Utviklingen i trykkerfaget - Fellesforbundet

More documents

Recommendations

Info

Sven Erik Skarsbø <strong>Utviklingen</strong> i <strong>trykkerfaget</strong>: En utredning om teknologisk endring og behov for ny kunnskap Rapport til Grafisk Utdanningsfond Januar 2006 © Høgskolen i Gjøvik Postboks 19, 2802 Gjøvik Under arbeidet har forfatteren hatt støtte av en referansegruppe bestående av Benedikte Sterner, Svein Erik Ruud og Steinar Webjørnsen fra Grafisk Utdanningsfond; Jonn Gulbrandsen, Niels Killi og Petter Øien fra Norsk Grafisk Forbund; Lars Kalvig og Audun Aas fra Visuell Kommunikasjon Norge. Fra Høgskolen i Gjøvik har Ole Lund, Rune Hjelsvold, Peter Nussbaum og Leif Nordahl bidratt med innspill til rapporten. Grafisk utforming ved forfatteren. Rapporten er ombrukket og produsert som PDF-X/3-fil ved Publiseringslaboratoriet, Høgskolen i Gjøvik. Enhver form for reproduksjon eller distribusjon i elektronisk eller papirbasert form er ønsket og uttrykkelig tillatt, forutsatt at innholdet forblir uendret og kilden oppgis.
Sammendrag Prosjektet har kartlagt utviklingen på de teknologiske områdene som angår trykkernes arbeid, og vurdert hvilke endringer av utdanningen utviklingen gir grunnlag for. Kartleggingen ble i det vesentlige basert på litteraturstudier, og tidsperspektivet er ca. ti år. Opplæringen i boktrykker- og litograffaget har historisk sett berodd på tre stadier: lærling, svenn og mester – hvor de eldre lærte bort det de hadde av praktisk og teoretisk kunnskap til neste generasjon. Ansvaret for å normere og kontrollere utdanningen ble etter hvert flyttet fra håndverkslaug til samfunn, og utdanningen i bedrift ble supplert med obligatorisk lærlingskole. Reform 94 medførte en radikal omlegging av fagutdanningen til «2+2-modellen» – først to år i skole, så to år i bedrift. Samtidig kom de grafiske utdanningene inn under studieretningen Medier og kommunikasjon. Ved å utvide skoletiden med ett år kunne kandidatene også oppnå alminnelig studiekompetanse, noe som reduserte forskjellen mellom yrkesfaglig og allmenfaglig utdanning. I perioden 2005–2009 gjennomgår utdanningssystemet en ny omfattende revisjon, som har fått navnet «Kunnskapsløftet». Her blir trykkerutdanningen flyttet fra studieretning Medier og kommunikasjon til det nye utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon. Normalløpet for trykkerutdanningen blir to skoleår – Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg2 Mekatronikk – og to års opplæring i bedrift. Omleggingen vil trolig føre til at bransjen får lærlinger med bedre forutsetninger for å betjene og vedlikeholde industrielle prosesser. Men ansvaret for å utdanne dem til kvalifiserte trykkere vil i høyere grad enn før hvile på lærebedriftene og bransjen. Dette vil stille bransjen overfor store utfordringer med hensyn til praktisk trykkeropplæring, ettersom det neppe blir mulig å bygge opp desentraliserte opplæringstilbud med avanserte flerfargepresser og digitale presser med nødvendige fasiliteter. Løsningen kan være samarbeid over landegrensene eller turnusordninger. Gjennom det nye mediemangfoldet har den grafiske industrien mistet sin monopolstilling. Et sentralt spørsmål for trykkeryrkets framtid er om de trykte mediene vil beholde sin posisjon. Det trolig viktigste utviklingstrekket ved publiseringsvirksomhetene er at prioriteringen er snudd. Tidligere var prioriteringen trykksaker først, deretter web. Nå er hovedregelen først web, deretter trykk. Markedet oppfatter nå trykt informasjon som en langsom og dyr kommunikasjonsform. 3
Page 1: UTVIKLINGEN I TRYKKERFAGET En utred
Page 6 and 7: Høgskolen i Gjøvik 4 Utviklingen
Page 8 and 9: Høgskolen i Gjøvik Trykkteknologi
Page 11 and 12: Innledning Bakgrunn Oppdragsgiver,
Page 13: Høgskolen i Gjøvik utviklingen fo
Page 16 and 17: Høgskolen i Gjøvik 14 tiden ble d
Page 18 and 19: Høgskolen i Gjøvik 16 Vg1 Vg2 Tek
Page 20 and 21: Høgskolen i Gjøvik 18 Teoretiske
Page 22 and 23: Høgskolen i Gjøvik 20 Utviklingen
Page 24 and 25: Høgskolen i Gjøvik Med utgangspun
Page 26 and 27: Høgskolen i Gjøvik De fleste prog
Page 29 and 30: Bilismen er det mest slående eksem
Page 31 and 32: Høgskolen i Gjøvik Under lanserin
Page 33 and 34: Høgskolen i Gjøvik * Verdiøkende
Page 35: Høgskolen i Gjøvik Multifunksjons
Page 38 and 39: Høgskolen i Gjøvik «Electronic i
Page 40 and 41: Høgskolen i Gjøvik Denne prototyp
Page 42 and 43: Høgskolen i Gjøvik *«Push-inform
Page 44 and 45: Høgskolen i Gjøvik Foreløpig er
Page 46 and 47: Høgskolen i Gjøvik En oversikt ov
Page 48 and 49: Høgskolen i Gjøvik DI-presse: Hei
Page 50 and 51: Høgskolen i Gjøvik Digitaltrykk:
Page 52 and 53: Høgskolen i Gjøvik Samlokaliserin
Page 54 and 55:
Høgskolen i Gjøvik På en Heidelb
Page 56 and 57:
Høgskolen i Gjøvik * Synergi: kom
Page 58 and 59:
Høgskolen i Gjøvik ICC-konsortiet
Page 60 and 61:
Høgskolen i Gjøvik Eksempel på o
Page 62 and 63:
Høgskolen i Gjøvik Styrepulten ti
Page 64 and 65:
Høgskolen i Gjøvik Feilsøking me
Page 66 and 67:
Høgskolen i Gjøvik 64 Utviklingen
Page 68 and 69:
Høgskolen i Gjøvik Denne tabellen
Page 70 and 71:
Høgskolen i Gjøvik Riksavisene ha
Page 73 and 74:
Markedet for datablanketter flatet
Page 75:
Høgskolen i Gjøvik Utviklingen i
Page 78 and 79:
Høgskolen i Gjøvik Omsetningen av
Page 80 and 81:
Høgskolen i Gjøvik Trykkmaskinfab
Page 83 and 84:
Referanser Andersen P. Dannemand og
Page 85 and 86:
LÆREPLAN FOR UTDANNINGSPROGRAM TEK
Page 87:
Kompetansemål etter Vg1 i teknikk
Page 90 and 91:
ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA
Page 92:
ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA
show all

Utviklingen i trykkerfaget - Fellesforbundet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?