (12 leger) 8 0 4<br />
Sykeh. 3 (10 leger) 3 1 6<br />
Sykeh. 4 (7 leger) 1 0 6<br />
Sykeh. 5 (5 leger) 1 0 3 1 blankt svar<br />
Sykeh. 6 (5 leger) 0 4 0 1 blankt svar<br />
Sykeh. 7 (5 leger) Gjør ikke skopi i øvre ureter<br />
Legene ved seks av syv avdelinger er samstemte med hensyn til antibiotika profylakse og<br />
bruk av safety guide wire selv om rutinene er forskjellig. Bare ett sykehus synes å ha klare<br />
retningslinjer for postoperativ drenasje. Ved de resterende sykehusene varierer svarene<br />
betydelig innad i avdelingen.<br />
Det er bred enighet om at små stenrester kan etterlates. Bare ved to sykehus synes avdelingens<br />
policy å være uklar med hensyn til dette. Det er også rimelig samsvar innad i avdelingene om<br />
hvor stor del av ureter som undersøkes rutinemessig. Ved ett sykehus er dette uklart.<br />
Rutinemessig post-URS kontroll med hensyn til striktur utføres ved ett sykehus. Ved ett annet<br />
sykehus er svarene divergerende på dette punket. Ved de resterende sykehusene synes det<br />
ikke å være rutine for kontroll med tanke på strikturutvikling. Det er utstrakt bruk av urografi<br />
i den postoperative kontrollen ved samtlige avdelinger.<br />
Konklusjon: Det synes å være varierende grad av samstemthet i den endoskopiske<br />
behandlingen av uretersten innad på de ulike urologiske avdelingene i Norge. Økt bevissthet<br />
om avdelingens egne retningslinjer og rutiner kan føre til mer ensartet og bedre<br />
stenbehandling.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 59<br />
LAPAROSKOPISK TRANSPERITONEAL TILGANG VED STENBEHANDLING I<br />
ØVRE URINVEIER<br />
van der Hagen A, Hovland J, Modalsli Ø<br />
Urologisk Seksjon, Kirurgisk Avdeling, Sykehuset Østfold, 1603 Fredrikstad<br />
Bakgrunn: Laparoskopi kan være en alternativ behandlingsmodalitet ved stener i øvre<br />
urinveier. Vi presenterer vårt pasientmateriale og erfaringer med laparoskopisk stenkirurgi.<br />
Materiale og metode: I perioden november 2006 – april 2010 har 10 pasienter (6 kvinner, 4<br />
menn) median alder 48,5 år (16 – 78) blitt operert ved SØ med laparoskopisk transperitoneal<br />
tilgang for stener i øvre urinveier. Median stenantall og størrelse var respektive 1 stk. (1-3) og<br />
15 mm (9 – 28). Stenlokalisasjon var i ureteropelvine overgang / proksimale ureter hos 4<br />
pasienter og i nyrebekkenet hos 6 pasienter. Hos 3 pasienter med ureteropelvin<br />
overgangsstenose ble det utført pyeloplastikk og pyelolithotomi.<br />
Resultater: Samtlige prosedyrer ble gjennomført laparoskopisk. 90% av pasientene var<br />
stenfrie postoperativt. Median operasjonstid medregnet stentinnleggelse 259 min (128 – <strong>36</strong>0).<br />
Median estimert peroperativ blødning 40 ml (0 – 100). Median postoperativ liggetid 4 dg (1 –<br />
4). Samtlige pasienter fikk peroperativt lagt et passivt dren som ble fjernet etter 2 dg (1 – 3).<br />
Samtlige pasienter fikk innlagt ureterstent i forbindelse med prosedyren, median<br />
avlastningstid 31 dg (22 – 69) Komplikasjoner: 2 pas. fikk behandling for UVI etter<br />
utskrivelse, 1 pas. ble reinnlagt utskrivelsesdagen med urinretensjon og bar KAD i ytterligere<br />
7 dager, 1 pas. med preoperativt anlagt perkutan nefrostomi fikk påvist kontrastlekkasje ved<br />
postoperativ antegrad pyelografi og beholdt nefrostomikateteret i 21 dager postoperativt før<br />
fjerning etter at ny antegrad pyelografi viste fravær av lekkasje.<br />
Konklusjon: I vårt heterogene og begrensete pasientmateriale har laparoskopisk tilgang for<br />
stenbehandling i øvre urinveier vist seg å være effektiv og trygg.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 60<br />
KOMBINERT PROSEDYRE MED PCNL OG FLEKSIBEL URS (fURS) I<br />
RYGGLEIE<br />
Låhne PE, Øverby SE, Malme PA<br />
Urologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg<br />
BAKGRUNN: Perkutan kirurgi (PCNL) har fremdeles en viktig plass i behandlingen av<br />
pasienter med stor stenbyrde i nyre. Inngrepet har tradisjonelt blitt utført med pasienten i<br />
mageleie. De siste årene har imidlertid en rekke artikler blitt publisert som viser at PCNL i<br />
ryggleie også er en sikker og effektiv tilgang med enkelte fortrinn. Ikke minst fremheves det<br />
at faren for respiratoriske komplikasjoner i forbindelse med narkose er betydelig redusert.<br />
Dette gjelder spesielt ved overvektige pasienter og pasienter med nedsatt lungefunksjon.<br />
Det å ha pasienten i ryggleie gir også mulighet for samtidig retrograd tilgang til nyren slik at<br />
ureterorenoscopi (URS) enkelt kan utføres i samme seanse. Ved stor stenbyrde og komplekse<br />
steiner er det ofte vanskelig å få tilgang til alle calyces med konkremeneter via en eller to<br />
percutane tilganger. Det har medført at en del pasienter ikke blir stenfrie etter 1 prosedyre.<br />
Dette gjelder også etter at man har fått muligheten til å bruke fleksible nefroskop. Vi har det<br />
siste året benyttet oss av metoden med PCNL og samtidig fURS med pasienten i ryggleie på<br />
utvalgte pasienter. Vi vil presentere våre erfaringer etter å ha behandlet 10 pasienter med en<br />
slik kombinert prosedyre.<br />
METODE: Nephrostomikanalene anlegges hos oss pr dags dato, preoperativt på<br />
intervensjonsradiologisk avdeling. Den legges til en calyx avtalt etter tverrfaglige<br />
planleggingsmøter. En tilgang via en fremre calyx blir mer lateral og derfor å foretrekke ved<br />
ryggleie. Alternativt kan kanalen anlegges peroperativt også med pasientene i ryggleie.<br />
Pasientene leires i et modifisert ryggleie med bena i benholdere (Valdivia-Galdakao-position).<br />
En 3 liters infusjonspose plasseres under området for nephrostomien. Det utføres først PCNL<br />
ihht. vanlig prosedyre av urolog 1. Samtidig etablerer urolog 2 en retrograd tilgang og fører et<br />
fleksibelt nephroureteroscop opp til nyret. Konkrementer som ikke kan nås via PCNL-kanalen<br />
blir så hentet ut vha nephroureteroscopet og en basket av urolog 2. Konkrementene kan<br />
deponeres i nyrebekkenet tilgjengelig for ekstraksjon via nephroscop eller leveres direkte ut<br />
via nephrostomikanalen.<br />
RESULTAT: Av de 10 pasientene som har gjennomgått denne kombinerte prosedyren, har 9<br />
pasienter blitt stenfrie. Den siste pasienten er søkt til ESWL mot et restkonkrement.<br />
KONKLUSJON/DISKUSJON: Bukleie er fremdeles standard leie ved PCNL hos oss. Hos<br />
selekterte pasienter er imidlertid ryggleie å foretrekke - ikke minst for å redusere faren for<br />
respiratoriske komplikasjoner under anestesi. I tillegg gir ryggleie muligheten for å utføre en<br />
kombinerte prosedyre med samtidig fURS. Dette er en effektiv operativ tilnærming ved<br />
kompleks stenproblematikk og oppfatter den svært nyttig på utvalgte steinpasienter.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 61<br />
UTFORDRENDE TILFELLER OG UTRADISJONELLE LØSNINGER I<br />
ENDOUROLOGI.<br />
A. r. tahir, t.A. karlsen, n. wessel, t. ødegAArd,<br />
j. u. jahnsen.<br />
Avdeling for urologi, Klinikk for kreft og kirurgi, Oslo universitetssykehus.<br />
0514 oslo<br />
Vår klinikk behandler over 1000 pasienter med urolithiasis per år. Det dreier seg om både<br />
enkle og kompliserte kasus. Pasienter som krever spesiell ekspertise blir ofte henvist til oss.<br />
Av og til får vi noen ekstra utfordrende pasienter hvor man må kombinere for eksempel pcn,<br />
urs og laparoskopisk teknikk og/eller benytte uvanlige prosedyrer.<br />
Vi vil legge fram noen spennende kasus som har blitt behandlet hos oss. Noen få vanskelige,<br />
uvanlige og utfordrende tilfeller i endourologisk behandling blir presentert<br />
• Anatomiske varianter som bekken-nyre, transplantat og hesteskonyre, sten i anteriørtvendende<br />
calyx<br />
• Kontrakturer og misdannelser, adipositas<br />
• Urinavledninger<br />
• Unge og gamle med behov for retro- og/ eller antegrad behandling av stener og<br />
strikturer.<br />
• Blødningskomplikasjoner etter endoskopiske prosedyrer.<br />
Vi viser at ny tankegang, alternative løsninger, tverrfaglig tilnærming og litt fantasi kan løse<br />
de fleste utfordringer.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 62<br />
SMÅ NYRESTENER – STORE SMERTEPLAGER<br />
Ulvik NM, Gjengstø P, Torkelsen TK, Ulvik Ø<br />
Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus<br />
Ikke sjelden får urologen henvist pasienter med plagsomme, diffuse men langvarige smerter i<br />
nyrelosje eller flanke der CT har vist en eller flere små forkalkninger i nyren. Forventningene<br />
hos pasient og henvisende lege er gjerne at plagene vil forsvinne når bare stenene fjernes.<br />
Urologer, som ser mange pasienter med asymptomatiske calyxstener, møter naturlig nok<br />
denne situasjonen med en viss skepsis. Spørsmålet som vi søker svar på i denne<br />
undersøkelsen er: Blir pasienter med små calyxstener og store, vedvarende smerteplager kvitt<br />
smertene når stenene fjernes?<br />
Materiale og metode: 7 kvinner og 1 mann, alder 21 – 54 år, ble funnet ved usystematisk søk<br />
i journalarkivet. Inklusjonskriteriene var at pasientene var henvist for store, vedvarende<br />
smerteplager i flanke og /eller nyrelosje og hadde fått påvist calyxsten med diameter < 6 mm<br />
og stenene ble forsøkt fjernet under oppholdet i sykehuset. Pasientjournalene er gjennomgått<br />
og pasientene er oppringt om nødvendig for opplysninger om postoperativ smertesituasjon.<br />
Resultater: Smertene var til stede i perioder hos 5 pasienter og var til stede kontinuerlig hos<br />
3. Lokalisasjonen var ensidig flanke hos 4, nyrelosje hos 1, og både flanke og nyrelosje hos 3<br />
pasienter. Opiater ble brukt av 3, NSAID av 4 og lettere analgetika av 1 pasient. 7 pasienter<br />
hadde lange perioder med sykemelding pga smerteplagene.<br />
CT viste 5 mm sten hos 5 pasienter, 4 mm hos 1, 3 mm hos 1 og 2 mm hos 1 pasient. En<br />
pasient med en 5 mm sten på CT viste seg ved URS å ha 3 runde 1 mm store forkalkninger<br />
subepithelialt perifert på en papille i den aktuelle calyx.<br />
SWL monoterapi ble gitt til 2 pasienter, URS alene til 1, SWL + URS til 3, SWL + URS +<br />
PCNL ble gitt til 2 pasienter.<br />
5 pasienter ble stenfrie, 1 ble ”nesten stenfri” og 1 hadde uendret stensituasjon, og en tung<br />
stendanner hadde nefrocalsinose slik at ”stenfrihet” var vanskelig å bedømme ved rtg.us.<br />
5 pasienter ble smertefrie, to hadde uendrete smerter, og pasienten med nefrocalsinose var<br />
smertefri i 3 – 4 mndr. før nye smerter. Hun innlegges til URS omtrent 2 ganger årlig til<br />
uthenting av grus og småstener fra calyces.<br />
De 5 pasientene som ble varig kvitt sine smerter var de samme som ble stenfrie.<br />
Konklusjon: Resultatene av denne undersøkelsen kan tyde på at mange smerteplagete<br />
pasienter med små calyxstener kan hjelpes effektivt ved at stenene fjernes.<br />
Smertemekanismene i slike tilfeller er ikke klarlagt.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 63<br />
KRAFTMÅLING VED URETEROSKOPI<br />
Ulvik Ø, Ulvik NM<br />
Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus<br />
Bakgrunn: Ureteroskopi (URS) for sten og malignitet i øvre urinveier er i dag etablert<br />
behandling og utføres i utstrakt grad ved de fleste sykehus. Kraften som brukes ved innføring<br />
og uttrekking av ureteroskopet kan skade ureter. Det er publisert resultater av måling på<br />
dyrekadavermodell når det gjelder uttrekkingskraften (Eandi JA et al., J Endour. 2008<br />
Aug;22(8):1653-8). Det er oss bekjent ikke publisert tilsvarende kraftmålingsstudier ved URS<br />
in vivo. Vi ønsket derfor å undersøke om kraftmåling ved ureteroskopi kunne la seg<br />
gjennomføre på reelle pasienter.<br />
Metodebeskrivelse: Forsøkspersonene er pasienter planlagt til endoskopisk behandling av<br />
nyrebekkensten med perkutan nefrolithotripsi (PCN). Alle pasientene har signert<br />
samtykkeerklæring etter grundig muntlig og skriftlig informasjon om prosedyren. Studien er<br />
forelagt REK-Vest og NSD som ikke har hatt innvendinger mot gjennomføring av denne.<br />
En digital kraftmåler festet til et semirigid ureteroskop kobles til en datamaskin. Kraftmåleren<br />
kan registrere både skyvekraft og trekkraft. I tillegg kobles kamera fra ureteroskopet til<br />
samme datamaskin. Et dataprogram for kraftmåling mottar kontinuerlige målinger samtidig<br />
som video fra skopien registreres i det samme programmet. Kraftmålingsprogrammet er<br />
innstilt til å registrere 10 målinger per sekund, og verdiene presenteres simultant med<br />
ureteroskopien i en grafisk fremstilling på dataskjermen. Kraften er angitt i Newton.<br />
Kraftmålingene overføres direkte til Microsoft Excel® regnearkprogram hvor verdiene for<br />
kraft per tidsenhet registreres og dataene behandles.<br />
Skyvekraften som skulle til for å bevege ureteroskopet oppover gjennom midtre del av ureter<br />
varierte lite ved gjentatte målinger hos samme pasient. Det samme ble funnet ved trekkraften<br />
ved uttrekking av instrumentet. Skyvekraften varierte betydelig fra pasient til pasient i det<br />
største målte skyvekraft i nedre ureter hos en pasient var 0,9 N, mens største målte skyvekraft<br />
i nedre ureter var 7,2 N hos en annen pasient. Tilsvarende ble funnet for trekkraften. Ved<br />
gjentatt kraftmåling på samme lokalisasjon og under samme betingelser hos en og samme<br />
pasient varierte kraften i gjennomsnitt med 2,4 N for innføring av skopet og 1,7 N for<br />
uttrekking.<br />
Konklusjon: Vi har utviklet en ny metode for måling av skyvekraften og trekkraften som<br />
utøves ved manøvrering av uretroskopet i ureter. Metoden anvendes i en pågående studie om<br />
kraftmåling ved ureteroskopi som gjennomføres ved Haukeland Universitessykehus.<br />
Kraftmålingene for våre første forsøk viser reoproduserbare resultater når målingene gjentas<br />
på samme pasient. Det er lite tekniske problemer ved gjennomforing av målingene.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 64<br />
POSTOPERATIV SMERTELINDRING MED LOKALANESTESI I FLANKESNITT<br />
HOS BARN<br />
Lundar L, Stensrud KJ, Hagen TS, Emblem R, Aksnes G<br />
Seksjon for barnekirurgi, Oslo universitetssykehus<br />
Bakgrunn<br />
Fra våren 2008 har vi for smertelindring etter nyreinngrep lagt et sårkateter for injeksjon av<br />
lokalanestesi mellom muskellagene i flanken. I denne studien ønsker vi å evaluere metoden.<br />
Materiale/metode<br />
I perioden september 2006 til august 2010 ble 86 pasienter operert med nyreinngrep via<br />
flankesnitt ved barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet. Data er innhentet ved retrospektiv<br />
gjennomgang av journaler.<br />
Resultater<br />
Av 86 pasienter var 42 jenter og 44 gutter. Medianalder ved operasjonen var 2,5 år (24 dager-<br />
14,7 år). Det ble gjort HA-plastikk hos 51, heminefrektomi hos 29 og nefrektomi hos 6.<br />
42 av pasientene fikk et tynt sårkateter (epiduralkateter) lagt inn i laget mellom musculus<br />
transversus abdominis og obliquus internus der interkostalnervene forløper. Via dette kateteret<br />
ga vi bolusdoser bupivacain (marcain) 2,5 mg/ml med adrenalin 5 µg/ml hver sjette time de<br />
første dagene postoperativt (gjennomsnittlig 11 doser og 1,0 mg/kg/dose).<br />
Alderssammensetning og diagnose/inngrepstype er ikke signifikant forskjellig i gruppene med<br />
og uten marcainkateter.<br />
Henholdsvis 42/44 (95%) pasienter uten marcainkateter og 9/42 (21%) pasienter med<br />
marcainkateter fikk kontinuerlig morfininfusjon postoperativt. Median totalforbruk av morfin<br />
(kontinuerlig infusjon og støtdoser) var 1,23 mg/kg i gruppen uten marcainkateter og 0,13<br />
mg/kg i gruppen med marcainkateter (p
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 65<br />
LAPAROSCOPISK HEMINEFREKTOMI HOS BARN<br />
2 kasuistikker med video<br />
Riis,R, Hagen, TS, Emblem,R, Edwin,B<br />
<strong>Abstrakt</strong>et omtaler 2 pasienter, begge med ektopisk munnende ureter<br />
Ureter som munner utenfor blæren er oftest forbundet med et dobbelt nyreanlegg. Det er alltid<br />
ureter fra det øvre anlegg som munner ektopisk. Ostiet er som regel obstruktivt, den<br />
tilhørende ureter er vid og slynget og nyreanlegget hydronefrotisk og dysplastisk.<br />
Ektopisk ureter kan også sees ved enkeltanlegg. Nyren er da liten, dysplastisk, kan være<br />
vanskelig å visualisere og kan ligge retrovesicalt<br />
Symptomer : Kan være kontinuerlig lekkasje av vanntynn urin. Pasienten tisser tilsynelatende<br />
normalt, men har kontinuerlig dryppende urininkontinens. Behandlingen er heminefrektomi<br />
med fjernelse av det funksjonsløse anlegget.<br />
Laparoscopisk nefrektomi hos barn er en veletablert operasjonsmetode. Fra 2008 har vi også<br />
utført laparoscopisk heminefrektomi hos egnede pasienter<br />
Kasuistikk 1:<br />
11 år gammel jente. Prenatalt påvist venstresidig hydronefrose. 6 måneder gammel ble hun<br />
utredet hvor man fant sannsynlig dobbeltanlegg uten at det forelå operasjonsindikasjon. Hun<br />
ble satt på antibiotikaprofylakse til fylte 3 år. Hadde aldri UVI. De påfølgende år tisset hun<br />
normalt. Hadde normal vannlatingstrang og normale tømningsvolum. Hun brukte imidlertid<br />
ALLTID truseinnlegg.<br />
Grunnet stadig fuktige truseinnlegg fikk hun som 11 åring gjort en ny UL hvor man fant en<br />
uregelmessig kontur ved øvre venstre nyrepol. MUCG var normal. Røntgen urografi viste<br />
rask utskillelse til slanke samlesystem bilateralt. Etter 15 minutter utskillelse til et lite øvre<br />
anlegg venstre side. Ny UL konkluderte med lite øvre anlegg samt dilatert ureter til dette<br />
anlegget. UL, urografi og klinikk ga diagnosen ektopisk munnende ureter.<br />
Kasuistikk 2 :<br />
10 måneder gammel jente. Prenatalt påvist dilatert ureter venstre side. UL etter fødsel viste<br />
fortsatt dilatert venstre ureter og mistanke om dobbeltanlegg. MUCG var normal (ingen<br />
refluks). Scintigrafi viste funksjonsfordeling ve/hø : 46% / 54%. Han ble satt på<br />
antibiotikaprofylakse og hadde aldri UVI<br />
Klinisk var hun alltid sår i huden rundt vulva, og alltid fuktig.<br />
UL funn med dilatert ureter samt klinikk ga mistanke om ektopisk munnende ureter noe som<br />
ble verifisert ved MR som viste dobbelt anlegg med lite øvre anlegg samt slynget dilatert<br />
ureter som munnet i vagina.<br />
Begge ble operert med laparoscopisk heminefrektomi . VIDEO fra operasjon til pas 2
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 66<br />
OBSTRUERENDE URETERSTEN HOS EKSTREMT PREMATUR PIKE<br />
Bråten A, Reigstad H (1), Brurås K, Toft M (2), Brackman D (1), Ulvik NM (2)<br />
Radiologisk Avdeling, Barneklinikken (1), og Urologisk Avdeling (2),<br />
Haukeland Universitetssykehus<br />
En pike født etter 23 uker og 3 dagers svangerskap, fødselsvekt 560g, ble respiratorbehandlet<br />
fire uker og utviklet en moderat bronkopulmonal dysplasi. Fra 16 dagers alder full peroral<br />
ernæring med morsmelk supplert med calcium, fosfat og vitamin D (vanlig opplegg for små<br />
premature). Fra ca 4 ukers alder flere episoder med klinikk forenlig med infeksjon og<br />
samtidig CRP-stigning, uten at en primært kunne påvise utgangspunkt for dette. I forbindelse<br />
med en slik episode ble det imidlertid også gjort ultralyd av abdomen og bilaterale<br />
papilleforkalkninger i nyrene, noe som ikke er sjelden hos de minste premature. Ved en<br />
senere undersøkelse ved 10,5 ukers alder fantes dilatasjon av høyre nyres calyses og en 3mm<br />
sten med skygge øverst i høyre ureter samt en betydelig væskeansamling (urinom)<br />
subkapsulært rundt nyren. Barnet veide da 1000g.<br />
Radiologen la da inn et perkutant nefrodren via midtre bakre calyx under UL veiledning. Ved<br />
oppblokking av kanalen tilkom perforasjon av en calyx og en liten sløyfe av nefrodrenet ble<br />
liggende inne i urinomet rundt nyren. Derved var både nyrebekkenet og urinomet godt drenert<br />
ved UL kontroll neste dag. Barnet viste straks tydelig bedret trivsel.<br />
Etter 12 dager ble drenet skiftet for å unngå kalknedslag. Det fantes ikke synlige krystaller på<br />
drenet men nytt dren fikk samme posisjon som det første. Ved 3 mndrs. alder falt drenet ut og<br />
nytt dren ble innlagt etter ett døgn, med nytt innstikk mot dilatert midtre calyx. Ny<br />
dislokasjon 2 uker senere krevde nytt dren som nå ble suturert til huden.<br />
Ved 4 mndrs. alder og kroppsvekt 2700g ble utført SWL i narkose. Målet ble visualisert med<br />
kontrast instillert antegrad da stenen ikke var synlig ved rtg.gjennomlysning alene.<br />
Saltvannspose ble interponert mellom barnet og maskinen for å få stenen i fokus. Barnet tålte<br />
behandlingen godt og var kvikk kort etter narkosen. Etter 6 dager kunne stenen ikke lenger<br />
påvises ved UL og antegrad kontrastundersøkelse viste passasje til blæren selv om det fantes<br />
et trangt parti der stenen hadde sittet. Nefrodrenet ble derfor beholdt. 4,5 mndr. gammel<br />
kunne barnet utskrives med nefrodren. De kommende 2 mndr. ble stenosen øverst i ureter<br />
blokket 3 ganger antegrad med 2 mm ballongkateter og stentet med nefrodren som ble lagt<br />
ned til midtre ureter forbi stenosen.<br />
Stenosen persisterte og nefrodren ble erstattet med en JJ-stent innlagt antegrad fra<br />
nyrebekkenet til blæren. Etter 6 uker skulle JJ-stenten skiftes transurethralt, men satt fast og<br />
lot seg ikke trekke ut antagelig pga en ekstra krøll i nyrebekkent. Isotoprenografi viste normal<br />
global nyrefunksjon, funksjonsfordeling Hø/Ve = 20/80%.<br />
Pas. ble søkt til Rikshospitalet for åpen operasjon for ureterstenosen og skiftning av JJ-stent<br />
peroperativt. 3 uker senere fjernet vi den siste stenten transurethralt. Senere har barnet vært i<br />
god form og UL viser ingen tendens til hydronefrose.<br />
Konklusjon: Vår erfaring er at utholdende, entusiastisk samarbeid mellom spesialitetene og<br />
god kontakt med foreldrene var avgjørende for resultatet. Det har også vært kontakt med<br />
internasjonal ekspertise. Selv om rådene derfra var generelle og gitt med forbehold pga<br />
begrenset erfaring med så små pasienter ga det trygghet å få kommentarer utenfra. Da utstyret<br />
vi brukte ikke er tilpasset de minste pasientene var vi avhengig av utstrakt bruk av<br />
improvisasjon.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 67<br />
LAPAROSKOPISK NYRERESEKSJON VED ST. OLAVS HOSPITAL 2007-2010.<br />
Halvorsen DL, Kjøbli E , Egey A, Rian L<br />
Moderne diagnostikk har medført en økning i funn av mindre nyretumores. Nyere studier<br />
tyder på at det er bedre totaloverlevelse ved reseksjon enn ved radikal nefrectomi. Åpne<br />
partielle nyrereseksjoner tilbys ved de fleste større norske sykehus, og vi har hatt dette som et<br />
tilbud i mange år. Vi startet med partielle laparoskopiske reseksjoner i 2007.<br />
Vi har retrospektivt gått gjennom 27 pasienter operert i perioden mars. -07 til aug. -10.<br />
Pasientene er operert i sideleie med ”nyreknekk”. Vi har brukt skopport ved umbilicus og to<br />
arbeidsporter, samt 1-3 hjelpeporter. Initialt brukte vi laparoskopisk aortatang for avklemming<br />
av hils, men har gått over til å bruke laparoskopisk ”Bulldog” på nyrearterien. I startfasen ble<br />
reseksjonsflaten lukket med enkeltstående suturer sikret med LapraTy, men har gått over til<br />
sliding clip-techniqe med fortløpende 2-0 Vicryl. Vi har gått bort fra å bruke Tachosil.<br />
Resultater: 27 pasienter, 8 kvinner og 19 menn ble operert i perioden. 7 pasienter (26%) ble<br />
konvertert til åpen operasjon, med flest konverteringer tidlig i fasen. Så langt i 2009 er 2/11<br />
pasienter konvertert. Gjennomsnittlig blødning var 173 ml (20-800ml). Gjennomsnittlig<br />
tumorstørrelse var 2,3 cm (1,0 – 4,5 cm). Ischemitid 23 min ( 0-35 min). Det var ingen<br />
forskjell i pre- og postoperativ s-kreatinin. Median liggetid 5 dager (3-16). Gjennomsnittlig<br />
operasjonstid 127 min (75-237 min).<br />
Større komplikasjoner oppsto hos 4 pasienter; en fikk peroperativt hjerteinfarkt, 2 fikk postop<br />
blødning og måtte coiles, og en måtte reopereres åpent 3. dag.<br />
3 tumores viste seg å være onkocytom, en var angiomyolipom, mens resten (23) var<br />
klarcellede nyrecellecarcinomer. 4 pasienter hadde positive marginer.<br />
Konklusjon:<br />
Laparoscopisk reseksjon av mindre nyretumores har vist seg som en anvendelig og trygg<br />
metode ved vårt sykehus, og er nå en del av vårt standardtilbud.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 68<br />
UFRIE KIRURGISKE MARGINER VED LAPAROSKOPISK PARTIELL<br />
NYRERESEKSJON.<br />
Gullan D, Kvan E.<br />
Urologisk seksjon, Kirurgisk avdeling, Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF, 3004<br />
Drammen.<br />
Bakgrunn: Insidens av små maligne nyretumores øker. Laparoskopisk partiell nyrereseksjon<br />
(LPN) er et etablert behandlingstilbud ved vår institusjon. Frekvensen på ufrie kirurgiske<br />
marginer vurdert histologisk er lav. Ufrie marginer er i flere artikler vist ikke å redusere<br />
overlevelse.<br />
Metode: Retrospektiv journal-gjennomgang av LPN utført ved Sykehuset Buskerud HF de<br />
siste 12 måneder.<br />
Resultater:17 pasienter ble operert med LPN, ingen hadde imperativ grunn. 13 hadde malignt<br />
histologisvar, derav 8 klarcellet (7 med Fuhrmann grad II, 1 Fuhrmann grad I) og 5 papillært<br />
nyrecellecarinom. 2 pasienter med klarcellet subtype hadde ufrie marginer. Begge ble gradert<br />
til Fuhrmann II, størrelse ≤1cm og uten nekrose. Klinisk stadium pT1a, N0, M0.<br />
Diskusjon: Ved LPN tilstrebes frie kirurgiske marginer. Våre resultater med hensyn til ufrie<br />
marginer kan sammenlignes med tall fra den internasjonale litteraturen. I tilfelle ufrie<br />
marginer skal en vurdere grundig indikasjon for re-LPN eller nefrektomi. Flere studier viser at<br />
pasienter med ufrie marginer kan observeres videre uten påvirkning av cancer relatert<br />
overlevelse. Sannsynlig residiv vil vokse svært langsomt og krever individuell og langvarig<br />
oppfølging. Vi har valgt å observere våre 2 pasienter uten utvidet reseksjon.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 69<br />
TILFELDIG OPPDAGELSE AV NYRECELLEKARSINOM (RCC) 1998 – 2008<br />
Sand KE 1 , Rogde ÅJ 1 , Hjelle K 1,3 Bostad L 2,4 , Beisland C 1,3<br />
1 Institutt for kirurgiske fag og 2 Gades Institutt, Universitetet i Bergen,<br />
Avdeling for 3 Urologi og 4 Patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen<br />
Bakgrunn: Om nyrekreft blir det rapportert at sykdommen stadig oftere blir oppdaget<br />
tilfeldig. Dette antas å skyldes økende bruk av bildediagnostikk i helsevesenet. Tilfeldig<br />
oppdagelse er i noen tidligere studier fremsatt som en uavhengig prognostisk faktor. Vi<br />
ønsket å kartlegge dagens forekomst av tilfeldig oppdagelse av nyrecellecarcinomer (RCC),<br />
og sammenholde funnene mot tidligere studier.<br />
Innen gruppen av tilfeldig oppdagete nyresvulster, har man ulike undergrupper. Noen<br />
oppdages helt tilfeldig (for eksempel ved CT kontroller for andre kjente tilstander), mens<br />
andre oppdages på grunn av utredning av uspesifikke symptomer som oftest antas å være<br />
irrelevante for nyresvulstfunnet. Vi ønsket å finne ut om slike ulike grupper av svulster har<br />
ulik prognostisk verdi.<br />
Materiale og metode: Ved hjelp av nyrekreftdatabasen ved Haukeland universitetssykehus<br />
analyserte vi data fra 266 pasienter som var radikaloperert for RCC i perioden 1.1.1998 til<br />
31.12.2008. Manglende opplysninger ble forsøkt innhentet fra pasientjournaler. Parametre<br />
som ble undersøkt var: alder ved operasjon, kjønn, tilfeldighet ved oppdagelse,<br />
metastase/residiv av sykdom og om pasienten var i live siste oppfølgelsesdag 1.1.2010, eller<br />
eventuell dødsårsak og -dato. Gjennomsnittsalder ved operasjon var 62,8 år og forholdet<br />
mellom menn og kvinner var 1.8 : 1. Ved studiens slutt var 74,4 % av pasientene fremdeles i<br />
live. Av de 266 pasientene var 13,5 % døde som følge av RCC. Gjennomsnittlig<br />
oppfølgelsestid for de overlevende var 59 måneder.<br />
Resultater: 51,9 % av alle lokaliserte RCC var tilfeldig oppdaget, og disse tumorene var av<br />
lavere stadium, mindre størrelse, gav sjeldnere residiv og viser bedre total og kreftspesifikk<br />
overlevelse, enn tumorer som er oppdaget på grunnlag av kreftrelaterte symptomer. Vi fant<br />
ingen statistiske forskjeller mellom tilfeldig oppdagede RCC med eller uten uspesifikke<br />
symptomer.<br />
Konklusjon: Forekomsten av tilfeldig oppdagede RCC øker i Norge. Tilfeldig oppdagelse<br />
synes å være assosiert med god prognose og dette er bevart for undergrupper. Fordelen av<br />
tilfeldig oppdagelse i forhold til totaloverlevelse virker å være størst for kvinner, uten at vi<br />
finner noen spesiell forklaring på dette. Tilfeldig oppdaget nyrekreft synes å være av lavere<br />
stadium og gi opphav til færre dødsfall i vår populasjon sammenlignet utenlandske<br />
multisenterstudier.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 70<br />
BETYDNINGEN AV BODY MASS INDEX (BMI) FOR OVERLEVELSE OG<br />
OPERASJONSKOMPLIKASJONER HOS NYREKREFTPASIENTER (1998 – 2008)<br />
Rogde ÅJ 1 , Sand KE 1 , Hjelle K 1,3 Bostad L 2,4 , Beisland C 1,3<br />
1 Institutt for kirurgiske fag og 2 Gades Institutt, Universitetet i Bergen,<br />
Avdeling for 3 Urologi og 4 Patologi, Haukeland Universitetssykehus, N-5021 Bergen<br />
Bakgrunn: Overvekt er en kjent risikofaktor for å utvikle nyrekreft. Flere tidligere<br />
studier har imidlertid vist en økt kreftspesifikk overlevelse hos nyrekreftpasienter<br />
med BMI over 25 Tidligere studier har og funnet økt blodtap og lengre operasjonstid<br />
i relasjon til økt BMI. Vi ønsket å undersøke om mulig å finne det samme hos<br />
pasienter operert for nyrekreft på Haukeland Universitetssykehus.<br />
Materiale og metode: Totalt 288 pasienter ble operert for nyrekreft i tidsrommet 1.1.1998 til<br />
31.12.2008. 247 radikalopererte pasienter og med BMI-verdier ble inkludert i studien.<br />
Oppfølgingstid for overlevende pasienter ved oppfølgningstidens slutt var i gjennomsnitt 57<br />
måneder. Total og kreftspesifikk overlevelse ble beregnet ved å bruke Kaplan-Meier metode.<br />
Ettersom ingen signifikante forskjeller ble påvist mellom grupper med BMI under 30 ble disse<br />
slått sammen til en gruppe i analysene.<br />
Resultater: 204 pasienter hadde BMI under 30 og 43 pasienter hadde BMI over 30.<br />
90 måneders overlevelse for pasientene med BMI over 30 var 100 %, mens<br />
tilsvarende for pasientene med BMI under 30 var 80 %, forskjellen var signifikant<br />
(p=0,037). Det var ingen forskjeller i totaloverlevelse. Pasientene med BMI over 30<br />
hadde en signifikant økt forekomst av hypertensjon og Diabetes Mellitus. De hadde<br />
signifikant flere og alvorligere operasjonskomplikasjoner, og signifikant flere<br />
liggedøgn og intensivdøgn.<br />
Konklusjon: Vår studie bekrefter det som flere tidligere studier har vist. Pasienter<br />
med høy BMI ser ut til å ha en bedre kreftspesifikk overlevelse. De dør derimot også<br />
hyppigere av andre årsaker, slik at gruppen ikke har noen gevinst når det kommer til<br />
totaloverlevelse. Vi finner også at pasienter med høyere BMI har flere og alvorligere<br />
operasjonskomplikasjoner.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 71<br />
LAPAROSKOPISK PYELOPLASTIKK – ERFARINGER VED SØRLANDET<br />
SYKEHUS, ARENDAL<br />
Andersen Aa, Servoll E, Beisland HO<br />
Sørlandet sykehus HF, Arendal. Kirurgisk avdeling. Serviceboks 605, 4809 Arendal<br />
Bakgrunn: Laparoskopisk pyeloplastikk (LP) er en etablert metode for behandling av<br />
ureteropelvin overgangsstenose. Siden 2007 har vi ved Sørlandet sykehus - Arendal operert<br />
alle slike pasienter med transperitoneal laparoskopisk teknikk. Vi ønsket retrospektivt å<br />
gjennomgå resultatene av behandlingen.<br />
Materiale og metode: I perioden 2007-2010 ble ni pasienter, fire kvinner og fem menn, med<br />
ureteropelvin overgangsstenose operert med LP. Median alder var 38 år (22-78).<br />
Indikasjonene var smerter, pyelonefritt eller kombinasjonen av begge. Utredning inkluderte<br />
CT-urografi, retrograd pyelografi og diureserenografi med funn av dilatasjon og obstruksjon.<br />
Anderson-Hynes teknikk ble benyttet og pasientene ble postoperativt avlastet med JJureterstent<br />
i omkring 4 uker. Kontroll med diureserenografi ble utført etter rundt 6 måneder.<br />
Resultater: Median operasjonstid var 251 minutter (1<strong>36</strong>-439). Ingen pasienter ble<br />
blodtransfundert eller konvertert til åpen kirurgi. I tre tilfeller forelå kryssende polkar hvorpå<br />
ureter ble transposisjonert. Det oppstod ingen peroperative komplikasjoner bortsett fra tap av<br />
en suturnål, som ikke lot seg lokalisere under inngrepet. Median postoperativ hospitalisering<br />
var 3 dager (2-6) og oppholdet var ukomplisert for alle pasientene. Median observasjonstid<br />
var 8,5 måneder (2,5-31). Åtte pasienter (89 %) møtte til radiologisk og klinisk kontroll,<br />
hvorav syv (88 %) var asymptomatiske. Hos en pasient (12 %) residiverte smertene. Fem av<br />
ni pasienter (56 %) hadde komplette radiologiske data for objektiv evaluering, og samtlige var<br />
uten obstruksjon. De øvrige fire pasientene kunne av ulike grunner ikke evalueres objektivt.<br />
Tre av dem ble kontrollert med diureserenografi hvorav en viste obstruksjon, men hvor<br />
pasienten var asymptomatisk. Den siste pasienten ble kontrollert med urografi, som viste rask<br />
og symmetrisk utskillelse av kontrasten. Av de ni pasientene som ble operert var det med<br />
andre ord kun ett (11 %) tilfelle med radiologisk bekreftet obstruksjon.<br />
Konklusjon: LP er et teknisk krevende inngrep med lang læringskurve og initialt lang<br />
operasjonstid. Komplikasjonsraten og morbiditeten er imidlertid lav og postoperativ<br />
hospitalisering kort. I vårt materiale ble 88 % symptomfrie etter inngrepet og kun en av ni<br />
pasienter (11 %) residiverte med objektive radiologiske tegn på obstruksjon. Resultatene er<br />
sammenliknbare med andre publikasjoner.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 72<br />
RENAL MALAKOPLAKI - EN OVERSIKT OVER LITTERATUREN BASERT PÅ<br />
EN KASUSTIKK.<br />
1 Rian L.R, 2 Rydning A.R, 3 Wasmut H.W, 4 Abusland A.A, 5 Bertilsson H.B.<br />
1 Urologisk avdeling, kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Trondheim<br />
2 Gastrokirurgisk avdeling, kirurgisk klinikk St. Olavs Hospital Trondheim<br />
3 Gastrokirurgisk avdeling, kirurgisk klinikk St. Olavs Hospital Trondheim<br />
4 Patologisk avdeling, St. Olavs Hospital Trondheim<br />
5 Urologisk avdeling, kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Trondheim<br />
Malakoplaki er en sjelden men viktig sykdom å ha kjennskap til som urolog, da sykdommen<br />
gir opphav til cancerlignende tumores. I litteraturen ser man at sykdommen ofte mistolkes<br />
som tumor med store konsekvenser for pasienten.<br />
Malakoplaki var først beskrevet i 1902 av Michaelis og Gutmann. De har gitt navn til de<br />
patognome Michaelis Gutmann bodies (defekte makrofager) som ses ved histologi. Det er en<br />
kronisk inflammatorisk sykdom som kan ses i alle organ i kroppen men fremfor alt i<br />
urinveiene og har sterk korrelasjon med E.coli infeksjon samt immunosupresjon. Malakoplaki<br />
krever sjelden operativ intervensjon men skal alltid behandles med langvarig antibiotika.<br />
Vi skal i denne artikkelen framstille en oversikt over litteraturen om Malakoplaki basert på en<br />
kasuistikk. Kvinnen ble behandlet på St Olavs Hospital med operasjon av intestinale fistler<br />
som oppstod etter nephrektomi grunnet kronisk pyelonefritt. Hun ble deretter utredet med<br />
mistanke om binyretumor og sekundært til dette en v.cava trombe. Biopsier fra binyre gav den<br />
korrekte diagnosen- malakoplaki. Etter langvarig kinolon behandling har binyretumor gått i<br />
regress og fistlene har tørket inn.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 73<br />
KONVENSJONELL MR FOR KLASSIFISERING AV PROSTATAKREFT –<br />
ERFARINGER FRA SØRLANDET SYKEHUS, ARENDAL<br />
Lund T, Servoll E, Vasli S og Andersen A<br />
Kirurgisk avdeling, Sørlandet Sykehus HF Arendal, Sykehusvn 1, 4838 Arendal<br />
Introduksjon: Preoperativt stadium av prostatakreft har betydning for prognose og<br />
behandling. Målet med denne studien var å estimere sensitivitet og spesifisitet til<br />
konvensjonell MR i klassifiseringen av prostatakreft med patologiske data som referanse.<br />
Metode: 17 pasienter gjennomgikk MR av prostata og bekken før radikal prostatektomi. Ved<br />
12/17 operasjoner ble det simultant utført bilateral lymfadenektomi. MR-bildene ble tolket av<br />
radiolog og rapportert i henhold til tilstedeværelse og anatomisk lokalisasjon av tumor i<br />
prostata. Ekstraprostatisk ekstensjon (EPE), invasjon av seminale vesikler (SVI) og<br />
metastasesuspekte pelvine lymfeknuter (LN) ble også rapportert.<br />
Resultat: Patologiske data viste bare ett tilfelle av pT2a, resterende specimen var samtlige<br />
pT2c eller høyere. Videre ble det påvist EPE i 5 av preparatene (29%). Ingen av preparatene<br />
viste SVI eller metastase til lymfeglandler. MR sensitivitet og spesifisitet var, respektive, 82%<br />
og 100% for tumorlokalisasjon (hø. eller ve. prostatahalvdel) og 60% og 75% for EPE.<br />
Spesifisitet for SVI og LN var 100%. MR var i stand til å identifisere området med størst<br />
tumor i 94% av tilfellene. Korrekt plassering i forhold til apex og basis ble bare oppnådd i<br />
50% av tilfellene.<br />
Konklusjon: Konvensjonell MR synes et nyttig verktøy for T- og N- stadieinndeling av<br />
prostatacancer, men er muligens mindre egnet for presis anatomisk lokalisering og for<br />
deteksjon av mindre lesjoner.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 74<br />
ER PREOPERATIV MR-PROSTATA NYTTIG FOR Å AVKLARE<br />
KORREKT T-STADIUM FORUT FOR KIRURGI?<br />
Reisæter LA 1 , Yngve Nygaard 2 , Halvorsen OJ 3,5 , Gravdal K 3,5 , Ravi Rawal 2 ,<br />
Akslen LA 3,5 , Haukaas SA 2,4 , Rørvik J 1,4 , Beisland C 2,4<br />
Avdeling for 1 Radiologi, 2 Urologi og 3 Patologi, Haukeland Universitetssykehus,<br />
4 5<br />
Institutt for kirurgiske fag og Gades Institutt, Universitetet i Bergen, N-5021<br />
Bergen<br />
Bakgrunn/Mål: I 2009 innførte vi multiparametriske billedopptak i tillegg til<br />
standard avbildning ved MR prostata. Vi ønsket å undersøke hvor nøyaktig den<br />
nye metoden er til å angi stadium forut for radikal prostatectomi (RP), og om dette<br />
kunne være til nytte for klinikeren i valg av kirurgisk metode.<br />
Materiale og metode: I perioden 01.01.2009-31.12.2009 ble 32 pasienter<br />
undersøkt med MR 1.5T ved Radiologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus<br />
forut for RP. Gjennomsnittsalder var 62,8 år (median 64)(range 50-74),<br />
gjennomsnittlig PSA var 16,2 (median 14,4)(range 0,2-53,8). Undersøkelsene ble<br />
utført med kombinert endorectal og bekkenspole, og det ble utført standard T2 og<br />
T1-vektede opptak i tillegg til de multiparametriske undersøkelser som diffusjon,<br />
perfusjon og spektroskopi. Undersøkelsene ble tolket rutinemessig av to radiologer<br />
ved seksjon for uroradiologi.<br />
Kliniker valgte av ulike grunner å foreta MR prostata hos pasientene. Både<br />
pasienter som hadde vært til utredning for mulig cancer, kjent antatt lokalisert<br />
cancer (17) og pasienter med usikker T-stadium (15) ble undersøkt med<br />
preoperativ MR.<br />
Resultater:<br />
Radiologisk stadium var korrekt i 18 av 32 tilfeller (56%). Av 13 tilfeller med<br />
radiologisk T3a hadde 9 pT3a (70 %). Hos 4 av 6 med radiologisk T3b (67 %), var<br />
dette korrekt patologisk stadium. Ved MR-vurderingen var 4 overstaget og 4 ble<br />
understaget i forhold til pT2/pT3 stadium.<br />
Konklusjon: Å utføre MR prostata hos pasienter med uavklart stadium og kanskje<br />
også rutinemessig ved T1c, kan etter vår mening være et nyttig hjelpemiddel for å<br />
avklare et mer korrekt preoperativ stadium. Det er etter vår erfaring trolig at MR<br />
vil være til hjelp ved avgjørelse om bilateral eller unilateral nervesparende eller<br />
ikke-nervesparende RP i den hensikt å unngå positive kirurgiske render.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 75<br />
PERINEALE MÅLRETTEDE REBIOPSIER ETTER KARTLEGGING MED MR<br />
VED MISTANKE OM CANCER PROSTATA<br />
Mocker F, Urnes T, Haug ES, Picker W”<br />
Urologisk avdeling og Avdeling for Radiolog“, Sentralsykehuset i Vestfold, 3103 Tønsberg<br />
Bakgrunn<br />
Hensikten med studien er å undersøke om målrettede perineale rebiopsier, støttet av<br />
kartlegging med MR, kan forbedre påvisingen av klinisk ca. prostata og dermed ha betydning<br />
for behandling.<br />
Materiale og metode<br />
Materiale består av 29 pasienter undersøkt i tidsrommet fra 2008-10. Alle pasienter hadde<br />
forhøyet PSA, og minimum gjennomført 1 runde med rektale systematiske biopsier med<br />
negativ histologi. Etter at pasientene hadde fått utført MR av prostata, gjennomgikk samtlige i<br />
TIVA (Total intravenøs anestesi), perineale målrettede rebiopsier i benholder med BKultralydapparat,<br />
påmontert fiksert rastersystem for biopsitakning. Opplysninger om<br />
utredningen av hver enkelt pasient er registrert retrospektivt fra pasientjournal.<br />
Resultater<br />
Pasientene hadde en gjennomsnittsalder på 60,5 år, mean PSA 15,3 (range; 4,7-58 ng/ml) og<br />
mean prostatavolum på 46cc (range; 22-100 cc). I gjennomsnitt hadde pasientene før<br />
perineale målrettede biposier fått utført biopsi 1.9 ganger (range; 1-3) og det var før perineale<br />
rettede biopsier tatt gjennomsnittlig 16,2 biopsier (range; 6- 28) med negativ histologi.<br />
Det ble utført 30 målrettede perineale biopsier (en pas ble rebiopsert). Antall biopiser var<br />
mean 9,2 (range; 6-16). Histologi undersøkelse viste at 11 pasienter (38%) hadde ca. prostata.<br />
7 pasienter hadde Gleason 6, 1 hadde Gleason 7a, 2 Gleason 7b og 1 Gleason 9. Lengste<br />
positiv område i biopsiene (core) var i snitt 6mm. 4 pasienter fikk påvist småalveolær<br />
irregulær kjertelproliferasjon og 4 pasienter hadde infeksjonsforandringer i preparatet, øvrige<br />
hadde normale prostatahistologi. Pasienter med påvist ca. prostata fikk følgende behandling; 5<br />
pasienter RRP, 3 strålebehandling, 1 hormoner, 2 aktiv overvåkning.<br />
Konklusjon<br />
MR-fremstilling av prostata gir et kart som synes å øke treffsikkerheten ved perineale<br />
prostatabiopsier. Det er sannsynlig at MR-kartlegging vil være fordelaktig også ved<br />
transrektale biopsier.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 76<br />
MR PROSTATA OG TRANSPERINEALE BIOPSIER HOS PASIENTER MED<br />
FORHØYET PSA OG TIDLIGERE NEGATIVE BIOPSIER<br />
Vasli S., Andersen A.<br />
Urologisk avdeling, Sørlandet Sykehus Arendal<br />
Innledning: Bruken av PSA som undersøkelse for prostatakreft har blitt utbredt, og har ført<br />
til stigende incidens. Tradisjonell ultralydveiledet sekstantbiopsi er blitt vist å gi opptil 30%<br />
falskt negativt resultat. Rebiopsering hos pasienter med negativt resultat har i flere studier vist<br />
fallende deteksjon av malignitet for hver påfølgende biopsirunde. Likevel står urologen ofte<br />
ovenfor pasienter med vedvarende mistanke om malignitet til tross for flere serier med<br />
negative biopsier.<br />
MR prostata har over de siste årene vokst frem som et nyttig verktøy i preoperativ utredning<br />
av pasienter som blir vurdert for radikal prostatektomi. Vi ønsker å vurdere hvorvidt MR<br />
prostata, kombinert med transperineale biopsier, har en plass i uredning av pasienter med høy<br />
klinisk mistanke om cancer, men gjentatte negative biopsier.<br />
Materiale/Metode: Vi har utredet 11 pasienter med MR prostata og transperineale biopsier i<br />
perioden oktober 2009 – august 2010. Indikasjonen har vært mistanke om prostatacancer hos<br />
pasienter med en eller flere tidligere biopsiserier (1-4) uten funn av malignitet hos 10, og PSA<br />
recidiv etter strålebehandling hos 1 pasient. Vi påviste prostatacancer hos 8 pasienter (72%)<br />
Samtlige pasienter gjennomgikk MR prostata i forkant av biopsier hvorav 9 (82%)fikk påvist<br />
cancersuspekte områder.<br />
Biopsiene ble tatt på operasjonsstue med pasienten i lithotomileie, i generell anestesi.<br />
Det ble tatt 30 biopsier fra hver pasient, fordelt på begge lapper, men med hovedvekt målrettet<br />
mot MR-funn. Vi har ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner til biopsiene.<br />
Konklusjon: Vår erfaring er at transperineale biopsier ved målrettet biopsering av funn på<br />
MR er et nyttig diagnostisk verktøy i utredning av pasienter med høy mistanke om cancer,<br />
men gjentatte negative transrektale biopsier. Teknikken er ressurskrevende, men synes ikke å<br />
være forbundet med økt post-biopsi ubehag eller alvorlige komplikasjoner.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 77<br />
MÅLRETTETE, TRANSREKTALE PROSTATABIOPSIER ETTER MR AV<br />
PROSTATA<br />
Löffeler S, Picker W, Nagelhus J, Urnes T<br />
Urologisk Avdeling og Avdeling for Radiologi, Sykehuset I Vestfold, 3103 Tønsberg<br />
Bakgrunn<br />
MR av prostata blir brukt i økende grad til kartlegging av tumorutbredelse og tumorstadie for<br />
pasienter som er planlagt til radikal kirurgi eller strålebehandling. I tillegg har MR en plass i<br />
kartlegging av pasienter med suspekte PSA verdier og negative standardbiopsier. Hos flere<br />
pasienter som er planlagt til radikal behandling eller active surveillance kan MR prostata bidra<br />
til å avsløre uoppdagete tumorlesjoner som kan føre til en rebiopsi og evt. en revurdering av<br />
tumorstadie og størrelse.<br />
Materiale og metoder<br />
I perioden 1. desember 2009 til 31. august 2010 ble det prospektivt registrert 49 pasienter som<br />
ble henvist til rebiopsi etter MR prostata. Pasientene ble undersøkt og rebiopsert i benholdere<br />
og lokalbedøvelse. 39 pasienter ble rebiopsert pga suspekte MR funn og tidligere negative<br />
standardbiopsier. 10 pasienter hadde en kjent prostatakreftdiagnose men ble rebiopsert fordi<br />
MR indikerte større tumorlesjoner som ikke var representert i primærbiopsiene.<br />
Resultater<br />
Gjennomsnittsalderen til pasientene var 64 år. Det ble gjennomsnittlig tatt 8,8 biopsier ved<br />
rebiopsi etter MR (3-16) Av de 39 pasientene henvist med suspekte MR funn etter tidligere<br />
negative biopsier ble 21 pasienter (54%) diagnostisert med Ca prostata. Hos de 10 pasientene<br />
med kjent Ca prostata fant man tilleggslesjoner hos 7 pasienter (70%) og hos 6 (60%) av dem<br />
førte dette til an oppgradering av tumorstadie eller Gleason score. 39% av de positive funnene<br />
ble klassifisert som Gleason 6, 25% som Gleason 7a, 32% som Gleason 7b og 4% som<br />
Gleason 8.<br />
Konklusjoner<br />
MR er et meget verdifullt verktøy i kartlegging av prostata både for pasienter med tidligere<br />
negative biopsier og suspekt PSA og for pasienter med etablert kreftdiagnose for å forbedre<br />
staging og gadering av diagnosen.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 78<br />
ER MR-PROSTATA NYTTIG FOR AVKLARE VIDERE<br />
OPPFØLGNINGSBEHOV HOS PASIENTER MED ≥2 NEGATIVE<br />
BIOPSISERIER?<br />
Reisæter LA 1 , Wold T 2 , Haukaas SA 3,5 , Rørvik J 1,5 , Halvorsen OJ 4,6 ,<br />
Akslen LA 4,6 , Beisland C 3,5<br />
1 Radiologisk Avdeling, 3 Avdeling for Urologi og 4 Avdeling for Patologi,<br />
Haukeland Universitetssykehus, 5 Institutt for kirurgiske fag og 6 Gades Institutt,<br />
Universitetet i Bergen, N-5021 Bergen. 2 Kirurgisk Avdeling, Sørlandet Sykehus –<br />
Kristiansand.<br />
Bakgrunn/Mål: Hvordan man videre skal følge/ evt rebiopsere pasienter med ≥2<br />
negative biopsiserier er en klinisk utfordring. Gruppen er stor, og med begrensede<br />
poliklinikkressurser er det viktig å redusere en slik uavklart gruppe så mye som<br />
mulig. Vi har derfor ønsket å undersøke om standard MR prostata hos pasienter<br />
med ≥2 negative biopsiserier, og med fortsatt klinisk mistanke om prostatakreft<br />
(CaP), kan hjelpe oss til å redusere denne uavklarte pasientgruppen.<br />
Materiale og metode: I perioden 2/1998- 9/2005 ble 84 pasienter undersøkt med<br />
MR 1.5T ved Haukeland Universitetssykehus. Materialet beskrives ved at gjsnalder<br />
var 60,9 år (median 61, range 45-74), gjsn-PSA var 17,8 (median 11,7, range<br />
1,4-150), gjsn-biopsiseanser var 3,25 (median 3, range 2-8) og gjsn antall biopsier<br />
var 20,5 (median 18, range 9-48). Undersøkelsene ble utført med kombinert<br />
endorectal og bekkenspole og det ble utført standard T2 og T1-vektede opptak.<br />
Undersøkelsene ble tolket rutinemessig av fire radiologer ved uroradiologisk<br />
seksjon.<br />
Dersom det forelå sterk mistanke om CaP ved enten MR eller/og klinisk ble det<br />
gjort nye biopsier. Det ble benyttet ulike biopsi tilnærminger som målrettet biopsi,<br />
ny standard biopsi, en kombinasjon av målrettet og standard biopsi eller utvidet<br />
transuretral reseksjonsbiopsi. Dersom hverken MR eller klinikk gav sterk mistanke<br />
om CaP, ble pasienten kun observert med PSA og DRE hos fastlege.<br />
Resultater: Hos 47 av 84 (56 %) viste MR ingen tegn til prostatakreftsuspekte<br />
forandringer. På bakgrunn av liten klinisk mistanke om CaP, ble 21 kun observert.<br />
Disse 21, hvorav en er død, har en oppfølgningstid på 7,6 år (gjsn) etter MR-us.<br />
Ingen har iflg journalene fått påvist CaP.<br />
Hos 26 pasienter (31 %) med liten MR-mistanke om CaP, ble det på klinisk<br />
mistanke allikevel rebiopsert. 8 av disse 26 pasienter (31 %) fikk påvist CaP.<br />
Hos 37 av 84 (44 %) viste MR funn forenlig med CaP, og de ble derfor rebiopsert.<br />
20 av disse 37 (54 %) fikk påvist CaP.<br />
Totalt ble antallet uavklarte pasienter med behov for videre oppfølgning på<br />
urologisk poliklinikk redusert med 58,3 % fra 84 til 35 pasienter.<br />
Konklusjon: Å utføre MR prostata hos uavklarte pasienter med ≥2 tidligere<br />
negative biopsiserier er etter vår mening et nyttig hjelpemiddel for å avklare<br />
oppfølgingsbehov ved urologisk poliklinikk.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 79<br />
PROSTATA BIOPSI MED 3 D TRUS OG COMPUTER KONTROLLERT<br />
NAVIGASJONSSYSTEM ( KOELIS®).<br />
TIDLIGE ERFARINGER FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, AKER.<br />
Eduard Baco 1 , Erik Rud 2 , Heidi B. Eggesbø 2 , Per Leif Holme 1 , Viktor Berge 1 ,<br />
Dagmar Klotz 3 , Aud Svinland 3 , Rolf Wahlquist 1<br />
1 Avdeling for urologi, 2 Radiologisk avdeling, 3 Patologisk avdeling OUS, Aker<br />
Introduksjon:<br />
Prostatacancer er den eneste kreftformen som til vanlig diagnostiseres med blinde biopsier.<br />
Ved tradisjonelle prostatabiopsier kan man ikke dokumentere nålplassering presist. Ved<br />
positive funn, kan man verken predikere presist tumorvolum eller lokalisasjon. Ved negativt<br />
funn vil det være uvisst om alle regioner har blitt biopsert, noe som oftest fører til rebiopsier.<br />
Man risikerer i tillegg å biopsere samme region flere ganger.<br />
Koelis® teknologi er basert på 3D volumetrisk innskanning av prostata.<br />
Systemet beregner deretter nålposisjonen i 3 plan med millimeter presisjon. Denne prosessen<br />
tar ca 10 sekunder pr biopsi. Man kan umidelbart vurdere fordelingen av biopsier og eventuelt<br />
supplere med ytterligere biopsier i ikke biopserte områder.<br />
MR prostata før biopsi blir stadig oftere tatt i bruk, men det er en utfordring å korrelere MR til<br />
konvensjonell biopsitaking. Koelis® har utviklet et navigasjonssystem som gjør det sikrere å<br />
treffe MR suspekte områder med såkalte virtuelle biopsier hvor man ser nålplasseringen før<br />
selve biopsien taes.<br />
Hensikten med studien var å evaluere 3D computer veiledet biopsiteknikk.<br />
Material og metode<br />
64 pasienter fra januar - juni 2010<br />
9 primære biopsier, 25 rebiopsier (fra 1. - 5. rebiopsi), 10 fokaliserte biopsier, 13 biopsier ved<br />
aktiv monitorering, 7 med mistanke om residiv etter strålebehandling eller high intensity<br />
focused ultrasound (HIFU).<br />
Alder: Gj.snitt 63,1 år (47-87, median 63), PSA: gj.snitt 9,1 ng/ml (0,5 -39, median 7,7,<br />
95% CI 7,7-11,3). Prostatavolum: gj.snitt 26,7 ml (9– 80, median 25,0, 95% CI 23,9-29,6)<br />
3D Accuvix V 10 (Medison® Korea), navigasjonssystemet ( Koelis® Grenoble, France). s<br />
Resultater<br />
39/64 (61 %) pasienter hadde positive biopsier med Gleason score; 6 (22), 7(12), 8 (5)<br />
i følgende undergrupper; primære biopsier (7/9), rebiopsier (16/25), fokaliserte biopsier<br />
(2/10), aktiv monitorering (10/13) og ved mistanke om residiv etter strålebehandling eller<br />
HIFU (4/7).<br />
Totalt 935 biopsier, gj.sntt. 15 biopsier pr pasient.<br />
Positivt funn i 173 /935, gj.snitt 4,5 pr pasient.<br />
Diskusjon<br />
Vår erfaring med denne teknikken er at nøyaktigheten er stor, og brukervennligheten<br />
tilfredstillende. Prospektive randomiserte studier er nødvendig for å validere teknikken før<br />
den innføres som rutine undersøkelse.<br />
Prostatakartografi med Koelis® kan redusere behovet for rebiopsier, gi bedre oversikt over<br />
cancer lokalisasjonen, og bidra til å skreddersy behandlingen.<br />
MR og ultralyd fusjon vil ytterligere optimalisere biopsi presisjonen. Fusjon av Koelis® og<br />
peroperativ ultralyd kan gi mulighet for å fokalisere HIFU behandlingen selektivt i områder<br />
med positive biopsier.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 80<br />
REAL TIME ELASTOGRAFI VED CANCER PROSTATAE<br />
Nygård Y 1 , Waage JER 2,4 , Halvorsen O J 3 , Gravdal K 3 , Akslen LA 3,4 , Frugård J 1 , Haukaas<br />
SA 1,4 , Beisland C 1,4<br />
1 Avdeling for Urologi, 2 Avdeling for Akutt og Gastrokirurgi , 3 Avdeling for Patologi,<br />
Haukeland Universitetssykehus 5021 Bergen<br />
4 Institutt for kirurgiske fag, 5 Gades institutt, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen<br />
Bakgrunn: Standard B mode ultralyd har lav sensitivitet og spesifisitet i diagnostikken av<br />
cancer prostatae. Real time elastografi (RTE) har i studier vist å være en ultralydsmodalitet<br />
som kan påvise cancer prostatae samt lokalisasjonen av tumor. Ved Haukeland<br />
universitetssykehus er det av andre faggrupper benyttet elastografi i cancerdiagnostikk og vi<br />
ønsket å vurdere nytteverdien av elastografi ved cancer prostatae. Vi evaluerer nå metoden<br />
opp mot histopatologiske storsnittsundersøkelser av prostata<br />
Materiale: I en pågående studie evalueres RTE hos pasienter som skal til radikal<br />
prostatektomi. Vi presenterer nå de 15 første pasientene som en pilotundersøkelse. Pasientene<br />
er hentet fra våre ventelister og har blitt undersøkt før operasjonen. Funnene ved RTE ble<br />
sammenlignet med storsnittsundersøkelse av operasjonspreparatene. Vi har sett på<br />
tilstedeværelse av tumor og tumorlokalisasjon. Målet var å finne ut om vi kunne påvise cancer<br />
prostatae samt lokalisasjonen ved denne metoden. For å evaluere dette har vi vurdert om vi<br />
kunne påvise hovedtumor, om vi kunne påvise tilleggstumor(es), og om vi kunne påvise minst<br />
1 tumor hos hver pasient.<br />
Pasientmaterialet fordelte seg som følger:<br />
Klinisk stadium: T1c hos 9/15 ( 60% ), T2a hos 4/15 ( 27% ), T2b hos 2/15 (13%)<br />
Patologisk stadium: pT2 hos 10/15 pasienter (67 %), T3 hos 5/15 pasienter (33%)<br />
PSA: gjennomsnitt: 12,5 µg/l (5,5 – 33)<br />
Metode: Det er benyttet Hitachi EUB-8500 med elastografimodul og transrectal endfire<br />
ultralydsprobe. RTE visualiserer strain i vev basert på autokorrelasjon av radiofrekvenssignal.<br />
Malignitetssuspekte områder ble markert på skjema etter lokalisasjon. Prostata ble<br />
inndelt i 6 soner; apex, midtre og basis av prostata hhv hø og ve side.<br />
Resultater: Det ble funnet minst 1 tumor hos 14 pasienter. Dette gir en sensitivitet på 93 %<br />
for påvisning av tumor. Hovedtumor ble funnet hos 12 pasienter. Det ble i<br />
storsnittsundersøkelse av prostata funnet tilleggstumor hos 12 pasienter. RTE påviste<br />
tilleggstumor hos 9 av disse. Hos 1 pasient lot det seg ikke påvise tumor ved RTE. Alle<br />
tumorsuspekte områder ved RTE var cancer ved storsnittsundersøkelse.<br />
Konklusjon: RTE er en metode som gir mulighet for ultralydsmessig påvisning av cancer<br />
prostatae. Som ultralydsmetode har den fordelen av at det er en undersøkelse som er<br />
tilgjengelig i det første møtet med pasienten på poliklinikken. Svakheten i denne studien er at<br />
undersøker vet at pasientene har cancer. Fremtidige studier vil se på nytten av elastografi i<br />
primærdiagnostikken av cancer prostatae.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 81<br />
CANCER VESICAE PASIENTER MISTET UNDER OPPFØLGING VED STAVANGER<br />
UNIVERSITETSSJUKEHUS<br />
Bru T, Bernhardsen B, Zetterquist H<br />
Kirurgisk avd/Urologisk seksjon, Stavanger Universitetsjukehus, Pb 8100, 4068 Stavanger<br />
Introduksjon:<br />
Overfladisk voksende blærekreft skal ifølge EAU guidelines følges i 5-10 år etter primær<br />
TUR-vesicae, avhengig av differensieringsgrad og infiltrasjonstegn. I de senere år er det ved<br />
flere sykehus avdekket alvorlige mangler i oppfølgningsrutinene av cancerpasienter, og som<br />
ett ledd i intern kvalitetskontroll ønsker vi nå å granske egne oppfølgingsrutiner for pasienter<br />
med forskjellige urologiske cancerformer.<br />
Materiale:<br />
Ved gjennomgang av en pasientkohort med overfladisk blærekreft i forbindelse med en annen<br />
vitenskapelig studie, ble det stilt spørsmål ved den videre oppfølging av i alt 23/202 pasienter.<br />
Pasienter ble definert som mistet i oppfølgingen dersom det hadde gått >3mån lengre tid enn<br />
det som var avtalt ifølge det siste journalnotatet ved urologisk seksjon.<br />
Resultat:<br />
Vi mistet 22/202 (11%) pasienter under oppfølging for overfladisk cancer vesicae.<br />
Majoriteten 18/202 (9%) mistet vi i løpet av de 5 første årene (det 1st året mistet vi ingen<br />
pasienter, det 2. året: 4 pas, det 3. året: 8 pas, det 4. året: 3 pas og det 5. året: 3pas.). I den<br />
gjenstående 5-års perioden mistet vi 4 pasienter.<br />
Da vi så nærmere på årsakene til at disse pasientene ble mistet under planlagt oppfølging,<br />
noterte vi at halvparten av tapene kan relateres til at oppfølgingsrutinene ofte bare bygger på<br />
det seneste legenotatet og/eller leges sin manuelle innføring av kritiske oppfølgningsrutine til<br />
journalen. 11/22 tap var begrunnet i mangler i journalføring eller legens manuelle registrering<br />
innfør neste planlagte visitt eller behandling. Den andre halvparten viste seg å være relatert til<br />
forandringer i ventelister og automatiske brevinkallelser på grunn av overgang fra ett<br />
datajournalsystem (IMX) til ett annet datajournalsystem (DIPS) vesentlig i løpet av år 2008.<br />
Konklusjon/diskusjon:<br />
Vi har, grunnet leges registreringsfeil, tapet 5,5% av pasienter med overfladisk blærekreft<br />
noen gang under den seneste 5-10årig oppfølgingsperioden. Om man antar at alle<br />
blærekreftpasienter idealt følges hver halvår i gjennomsnitt 7,5år, er det i denne studien et<br />
spørsmål om totalt 202x15= 3030 mulige legenotater/registreringer, der tap av pasienter<br />
relateres til leges sin registreringsfeil i 11 fall. I så fall er det altså legens sin journalføringsfeil<br />
i kun ca 0,3% av alle pasientkontakter. En feilprosent i denne størrelsesorden skulle væra<br />
forenlig med i stort sett uunngåelig menneskelig svikt.<br />
Vi konkluderer med at den reelle forbedringspotensialet i visionen om at ikke forlore noen<br />
eneste kreftpasient under planlagd oppfølgning er forbundet med automatisering av<br />
oppfølgingsrutinene. Dessuten er det av betydning med flere slike studier, også rørende andre<br />
kreftsykdommer, og ved andre klinikker, før sammenligning og som ett led i pålagd<br />
kvalitetskontroll.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 82<br />
19 ÅR GAMMEL GUTT HADDE HATT HEMATURI OG KVITTERT SMÅ GRÅ<br />
BITER PR UTERHRA.<br />
Jacobsen I., Tasdemir I,.<br />
Kir. avd., Urologisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus, b.8100, 4068 Stavanger<br />
Jacobsen Å,<br />
Sørlandet Sykehus i Kristiansand, b.416, 4600 Kristiansand<br />
Pasientkasus:<br />
19 år gammel gutt gikk til lege pga et sertifikat. Det fremkommer at han i et års tid noen<br />
ganger hadde sett antydning til blod i urin ved vannlatning. Cystoskopifunn ga straks<br />
mistanke om blærecancer. Kollegaer ved SUS og lege ved sarcomgruppen ville ha ekstra<br />
undersøkelser ved diagnostiseringen pga alderen til pasienten.<br />
Litteratur:<br />
Det finnes få skrevne casus og det er lite litteratur om urothelialcancer i blære ned til 20 års<br />
alder. Eksempler gis. Fleste pasienter med denne diagnose er over 60 år.<br />
Konklusjon: Eksempel på blod i urin før fylte 20 år på grunn av blærecancer.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 83<br />
RESIDIVFREKVENS AV OVERFLADISK BLÆRECANCER I ØSTFOLD<br />
Thorsen, B.<br />
Sykehuset Østfold, urologisk seksjon, Fredrikstad.<br />
Blærekreft er den 5.hyppigste kreftformen i Norge. I 2008 ble det oppdaget ca 1200 nye<br />
tilfeller av blærekreft. Det er velkjent at blærekreft er en sykdom som innebærer høye<br />
kostnader for samfunnet, blant annet pga høy residivfrekvens og behov for mangeårig<br />
oppfølging.<br />
Norge har foreløpig ikke eget register for blærekreft. Det antas at residivfrekvensen samsvarer<br />
med tallene fra utlandet. Det har vært ønskelig med en gjennomgang av våre egne pasientdata.<br />
Det ble utført en retrospektiv journalgjennomgang av alle som ble operert med TUR-B ved<br />
Sykehuset Østfold i tidsperioden 2002-2008. Alle med nyoppdaget, overfladisk blærecancer<br />
ble registrert mtp residiv, re-TUR-B, risikofaktorer, Farmorubicin eller annen<br />
tilleggsbehandling. Progresjon til T2, evt cystektomi og mortalitet ble registrert.<br />
Vi ønsket spesielt å se på hvorvidt innføring av intravesikal Farmorubicin som rutinemessig<br />
engangsinstillasjon etter TUR-B har ført til den forventete reduksjonen i residivhyppighet.<br />
Man ønsket også å kartlegge hvorvidt bruk av EAU `s risikovurdering kunne få praktiske<br />
konsekvenser for oppfølgingen.<br />
Tallene for årene 2002- 2007 (2008) presenteres og diskuteres.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 84<br />
CYSTECTOMI HOS PASIENTER OVER 75ÅR - EN MULTISENTERSTUDIE<br />
Haug ES¹, Sivertsen S², Geiran C³, Engh J², Urnes TO¹, Larsen SM³, Wahlqvist R³<br />
Urologisk avdeling - Sykehuset i Vestfold¹, Urologisk avdeling - Sykehuset Innlandet²,<br />
Urologisk avdeling - Oslo Universitetssykehus³<br />
Innledning<br />
Gjennom de senere år synes det å ha blitt en lavere terskel for å utføre cystectomi på eldre<br />
pasienter. Praksisen er i tråd med utviklingen innenfor andre fagområder og baserer seg på<br />
tryggere anestesi, lengre forventet levetid hos eldre pasienter og større vektlegging av<br />
palliative effekter ved kirurgisk behandling. Vi ønsket å studere 30-dagers mortalitet (30d<br />
mort), 1-års overlevelse (1års) og eventuelle endringer i et multisentermateriale fra det siste<br />
10-år ved cystectomi hos pasienter over 75 (75+) og 80 (80+) år.<br />
Materiale<br />
Ved søk i PAS på prosedyrekode for cystectomi (NCSP; KCC00-30) for perioden 1999-2010<br />
ved hvert enkelt sykehus, ble det fra perioden 2001-06.2010 identifisert 182 pasienter ved<br />
OUS–Aker (OUS), hvor av 34 75+ og 14 80+. Fra perioden 1999-06.2010 ble det identifisert<br />
106 pasienter ved Sykehuset Innlandet HF (SI), hvor av 42 75+ og 16 80+ og videre 132<br />
pasienter ved Sykehuset i Vestfold (SiV), hvor av 47 75+ og 19 80+, til sammen 420<br />
pasienter, hvorav 123 (28,7%) 75+ og 49 (11,6%) 80+. Gjennomsnittsalder i gruppen 75+<br />
var 79,2 år (range; 75-88,3 år).<br />
Restgruppen av pasienter under 75 år (75-) bestod av 297 pasienter med mean alder på 63,6 år<br />
(Range; 61,5- 67,5). Forekomsten av kvinner i gruppene var hhv 75+ 23,5 % (n=29), 80+<br />
24,5 % (n=12) og 75- 26,3 % (n=78).<br />
Resultater<br />
30-d mort i gruppen 75+ var 4,1% (n=5, range; 0-3 døde), for gruppen 80+ var 30-d mort<br />
8,2% (n=4), range; 0-2 døde). I gruppen 75+ var 1 års overlevelse 68,9 % (n=71/103), mens<br />
den i 80+ var 60,5 % (n= 23/38). Kvinner 75+ hadde en 30d mort på 3,4 %,( n=1/29) med en<br />
1års på 67,9 % (n=19/28) mot hhv 4,3 % (n=4/94) 30-d mort og 69,3 % (n= 52/75) 1års hos<br />
menn.<br />
30-d mort i gruppen 75- operert ved SI og SiV var 2,0 % (n=3/149), mens 1års overlevelse<br />
var 77,0 % (n= 97/126).
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 85<br />
ROBOTASSISTERT PARTIELL NEFRECTOMI VERSUS LAPAROSKOPISK<br />
PARTIELL NEFRECTOMI.<br />
JR Hoff, V. Berge, N. Wessel<br />
Bakgrunn:<br />
På OUU har vi snart 1,5 års erfaring med robotassistert partiell nefrectomi(RPN). Vi ønsker å<br />
sammenlikne denne metoden med laparoskopisk partiell nefrectomi( LPN) som var vår<br />
standard metode frem til mai 2008.<br />
Materiale og metode:<br />
De 13 første pasientene operert med RPN sammenliknes med de 16 første LNP opererte. Det<br />
er de samme urologene som har utført LPN som også har utført RPN. Operasjonsmetode og<br />
teknikk er like, bortsett fra bruken av DaVinci robot systemet ved RPN. Hovedvekt blir lagt<br />
på ischemitid,operasjonstid og blødning. Kostnaden på inngrepene vil også bli belyst. Vi vil<br />
også sammenlikne de 15 siste LNP med de 15 første RNP. Disse data blir lagt frem på<br />
høstmøtet<br />
Resultat:<br />
Pasientmaterialet i de to gruppene er sammenlignbart med tanke på alder, kjønn, side,<br />
størrelse på tumor og liggetid. Operasjonstid, ischemitid og blødning var kortere i RPN<br />
gruppen.<br />
Op.tid median (range): RPN: 125 min (90-170 min), LPN: 140min (84-306 min)<br />
Ischemitid median (range): RPN: 20 min (8-32 min), LPN: 28 min (11-39 min)<br />
Blødning median (range): RPN: 20ml (0-400 ml), LPN: 150ml (0-1000 ml)<br />
En pasient ble reoperert pga post op. blødning i RPN gruppen. Ingen reop. i LPN gruppen.<br />
Diskusjon: Det er de samme urologene som har utført operasjonene i LPN og RPN<br />
materialet. Urologteamet har mye større laparoskopisk erfaring i dag generelt i forhold til når<br />
vi begynte med LNP og som kommer RPN tilgode. Vi føler at suturteknikken har en klar<br />
fordel ved bruk av DaVinci robot og vi mener at dette er årsaken til raskere operasjonstid,<br />
kortere ischemitid og mindre blødning. RPN er ca. 7000 kr dyrere i engangsutstyr i forhold til<br />
LPN. Resultatene fra de 15 siste LPN er ennå ikke ferdiganalysert og vil bli presentert på<br />
høstmøtet<br />
Konklusjon<br />
RPN har sannsynligvis en fordel i forhold til LPN med tanke på operasjonstid, ischemitid og<br />
blødning.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 86<br />
OVERLEVELSE ETTER DIAGNOSEN PROSTATACANCER<br />
Wæhre H 1,2 , Pretorius ME 1,2 , Giercksky K-E 3 , Danielsen HE 1,2<br />
1 Institutt for medisinsk informatikk, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus<br />
2 Senter for kreftbiomedisin, Universitetet i Oslo<br />
3 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus<br />
Prostatakreft er den hyppigste krefttypen hos norske menn. Sykdommen har et heterogent<br />
klinisk forløp og all kurativ tenkt behandling har tunge bivirkninger. Dette gjør risikoen for<br />
overbehandling stor. Det har skjedd lite for å utvikle prognostiske faktorer de siste 20 årene<br />
etter etablering av Gleason klassifiseringen og kliniske undersøkelser støttet av<br />
bildediagnostikk og konvensjonell patologi har begrensninger.<br />
Formålet med studien var å se på overlevelse blant pasienter diagnostisert med prostatacancer<br />
ved Det Norske Radiumhospital mellom 1987 og 2005. 624 pasienter med histologisk påvist<br />
prostatacancer ble registrert i en database (Medlog-system) ved Det Norske Radiumhospital<br />
(DNR) Kirurgisk avdeling. Alle pasientene ble behandlet etter godkjente protokoller, enten<br />
med radikal prostatektomi (Rad, n=326), Kryoablasjon (Cry, n=166) eller Observasjon/Active<br />
surveillance (Obs, n=132). Pasientene ble fulgt opp ved polikliniske kontroller med oppdatert<br />
database etter hver kontroll. Hvis oppfølging fant sted ved lokalt sykehus eller fastlege ble<br />
databasen oppdatert ved hjelp av spørreskjema.<br />
I 2007 ble Medlog-systmet konvertert til Medinsight ved Institutt for medisinsk informatikk.<br />
Dette resulterte i tre baser for henholdsvis Rad (n= 318), Cry (n=164) og Obs (n=124).<br />
Konverteringen ble kontrollert ved å sammenholde opplysningene med pasientenes journaler.<br />
Alle tre grupper er fulgt frem til død eller 8.7.2010. Median alder for hele kohorten ved første<br />
påviste histologiske cancer var 63 år (39-75), hvorav median alder Rad var 62 år (39-73), Cry<br />
63 år (49-73) og Obs 65 år (48-75). For hele kohorten (n=606) døde 184 (30,4%). Mediantid<br />
fra første histologi til død var 124 måneder (4 -279). Av de 184 døde ble 63 (34,2%) registrert<br />
død av prostatacancer, 48 (26,1%) med kjent cancer men annen dødsårsak, 65 (35,3%) uten<br />
kjent cancer og annen dødsårsak og 7 (3,8%) uten kjent dødsårsak. For Rad-gruppen døde 107<br />
(33,6%). Mediantid fra første histologi til død var 124 måneder (4 -279). Av de 107 døde ble<br />
31 (29%) registrert død av prostatacancer, 15 (14%) med kjent cancer men annen dødsårsak,<br />
54 (50,5%) uten kjent cancer og annen dødsårsak og 7 (6,5%) uten kjent dødsårsak. For Crygruppen<br />
døde 30 (18,1%). Mediantid fra første histologi til død var 112 måneder (29-168). Av<br />
de 30 døde ble 15 (50%) registrert død av prostatacancer, 7 (23,3%) med kjent cancer men<br />
annen dødsårsak og 8 (26,7%) uten kjent cancer og annen dødsårsak. For Obs-gruppen døde<br />
47 (37,9%). Mediantid fra første histologi til død var 143 måneder (10-266). Av de 46 døde<br />
ble 17 (37%) registrert død av prostatacancer, 26 (56,5%) med kjent cancer men annen<br />
dødsårsak og 3 (6,5%) uten kjent dødsårsak.<br />
Av 606 evaluerbare prostatacancerpasienter registrerte vi altså kun 63 (10,4%) døde som en<br />
direkte følge av sykdommen.