Utviklingen i trykkerfaget - Fellesforbundet

Sammendrag
Prosjektet har kartlagt utviklingen på de teknologiske områdene som
angår trykkernes arbeid, og vurdert hvilke endringer av utdanningen
utviklingen gir grunnlag for. Kartleggingen ble i det vesentlige basert
på litteraturstudier, og tidsperspektivet er ca. ti år.
Opplæringen i boktrykker- og litograffaget har historisk sett berodd
på tre stadier: lærling, svenn og mester – hvor de eldre lærte bort det
de hadde av praktisk og teoretisk kunnskap til neste generasjon.
Ansvaret for å normere og kontrollere utdanningen ble etter hvert
flyttet fra håndverkslaug til samfunn, og utdanningen i bedrift ble
supplert med obligatorisk lærlingskole.
Reform 94 medførte en radikal omlegging av fagutdanningen til
«2+2-modellen» – først to år i skole, så to år i bedrift. Samtidig kom
de grafiske utdanningene inn under studieretningen Medier og
kommunikasjon. Ved å utvide skoletiden med ett år kunne kandidatene
også oppnå alminnelig studiekompetanse, noe som reduserte
forskjellen mellom yrkesfaglig og allmenfaglig utdanning.
I perioden 2005–2009 gjennomgår utdanningssystemet en ny
omfattende revisjon, som har fått navnet «Kunnskapsløftet». Her blir
trykkerutdanningen flyttet fra studieretning Medier og kommunikasjon
til det nye utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon.
Normalløpet for trykkerutdanningen blir to skoleår – Vg1 Teknikk og
industriell produksjon og Vg2 Mekatronikk – og to års opplæring i
bedrift.
Omleggingen vil trolig føre til at bransjen får lærlinger med bedre
forutsetninger for å betjene og vedlikeholde industrielle prosesser.
Men ansvaret for å utdanne dem til kvalifiserte trykkere vil i høyere
grad enn før hvile på lærebedriftene og bransjen. Dette vil stille
bransjen overfor store utfordringer med hensyn til praktisk trykkeropplæring,
ettersom det neppe blir mulig å bygge opp desentraliserte
opplæringstilbud med avanserte flerfargepresser og digitale presser
med nødvendige fasiliteter. Løsningen kan være samarbeid over
landegrensene eller turnusordninger.
Gjennom det nye mediemangfoldet har den grafiske industrien
mistet sin monopolstilling. Et sentralt spørsmål for trykkeryrkets
framtid er om de trykte mediene vil beholde sin posisjon. Det trolig
viktigste utviklingstrekket ved publiseringsvirksomhetene er at
prioriteringen er snudd. Tidligere var prioriteringen trykksaker først,
deretter web. Nå er hovedregelen først web, deretter trykk. Markedet
oppfatter nå trykt informasjon som en langsom og dyr
kommunikasjonsform.
3