Et annerledes utseende - Frambu
Et annerledes utseende - Frambu
Et annerledes utseende - Frambu
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kanskje dannes det også en slags fiktiv<br />
norm for hvordan <strong>utseende</strong> bør være.<br />
Mange kan nok sensurere sitt behov<br />
for å snakke om temaet for å unngå å bli<br />
oppfattet som forfengelig. Har man en<br />
kronisk tilstand med mulighet for flere<br />
alvorlige helseplager, kan nok <strong>utseende</strong>t<br />
også oppfattes som en underordnet ting.<br />
Kanskje kan det bli et skambelagt tema, fordi<br />
opplevelsen av å ha et veldig <strong>annerledes</strong><br />
<strong>utseende</strong> skaper et selvforsterkende system<br />
av tanker og handlinger som nærer et<br />
negativt selvbilde og et negativt syn på<br />
verden og framtiden (Beck 1979, Wilhelmsen<br />
2005).<br />
Identitet<br />
Identitet og <strong>utseende</strong> har mye med hveran-<br />
dre å gjøre. I den grad et <strong>utseende</strong> nekter<br />
en adgang til ønskede arenaer eller yrker,<br />
bidrar det til å avgjøre hvem man blir. Men<br />
aller viktigst er trolig selvforståelsen knyttet<br />
til det ikke å være god nok, ikke å nå opp<br />
i konkurransen. Sosiolog Per Solvang<br />
(Solvang 2002) skriver at et nøkkelpunkt<br />
i diskursen mellom normalitet og avvik er<br />
eliminering av det som er uønsket, for<br />
eksempel ved å reparere det som er defekt.<br />
Men hva opplever de som går gjennom<br />
operasjoner for å normalisere <strong>utseende</strong>t sitt?<br />
I et intervju i Bedre helse nr 3 2005 forteller<br />
Åsta Austlid at hun som barn opplevde<br />
skuffelsen over å ikke bli lik de andre som<br />
mye verre enn de fysiske smertene. <strong>Et</strong>ter<br />
tjue operasjoner satte hun strek og anser<br />
seg nå som ferdig operert. Hun har hatt mot<br />
til å utfordre seg selv og har alltid ønsket å<br />
gå ut og møte reaksjonene som kommer på<br />
hennes <strong>utseende</strong>, selv om det er tøft.<br />
Hennes agenda har vært å oppnå et vanlig<br />
liv, med det som gir livet mening: god helse,<br />
jobb, mann og barn. Det har hun oppnådd,<br />
på tross av <strong>utseende</strong>t.<br />
Thomas, en mann på 33, følte seg som<br />
den styggeste gutten i verden i 15 år. Han<br />
delte verden i tre: Den perfekte, den normale<br />
og hans. Thomas unngikk alle arenaer hvor<br />
hans <strong>utseende</strong> ble lagt merke til, og mislikte<br />
lærere som kom bort til ham og spurte<br />
hvordan det gikk.<br />
«Ikke gå på pub. Unngå klassefester.<br />
Være engasjert i ting, for eksempel fugler<br />
og miljøvern, slik at han slapp å tenke, se en<br />
verden utenfor hans. Utenfor, utenfor,<br />
utenfor.»<br />
Da han var 30 år, bestemte han seg for<br />
å melde seg inn i den normale verden ved å<br />
skifte identitet. Han tok nytt navn, gikk i bare<br />
svarte klær, farget håret og søkte medisinsk<br />
behandling og operasjoner ved Volvat<br />
medisinske senter. Hjelpen derfra flyttet<br />
ham over til den «normale» verdenen. Men<br />
han føler seg fortsatt like usikker. Han<br />
avlyser avtaler med kvinner fordi han fortsatt<br />
føler seg som en tenåring, han kan ikke<br />
spillet. Hans ensomhet i sin egen verden<br />
utenfor normaliteten henger fremdeles ved<br />
ham og hindrer ham i å oppnå trening i<br />
samvær og møter med andre, som kunne<br />
fungert som beskyttelse mot blant annet<br />
medlidenhet fra andre.<br />
Den motsatte historien, om uavhengighet<br />
og pågåenhet som fører til selvtillit, omtales<br />
i Laura Greenwalds bok om personer med<br />
ansiktsdeformiteter og deres ønske om<br />
aksept. Hun forteller om Kim, som tidlig<br />
oppfattet at hvis hun bare var aktiv og sosial,<br />
ville hun komme med i grupper og få<br />
venner. Hun ble god i mange sportsgrener.<br />
Hennes uavhengighet og tro på egne<br />
ferdigheter gjorde henne kompetent til å ta<br />
egne valg som 9-åring, da familien kom i<br />
kontakt med et behandlingstilbud som var<br />
villig til å gjennomføre en svært krevende<br />
kirurgisk inngrep etter tre års forberedelse.<br />
Kim ville gjerne ha operasjonen for å slippe<br />
å hele tiden måtte forklare <strong>utseende</strong>t sitt.<br />
Under opptakten til operasjonen fikk hun<br />
tilbud om psykologisk bistand, men det<br />
sterke motivet for å gjennomgå transformas-<br />
jonen sto hele tiden i fokus hos henne.<br />
Tolv år gammel gjennomgikk hun den<br />
risikable operasjonen. Den var vellykket,<br />
men overgangen til et nytt selvbilde var<br />
vanskeligere enn hun hadde trodd. «Hva<br />
gjør du med det gamle? Putter det i søpla?»<br />
spør hun. Tryggheten hennes uavhengige,<br />
«gamle» selv representerte, overlevde lenge.<br />
Først tolv år senere, etter mange fluktreaks-<br />
joner til sin gamle verden, kjenner hun seg<br />
90 prosent komfortabel med sitt nye selv og<br />
sin nye verden, men det gjenstår fremdeles<br />
litt før hun tilhører den helt.<br />
I boka Sjef i eget liv beskriver Ingvard Wil-<br />
helmsen noen av de kognitive elementene<br />
som regjerer vårt sinn og peker på<br />
kjerneholdninger og forankrede leveregler<br />
det er vanskelig å endre – absolutte,<br />
konkrete holdninger som fungerer som et<br />
filter for vår opplevelse og tolkning av<br />
verden. Hvis holdningen som utrykkes er<br />
negative til en selv, for eksempel at man ikke<br />
er verdig å bli elsket, kan det føre til at man<br />
ikke tar i mot invitasjoner eller tror på at<br />
andres interesse for en er ekte og velmente.<br />
Har man denne grunnholdningen, vil alt som<br />
er vellykket oppleves som unntak fra det<br />
vanlige mønsteret, mens grunnholdningen<br />
vil bli ytterligere styrket hver gang man<br />
forskanser seg eller opplever et samvær som<br />
mislykket.<br />
Prøver man ut nye veier og gjør nye ting,<br />
kan det resultere i at livet forandrer seg. <strong>Et</strong><br />
slikt prosjekt kan koste både tid og krefter,<br />
men det kan også innebære en gradvis<br />
endring av ens indre verden og de tanker<br />
man har om seg selv. Lengst inne kan det<br />
også gi en ny følelse av identitet, av å vite<br />
hvem man er blitt og hva som er problema-<br />
tisk med å være den man er nå. Det er da<br />
man er konge i eget liv, mener Wilhelmsen.<br />
Forandring i <strong>utseende</strong>t i voksen alder gir<br />
i følge mange studier et opplevd tap av<br />
Forandring i <strong>utseende</strong>t<br />
i voksen alder gir i følge<br />
mange studier et opplevd<br />
identitet, noe som hos de fleste vil oppleves<br />
som en betydelig påkjenning. Det ytre man<br />
er vant til å vise fram er endret, og omstillingen<br />
til ikke lenger å forvente negativ<br />
bedømming eller pågående interesse for sin<br />
tilstand kan også kreve mye. Samtidig blir<br />
det ofte lettere å se alt det ekstra et<br />
<strong>annerledes</strong> <strong>utseende</strong> krever.<br />
Sosiolog Erving Goffman skriver i sitt<br />
hovedverk The presentation of self in<br />
everyday life: «When an individual does<br />
move into a new position in society and<br />
tap av identitet.