Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
landstrykerhunder, ranglebikkjer, rekebikkjer,<br />
pariahunder og fillebikkjer, og<br />
navnefloraen tyder på at disse hundene<br />
ikke var menneskets beste venn.<br />
Selv om hunden er et tamdyr, lever<br />
mange individer som ferale hunder, det<br />
vil si at de er forvillede. de europeiske<br />
byenes løshundbestander har bestått av<br />
halvville eierløse hunder, som har vært<br />
de mest truende, og hunder som hørte til<br />
i et hushold, men som ble sluppet ut uten<br />
tilsyn. Kampen mot løshundene er blitt<br />
ført på flere fronter. Dels ved å utrydde de<br />
eierløse hundene, dels ved å skattlegge<br />
hundeholdet og dels ved å disiplinere<br />
hundeeierne. Før byene fikk effektiv<br />
renovasjon, gjorde løshunder og griser<br />
jobben; og fordi de altetende bikkjene<br />
sørget for at gatene var mindre svinske<br />
enn hva de hadde vært uten disse dyrene<br />
som levde av ”Gadernes Gødning”,<br />
mente Troels-Lund at løshundene til en<br />
viss grad ble tolerert av borgerne. det<br />
er en rekke eksempler fra slutten av<br />
1700-tallet på drastiske aksjoner mot<br />
løshundbestandene, motivert blant annet<br />
av frykt for rabiesepidemier. I København<br />
drev rakkerne intens jakt på rekebikkjer<br />
gjennom 1790-årene, likevel hadde<br />
byen rundt 800 eierløse hunder i 1805<br />
(Bobé 1935). I 1815 ble en stor del av<br />
Stockholms hundebestand slaktet ned<br />
på grunn av utbrudd av hundegalskap<br />
(Palmborg 1964). En annen metode for<br />
å holde hundebestanden nede, var å<br />
skattlegge hundeholdet. Hundeskattens<br />
historie viser et skifte fra å skattlegge<br />
luksushunder, til en alminnelig beskatning<br />
av hundeholdet med sikte på å bli kvitt<br />
streifende og potensielt farlige hunder.<br />
Hundetegnet ble en slags passerseddel<br />
for bikkjer som ble påtruffet i gata uten<br />
eierens tilsyn. Over hele Europa var<br />
det utbrudd av rabies i første halvdel av<br />
1800-tallet, og frykten for den uhyggelige<br />
sykdommen var et tungtveiende argument<br />
for å innføre skatten. Hundeskatten<br />
hadde en sosial slagside siden det ble<br />
vanskeligere for allmuen å holde hund,<br />
og det er eksempler på at arbeidende<br />
hunder ikke ble skattlagt. I Norge ble<br />
hundeavgift innført i kjøpsteder og visse<br />
ladesteder i 1857 (Beverfeldt 1966).<br />
det mest effektive virkemidlet for å få<br />
hundebestanden under kontroll, var<br />
likevel disiplineringen av hundeeierne.<br />
den problematiske løshunden ble<br />
flittig diskutert i Norsk Kennelklubs<br />
Tidsskrift. Klubben var blitt stiftet i<br />
1898 og tidsskriftet utkom fra 1900.<br />
Hundeskatt til tross, ranglebikkjene<br />
var fortsatt et problem i 1900. Mens<br />
landstrykerbikkjene jaget buskap på<br />
bygda, blandet deres byfrender seg i<br />
hovedstadslivet på høyst upassende<br />
måter. I 1908 ga politimagistraten i<br />
Kristiania følgende beskrivelse av byens<br />
hundeliv:<br />
der fremkommer nu – særlig til<br />
politiet – saa mange og hyppige klager<br />
over hundeplagen her i byen, at det<br />
synes indlysende, at noget maa gjøres.<br />
Store kjøtere bider eller forulemper<br />
ofte baade voksne og børn, farer imod<br />
dem, skræmmer dem eller river dem<br />
overende, ryger sammen i voldsomme<br />
slagsmaal, opfører de mest forargerlige<br />
scener paa gader og pladser, sparker<br />
og graver i parker og blomsterbed og<br />
tumler sig der i fuld frihed. de færdes i<br />
graadige flokke omkring kjød og andre<br />
fødevarer paa torvene, napper under-<br />
45
Change language