INNHOLd: - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

40 og i Storbritannia ble også muldyr, esler og hunder brukt som trekkdyr. de store hundene som to eller flere sammen trakk alle slags varer til torgs i tohjulede kjerrer, var den lille manns hest. I 1912 brakte Norsk Kennelklubs Tidsskrift en kort artikkel om møtet med to nederlandske ”kjække trækhunde”, Castor og Pollux, som transporterte melk fra gården og inn til byen. På en nordmann gjorde møtet med alle melkekjerrene et ”eiendommelig indtryk”, men forfatteren kom fram til at hunden egnet seg for slikt arbeid: ”det er som nævnt, et morsomt gatebillede at se disse kjærrer, og det er igrunden merkelig, at man ogsaa ikke hos os har fundet paa at nyttiggjøre sig hunden paa denne maade. Tænk, hvilken nytte en slik trækhund kunde være for vore villaeiere rundt Kristiania.” 1 Mange av kjerrehundene fikk en ublid skjebne. FOTO: ANdERS B. WILSE 1904-05. / OSLO MUSEUM Skoing av hest ved Brannvakten, Karl Johans gate 11. Etter påtrykk av dyrebeskyttelsen ble bruk at kjerrehunder forbudt ved lov i England i 1855, og de nå overflødige hundene ble slaktet ned. I Belgia ble kjerrehunder rekvirert for å transportere militært materiell til fronten da Tyskland overfalt landet i august 1914, og hundene kom aldri tilbake til sivilt arbeid. I Tyskland forsvant kjerrehundene i løpet av 1920tallet parallelt med motoriseringen av transportsektoren. I en dyptpløyende studie av den amerikanske byhesten på 1800-tallet viser historikerne Clay McShane og Joel A. Tarr at hestene var helt sentrale og nødvendige ”levende maskiner” for å skape 1900-tallets by. 2 Hestens betydning for byutviklingen var et faktum som samtiden var seg bevisst, og i en tidsalder fullstendig avhengig av hestekraft fikk hesten en betydning som
Fra Vippetangen. Snøsleder tømmes i Pipervika. kan sammenliknes med varer eller ting. Tingliggjøringen av dyrene viste seg både i avlsarbeidet for å få sterke, utholdende dyr, i hvordan den levende hesten ble brukt og behandlet, og i anvendelsen av den døde hesten: ”I 1800-tallets FOTO: ANdERS B. WILSE 1905 / OSLO MUSEUM FOTO: ANdERS B. WILSE 1917. / OSLO MUSEUM ”rasjonelle” verden så folk i økende grad på hester som eiendom eller levende maskiner som kunne forbedres teknisk, ikke som sansende vesener.” (McShane and Tarr 2007:2; min overs.). Hestenes verdi lå selvsagt i deres egenskap som 41
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2009 UTGITT AV OSLO MUSEUM
Page 3 and 4: kanskje spesielt tydelig innenfor b
Page 5 and 6: FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM Sun
Page 7 and 8: høsten 2009, ønsker vi å lage 10
Page 9 and 10: FOTO: RUNE AAKVIK / dEICHMANSKE BIB
Page 11 and 12: Kirkegaten 15. Udatert xylografi av
Page 13 and 14: Øieblikke at kunne glemme, hvor li
Page 15 and 16: Elias Meyer: Bogstad gård, ca.1790
Page 17 and 18: FOTO: RUNE AAKVIK / OSLO MUSEUM Por
Page 19 and 20: Carl Fr. von Breda: Bernt Anker, sl
Page 21 and 22: Collettfamiliens aktiviteter på Fl
Page 23 and 24: undt kisten, mens Bernt Anker kaste
Page 25 and 26: I 1946 ble minnestøtten flyttet ti
Page 27 and 28: Byggingen av kunstnerboliger på Tr
Page 29 and 30: Tidsriktig. I stua hos Inga Sindre
Page 31 and 32: FOTO: UTLÅNT FRA OBOS. Langs Bøle
Page 33 and 34: Ikke dostojevskij og Tolstoj, men a
Page 35 and 36: Lyst og inspirerende. Carl Nesjar,
Page 37 and 38: flyttet hit først hadde, er så go
Page 39: Wilbert 2000:10). Å bo i by er fø
Page 43 and 44: Kuer i Lakkegata. Kuer utenfor Oslo
Page 45 and 46: landstrykerhunder, ranglebikkjer, r
Page 47 and 48: Ruhårete foxterriere gjør det bes
Page 49 and 50: Noter 1 Norsk Kennelklubs Tidsskrif
Page 51 and 52: Luse-Frantz var den stillfarne byor
Page 53 and 54: Advokat P. G. Hermansen var det umu
Page 55 and 56: eller engelsk politimann. det ene k
Page 57 and 58: Før han kom så langt hadde han en
Page 59 and 60: og samlet mange tilskuere og lytter

INNHOLd: - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?